NO140819B - Triazolyl-0,n-acetaler med fungicide egenskaper - Google Patents

Description

Utsvingbar finneanordning for prosjektiler.

Foreliggende oppfinnelse angår ut-svingbare finneanordninger for prosjektiler som skytes ut fra et startutskytnings-rør, hvilket innebærer at finnene i finneanordningen må være svingt inn mot pro-sjektilaksen slik at prosjektilet kan bevege seg gjenom røret, idet finnene åpner seg så snart prosjektilet forlater røret.

Finneanordningen ifølge opfinnelsen

er av den art hvor finnene svinger ut i aksiale plan, under innvirkning av en skyveinnretning som er bevegelig mellom en fremre stilling i hvilken finnene er dreiet inn, og en bakre stilling i hvilken finnene er dreiet ut og fastholdes i denne utsvingte stilling ved hjelp av skyveinnretning, hvilken skyveinnretning er kombinert med organer som utøver på den et aksialt trykk som kan bevege skyveinnretningen fra den fremre stilling til den bakre stilling, og finneanordningen karakteriseres ved at

skyveinnretningen omfatter i kombinasjon en rekkes stempler som er bevegelige i sylindriske åpninger i en finnebærer, idet aksene for de nevnte åpninger er parallelle med finneanordningens langsgående akse og en ring som er konsentrisk med finneanordningens akse, som i og for seg kjent, og som ligger fritt mellom stemplene og finnene.

Ved en foretrukket utførelsesform for oppfinnelsen er stemplene og ringen i skyveinnretningen anordnet omkring dysen i en stilling som er konsentrisk med den langsgående aksen som er felles for dysen og finneanordningen.

Andre trekk og fordeler ved oppfinnelsen vil fremgå av følgende beskrivelse under henvisning til vedlagte tegninger, hvor: Fig. 1 er et langsgående tverrsnitts-cppriss av en finneanordning ifølge oppfinnelsen, idet finnene befinner seg i innsvingt stilling. Fig. 2 er et tilsvarende oppriss av den

bakre enden.

Fig. 3 er et langsgående tverrsnittsoppriss av finneanordningen, idet finnene er i utsvingt stilling. Fig. 4 er et tverrsnittsoppriss tatt

langs linjen 4—4 i fig. 3.

Fig. 5 er et halvt tverrsnittsoppriss i lengderetningen av en første alternativ ut-førelsesform for oppfinnelsen, idet finnene står i innsvingt stilling. Fig. 6 er et halvt oppriss av den bakre enden av den utførelsesform som er vist i fig. 5. Fig. 7 er et halvt langsgående tverrsnittsoppriss av den utførelsesform som er vist i fig. 5 med finnene i utsvingt stilling. Fig. 8 er et halvt tverrsnittsoppriss

tatt langs linjene 8—8 i fig. 7.

Fig. 9 er et halvt langsgående tverrsnittsoppriss av en annen alternativ utfø-relsesform for oppfinnelsen med finnene innsvingt i hvilestilling. Fig. 10 er et tilsvarende halvt oppriss

av den bakre enden.

Fig. 11 er et halvt langsgående tverrsnittsoppriss av den annen alternative ut-førelsesform med finnene utsvingt. Fig. 12 er et halvt tverrsnittsoppriss tatt langs linjen 12 på fig. 11.

I den følgende beskrivelse svarer den forovergående retning til den retning prosjektilet beveger seg i banen, i fig. 1, 3, 5, 7, 9 og 11 er den fremre enden beliggende til venstre.

I den utførelsesform som er vist i fig. 1 til 4, er anordningen ifølge oppfinnelsen, som omfatter både drivdysen og finneanordningen, tilpasset til å festes i den bakre enden av kroppen C på et selvdrevet pro-sjektil, og da særlig en rakett, som skytes ut fra et startutskytningsrør.

Denne anordningen omfatter en bærer I av metall som i sin fremre ende er forsynt med utvendige skruegj enger 2 for innskruing i den med gjenger forsynte enden av kroppen C. Bæreren 1 har en aksial avtrinnet åpning med en akse X—X tilsvarende aksen for kroppen C. Denne åpningen omfatter en stor forsenket åpning 3, en glatt del 4 med mindre diameter, en med gjenger forsynt del 5 med noe mindre diameter som sammen med delen 4 danner en skulder 6, og en glatt bakre del 7.

