NO139589B

NO139589B - Haarfargingsmiddel.

Info

Publication number: NO139589B
Application number: NO1124/72A
Authority: NO
Inventors: Richard Demarco
Original assignee: Bristol Myers Co
Priority date: 1971-04-05
Filing date: 1972-04-04
Publication date: 1979-01-02
Also published as: GB1379991A; US3811830A; AU3994072A; NO139589C; AU463808B2; CA954796A; SE414270B; JPS5945651B1; FI56115B; DE2216421C3; DK133728C; CH574239A5; DE2216421B2; IS911B6; IS2057A7; FI56115C; DK133728B; BR7201914D0; BE781710A; DE2216421A1

Description

Foreliggende oppfinnelse angår hårfarginsmidler og nærmere bestemt klare, stabile og vandige hårfargingsmidler som inngående dispergert i seg selv, inneholder et hårfargingsstoff som til alle praktiske formål er uoppløselig i vann, dvs. som

har en oppløselighet i vann som ikke overstiger ca. 0,3?. Oppfinnelsen angår videre fargemidler av ovenfor nevnte type som er egnet til bruk ved direkte farging av hår på hodet, dvs. som ikke krever anvendelse av et oksydasjonsmiddel for å utvikle farge. Denne sistnevnte fremgangsmåte kjennes innenfor teknikken som oksydasjonsfarging.

Det er en åpenbar fordel å kunne farge hår fra et vandig medium under anvendelse av fargestoffer som er uoppløselige i vann. Slike fargestoffer vil ha større affinitet overfor håret enn overfor mediet, og vil farge håret sterkere enn vannoppløselige fargestoffer. For det annet vil disse fargestoffer motstå ut-vasking under en hårvask med shampoo etter fargebehandlingen. Videre er et vandig medium av økonomiske grunner og av bekvem-lighetsgrunner det foretrukne medium.

Tilpassing av vannuoppløselige fargestoffer for farging

fra vandige systemer er ikke bare et problem med å modifisere det vandige medium slik at fargestoffenes oppløselighet i dette økes. Kun å øke fargestoffets oppløselighet i mediet, bevirker ofte en situasjon hvor fargestoffet har større affinitet over-

for mediet enn overfor hår, noe som fører til en reduksjon av midlets fargingseffektivitet.

I et forsøk på å unngå dette er vannuoppløselige fargestoffer blitt innarbeidet i vandige systemer ved hjelp av olje-i-vann-emulsjoner, hvor fargestoffet foreligger i oljefasen.

Oljen velges slik at den er uoppløselig i vann, men allikevel dispergerbar i vann. Den velges også slik at den er et godt oppløsningsmiddel for fargestoffet, eller i det minste et middel

... sem er i stand til å tjene som medium, hvor fargestoffet inngående er dispergert, slik at det er like godt som en oppløsning av fargestoffet i olje. Det antas at oppløsningen eller den fine

dispersjon av fargestoffet i oljefasen i dette system, tjener som et fargestoffreservoar. Under fargingen antas det at fargestoffet transporteres fra dette reservoar over i den vandige fase når den lille mengde fargestoff, som inneholdes i den vandige fase, redu-seres. Slik opprettholdes en fargestoffkonsentrasjonsgradient

mellom oljefasen og den vandige fase. Fargestoffets oppløselighet i den vandige fase må imidlertid aldri nå et nivå hvor fargestoffet har større affinitet til den vandige fase enn til håret, slik at det ikke vil være noe tap av fargingseffektivitet.

Selv om det ovenfor beskrevne system er teoretisk brukbart, har det i praksis vist seg å ha atskillige ulemper. En mangel er at midlene ved henstand, skiller seg i en vandig og en fargestoff-holdig oljefase. Forsøk er gjort på gjøre denne skilling minst mulig ved å tilsette visse anioniske overflateaktive stoffer til midlet. Det har imidlertid vist seg at når en tilstrekkelig mengde med anionisk overflateaktivt middel er tilsatt for å hindre skilling, skjer det også en tilsvarende reduksjon i midlets fargingseffektivitet.

