NO143011B - Fremgangsmaate til fremstilling av et naeringsmiddel fra spiselige froe - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse■vedrører en fremgangsmåte for fremstilling av et næringsmiddel ved innlemmelse av minst ett tilsetningsstoff i spiselige frø.

Med uttrykket spiselige frø skal det forståes alle de frø-sorter som egner seg som menneske- og/eller dyreføde, og eksempler på slike er hvete, bygg, rug, havre, krysninger mellom hvete-

rug (triticale), mais, durra, hirse, bokhvete, soyabønner, belg-frukter, erter og linser.

De frø som behandles ifølge den foreliggende oppfinnelse,

kan være hele frø, hvor klilaget, frøskallet eller frødekket er helt eller delvis fjernet, eller frøprodukter som oppdelte frø-partikler, f.eks. grovmalt korn eller grøpp eller splitterter,

som alle i det etterfølgende omfattes av uttrykket frø.

Tidligere har det vært vanlig å sette smak på eller supplere frøene ved å innlemme i eller kombinere med frøene forskjellige tilskudd, f.eks. vitaminer, mineraler, smaksstoffer og fargestoffer.

Tallrike teknikker har vært benyttet for å innlemme eller

kombinere slike tilskudd med frøene. De mest vanlige er

A) Bløtlegging av frøene i oppløsninger som inneholder tilskuddene, i en tilstrekkelig periode til å tillate en tilstrekkelig mengde av tilskuddene å absorberes av frøene. B) Belegning av frøene med oppløsninger eller suspensjoner av tilskuddene.

C) Tilsetning av tilskuddene til frøene under koking.

De to førstnevnte teknikker er kostbare og tidkrevende, og den sistnevnte teknikk adskiller seg ikke fra metoder som har eksistert i hundrevis av år.

Det har til nå også vært kjent å fremstille såkalte kjøtt-fyllstoffer fra proteiner og andre matkomponenter av frøopprinnelse. Disse fyllstoffer er vanligvis et biprodukt. De har ikke konsistens som naturlig kjøtt og krever derfor bruk av forholdsvis kostbare fremstillingsteknikker for kunstig å frembringe en kjøttlignende konsistens og en akseptabel smak i fyllstoffet.

Med uttrykket "kjøtt-fyllstoff" slik det benyttes i for-bindelse med den foreliggende oppfinnelse, skal det forståes en matvare av frøopprinnelse som brukes som en erstatning for eller

som en tilsetning til kjøtt, og som har en kjøttlignende konsistens.

Med uttrykket kjøtt skal det forståes kjøtt av spiselige

pattedyr, fisker, fugler og krepsdyr.

Fra US-PS 2 733 147 er der kjent en fremgangsmåte for til-beredning av lettkokt ris, hvor sluttproduktet er vesentlig gelatinert. I henhold til den kjente fremgangsmåte blir riskornene hydratisert og oppvarmet, hvilket bevirker at i det minste de ytre partier av riskornene blir så å si fullstendig gelatinert. Deretter blir de gelatinerte korn ført gjennom trykkvalser som danner sprekker og revner gjennom kornene. Kjernen i den kjente fremgangsmåte er således at de ytre partier av kornene blir hovedsakelig helt gelatinert, og at de indre partier blir i det minste delvis gelatinert.

Tilstedeværelsen av et gelatinert hylster er imidlertid funnet å hindre inntrengningen av tilsetningsstoffer til det indre av kornene, og fordi der ifølge US-PS 2 733 147 søkes opp-nådd en lettkokt ris, er gelatineringen meget viktig. Forholdet er således at man med fremgangsmåten ifølge US-PS 2 733 147 ikke vil kunne løse den oppgave som ligger til grunn for den foreliggende oppfinnelse, nemlig å beherske og begrense gelatineringen i en slik grad at tilsetningsstoffene ikke hindres i å fordele seg gjennom hele frøene.

Søkerne er kommet til den erkjennelse at dersom man skal danne sprekker eller revner i frø for tilførsel av tilsetningsstoffer, bør frøene være hovedsakelig fullstendig ugelatinerte. I motsetning til den kjente prosess som innbefatter en fullstendig gelatinering av de ytre partier av riskornene før disse utsettes for trykk, innbefatter søkernes fremgangsmåte ingen fullstendig gelatinering, men derimot bare en mykning av frøene i den utstrekning det er nødvendig for å forhindre knusning under

den påfølgende kompresjon.

