NO142047B - Fremgangsmaate for aa senke et langstrakt legeme ned i dypten vann, samt flytelegeme for gjennomfoering av fremgangsmaat - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en fremgangsmåte for å senke et langstrakt legeme, som f.eks. en kabel, ned i dypt vann idet det langstrakte legeme gradvis gis ut fra et forråd av samme ombord i et fartøy, og hvor det til det langstrakte legeme og med forutbestemte mellomrom langs dette, festes et antall taug som hvert er forbundet med et flytelegeme med en forutbestemt løftekapasitet i vann, at det langstrakte legeme senkes gradvis ned i vann mens flytelegemene følger med ned til et dyp hvor flytelegemene ikke påvirkes av bølgebevegelser i vannet..Oppfinnelsen angår dessuten et flytelegeme for gjennomføring av denne fremgangsmåte.

Når en undervannskabel eller rør blir lagt fra en lekter eller et annet fartøy, særlig på dypt vann, er det ønskelig å oppta en del av kabelens eller rørets vekt i vann ved hjelp av flytelegemer eller bøyer slik at ikke hele kabelen eller rørlengden representerer en strekkbelastning på kabelen eller røret ved dets øverste punkt. Dette er særlig viktig når kabelen eller røret har diskontinuiteter,

så som skjøter eller koblinger, som kan bli ødelagt ved å utsettes for et stort strekk. Dette er særlig et problem ved legging av sterkstrømskåbler som ér betydelig tyngre enn telekommunikasjons-kabler. Erfaringen har vist at skjøter i slike kabler, selv når diameteren av skjøten bare er ubetydelig større enn diameteren av kabelen selv, kan utvikle sprekker i blykappen under armeringen eller ødélegge isolasjonen, når kabelen utsettes for høyt strekk

idet den bøyes over kabelspillet eller baughjulet, selv om disse skjøter kan tåle de samme bøyninger uteri vanskelighet når strekket er lavt. Strekket som oppstår i en undervannssterkstrømskabel ved legging på dyp som overskrider 500 m, og ved opptagning av slike kabler for reparasjon og ny legging, kan komme opp i 20-30 tonn eller-mer, hvis kabelen ikke er forsynt med flytelegemer. Ved slike strekk kan det, særlig ved papirisolerte sterkstrømskabler, oppstå lengdeforskyvning av lederen i forhold til resten av kabelkonstruk-sjonen. Slike bevegelser er selvsagt meget skadelige, særlig ved skjøtene. Særlig ved legging av rør på relativt grunt vann er det kjent å redusere strekket ved å feste hule kuler eller fat til røret med passende innbyrdes avstand til at røret synker idet det trekker flytelegemene ned med seg. Ved et tilstrekkelig stort dyp vil imidlertid selv de sterkeste hule flytelegemer, som er lette nok til å ha en effektiv oppdrift, klappe sammen på grunn av det ytre vanntrykk. Selv om dette ikke var tilfelle, ville det være uheldig å avlaste fleksible gjenstander slik som elektriske kabler ved store dyp og når gjenstanden er tilnærmet horisontal, med den samme opprinnelige oppdrift som var passende for den bratte vinkelen som kabelen nor--malt danner i nærheten av kabelleggingsskipet. Bruk av store flytelegemer som er festet langt fra hverandre til en fleksibel gjenstand vil nemlig forårsake at kabelen henger i spenn mellom understøttelses-punktene.

Det er blitt foreslått å avlaste en langstrakt gjenstand ved hjelp av trosser som løper fra et antall båter eller flytelegemer som flyter i overflaten og er utstyrt med vinsjer. Ulempen ved dette system er at det, særlig på dypt vann, vil være nødvendig med svært lange taug, og de små båtene vil overføre den vertikale bevegelse forårsaket av bølger og dønninger til den avlastede gjenstand, sammen med horisontaleffekter forårsaket av vind. For meget lange installa-sjoner vil bruk av flytelegemer i overflaten representere en uakseptabel avbrytelse av normal skipsfart. Det synes derfor

