NO120818B - - Google Patents

Description

Sjøstasjon.

Denne oppfinnelse angår forbedringer ved sjoplattformer, sjb-stasjoner og lignende, heretter kalt sjostasjoner.

En spesiell anvendelse av oppfinnelsen som kun er nevnt som eksempel, er sjostasjoner for bruk i forbindelse med meget hoyfrekvent radio og undervannskabelstasjoner for kommunikasjon med og navigasjon av fly og skip. Meget høyfrekvente radiosystemer, skjont meget effektive, har et relativt kort virkeområde og kan derfor ikke brukes for overforing over lange distanser mellom et fly eller skip og land. Bruken av sjostasjoner overvinner denne vanskelighet. Annen anvendelse av sjostasjoner i henhold til oppfinnelsen er i forbindelse med oljeboring, rednings- eller bygnings- arbeider på dypt vann samt etablering av sjoradar eller optiske fyrtårn for luft- og sjo-navigasjon, helikopterlandingsplasser, sjostasjoner og produksjonsanlegg for fiskeforedling og mineralutnyttelse.

Oppfinnelsen angår sjostasjoner av den type hvori en flytende, delvis neddykket konstruksjon er fortoyet ved hjelp av en fortoyningstrosse eller fortoyningstrosser til en fast forankring eller forankringer på havbunnen, idet den egentilige sjostasjon bæres som en overbyning av den flytende, delvis neddykkede konstruksjon.

Slike sjostasjoner kan plasseres på dypt vann hvor det ikke er praktisk å understotte en plattform eller stasjon på lange utstrukne ben eller sbyler plassert på havbunnen.

I en kjent form for sjostasjoner av ovennevnte art er en hoved-sakelig del av deplasementet samlet i en neddykket skrogkonstruk-sjon (f.eks. ca. 12 meter under havflaten) mens flytestabilitet oppnås ved anordning av et antall store bredt adskilte vertikale soyler som bærer et hevet dekk. Slike utformninger ruller og stamper meget mindre enn en vanlig skipsform, men for å oppnå denne stabilitet må de nodvendigvis ha plandimensjoner av størrelsesorden som lengden av havbolger. I praksis vil slike konstruksjoner ha deplasement av størrelsesorden åtte-tusen til femten-tusen tonn og vil kunne bære last av størrelsesorden to-tusen til fem-tusen tonn. Slike konstruksjoner er derfor ikke anvendelige for relativt små sjostasjoner,for hvilke det for tiden er et behov.

En hensikt med oppfinnelsen er å mote dette behov.

Ifolge foreliggende oppfinnelse er det tilveiebragt en sjostasjon omfattende et avlangt, rorformet skrog som er i stand til å flyte i horisontal eller vertikal stilling og som i vertikal stilling har sitt tyngdepunkt under oppdriftspunktet og en vesentlig del av sin lengde neddykket samt forsynt med innretninger hvorved den ene ende av skroget kan fylles slik at dets ballast derved kan reguleres slik at skroget bringes fra horisontal til vertikal stilling og en kjol-lignende del plassert,på skroget, og hvor det særegne består i at den kjollignende del er slik anbragt at den styrer svingningen av skroget etter hvert som det bringes til sin vertikale stilling, og at der er innretninger for frigjoring av i det minste en del av vekten av den kjollignende del etter hvert som skroget nærmer seg den vertikale stilling.

Ved å anordne tyngdepunktet beliggende under oppdriftspunktet oppnås vertikal stabilitet og bevegelsen under innvirkning av havbolger minskes ved å bringe den storre del eller en vesentlig del av skroget på dybder hvor vannets bevegelse er betydelig redusert.

Når skroget flyter horisontalt slik at skroget kan slepes til sitt plasseringssted, oppnås langsgående eller stampe-stabilitet, slik som tilfellet er med skip, ved virkningen av vannflateområdet, ved å ba/e metasentret over tyngdepunktet. Hvis det avlange skrog har sirkulært tverrsnitt som er en meget vanlig form for formålet med foreliggende oppfinnelsen, ligger metasentret i den tversgående retning på hovedaksen og, hvis massene er jevnt fordelt, ligger også tyngdepunktet på denne akse slik at der blir en noytral tversgående stabilitetstilstand. Tilforselen av en tung kjol som ovenfor nevnt, vil tilveiebringe sikker tversgående stabilitet.