Den foreliggende-oppfinnelse skaffer en fremgangsmåte til fremstilling av en matvare av spiselige fr^ø^som overvinner de problemer som er forbundet med tidligere kjente fremgangsmåter, og den skaffer også en økonomisk, tilfredsstillende og nøyaktig fremgangsmåte til innlemmelse, av tilsetningsstoffer i frøene.

En fremgangsmåte av den innledningsvis angitte art, er

ifølge oppfinnelsen kjennetegnet ved

at førene oppvarmes for delvis mykgjøring av frøene, slik at de ikke vil knuses når de utsettes for et trykk som er til-

strekkelig til å danne revner i frøene, idet frøene blir delvis hydratisert og oppvarmet ved hjelp av damp i 2-30 minutter ved trykk fra atmosfæretrykk til ca. 10,3 N/cm 2 for å øke fuktighetsinnholdet til 15-40%, slik at der bevirkes bløtgjøring av frøene uten at disse blir vesentlig gelatinert,

at de delvis myknede frø utsettes for trykk som danner sprekker eller revner i frøene, men er utilstrekkelig til å knuse frøene, og

at ett eller flere tilsetningsstoffer påføres frøene som

så gjennom revnene blir impregnert med disse stoffer, slik at tilsetningsstoffene blir fordelt gjennom hele frøene, hvoretter frøene eventuelt tørkes for reduksjon av fuktighetsinnholdet til 10-12%.

Oppfinnelsen utmerker seg ved at den tillater en grundig innlemmelse av tilsetningsstoffene i frøene i løpet av et bemerkelsesverdig kort tidsrom. Fremgangsmåten kan tilpasses kontinuerlig drift og tillater immelmmelse i frøene ikke bare av vanncppløselige tilsetningsstoffer, men også emulsjoner og suspensjoner av uoppløselige materialer, som trenger inn i frøene gjennom sprekker eller revner som skaffes i disse.

En ytterligere fordel ved oppfinnelsen er at den tillater

den mengde av tilsetningsstoffer som innlemmes i frøene, å styres innen meget nøyaktige grenser og unngår ulempene ved metoder med . utvendig belegning, som levner et synlig belegg som lett kan gnis eller vaskes av.

Frø som er behandlet i henhold til oppfinnelsen, kan brukes

i alle de tilfeller hvor ubehandlede frø brukes som en matvare.

De kan brukes for eksempel som en vegetabilsk rett, i desserter, i

kjøttretter og lignende. De kan også brukes som kjøtt-fyllstoffer, og enda en fordel ved oppfinnelsen er at de behandlede frø enten før eller etter koking i høy grad kan ligne på ubehandlede frø

og er vanskelige å skjelne fra disse.

I tilfellet hvor frø som er behandlet i henhold til oppfinnelsen, skal brukes som kjøtt-fyllstoffer, foretrekkes det å bruke de frøsorter som har et høyt innhold av gluten eller annet sammen-bindende protein. Eksempler på frøsorter som har disse egenskaper, er hvete, rug, bygg og krysninger mellom hvete og rug. Ved visse anvendelser, for eksempel hvor frøsorter behandlet i henhold til oppfinnelsen blir brukt som kjøtt-fyllstoffer, kan det være ønskelig å klemme frøene flate i en slik grad at de fremdeles beholder sin sammenhengende oppbygning, men ikke sin naturlige form, idet de er flattrykket eller sammehtrykket.

Alle frøsorter inneholder stivelse som ved forhøyede tempe-raturer under nærvær av fuktighet underkastes en gelatinerings-prosess. Når stivelseskornene er gelatinert, mister de sin dobbeltbrytning og blir mottagelige for enzymangrep. Videre øker stivelsens oppløselighet og stivelsesoppløsningenes viskositet, så vel som deres evne til overføring av lys, og stivelsen blir i stand til å danne fargede komplekser med jod.

Den temperatur som gelatineringen begynner ved, er forskjellig for de ulike stivelsessorter, og den grad av gelatinering som forekommer for en gitt stivelse, er avhengig av den mengde vann som finnes, av temperaturen og av den tid stivelsen er utsatt for disse betingelser.

