NO142377B - Dampkroelljern. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår et dampkrølljern med et hovedsakelig rørformet hus som inneholder et oppvarmingskammer, en hårpåviklingsdel som ligger utenfor oppvarmingskammeret og som har damp-utløpsåpninger som står i forbindelse med oppvarmingskammeret,

en elektrisk oppvarmingsinnretning i forbindelse med oppvarmings-, kammeret, et væskereservoar, og mekanisme for overføring av væskemengde fra reservoaret til oppvarmingskammeret.

Anvendelse av damp til legging av hår er kjent og det

er gjort mange forsøk på å tilveiebringe innretninger slik som hårkrøllere og krølljern som er innrettet til å avgi damp for å forbedre de resultater som oppnås ved krølling og behandling av hår ved hjelp av varme.

Kjente innretninger for krølling av hår såsom oppvarm-

bare hårkrøllere som varmes opp i en separat elektrisk oppvarmin<q>s-enhet og deretter innsettes i håret, krever selv om de tilveiebrin-

ger en forbedret behandlingskvalitet, en betraktelig tid for behandlingen og frembringer ikke krøller med en holdbarhet som kan motstå meget fuktige forhold. Innretninger som anvender damp sammen med varme har vist seg å være bedre enn de ovenfor nevnte oppvarmede hårkrøllere, men slike kjente innretninger har ikke kunnet tilveiebringe en tilstrekkelig kontroll med mengden av damp som tilføres

håret og som følge herav har slike innretninger ikke oppnådd noen nevneverdig suksess hos brukerne.

For å oppnå de. best mulige resultater med hensyn til formgivning og holdbarhet av hår som er behandlet med dampkrøll-

jern, må den tilførte dampmengde nemlig holdes innenfor bestemte grenser, idet både en for stor og en for liten dampmengde vil virke nedsettende på hårbehandlingens kvalitet. Visse kjente dampkrølljern har således ikke vært effektive med hensyn til frem-stilling av holdbare krøller enten på grunn av at det gjøres bruk

av kontinuerlig damptilførsel under behandlingen eller på grunn av at det hår som skal behandles påføres en vilkårlig og ikke nærmere avmålt dampmengde.

Fra beskrivelsen til U.S.-patentskrift 3.220.421 er det kjent et dampkrølljern hvor det samtidig med oppvarming av håret tilføres damp av en væske som er inneholdt i et absorberende legeme i krølljernet. Dette absorberende legeme fylles eller mettes med væske fra en helt separat og spesiell væskebeholder, og det absorberende legeme oppvarmes elektrisk. Når temperaturen i eller rundt det absorberende legeme er tilstrekkelig høy, skjer det væskefor-dampning fra det absorberende legeme, og dampavgivelse vil fortsette så lenge det er væske til stede i legemet. Dampavgivelsens begyn-nelsestidspunkt og varighet er derved ikke veldefinert og kan hel-ler ikke styres separat, og der er en meget innlysende ulempe.

Denne ulempe er delvis avhjulpet ved et dampkrølljern ifølge U.S.-patentskrift 1.691.244, idet det der er anordnet en væskedoseringsinnretning i form av en stempelpumpe som ved hver betjening overfører en viss mengde væske fra et reservoar i krøll-jernets håndtaksdel til et oppvarmbart fordampningskammer. Dette krølljern har til gjengjeld andre vesentlige ulemper. For det første vil væske bli avgitt i hel eller delvis fordampet tilstand hvis pumpen betjenes på et tidspunkt ved hvilket temperaturen er for lav i fordampningskammeret. Videre skjer oppvarmingen ved at den ende av krølljernet som er motsatt håndtaksenden settes inn i

en tilhørende spesiell strømkilde i likhet med en vanlig lampehol-der. Følgelig må krølljernet fjernes fra strømkilden hver gang det skal benyttes til hårbehandling og en enkelt betjening av væskepumpen vil avkjøle fordampningskammeret i en slik grad at ytterligere betjening av pumpen vil resultere i avgivelse av ufull-stendig fordampet væske. Derfor må krølljernet settes inn igjen i strømkilden for oppvarming efter hver betjening av pumpen, hvilket er lite hensiktsmessig.