ønskelig å bruke flytelegemer som hverken forblir på overflaten eller beholder sin fulle oppdrift mens de synker til sjøbunnen sammen.-med. ' . den gjenstand som skal legges. Man kunne tro at et flytelegeme som er formet som en klokke, åpen i nedre ende, ville representere det ønskede hjelpemiddel, siden utjevningen av trykket innenfor klokken

ville gjøre at man unngår, at den klapper sammen, og komprimeringen av luften inne i klokken ville redusere dens oppdrift under nedsenkingen. Denne enkle utgave vil imidlertid bli ubrukelig på dypt vann siden oppdriften vil reduseres for fort. Allerede etter de første 10 m vil den være redusert til det halve.

Formen som en kabel eller et rør inntar i vertikalplanet idet den legges, er bestemt av kabelens vekt, av dybden, kabelskipets hastighet og utleggingshastigheten. Den siste kan kontrolleres ved et riktig valg av flytelegemer og avstanden mellom dem. Sjøbunnens kontur er kjent. Men kabelskipets hastighet vil avhenge av værfor-holdene. Det ville være en stor fordel om man i flytelegemene hadde innebygget mekanismer som justerer forandringer i utleggingshastig-het som dikteres av forandringer i leggebetingelsene. Under disse forhold vil det også være ønskelig at en dykker eller en undervanns-båt vil kunne kontrollere utløsingen av flytelegemene i et bestemt øyeblikk.

Det som er mest særegent ved foreliggende oppfinnelse kan kort sies å være dens arbeidsmåte. En faststoffbøye med konstant oppdrift er mindre godt egnet ved kabelutlegning hvor man jo ønsker størst oppdrift pr. enhet til å begynne med (mens kabelen forløper nesten vertikalt) og gradvis mindre oppdrift etter hvert som kabelen kommer ned på dypere vann og forløper mer horisontalt. Grunnen til dette er jo ganske enkelt at store lokale løftekrefter her vil gi util-latelige knekkpunkter på kabelen.

Komprimerbare bøyer vil på den annen side miste oppdriften for fort når de senkes i vannet.

Ved en fremgangsmåte og et flytelegeme i henhold til foreliggende oppfinnelse oppnår man nettopp en fordelaktig og til og med justerbar og regulerbar mellomting. Løftekraften fra den enkelte bøye avtar slik som man på forhånd ønsker det når kabelen senkes ned.

Formålet med foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe en fremgangsmåte for å senke et langstrakt legeme ned på dypt vann, hvorunder det langstrakte legemet blir avlastet av flytelegemer på en slik måte at avlastingskraften fra hvert flytelegeme er størst til å begynne med og avtar på en styrbar og forutbestemt måte etter hvert som legemet kommer ned på dypere vann.

Et ytterligere formål er å tilveiebringe et flytelegeme som egner seg til å gjennomføre denne fremgangsmåte.

Dette er oppnådd ved en fremgangsmåte og et flytelegeme 1 henhold til de nedenfor fremsatte patentkrav.

Jeg har oppfunnet et flytelegeme for delvis avlasting av en nedsenket gjenstand, spesielt langstrakte gjenstander, slik som en kabel eller et rør, idet det legges fra et fartøy, et flytelegeme som består av vegger som definerer et kammer, et betydelig gassvolum innelukket i dette kammer og én åpning ved hjelp av hvilken det omgivende vann kan trenge inn i den nedre dei av kammeret. Vannet vil stige inne i kammeret og komprimere gassen ettersom flytelegemet er senket. Flytelegemet: inneholder også et forråd av fleksibelt taug. En ende av tauget er festet til den nedsenkede gjenstand og denne ende kan være av en større dimensjon enn den andre. En innretning inne i kammeret holder tauget fast og gir det ut, hvorved avstanden mellom flytelegemet og gjenstanden øker. Mitt flytelegeme inneholder fortrinnsvis et sylindrisk spill som med fordel kan være, roterbart koblet til en propell som stikker ut i det omgivende vann og skaffer en bremseeffekt. Det er en fordel at lengden av det fleksible tauget er kortere enn den ønskede endelige avstand mellom flytelegemet og gjenstanden og at den siste enden-av tauget ikke er festet til flytelegemet permanent,- slik at flytelegemet, når hele lengden av tauget har passert over spillet, vil bli frigjort og stige til overflaten hvor det kan gjenvinnes. Mitt flytelegeme kan med fordel omfatte en innretning, som for eksempel en flottør, som vil reagere på vann-nivået inne i kammeret og kontrollere avbremsingen. Bremseinnretningen kan med fordel bestå av en friksjonsbrems og flottøren vil bli festet til en arm som vil utløse bremsen og gi ut taug når vann-nivået stiger inne i kammeret. En foretrukket utførelse av mitt flytelegeme vil inneholde et par gjengede stenger som passerer gjengede hull i nevnte flottør, samt en tannhjulsoversetning drevet av bremsespillet som brukes for å fremskaffe en rotasjon av de to stengene i den hensikt