Der har vært foreslått forskjellige teknikker for å måle graden av stivelsesgelatinering i matvarer generelt og spesielt i frø. En generelt akseptert teknikk går ut på å undersøke stivelsen under et mikroskop under bruk av polarisert lys for å observere forekomsten eller mangelen på dobbeltbrytning hos stivelseskornene. Dobbeltbrytning er den egenskap som utvises av stivelseskorn som ikke har mistet sin krystallinske struktur, i' hvilket tilfelle der kan observeres et "malteserkors"-lysmønster under polarisert lys. Når stivelsen er gelatinert, vil de ikke krystallinske korn eller granulater ikke spre lys og ved mikroskopisk undersøkelse med

polarisert lys se ut som er svart område.

I den foreliggende beskrivelse og krav er uttrykket "vesentlig gelatinering" ment å definere en tilstand hvor en dobbeltbrytning-egenskap ikke kan observeres i en vesentlig del av frøet % se f.eks. US-PS 2 733 147, spalte-, Mije 59-65 og spalte 4,

•linje 15-24) . v*

I henhold til den foreliggende oppfinnelse må frøene myknes så meget 'at de fleste ikke vil knuses ved en påfølgende anvendelse

av trykk som er tilstrekkelig til å fremskaffe sprekker i frøene. En slik mykning krever et passende fuktighetsinnhold og temperatur. Som nevnt går et hovedtrekk ved oppfinnelsen ut på at myk-gjøring av frøene finner sted uten en vesentlig gelatinering av frøene, idet det er funnet at nærværet av en gelatinert omhylning

hemmer inntrengningen av tilsetningsstoffer til kjernen i frøene. Dette kan være spesielt ugunstig når tilsetningsstoffene spiller en funksjonell rolle. Videre forbrukes der i henhold til den foreliggende oppfinnelse en minimal energimengde til bløtgjøring av frøene, fordi gelatineringsprosessen er energiforbrukende.

Dessuten vilden avslutning av bløtgjøringstrinnet før gelatineringen resultere i kostnadsbesparelser under påfølgende tørketrinn, fordi fuktighet er fastere bundet i en gelatinert stivelse enn i ugelatinerte stiyelsespartikler. I de tilfeller hvor den ytre kappe av frøet blir gelatinert, vil den etter hvert som den tørker, virke som en barriere til å hindre fordampning av fuktighet fra det indre av frøet.

Videre endrer ugelatinerte frø seg mindre i smak enn gelatinerte. Fordi frøene oppvarmes mindre, forblir de mer naturlige og taper mindre av sitt næringsinnhold.

Som angitt ovenfor vil betingelsene for bløtgjøring av frøene variere avhengig av den type frø det gjelder, og i en større eller mindre grad av det utstyr som benyttes. Generelt kan fuktighetsinnholdet, temperaturen og tiden for tilførsel, av varme holdes innenfor lett fastleggbare grenser for å tillate bløt-gjøring av frøene uten vesentlig gelatinering, slik at frøene ikke vil knuses eller smule seg opp ved anvendelse av et trykk som er tilstrekkelig til at der dannes sprekker eller revner i frøene som tilsetningsstoffene kan innlemmes gjennom.

I de fleste tilfeller vil det være nødvendig å tilsette vann til frøene (i det følgende betegnet som hydratisering), men i noen tilfeller, spesielt i kjølig klima, kan fuktighetsinnholdet i frøene være høyt nok til at et separat hydratiserings-trinn ikke er nødvendig for å tillate passende bløtgjøring av frøene. Dette kan spesielt være tilfelle når oppvarming forekommer i nærvær av vann, som f.eks. under dampoppvarming,' som er foretrukket. '

Konvensjonelle hydratiserings- og oppvarmingsmetoder kan anvendes for å bløtgjøre frøene. Frøene kan hydratiseres (om nødvendig) ved bløtlegging i eller påsprøyting av vann, og oppvarming kan utføres som vanlig ved hjelp av damp, enten under overtrykk eller ved atmosfæretrykk. Eventuelt kan hydrati-seringen og oppvarmingen utføres samtidig ved hjelp åv damp.

En av fordelene ved den foreliggende oppfinnelse er at fremgangsmåten kan utføres kontinuerlig i motsetning til en satsvis prosess. I et eksempel på en kontinuerlig prosess ifølge den foreliggende oppfinnelse blir frøene ført kontinuerlig gjennom hydratiserings- og/eller oppvarmingsstasjonen(e), kom-primeringsinnretningen og en blandestasjon hvor tilsetningsstoff innlemmes i frøene. F.eks. kan frøene være delvis bløtgjort i en kontinuerlig dampkoker og mens de ennå er varme, føres til en valsemølle hvor de presses for dannelse av revner eller sprekker. Frøene kan deretter føres til en rotasjonsblander som inneholder tilsetningsstoffene i oppløst form.