En annen mangel ved disse kjente midler er at kun en begrenset mengde farging er mulig ved hjelp av dem, slik at kun en begrenset mengde fargestoff kan innarbeides i disse systemer. Dette er en alvorlig mangel ettersom den begrenser muligheten for å oppnå passende fargedekning av håret, spesielt i mørkere toner.

Som teknikkens stand, skal det henvises til K. Venkataraman, "The Chemistry of Synthetic Dyes", vol. V, side 529-530 samt 532-534. Videre skal det henvises til de amerikanske patenter nr. 3.206.363, 3-436.167 og 3.^80.377.

Foreliggende oppfinnelse har til hensikt å avhjelpe manglene ved teknikkens stand, og oppfinnelsen karakteriseres ved det som fremgår av hovedkravets karakteriserende del.

Det har således nå vist seg at manglene ved teknikkens stand kan unngås ved i hårfarginsmidlet å innarbeide en bestanddel som i det følgende betegnes et "koplingsmiddel". Dette middel kan være en enkel bestanddel eller en kombinasjon av bestanddeler, og det utmerker seg ved at det er delvis oppløselig både i vann og oljefasen. Dette resulterer i en klar, stabil, homogen olje i vannemulsjon, hvor den fargestoffholdige oljefase er tilstede som en diskontinuerlig fase av partikler eller dråper av mikroskopiske eller submikroskopiske størrelser. Koplingsmidlet utmerker seg videre ved at det selv om det delvis er opp-løselig i vann, ikke har en slik karakter at det vil innvirke på fargestoffets oppløselighet i den vandige fase i en slik grad at fargestoffets affinitet overfor den vandige fase senker preparatets fargingseffektivitet.

Det er ikke nødvendig å ryste fargingsmidlene ifølge oppfinnelsen før bruk, og de skiller seg heller ikke i to faser ved henstand, fordi de bevarer sin homogene form over et lengere tids-rom. Dessuten er fargingseffektiviteten (fargingsstyrke for en gitt mengde fargestoff) for disse fargingsmidler, øket i forhold til kjente fargingsmidler. Det er videre mulig å innarbeide opp-til to eller tre ganger så mye fargestoff i det foreliggende system som i kjente fargingsmidler.

Hårfargingsmidlene ifølge oppfinnelsen kan anta mange forskjellige former og kan påføres på forskjellige måter. De kan' f.eks. fremstilles som simple væsker eller lotioner, som påføres håret direkte fra en flaske eller en annen tilsvarende beholder. Disse midler er imidlertid spesielt velegnet til innarbeidning

i et aerosolsystem ettersom faseskillingen er en særlig ulempe i slike systemer, og fordi dårlig dispergerte fargestoffpart ikler kan tilstoppe dysene. Uansett form er disse midler meget effek-tive som direkte fargende hårfaringsmidler.

Foreliggende oppfinnelse har til hensikt å frembringe et klart, stabilt, vandig hårfargingsmiddel hvori det er fordelt et fargestoff som praktisk talt er uoppløselig i vann, hvilket fargingsmiddel er egnet til bruk ved direkte farging av hår, og som ikke har de ovenfor omtalte ulemper som de tilsvarende kjente produkter, og som videre er velegnet til dispensering i aerosol-f orm.

Som ovenfor nevnt, er det karakteristisk for foreliggende oppfinnelse at det anvendes fargestoffer som til alle praktiske formål er uoppløselige i vann. Et fargestoff betraktes som uopp-løselig i vann hvis det har en oppløselighet i vann ved vanlig temperatur, på ikke mer enn 0,3!?. De anvendelige fargestoffer utmerker seg videre ved sin oppløselighet i oljefasen (som beskrives mer i detalj nedenfor), hvilken oppløselighet skal være større enn oppløseligheten i vann. Videre skal fargestoff-ene være i stand til direkte å farge hår ved omgivelsestempera-tur fra et vandig preparat inneholdende den spesielt utvalgte oljefase. For fagmannen finnes det flere kjente fargestoffer som oppfyller disse betingelser, og som er egnet til foreliggende formål. Blant disse kan nevnes den generelle gruppe "Disperse"-fargestoffer, "Solvent"-fargestoffer og visse "Acid Mil-ling"-fargestoffer. Disse kan ha forskjellig kromoforstrukturer og omfatter fargestoffer, slik som nitrofargestoffer, nitrosofargestoffer, azofargestoffer, naftokinonfargestoffer, antrakinonfargestoffer, kinolinfargestoffer osv. Som ytterligere eksempler på fargestoffer som er brukbare i midlet ifølge oppfinnelsen kan nevnes følgende:

