NO140530B

NO140530B - Fremgangsmaate og anordning for utsetting og innhivning av livbaat, pick-up baat, mindre undervannsbaat, samt oppfangning av mennesker og loese gjenstander i sjoeen

Info

Publication number: NO140530B
Application number: NO780060A
Authority: NO
Inventors: Nils Korsvik
Original assignee: Aukra Bruk As; Blehr & Tenvig As
Priority date: 1978-01-06
Filing date: 1978-01-06
Publication date: 1979-06-11
Also published as: GB2012238A; BR7900064A; US4271553A; NO140530C; ES476869A1; GB2012238B; NO780060L

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte og anord-

ning for utsetting og innhivning av livbåt, pick-up båt, mindre undervannsbåt eller lignende samt for oppfangning av mennesker og løse gjenstander.

Oppfinnelsen er særlig egnet til å sette på sjøen og ta opp fra

sjøen en redningsbåt eller lignende i grov sjø, uten av man risi-kerer at redningsbåten slår inn i skutesiden og blir knust. Særlig ved redningsaksjoner der en må sette ut redningsbåt for å ta opp folk fra sjøen i stygt vær finner oppfinnelsen anvendelse. Oppfinnelsen muliggjør også oppfangning av mennesker, f.eks. skib-

brudne som ligger i sjøen eller løse gjenstander.

Vanligvis er redningsbåter opphengt i forskjellige typer av davi-

der og større redningsbåter er som regel anordnet i fall-davider som er festet med kroker i taljer, eventuelt vinsjer for å fire båten ut. I stygt vær med grov sjø som det som regel er ved u-

lykker på sjøen vil man lett forstå at det bli både farlig og tungvint å få en båt på sjøen. Som regel henger båten i to kro-

ker og disse må da løses både hurtig og sikkert ettersom forhold-

ene i sjøen er. En bølge som slår mot en skuteside vil ofte kunne bygge seg opp og gi store vertikale krefter og gå langt høy-

ere enn en bølge forøvrig. Derfor vil en båt som ligger for nærme skutesiden bli utsatt for større bevegelser enn om båten ligger et stykke fra skutesiden. Man vil forstå at sjøen skal ikke være særlig grov før det er vanskelig og kanskje helt umulig å ta inn en redningsbåt.

Ved hjelp av den foreliggende oppfinnelse er det mulig a sette

på sjøen og ta opp gjenstander, f.eks. redningsbåter, i grovere sjø enn det som hittil har vært ansett som mulig.

De for oppfinnelsen kjennetegnede trekk vil fremgå av de etter-følgende patentkrav, samt av den etterfølgende beskrivelse under henvisning til tegningene.

Fig. 1 viser anordningen ifølge oppfinnelsen i en nedlåret til-

stand .

Fig. 2 viser et hydraulisk system for styring av anordning ifølge oppfinnelsen.

Fig. 3 viser anordningen i innhivningsposisjon.

Fig. 4 viser anordningen i hvileposisjon ombord.

Fig. 5 viser anordningen i fig. 3 sett fra siden.

Fig. 6 viser en modifisert utførelsesform av anordningen i fig. 1,

3, 4 og 5.

Fig. 7, 8 og 9 viser en del av anordningen i fig. 1-6. dvs. opp-fangningsdokken forsynt med nett og vist henholdsvis i sideriss, toppriss og enderiss.

Oppfinnelsen er basert på å anvende et bur, kurv, dokk eller

lignede som flyter i sjøen og er opphengt i en eller to bommer ved hjelp av et eller to åk og wire, samt en eller to wirere fra undersiden av kurven til en eller to bommer under sjøoverflaten slik at kurven blir spent mellom to eller fire wirere. Kurven eller dokken bør ifølge oppfinnelsen flyte kontrollert i sjøen med en åpning i ene enden for å styre inn f.eks. en redningbåt. I en foretrukket utførelsesform som vist i fig. 1 er dokken 25, 26, 27,

29, opphengt i et øvre åk 30 som via en wire 28 står i forbindelse med en bom 8. For å sikre at dokken ligger rolig i sjøen er dokk-delen 26 forbundet med en nedre og under sjøflaten beliggende bom 14 via en wire 28, og bommen 14 er forbundet med en glideranord-ning 20 og en sylinder 13. Bommen 14 sikrer også at dokken ikke beveger seg horisontalt i forhold til skipet. Avstanden fra dokkens øverste henholdsvis nederste festepunkt til øverste og henholdsvis nederste bommer er bestemt av

hvor stor bevegelse som vil forekomme mellom skip og dokk i sjøen. For at dokken ikke skal slingre i horisontalplanet må øvre og nedre wire 28 stå i spenn i motsatt retning. Dette er muliggjort ved et bevegelseskompensatorsystem som består av giggervinsjer som er hydrauliske sammenkoblet.

