NO143846B - Analogifremgangsmaate ved fremstilling av nye terapeutisk aktive 1,4-dihydropyridinderivater - Google Patents

Description

Fremgangsmåte og apparat for fremstilling av flatt glass i båndform.

Ved fremstilling ay flatt glass etter den

vanlige valsemetode overføres ufullkom-menheter på valseflatene til glassoverflaten og som følge av asymmetri i den ene

eller begge valser inntrer det også slike

variasjoner i glasstykkelsen som i blant betegnes deformering.

Ved å benytte den vertikale trekk-me-tode oppnås et glassbånd med en skinnende

«flammepolert» overflate, men på grunn

av lokale temperaturdifferanser før glasset

stivner, inntrer det deformeringer i glasset. Denne fremgangsmåte er dessuten vesentlig langsommere enn de vanlige valsemetoder.

Ved de vanlige valsemetoder avgjøres

tykkelsen av det fremstilte glass av den

relative innstilling av støpevalsene, som i

blant også kalles «kalibreringsvalser», og

ved de vanlige fremgangsmåter for loddrett trekking av flatt glass er fremstillings-hastigheten fullstendig avhengig av glas-sets viskositet omkring trekklinjen i det

smeltede glasslegeme som glassplaten trek-kes loddrett fra.

Et vesentlig formål med foreliggende

oppfinnelse er å forenkle fremstillingen av

flatt glass med forskjellige tykkelser samtidig som det minst oppnås den samme

produksjonshastighet som ved fremstillin<g>

av valset flatt glass og den samme over-flateglans som kjennetegner loddrett truk-ket flatt glass som vanligvis betegnes «vin-dusglass».

Foreliggende oppfinnelse angår en

fremgangsmåte for fremstilling av flatt

glass i båndform, hvor det på et bad av smeltet metall dannes et lag av smeltet glass som føres fremover langs metallbadet og deretter avkjøles tilstrekkelig til at det kan tas uskadd opp fra det smeltede metallbad i båndform, og det særegne ved fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen er at det flytende lag av smeltet glass holdes innestengt mellom stillestående eller bevegelige flater av ikke fuktbart material og føres fremover langs badet av smeltet metall mellom disse flater.

Når ikke-fuktbare flater legges an mot kantene av det smeltede glasslag, er det således mulig å føre glasslaget fremover slik at det i det vesentlige er jevn hastighet langs badet tvers over hele bredden av laget, og særlig hvis de ikke-fuktbare flater føres fremover langs badet samtidig med det flytende lag, hvorved enhver mu-lighet elimineres for at laget skal brem-ses langs sidekantene som følge av friksjon mellom de ikke-fuktbare flater og glasslaget.

Ved utførelsen av fremgangsmåten er det å foretrekke at badet har alle de trekk som kjennetegner det bad som er beskrevet i norsk patent nr. 94 527.

Glasslaget på metalloverflaten kan av-kjøles til en midlertidig plastisk tilstand, hvor glasset som følge av viskositeten kan føres frem uavhengig av de ikke-fuktbare flater, hvorpå laget avkjøles videre til det blir tilstrekkelig stivt til å kunne tas uskadd ut fra badet.

Ved en slik fremgangsmåte er ikke-fuktbare flater bare nødvendige langs den del av badet hvor glasset flyter utover, mens det ved den videre fremføring av glasset etter at laget er tilstrekkelig av-kjølet til å kunne holde de oppnådde dimensjoner er mulig å føre laget videre fremover i avstand fra sideveggene i metallbadet.

Det glassbånd som tas ut fra badet har i det vesentlige de samme dimensjoner som det lag som dannes mellom de ikke-fuktbare flater, men tykkelsen av glassbåndet kan også endres, f. eks. ved å avkjøle det smeltede glasslag til en midlertidig plastisk tilstand, hvor glasset kan underkastes kon-trollert avtynning ved å utsettes for langsvirkende trekk-krefter, hvorved tykkelsen av glasset avtar til en forutbestemt verdi, mens den opprinnelige planhet som det smeltede glass har på badoverflaten, opprettholdes. Båndet stabiliseres deretter og avkjøles tilstrekkelig til at det kan tas uskadd ut fra badet.

Avkjølingen av det smeltede glass kan alternativt fortsettes til glasset er tilstrekkelig stivt til å kunne gripes. Etter at båndet er grepet kan dets hastighet langs badet styres idet båndet da utgjør en barriere som motstår overføring av langsvirkende trekk-krefter til det smeltede glass. Båndet varmes deretter opp igjen til den midlertidige plastiske tilstand, hvorpå tykkelsen av glasset kan reduseres som ovenfor beskrevet.

Bredden av glasslaget mellom de ikke-fuktbare flater kan opprettholdes i det glass som tas ut av badet ved at båndet i den plastiske tilstand utsettes for tvers-virkende strekk-krefter, samtidig som langsvirkende krefter bevirker tykkelses-reduksjonen. Forsøk har vist at dette med fordel kan foretas innenfor temperatur-området 850—700°C.

