NO142894B - Fremgangsmaate ved fremstilling av polyethylenterefthalatfilm - Google Patents

Description

Fremstilling av polymere eller kopolymere som inneholder reaktive grupper.

Oppfinnelsen vedrører fremstilling av

polymere, dvs. homo- eller ko-polymere

som inneholder reaktive grupper, spesielt

grupper som er reaktive overfor OH-grupper, og basisk nitrogen. De polymere som

fremstilles ved fremgangsmåten i henhold

til oppfinnelsen har de fordelaktige egenskaper som er forbundet med polymere av

tilsvarende struktur, men som ikke inneholder reaktive grupper.

Foreliggende oppfinnelse har som et av

hovedformålene å tilveiebringe fremstil-lingen av homopolymere eller kopolymere

som inneholder spesielle grupper, spesielt

syregrupper, som er reaktiv overfor OH-grupper og basiske nitrogemholdige grupper.

En annen hensikt med oppfinnelsen er

å fremstille vandige dispersjoner av slike

kopolymere.

Polymerene egner seg for fremstilling

av polymere filmer på fibrøse substrater av

meget forskjellige typer.

Oppfinnelsens gjenstand er en fremgangsmåte til fremstilling av polymerisa-

ter resp. blandingspolymerisater som inneholder reaksjonsdyktige grupperinger, spesielt overfor OH- og NH-grupper reaktive grupperinger, og som utmerker seg overfor lignende oppbyggede polymerisater som er fri for slike grupper med spesielt fordelaktige egenskaper.

Oppfinnelsen vedrører altså en fremgangsmåte til fremstilling av polymerisater resp. blandingspolymerisater som inneholder reaksjonsdyktige grupper, fortrinnsvis ved polymerisasjon i emulsjon i nærvær av redoksystemer, og fremgangsmåten er karakterisert ved at en eller flere monomere forbindelser med de generelle formler

hvori Rj er et hydrogenatom eller en me-tylgruppe,

R2 er et hydrogenatom, en alkylrest

eller en rest med grupperingen - (CH2)n-OSOyH, og

n er et helt tall på 2, 3 eller 4, underkastes radikalisk polymerisasjon eventuelt i nærvær av ytterligere kopoly-meriserbare olefiniske monomere.

De foran nevnte monomere kan polymeriseres alene eller to eller flere av de monomere kan polymeriseres i blanding. De monomere kan også polymeriseres med en eller flere andre etylenisk umettede monomere.

Eksempel på egnede monomere for an-vendelsen i fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen er: akrylsyre-(p-sulfatoetyl)-amid, metakrylsyre- ((3-sulfatoetyl) -amid, styren-((3-sulfatoetyl)-sulfamid, styren-K|3-kloro-etyl)-sulfamid,

resp. de analoge metakrylsyrederivater.

Videre skal det nevnes som egnede monomer: N-allyl-N-metyl-p-sulfatoetyl-amin.

De foran nevnte monomere kan kopo-lymeriseres med en eller flere andre etylenisk umettede monomere som (a) a-|3-umettede monokarbonsyrer og halogenderivater herav (f. eks. akryl, metakryl og rt-halogeniakrylsyrer); (ib) amider, nitri-ler og estere av a,(3-umettede monokarbonsyrer, idet nevnte estere inneholder en met-tet alifatisk karbonkjede på fra 1 til 12 karbonatomer som f. eks. metyl, etyl, pro-pyl, toutyl, n-heksyl, 2-etylheksyl, n-oktyl-estere av akryl såvel som av metakrylsyre; (c) a,(3-umettede dikarbonsyrer (f. eks. malein og fumarsyrer); (d) derivater av a,|3-umettede dikarbonsyrer (f. eks. estere, amider og semiestere); (e) vinyleter (f. eks. vinylmetyleter, vinyletyleter og vinyl-propyleter); (f) etere og estere av poly-alkylenglykoler; (g) estere av vinylalkohol med organiske syrer (f. eks. vinylacetat, vinylpropionat, vinylbutyrat og vinylste-arat); (h) vinyl resp. vinylidenhalogenider (f. eks. vinylbromid og vinylklorid); (i) vinylsulfonsyre; (j) styren, styren-sulfosy-rer, kjernealkylerte styr ener, styrener al-kylert i sidekjeden og i halogenderivater av styren; (k) forbindelser som inneholder to konjugerte eller isolerte dobbeltbindinger (f. eks. 1,3-toutadien, isopren, 2,3-dim-etyl-butadien, 2-klorbutadien, divinylbenzen og triållylcyanurat); og (1) N-a-pyri-dyl-akrylamid og y-dimetylamin-N-propyl-akrylamid.