Hensikten med oppfinnelsen er derfor å tilveiebringe et dampkrølljern som ikke er beheftet med de ovenfor nevnte ulemper og som avgir en forholdsvis nøyaktig tilmålt dampmengde for hver betjening og ved flere efter hverandre følgende betjeninger av en doseringsinnretning.

Dette oppnås ifølge oppfinnelsen ved at væskeover-føringsmekanismen inneholder en veke med en første ende ved reservoaret og en andre ende som befinner seg i eller kan beveges inn i oppvarmingskammeret, og hjelpemidler for å bevirke en innbyrdes bevegelse mellom veken og oppvarmingskammeret, på sådan måte at en del av veken bringes i kontakt med en motpart i oppvarmingskammeret, og at veken er utformet slik at det ved eller efter denne kontakt, utvikles en på forhånd bestemt dampmengde i oppvarmingskammeret ved hver betjening av overf^ringsmekanismen.

Den væskeavgivelse fra veken som foregår ved fordampning direkte fra vekens overflate krever selvsagt at temperaturen i opvarmingskammeret er tilstrekkelig høy, og hvis dette ikke er tilfelle av en eller annen grunn vil veken beholde væsken, og væske vil derved ikke renne eller dryppe ut av krølljernet.

Ved vekens kontakt med motparten i oppvarmingskammeret kan det avgis en bestemt væskemengde. Hvis temperaturen skulle være for lav når væsketilførselen skjer, vil veken suge opp den avgitte væskemengde eller en vesentlig del av denne og resultatet blir igjen at det ikke vil avgis en nevneverdig ufordampet væskemengde fra krølljernet.

For å oppnå hurtig fordampning av væskemengden som tilføres veken, kan ifølge oppfinnelsen den første ende av veken være en stamme som strekker seg inn i væskereservoaret, og den andre ende være et hode som befinner seg utenfor reservoaret, og motparten kan være en varmeflate som er forbundet med oppvarmingsinnretningen og ligge overfor og i flukt med vekehodet.

For at krølljernet skal kunne funksjonere uansett orientering i rommet, kan ifølge oppfinnelsen vekestammen være fleksibel og bære en vekt på en fri og i væskereservoarets indre be1iggende ende.

Med fordel kan ifølge oppfinnelsen oppvarmingsinnretningen inneholde et varmeelement med en sentral boring som opptar et skaft som bærer motparten.

For å oppnå god varmeovergang mellom veken og motparten kan ifølge oppfinnelsen vekens andre ende eller utvendige hode og den tilhørende motpart eller varmeflate i oppvarmingskammeret ha i hverandre passende konfigurasjoner.

Fortrinnsvis kan ifølge oppfinnelsen motparten eller varmeflaten ha en takket overflate som er innrettet til kontakt med veken, og vekens andre ende eller utvendige hode kan ha en konveks kontaktflate, mens motparten har en konkav konfigurasjon.

For å gi krølljernet en særlig bekvem håndtering for brukeren, kan ifølge oppfinnelsen hjelpemidlene for å bevirke en innbyrdes•bevegelse mellom veken og oppvarmingskammeret, inneholde en styrebøssing som er anordnet på den ene ende av huset, en

reservoardel som er forskyvbar i bøssingen, og en hette i hvilken reservoardelen er skrudd inn og som er forsynt med en sentral åpning gjennom hvilken veken strekker seg fra reservoaret og inn i oppvarmingskammeret, med vekens andre ende eller utvendige hode liggende an mot hetten, og en skruefjær kan være anordnet i sammentrykket tilstand mellom huset og hetten for å forspenne denne i retning bort fra vekens motpart i oppvarmingskammeret..

Et utførelseseksempel på et dampkrølljern ifølge oppfinnelsen skal nedenfor forklares nærmere under henvisning til tegningen.