I delen 4 er det innsatt en ring 8 som utgjør den konvergerende del og hals i en enkel aksial dyse, generelt betegnet med henvisningsbetegnelsen T, anbragt for ut-føringen av fremdriftsgassene som utvikles fra den vanlige drivladningen (ikke vist i tegningene) som er anbragt inne i prosjektilkroppen C. Dysen T fullstendiggjøres ved hjelp av et bakre dysestykke 9 som over det hele har en aksial åpning i form av en bakover divergerende gjennomgående pas-sasje 10. Stykket 9 er skurdd inn i den med gjenger forsynte del 5 av den aksiale åpning i bæreren 1 og er utstyrt i sin bakre ende med de vanlige små innvendige finner II som gir prosjektilet en roterende beve-gelse om lengdeaksen X—X for dette.

Kroppen 1 for finneanordningen omfatter i den fremre enden av den forsen-kede åpningen 3 en ring 12 av et varme-isolerende materiale tilpasset for å beskytte bæreren mot varme og bære drivladnings-legemet (ikke vist i tegningene). Innsatt mellom ringen 12 og skulderen 6 er det en metallskive 13 og en skive 14 av et varme-isolerende materiale.

I den bakre flaten 16 på bæreren 1 er det anordnet en forover konvergerende åpning 17 med en akse X—X og med en vi-deregående sylindrisk åpning 18, særlig tydelig i fig. 4.

I den bakre delen av bæreren 1 er det utformet radiale og langsgående fordypninger 19 med like mellomliggende vinkler x. (fig. 4). I hver av fordypningene 19 er anbragt en finne 21 i finneanordningen;

hver finne er svingbart anordnet i sitt

langsgående symmetriske midtplan, som for eksempel Y—X (fig. 4), om en tverr-akse, som for eksempel Z—Z, som står vin-kelrett på prosjektilets og finneanordningens langsgående akse X—X. En bolt 22 med akse Z—Z er innsatt i blindhullet utformet i bæreren 1 (fig. 4).

Finnene 21 er svingbare om sine re-spektive akser Z—Z melom den innsvingte stilling som vist i fig. 1 og 2 og den utsvingte stilling som vist i fig. 3 og 4.

Før prosjektilet skytes ut blir finnene holdt i ro i den innsvingte stilling vist i fig. 1 og 2 og har en slik form at i denne innsvingte stillingen er den indre kant 23 på hver finne parallell med og meget nær den ved siden av liggende utvendige sylindrisk - koniske overflate 24—25 på dysestykket 9, mens deres ytre kanter 26 er beliggende på en sylindrisk flate som har en akse X—X og faller sammen med eller er jevnt langs-etter trukket noe tilbake i forhold til den ytre flaten på prosjektilkroppen C. Finnene blir holdt i denne innsvingte stilling ved hjelp av en ytre ring 27 (fig. 1) anordnet avtagbar og tas av når prosjektilet anbringes i startutskytningsrøret.

Den nettopp beskrevne konstruksjon blir fullstendig med en trykkinnretning som når finnene er blitt løsgjort fra ringen 27 og kommet utenfor utskytningsrøret, svinger dem ut fra den stilling som er vist i fig. 1 og 2 og til den stilling som er vist i fig. 3 og 4.

Denne trykkinnretningen omfatter i kombinasjon på den ene side en enkel ring 29 som er glidbar i et ringformet rom mellom den sylindriske flate 24 på dysestykket S og den sylindriske åpningen 18 i bæreren 1 og på den annen side en serie sylindriske skyvestenger 30 som utgjøres av stempler som er bevegelige i sine sylindriske åpninger 31 i bæreren 1 og som er fordelt langs en sirkel konsentrisk med dysen T og er parallell med aksen X—X, idet hver av de sylindriske åpningene 31 kommuniserer med den fremre flaten på bæreren 1 i linje med en åpning 32 som er utformet i skiven 13 og således setter den tilsvarende åpning i permanent forbindelse med det indre av prosjektilkroppen C.

Hver skyvestang 30 er forsynt med en tetningsring 33 og de sylindriske åpninger 31 er anbragt på en slik måte at hver skyvestang eller stempel 30 med sin bakre ende ligger an mot ringen 29.

Den siste omfatter en flat bakre flate 34, en sylindrisk ytre flate 35 og en ytre flens 36 i sin fremre ende. Disse forskjel-lige flater på ringen 29 er tilpasset for å virke sammen med den fremre delen på hver av finnene 21. Denne fremre delen har når den sees fra siden (fig. 1 og 3) en stort sett spissbueaktig form ved at den avgrenses ved en ytre konveks kant 37 og en flat indre kant 38 hvori et innhakk 39 danner en utstående del 40.