å heve flottøren i forhold til armen etter hvert som tauget er gitt ut over spillet. Dette vil ha den virkning at vann-nivået tillates å stige inne i kammeret hvorved oppdriften av flytelegemet reduseres ettersom gjenstanden som avlastes nærmer seg havbunnen. En utførelse av mitt flytelegeme inneholder en utløserline som i den ene ende er féstét til gjenstanden som skal legges ut mens den andre ende er forbundet med bremsearmen via én trinse. En sentrifugalclutch styrer nevnte trinse inne i kammeret på en slik måte at utløserlinen kan gis ut sakte uten å påvirke bremsearmen, men vil heve denne når

linen utsettes for et plutselig rykk.

Jeg har videre oppfunnet en metode til å senke en langstrakt gjenstand ned i vann som går ut på å gi ut nevnte gjenstand fra et forråd av samme ombord i et fartøy og å feste et antall taug til gjenstanden med en viss innbyrdes avstand. Disse taug er hver for seg forbundet til flytelegemer og jeg senker gjenstanden sammen med flytelegemene inntil disse har nådd et dyp hvor de ikke lenger er påvirket av bølger eller passerende fartøyer. Deretter lar jeg taugene bli gitt ut fra flytelegemene slik at en langstrakt gjenstand kan senkes med en hastighet som er betydelig større enn den hastighet hvormed flytelegemene senkes, skjønt min metode kan inneholde et arrangement for reduksjon av oppdriften av flytelegemene i det siste trinn av nedsenkingen av den langstrakte gjenstand.

EN KORT BESKRIVELSE AV TEGNINGENE

FIGUR nr. 1 viser et sideriss av mitt flytelegeme.

FIGUR nr. 2 viser et forstørret snitt gjennom linjen 2-2

i FIGUR 1.

FIGUR 3 viser et forstørret snitt gjennom linjen 3-3 av

FIGUR 1.

FIGUR 4 viser et snitt gjennom linjen 4-4 i FIGUR 2, hvorpå flottørarrangementet kan sees.

FIGUR 5 viser et sideriss av et fartøy som legger en kabel

i henhold til en utførelse av min oppfinnelse.

FIGUR 6 viser en annen utførelse av flottørarrangementet i

FIGUR 4.

FIGUR 7 viser et sideriss av et fartøy som legger en kabel

i henhold til en annen utførelse av min oppfinnelse.

FIGUR 8 viser et sideriss av en utførelse av det taug som brukes i min oppfinnelse.