Nitrofargestoffer

CI. 10938 (CI. "Disperse Yellow 42")

CI. 10350 (CI. "Disperse Orange 15") 4-nitro-l-naftylamin

2,4-dinitro-l-naftylamin

CI. 10375 (CI. "Disperse Yellow 9")

Nitrosofargestoffer

l-nitrose-2-naftol

Azofargestoffer

CI. 11025 (CI. "Disperse Black 3")

CI. 11110 (CI. "Disperse Red 1")

CI. 11365 (CI. "Disperse Black 1")

CI. 26090 (CI. "Disperse Yellow 7")

CI. 12690 (CI. "Disperse Yellow 8")

Naftokinonfargestoffer

CI. 75^90 (CI. "Natural Yellow 16")

CI. 75520 (CI. "Natural Red 20")

CI. 75500 (CI. "Natural Brown 7")

Antrakinonfargestoffer

CI. 64500 (CI. "Disperse Blue 1")

CI. 60710 (CI. "Disperse Red 15")

CI. 61100 (CI. "Disperse Violet 1")

CI. 61500 (CI. "Disperse Blue 14")

CI. 66305 (.CI. "Disperse Blue 26")

Kinolinfargestoffer

CI. 47000 (CI. "Solvent Yellow 33")

Foruten de ovenfor nevnte, kan det i midlet ifølge oppfinnelsen anvendes andre fargestoffer med liten vannoppløselig-het. Pisse omfatter "Acid Milling"-fargestoffene, f.eks. følg-ende :

CI. 13095 (C.I. "Acid Yellow 63")

CI. 60730 (C.I. "Acid Violet 43")

CI. 43525 (C.I. "Acid Violet 15")

CI. 62105 (CI. "Acid Blue 78")

C.I. 17065 (CI. "Acid Red 32")

CI. 50315 (CI. "Acid Blue 59")

Mengden av fargestoff som anvendes i det foreliggende middel, kan variere innenfor grensene av oppløselighetsegenskap-ene for disse fargestoffer. I praksis vil mengden vanligvis utgjøre mellom 0,01 og 6,0 vekt-% av det totale fargingsmiddel, og fortrinnsvis mellom 0,2 og 4,5 vekt-% av midlet.

Midlet ifølge oppfinnelsen omfatter en oljefase hvori fargene er oppløselige, eller meget inngående dispergerbare. Den anvendte oljefase er en som ikke er oppløselig i vann., men en som kan dispergeres i vann. Dispergerbarheten kan være en egenskap ved selve oljen eller en som gis oljen ved hjelp av andre midler, slik som overflateaktive midler. Fargestoffet, som kan fordeles i denne oljefase, foreligger i form av en ekte oppløsning av fargestoffet i oljen eller i en slik form at for-delingen av fargestoffet i oljen

er så inngående at den nærmer seg en ekte oppløsning.

Som oljeaktig stoff anvendes det i midlet ifølge oppfinnelsen oljeaktige langkjedede fettderivater i form av en eller flere forbindelser med formelen RX, hvori: (a) R angir en langkjedet hydrokarbonrest med fra 8-20 karbonatomer, og

(b) X angir gruppen

hvori R angir en alkylgruppe med 1-6 karbonatomer, R angir hydrogen eller - (CI^CI^O) H, og n har en verdi fra 1-6, eller glycerolmonooleat, sorbitanmonolaurat eller'propylenglykolmono-stearat.