De to hydrauliske sylindrene 2 og 3 i fig. 2 er gitt et statisk trykk. Trekkraften fra giggervinsjene går motsatt og en vil opp-nå et strekk i forhold til det pålagte trykk som kan innstilles ved hjelp av en trykkventil 4. I vertikal-planet vil dokken da bevege seg i takt med sjøens overflate, idet dokken har positiv flyteevne bevirket av flotørene 25, se fig. 1. For å kunne dempe bevegelsen i tillegg til det som friksjon i wire og motstand i hydrauliske rør danner, er det innlagt en strupeventil 5, se fig.

2. En redningsbåt som skal taes ombord i skipet bringes inn i dokken, vanligvis ved egen hjelp. Man vil her få samme bevegelse i båt og dokk ettersom begge flyter i sjøen slik at vertikalbe-vegelsen er tilnærmet den samme. Ved innhivning av dokken benyttes en styreventil 6 og en giggervinsj 2 . Ved å øke trykket i vinsjen 2 vil denne danne et strekk i wiren. Giggervinsjen 3 vil også stramme wiren med den før omtalte strekkraft som ut-øves av mottrykket fra trykkventilen 4. Man vil således få en styrt innhivning av dokken samtidig med at stramningen fra det nederste wire-paret 28 vil holde dokken så stramt opphengt at den hindrer dokken i å få store bevegelser i horisontalplanet når skipet slingrer. Overskytende hydraulisk væske fra giggervin--sjen 3 vil passere ut gjennom sikkerhetsventilen 7. Dokken løftes så høyt opp at den støter an mot bommen 8. Dette vil tilsvare høy-den som må til for å få .. dokken ut av de høyeste bølgene. For ytterligere innhivning benyttes en styreventil9 som fører hydraulisk væske til en sylinder 10 gjennom tilbakeslagsventilen i oversenterventilen 11. Den hydrauliske væsken føres også til skifteventilen 12 men blokkeres av tilbakeslagsventilen i denne. Sylinderen 10 vil heve bommen 8 til stillingen som er vist i

fig. 3. Når bommen når denne stillingen vil en knast endre situa-sjonen i skifteventilen 12 og den hydrauliske væsken vil gå til sylinderen 13 og løfte bommen 14 slik som figur 3 viser. Fig. 3 viser stillingen av anordningen ifølge oppfinnelsen i posisjonen "klar til bruk". Fig. 4 viser anordningen i parkert tilstand. Denne posisjonen kan man få ved å benytte styreventilen 9 for

å føre ytterligere mer hydraulisk væske til sylinderen 10.

Man får da den stilling av bommen 8 som er vist i fig. 4.

Videre må utstyret som holder bommen 14 på plass også kunne brin-

ges inn på skipet, og dette skjer ved hjelp av motoren 15 og sylinderen 16 som styres av en styreventil 17. Når styreventilen, seksjon C, er inne vil følgende skje. Den hydrauliske væsken føres til sekvens-ventilen 18 og oversenterventilen 19. Sekvensventilen 18 vil blokkere strømmen av hydraulisk væske så lenge dennes innstilte trykk ikke overskrides. Oversenterventilens 19 tilbake-slagsventil slipper gjennom den hydrauliske væsken og den går videre til motoren 15. Denne vil løfte sleiden 20 opp til den når endestillingen. Ytterligere hydraulisk væske tilføres og trykket vil overstige sekvensventilens innstilte trykk og denne vil slippe hydraulisk væske gjennom til sylinderen 16 som vil flytte vognen 21 innenfor skutesiden. Hele utstyret er dermed parkert som vist på figur 4.

Skal en sette utstyret i den stilling som vist i fig. 3 skjer

følgende. Styreventilen 17 settes i stilling A og vil da føre olje til sylinderen 16 og sekvensventilen 22. Sekvensventilen åpner ikke før det innstilte trykket oppnås. Sylinderen vil derved få hydraulisk væske og flytte vognen 21 i ytterstilling slik at sleiden 20 kommer utenfor skutesiden. Når ytterligere hydraulisk væske tilføres vil sekvensventilen åpne og føre væsken til moto-

ren 15. Oversenterventilen 19 vil holde returvæsken fra motoren 15 tilbake slik at sleiden kan kjøres ut under styring. Oversenterventilen åpner bare for trykk fra styreventilen, og hvis motoren forsøker å løpe fra, vil innløpstrykket avta og oversenterventilen 19 vil stenge. Når sleiden er kjørt, helt ut vil den kunne låses i ytterstilling ved hjelp av en anordning på skutesiden. I tillegg kommer et statisk oljetrykk gjennom tilbakeslagsventilen 23. Ventilen 17 sette i stilling B.