Av en spesiell interesse innen foreliggende oppfinnelse er komonomere som akrylsyre, metakrylsyreestere, amider eller ni-triler, vinyl- resp. vinylidenhalider, styren såvel som butadien, isopren og 2-klor-butadien.

De monomere polymeriseres eller ko-polymeriseres på kjent måte, dvs. som stoff, i oppløsning eller i emulsjon. Av spesiell viktighet er imidlertid polymerisasjon i vandig emulsjon, idet det benyttes kjente redoksstrømmer som aktivatorsystemer. Nevnte vandige polymerdispersjoner har et polymerinnhold på fra 10—60 vektspst. fortrinnsvis 30—45 vektspst. ved siden av den vandige fase.

De monomere i henhold til oppfinnelsen kan være tilstede i den polymere resp. kopolymere i en mengde på fra 1—100 vekstpst., fortrinnsvis 3—40 vektspst., basert på den totale vekt av de monomere. Polymerisasjonshastigheten for de foran nevnte monomere er selvsagt meget forskjellig, avhengig av hvorvidt derivater av akrylsyre, metakrylsyre eller allylamin kommer i betraktning. Følgelig er likeledes maksimalforholdene av disse monomere som kan inkorporeres vel polymerisasjon forskjellig i de forskjellige tilfeller.

Komomere av kryss-bindings-egenskaper som f. eks. divinylbenzen, triållylcyanurat osv. bør inkorporeres ved kopolymeri-sasjon i mengder som ikke overskrider 5 vektspst. basert på den totale monomer-mengde.

Egnede organiske oppløsningsmidler for anvendelse ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen når polymerisasjonen utføres i oppløsning er (a) alifatiske alkoholer (f. eks. metanol, etanol, n-propanol og n-tou-tanol); (to) aromatiske hydrokarboner (f. eks. benzen, toluen og xylen); (c) haloge-nernte hydrokarboner (f. eks. kloroform, trik] or etylen, dikloretylen og klorbenzen). Vann eller blandinger av vann og alifatiske alkoholer av lav molekylvekt kan være av praktisk interesse, hvis det anvendes monomere som har i det minste en vesentlig oppløselighet i vann.

Egnede aktivatorer eller aktivatorsystemer er (a) uorganiske peroksyforbindelser (f. eks. alkalimetallpersulfater som kaliumpersulfat, ammoniumpersulfat og per-borater, perkarbonater og perfosfater);

(to) organiske peroksyforbindelser (f. eks. diacylperoksyder som benzoylperoksyd, al-kylhydroperoksyder som tert. butylhydro-

peroksyd, cumenperoksyd, p-mentanhydro-peroksyd og dialkylperoksyder som di-tert.-butylperoksyd); (c) azoforbindelser som azodiisobutyrsyredinitril; (d) Redoks-syste-mer som består av en uorganisk peroksy-forbindelse og et reduserende stoff, som alkalimetallpyrosulfiter, toisulfiter eller tio-sulfater, når det arbeides i et surt medium, eller reduserende stoffer som trietanolamin og dietylentriamin, når polymerisasjonen utføres i et alkalisk medium. Formaldehyd-sulfoksylat og formamidinsulfinsyre i kom-binasjon med tungmetallioner som jern og kobber og hvis ønsket en kompleksdanner som et pyrofosfat eller etylendiamin-tetra-eddiksyre kan også anvendes som reduserende stoffer.