Ifølge en foretrukket utførelsesform av oppfinnelsen anvendes det i oljefasen fettsyrealkanolaminer, spesielt forbindelser med formelen:

hvor R er hydrokarbondelen av en langkjedet fettsyre med fra 10-20 karbonatomer, og R <4> er hydrogen eller hydroksyetyl, f.eks. laurinsyredietanolamid. Koplingsmidlet, som benyttes i hårfargingsmidlet ifølge oppfinnelsen, omfatter en eller flere vannoppløselige forbindelser valgt fra gruppen (I) alkylenglykol eller polyalkylenglykoleteralkohol med formelen:

hvori R-' angir H eller alkyl med fra 1-4 karbonatomer, og R^ og R angir divalente alkylengrupper med fra 2-4 karbonatomer, og n angir et tall fra 0-150,

(II) langkjedede fettsyresåper med formelen:

hvori R o angir hydrokarbondelen av en langkjedet fettsyre med 10-20 karbonatomer, M angir en monovalent eller polyvalent salt-dannende gruppe og "a" angir valensen for gruppen M, (III) polyoksyalkylderivater av langkjedede fettalkoholer, fettpolyhydroksyalkylestere, fettaminer, fettsyrer, fettamider og fettalkylfenoler inneholdende ca. 8 til ca. 300 oksyalkylgrupper i strukturen.

Hver av bestanddelene i koplingsmidlet bidrar til hår-faringsmidlets gunstige egenskaper som måles ved den økede fargingseffektivitet sammenlignet med effektiviteten for kjente fargingsmidler av samme type. De beste resultater oppnår man imidlertid når koplingsmidlet omfatter en blanding av de angitte typer.

Por ytterligere å belyse de typer stoffer som kan anvendes som koplingsmidler i midlet ifølge oppfinnelsen skal nevnes følgende, hvis alminnelige karakteristikk allerede er nevnt ovenfor.

I. Alkylenglykol eller alkylenglykoleteralkoholer: Disse kan beskrives ved den generelle formel:

hvor R-<3> betyr H eller alkyl med 1-4 karbonatomer, og R og R betyr divalente alkylengrupper med fra 2-4 karbonatomer, og n er et tall fra 0-150.

Eksempler på disse forbindelser er etylenglykol, propy-lenglykol, dietylenglykol, dipropylenglykol, polyetylenglykoler med molekylvekt 190-7500 ("Carbowax"-typer), metoksyetanol,

etoksyetanol ("Cellosolve"), n-butoksyetanol, dietylenglykolmono-metyleter ("Methyl Carbitol"), dietylenglykolmonoetyleter ("Ethyl Carbitol"), dietylenglykolmonobutyleter ("Butyl Carbitol"), poly-etylenglykolmetyletere med molekylvekt 335-785 ("Carbowax"-typer).

II. Langkjedede fettsyresåper, f.eks.:

hvor R 8 betyr hydrokarbondelen fra en langkjedet fettsyre med 10-20 karbonatomer. M er en monovalent eller polyvalent saltdann-ende gruppe og "a" er valensen for gruppen M. Denne gruppe omfatter natrium-, kalium-, ammonium- og substituerte ammonium-salter avledet av lavmolekylære vannoppløselige aminer, slik som metylamin, trimetylamin, dietylamin, monoetanolamin, dietanol-amin, trietanolamin, isopropanolamin, etylendiamin, trimetylendi-amin, 2-hydroksyetylaminoetylamin, iminodipropylamin, 2-dimetyl-aminoetylamin, tris-hydroksymetylmetylamin, morfolin, N-metylpip-eridin, N-metylpiperazin o.l.; med langkjedede fettsyrer slik som n-capron-, n-laurin-, n-myristin-, n-palmitin-, n-stearin-, cerotin-, olein-, linol-, linolen-, ricinol-, urin-, talgfettsyrer og kokosfettsyrer. III. Vannoppløselige langkjedede fettforbindelser av polyoksyalkyl- eller polyhydroksyalkylderivater, f.eks. polyoksyalkylderivater av langkjedede alifatiske alkoholer, aminer, syrer, amider og alkylfenoler og polyhydroksyalkylestere av langkjedede i' r- t i: .5 yrer. Polyoksyalkylderivatene omfatter de tidligere omtalte al:l''atiske forbindelser som er blitt "etoksylerte", (dvs. omsatt med etylenoksyd), i en slik grad at derivatene gis vesentlig vann-oppløselighet, hvilke derivater kan anvendes i fargingsmidlene ifølge oppfinnelsen i en mengde som ikke er større enn den som er oppløselig i vann. Vanligvis er antallet av mol etylenoksyd som er innarbeidet i derivatenes struktur, større enn 5 og vari-erer vanligvis fra 8-300.