Foreliggende oppfinnelse omfatter også et apparat for utførelse av fremgangsmåten som angitt i påstand 1, for fremstilling av flatt glass med ønsket tykkelse fra et lag av smeltet glass, hvor apparatet omfatter en tank-konstruksjon som inneholder et smeltet bad, en glasstilfør-selsinnretning for tilførsel av glass til det smeltede bad for å danne et flytende lag av smeltet glass på badet og å føre det flytende lag fremover langs badet, varmeregulatorer i badet for progressivt å av-kjøle laget inntil glasset kan tas uskadd fra badet, og en transportør for å fjerne glassbåndet fra badet, og det særegne ved apparatet i henhold til oppfinnelsen er at tankens sidevegger i det minste i høyde med badets overflate, omfatter ikke-fuktbare flater.

Tankens sidevegger kan være sammen-satt av klosser av et ikke-fuktbart material, f. eks. grafitt eller bornitrid eller være belagt med flater av slikt material. Slike blokker benyttes imidlertid helst bare langs badoverflaten, mens de øvrige blokker fullstendig består av slike ildfaste ma-terialer som vanligvis benyttes i glass-smeltetanker.

De ildfaste blokker kan være forsynt med en frontflate f. eks. av grafitt eller bornitrid, ved innfelling i de blokker som avgrenser det smeltede glasslag på badet. Innfellingen kan anbringes under fremstillingen av blokken og er fortrinnsvis forbundet med denne f. eks. ved en svalehale-forbindelse.

I stedet for å avgrense det flytende lag av smeltet glass mellom ikke-fuktbare flater som er innfelt i blokkene, kan glasset avgrenses av en kanal innenfor veggene i badet ved hielp av to rekke ikke-fuktbare fliser, som støter mot hverandre kant mot kant, i avstand fra tankens egentlige sidevegger. Flisene kan i så fall henges ned fra taket over apparatet eller anbringes på holdere som bæres av tank-konstruksjonen. Opphengningén av flisene i tak-konstruksjonen kan skje ved hjelp av sta-ver som kan forskyves aksialt i tak-konstruksjonen for å regulere den loddrette plassering av flisene slik at de støter mot hverandre kant mot kant.

Ved at kanalen er anbragt i en viss avstand fra tankens sidevegger, får glasset som føres gjennom kanalen nærmest samme temperatur og samme hastighet i et hvert tverrsnitt av laget mellom de ikke-fuktbare fliser.

Flisene kan strekke seg over hele badets lengde eller slutte der hvor glasset er blitt tilstrekkelig stivt til å holde sine dimensjoner. De kan med fordel være montert til regulerbare bærere som tillater vannrett forskyvning av flisene utover mot sidene for å forandre avstanden mellom flisene og de respektive sidevegger i tanken.

De regulerbare bærere kan også være forskyvbare i et loddrett plan slik at høy-den over badoverflaten kan reguleres for hvert element for å kunne tilpasses glasslag med forskjellig tykkelse.

Bærerne for flisene kan med fordel utgjøres av fluidumkjølte rør f ormede rammer som har en rett del som er anbragt parallelt med veggene i tanken og er forbundet med armer som rager utover gjennom veggkonstruksjonen som er giennom-hullet for dette formål. Gjennomføringen er gjort gasstett ved hjelp av tetningsan-ordninger som er forbundet med tank-konstruksj onen.

Det er fordelaktig å anbringe en muffe av ikke-fuktbart material på den rette del av hver bærer, f. eks. ved støping, idet hver muffe er støpt med en plan side for å gi en ikke-fuktbar flate som glasslaget kan gli langs.

Som en modifikasjon av denne konstruksjon, kan det benyttes muffer av ildfast material hvor de ikke-fuktbare flater er innfelt og har samvirkende plane sider som ligger mot hverandre kant mot kant, slik at de danner en sammenhengende ikke-fuktbar flate som det smeltede glass stryker langs.

Muffe-endene kan være plane slik at muffene kan støte tett mot hverandre, eller de kan alternativt være forsynt med not-og fjærlignende skjøter med fremsprin-gende plane endeflater som støter tett mot hverandre.

Uansett utførelsesformen av apparatet benyttes det varmeregulatorer som avkjø-ler glasslaget til den nevnte midlertidige plastiske tilstand hvor glasset kan utsettes for langsvirkende trekk-krefter slik at tykkelsen reduseres, mens båndet beveger seg mot tankens utløpsende.

For at glasset skal ha samme bredde som glasslaget mellom de ikke-fuktbare flater når det forlater badet, kan apparatet med fordel omfatte kantvalser som griper randsonene av glassbåndet og vedlike-holder bredden av båndet, mens dette utsettes for trekk-krefter fra herdeovnen.

Dersom det benyttes to rekker av ikke-fuktbare fliser til å avgrense det flytende glasslag, kan apparatet også omfatte anordninger som fører flisene fremover samtidig med glasslaget. Disse omfatter ramper for å føre flisene inn i, og ut av, badet, ledekanaler som styrer flisene idet de kommer inn i eller forlater badet, vannrette ledeinnretninger som er forbundet med ka-nalene og styrer flisene som ligger an mot laget mens det føres fremover samt anordninger for å tilføre flisene til den rampe som fører inn i badet.