Innretningen ifølge oppfinnelsen vir-ker på den følgende måte: Under lagring har prosjektilet finnene svingt tilbake i den stilling som er vist i fig. 1 og 2 idet de blir holdt i denne stillingen ved hjelp av ringen 27. Ringen 29 i trykkinnretningen er da i sin aller fremste stilling mot enden av forsenkningen 18 i bæreren 1 og skyvestengene 30 er i sine aller fremste stillinger i den umiddelbare nærhet av åpningene 32 i ringen 13.

Når prosjektilet skal anbringes i ut-skytningsrøret blir den bakre ringen 27 først tatt av. Så snart den selvdrivende ladningen er antent blir gassene som dan-nes av denne ladningen ført ut gjennom kanalen 10 i dysen T og strålen driver prosjektilet fremover mens en mindre del av gassene, etter antennelse av ladningen, går inn i de sylindriske åpningene 31 ved hjelp av åpningene 32 og presser skyvestengene 30 bakover hvilket får ringen 28 til å bevege seg bakover. Da denne ringen, når den er i ro (fig. 1) er i kontakt ved hjelp av sin bakre flate 34 med den del av innhakket 39 som danner den utstående delen 40 på hver av finnene, blir alle finnene, som blir fri så snart prosjektilet kommer ut av utskytningsrøret, svinget om deres svingakser i retning av pilen f, (fig. 1).

Således svinger finnene seg ut nesten

øyeblikkelig.

Det vil være klart at ved å variere an-tallet og til en viss grad diameteren, av skyvestengene 30, kan hastigheten for utsvingningen av finnene varieres. Dette er av stor betydning under visse utskytnings-betingelser (rakettutstkytning med den fremre del av rakettkroppen i form av en spissbue).

Den stilling som er vist i fig. 3 og 4 re-presenterer ytterstillingen for finnenes ut-sving, siden ringen 29 i denne stilling under innvirkningen av skyvestengene 30 når sin aller bakerste stilling hvori ringens flens 36 støter an mot de konvekse deler 37 på de fremre deler av finnene, mens den flate delen 38 og den utstående delen 40 på hver finne ligger an mot den sylindriske flate 35 på ringen. I denne utsvingte stilling for finnene oppnås det på denne må-ten en automatisk gjensidig ladning av ringen 29 og finnene 21.

Finneanordningen, som er fullstendig fastlåst i den utsvingte stillingen, stabili-serer prosjektilet i banen ikke bare under aksellerasjonsperioden på grunn av den fortsatte ejeksjon gjennom dysen T av de gassene som frembringes ved forbrennin-gen av den selvdrivende ladningen, men også under retardasjonen etter forbrennin-gen av drivladningen, med andre ord fra prosjektilet går ut fra utskytningsrøret til det støter mot målet.

Det vil være klart at anordningen er sikker mot uhell og særlig mot skade på de innsvingte finner, idet disse svinges ut uten hjelp av den vanlige fjær eller fjærene for utsvingningen av finnene og som bestandig er deler som lett kan bli skadet.

Fig. 5 til 8 viser en første alternativ utførelsesform for oppfinnelsen i hvilken

dysen Tl er i ett stykke og innskrudd ved

41 i en finnebærer la som består av tre

deler 42, 43 og 44. Delen 42 er forsynt med utvendige skruegj enger for innskruning av anordningen som utgjøres av dysen og fin-nearrangementet i den bakre med gjenger forsynte ende av prosjektilkroppen C.

Delen 43 er innskrudd ved 45 på delen 42 og inneholder fordypninger 19a som hver

er tilpasest for å oppta en av finnene 21a. Få sin ytterflate har delen 43 en periferisk skulder 46 som vender forover og danner den bakerste delen av en fordypning tilpasset for å motta ringen 47, idet den andre delen av fordypningen blir dannet av den bakre flaten 48 på den tredje delen 44.

Den siste er forsynt med fordypningen 19b som ligger rett utfor en av fordypningene 19a på delen 43 for å tillate den frie beve-gelse av finnene 21a om ringen 47 som danner en svingaksel for hver av finnene.

Finnene 21a samvirker med en trykkinnretning som i den første utførelsesform, som omfatter en enkel ring 29a kombinert med skyvestenger eller stempler 30 som er bevegbare i sylindriske åpninger 31 som er anordnet i delen 42 og kommuniserer med det indre av dyselegemet ved hjelp av en radial utsparing 49.

