NO143281B - Betongblokk beregnet for aa brukes fortrinnsvis som veifender - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår en betongblokk som er beregnet for avgrensning av kjørebaner, parkeringsplasser og lignende og som har vesentlig triangulært tverrsnitt og langstrakt form. •Betongblokker av denne art har vist seg å være meget brukbare både for tilfeldig og permanent avgrensning av kjørebaner, parkeringsplasser osv. For å fungere på tilfredsstillende måte skal blokkene, når de påkjøres av et kjøretøy, gi etter på en slik måte at de ikke skader kjøre-tøyet og samtidig skal de lett kunne stilles tilbake til sin opprinnelige plass. Hittil kjente konstruksjoner av slike blokker har ikke alltid fungert like tilfredsstillende i dette henseende, ettersom de kunne forårsake skader på kjøre-tøyet og det også har vært forbundet med vanskeligheter å stille dem tilbake på den opprinnelige plassen.

Disse ulemper er helt eliminert ved hjelp av foreliggende oppfinnelse, som for det angitte formål er kjennetegnet ved at blokkens sideflater er konkavt rundet og grunnflaten avfaset ved kantene, slik at blokken blir tippbar med begrenset vinkel mot et bilhjul eller lignende

som treffer en sideflate nær dennes nedre kant.

Øvrige kjennetegn på oppfinnelsen fremgår av underkravene.

Oppfinnelsen skal i det følgende forklares nærmere under henvisning til tegningen, der

fig. 1 viser et enderiss av en blokk i normal stilling,

fig. 2 viser hendelsesforløpet når kjøretøy kjører mot en blokk ifølge oppfinnelsen.

Fig. 3 er et sideriss av en fender som er dannet av blokken ifølge oppfinnelsen, og

fig. 4 er et planriss som svarer til utførelsen

i fig. 3.

Fig. 5 viser et stag for montering av betongblokken ifølge oppfinnelsen.

Som det fremgår i fig. 1 skal betongblokken ifølge oppfinnelsen stilles opp på et underlag 2 og som vist i fig. 3 kan flere blokker anbringes ende mot ende for opp-

bygging av en fender av ønsket lengde.

Blokken 1 hviler på underlaget 2 med en flate som er redusert ved hjelp av en avfasing 3, og videre har blokken konkavt rundede sideflater 4 og 5.

Skulle et kjøretøy kjøre mot blokken ifølge oppfinnelsen kommer denne til å tippe noe, som vist i fig. 2, idet den avrundede siden 5 i en viss grad tilpasser seg etter hjulets form og på grunn av avfasingen 3 tipper blokken 1 noe, slik at kontaktflaten mot underlaget 2 reduseres sterkt, noe som medfører tilsvarende reduksjon av friksjonen mellom blokken og underlaget. Følgelig kan blokken gli lettere, noe som i sin tur medfører minsket fare for skade på kjøretøyet.

Imidlertid kan det inntreffe at blokken, når den glir for lett, ikke er tilstrekkelig effektiv som fender, og ifølge ytterligere et kjennetegn på oppfinnelsen er det derfor hensiktsmessig å forankre blokkene spesielt til underlaget. I den forbindelse benyttes med fordel den i fig. 5 viste forankringen som består av to rørformede ben 7 og 8 som er forbundet med hverandre ved hjelp av en mellomdel 9, som hensiktsmessig kan bestå av et flattjern. Benene 7 og 8 sammen med mellomdelen 9 gir konstruksjonen en veivlignende utforming 10. Som vist i fig. 3 og 4 skal den veivlignende forankringen 10 med sitt ene ben 8 være nedført i bakken og med sitt andre ben 7 forløpende opp i en konisk utsparing 11 i blokkens 1 underside til omtrent halve høyden av blokken. På grunn av utsparingenes 11 koniske form kan blokken 1 uten vanskelighet ved påkjøring tippe til den i fig. 2 viste stilling. Den koniske utsparingen 11 har i det viste utførel-seseksempelet blitt anbragt i skjøten mellom to blokker, men dette er bare et utførelseseksempel ettersom utsparingen 11 naturligvis kan anordnes på andre steder. Ved påkjøring kommer blokken 1 således til å forskyves bare i den grad som tillates av den veivformede forankringen 10, noe som burde være tilstrekkelig for å gjøre føreren av kjøretøyet

6 oppmerksom på det inntrufne. Samtidig forblir blokken 1

i en stilling fra hvilken den lett kan føres tilbake til sin opprinnelige stilling.

Ved hjelp av oppfinnelsen er det således opp-nådd en for veifendre beregnet betongblokk som egner seg for avgrensning av veier og parkeringsplasser osv., og som ikke utgjør noen fare for kjøretøy, og dessuten lett kan føres tilbake til rett stilling, etterat det av kjøretøyet eller på annen måte er ført ut av stilling. Naturligvis er det mange tenkbare modifikasjoner innen rammen for de etterfølgende patentkrav, og dette gjelder blant annet som ovenfor nevnt anbringelsen av de koniske utsparingene 11 for forankrings-anordningen 10. Avfasningenes 3 vinkel kan naturligvis varieres med tanke på den tilstrebede tippevinkelen av blokken, og krumningsradien på sidene 4 og 5 er også varierbare for tilpassing etter forskjellige formål. Av fig. 3 fremgår at blokken 1 tenkes å være stilt på føtter for å lette løfting av disse, men denne utforming faller ikke innen rammen for oppfinnelsen. Som hensiktsmessig høyde på blokken kan oppgis ca. 90 cm, selv om denne måleangivelse ikke må tolkes som en begrensning av oppfinnelsen.

Claims (3)

1. Betongblokk med vesentlig triangulært tverrsnitt og langstrakt form, beregnet for avgrensning av kjørebaner, parkeringsplasser og lignende, karakterisert ved at blokkens sideflater (4,5) er konkavt buet og at grunnflaten er avfaset (3) ved kantene, slik at blokken (1) blir tippbar med begrenset vinkel mot et bilhjul eller lignende som treffer en sideflate nær dennes nedre kant.

2. Betongblokk ifølge krav 1, karakterisert ved at den er forankret i underlaget ved hjelp av en veivformet forankring (10), som med en bendel (8) strekker seg ned i underlaget (2) og med en andre bendel (7) opp i en konisk utsparing (11) i blokken (1).

3. Betongblokk ifølge krav 2, karakterisert ved at forankringens (10) vertikale ben (7,8) er rørformede og forbundet med hverandre ved hjelp av et mellomstykke (9) i form av et flattjern.