For å lette forståelsen av oppfinnelsen, vil det i det følgende bli beskrevet eksem-pler på foretrukne utførelsesformer av oppfinnelsen under henvisning til de ledsa-gende tegninger. Fig. 1 viser et sentralt lengdesnitt av apparatet i henhold til oppfinnelsen. Fig. 2 er et lengdesnitt i større måle-stokk av en detalj på fig. 1 og viser en inn-retning som former glassbåndet. og en mo-difisert vegg-konstruksjon hvor det er an bragt ikke-fuktbare flater langs overflaten av badet. Fig. 3 viser et grunnriss av en detalj av en konstruksjon som er vist på fig. 2. Fig. 4 viser et tverrsnitt som er tatt langs linjen IV—IV på fig. 3 og illustrerer en måte å forsyne tankens sidevegger ved nivået for badoverflaten med en ikke-fuktbar flate som har tilstrekkelig bredde til å passe for de vanlige glasstykkelser som fremstilles på badet. Fig. 5 viser et tilsvarende lengdesnitt som fig. 2 av en alternativ fremgangsmåte for å tilføre glasset til tanken. Fig. 6 viser et snitt i likhet med fig. 1 av en tank hvor de ikke-fuktbare flater er anbragt i avstand fra tankens sidevegger. Fig. 7 viser et grunnriss som tilsvarer

den tank som er vist i fig. 6.

Fig. 8 viser et tverrsnitt etter linjene VIII—VIII på fig. 7 i meget større måle-stokk av den rammekonstruksjon som holder muffe-elementene av ikke-fuktbart material i avstand fra tankens sidevegger i den nødvendige høyde. Fig. 9 viser et delsnitt gjennom den del av rammen som bærer muffen, tatt langs linjen IX—IX på fig. 8. Fig. 10 viser et snitt gjennom en detalj på fig. 8 av en ildfast muffe med en innfelling av et ikke-fuktbart material inn-støpt i rammedelen. Fig. 11 viser, delvis i snitt, anordninger som henger ned fra taket for å holde de ikke-fuktbare flateenheter i riktig høyde. Fig. 12 viser et snitt langs linjen XII—

XII i fig. 11.

Fig. 13 viser et lengdesnitt av en annen utførelsesform av apparatet, hvor ikke-fuktbare flate-elementer føres fremover langs badet. Fig. 14 viser et snitt langs linjen XIV-—XIV på fig. 13. Fig. 15 viser et grunnriss i likhet med det på fig. 7 og illustrerer en måte for å redusere tykkelsen av glassbåndet som dannes mellom flate-elementene. Fig. 16 viser et sentralt lengdesnitt gjennom et apparat med lignende konstruksjon som det som er vist på fig. 1 og illustrerer en annen fremgangsmåte for å redusere glasstykkelsen. Fig. 7 viser et grunnriss av den tank-konstruksjon som er vist på fig. 16.

På tegningene refererer like henvis-ningstall seg til de samme eller til lignende deler.

1 angir forherden av en kontinuerlig virkende glassmeltetank, 2 en regulerende luke og 3 en tut som. omfatter et gulv eller en «leppe» 4 og sidevegger 5 (bare en er vist) og i alminnelighet har rektangulært tversnitt. Et deksel kan på kjent måte anbringes over tuten.

Et par vannkjølte påføringsvalser 6 og 7 er driftsmessig forbundet med tuten. Disse er anbragt i siderammer 8 hvorav bare den ene er vist på fig. 2. Valsene er kraftdrevet på kjent måte, eventuelt med så stor hastighet, f. eks. ved en lineær hastighet av valseoverflåtene på ca. 115 m/min., at val-seoverflatene river med en tettsluttende luftfilm som reduserer varmeoverføringen fra glasset til valsene.

Påføringsvalsene kan alternativt bestå av et permeabelt material slik at det på velkjent måte kan presses gass ut gjennom valsene innenfra, hvorved det dannes et glasslag mellom glasset og valsene.

På kjent måte er en regulerbar port 10 loddrett opphengt tett ved påføringsvalsen 6 slik at valsen skjermes fra den varme som stråler ut fra det smeltede glass 11.

Overvalsen 6 er anbragt foran under - valsen slik at det smeltede glass flyter fra leppen 4 opp på den øverste del av valsen 7 som danner en utover og fremover av-bøyd støpeflate som beveger seg i samme retning som glass-strømmen fra tuten. Glasset som når støpeflaten tvinges således til å flyte fremover og hindrer at det smeltede glass strømmer bakover etter at det har forlatt tuten 3.

De vanlige båndformeanordninger som nettopp er beskrevet, er anbragt over gulvet 12 i en tank-konstruksj on som omfatter sidevegger 13 som er forbundet med endevegger 14 og inneholder en badsmelte 15. Badsmelten som har høyere spesifikk vekt enn glasset, har de egenskaper som er beskrevet i norsk patent nr. 94 527. Smeltet tinn har vist seg å være et egnet material for å danne et bad som for glasset har nærmest friksjonsfri overflate. Nivået for badoverflaten er antydet ved 16.

På fig. 1 er noen av konstruksjonsblok-kene i sideveggen 13 skravert for å antyde eksistensen av ikke-fuktbare flater på blokkene som imidlertid skal beskrives fullstendig senere.

Tank-konstruksjonen bærer en tak-konstruksjon som omfatter et tak 17, sidevegger 18 og endevegger 19 og avgrenser et topprom 20.

Utsiden av endeveggene 19 har loddrett regulerbare porter 19a, som i samvirke med tankveggene danner avgrensede innløp og utløp, hhv. 21 og 22, for glasset. Det smeltede glass har etter å ha passert påførings-valsene 6 og 7 form av et bånd 23 og danner et lag 24 som flyter på overflaten av badsmelten.