I denne utførelsesform består kanten på den fremre ende av hver finne 21a av to rette deler 50 og 51 og ringen 21a omfatter to koniske avfasinger, nemlig en bakre avfasing 52 og en fremre avfasing 53, idet den siste er anordnet på den bakre flaten av en utvendig flens.

I innsvinget stilling (fig. 5) ligger ringen 29a an ved hjelp av sin avfasing 52 mot i

den rette delen 50 på hver av finnene 21a

i den innsvingte stilling, og når ringen 21a

forskyves bakover ved hjelp av sky vesten- (

gene 30 får avfasingen 52 finnene til å i

svinge ut inntil stillingen som vist i fig. 7 i

er nådd, i hvilken det opptrer en låsing av i

ringen 29a og finnene 21a ved at delen 50 1

på kanten av hver finne ligger an mot den : ytre sylindriske flaten av ringen 29a på

den ene side og ved hjelp av kontakten ,

mellom avfasingen på ringen og delen 51

på kanten av finnen på den annen side.

I den alternative utførelsesform som

er vist i fig. 9 til 12 omfatter innretningen

som skal festes til den bakre enden av kroppen C på det selvdrevne prosjektilet en

finnebærer lc innskrudd ved i denne kroppen. Festet til denne kroppen er den aksiale dysen T2 med den konvergente delen 8

og den divergente delen 9. Plassert foran

denne dysen og finnebæreren lc er beskyt-tende skiver 13 og 14.

Det er i den bakre perifere del av bæreren lc utformet radiale og langsgående

fordypninger 19c hvori er innsatt en finne

21c i finneanordningen. Hver finne er drei-bar om en tverrgående omdreiningsbolt 22c

som er presset inn i finnen og anbragt i en

rille 60 dannet i en ytre fordypning 61 i

finnebæreren.

For å lette innføringen av boltene er

deres ender 62 (fig. 12) avskrådd og gitt en

utforming i forhold til diameteren for rillen

slik at den passer mot dennes krumme ring-formede flate.

Finnene monteres før dysen T2 er innskrudd i stilling. Når dysen er montert kan

finnene ikke lenger forlate rillen 60.

Konstruksjonen blir fullstendig ved

hjelp av skyvestenger 30 som skal svinge en

finne ut fra stillingen vist i fig. 9 til stillingen som vist i fig. 11 under innvirkningen av trykket av deler av gassene fra den

selvdrivende ladningen, idet disse gassene

passerer gjennom en ringformet spalt 49.

Claims (3)

1. Utsvingbar finneanordning for prosjektiler, av den art hvor finnene svinger

ut i aksiale plan, under innvirkning av en skyveinnretning som er bevegelig mellom en fremre stilling i hvilken finnene er dreiet inn, og en bakre stilling i hvilken finnene er dreiet ut og fastholdes i denne utsvingete stilling ved hjelp av skyveinnretningen, hvilken skyveinnretning er kombinert med organer som utøver på den et aksialt trykk som kan bevege skyveinnretningen fra den fremre stilling til den bakre stilling, karakterisert ved at skyveinnretningen omfatter i kombinasjon en rekke stempler (30) som er bevegelige i sylindriske åpninger (31) i en finnebærer (1, la, lc), idet aksene for de nevnte åpninger er parallelle med finneanordningens langsgående akse (X—X) og en ring (29, 29a) som er konsentrisk med finneanordningens akse, som i og for seg kjent, og som ligger mellom stemplene (30) og finnene (21, 21a, 21c). 2. Finneanordning som angitt i på-stand 1, hvor kroppen bærer en eneste aksial dyse for ejeksjonen av de gasser som driver prosjektilet, karakterisert ved at stemplene og ringen i skyveinnretningen er anordnet omkring dysen (T, T\ T-) i en stilling som er konsentrisk med den langsgående akse (X—X) som er felles for dysen og finneanordningen.

3. Finneanordning som angitt i på-stand 1 eller 2, hvor hver finne (21c) er montert ved hjelp av en aksel (22c) som er presset inn i finnen, idet enden (62) av akselen står ut fra begge sidene på finnen, karakterisert ved at akselen (22c) er anbrakt i en rille (60) dannet i en inn-vendig sylindrisk flate i en ringformet aksial fordypning (61), hvilken fordypning er anordnet i den bakre del av kroppen (lc) for finneanordningen.