Når en del av et avlangt, rorformig legeme fylles for å bringe det mot vertikalen, avtar det område av vannflaten som skjæres av legemet, hurtig med okningen av hovedaksens helling i forhold til horisontalen slik at stampe-stabiliteten hurtig avtar.

I kjente sjostasjoner av den type som omfattes av oppfinnelsen, nås det en tilstand, i en viss helningsvinkel, hvor stampe-stabiliteten blir negativ slik at det hule legeme husker på en ukontrollerbar måte inntil i nærheten av den vertikale stilling. Denne oppforsel foranlediger voldsomme akselerasjoner og påkjen-ninger på skrogkonstruksjonen og det utstyr som finnes i skroget, og er spesielt uonsket i store sjostasjoner som må bringes til plasseringsstedene med kommunikasjonsutstyr allerede installert i den ovre del eller selve sjostasjonen.

Denne ukontrollerbare svingnig unngås i henhold til foreliggende oppfinnelsen ved tilforing av den ovennevnte tunge kjol som er slik plassert at den sikrer at den metasentriske hoyde under stamping alltid er positiv og stabilitet blir opprettholdt under hele operasjonen med oppretting av skroget (dvs. å bringe det i vertikal stilling) under alle helningsvinkler.

For å unngå å måtte plassere en slik kjol i en betydelig avstand

fra skrogets hovedakse og av den grunn måtte fjerne den for skroget kan innta en virkelig vertikal stilling, er kjolen konstruert, som ovenfor nevnt, slik at i det minste en del av dens vekt kan fjernes etter hvert som skroget nærmer seg vertikalen.

I foretrukne utforelsesformer for oppfinnelsen er den'cel av skroget,som er neddukket når skroget er vertikalt, forsynt med et flertall radiale, avlange finner plassert i avstand fra hverandre rundt omkretsen av åcroget. Disse finner kan være forbundet med hverandre ved eller i nærheten av deres nedre ender ved en ringformet eller skiveformet finne i et plan i rett vinkel med skrogets hovedakse.

I åpen sjo kan alvorlige stormer frembringe bølgeenergi i perioder opp til omkring 25 sekunder. De naturlige svingeperioder for sjostasjonens hiving i vertikal retning og stamping eller vinkel-bevegelse i vertikalplanet bor være vesentlig lenger enn nevnte tall hvis sjostasjonen skal ha sikker stabilitet. Dette kan oppnås ved å fremstille skroget med meget stor lengde.

En hensikt med foreliggende oppfinnelse er imidlertid å sorge

for de firSnskede lange naturlige svingeperioder uten å bruke et skrog av overdreven lengde. Dette oppnås ved anordning av de feir nevnte finner som tilveiebringer en stor virksom masse som virker på den nedre ende av skroget når dette er i vertikal stilling qg som effektivt reduserer den vertikale og horisontale eller sideveis bevegelse av nevnte del av skroget over hele

periodeområdet for bolgeenergi.

De vertikale finner har og.så ytterligere funksjoner, forst og fremst i okning av det effektive treghetsmoment til skroget omkring den vertikale hovedakse for således å redusere giringen eller rotasjonshastigheten og aksellerasjonen som folge av en kortvarig ddeleggende kraft, slik som en vinnrcæe, og for det andre i tilveiebringelse av feste for fortoyningstrosser som bor være forbundet med skroget i punkter så fjernt fra hovedaksen som mulig for å frembringe motstand mot giring. Det ér vanlig å la disse fortoyningstrosser lope gjennom trunker dannet i de vertikale finner ved eller i nærheten av finnenes ytterkanter, idet den ovre ende av kjedelinjebuen tas opp av fortoyningstrossene.