Mellom båndformeanordningene 6 og 7 og den regulerbare port ved innløpet av tanken er tak-konstruksjonen forlenget slik at det dannes et kammer som inneslut-ter båndformeanordningene. Kammeret .består av et tak 25 og sidevegger 26 som bæres av sideveggene 13 i tanken. Utenfor tankens utløpsende er det anbragt meka-niske transportanordninger for glasset, f. eks. en horisontal rekke driv-valser 27 som er plasert noe høyere enn den nederste del av utløpet 22, samt overlagrede driv-valser 28. Valsene 27, 28 virker sammen for å utsette det glasslag som beveges mot ut-løpet 22 for trekk-kraft. Denne kraft virker til å trekke glasset ut fra badet og bidrar til fremføringen av glasset langs badet.

Det bånd som forlater badet føres av driv-valsene 27 inn i en vanlig herdeovn, hvor innløpet utgjøres av spalten mellom valsene 27 og 28.

Temperaturen i badet reguleres langs dette ved hjelp av nedsenkede varmeregulatorer 29, mens topprommet 20 over badet fortrinnsvis oppvarmes av varmestråler som er rettet nedover fra varme-elementer 30 som er anbragt i taket.

Varmeregulatorene 29 og 30 oppretthol-der ved innløpsenden av badet en temperatur på ca. 1000°C eller noe høyere over en lengde som er tilstrekkelig til at det dannes og vedlikeholdes et lag av smeltet glass 24 som flyter på badoverflaten, idet den tilførte glassmengde er slik valgt at glasslaget får den ønskede tykkelse når badet hele tiden sprer seg i tverr-retningen til sideveggene i tanken.

I stedet for å tilføre et pre-formet glassbånd til badsmelten, kan det tilføres smeltet glass med en hastighet som avgjø-res av den ønskede tykkelse av det smeltede glasslag. Tilførselsanordninger for dette formål er vist på fig. 5, hvor smeltet glass flyter direkte fra tuten 4 til badoverflaten og danner laget 24.

I den konstruksjon som er vist på fig. 1 danner de sidevegger i tanken som begren-ser glasslaget, flater som ikke fuktes av det glasslag som flyter forbi. Ved denne ende er de ildfaste konstruksjonsblokker for sideveggene av et ikke-fuktbart material, dvs. av et material som ikke fuktes av glasset ved den temperatur som glasset opp-når under passasjen langs badet. Et egnet material for slike blokker er grafitt, men av økonomiske grunner er enten bare de blokker 31 som ligger i høyde med badoverflaten fremstillet av dette material eller blokkene er ved overflatenivået forsynt med en grafittflate som glasset sklir langs under fremføringen.

Grafittmengden kan, igjen av økonomiske grunner, reduseres ved å felle inn en grafittflate i blokkene som antydet ved 31a på fig. 4.

I stedet for å fremstille de ikke-fuktbare flater av grafitt kan flatene forsynes med fliser som er dannet av grafitt-innfelling i blokkene, forutsatt at topprommet over badet er helt fylt med en ikke-oksyderende gass.

For å beskytte overflaten av badsmelten mot oksydasjon, særlig ved endene av badet, er det fordelaktig å fylle topprommet over badet med en ikke-oksyderende gass. Derved forhindres kjemiske reaksjoner ved badoverflaten som ville føre til for-bindelser som kunne forurense glasset. Dersom trekkvalsene 27, 28 drives slik at glassbåndet avtynnes, vil dessuten de langsvirkende trekk-krefter kunne forårsake en innsnevring av båndet slik at badet kan bli utsatt for oksydasjon langs ytterkantene av båndet.

Apparatet i henhold til oppfinnelsen bør derfor omfatte anordninger som sørger for at topprommet over badet er helt fylt med en ikke-oksyderende gass som besky-ter enhver utsatt flate av badet mot oksydasjon eller andre kjemiske reaksjoner som kan få uheldige følger for glasset. Gassen er nødvendig når badoverflaten blir lagt åpen,, og dette inntrer når glasslaget ledes langs en kanal i badet som avgrenses av ikke-fuktbare flater som er anbragt i avstand fra tankens sidevegger 13.

En slik konstruksjon skal i det følgen-de beskrives under henvisning til figurene 6, 7, 8 og 9.

Konstruksj onsmessig er apparatet på fig. 6 og 7 det samme som det som er vist på figurene 1 og 2. De omfatter begge fortrinnsvis, som vist på fig. 6, loddrette rør 32 som med mellomrom er ført gjennom tak-konstruksjonen og forbundet med beholdere med loddrette forgreninger 34. De ikke-oksyderende gasser ledes inn i topprommet gjennom rørene 32 og hovedrørene 33, 34.

For å kunne anbringe de ikke-fuktbare flater i avstand fra tankens sidevegger, er veggene utstyrt med rørformede rammer som omfatter rette deler 35 som forbinder parallelle armer 36.

Som klarest vist på fig. 8 er armene bøyd nær de rette deler 35 for å lette inn-stillingen ved nivået for badoverflaten.