Mengden av aktivator eller aktivator-system som anvendes kan varieres innen vide grenser. Aktivatoren eller aktivator-systemet er imidlertid fortrinnsvis anvendt i en mengde på fra 0,1 til 2 vektspst. basert på den monomeres vekt. Det er mulig å benytte kationiske, anioniske og ikke ioniske emulgatorer, når polymerisasjonen ut-føres i vandig emulsjon. Eksempler på egnede ioneemulgatorer er (a) langkjedede alkylsulfater og alkylsulfonater, fortrinnsvis inneholdende fra 12 til 20 kartoonatomer i molekylet; (b) salter av alkylarylsulfon-syrer; (c) salter av langkjedede monokarbonsyrer, fortrinnsvis inneholdende fra 10 til 12 kartoonatomer i molekylet; (d) salter av sulfonatoljer; (e) salter av fettsyrekon-densasjonsprodukter med hydroksyalkyl-karbonsyrer og med aminoalkylkarbonsy-rer og (f) alkylerte benzensulfon og nafta-len-sulfonsyrer. Egnede ikke-ioniske emulgatorer er (a) reaksjonsprodukter av etylenoksyd med fenoler, fortrinnsvis inneholdende mere enn 10 etylenoksyd-enheter (f. eks. etoksylert nonylfenoler): (to) reaksjonsprodukter av et alkylenoksyd med en fettalkol (f. eks. etoksylert oleyalkohol og etoksylert decylalkohol) og (c) sukker-estere og etere av sukkeralkoholer. Mengden av ioneaktive emulgatorer som anvendes overskrider vanligvis ikke 5 vektspst., basert på dé monomeres totale vekt. Den spesielle emulgator som anvendes i hvert tilfelle vil avhenge av naturen av den eller de monomere som skal polymeriseres. Inn-holdet av emulgator er vanligvis i områder fra 0 til 20 vektspst. og fortrinnsvis i om-råde fra 0 til 5 vektspst.

Polymerisasjonen kan utføres inter-mitterende ved først å emulgere de monomere i en vandig emulgeringsoppløsning og deretter starte polymerisasjonen ved å tilsette aktivatoren. Imidlertid kan polymerisasjonen også utføres i en halvkonti-nuerlig eller på en helt kontinuerlig måte. Således kan en del av reaksjonsdeltagerne først innføres i reaksjonskaret, og de res-terende mengder av reaksjonsdeltagerne tilsettes under reaksjonen. Alternativt kan alle reaksjonsdeltagere kontinuerlig- tilfø-res til reaksjonskaret som er utstyrt med egnede omrøringsinnretninger, og den resulterende latex uttømmes kontinuerlig herav. Polymerisasjonstemperaturen skal være fra 5° til 80° C og fortrinnsvis fra 20° C til 40° C. Reaksjonsmediets pH-verdi kan være fra 2 til 9, men er fortrinnsvis fra 3 til 6. Det er selvsagt at høye temperaturer innen de foran nevnte områder anvendes ikke samtidig med høye pH-verdier.

Det er meget overraskende og motsatt det som skulle ventes at ikke kryss-toinden-de reaksjoner f. eks. opptrer ved utføring av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen, f. eks. når det polymeriseres monomere som i tillegg til de polymeriserbare karbon til karbon-dobbeltbindinger har et flertall reaktive grupper.

Homoplymere og kopolymere fremstilt ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen, spesielt strukturene oppnådd ved emul-sjonspolymerisasjon har overraskende den egenskap å være egnet til å danne polymere filmer på fibersubstrat av meget forskjellige typer, f. eks. på tekstiler, lær, fi-berpelser og papir. Disse polymere filmer har en utmerket fasthet for vasking, en høy slitasjemotstand og også en høy grad av motstand overfor oppløsningsmidler.

Videre er homopolymere såvel som ko-polymere ifølge oppfinnelsen egnet for

dannelse av belegg på forskjellige materialer, som tre, metall etc, og kan benyttes som ovnslakker.

Faste polymere kan også fåes ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen. Disse faste kopolymere viser uventet ønskede egenskaper fordi de inneholder et stort antall grupper som er istand til å toli kryss-bundet. Spesielt har de forbedret varme-mofcstand, og redusert svellekapasitet i organiske oppløsningsmidler, og også en forbedret formningskapasitet.

Fikseringen av gitrene på fibersubstrat kan utføres ved bare å heve temperaturen, for hvilket formål temperaturer fra 40° C til 160° C og fortrinnsvis 'fra 130° C til 140° C er egnet. På den annen side kan fik-sering av gitterene utføres ved samtidig anvendelse av syrebindende stoffer, som al-kalimetallhydroksyder, karbonater og ace-tater, og alkalimetallsalter av svake syrer som alkalimetallfosfater og borater, (puf-ferstoffer). De syrebindende stoffer anvendes vanligvis i en mengde på fra 0,8 til 1,5 ekvivalenter, per ekvivalent syre som skal avspaltes, enskjønt større eller mindre mengder kan benyttes i visse tilfeller. De syrebindende stoffer tilsettes vanligvis til latexen før den påføres bæreren, f. eks. tekstilmaterial.