En spesiell utforelsesform for oppfinnelsen vil nå bli beskrevet ved hjelp av eksempler i forbindelse med en sjostasjon passende for plassering hvor vanndybden kan være eksempelvis omkring 3000 til ^500 meter. I den fdlgende beskrivelse er henvist til de medfølgende skjematiske tegninger, hvori: Fig. 1 er et oppriss visende den generelle utformning av sjostasjonen.

Fig. 2 er et snitt gjennom fig. 1 langs linjen II-II.

Fig. 3a er et oppriss av den ovre del av sjostasjonen visende mer spesielt sjdvanns- og ferskvanns- ballastsystemet. Fig- 3^ er et oppriss av den nedre del av sjostasjonen som også mer spesielt viser sjbvanns- og ferskvanns- ballastsystemet. Fig. *f er et sideoppriss av den utrustede sjostasjon i dens horisontale stilling for sleping til bestemmelsesstedet. Fig. 5 er et oppriss av den venstre ende eller akterenden av s jostas jonen slik som den ses i fig. '■!-.

Fig. 6 er et snitt av fig. h gjennom kjolen.

Fig. 7 og 8 er fragme±ariske detaljriss av kjolen'.

Fig. 9 er et detaljriss av kjolens befestigelses- og utløsnings-mekanisme . Fig. 10 til 18 inklusiv er skjematiske illustrasjoner av oppretnhgsfremgangsmåten, det vil si fremgangsmåten for å bringe sjostasjonen fra den horisontale stilling vist i.fig. h til dens vertikale stilling på plasseringsstedet. Fig. 19 til 23 er skjematiske riss visende fremgangsmåten for fortoyning av sjostasjonen.

Sjostasjonen vist på tegningene omfatter en ovre konstruksjon eller den egentlige sjostasjon 10, hvis ovre del kan utgjore et flylandingsdekk under hvilket der er oppholdsrom for personale og kommunikasjonsutstyr.

Den ovre konstruksjon bæres av en slank rorformet stålsoyle eller skrog 11 som har en totallengde på omkring 135m• Den nedre ende av denne s"oyle avsluttes i et klokkeformet munnparti 12 forsynt med storre og mindre hule finner henholdsvis 13 og 1<*>+ plassert i en avstand fra hverandre på 60° rundt skroget. Det er også anordnet en ringformet hul finne 15 i et plan i rett vinkel med aksen for skroget 11.

Skroget 11 er bygget med utvendig og innvendig hud henholdsvis

16 og 17, hver av hvilke er tilstrekkelig til å motstå det utvendige vanntrykk. Den del 18 (se fig. 1) av det ringformige rom mellom den utvendige og innvendige hud, henholdsvis 16 og 17)er avdelt ved hjelp av skott for å danne lagringstanker for brenselolje. Resten av det ringformige rom mellom kledningen 16 og 17 er avdelt ved hjslp av skott i et flertall av rom hvorav noen kan brukes som ferskvanns- og sjovannsballasttanker, som vil bli mer detaljert beskrevet senere under henvisning til figurene 10 til 18. Vannbaliastfoiri '-". er også utformet i finnene 13, 11* og 15.

En lokal utvidelse av skroget 11 omtrent midtveis'mellom dets

ovre og nedre ender tilveiebringer rom ved 18a for hoved-maskindekk, idet dette rom er tilgjengelig fra overbygningen 10

ved hjelp av en sjakt 17a innenfor den innvendige hud 17. En heis kan være anordnet i denne sjakt.

I stedet for vannballast kan noen av ballasttankene permanent inneholde betongballast.

For oppretting ar sjostasjonen er der anordnet innretninger for inntak av sjovannsballast og for overforing av ballast mellom ballasttankene. Disse innretninger er vist mer spesielt i figurene 3a og 3b i hvilke henvisningstallet 20 angir vannballast-overforings- og inntaksledninger, henvisningstallet 21 vannballast-styreventiler i nevnte ledninger og henvisningstallet 22 undervanns-saltvannspumper for inntak av sjovannsballast. Henvisningstallet 23 angår lufteror for sjovanns- og ferskvanns-ballastsystemet.

Et ferkvannsfyl]apunkt er angitt med 2h. Ventilene 21 ikke bare styrer overforingen av vannballast, men tjener naturligvis også

til å isolere passende tanker hvor og når dette måtte være nodvendig.