DETALJERT BESKRIVELSE AV EN FORETRUKKET UTFØRELSE

Med henvisning først til FIGUR 1, vil man se at mitt flytelegeme som er angitt med tallet 10 består av en stort sett kuleformet klokke 11 av glassfiberforsterket plast og en lavere sylindrisk del 12 som danner et skjørt av stål. Veggen 13 av klokken er forlenget nedover, formet som en sylinder ved området 14 slik at det dekker og holder deri sylindriske vegg 16 av skjørtet 12. Veggene 13 og 16 danner tilsammen et kammer 17 som omslutter luft eller en annen gass 18 som kan komprimeres ved hjelp av trykket fra en vannmasse 19 som er fri til å gå inn i kammeret 17 gjennom en åpning 21 i sylinder 12. Selv om bruken av stål for vegg 16 i motsetning til plast for vegg 13, og konsentrasjonen av tunge elementer, som vil bli beskrevet nedenfor,

i den lavere del av flytelegemet 10, normalt vil være tilstrekkelig til å hindre at flytelegemet snur seg med bunnen opp og tillater at gassen 18 unnslipper, kan åpningen 21 dekkes av et passende materiale forsynt med en overtrykksventil som kan slippe vannet inn, eller av et membran som er slik konstruert at det vil briste når flytelegemet har nådd en tilstrekkelig dybde, for å unngå faren for velting når utsettelsesbetingelsene er spesielt vanskelige, f.eks. på grunn av turbulente;strømmer.

Den sylindriske vegg 16 er formet av en eneste plate som er boltet sammen med flensen 22 (FIGUR 3). Innvendige stålbjelker 23

og 24 er boltet til veggen 16 og til en annen bjelke 26, mens en annen bjelke 25 er boltet mellom vegg 16 og bjelke 23 for å under-støtte elementene som skal beskrives heretter. Et par spilltromler utstyrt med spor 27, 28 avsluttet i tannhjul 29, 30 er montert på henholdsvis akslingene 31 og 32 mellom bjelkene 26, 25. Tannhjulene 29, 30 går begge i inngrep med et mindre tannhjul 33 som er låst til aksling 34. Aksling 34 passerer igjen gjennom lagre plassert på henholdsvis bjelkene 25 og 26 og gjennom en hylse 38 i veggen 16. En propell 39 er festet til aksling 34 ved et punkt utenfor veggene i flytelegemet 10. Hensikten med propellen 39 er å bremse rotasjonen av spilltromlene 27 og 28 og det er underforstått at man istedenfor propellen kan bruke et hjul, en turbin eller en hydraulisk motor for å oppnå samme hensikt, fremdeles innenfor rammen av min oppfinnelse.... I den motsatte ende fra propell 39 på aksling 34 er det festet en

bremsetrommel 41 som er omsluttet av bremsebånd 42.som i begge ender er festet til armen 43 som igjen kan dreie seg om bolten 44 som stikker ut fra bjelken 26. Et fleksibelt taug 46 mates inn i spor 47 på spill-trommel 27 fra et forråd 48 som er kveilet opp i en kurv 49 fra hvilken det passerer først oppover til en føring 51 og så ned gjennom ét rør 52 i senter av kurv 49. Føringen 51 er understøttet fra sylinder 52 ved hjelp av stengene 53 og 54. Et gulv 56 i kurv 49 er perforert 57-57 slik at vann kan trenge inn i kurven slik at denne ikke vil få noen oppdrift. Det er imidlertid underforstått at andre måter å lagre taug 46 på som f.eks. et spann som er festet under spilltromlene 27 og 28 eller en dreibart opplagret snelle kan brukes i forbindelse med min oppfinnelse, med føringer plassert hvor det måtte være nødvendig for å styre tauget til et ønsket spor i spill-tromlene.