Forskjellige teknikker kan anvendes for å hydratisere forskjellige frøtyper. F.eks. trenger noen hvetearter 5 minutter bløtlegning fulgt av.30 minutters dampbehandling ved atmosfæretrykk. Rug eller rugkorn kan kreve dypping i vann i 15 sekunder, etterfulgt av dampbehandling i 2 minutter ved 10,3 N/cm 2, og krysningen hvete/rug kan sprøytes med vann inntil vannopptaket i frøene er 15%, fulgt av oppvarming i damp i 5 minutter ved 10,3 N/cm 2.

Den nøyaktige bløtgjøringsgrad kan i hvert enkelt tilfelle bestemmes ved enkle forsøk. Den styrende faktor er at frøene uten vesentlig gelatinering skal bløtgjøres i en slik grad at de ikke vil knuses under et trykk som er tilstrekkelig til å danne sprek-

ker eller revner i frøene for å tillate inntrengning av tilsetningsstoffer i frøene ved en påfølgende behandling ifølge den foreliggende oppfinnelse.

Deretter utsettes frøene for trykk for å skaffe de oven-nevnte revner eller sprekker. Slikt trykk kan utøves på forskjellige måter. Det kan f.eks. utøves innvendig ved oppvarming av frøene enten ved atmosfæretrykk eller ved overtrykk med eller uten en påfølgende plutselig opphevelse ;av trykket for å bevirke en tilstrekkelig ekspansjon av frøene til å fremskaffe revnene . eller sprekkene. ?Det foretrekkes å utøve trykket på frøene utvendig ved slag eller ved at frøene føres mellom valser.

"Fortrinnsvis skaffes revnene eller sprekkene ved hjelp

av valser. Grad^n^av sammenpressing kan variere innen vide grenser. I tdå'. e fc,talfeller hvor det ønskes å behandle frø som skal fortæres som hesle frø, er graden av sammenpressing bare såvidt

:A „

tilstrekkelig, slik at frøene i markert grad gar tilbake til sin opprinnelige form. I visse tilfeller, f.eks. når frøene

skal brukes som et kjøttfyllstoff, kan det være ønskelig å

presse frøene sammen så meget at de ikke vender tilbake til sin naturlige form. Dette oppnås ved å øke trykket på frøene ut over det som brukes for frø som hovedsakelig skal gå tilbake til sin naturlige form.

Sammenpressingen av frøene utføres lett ved at frøene føres

mellom valser.

Spalten .mellom valsene vil variere meget avhengig av egen-skapenehos de frø som skal valses, og de egenskaper som det ende-" lige produkt skal ha. Når frøene hovedsakelig skal vende tilbake til sin naturlige form, føres de mellom valser hvor spalten mellom valsene er 0,8 mm for hvete, 0,6 mm for rugkorn og 1,0 mm for linser. Når frøene skal oppvise et flattrykt utseende, re-duseres spalten mellom valsene til omtrent det halve. Graden av sammenpressing må bestemmes for hver frøtype som skal valses. Som med hydratiserings- og oppvarmingstrinnet er den^styrende faktor at frøene ikke skal pulveriseres eller knuses.

Sammenpressingen av frøene skaffer tallrike revner eller sprekker som gjør frøene meget absorberende, noe som kondisjonerer frøene for mottagelse av tilsetningsstoffer som f.eks. smaksstoffer, krydderstoffer, sauser, sukkere, salter, spiselige oljer og fettstoffer, vegetabilske safter, kjøttsjyer, konserverings-midler, næringstilskudd, f.eks. vitaminer og mineraler, enzymer, terapeutiske stoffer, fargestoffer, antioksydasjonsmidler eller sekvestreringsmidler eller hvilke som helst andre ønskelige in-gredienser.

Tilsetningsstoffene kan tilføres hver for seg eller i en hvilken som helst kombinasjon.som måtte ønskes og kan inneholdes i oppløsninger, suspensjoner eller emulsjoner. De kan også til-settes ved at tilsetingsstoffer i form av tørt pulver blandes med frøene.

Når tilsetningsstoffene inneholdes i oppløsninger, suspensjoner eller emulsjoner, blir frøene rett og slett lagt i bløt i eller blandet eller sprøytet med oppløsningen, suspensjonen eller emulsjonen, og etter en bemerkelsesverdig kort tid vil man se at oppløsningen, suspensjonen eller emulsjonen er blitt absorbert i den ønskede grad.