For sleping er fartoyet utrustet som vist i fig. h. Spesielt

skal det bemeik es at det er utrustet med en kjol 25, en gangvei 26 (se fig. 6) forsynt med beskyttelsesreling 27, samt navigasjons-lys 28 og 29. Videre er, forut for sleping av stasjonen til plasseringsstedet, de ovre deler av dets fortoyningstrosser og bæretau for undervannskabel hengt opp langs fartoyets lengde som vist med strek-prikk-linjer i fig.<*>f, Ved fartoyets klokkeformede munnparti er fortoyningstrossene fort gjennom og festet i truhker eller kabelkanaler 30 i finnene 13. (se fig. 5) og bæretauene for undervannskabelen er fort gjennom et sentralt hull 31 i det klokkef ormede munnparti og fort tilbake til overbyningen 10. Under sleping er hullet 3"l midlertidig forseglet. Bære- og fortoynings-tauene er surret på plass under anvendelse av underlagsklosser av tre som spesielt vist i fig. 6.

Kjolen 25 (se fig. 7 og 8) omfatter en hjil sylindrisk beholder

32 fylt med jernhagl eller passende tungt material 33 i form av små partikler. Det kan være onskelig å fylle rommet mellom og rundt partiklene med olje eller annen egnet væske for å hindre korrosjon eller opptæring av partiklene i beholderen 32. Beholderen har en lukke innretning eller dor 3<*>+ gjennom hvilken haglene 33 kan tommes ut som heretter beskrevet. Doren har en lukkemekanisme 35 og en fjernstyrt, hydraulisk manovreringsinnretning for frigjoring av lukke-mekanismen og en ytterligere hydraulisk manovreringsinnretning 37 for sikker åpning av doren. Disse hydrauliske innretninger er forbundet gjennom et hydraulisk system, omfattende ledninger 38, 39 til en fjernstyringsstasjon.

Kjolkonstruksjonen 25 er ikke en permanent del av sjostasjonen og

er festet til skroget 11 ved hjelp av fire frigjorbare bef estigelses-innretninger ho, hvorav en er vist i detalj i fig. 9. Befestigelsesinnretningen vist i fig. 9 omfatter en trykkpakk-

boks<*>f1 hvori er anbragt en bolt h- 2 forsynt med en skruegjenget del V3 som er skrudd inn i en del ¥+ av kjolens bærekonstruksjon ^-5. Til bolten h2 er festet et tannhjul h- 6 som er i inngrep med et tannhjul h? beregnet på å roteres ved hjelp av en drifts-innretning ^-8.

Når det er onskelig å ta av kjolen, blir tannhjulene h6, h7 satt

i gang av innretningen *f8 for å skru bolten h2 ut av delen M+ i kjolens bærekonstruksjon. Denne operasjon blir naturligvis utfort fra den del av skrogets indre som er tilgjengelig f or personalet,

og når den er utfort, blir åpningene i+9 i den innvendige hud 17 sveiset igjen.

For sleping er fartoyet forsynt (se fig. h) med en slepehane 51»

et slepetau 52 og et innhalingstau 53 for slepetauet. En hånd-vinsj 5^ er forbundet ned innhalingstauet.

For bruk under sleping er fartoyet forsynt med midlertidig

leidere 50.

Ved ankomst til plasseringsstedet blir fartøyet bragt forholdsvis glatt og under styring fra dets horisontale til dets vertikale stilling. Dette utfores ved å fylle de avdelte rom i nærheten av stasjonens nedre ende og ellers overfore vannballasten slik at fartoyets likevekt endres og den nedre ende synker under vannflaten etter hvert som fyllingen skrider frem, idet fartoyet etter hvert inntar en nærmest vertikal stilling. Denne fremgangsmåte og måten hvorpå fyllingen av ballastrommene foregår og overforingen av vannballast fra ett rom til et annet er vist i fig. 10 tii 18.

I disse figurer representerer fra venstra mot hoyre - skraveringen B1 intern ferskvannsballastoverforing fra rommene i overbygningen 10, kryss-skraveringen B2 representerer intern ferskvannsballastoverforing fra overbjgijngsenden av skroget og fra hoyre mot venstre - skraveringen B3 representerer ekstern sjovanns-fylling.