Som eksempler på slike "etoksylerte" forbindelser skal følgende nevnes, hvor E.O. står for etylenoksyd: (a) etoksylerte fettalkoholer slik som oleylalkohol med 10 mol E.O. ("Volpo 10""), lanolinalkoholer med 40 mol E.O. ("Poly-chol 40"), laurylalkohol med 25 mol E.O. ("Siponic L. 25"), talg-alkoholer med 30 mol E.O. ("Siponic E. 15"), lanolinalkoholer med 75 mol E.O. ("Solulan 75"), (b) etoksylerte langkjedede aminer slik som soyaamin med 10 mol E.O. ("Ethomeen S/20"), (c) etoksylerte fettsyrer slik som oleinsyre med 10 mol E.O. ("Ethofat 0/20") og harpiksfettsyrer med 15 mol E.O. ("Ethofat 242/25"), (d) etoksylerte fettsyreamider slik som laurinsyreamid med 20 mol E.O., stearinsyreamid med 100 mol E.O. og hydrogenert talgamid med 50 mol E.O. ("Ethomid HT/60"), (e) etoksylert polyhydroksyalkylestere av langkjedede fettsyrer slik som glycerylmonostearat med 20 mol E.O. ("Aldosperse MS-20"), sorbitanmonolaurat med 20 mol E.O. ("Glycosperse L-20") og ricinusolje med 200 mol E.O. ("Pegosperse CO-200"), (f) etoksylerte langkjedede alkylfenoler slik som nonylfenol med 15 mol E.O. ("Igepal CO-730") og oktylfenol med 40 mol E.O.

("Igepal CA-897").

Foruten slike "etoksylerte" forbindelser er det også mulig å anvende polykondenserte produkter med propylenoksyd.

Av spesiell interesse som koplingsmidler er fettsyre-polyoksyalkylamidene med formelen hvor x og y er tall fra 0-300 og summen av x .og y er 8-300. R betyr hydrokarbondelen av en langkjedet fettsyre med fra 10-20 karbonatomer.

Den totale mengde anvendt koplingsmiddel i midlet ifølge oppfinnelsen kan også variere betydelig avhengig av arten og mengden av de andre bestanddelene. Vanligvis vil den dog ut-gjøre mellom 3 og 18 vekt-%, beregnet på fargingsmidlets totale vekt. Når kolingsmidlet består av en blanding av en alkylenglykol eller alkylenglykoleteralkohol; langkjedet fettsyresåpe og langkjedet forbindelse avledet av fett i form av polyoksyalkyl- eller polyhydroksyalkylderivater, vil disse bestanddeler vanligvis også være tilstede i følgende mengder:

Foruten de ovenfor nevnte bestanddeler, kan midlet ifølge oppfinnelsen også inneholde andre bestanddeler som kan bidra ved fargingen eller til å forbedre stabiliteten eller det kosmetiske utseende av midlet. Blant disse kan nevnes fortykningsmidler som hjelper til ved tilsetning av fargestoffet til håret. Fortykningsmidler som er vel egnet til hårfargingsmidler, er velkjente innen teknikken. For eksempel kan det nevnes hydroksyetylcellulose (gjennomsnittelig substitusjonsgrad 0,9-l>0; viskositet 53-103 cP ved ca. 25°C), natriumkarboksymetylcellulose (gjennomsnittelig substitusjonsgrad 0,65-0,85; viskositet for en 2%- ig vandig oppløsning 500 cP ved 25°C), kommersiell metylcellulose (metoksyinnhold 27-31,5$ og en viskositet for en 2%- ig vandig oppløsning på 4000 cP ved ca. 25°C), hydroksybutylcellulose ("Methocel HB"), natriumalginat, findelt silisiumoksyd, kolloid magnesiumaluminium-silikat. Fortykningsmidlet vil, når det anvendes, vanligvis utgjøre mellom 0,01 og 4 vekt-? av det totale fargingsmiddel.