Når tilsetningsstoffene foreligger i pulverform, foretrekkes det å dampe frøene og deretter blande pulveret med disse.

Absorpsjonsperioden varierer betydelig i henhold til egen-skapene hos de frø som behandles, graden av behandling og den type utstyr som benyttes. Fra et merkantilt standpunkt kan absorpsjonen være' nesten øyeblikkelig, og den skulle ikke ta lenger tid enn 5 minutter.

Etter blandinqen kan det i visse tilfeller være nødvendig å la frøene gjennomløpe en tempereringsperiode for å tillate tilsetningsstoffene å absorberes jevnt i hele frøet. Tempererings-perioden kan variere innen vide grenser avhengig av frøenes egenskaper og på hvilken måte og under hvilke betingelser tilsetningsstoffene innlemmes i frøet .-m» Den tempereringsperiode som kreves, bestemmes i hvert tilfelle ved enkle forsøk, slik det lett vil forståes av fagfolk på området.

I de tilfeller hvor der kreves en lang lagringstid, er det ønskelig å utsette frøene for en etterfølgende tørking, men dette trinn er valgfritt og ikke vesentlig for utførelsen av oppfinnelsen. Vanlige tørkemetoder kan benyttes, f.eks. oppvarmede transportører eller varmluftsstrømmer.

Alternativt kan frøene tørkes før tilsetningsstoffene innlemmes. I slike tilfeller kan tilsetningsstoffene absorberes meget raskt i frøene, som vil være berøringstørre i løpet av så kort tid som 45 sekunder.

Etter behandling pakkes de behandlede frø og er klare for

salg eller bruk.

Når det er ønskelig å gi frøene et flattrykket utseende, for eksempel når frøene skal brukes som et kjøtt-fyllstoff, kan det være nødvendig å føre frøene enda en gang gjennom valsene. Deretter kan frøene tørkes til ønsket fuktighetsinnhold og pakkes. Hvis det er nødvendig, blander det resulterende produkt seg både fysisk og visuelt med opphakket eller malt kjøtt, fjærkre, fisk, krepsdyr eller andre kjøttprotein-matvarer for å gi en økonomisk drøying av disse.

Når kjøtt-fyllstoffet brukes på denne måte, skaffer det et meget akseptabelt produkt som utfyller og blander seg ideelt med det kjøtt som det er tilsatt.

I ethvert tilfelle er frøene meget absorberende ved tillaging og absorberer lett vann, sauser, kjøttsjyer, vegetabilske safter og fettstoffer. De aksepteres av forbrukeren på grunn av sin tiltalende smak, konsistens og utseende.

Oppfinnelsen vil nå bli ytterligere beskrevet under henvis-

ning til de følgende eksempler.

Eksempel 1

Hvete: Hvete som har et normalt fuktighetsinnhold på ca. 12%, får

deler av sitt klilag fjernet ved at frøene føres gjennom en maskin til maling til perlegryn eller polering og av en type som kan virke enten ved gnidning av frøene mot hverandre eller ved virkningen av et slipehjul eller -valse. Fuktighetsinnholdet i hveten økes til 30-40% ved bløtlegging i 5 minutter i vann, etterfulgt av oppvarming i damp i.30 minutter ved atmosfæretrykk. Mens de fremdeles er varme, blir frøene svakt sammenpresset eller flattrykket ved å føres gjennom en valsemølle, hvor spalten mellom valsene er 0,8 mm, idet fuktighetsinnholdet, geleringsgraden av stivelsen i frøene og innstillingen av valsene er blitt justert slik at frøene ikke knuses. Frøene blandes deretter i en rotasjonsblander med 15% av sin vekt av vann som inneholder et spiselig vitamintil-

skudd (40 ppm thiamin, 30 ppm riboflavin og 100 ppm niacin). Oppløsningen absorberes av frøene i løpet av ett minutt. Frøene

får deretter stå i fred for temperering i en periode på en time og blir deretter tørket til et fuktighetsinnhold på 10% som gjør dem selvkonserverende. De tørkede frø er hovedsakelig gått til-

bake til sin opprinnelige form.