Styreventilen 6 som normalt skal stå i stilling B under par-kering føres til stilling C og dokken heves opp under toppen av bommen 8. Ventilen settes derefter i stilling B og dokken henger i bommen.

Styreventilen 9 føres i stilling A og bommen senkes til den stilling som er vist i fig. 3. Den hydrauliske væsken vil da gå mot skifteventilen 12 som i parkeringsstilling vil stå i posisjon B og vil ikke gå gjennom denne men gå mot sekvens-ventilen 24 inntil trykket overvinner innstillingstrykket av denne og føres til oversiden av sylinderen 10 som vil senke bommen 8. Senkebremseventilen eller oversenterventilen 11 bremser opp den hydrauliske væsken fra sylinderens motsatte side slik at senkingen kan holdes under kontroll av den tilførte væske på oversiden av sylinderen. Styreventilen 9 føres tilbake til stilling B og utstyret er klart til bruk, slik som fig. 3 viser. Hele tiden under denne operasjonen er det statiske trykket utøvet av trykkventilen 4 i virksomhet og vil holde stram wiren fra undersiden av dokken ved hjelp av giggervinsjen 3. I denne stillingen vil en da både entre og gå ut av redningsbåten.

Skal dokk og redningsbåt settes på sjøen skjer følgende: Styreventilen 9 føres til posisjon A, og væsken vil strømme til skifteventilen 12. Denne står fortsatt i stilling B og vil blokkere for den hydrauliske væsken denne veien. Væsken går også mot sekvensventilen 24 og overvinner det innstilte trykket og vil på-virke sylinderen 10 som vil senke bommen 8. En mekanisk anordning på bommen 8 vil i samme øyeblikk forskyve skifteventilen 12 til stilling A. Dermed slippes hydraulisk væske gjennom til oversiden av sylinderen 13. På grunn av at væsketrykket må være større for å utløse sekvensventilen 24 enn hvasom behøves for å legge ut bommen 14 ved hjelp av sylinderen 13, vil bommen 8 stoppe opp inntil bommen 14 er kommet i ytterstilling. Da vil trykket først stige over sekvensens innstillingsområde og bommen 8 vil kunne legges ut. Bommen 14 hindres i å gå fortere ut enn inneløpsmeng-den på grunnn av strekket i wiren fra giggervinsjen 3. Når bommen 14 er kommet i ytterstilling begynner bommen 8 å gå ut til sin ytterstilling. Når denne er nådd, føres styreventilen 9 tilbake til stilling B. Styreventilen 6 føres til stilling A og giggervinsjen 2 utløses hvoretter dokken slippes i sjøen. Dokken vil flyte så dypt av redningsbåten vil kunne flyte inn i denne og redningsbåten kan som man umiddelbart vil forstå, kjøre direkte ut, dvs. forover eller bakover ettersom nettet er åpent.

Dokken består av to langsgående sylindriske flytelegemer 25,

se fig 1 og 5. Disse er sammenføyet gjennom konstruksjonen 26

som kan kalles for spant. Disse er igjen sammenføyet ved en langsgående bjelke 27 som tjener også som understøttelse for redningsbåten som hviler mot denne ved lagring og "klart til bruk" stillingen som vist i fig. 3. De midterste spantene 26 har også påsatte puter 31 for oppstøtting av båten. Disse kan være av-fjærende for forskjellige størrelser av båten. Dokken er videre opphengt i wirere 29 og åk 30. På sidene mellom wirerne som dokken henger i, er det fortrinnsvis anbragt en netting 32 som fortrinnsvis er grovmasket og laget av tauverk eller wirere. Også under flytelegemene og spantene er det fortrinnsvis anbragt net-

ting. Dette fremgår tydeligst av fig. 7-9. Som vist i figurene er det på endene av dokken også anbragt netting, men det er an-

ordnet for å kunne lukkes og åpnes slik at f.eks. redningsbåten kan komme inn fra den ene ende og kjøre mot den andre som er luk-

ker for derved å hindre båten i å fare ut av dokken igjen. Ved utsetting av båten fra dokken kan den ene ende som båten kom inn lukkes og den andre åpnes slik at båten kan gå ut av dokken i den retning den kom-inn. Dokken kan eventuelt være åpen i begge ender.

Som det umiddelbart vil fremgå av fig. 7 - 9 er det ved viste nett

32 også mulighet for å plukke opp folk som svømmer eller flyter i sjøen og for dette formål kan det være hensiktsmessig å ha en innf øringstrakt. f. eks. i form av flottører anordnet i stadig større avstand fra skutesiden slik at de som skal oppfanges i dokken ikke blir slått av flottørene 25 eller passerer mellom skutesiden og den indre flotøren 25.