Ved høyre ende av arm 43 er det plassert, som man vil se av

FIGUR 3, en flottør 58 av lav egenvekt limt til en plate av stål eller plastic 59 som har to gjengede hull, 61 og 62, gjennom hvilke to plasticstenger, 63 og 64, med motsatte gjenger er skrudd, og til hvilke er festet, i nedre ende, to plastictannhjul, 66 og 67 ved hjelp av kravene 68 og 69 og passende låseskruer som ikke er vist. Stengene 63 og 64 er roterbart montert i lagre i øvre ende av gearboksen 71, gjennom hvilken en av de to stengene er drevet sakte når gearboksen er drevet ved hjelp av en fleksibel aksling 72 som danner en for besettelse av aksling 34. Rotasjonsretningen er slik at flottør 58 stiger sakte på stengene 63 og 64 ettersom spilltromlene 27 og 28 gir ut taug 46. Dette taug er festet til en kabel 73 eller et annet langstrakt legeme som skal legges, og ettersom taug 46 gis ut, øker avstanden mellom flytelegemet 10 og kabelen 73. Gearboksen 71 er festet til armen 43 ved hjelp av braketten 74 og låsepinnen 76 og den kombinerte vekt av elementene 63, 64, 58, 59, 71 og 74 er så stor at deres moment rundt tappen 44 er stor„ nok til-å-stramme bremse båndet 42 slik at tromlene 27 og 28 hindres fra å rotere og gi ut noe av taug 46. Flytelegemet 10 vil derfor synke sammen med kabel 73.

Men idet det synker vil det økede vanntrykk forårsake at mer vann går inn gjennom åpning 21 og begynner å komprimere luftlommen 18. Vannet vil også løfte flottør 58 og derved redusere strammingen i bremsebåndet 42 slik at taug 46 vil bli gitt ut og tillate at flytelegemet 10 stiger inntil det når et punkt der vann-nivået inne i kammeret 17 ikke lenger løfter flottør 58 tilstrekkelig til å gi ut taug 46, og flytelegemet

10 vil synke igjen inntil prosessen er gjentatt. Det er nødvendig å hindre at taug 46 gis ut for raskt når bremsebånd 42 er slakt for å unngå at flytelegemet 10 dupper opp og ned i en pulserende bevegelse som kan resultere i rykk i kabel 73. Denne begrensning er forårsaket av propell 39 som vil hindre at spilltromlene roterer for fort. Ettersom taug 46 gis ut og flottør 58 heves på stengene 63 og 64 vil flytelegemet 10 gradvis redusere sin oppdrift på grunn av at en økende mengde vann vil måtte gå inn i kammer 17 før bremsebåndet 42 blir utløst. Denne reduserte oppdrift vil hindre at meget fleksible kabler blir hengende i spenn, som vi skal forklare senere, men hvor en slik opphengning ikke representerer noe problem på grunn av større stivhet i gjenstanden som senkes, på grunn av kort avstand mellom flytelegemene eller fordi en hurtig nedsenking kan tillates, kan en alternativ metode for montering av flottøren som vist i FIGUR 6 benyttes. Her er en flottør 77 av ekspandert plast festet til en perforert metall eller plast stav 78 som passerer gjennom et avlangt hull (som ikke er vist) i senter av flottøren med den nedre enden av stangen dreibart festet til arm 43. Ved hjelp av festehullene i stangen 78 og en pinne 80 kan flottøren festes i en på forhånd valgt posisjon som igjen vil bestemme den effektive oppdrift av flytelegemet 10 når det er i funksjon. Når flottørarrangementet i FIGUR 6 benyttes, vil den fleksible aksling 72 kunne utelates sammen med gearboks 71, idet flottør 77 vil ha tilstrekkelig vekt, i luft, til å hindre bremsetrommel 41 fra å rotere. I mangel av tilstrekkelig vekt av flottør 7.7 kan tilleggsvekter eller fjæranordninger brukes for å få bremsen til å virke, fremdeles innenfor rammen av min oppfinnelse. Selv om den

bremsernekanisme som er vist på tegningene har den fordel at den er enkel og billig, er det underforstått at andre kjente bremsemeka-nismer som f.eks. mekaniske, hydrauliske eller magnetiske som kan bli påvirket av flottørene 58 eller 77, fremdeles vil være innenfor rammen av min oppfinnelse. Taug 46 må naturligvis være i stand til

å overføre løftekraften som flytelegemet 10 påvirker gjenstand 73 med. Dette taug blir, imidlertid, vanligvis bare brukt en gang, og dessuten tar det opp en betydelig del av rom 17 og øker vekten, hvorved det reduserer oppdriften. Hvor flytelegeme 10 er konstruert for å ha en redusert oppdrift ettersom kabel 73 senkes, er den høye opprinnelige bruddstyrke.i taug 46 ikke lenger nødvendig. Med referanse til FIGUR 8 har taug 81 en maksimal dimensjon ved den.