Gitterene kan påføres til en bærer ved en hvilket som helst vanlig påføringsinn-retning, f. eks. ved å føre strukturene mel-lom valser og etterpå vri dem inntil de viser en økning i vekt i fuktig tilstand fra 80 pst. ti! 100 pst.

Det behandlede tekstilmateriale opp-varmes enten umiddelbart etter tørkning eller i en separat operasjon for å ef f ektere avsetning av strukturen på tekstilmateri-alet. Denne varmebehandlings varighet av-henger av de polymeres natur, men utgjør vanligvis fra 5 til 20 minutter.

Fri-finish eller annen tekstil-finish kan påføres under samme arbeidsprosess forutsatt at dette er mulig under identiske arbeidsbetingelser.

De polymere fremstilt ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen, spesielt de polymere gittere er egnet for finish på fibersubstrat som vevede stoffer av naturlige fibere, (cellulose) som ull (silke), bomull, jute eller regenerert cellulose og også syn-tetiske fibere, som de som er 'basert på po-lyamider (polykaprolaktam) eller polyure-taner, polyestere, polyakrylonitriler, såvel som fiberpels av disse materialer og videre papir og lær.

Polymergittere ifølge oppfinnelsen som inneholder vannoppløselig-gjørende grupper i det polymere molekyl har spesiell høy mekanisk stabilitet og representerer derfor spesielt nyttige produkter.

Ved overveiende bruk av emulgatorer som har en ikke-ionisk karakter, dvs. bruk av et maksimum av 5 pst. av ionisk emulgator, basert på den totale mengde av monomere, kan det således oppnås gittere som har en meget høy mekanisk stabilitet og reemulgerbare gittere. Graden av latexens stabilitet eller dens reemulgerbarhet kan reguleres ved hensiktsmessig økning av for-holdet av vannoppløsende komonomer. Det er spesielt overraskende at det således oppnås gittere som kan reemulgeres selv etter å ha vært tørket ved temperaturer opptil 60° C og som etter kondensasjon ved høye temperaturer danner filmer på tekstilma-terialer som er ekstremt faste overfor vasking.

De polymere og kopolymere fremstilt ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen er spesielt egnet for tekstilfinish, dvs. for å forbedre «grepet» motstand mot skrubbing og fasthet mot våtgnidning. De er også an-vendelige for å gjøre forskjellige fibersub-strater vannavstøtende. De finishing som oppnås således er meget motstandsdyktige mot oppløsningsmidler. Andre egenskaper av behandlede tekstiler kan også modifi-seres ved egnet valg av de monomere, mo-lekylvekten av den polymere og emulga-toren.

Oppfinnelsen skal i det følgende for-klares nærmere ved hjelp av noen illustrer-ende eksempler.

Eksempel 1.

100 vektsdeler akryl-((3-sulfatoetyl)-amid ble oppløst i 900 vektsdeler vann. Polymerisasjonen ble innledet ved tilsetning av 0,5 vektsdeler natriumformaldehyl-sulfoksylat og 0,5 vektsdeler ammoniumpersulfat ved 40° C. Det fremkom en klar, viskøs oppløsning. 22,5 vektsdeler av kaut-sjuksoda i form av en 5 pst. natriumhyd-rcksydoppløsning tole tilsatt til den klare viskose oppløsning. Den resulterende al-kaliske oppløsning ble påført på staple rayon ved en Fpulard prosess. Den påførte oppløsning ble tørket og kondensert i 5 minutter ved 140° C. Staple rayon behandlet på denne måten hadde et helt mykt grep og viste utmerket motstand mot skrubbing. Disse egenskaper bie bibeholdt etter å ha vasket staple rayonen flere ganger i kok-ende vann.

Et produkt som har tilsvarende egenskaper kan oppnås hvis det istedenfor akrylsyre-((3-sulfatoetyl)-amid i foregående eksempler benyttes forbindelse med for-mel

Eksempel 2.

40 vektsdeler butadien, 41 vektsdeler styren, 15 vektsdeler akrylonitril og 4 vektsdeler akryl- ((3-sulfatoetyl)-amid ble

emulgert i en oppløsning av 10 vektsdeler av etoksyleringsprodukt av dodecylalkohol med 20 mol etylenoksyd i 100 vektsdeler vann. Polymerisasjonen ble innledet ved aktivering ved 0,8 vektsdeler av heksade-

cylsulfinsyre ved 25° C. Det fremkom en latex som hadde et polymert innhold på 47 pst. 1,25 vektsdeler 2,2'-dihydroksy-3,3'-dicykloheksyl-5,5'-dimetyl-difenylmetan

ble tilsatt som antioksydant og residuelle monomere ble fjernet ved dampbehand-ling.