Eksempel 2

Mais- grøpp; Grøppet fremstilles på vanlig måte fra mais ved

fjerning av det ytre frøskall og kimen og knusing av frøene til partikler av en størrelse som ikke vil passere gjennom en sil med maskestørrelse på 5 mesh. Fuktighetsinnholdet i kornene økes deretter til 25-35% ved bløtlegging i 5 minutter i vann, etterfulgt av damping i 30 minutter ved atmosfæretrykk. Mens grøppet frem-

deles er varmt, føres det gjennom en valsemølle, hvor spalten er innstilt slik at grøppet flattrykkes noe, men ikke knuses. Der-

etter blandes det med 15 vektprosent av en oppløsning inneholdende 5 vektprosent rørsukker, 3 vektprosent natrium-klorid og spor av kunstig smaksstoff av sukkermais, idet resten er vann. Oppløs-

ningen blir fullstendig absorbert på 3 minutter. Kornene får stå i 3 timer, og i løpet av denne tid går de hovedsakelig til-

bake til sin opprinnelige form. Deretter blir kornene tørket til et fuktighetsinnhold på 10%. f

Eksempel 3

Rug eller rugkorn: Rengjorte rugfrø blir ført gjennom en perlegrynmaskin justert slik at ca. 5% av klilaget fjernes. Frøene dyppes i vann i 15 sekunder, tillates å tørke og dampes deretter i 2 minutter ved 10,3 N/cm . Når frøene tas ut av dampapparatet, er fuktighetsinnholdet økt til ca.40%. Frøene blir deretter ført gjennom en valsemølle med en innstilt spalte på 0,6 mm og deretter sprøytet med 15% av en oppløsning inneholdende 3% salt og en liten prosent av karvesmaksstoff i en kontinuerlig rotas-sjonsblander. Oppløsningen absorberes øyeblikkelig. Frøene tillates så å kondisjoneres i en time og blir deretter tørket til et fuktighetsinnhold på 10%. Frøene går hovedsakelig tilbake til sin opprinnelige form.

Eksempel 4

Linser: Linser blir lagt i bløt i vann i 3 minutter og deretter dampet ved atmosfæretrykk i 20 minutter. De dampede linser føres gjennom en rullevalse med en spalteåpning på 1 mm, slik at kim-bladene sprekker, men ikke knuses. De varme frø blandes deretter i en tromlingsblander med 10 vektprosent av en smaksoppløsning inneholdende karry-smaksstoffer, 5% salt og 0,5% mono-natrium-glutamat. Oppløsningen absorberes fullstendig på 5 minutter.

Frøene tillates så å kondisjoneres i 3 timer og tørkes deretter til et redusert fuktighetsinnhold på 10%. Frøene går hovedsakelig tilbake til sin opprinnelige form.

Eksempel 5

Durra: Durrafrø (milo) blir ført gjennom en slipe-skreller innstilt slik at mesteparten av frøskallet fjernes. De skrellede frø blir deretter sprøytet med vann, mens de transporteres til en lagerbeholder hvor de får anledning til å stå i 30 minutter. Deretter blir frøene dampet ved atmosfæretrykk i 30 minutter og ført gjennom en valsemølle som er slik innstilt at frøene får sprekker, men ikke blir knust eller brister. Deretter blir frøene blandet med 10% av en oppløsning inneholdende 100 ppm B-karoten, 4 0 ppm thiamin, 30 ppm riboflavin og 0,2% lysin. Oppløsningen .blir fullstendig absorbert på 5 minutter. En tempereringsperiode på 1

time tillates, hvoretter frøene tørkes i en dehydrator til 10% fuktighet. Durrafrø fremstilt på denne måte har en jevn gjennom-trengning av styrkende næringstilskudd som ikke vil gnis eller vaskes av fra overflaten på frøene, og frøene går hovedsakelig tilbake til sin naturlige form.

Eksempel 6

Krysning hvete/ rug: Krysningen hvete/rug (triticale) utmerker seg

ved sitt høye proteininnhold. Frøene skrapes i en perlegryn-

maskin og sprøytes under fremføring langs en transportør med vann i en slik mengde at vannopptaket i frøene er 15%. Frøene opp-

varmes i damp i 5 minutter ved 10,3 N/cm 2 damptrykk og blir der-

etter ført gjennom en valsemølle med en spalteinnstilling på 0,4

mm. Deretter plaseres frøene i en tromlingsblander hvor de behandles med 20 prosent av sin vekt av en oppløsning inneholdende 15 vektprosent hydrolysert vegetabilsk protein, 2 vektprosent

karamellfarge og 2 vektprosent krydder og smaksstoffer og storfe-kjøttsmak. Oppløsningen blir fullstendig absorbert på 2 minutter. Frøene får deretter anledning til å stå i 10 minutter og tørkes

så i en dehydrator til et fuktighetsinnhold på 8%. De resulterende krydrede frø har et flattrykt utseende og er ideelle for tilset-ting til hakket eller malt kjøtt sammen med en passende mengde vann, som et billig fyllstoff for kjøtt.