enden 82 som er festet til kabel 73, men en meget mindre dimensjon i den siste ende 83 som ikke gis ut av bremsetromlene før oppdriften i flytelegemet 10 er redusert til et.punkt hvor oppdriften er et minimum. Mellomliggende taugdimensjoner er presentert i tegningen med lengde 84. En videre fordel med en gradvis redusert taugdimensjon 81 er at dersom mekanismen i flytelegeme 10 skulle fuske og ikke heve

flottøren slik at oppdriften reduseres, så vil den svakere del av tauget briste slik at flytelegemet frigjøres hvorved dannelsen av bukter i kabelen unngås. Den siste ende av taug 46 er ikke festet til flytelegemet 10 og er arrangert slik at tauget vil bli gitt ut i sin fulle lengde før kabel 73 er kommet til ro på havbunnen. Når enden av tauget har passert bremsetromlene 27 og 28 er det ikke lenger noen forbindelse til kabelen og flytelegemet 10 kan stige til overflaten. For å være helt sikker på at det oppstår tilstrekkelig frik-sjon mellom taug og bremsetromler inntil enden av tauget er nådd, er trinsen 86 festet roterbart til bjelke 25 på en slik måte at den presser tauget mot en av skoene i. bremsetrommelen på grunn av fjær 87 (FIGUR 3). En utløserline 88 er også festet mellom kabel 73 og flytelegeme 10 i den hensikt at bremsen skal kunne utløses for hånd enten av en dykker eller et undervannsfartøy med en gripearm. Hensikten med å binde utløserlinen 88 til kabelen er bare å hjelpe dykkeren til å lokalisere den. Line 88 gjør et par tørn rundt trinse 89 som danner den ytre ring av en sentrifugal-clutch 91. Slike clutcher som er til-gjengelige i handelen, vil tillate trinse 89 å rotere sakte, men vil låse seg når man forsøker å rotere den hurtig. Et forråd av utløser-line 88 er plassert i en kurv 92. Fra trinse 89 løper linen over trinse 93 med det resultat at et hurtig rykk i utløserlinen 88 ved hvilket som helst punkt under flytelegeme 10 vil dreie arm 43 imot urviseren (som sett på FIGUR 2) rundt tappen 44 og derved utløse bremsebånd 42. Dette vil gjøre en dykker i stand til å utløse et flytelegeme dersom den normale utløsermekanisme har fusket, eller til å plassere kabel 73, eller et annet legeme, i en nøyaktig posisjon som f.eks. på forhånd gravet grøft.

Man vil således se at mitt flytelegeme som vi skal beskrive nedenfor er utstyrt med en "fail safe" egenskap slik at dersom bremsesystemet i et av flytelegemene som er med på å avlaste en kabel skulle fuske slik at tauget ikke blir gitt ut, vil flytelegemet ganske enkelt følge kabelen ned og snart miste så meget oppdrift at det ikke lenger vil få noen betydning for den måte hvorpå kabelen kommer til ro på havbunnen.

Fremgangsmåten og prinsippet for min oppfinnelse kan best illustreres ved hjelp av FIGURENE 5 og 7. Et kabelskip 101 med et kabelspill 102 og baughjul 103 gir ut kabel 73 med flytelegemene 10

i et sjøområde 104 for å plassere dem på havbunnen 106. På grunn av justerbarheten av flottørene 58 og 77 kan man på forhånd bestemme ved hvilket dyp flytelegemet vil begynne å gi ut taug slik at det ikke lenger synker med samme hastighet som kabelen og, om nødvendig, kan denne varieres fra et flytelegeme til et annet avhengig av ut-leggingsforholdene. For flottør 77 (FIGUR 6) utføres innstillingen ved å plassere pinnen 80 gjennom det ønskede hull 79, og for flottør 58 (FIGUR 4) kan den fleksible aksling 72 tas ut av inngrep med aksling 34 og roteres uavhengig inntil flottøren inntar den ønskede posisjon. I FIGUR 7 er flytelegemene 10 utstyrt med flottørmekanismen fra FIGUR 4 og innstillingen av flottørene 58 på stengene 63 og 64