Foruten fortykningsmidler kan andre bestanddeler slik som parfymer, antioksydanter, hårsetningsmidler, alkaliseringsmidler, kondisjonerings- og soigneringsmidler innarbeides i midlet ifølge oppfinnelsen.

Som tidligere nevnt, er midlene ifølge foreliggende oppfinnelse velegnet til innarbeiding i et aerosolsystem. I denne utførelsesform av oppfinnelsen fremstilles først et konsentrat som inneholder de ovenfor beskrevne bestanddeler. Dette konsentrat fylles deretter på en aerosolboks, og drivmiddel tilføres boksen under trykk i den ønskede mengde. I tabell II nedenfor er anført generelle sammensetninger av konsentrater som faller innenfor oppfinnelsens ramme.

Til fremstilling av det nevnte aerosolpreparat kan det relative mengdeforhold mellom konsentrat og drivmiddel varieres betydelig. Vanligvis vil imidlertid konsentratet utgjøre mellom 88 og 96 vekt-? av midlet, og resten utgjøres av drivmidlet.

Uttrykket "drivmiddel" anvendes her som betegnelse for

et drivmiddelsystem som kan omfatte en enkel drivmiddelkomponent eller en kombinasjon av drivmiddelkomponenter. Det er kjent innenfor aerosolteknikken at det ofte er fordelaktig å anvende en blanding av fluorkarbondrivmiddel eller en kombinasjon av et hydrokarbondrivmiddel og et fluorkarbondrivmiddel for å oppnå

de spesielle fordeler som et enkomponentdrivmiddel ikke oppviser.

Til fremstilling av de nevnte aerosolmidler kan det anvendes mange forskjellige drivmidler, slik som f.eks. gasser eller lavtkokende væsker. Det kan være et fluorert eller fluor-klorert lavere mettet alifatisk hydrokarbon, og fortrinnsvis et halogenert alkan som høyst inneholder 2 karbonatomer og minst ett fluoratom, eller blandinger av slike. De foretrukne halogenerte lavere-alkaner kan vanligvis beskrives ved formelen CmHnClyPz, hvor m et et helt tall mindre enn 3, n er et helt tall eller 0,

y er et helt tall eller 0 og z er et helt tall, slik at n+y+z= 2 +2.

m

Det kan også være en kondensert hydrokarbongass, f.eks. butan, isobutan, propan osv. Disse kan anvendes alene eller blandet med hverandre. Dessuten kan de anvendes i blanding med de ovenfor nevnte halogenerte drivmidler.

Drivmidlene bør fortrinnsvis ha et kokepunkt under 75°C ved 76O mm's trykk. Typiske eksempler på egnede drivmidler er triklormonofluormetan ("Preon 11"), diklordifluormetan ("Freon 12"), diklortetrafluormetan ("Freon 114"), CC1F2-CC1F2, diklor-monofluormetan ("Freon 21"), monoklortrifluormetan ("Freon 13"), triklortrifluormetan ("Freon 113") CC1F2-CC1F2 eller 1,1-difluoretan .( "Freon 152A" ) .

Det ovenfor beskrevne semipermanente hårfargingsmiddel

i form av et aerosolpreparat, kan dispenseres fra en aerosol-

boks i form av et relativt stabilt skum. Herved er det åpnet • mulighet for en meget hensiktsmessig måte hvorved det semipermanente hårfargestoff kan påføres hodet. I bruk kan aerosolskummet påføres håret direkte og innarbeides, eller det kan avgis til hånden og deretter overføres fra hånden til håret. Skummet for-blir i håret i 15-20 min. og skylles deretter ut med vann.

Ved fremstillingen av midlene ifølge oppfinnelsen er

de anvendte prosesstrinn ganske vanlige, og innebærer kun sammen-blanding av bestanddelene for å oppnå en homogen dispersjon. Vanligvis frembringes fargestoffet først i form av en oppslemming, og innarbeides deretter i oljefasen. Heretter følger innarbeiding av de andre bestanddeler. Omrøring og temperatur kan'regul-eres for å sikre fremstillingen av en homogen dispersjon av oljefasen i den vandige fase.