Fig.1 viser et lengdesnitt gjennom et dampkrølljern

ifølge oppfinnelsen.

Fig. 2 viser et partielt lengdesnitt gjennom krøll-jernet på fig. 1 med tilmålingsmekanismen i betjent stilling. Fig. 3 viser et snitt langs linjen 3-3 på fig. 2. En foretrukket utførelsesform for et dampkrølljern 20 ifølge oppfinnelsen er vist på fig. 1 og omfatter et rørformet

hus 22 som består av en øvre husdel 24 og en nedre husdel 26 som er forbundet med hverandre ved hjelp av skruer 2 7 i styringer 28 i den nedre husdel 26 og som er skrudd inn i gjengede boringer i sylindriske styringer 29 i den øvre husdel 24. Huset 22 er utformet som et håndtak og forsynt med en knapp 30 som er sving-bart montert i huset slik at det lett kan betjenes med den hånd som griper om håndtaket 22. Knappen 30 har to overfor hverandre beliggende og ut til hver sin side ragende dreietapper 38 hvorav bare den ene er antydet streket på fig. 1. Disse dreietapper er innsatt i tilhørende styrespor 68 som er utformet overfor hverandre i husets, motstående vegger og som antydet med streker forløper disse spor skrått i forhold til krølljernets akse.

På en forende av betjeningsknappen 30 er det ved hjelp av skruer montert en langstrakt klemme 42 og knappens bakre ende utgjøres av en bakvegg 46 som avsluttes med en avtrappet ende 50. Den øvre husdel 24 har en åpning i hvilken knappen 30 er satt inn med den avtrappede ende 50 på bakveggen 46 forløpende inn mellom et stoppeorgan 54 som begren-ser knappens 30 åpningsbevegélse, og en fremspringende kant med flater 56 og 58 utformet i den øvre husdel 24.

En bladfjær 70 som har S-form og er montert for forspenning av knappen 30 i- retning mot urviseren er vist på fig. 1. Fjæren 70 har en første krum ende som er forankret ved den avtrappede ende 50 av knappen 30, samt en andre ende som er bøyet to ganger for å kunne forankres i en åpning 76 i den øvre husdel 24. Den avtrappede ende 50 av knappen 30 har en nedover ragende leppe 78 som samvirker med en ribbe 80 for å fastholde den første ende 72 av fjæren 70, slik at

denne ikke bare forspenner knappen 30 i retning ut av huset 22, men også forspenner knappen 30 i retning mot husets bakre ende for derved å fastholde dreietappene 38 elastisk etter-givende i den stilling som er vist på fig. 1, dvs. i de nederst liggende og bakerste ender av kanalene 68.

Med denne montering kan betjeningsknappen 30 således for det første svinges bort fra krølljernet på velkjent måte ved nedtrykning av knappen 30 slik at denne og dermed klemmen 42 svinges om dreietappene 38 som inntar den stilling som er

antydet på fig. 1. Dessuten kan betjeningsknappen 30 beveges bort fra krølljernets akse ved å påføre bakveggen 46

et trykk som-har en tilstrekkelig stor komponent i retning parallelt med krølljernets akse, slik at dreietappene 38 forskyves oppover i de tilhørende spor 68. Derved vil klemmen 42 så og si bli parallellforskjøvet i retning bort fra den på fig. 1 viste stilling.

Huset 22 har en åpning 82 i den bakre ende, i hvilken det er satt inn en propp 83 som bærer elektriske ledninger 84 og 86 som er forbundet i serie gjennom et keramisk motstands-trådvarmeelement 88, en termostat 90 og en smeltesikring 92 med en parallellforbundet neonlampe 9^. Neonlampen 9^ fast-holdes i en fordypning 96 øverst i den øvre husdel 24 i nærheten av knappen 30 og er dekket av en farvet linse 98 slik at lampen 9^ vil tennes og være synlig gjennom linsen når elektrisk strøm tilføres dampkrølljernet 20.