Blåsing, det vil si overforing av vannballast fra de ovre tanker, utfores ved hjelp av trykkluft lagret på flasker 22a, idet luften strommer til den dverste tank under styring av ventilen 22b og deretter passerer fra tank til tank etter behov. Etter et visst stadium i opprettingsoperasjonen er bruken av luft ikke lenger nodvendig idet vannballasten da av tyngden vil stromme inn i de nødvendige rom.

Overforing av vannballast og fylling blir utfort slik at den "ovre" del av skroget ikke dykker helt opp for deplasementet er omtrent det samme som det endelige deplasement slik at bojrings-påkjenninger i skroget blir holdt på et minimm.

Ved fullførelsen av ballastoperasjonen når:.f artoyet er i nærheten av den vertikale stilling, blir doren eller fylleventiien 3<*>+ i den "nedre" ende av kjolen 32 åpnet, idst haglene derved tillates å tommes ut slik at fartoyet endelig inntar sin virkelige vertikale stilling. Kjolen tas deretter av som foran beskrevet og blir tatt vare på for bruk på et annet fartoy.

Etter at sjostasjonen er rettet oppT, blir det neste trinn å fortøye det.

Fortøyningen i det spesielle arrangement som vist i fig. 19 til 23 består av tre ståltrosser 55?56 og 57 adskilt 120° fra hverandre og hvis nedre ender er forbundet med ankere eller klamper henholdsvis 55a, 56a og 57a på havbunnen og hvis andre ender er forbundet med den flytende sjostasjon. Lengdene av fortøy-ningene er valgt i forhold til avstanden mellom ankrene slik at en del av hver fortoyning strekker seg i en kjedelinjebue fra havbunnen til stasjonen. Hver trosse er derfor under strekk til enhver tid og de horisontale fortoyningskrefter på den flytende stasjon motstås av de samlede horisontale komponenter av strekk-påkjennjrgene i trossene, mens de vertikale komponenter av disse strekkpåkjenninger motstås av oppdriften til det flytende fartoy. Variasjoner i de horisontale strekk-kompoænter i trossene er idsaget av forandringer i lengden og formen til de opphengte deler derav og fortøyningene yder derfor en fjærende begrensning og tilpasser seg forandringer i fortoyningskreftene uten rykk eller storre variasjoner i påkjenning på fortoyningskomponentene.

For bruk under utforelsen av fortoyningsprosessen som heretter beskrevet, er der anordnet en midlertidig pongtong P (se fig. 20-23) av hestesko- eller Uéform som fjernes etter at fortoyning av sjostasjonen er fullfort. For enkelte foimål kan det imidlertid være nodvendig med en permanent fortoyningsboye.

Under henvisning til fig. 19?i hvilken prikkede linjer viser hvordan fortøyningen blir lagt ut og opptrukne linjer viser den fullforte fortoyning, er utlegningsoperasjonen av fortoyningen som folger: Det forste anker 55a med den forste for&yningstrosse festet blir låret til havbunnen i den foronskede plassering som bestemt fra utlegnirgsf artoyet S (fig. 20) ved anvendelse av vanlig navigasjons-fremgangsmåte eller under henvisning til en lydposisjonssender 59 (fig. 19) som tidligere er lagt ut på havbunnen. Utlegningsfartoyet kjorer så frem i retning av sentret for fortoyningsarrangementet og slakker ut trosse etter som det går frem. Når en bestemt lengde trosse, avhengig av dybden og den foronskede avstand mellom åkrene, er slakket ut, blir en klamp festet til trossen og en boye 60 festet til klampen ved hjelp av en kort stropp som innbefatter en utlosningsinnretning som kan innstilles for åpning ved et forutbestemt hydrostatisk trykk. Da boyen 60 må motstå trykket på en betraktelig vanndybde, er-det vanlig å utfore den i form av en hul stålkule.