Oppfinnelsen belyses nærmere i de følgende eksempler hvor prosenter er vekt-prosenter hvis ikke annet er anført.

De her anvendte "talgfettsyrer" er en kommersiell blanding av fettsyrer som er oppnådd ved hydrolyse av oleomaterialet i oksetalg. Denne inneholder primært følgende fettsyrer i de angitte mengder: oljesyre (37-43?), palmitinsyre (24-32?), stearinsyre (20-25?), myristinsyre (3-6? og linolsyre (2-3?)

(se "Merck Index", 8. utgave, side 1011, 1968).

Det anvendte "Ethomid HT-60" er et kommersielt produkt som er fremstilt ved etoksylering av talgfettsyreamider med 50

mol etylenoksyd. Blandingen av fettsyreamider tilsvarer det ovenfor anførte fettsyreinnhold i talgfettsyrer. Dette kan ytter-

ligere beskrives som en blanding av amider som tilsvarer formelen:

hvor R betyr (37-43? oleyl, (24-32?) palmityl, (20-25?) stearyl, (3-6?) myristyl og (2-3?) linoleyl, idet summen av x+y = ca. 50.

Den anvendte hydroksyetylcellulose er "CELLOSIZE" hydroksyetylcellulose ("HEC WP 40") med en gjennomsnittelig substitusjonsgrad på fra 0,9-1,0, og med en viskositet på 53-102 cP ved 25°C, idet substitusjonsgraden betyr det gjennomsnittelige antall hydroksylstillinger i anhydroglukokseenheten som har reagert med etylenoksyd, og hvor viskositeten er et mål for polymerets molekylvekt .

Den anvendte metylcellulose er metyleteren av cellulan med et gjennomsnittelig metoksyinnhold på 27-31,5 og en viskositet for en 2?-ig vandig oppløsning på 4000 cP ved 25°C.

De anvendte talloljefettsyrer er det kommersielle produkt "Acintol EPG" og er en blanding av fettsyrer med følgende gjennomsnittssammensetning: palmitinsyre 0,5?3 palmitolsyre 0,5?, stearinsyre 2,5?, oljesyre 52,5?> linolsyre 37,0?, konjugert linolsyre (bestemt ved ultrafiolett analyse) inneholdende høyere-molekylære polyumettede fettsyrer 6? og andre forskjellige syrer og ukjente bestanddeler 1?.

E.O. betyr antall mol etylenoksyd som er innarbeidet i den spesielle polyetoksylerte forbindelse.

Eksempel 1

Følgende bestanddeler ble blandet inntil det fremkom

en olje-i-vann-emulsjon med fargestoffet i oljefasen:

En oppslemming ble fremstilt ved blanding av "CARBITOL" med fargestoffet. Til dette ble det satt laurinsyredietanolamid og disse stoffer ble omrørt inntil det ble dannet en homogen blanding. Til denne ble det satt talloljefettsyrer og monoetanolamin.. Massen ble deretter fortynnet til ca. 50? med vann, og hydroksyetylcellulosen ble tilsatt hvoretter blandingen ble omrørt i ytterligere 1 time. Til dette ble det satt vann til 100 .

Ved anvendelse av den i eks. 1 beskrevne fremgangsmåte, ble følgende preparater fremstilt:

Eksempel 8

Det ble fremstilt et preparat i henhold til eks. 4, bortsett fra (1) at hydroksyetylcellulosen ble erstattet med gummi-acacia, (2) at talloljefettsyrene ble erstattet med oljesyre og (3) at "ETHOMID HT-60" ble erstattet med reaksjonspro-duktet av oleylamid og 50 mol etylenoksyd.

Eksempel 9

Det ble fremstilt et preparat i henhold til eks. 4, bortsett fra at talloljefettsyrene ble erstattet med oljesyre og "ETHOMID HT-60" og hydroksyetylcellulosen ble utelatt.

Eksempel 10

Aerosolpreparat

84 vektdeler av preparatet fra eks. 4 ble ført inn i en aerosolboks. Aerosolventilen ble anbragt på boksen, og denne ble deretter fylt med 16 vektdeler av et drivmiddel inneholdende 65? "Freon 114" og 35? "Freon 152A" (1,1-difluoretan) gjennom ventilen og inn i boksen under trykk.