Ved den forreste ende av huset 22 har den nedre husdel 26 en innover bøyet kant 100 som ligger an mot et ytre rørlegeme 102 som har huller i sin nederste ende 104 for å oppta de sylindriske styringer 28 og 29 på den øvre og den nedre husdel. Et indre rørlegeme 106 har på lignende måte huller i sin innerste ende 108 for å kunne monteres på de sylindriske styringer 29 og 28 i huset 22. Det ytre rørlegeme 102 danner en rørformet del på krølljernet og har en håropp-viklingsdel 110 som omgir oppvarmingskammeret 112, og det indre rørlegeme 106 er avsluttet ved den ytre ende 114 i oppvarmingskammeret 112 og bærer her varmeelementet 88 som er sylindrisk rørformet. Varmeelementet 88 har en boring 116 i hvilket det er satt inn en stamme 118 for en varmeflate 120. Varmeflaten 120 har et hode som er hermetisk forseglet til den ytre ende 114 av det indre rørlegeme 106 på passende måte, f.eks. ved lodding og hodet har en takket konkav fordypning-122. Varmeflaten 120 består av metall med stor varmeledningsevne som f.eks. kobber, og stammen 118 er i varmekontakt med varmeelementet 88, slik at hodet av oppvarmingslegemet når en temperatur i nærheten av varmeelementets temperatur som er noe over 110°C. Ved den andre ende av boringen 116 er det satt inn et ben 123 med liten diameter av en fjærklemme 124 i god

mekanisk kontakt med den indre vegg av boringen. Fjærklemmen 124 har et ben 126 med stor diameter som fastholder termostaten 90 som kan være en vanlig bimetallkontakt, samt smeltesikringer

92. Fjærklemmen 124 er fortrinnsvis fremstilt av fjærmetall

som f.eks. fosforbronse eller berylliumkobber, for å oppnå god kontakt med varmeelementet 88, henholdsvis termostaten 90 og smeltesikringen 92 med henblikk på en størst mulig varmeover-føring. Det indre rørlegeme 106 er anbrakt i avstand fra det ytre rørlegeme 102, slik at det ytre rørlegeme oppvarmes ved stråling istedetfor ved ledning, hvilket muliggjør at varmeelementet arbeider med en høyere temperatur som kreves for fordampningen og en forsegling er foretatt mellom det ytre og det indre rørlegeme ved hjelp av en pakning 128. Varmeelementet, smeltesikringen og termostaten er festet i det indre rørlegeme 106 og enden av varmeelementet er forseglet ved hjelp av en temperaturbestandig siliciumkautsjuk 130 for å tilveiebringe en vanntett forbindelse.

Håroppviklingsdelen 110 og den rørformede del har flere langsgående aksiale spor 132 som hver har åpninger 134 slik det best fremgår av fig. 1. Sporene .132 er utformet med sidevegger og med åpningene anbrakt i sideveggene, slik at damp strømmer ut fra oppvarmingskammeret 112 gjennom åpningene 134 i en retning som danner en vinkel i-forhold til radial retning, og som er nesten tangensial, for å hindre skålding av brukerens hodebunn. Sporene 132 muliggjør for-deling av dampen når håret er viklet tett på hårpåviklingsdelen 110. Det ytre rørlegeme 102 er fortrinnsvis fremstilt av rustfritt stål eller et annet metall som er behandlet for å hindre korrosjon, og den utvendige overflate er fortrinnsvis belagt med et friksjonsnedsettende materiale som f.eks. polytetrafloretylen.

- Den langstrakte klemme 42 strekker seg langs den rør-forméde del og er buet i tverrsnitt for å oppnå en intim kontakt med denne del. Klemmen 42 har en langstrakt spalte 136

i den sentrale del for å tillate damp å nå frem til det påviklede lag av hår, slik det skal beskrives nærmere nedenfor, og klemmen 42 er fortrinnsvis belagt med et friksjonsnedsettende materiale som f.eks. polytetrafloretylen.