De rørformede rammer er forbundet med et reservoar for kjølefluidum, f. eks. kaldt vann, for tilstrekkelig kjøling av de rette deler. En muffe 37 av et ikke-fuktbart ildfast material, f. eks. grafitt, kan være støpt rundt den rette del 35 slik som vist på figurene 6—9. Som det fremgår av fig. 8 har den støpte muffe 37 nærmest ring-formet tverrsnitt bortsett fra en plan flate 138 som glasset 24 kommer i kontakt med.

Hver enkelt muffe 37 rager utenfor endene av de rette deler 35 slik at de flate muffe-ender holdes mot hverandre kant mot kant som vist i fig. 6 og 7. Alternativt kan muffeendene være utformet med not-og fjærlignende skjøter slik at fremsprin-gende plane endeflater støter mot hverandre kant mot kant. På hver side av tanken er motstøtende muffer anbragt i avstand fra sideveggen 13, hvorved det dannes en kanal langs badet, hvor glassbåndet 23 som tilføres badet, omdannes til et lag av smeltet glass 24.

Som vist på figurene 6 og 7 kan det benyttes kantvalser 38 for å gripe kantene av glasslaget etter at det er tilstrekkelig avkjølt til en midlertidig plastisk tilstand etter å ha forlatt området mellom mufferekkene, for å utsette glassbåndet for tversvirkende strekk-krefter slik at bredden av laget vedlikeholdes når trekk-kreftene fra valsene 27, 28 økes for å redusere tykkelsen av glasslaget mellom muffene 37. Den nevnte midlertidige tilstand inntrer når glasset har en temperatur på 850— 700°C.

Topprommet i tanken kan være delt i underavdelinger ved hjelp av loddrett regulerbare luker 39 for å bidra til temperatur-reguleringen.

For å hindre at atmosfæren i topprommet slipper ut der hvor armene 36 er ført gjennom veggkonstruksjonene, er veggene forsynt med åpninger 40 som er dekket med en plate som er festet til veggen. På hver av disse plater er det anbragt en frem-springende hylse som armen 36 er ført gjennom og som på den ytterste ende er forsynt med glasslås som består av en fleksi-bel beholder, f. eks. med trekkspillform, som er klemt fast rundt armen 36 som vist generelt ved 44.

Armen 36 bæres i et øye 45 i en loddrett regulerbar lenk 46 og er festet til øyet på armen ved hjelp av en settskrue 47. Lenken 46 er montert mot en bolt 48 som bæres av en hylse 49. Hylsen er festet til tank-konstruksjonen og bolten er satt fast i denne ved hjelp av en pinneskrue 50. Bolten 48 har en gjenget del 51 som går gjennom en spalt 52 i den øverste del av lenken 46. En vingemutter 53 er skrudd inn på den gjengete del 51 og låser lenken mot bolten 48 i hvilken som helst av de regulerbare stillinger.

Det er således mulig å innstille hver ramme 35, 36 slik at muffene kommer i den ønskede høyde ved å justere et par loddrette lenker 46, som holder hver sin av de to armene 36.

Reguleringen innover av hver arm 36 kan foretas ved hjelp av settsgruen 47, men en krave 54 kan festes til armen slik at den samvirker med den respektive feste-anordning 44 for å holde armen i dens stil-ling ved aksial regulering.

De ikke-fuktbare flater 138 på muffene 37 kan således reguleres både sideveis og loddrett.

En alternativ utførelsesform av muffen er illustrert på fig. 10, som viser en muffe 37a av ildfast material som er støpt på den rette del 35 av den rørformede ramme. Den ikke-fuktbare flate av muffen er den plane frontside 138 som består av en ikke-fuktbar flis som er innfelt i den ildfaste muffe 37a. Endene av de innfelte fliser støter mot naboflisene slik at de danner langsgående ikke-fuktbare flater som ut-gjør den kanal som glasslaget 24 ledes gjennom.

I en annen utførelsesform, som er illustrert på fig.' 11 og 12, kan muffene 37 være støpt rundt de rørformede rette deler 35 av rammen som i dette tilfelle ender i korte rørformede armer 35a, og muffene er hengt ned fra taket 17 slik at endene ligger mot hverandre og danner ikke-fuktbare flater, som er anbragt i avstand fra hver av sideveggene 13 i tanken, og utgjør en midtre kanal langsetter badet.

Anordninger for å henge en muffe 37 ned fra taket 17 er illustrert på figurene 11 og 12, hvor den rette del 35 er forbundet med en bærestav 55 med et T-stykke 56. Staven kan være omgitt av et ildfast material 57, og den øverste ende er gjenget og festet i taket 17 ved hjelp av muttere 55a som er skrudd mot en stoppskive 55b på oversiden av taket 17. Stavens lengde er slik at det ildfaste material 57 ligger an mot undersiden av taket når mutteren 55a er skrudd fast, samtidig som muffen 37 holdes i den nødvendige høyde i badet og ligger an med endene mot de respektive ender av nabomuffene.

De korte armer 35a som strekker seg gjennom baksiden av de støpte grafittmuf-fer 37, kan, som vist på fig. 12, tilkobles kaltvannstilførselen gjennom sideveggene av tank-konstruksjonen ved hjelp av flek-sible koblinger 58 som tillater regulering av muffene til deres riktige plasering i badet. De plane flater 138 er riktig plasert når muffene er regulert siik at de sammen med de plane flater 138 på de andre muffer i rekken, danner en sammenhengende ikke-fuktbar flate langs badet.