Den fremkomne latex ble fortynnet med 2 ganger vannmengden og påført ved hjelp av valser på en bomull eller staple rayon, som tidligere var blitt behandlet med 2,5 pst. natriumhydroksyd-oppløsning. Materialet ble deretter tørket og deretter oppvarmet i 5 minutter ved 140° C. Det fremkom et finish-stoff som hadde et godt grep og forbedret motstand mot skrubbing.

Skrubbeprøve (idet det anvendes «Re-penning»-apparat):

Kokevask: behandling av stoff i 20 minutter ved 100° C i en oppløsning av 1 g/ltr av Marseilles såpe og 3 g pr. ltr. soda.

Eksempel 3.

Butylakrylat, styren og metakrylsyre-(p-sulfatoetyl)-amid ble emulgert eller oppløst etter den følgende tatoell i en opp-løsning av 5 vektsdeler natriumdodecylsulfat i 180 vektsdeler vann.

De fremkomne suspensjoner ble poly-merisert ved tilsetning av 0,8 vektsdeler natriumpyrosulfit og 0,4 vektsdeler kaliumpersulfat ved 50° C. De fremkomne git-teres mekaniske stabilitet øket ved økende innhold av metakrylsyre-((3-sulfatoetyl)-amidkomponent. Kombinasjonen angitt under (a) uten denne komonomer, viser en meget moderat stabilitet mens det fra eks-periment (d) (15 pst. av denne komonomer) er tilveiebragt, en kapasitet for re-emulgering.

Disse gittere kan fikseres på vanlig måte (som beskrevet i eksempel 2) på bomull eller staple rayon. En annen meto-de følger nedenfor. I hvert tilfelle viser finish stoff en forbedret motstand mot skrubbing, mens naturen av grepet er for-andret med graden av monomer innført.

En staple rayon vevnad ble impreg-nert med følgende vandige oppløsning: 180 vektsdeler av latex ifølge eksempel 3 a

5 vektsdeler ammoniumsulfat

180 vektsdeler av en 50 vektspst.-ig oppløs-løsning av dimetylolurinstoff

935 vektsdeler vann.

Etter tørkning ved 100° C ble konden-sering utført ved oppvarmning i en perio-de på 4 minutter til 135° C.

Skrubbeprøve (anvendelse av «Repen-ning»-apparat) :

Rynkegjenvinningen av vevnaden finished som beskrevet ovenfor var den samme som den oppnådd med en vevnad som bare tole behandlet med dimetylolurinstoff.

Eksempel 4.

0,1 vektsdel hydrogenperoksyd og 0,2 vektsdeler av maursyre ble satt til en opp-løsning av 5 vektsdeler av en homopolymer av metakrylsyre-(p-sulfatoetyl)-amid i 100 deler vann. En oppløsning av 0,2 vektsdeler av benzoylperoksyd i 85 vektsdeler vinylacetat og 15 vektsdeler av metakrylsyre-(p-sulfatoetyl)-amid ble kontinuerlig inn-ført ved 60° C. Det tole således oppnådd en latex med et polymert innhold på 46 pst. Latexen kunne reemulgeres og dannet en vaskefast finish på bomull etter alkalikon-densering (tilsvarende til prosessen beskrevet i eksempel 2).

En bomullsvevnad ble toehandlet med følgende vandig oppløsning (ved padding): 100 vektsdeler av latex ifølge eksempel 4 100 vektsdeler av dimetylol-etylen-urinstoff (reaksjonsdeltagerharpiks)

10 vektsdeler magnesiumklorid

790 vektsdeler vann.

Etter tørkning ved 100° C ble konden-

sering utført ved oppvarmning i 4 minutter til 150° C.

Skrubbeprøve (anvendelse av «Repen-

ning»-apparat):

a) finished vevnad:. 430 cykler

b) vevnad behandlet bare med

dimetylol-etylen-urinstoff: 180 cykler

c) ubehandlet vevnad: 200 cykler

Eksempel 5.