Claims

1. Hårfargingsmiddel inneholdende en stabil olje-i-vann-emulsjon hvori den diskontinuerlige oljefase er inngående fordelt i den vandige fase, og oljefasen inneholder et vannuoppløs-elig oljeaktig stoff hvori det er oppløst eller- fint dispergert, et vannuoppløselig, dvs. mindre, enn 0,3? ved vanlig temperatur, direkte fargende hårfargestoff, hvilket hårfargingsmiddel eventuelt ytterligere omfatter et aerosoldrivmiddel, f.eks. i en mengde fra 4-12 vekt-? av hele midlets vekt, karakterisert ved at oljefasen inneholder 0,5-6 vekt-? av det vannuoppløselige oljeaktige stoff, hvori det er oppløst eller fint dispergert 0,01-6 vekt-? av det vannuoppløselige hårfargestoff, at hårfargingsmidlet videre inneholder 3-18 vekt-? (bortsett fra eventuelt aerosoldrivmiddel) av et middel kalt et koplingsmiddel som er oppløselig i både oljefasen og den vandige fase og som tjener til stabilisering av emulsjonen, hvilket koplingsmiddel med hensyn til type og konsentrasjon er valgt således at det for fargestoffet opprettholdes en oppløselighet i den vandige fase som er under det nivå ved hvilket fargestoffet ville ha større affinitet ovenfor den vandige fase enn ovenfor håret under farging, hvorved oljefasen omfatter et oljeaktig, langkjedet fettderivat med formelen RX, hvori (a) R angir en langkjedet hydrokarbongruppe med 8-20 karbonatomer, og (b) X er valgt blant

hvori R 1 angir en alkylgruppe med 1-6 karbonatomer, og R 2 angir hydrogen eller -(CH2CH20) H, hvori n angir et helt tall fra 1-6, eller glycerylmonooleat, sorbitanmonolaurat eller propylenglykol-monostearat; og at koplingsmidlet omfatter en eller flere vannopp-løselige forbindelser fra de' nedenfor angitte grupper: (I) alkylenglykol eller polyalkylenglykoleteralkohol med formelen:

hvori Fr 5 angir H eller alkyl med fra 1-4 karbonatomer, og R og

■ R • 7 angir divalente alkylengrupper med fra 2-4 karbonatomer, og n angir et tall fra 0-150, (II) langkjedede fettsyresåper med formelen:

hvori R Q angir hydrokarbondelen av en langkjedet fettsyre med 10-20 karbonatomer, M angir en monovalent eller polyvalent salt-dannende gruppe og "a" angir valensen for gruppen M, (III) polyoksyalkylderivater av langkjedede fettalkoholer, fettaminer, fettsyrer, fettamider, polyhydroksyalkylestere av langkjedede fettsyrer og (høyere)alkylfenoler inneholdende ca. 8 til ca. 300 oksyalkylgrupper i strukturen.

2. Hårfargingsmiddel ifølge krav 1,karakterisert ved at det vannuoppløselige oljeaktige stoff er et fettsyrealkanolamid med formelen:

hvori R angir hydrokarbondelen av en langkjedet fettsyre inneholdende 10-20 karbonatomer, og R U angir hydrogen eller hydroksyetyl.

3. Middel ifølge krav 2, karakterisert ved at det som vann- og oljeoppløselig koplingsmiddel inneholder et fettsyrepolyoksyalkylamid med formelen:

hvori R^ angir hydrokarbondelen av en langkjedet fettsyre med fra 10-20 karbonatomer og x og y er tall fra 0-300, idet summen av x+y=8-300.

4. Middel ifølge kravene 1-3, karakterisert ved at koplingsmidlet inneholder (a) 1-15 vekt-?, beregnet på midlets totale vekt, bortsett fra eventuelt drivmiddel, av forbindelse (I) (b) 0,5-6 vekt-?, beregnet på den totale vekt av midlet, bortsett fra eventuelt drivmiddel, av forbindelse II og (c) 0,5-6 vekt-?, beregnet på den totale vekt av midlet, bortsett fra eventuelt drivmiddel, av forbindelse III.