er blitt justert slik at ingen av taugene 46 vil bli gitt ut før flytelegemene 10 har nådd en ønsket dybde. Det er underforstått at selv om jeg har vist operasjoner ved hvilke gjenstanden som skal legges blir lagt ut fra baugen av et skip, vil min oppfinnelse være like anvendelig når artikkelen og flytelegemene blir lagt ut over akterenden av en lekter, f.eks., som er mest alminnelig ved legging av rør. Igjen med referanse til FIGUR 1 er taugene 46 til de tre siste flytelegemer som er satt ut av samme lengde fordi vann-nivået 19 (FIGUR 2) ennå ikke har nådd det punkt hvor flottør 58 løftes. Tauget ved den posisjon som er indikert med nr. 107 er, imidlertid, blitt lengre og derved er flottør 58 blitt hevet på stengene 63 og 64 på grunn av rotasjonen av spilltromlene 27 og 28 og den fleksible aksling 72. Denne prosess fortsetter med det resultat at flytelegemet 10 synker sammen med kabel 73, men langsommere, siden lengden av taugene

4 6 øker ettersom kabelen nærmer seg bunnen. Fordi kabelens vinkel nærmer seg mer til horisontalplanet etter hvert som den synker, øker avstanden mellom flytelegemene 10 og ved posisjonene 108 og 109 kan. man se at det har dannet seg et spenn som har resultert i en pilhøyde 111 ved et punkt mellom de to posisjoner. Pilhøyden avtar fra dette, maksimum på grunn av den reduserte oppdrift av flytelegemene 10 som nå fylles mer og mer med vann. Ved posisjon 112, før det punkt hvor kabelen kommer til ro på havbunnen, er forrådet av taug 46 oppbrukt og den siste ende av tauget har passert rundt spilltromlene 27, 28 og

Claims (10)

1. flytelegemet 10 begynner å stige til overflaten. I FIGUR 5 er flyte- legemene 10 plassert tett nok til at dette sammen med stivheten i kabel 73 har gjort at problemet med kabel hengende i spenn er unngått. Her er flottørmekanismen fra FIGUR 6 benyttet i flytelegemene 10 med det resultat at flytelegemene stort sett er-'forblitt i den dybde som er angitt av posisjon 113 fra det øyeblikk av at vannet har nådd den på forhånd innstilte høyde innenfor flytelegemene. Dybden av flytelegemene 10 ved de forskjellige posisjoner er angitt å variere noe fordi flytelegemene synker inntil vannet har steget nok til å løfte flottør 77 og utløse line 46 hvoretter de igjen stiger inntil trykket av gassen 18 inne i kammer 17 har tvunget nok vann 19 ut mot det reduserte yttertrykk og igjen strammet bremsen. Ved posisjon 114, ved en på forhånd bestemt dybde av kabel 73, er forrådet av taug 46 oppbrukt og flytelegemet er frigjort.

   Den forangående beskrivelse er mer tenkt som et eksempel på min oppfinnelse og ikke som en definisjon av denne. 1. Fremgangsmåte for å senke et langstrakt legeme, som f.eks. en kabel, ned i dypt vann idet det langstrakte legeme gradvis gis ut fra et forråd av samme ombord i et fartøy, og hvor det til det langstrakte legeme og med forutbestemte mellomrom langs dette, festes et antall taug som hvert er forbundet med et flytelegeme med en forutbestemt løftekapasitet i vann, at det langstrakte legeme senkes gradvis ned i vann mens flytelegemene følger med ned til et dyp hvor flytelegemene ikke påvirkes av bølgebevegelser i vannet, karakter!.sert' ved at taug (46) deretter gis ut fra flytelegemene (10) på en kontrol-lert måte og slik at både det langstrakte legeme- (73) og- de dertil festede flytelegemer (10) beveger seg mot bunnen, men det langstrakte legemet (73) med en større hastighet enn de