De muffer som henger ned fra taket kan også være fremstillet av ildfast material og har innfelte ikke-fuktbare fliser 31a som vist på fig. 10.

I stedet for en rekke motstøtende elementer, kan de ikke-fuktbare flater også bestå av en sammenhengende list som er festet til sideveggene i tanken ved overflatenivået for metallsmelten, eventuelt i avstand fra tankens sidevegger.

Ved å benytte de konstruksjoner som er beskrevet i det foregående, særlig de som er vist på figurene 6—12, føres glasslaget gjennom en midtre kanal i badet 15. Glasslaget 24 har omtrent den samme viskositet over hele tverrsnittet av badet, hvilket fø-rer til at også hastigheten er omtrent den samme over hele tverrsnittet, hvorved deformeringer av glasset fullstendig unngås. Selv om hverken muffene 37 eller muf-feinnfellingene 31a fuktes av det smeltede glass når disse er f. eks. av grafitt, kan der være en viss friksjon mellom de plane flater 38 og sidekantene av det smeltede glasslag som stryker langs flatene. Denne frik-sjonsmotstand kan, selv om den er liten, resultere i at kantene av glasslaget henger litt igjen. For å unngå denne effekt, benyttes det, som ikke-fuktbare flate-elementer, bevegelige fliser 37 som føres fremover langs badet samtidig med glasslaget.

I den utførelsesform av apparatet som er vist på figurene 13 og 14, har de bevegelige fliser delvis avrundet tverrsnitt og holdes i spor 59 langs sideveggene 13 i høyde med badoverflaten. Flisene er så brede at den nederste del befinner seg under badoverflaten, mens den øverste del rager ovenfor glasslaget 24. Flisene presses inn i sporene 59 av trykket av det smeltede glasslag og holdes på plass av føringslister 60 som er festet til sideveggene 13 i tanken ved hjelp av bolter 60a. Endene av hver flis støter mot hverandre og kan være skjø-tet f. eks. ved not- og fjær-lignende for-bindelser. Alternativt kan flisene 37 være av et ildfast material som fuktes av glasset, men har innfellinger 31a av ikke-fuktbart material langs nivået for glassoverflaten som vist på fig. 4.

Flisene 37 føres inn i sporene 59 nedover ramper 61 på begge sider av tanken. Rampene 61 og deres sidevegger danner kanaler, som ender nedenfor badoverflaten 16 slik at flisene fløtes inn i sporene 59.

Tilførselsanordninger for flisene, f. eks. 3t transportbånd 62, som strekker seg mellom to driv-valser 63 og 64, er forbundet med hver rampe, og flisene anbringes ved begynnelsen av transportbåndet slik at de støter mot hverandre og drives fremover med konstant hastighet. Siden flisene stø-tes mot hverandre skyver transportbåndet de rette rekker av flisene frem langs sporet med en hastighet som kan styres ved å regulere drivanordningene for valsene 63 og 64 slik at det under fremføringen på det nærmeste oppnås jevn hastighet over hele bredden av det smeltede glass, dvs. fra sidekant til sidekant av laget 24.

Drivanordningene for tilførsel av begge rekker av fliser er synkronisert slik at flisene føres frem samtidig med samme hastighet langs begge sider av tanken. Da de ikke fuktbare flater av flisene 37 som kantene av glasslaget 24 ligger an mot, beveger seg med samme hastighet som laget er der ingen sluring mellom glasset og disse flater og således heller ingen friksjonskrefter som virker på kantene av glasslaget.

Det stabiliserte og avkjølte glassbånd tas ut gjennom utløpsåpningen 22 ved hjelp av valser 27 og 28, mens flisene føres ut fra badet gjennom adskilte kanaler 65 og over på et transportbånd som løper mellom to driv-valser 67 og 68. Flisene re-turneres til innløpsenden av tanken og benyttes om igjen.

Det fremstillede glassbånd har en forutbestemt tykkelse som avgjøres av bredden av kanalen mellom de ikke-fuktbare flater uansett hvilken form de har, tilfør-selshastigheten av glass til badet og av den hastighet som det avkjølte glassbånd trek-kes ut fra badet med ved hjelp av valsene 27 og 28.

Glasstykkelsen kan imidlertid reduseres, mens de egenskaper som laget har mellom de ikke-fuktbare flater opprettholdes, ved at glasslaget utsettes for langsvirkende trekk-krefter mens det befinner seg i den midlertidige plastiske tilstand.

Dette er f. eks. vist på fig. 15. Skillevegger 69 og 70 som rager ned fra taket 17, strekker seg tvers over badet og avgrenser en sone, hvor laget avkjøles til den midlertidige plastiske tilstand. I denne tilstand styres ikke dimensjonene av glasset 71 av tyngdekraften eller overflatespenningen. I nærheten av den første skillevegg 69 er temperaturen ca. 850°C og ved den annen skillevegg er den ca. 700°C, dersom det angjeldende glass er av kronglasstype. Idet båndet passerer den annen skillevegg 70 er det tilstrekkelig stivt til å kunne holde sin form, dvs. dets dimensjoner er sta-bilisert.