Eksempel 7

Krydret ris: Langkornet ris bløtes i vann i 5 minutter, tørkes

og får stå i 1 time. Deretter blir den dampet i 5 minutter ved 3,4 N/cm 2 damptrykk og ført gjennom en valsemølle med en spalte mellom valsene på 0,6 mm. Risen blandes deretter med 10 vektprosent av en saus inneholdende tomatsaus, paprika-resinoid, pepper-resinoid og andre krydderstoffer i en tromlingsblander i to minutter hvoretter sausen er fullstendig absorbert. Risen får deretter lov til å stå i 1 time og tørkes deretter til et redusert fuktighetsinnhold på 8%. Risen vender hovedsakelig tilbake til sin opprinnelige form.

Eksempel 8

Krydret hvete: Hvete som er blitt skrellet ved sliping som i eksempel 1, blir på lignende måte bløtlagt i vann, dampet og valset.

Den valsede hvete blandes med 10 prosent av sin egen vekt

av en blanding inneholdende kyllingkrydder, 5 vektprosent salt, krydderstoffer, 0,1 vektprosent B-karoten i vannoppløselig form og kalium-sorbat i en mengde som er tilstrekkelig til å gi 0,1 vektprosent sorbinsyre i det ferdige produkt.

Blandingen utføres i en rotasjonsblander i 5 minutter, hvoretter blandingen er absorbert fullstendig og hveten er gått hovedsakelig tilbake til sin naturlige form.

Hveten blir pakket og distribuert under kjøling som et halv-lettbedervelig produkt med et fuktighetsinnhold på 45%.

Eksempel 9

Hvete- kjøttfyllstoff: Hvete med høyt proteininnhold (14% protein) blir skrapet i en perlegrynmaskin og bløtet i vann i 5 minutter. Den får deretter anledning til å tørke og dampes så i 3 minutter ved 10,3 N/cm 2. Mens den fremdeles er varm, føres hveten gjennom en valsemølle med en spalte på 0,8 mm.

Etter valsingen blandes hveten i en tromlingsblander med

20 prosent av sin egen vekt av en oppløsning inneholdende naturlige og kunstige kjøtt-smaksstoffer, 5 vektprosent salt, kryddere og smaksstoffer. Oppløsningen blir fullstendig absorbert på 2 minutter. Den slik behandlede hvete får lov å stå i 4 timer og blir deretter valset påny, denne gang gjennom en spalte på 0,3 mm.

De flattrykte hvetefrø tørkes deretter ved 100°C i en gjen-nomskiktstørke ("through-bed dryer") til et fuktighetsinnhold på 8% og blir deretter pakket for bruk.

Eksempel 10

Krydret, beriket hvete: Hvete som har fått fjernet skallet ved sliping som i eksempel 1, blir på lignende måte bløtlagt i vann, dampet og valset. Den valsede hvete blandes med 2 vektprosent pulverisert salt (natrium-klorid) inneholdende 200 ppm thiamin. Hveten sammen med det tørre tilsetningsstoff blandes i en tromlingsblander i 5 minutter. Hveten får deretter stå for å kondisjoneres i 2 timer, hvoretter de finmalte oppløselige tilsetningsstoffer viser seg å være oppløst i vann som allerede er tilstede i hvetefrøene, og i vesentlig grad har trengt inn gjennom sprekkene og revnene i frøene. Frøene blir deretter tørket til et fuktighetsinnhold på 10%.

Eksempel 11 qjfjjfø •

Hvete: - "Renset hvete kondisjoneres "til 14% fuktighet. Deretter blir^den dampet i en kontinuerlig damper ved' omgivende trykk inntil den når i det minste ca. 85-90°C, hvoretter fuktighetsinnholdet er øket til 18%.

Mens kornene fremdelés er varme, blir de utsatt for trykk, f.eks. i en valsemølle, slik at kornene flattrykkes noe, men uten at de inntar flakform eller knuses.