   dertil festede flytelegemer (10).
2. 2. Flytelegeme for gjennomføring av fremgangsmåten ifølge krav 1, hvilket flytelegeme omfatter minst ett oppdriftslegeme, et

   taug for feste av oppdriftslegemet til det nedsenkbare langstrakte legeme, et forråd av dette taug fast forbundet med oppdriftslegemet, hvilket forråd er utformet slik at det på en styrt måte gradvis kan gi ut mer taug og også kan stoppe utgivelsen av ytterligere taug idet utgivelsen styres av en bremseanordning som, via et organ, automatisk styres av det lokale væsketrykk, karakterisert ved at opp-drif tslegemet (10), på en i og for seg kjent måte, omfatter et

   i hvert fall delvis gassfylt hulrom (18) som oventil er lukket, men som nedentil er åpent slik at den avstengte væskemengde som befinner seg inne i oppdriftslegemet nedentil bare er avgrenset av en væskeflate som stiger/synker inne i hulrommet når flytelegemet synker/stiger i den omgivende væske, og at organet som

   styrer bremseanordningen (41, 42, 43) som regulerer utgivelsen av taug (46) fra taugforrådet (48), omfatter en flottør (58) som beveger seg med væskenivået inne i hulrommet i oppdriftslegemet.
3. 3. Flytelegeme ifølge krav 2, karakterisert ved a t det omfatter en mekanisme (72, 63, 64, 66-69) som hever flottørens festepunkt etter hvert som taug (46) gis ut.
4. 4. Flytelegeme ifølge krav 2 eller 3, karakterisert ved at forrådet av taug omfatter en kveil (48) som ligger fritt i en beholder (49) og at bremseanordningen (41, 42, 43) virker på et separat spill (27, 28) som bare avbremser den ut-gitte tauglengde mens forrådet av taug hele tiden ligger i ro.
5. 5. Flytelegeme ifølge krav 4, karakterisert ved a t enden av tauget (46) ligger fritt i forrådet og at taugets totale lengde er noe mindre enn den ønskede endelige avstand;

   mellom flytelegemet og det langstrakte legeme.
6. 6. Flytelegeme ifølge krav 3, 4 eller 5, karakterisert ved at mekanismen for hevning av flottøren (58) etter hvert som passerer gjennom tilsvarende gjengede hull (61, 62) i flottøren (58), samt koblede tannhjul (66, 67) som er festet til hver sin gjengede stang (63, 64) og at disse tannhjul i

   sin tur er rotasjonsmessig sammenkoblet med spillet som gir ut taug.
7. 7. Flytelegeme ifølge krav 6,karakterisert ved at gjengingen av stengene (63, 64) har konstant stigning og at de koblede tannhjul (66,67) har konstant forbanning slik at flottøren heves i takt med utgivelsen av taug.
8. 8. Flytelegeme ifølge et av kravene 3-8, karakterisert ved at det dessuten omfatter en utløserline (88) som både er festet til bremseinnretningen (43) og til det langstrakte legeme (73), en trinseinnretning (89) som gir ut utløserline fra et utløserlineforråd (92), samt en sentrifugalclutch (91) som virker på trinseinnretningen (89) slik at denne ikke mot-setter seg at utløserlinen gis ut langsomt, men som sperrer utløserlinen mot hurtig utmatning,.slik at et forsøk på hurtig utmatning av utløserline i stedet påvirker bremseinnretningen og bevirker at denne frigjøres.
9. 9. Flytelegeme ifølge et av kravene 3-9, karakterisert ved at tauget er grovere i den nedre ende enn i den øvre.
10. 10. Flytelegeme ifølge et av kravene 3-10, karakterisert ved at bremseanordningen er utstyrt med en friksjonsanordning, f.eks. i form av et skovlhjul som roterer i vann når taug gis ut, hvilken friksjonsanordning forhindrer at taug gis ut så raskt at svingningafenomener- oppstår-.