Den trekk-kraft som det avkjølte glassbånd utsettes for fra valsene 27 og 28 er tilstrekkelig både til å holde båndet i beve-gelse langs badet og til å overføre langsvirkende trekk-krefter til det plastiske glass 71. Denne trekk-kraft forbrukes i det plastiske glass 71, selv om det smeltede glasslag 24 kan akselereres idet det passerer under skilleveggen 69. Dette fører til kon-trollert avtynning av det plastiske glassbånd 71, og forårsaker en progressiv for-minskelse av dets bredde og tykkelse til en forutbestemt verdi slik som det eksempel-vis er antydet ved den avsmalnende form av det plastiske glass på fig. 15.

Dimensjonene av det avtynnede glassbånd stabiliseres ved videre avkjøling etter at glasset har passert skilleveggen 70. I den stabiliserte tilstand kan glassbåndet ikke avtynnes mer av trekk-kraften fra valsene 27 og 28, og det glassbånd som tas ut fra badet har derfor en forutbestemt tykkelse som er mindre enn tykkelsen av glasslaget mellom de ikke-fuktbare flater . 37, men har den opprinnelige planhet som dette og er likeledes fritt for deformeringer.

Det apparat som' er vist på figurene 16 og 17 illustrerer fremstilling av enda tyn-nere glass ved å utsette glasslaget 24 for sterkere trekk-krefter. Det smeltede glasslag 24 avkjøles idet det passerer de ikke-fuktbare flater 37 til glasset er så stivt at det kan gripes. Tanken er, som det fremgår av figurene 16 og 17 avdelt i soner ved hielp av skillevegger av den tidligere nevnte type. Etter at glasset har forlatt de ikke-fuktbare flater 37 passerer glassbåndet en skillevegg 72 som sammen med en annen skillevegg 73 avgrenser en sone, hvor det er anbragt vannkiølte beholdere 74 over passasjen for glassbåndet. Beholderne har rektangulært tverrsnitt og plan bunnflate som absorberer varme som utstråles fra Klasset. Herved blir båndet avkjølt slik at det kan gripes.

Kjølevann ledes til og fra beholderne 74 gjennom rør 75 som også bærer beholderne på sideveggene 13.

Etter å ha passert beholderne gripes det avkjølte bånd 76 av to par kantvalser 77 og 78 som er anbragt overfor hverandre

på hver sin side av båndet. Undervalsen i hvert par er neddykket i badet, mens over-valsene er montert ovenfor badoverflaten slik at kantene av båndet 76 gripes mellom valsene som vist på fig. 16. Akslene av valsene 77 og 78 står loddrett på båndets be-vegelsesretning. Drivanordninger som er forbundet med valsene kontrollerer deres rotasjonshastighet. Valsene roterer i den retning som pilene på fig. 17 viser, slik at

hastigheten av båndet 76 langs badet kon-

trolleres.

Idet glasset passerer beholderne 74 blir

båndet 76 stivt over hele bredden slik at det etter å være grepet av kantvalsene 77

og 78 utgjør en barriere som motstår over-

føringen av de langsvirkende akselerasjons-

krefter til det smeltede glass 24.

Valsene 77 og 78 kan drives med en slik

hastighet at det stivnede bånd 76 får sam-

me hastighet langs badet som laget 24. Al-

ternativt kan rotasjonshastigheten av val-

sene være så stor at den stive del av båndet har litt større hastighet enn det smeltede lag 24 slik at det skjer en svak innsnevring av laget idet det nærmer seg skilleveg-

gen 72.

Det avstivede bånd 76 passerer skille-

veggen 73 og kommer over i en annen sone som avgrenses av skilleveggen 73 og 79. I

topprommet over denne sone og nedsenket i badet er der anbragt en rekke varme-

elementer henhv. 80 og 81.

Idet båndet 76 passerer skilleveggen 73

har det en temperatur på ca. 700°C og som følge av temperaturgradienten mellom skil-

leveggene 73 og 79 heves temperaturen til ca. 850°C under passasjen av denne sone,

forutsatt at det angjeldende glass er av kronglasstype. Glasset gjenoppvarmes så-

ledes til den midlertidige plastiske tilstand uten at temperaturen blir så høy at over-

flatespenningen og tyngdekraften spiller noen vesentlig rolle for dimensjonene av det plastiske glassbånd 82.

Det plastiske glass 82 underkastes kon-

trollert avtynning som beskrevet ovenfor under henvisning til fig. 15. Trekk-kraften forbrukes delvis til avtynning av det plas-

tiske glass, idet det stivnede bånd 76 og kantvalsene 77 og 78 utgjør en barriere som motstår overføringen av de langsvirkende trekk-krefter til glasslaget 24.

Bredden av glassbåndet som kommer

frem under skilleveggen 79 kontrolleres ved å anvende tversvirkende strekk-krefter på

det plastiske bånd fra to par hjelpe-kant-

valser 83 og 84 som er anbragt overfor hverandre på hver sin side av båndet like nedenfor skilleveggen 79 og som griper kan-

tene av det plastiske bånd 79 for å kontrol-

lere og vedlikeholde bredden av båndet mens dets tykkelse ytterligere reduseres.

Akslene og kantvalsene 83 og 84 skrå-

ner mot bevegelsesretningen for båndet oe roterer i den retning som pilene på fig. 17

angir. Varmeregulatorer 85 og 86 henhv.

i badet og i topprommet over badet mellom skilleveggen 79 og endeveggen 19. regulerer temperaturen i denne sone ved å skåne en temperaturgradient ned til ca. 650°C ved

utløpet slik at dimensjonen av glassbåndet stabiliseres etter at det har forlatt kant-

valsene 83 og 84.