20 vektsdeler av akrylonitril, 60 vekts-

deler av styren og 20 vektsdeler metakrylsyre- ((3-sulfatoetyl -amid tole oppløst eller emulgert i en oppløsning av 5 vektsdeler natriumdodecylsulfat i 180 vektsdeler vann.

Polymerisasjonen ble satt igang ved tilset-

ning av 0,3 vektsdeler av kaliumpersulfat og 0,6 vektsdeler av natriumpyrosulfit. Det ble således oppnådd en latex som kunne re-

emulgeres. Latexen hadde et polymert inn-

hold på 39,0 pst.

Eksempel 6.

23 liter av saltfritt vann, 27 g natri-

umacetat, 45 cm<3> 80 pst.-ig forforsyre og 5,4 mg CuS04.5H20 ble innført i en 40 ltr's kjele som var utstyrt med en mekanisk om-

rører, termometerforbindelse og innløpsrør.

Oppløsningen ble oppvarmet til 45oi C. 24 g

kaliumpersulfat og '48 g natriumpyrosulfit ble deretter tilsatt, og det tole foretatt inn-

føring av en monomer blanding av 4750 g av akrylonitril og 200 g metylakrylat. En oppløsning av 50 g av forbindelsen

CH2= CH - CO - NH2 - CH2 - CH2 - O - S03H

i 1000 g vann tole bragt inn samtidig med den monomere blanding. Tilførselen av de monomere ble regulert således at den to-

tale kvalitet av de monomere hadde blitt innført ved slutten av 4y2 time. En oppløs-

ning av 7,3 g kaliumpersulfat i 2000 cm<3>

vann ble tilsatt etter iy2 time, og en opp-

løsning av 14,6 g natriumpyrosulfit i 2000

cm<3> vann etter 3 timer.

Etter avsluttet innføring av de mono-

mere ble blandingen omrørt i 30 minutter ved 45° C og deretter filtrert fra og tørket ved 40° C.

Det fremkom således en ren hvit po-

lymer som hadde en K-verdi på 90,0 i et utbytte på 92 pst. av det teoretiske.

Eksempel 7.

En annen latex som hadde reaktive

grupper innarbeidet tole fremstilt på følg-

ende måte:

5 vektsdeler natrondodecylsulfat ble oppløst i 180 vektsdeler vann. 55 vektsdeler butylakrylat, 30 vektsdeler styren, 10 vekts-

deler styren- (|3-sulfatoetyl)-sulfamid og 5

vektsdeler N-a- metylakr y loyl- sulf anilsy r e ble emulgert i den resulterende oppløsning.

Polymerisasjonen ble satt igang ved 50° C

ved tilsetning av 0,8 vektsdeler natrium-

pyrosulfit og 0,4 vektsdeler kaliumpersul-

fat. Det ble således oppnådd en meget sta-

bil latex som hadde et polymert innhold på

33 pst.

En latex med tilsvarende egenskaper

kan fremstilles hvis det i det foregående eksempel styren- ((3-sulfatoetyl) -sulf amid erstattes av den samme mengde' styren-([3-sulfatoetyl)-kartoonsyreamid.

Eksempel 8.

55 vektsdeler av butylakrylat, 25 vekts-

deler styren og 20 vektsdeler N-di-((3-sulfatoetyl-a-metylakrylamid ble emulgert i en oppløsning av 5 vektsdeler natriumdode-

cylsulfat i 180 vektsdeler vann. Polymeri-

sasjonen av den resulterende emulsjon ble satt igang ved å innføre en oppløsning av 6,2 vektsdeler av tert.-toutylhydroksyper-

oksyd og av en oppløsning av 0,2 vektsdeler natriumf ormaldehydsulfoksylat. Det ble således oppnådd en meget stabil latex som hadde et polymert innhold på 32,5 pst.

Claims (1)

1. Fremgangsmåte til fremstilling av po-

   lymerisater resp. blandingspolymerisater som inneholder reaksjonsdyktige grupper, fortrinnsvis ved polymerisering i emulsjon i nærvær av redoksystemer, karakterisert ved at en eller flere monomere forbindelser med de generelle formler hvori R, er et hydrogenatom eller en me-tylgruppe, R, er et hydrogenatom,, en alkylrest eller en rest med grupperingen -(CHL,)n - OSOsH, og n er et helt tall på 2, 3 eller 4, underkastes radikalisk polymerisasjon, eventuelt i nærvær av ytterligere kopoly-meriserbare olefiniske monomere.