Alternativt til bommen 14 kan det tenkes andre former for hivkomp-ensatorer, f.eks. treghetsanordninger anbragt under dokken som i viss utstrekning motvirker bevegelser av dokken som ikke er i overensstemmelse med skipets og bølgenes bevegelse.

Oppfinneslen vil også egne seg til oppfangning av flytende gjenstander i sjøen.

Fig. 6 viser en modifisert utførelsesform av utførelsesformen i fig. 1 til 5. Som man vil se er her glidesystemet 20 sløyfet til fordel for et system hvor bommen 14 og 8 kan være i et stykke eller eventuelt hengsleforbundet med hverandre. Anordningen som er vist i fig. 6 kan være særlig egnet ombord på skip eller boreplattformer eller lignende hvor det er rikelig med plass.

Det vil forstås at oppfinnelsen også er egnet til bruk i forbindelse med eksempelvis boreplattformer i sjøen som er stasjo-nære og hvor det ellers ved store bølgehøyder kan være praktisk talt umulig å oppfange eller sette på sjøen en livbåt.

Innenfor op<p>finnelsens ramme vil det selvsagt også være mulig å forsyne dokken med ledd slik at den kan sammenpakkes til å ta mindre plass ombord.

Ved en foretrukket utførelsesform kan armene 8 og eventuelt 14 gjøres teleskopisk således at dokkens avstand fra skutesiden kan varieres. Oppfinnelsen kan anvendes både for fartøyer som er i fart og i ro.

I de tilfeller hvor det er tale om store skipshøyder vil det være mest hensiktsmessig å erstatte den nedre arm 14 med en treghets-anordning, ofte benevnt som en flyndre.

Claims

1. Fremgangsmåte for utsetting og innhivning av livbåt, pick-up båt, mindre miniubåt eller lignende samt for oppfangning av mennesker og gjenstander som flyter i sjøen,karakterisert vedat det fra et fartøy eller stasjonær installasjon kan utsettes og innhives en i et .kranåk opphengt flytbar dokk, hvilken dokk når den flyter på sjøoverflaten bringes til stort sett å følge sjøens bevegelser samtidig som dokkens avstand fra fartøyet eller installasjonen holdes stort sett konstant.

2. Anordning for utsetting og innhiving av livbåt eller lignende samt for oppfangning av mennesker og gjenstander som flyter i sjøen, og for utførelse av fremgangsmåten som angitt i krav 1,karakterisert veden flytbar dokk (25, 26, 27, 29, 31, 32) innbefattende et dokklegeme (26), flytelegemer (25) forbundet med dokklegemet (26) og et justerbart oppfangningsnett (32), idet dokken er opphengt i et åk (30) forbundet med en kranbom (8) og hvor dokkens nedre ende er forbundet med midler til stabilisering av dokkens bevegelser rela-tivt og avstanden fra et fartøy eller stasjonær installasjon hvor-på nevnte kranbom (8) er anordnet.

3. Anordning som angitt i krav 2,karakterisertved at nevnte stabiliseringsmidler utgjøres av en fra siden av fartøyet eller installasjonen utragende bom (14) hvis stilling når dokken er i flytestilling har sin ytterende i en konstant avstand fra dokkens nedre ende.

4. Anordning som angitt i krav 2,karakterisertv e d at nevnte stabliseringsmidler utgjøres av en såkalt "flyndre".

5. Anordning som angitt i krav 2,karakterisertved at nevnte oppfangningsnett er således anordnet at det i en stilling avstenger den ene enden av dokken, i en andre stilling avstenger den andre enden av dokken, eller i en tredje stilling er anordnet slik at dokkken er åpen i begge ender.

6. Anordning som angitt i krav 2 og 5, karakteris ert ved at oppfangningsnettet dekker bunn og sideplanene samt et eller begge endeplan.

7. Anordning som angitt i krav 2,karakterisertved at dokklegemet (26) er forsynt med støtteorganer beregnet til anlegg mot livbåten når dokken befinner seg over sjøover-flaten.

8. Anordning som angitt i et av kravene 2-7,karakterisert vedat avstanden mellom dokken og fartøyet eller installasjonen er trinnløs justerbar ved at opphengsbommen (8) er teleskopiskog at eventuelt nevnte stabiliseringsbom (14) er teleskopisk.

9. Anordning som angitt i krav 2,karakterisertved at det i flytelegemer er anordnet sekundære, fortrinnsvis pølselignende, flytelegemer hvis ytterender kan holdes i en fast avstand fra fartøyets eller installasjonens side.