En fluidumavgivningsinnretning 140 er montert ved den ytre ende 142 av den rørformede del og inneholder en bøssing 144 med langsgående ribber langs den ene ende 146 som avsluttes av en ansats 148. Enden 146 er presset inn i rørlegemet 102 inntil den ytterste ende 142 av rørlegemet støter mot ansatsen 148, mens ribbene langs enden 146 tilveiebringer en trang passasje. Den sentrale boring i bøssingen 144 er avtrappet for å tilveiebringe en del 150 med mindre diameter som forløper langs en vesentlig del av bøssingens lengde, samt en del 152 ved enden 146 med en større diameter. En reservoarhette 15^ har et skjørt 156 med innvendige gjenger og strekker seg ut fra en toppdel 158 med en styretapp 160 anbrakt på yttersiden av skjørtet 156, slik at tappen kan opptas i et styrespor 162 som er utformet langs innersiden av delen 152 med stor diameter. Hetten 154 har en sentral åpning 164 gjennom toppdelen 158 for å stå i forbindelse med en sirkelformet fordypning 166 i toppdelen.

En reservoardel 168 har en ende 170 som rager ut fra bøssingen 144 og reservoardelen har en slik ytre diameter at den kan settes inn forskyvbart i bøssingen 144.. Reservoar-

delen 168 har en med utvendig gjenger forsynt munning 172

for innskruing i reservoarhetten 154, og en tetningsskive 174 er lagt inn mellom munningen 172 og hetten 154 for å tilveiebringe tetning mellom disse. En veke 176 som er frem-

stilt av temperaturbestandig vekefilt har en stamme 178 som strekker seg inn i det indre av reservoardelen 168 og som i enden har en masse 179 som tilveiebringer tilstrekkelig vekt for at-enden av stammen skal bøyes ned under innvirkning av tyngdekraften for å sikre kontakt mellom veken og fluidumet i reservoaret. Stammen 178 strekker seg gjennom åpningen 164 i hetten 15^ til et hode 180 som befinner seg utenfor reser-

voaret og som har en konisk overflate som passer inn i en takket konkav fordypning 122 i hodet av varmeflaten 120. En skruefjær 182 er lagt inn i sammenpresset tilstand mellom ansatser som på den ene side utgjøres av endene av sporene 132

i det ytre rørlegeme 102 og på den annen side av reservoar-

hetten 154, slik at fluidumavgivningsinnretningen er forspent i retning bort fra varmeapparatet.

I bruk kan reservoaret som utgjøres av den indre

del 168 fylles med et fluidum for fordampning ved at delen 168 skrus ut av hetten 152!. Delen 168 kan deretter gli aksialt ut av bøssingen 144 og deretter kan delen fylles med fluidum som skal fordampes. Delen 168 forskyves deretter påny inn i bøssingen 144 og skrus inn i hetten 154 til anlegg mot tet-ningsskiven 174 hvorved det tilveiebringes tetning.

I bruk oppvarmes dampkrølljernet 20 fortrinnsvis

først til en ønsket temperatur, fortrinnsvis mellom 60 og 140°C,

og varmeelementets 88 temperatur reguleres av termostaten 90

på kjent måte, men smeltesikringen 92-gir beskyttelse mot be-skadigelse av håret hvis den øvre temperaturgrense nås f.eks. som følge av funksjons feil eller hvis termostaten 90 svikter. Neonlampen 9^ vil tennes og derved angi for den som bruker dampkrølljernet at dette er under oppvarming og om ønsket kan neonlampen forbindes med termostaten 90 eller en passende tidsstyreanordning slik at lampen bare tennes når dampkrøll-

jernet 20 har nådd den ønskede temperatur.