Videre blir lignende boyer 60 festet til trossen med mellomrom

på orrkring 12 meter idet det totale antall boyer blir slik at deres samlede oppdrift overskrider den neddykkede vekt av hele fortoynings-lengden. Etter at den siste boye er festet til enden av fortoyningen, blir denne ende forsynt med en koblingssjakkel eller annen innretning og fortøyningen kastes over bord.

Ved dette stadium inntar fortøyningen den stilling som antydet

med prikkede linjer i fig. 19 med en del av fortøyningen hvilende på havbunnen og den del lbpende nærmest vertikalt på havoverflaten hvor den bæres av ansamlingen av boyer 60, hvorav de fleste er neddykket. Da den storste del av boyene er neddykket til en betraktelig dybde, blir bevegelsene og påkjenningene på trossen, resulterende fra bblger på havoverflaten, sterkt redusert i sammenligning med dem som ville oppstå hvis det bare var blitt brukt en enkelt stor boye.

Utlegningsfartoyet fortsetter deretter til passeringsstedene for

det andre og tredje anker, henholdsvis 56a og 57a og gjentar hver gang den ovenfor beskrevne fremgangsmåte ved utlegning av disse to ytterligere ankre.

Den noyaktige plassering av ankrene 55a, 56a og 57a kan lettes

ved anvendelse av lydinnretninger innbefattet i eller festet til hvert anker sammen med passende utstyr i utlegningsfartoyet.

Disse innretninger kan ha kort levetid og behover kun å r6sgere

på mottakning av et sporresignal fra fartoyet S og brukes kun for å måle avstander pg ikke retninger.

Ved slutten av dette operasjonsstadium er de tre armer 55»56 og

57 vidt adskilt slik at de ikke vil kollidere med hverandre, og da de er lite påvirket av bolger, kan de, hvis onsket, etterlates i disse posisjoner for lengere tid uten å -risikere å bli .å bli bdelagt av været.

Fortbyningsfartoyet med pongtongen P opphengt i egnede befestigelsesanordninger går så i tur til hver av armene i fortoyningsarrangementet for befestigelse av hver arm til pongtongen som vist i fig. 20. Trossene 61 blir midlertidig festet til fortbyningene for denne operasjon.

Pongtongen blir så kastet Ibs fra fartoyet slik at den flyter nær sentrum av fortoyningsarrangementet (se fig. 21) med de tre fortoyningstrosser 55»56 og 57 lbpende nærmest horisontalt til de ovre ender av bbyeanordningene 60, hvoretter de synker i en omvendt kjedelinjebue over en bbyeopphengte del og så etter en vanlig kjedelinjebue til bunnen.

Trosser blir nå sendt fra sjostasjonen til pongtongen og sjostasjonen forhaler seg selv til hvilé i pongtongen under anvendelse av egen vinsj. Sjostasjonen blir så festet til pongtongen som vist i fig. 22.

De utenbords ender av de korte fortoyningstrosser (vist i strek-prikk-linjer i fig. h og antydet med 55 b» 56 b og 57 b i fig. 22) blir så låret fra det ovre dekk på sjostasjonen til pongtongen og koblet til endene av de lange f ortoyningstrosser 55»56 og 57 som blir holdt i spesielle befestigelsesanordninger på pongtongen. Når alle tre fortbyningstrossene er festet på denne måte, frigjbres de samtidig fra pongtongen og den horisontale strekk-komponent i de lange deler av trossene tevirker at bbyeanordningene beveger seg utover og til slutt inntar den stilling som vist i fig. 23. Pongtongen kan så slepes bort.

Etter som fortbyningene synker, blir boyene 60 frigjort etter hvert, den nederste forst, ved virkningen av de hydrostatiske innretninger med hvilke de er festet til fortbyningene. Antallet, avstanden og dybdeplasseringen av boyene er slik arrangert at senkningen av fortøyningene skjer gradvis uten stbt.

Fortøyningenes endelige posisjon er som vist ved fullt opptrukne linjer i fig. 19.