Kornene føres via en kontinuerlig veier til en kontinuerlig rotasjonsblander hvor de flattrykte hvetekorn sprøytes med en oppløsning av oksekjøttsmaksstoff i en mengde på 5 vektprosent av frøene ved hjelp av en målepumpe forbundet med den kontinuerlige veier. Tilsetningsstoffene absorberes fullstendig i løpet av 90 sekunder, da der ikke kan merkes noen overflatefuktighet på

kornene. Kornene går så å si tilbake til sin opprinnelige form.

Deretter blir kornene tørket til 12% fuktighet.

I det foregående eksempel kan frøene etter sammentryknings-trinnet alternativt tørkes til 7-8% fuktighet. De tørkede korn kan deretter føres gjennom en kontinuerlig veier til en kontinu-

erlig rotasjonsblander hvor en blanding av oppløselige ekstrakter av løk, hvitløk, pepper og salvie sprøytes inn i det dehydrerte korn i en mengde svarende til 5% oppløsning i forhold til vekten av kornene ved hjelp av en målepumpe forbundet med den kontinu-

erlige veier. Oppløsningen blir absorbert fullstendig i løpet av 45 sekunder, og de fremdeles tørre korn har igjen en fuktighet på

12%.

Eksempel 12

Gule splitterter: De gule splitterter med 12% fuktighet dampes i

en kontinuerlig dampbehandlingsanordning ved omgivelsestrykk inntil de får en temperatur på i det minste ca. 85-90°C, hvor-

etter fuktighetsinnholdet har øket til 16%. Mens ertene frem-

deles er varme utsettes de for trykk, slik at de blir noe flat-

klemt, men uten å anta flakform eller knuses.

Ertene blir deretter via en kontinuerlig veieinnretning

ført til en kontinuerlig rotasjonsblander hvor en oppløsning inneholdende 2%% natriumbikarbonat og 5% natriumklorid sprøytes på de flattrykte erter i en mengde svarende til 10 vektprosent ved hjelp av en målepumpe forbundet med den kontinuerlige veieinnretning. Absorpsjonen av tilsetningsstoffene fullføres på mindre enn 2 minutter, og man finner at tilsetningsstoffene har trengt inn i ertene.

Ertene blir deretter tørket til et fuktighetsinnhold på

12%.

Eksempel 13

Rug: Renset rug med et fuktighetsinnhold på 12% dampes i en kontinuerlig dampbehandlingsanordning ved omgivende trykk inntil den når i det minste 85-90 C, hvoretter fuktighetsinnholdet er økt til 16%. Mens rugkornene fremdeles er varme, utsettes de for sammentrykning, slik at de blir flattrykt til tykke flak uten at dette bevirker knusing av kornene.

Kornene føres via en kontinuerlig veieinnretning til en kontinuerlig rotas jonsblander hvori en emulsjon av karvefrøolje i vann for smaksetting sammen med 2% salt og 4% sukker sprøytes på de flattrykte rugkorn i en mengde svarende til 10 vektprosent av kornene ved hjelp av en målepumpe forbundet med den kontinuerlige veier. Væsken absorberes meget raskt og i løpet av 30 sekunder kan der ikke føles noe overflatevæske på kornene. Kornene blir deretter tørket til et fuktighetsinnhold på 12%.

Claims (2)

1. Fremgangsmåte for fremstilling av et næringsmiddel ved innlemmelse av minst ett tilsetningsstoff i spiselige frø, karakterisert ved

at frøene oppvarmes for delvis mykgjøring av frøene, slik at de ikke vil knuses når de utsettes for et trykk som er tilstrekkelig til å danne revner i frøene, idet frøene blir delvis hydratisert og oppvarmet ved hjelp av damp i 2-30 minutter ved trykk fra atmosfæretrykk til ca. 10,3 N/cm 2 for å øke fuktighetsinnholdet til 15-40%, slik at der bevirkes bløtgjøring av frøene uten at disse blir vesentlig gelatinert, at de delvis myknede frø utsettes for trykk som danner sprekker eller revner i frøene, men er utilstrekkelig til å knuse frøene, og at ett eller flere tilsetningsstoffer påføres frøene som så gjennom revnene blir impregnert med disse stoffer, slik at tilsetningsstoffene blir fordelt gjennom hele frøene, hvoretter frøene eventuelt tørkes for reduksjon av fuktighetsinnholdet til 10-12%.

2. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert vedat frøene mykgjøres ved å føres kontinuerlig gjennom en dampbehandlingsanordning, og at de myknede frø utsettes for trykk ved å føres kontinuerlig gjennom et presseorgan.