Når dampkrølljernet har den ønskede temperatur vikles

en hårlokk rundt håroppviklingsdelen 110 på rørlegemet 102

med enden av hårlokken fastklemt-mot håroppviklingsdelen 110. • Dette skjer ved at knappen 30 trykkes ned slik at klemmen 142

svinges bort fra håroppviklingsdelen, hvoretter enden av hår-

lokken anbringes under klemmen og deretter frigjøres knappen 30 slik at forspenningen fra fjæren 70 kan fastholde håret mot håroppviklingsdelen. Posisjonen av knappen 30 og klemmen begrenses av anslag mellom den avtrappede ende 50 av knappen og flaten 58 på den øvre husdel 24. Hele hårlokken vikles deretter rundt dampkrølljernet over klemmen 42 ved rotasjon av krølljernet, og det skal bemerkes at under hårets oppvik-

ling på det allerede oppvarmede krølljern 20 vil hårets fuktighetsinnhold minskes. Etterat håret er viklet helt opp på hårpåviklingsdelen, beveges reservoardelen 168 aksialt inn i den rørformede del mot kraften av fjæren lot,inntil hodet 180 av veken 176 danner kontakt med den takkede konkave for-

dypning 122 på varmeflaten 120. Som følge herav vil fluidumet i hodet 180 fordampe slik at det frembringes en tilmålt damp-

mengde i oppvarmingskammeret 112 idet den fluidummengde som befinner seg i vekehodet føres inn i oppvarmingskammeret. Den takkede og konkave utforming av hodet av oppvarmingsorganet 120 har et øket overflateareal som bringes i kontakt med veken 176 slik at fordampningen skjer hurtigere. Takkene hindrer dessuten varmeisolering som følge av ansamling av kalsium og andre urenheter i fluidumet som skal fordampes.

Vekten 179 i enden av veken 176 vil følge tyngdekraften og der-

med fluidumet i reservoaret uansett i hvilken stilling damp-krølljernet holdes. Veken absorberer fluidumet og fyller hodet 180 med fluidum ved kapillarvirkning, slik at hodet vil bli

-fylt igjen med fluidum etterat fluidumet i hodet l80 er for-

dampet for å frembringe en på forhånd fastlagt og'tilmålt mengde damp for tilførsel til håret og etterat reservoardelen 168 er frigjort-ved at fjæren 182 beveger veken bort fra varme-

flaten 120.

Oppvarmingskammeret 112 er begrenset av den ene ende

av hetten 154 og av den motsatte ende av pakningen 128 og om-

fatter det lille mellomrom mellom det indre rørlegeme 106 og

det ytre rørlegeme 102. Følgelig vil det fordampede fluidum som dannes i'oppvarmingskammeret 112 avgis fra dampkrølljernet'igjennom de praktisk talt tangensialt rettede åpninger 134 i sideveggene i de aksiale spor 132, slik at det fordampede fluidum trenger inn i og bløtgjør håret som er viklet rundt dampkrølljernet, idet det fordampede fluidum passerer spalten 136 i klemmen 42 og derved oppnår adgang til det over klemmen viklede hår.

I løpet av en periode på fra fem til femten sekunder, normalt 10 sekunder, vil varmen fra den rørformede del fordampe den til håret tilførte fuktighet og derved fiksere krøl-lene. Brukeren vikler deretter hårlokken en halv omdreining tilbake og trykker bakveggen 46 av knappen 30 ned hvilket lettes ved å gripe i den bueformede fordypning 48 for derved åforskyve dreietappene 38 på knappen 30 oppover i sporene 68 som forløper skrått i forhold til den rørformede dels akse, ogklemmen 42 kan således beveges på tvers av den 'rørformede dels lengdeakse .til en posisjon parallelt med håroppviklingsdelen og i en avstand på ca. 1,6 mm fra denne. Den avtrappede ende 50 på knappen 30 vil så kunne beveges til anlegg med flaten 56 på den øvre husdel 24 og derved holde knappen og klemmen i stabil posisjon, og den påviklede hårlokk kan nå lett fjernes i aksial retning fra krølljernet uten hindring fra klemmen 42. Bøssingen 144 er fortrinnsvis tilspisset for å lette den aksiale fjerning av den krøllede hårlokk.