Kantvalsene 83 og 84 kan være fritt-

løpende eller kan drives slik at de bidrar til å føre glassbåndet fremover. Ved å drive disse valser med større hastighet enn val-

sene 77 og 78 kan de også hjelpe til med å avtynne det plastiske bånd.

Kantvalsene 83 og 84 kan naturligvis

suppleres med underordnede par av kant-

valser som angriper glasset i den plastiske tilstand slik at der mellom valsene 83 og 84

og utløpsenden er en rekke kantvalsepar som virker på glasset før stabiliseringen,

og som kan drives med progressivt økende hastigheter for å akselerere glassbåndet idet det føres forbi.

Det smeltede glasslag har overalt den

samme tykkelse og plane parallelle over-

flater, og den opprinnelige planhet av dette lag opprettholdes i det avstivede bånd 76

og i det plastiske glass 82 slik at det bånd 87 som kommer ut av tanken har jevn tyk-

kelse, er fritt for deformeringer og har plane parallelle overflater med glans av ildpoleringskvalitet.

Fra det foregående vil det også fremgå

at svinnet av glass vil være minimalt siden den lineære hastighet av glasset på det nærmeste er den samme over hele tverr-

snittet på et hvert sted av lagets lengde og fordi forstyrrelser i glasset langs kan-

tene hovedsakelig er eliminert. Produktet blir dessuten lettere å håndtere fordi bånd-

kantene er avrundet på begge sider.

Claims (9)

1. Fremgangsmåte for fremstilling av flatt glass i båndform, hvor det på et bad av smeltet metall dannes et lag av smeltet glass som føres fremover langs metallba-

det og deretter avkjøles tilstrekkelig til at det kan tas uskadd opp fra det smeltede metallbad i båndform, karakterisert ved at det flytende lag av smeltet glass holdes innestengt mellom stillestående eller bevegelige flater av ikke fuktbart material og føres fremover langs badet av smeltet metall mellom disse flater.

2. Apparat for utførelse av fremgangsmåten som angitt i påstand 1, for fremstilling av flatt glass med ønsket tykkelse fra et lag av smeltet glass, hvor apparatet omfatter en tank-konstruksjon som inneholder et smeltet bad, en glasstilførsels-innretning for tilførsel av glass til det smeltede bad for å danne et flytende lag av smeltet glass på badet og å føre det flyten dp lag fremover langs badet, varmeregulatorer i badet for progressivt å avkjøle laget inntil glasset kan tas uskadd fra badet, og en transportør for å fjerne glassbåndet fra badet, karakterisert ved at tankens sidevegger (13) i det minste i høyde med badets overflate, omfatter ikke fuktbare flater (31; 31a; 37).

3. Apparat som angitt i påstand 2, karakterisert ved at de ikke fuktbare flater utgjøres av innsatser (31a) i de ildfaste elementer (13) som tankveggene er bygget opp av.

4. Apparat som angitt i påstand 2, karakterisert ved at de ikke fuktbare flater utgjøres av to rekker ikke fuktbare overflateelementer (37; 31a) anordnet butt i butt i avstand fra tanksideveggen (13) for å avgrense en kanal langs badet (15) for på badet å danne et smeltet (24) lag av glass i båndform fra det smeltede glass som tilføres badet.

5. Apparat som angitt i påstand 4, karakterisert ved at de ikke fuktbare overflateelementer (37, 31a) i hver rekke er anordnet butt i butt på bærere (35, 36) som understøttes av tankkonstruksjonen i avstand fra den respektive tanksidevegg (13) for å avgrense kanalen på badet innenfor badets breddedimensjon, idet de ikke fuktbare overflateelementer er anordnet på bærerne idet minste ved overflatenivået av badet, for å avgrense glasslaget på badet.

6. Apparat som angitt i påstandene 4 og 5, karakterisert ved at de ikke fuktbare overflateelementer (37) under- støttes på styrbare bærere (35, 36, 40—54) anordnet for å tillate horisontal sideveis forskyvning av elementene (37) for regulering av avstanden mellom elementene (37) og de respektive tanksidevegger (13).

7. Apparat som angitt i påstand 6, karakterisert ved at de styrbare bærere (35, 35a, 55, 56, 57) er innrettet til å bevirke en forskyvning av de ikke fuktbare overflateelementer i et vertikalt plan for å innstille høyden for hver av de ikke fuktbare overflater over overflatenivået av metallbadet, for å tilpasses glasslag av forskjellig tykkelse på metallbadet.

8. Apparat som angitt i påstand 5—7, karakterisert ved at en muffe (37) av ikke fuktbart material er anordnet på den rette del (35) av hver bærer, idet hver muffe (37) er utformet med en plan flate (138) som danner en ikke fuktbar flate mot hvilken glasslaget beveges.

9. Apparat som angitt i påstand 5—7, karakterisert ved at en muffe (37a) av ildfast material er utformet på den rette del (35) av hver bærer og at de ikke fuktbare overflateelementer utgjøres av innsatser (31a) i muffene, idet innsatsene har samvirkende plane flater (138) som ligger butt i butt for å danne de ikke fuktbare overflater mot hvilke glasslaget beveges.