Claims (13)

1. Sjostasjon omfattende et avlangt, rorformet skrog som kan flyte i horisontal eller vertikal stilling og som når det flyter vertikalt har sitt tyngdepunkt under oppdriftspunktet og en vesentlig del av sin lengde neddykket, innretninger for fylling av den ene ende av skroget hvorved dets ballast kan reguleres slik at skroget bringes fra horisontal til vertikal stilling og en kjol-lignende del anbragt på skroget, karakterisert ved at den kjol-lignende del (25) er slik anbragt på skroget (11) at den styrer svingningen av dette etter hvert som det bringes til vertikal stilling, samt at der er innretninger (3 <*> +) for frigjoring av i det minste en del av vekten av den kjol-lignende del (25) når skroget (11) nærmer seg den vertikale stilling.

2. Sjostasjon som angitt i-krav 1, karakterisert ved at fyllingen av den ene ende av skroget (11) for å bringe dette til vertikal stilling i det minste delvis oppnås ved anordningen av innretninger hvorved vannballast internt kan overfores fra en del av skroget til en annen.

3. Sjostasjon som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at skroget (11) er oppdelt i et antall avdelte rom og at der er innretninger for overforing av vannballast fra noen av nevnte rom til andre på en slik måte at det oppnås en viss styring av skrogets bevegelse fi <*> a dets horisontale til dets vertikale stilling. k-.

Sjostasjon som angitt i krav 3, karakterisert ved at de avdelte rom er anordnet mellom skrogets indre og ytre hud (17 henhv. 16).

5. Sjostasjon som angitt i krav 1- <*> +, karakterisert ved at den kjolignende del (25) er utformet som en beholder (32) forsynt ned en lukkeinnretning (3^) som kan åpnes for tomming av tungt partikkelformet stoff (33) fra kjolens indre under oppretting av skroget, idet nevnte partikkel-formede stoff utgjor den storste del av kjolens vekt.

6. Sjostasjon som angitt i krav 1-5?karakterisert ved at den kjollignende del (25) er forsynt med innretninger (*+0) for lettvint å kunne losne den fra skroget (11).

7. Sjostasjon som angitt i krav 6, karakterisert ved at innretningene C+0) for å losne den kjollignende del (25) kan betjenes fra det indre av skroget.

8. Sjostasjon som angitt i krav 1-7, karakterisert ved at det på den del av skroget (11) som er neddykket når skroget står vertikalt, er anordnet minst tre radiale langsgående finner (13? 1*0 plassert i avstand fra hverandre rundt skrogets omkrets!

9. Sjostasjon som angitt i krav 8, karakterisert ved at finnene (13 og 1M-) er forbundet med hverandre ved eller i nærheten av deres nedre ender ved hjelp av en ring- eller skiveformet finne 0 5) i et plan tvers på skrogets akse.

10. Sjostasjon som angitt i krav 8 eller 9?karakterisert ved at finnene 03? 1^) i deres ytre kanter er forsynt med trunker (30) eller lignende gjennom hvilke fortoyningstrossene for sjostasjonen passerer.

11. Sjostasjon som angitt i krav 10, karakterisert ved at de ytre kanter av finnene 03,1 <>> +) er utformet slik at de er på linje med eller folger kjedelinjebuen i de ovre ender av fortoyningstrossene.

12. Sjostasjon som angitt i krav 1-11, karakterisert ved at den ende av skroget (11) som er.nederst når skroget flyter vertikalt har en hul, klokkelignende form.

13. Sjostasjon som angitt i krav 1-12, karakterisert ved at når den er utstyrt med minst tre fortoyningstrosser (55» 56» 57), radialt adskilt rundt skroget (11) og hvis ovre ender er forbundet med sjostasjonen og hvis nedre ender er beregnet for tilknytning til ankere på havbunnen, blir lengden av fortoyningstrossene regulert i forhold til åkrenes relative plassering slik at en del av hver trosse spenner i en kjedelinjebue fra havbunnen mot sjostasjonen. 1 <*> f. Sjostasjon som angitt i krav 2-13, karakterisert ved at den er forsynt med trykkluft-anlegg for intern blåsing av vannballast fra en del av skroget til en annen.

15- Sjostasjon som angitt i krav 1-1 <*> f, karakterisert ved at den er forsynt med innretninger for inntak av sjovannsballast.