Av ovenstående vil det fremgå at det koaksiale arrangement med væskeavgiveIsesanordningene liggende på linje med dampkrølljernets rørformede del ved dennes ene ende, lette betjeningen av tilmalmgsmekanismen for tilførsel av en på forhånd fastlagt mengde fordampet væske til håret, uten athårets aksiale fjernelse eller fiksering vanskeliggjøres herav.Monteringen av den langsgående klemme 42 som tillater både svingning og parallellbevegelse av klemmen i forhold til den rørformede del av krølljernet, muliggjør dessuten full ut-nyttelse av klemmen som fastholdelsesinnretning for fast-klemming av enden av en hårlokk, før denne vikles omkring dampkrølljernet, og klemmearrangementet utgjør ingen hindring for den aksiale fjerning av håret etter fikseringen.

Claims (8)

1. Dampkrølljérn med et hovedsakelig rørformet hus som inneholder et oppvarmingskammer (112), en hårpåviklingsdel (110) som ligger utenfor oppvarmingskammeret og som har damputløps-åpninger (134) som står i forbindelse med oppvarmingskammeret, en elektrisk oppvarmingsinnretning i forbindelse med oppvarmingskammeret, et væskereservoar, og mekanisme for overføring av en væskemengde fra reservoaret til oppvarmingskammeret,karakterisert vedat væskeoverføringsmekanismen inneholder en veke (176) med en første ende ved reservoaret og en andre ende som befinner seg i eller kan beveges inn i oppvarmingskammeret (112), og hjelpemidler for å bevirke en innbyrdes bevegelse mellom veken (176) og oppvarmingskammeret (112), på sådan måte at en del av veken bringes i kontakt med en motpart (120) i oppvarmingskammeret, og at veken er utformet slik at det ved eller efter denne kontakt, utvikles en på forhånd bestemt dampmengde i oppvarmingskammeret ved hver betjening av overføringsmekanismen.

2. Dampkrølljern ifølge krav 1, karakteris-' ert ved at den første ende av veken (176) er en stamme (178) som strekker seg inn i væskereservoaret, og den andre ende er et hode (180) som befinner seg utenfor reservoaret, og at motparten (120) er en varmeflate som er forbundet med oppvarmingsinnretningen og ligger overfor og i flukt med vekehodet (180).

3. Dampkrølljern ifølge krav 2,karakterisert vedat stammen (178) er fleksibel og bærer en vekt (179) på en fri og i væskereservoarets indre beliggende ende.

4. Dampkrølljern ifølge krav 1 eller 2,karakterisert vedat oppvarmingsinnretningen inneholder et varmeelement (88) med en sentral boring (116) som opptar et skaft (118) som bærer motparten (120).

5. Dampkrølljern ifølge et eller flere av kravene 1-4,karakterisert vedat vekens andre ende eller utvendige hode (180) og den tilhørende motpart eller varmeflate (120) i oppvarmingskammeret har i hverandre passende konfigurasjoner .

6. Dampkrølljern ifølge krav 5,karakterisert vedat motparten eller varmeflaten (120) har en takket overflate (122) som er innrettet til kontakt med veken.

7. Dampkrølljern ifølge krav 5 eller 6,karakterisert vedat vekens andre ende eller utvendige hode (180) har en konveks kontaktflate, og at motparten (120) har en konkav konfigurasjon.

8. Dampkrølljern ifølge et eller flere av kravene 1-7,karakterisert vedat hjelpemidlene for å bevirke en innbyrdes bevegelse mellom veken (176) og oppvarmingskammeret (112), inneholder en styrebøssing (144) som er anordnet på den ene ende av huset, en reservoardel (168) som er forskyvbar i bøssingen, og en hette (154) i hvilken reservoardelen er skrudd inn og som er forsynt med en sentral åpning (164) gjennom hvilken veken strekker seg fra reservoaret og inn i oppvarmingskammeret, med vekens andre ende eller utvendige hode (180) liggende an mot hetten (154), og at en skruefjær (182) er anordnet i sammentrykket tilstand mellom huset og hetten for å for-' spenne denne i retning bort fra vekens motpart (120) i oppvarmingskammeret.