NO132011B - - Google Patents

Description

I US 410 950 er det beskrevet en fremgangsmåte for fremstil-ling av en elektrisk forbindelse mellom en elektrisk ledning og en klemmeanordning med en krympehylse, ved hvilken fremgangsmåte det påføres hylsen en krympepåvirkning for å få en del av denne,

som er sammenføyet med en langstrakt bunnseksjon i hylsen til å

presse ledningen inn i en sliss i en tunge som stikker opp fra bunnseksjonen for elektrisk å forbinde ledningen med hylsen.

Ifølge denne fremgangsmåte presses ledningen inn i slissen

ved hjelp av en fremspringende del av en sidevegg i hylsen som tvinges mot bunnen av denne under krympningen via selve den side-veggdel fra hvilken fremspringet er presset ut. Det er en ulempe ved den metode at det kreves et relativt høyt krympetrykk for å

tilveiebringe den krympede forbindelse, og at det må benyttes et forholdsvis stort kvantum metall ved fremstillingen av selve hylsen.

Det nye og særegne ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen

består i første rekke i at to fingre på hver side av bunnseksjonen bøyes over for å drive ledningen inn i slissen i midtpartiet av hylsen på slik måte at ledningen berøres av de ytre overflater på

de krumme partier som dannes av fingrene, hvilke overflater til slutt blir presset ned som følge av presse- eller krympebperasjonen slik at de ligger mellom munningen av slissen og bunnseksjonen i hylsen.

Ved denne fremgangsmåte kreves det en relativt lav krympe-

kraft, og denne kan f.eks. tilveiebringes ved hjelp av et enkelt håndverktøy eller et verktøy som drives av en motor med lav effekt,

og den metallmengde som kreves for fremstillingen av krympehylsen,

er redusert i forhold til hylsen ifølge den kjente fremgangsmåte.

Det forhold at det er anordnet et fingerpar på hver side av tungen

og direkte ved siden av denne, sikrer at ledningen drives helt ned i slissen og blir holdt fast tilbake i denne.

Fingrene kan være utformet slik at de styrer en ledning som

er fritt plassert i en krympematrise for utførelse av krympningen, mellom seg inn i slissen. Det kan dessuten være anordnet ytter-

ligere fingre som hensiktsmessig er utformet til å sentrere led-

ningen i forhold til hylsen under krympningen.

Hver av fingrene kan være ombøyd på én slik måte at enhver avspenning av disse etter krympningen bringer dem til å tvinge ledningen mot bunnen av slissen.

Oppfinnelsen omfatter også en elektrisk klemmeanordning

til bruk ved utførelse av fremgangsmåten, idet anordningen like-ledes med utgangspunkt i forannevnte US-patent er av den art som omfatter en metallhylse med en langstrakt bunnseksjon, en plan tunge som stikker opp fra bunnseksjonen i et plan som strekker seg på tvers av bunnseksjonen, med en sliss som er åpen inn i den kant av tungen som vender bort fra bunnseksjonen og strekker seg mot bunnseksjonen, og to par opprettstående fingre, hvor én finger i hvert par er forbundet til hver langsgående kant av bunnseksjonen og har et parti i avstand fra bunnseksjonen som er for-

bundet med den resterende del av fingeren gjennom en bøyning av hylsematerialet og strekker seg innad i hylsen, idet et par av fingre er beliggende på hver side av tungen sett i tverrsnittet

av hylsen. Det nye og særegne ved denne anordning består i at slissen er plassert sentralt på tungen som på sin side er plassert sentralt på bunnseksjonen sett i tverrsnitt gjennom hylsen, at fingrene i hvert par er plassert i liten avstand fra tungen sett i bunnseksjonens lengderetning, og at det innad-

stikkende parti av hver finger er skråttstilt fra bøyningen eller bukten nedad mot bunnseksjonen og har en fri ende beliggende mellom bøyningen og bunnseksjonen.

Oppfinnelsen blir nærmere forklart nedenfor med henvisning

til de skjematiske figurer, hvor

fig. 1 er et perspektivriss av et bærebånd med klemmeanord-ninger ifølge oppfinnelsen,

fig. 2 et tilsvarende riss av en utførelsesform for en av

disse klemmer i større målestokk,

fig. 3 denne klemme krympet på to ledninger,

fig. 4 klemmen sett fra den ene ende mellom en krympe-

matrise og et samvirkende mothold,

fig. 5-8 riss svarende til fig. 4 visende de fortsatte stadier

av krympningen,

fig. 9 og 10 snitt etter linjene IX-IX og X-X på fig. 3,

fig. 11 klemmen på fig. 2 sett fra oven i større målestokk, og

fig. 12-15 perspektivriss av andre utførelsesformer for klem-

men på fig. 2.

Den på fig. 2, 4 og 11 viste elektriske klemmeanordning omfat-

ter en generelt U-profilformet metall-krympehylse 4 med en langstrakt bunn 12, i ett stykke med hvilken det fra de langsgående kanter utgår sidevegger 14, 14a, som divergerer litt i retning bort fra denne. Fingerpar 26, 26a-28, 28a-30, 30a og 32, 32a i ett stykke med veggene 14, 14a strekker seg ut fra de langsgående frie kanter av disse. Et skikt 6 av isolasjonsmateriale, f.eks. polyetylen-tereftalat, er festet på den ytre overflate av hylsen 4, og deler 5 av dette skikt strekker seg aksialt utenfor endene av hylsen,

mens deler 7 av skiktet strekker seg ut over fingrene i retning bort fra bunnen 12. Skiktet 6 har to midtre, fluktende utsparinger 48 i delene 7, og på hver side av disse har hylsen 4 et par verti-

kale tverrvegger 16, 18 (fig. 4) med midtre slisser henholdsvis 23, 20, som munner ut i den øvre frie kant av veggene i retning bort fra bunnen 12. Slissene 23 er noe bredere enn slissene 20,

mens alle fri slisser avslutter i samme høyde over bunnen 12

under de langsgående kanter av sideveggene 14, 14a og har en utvi-

det lednings-styremunning 24. Fingrene 26, 26a, 28, 28a og 30,

30a er identiske med hverandre, og som vist på fig. 4, har de en del 34 som strekker seg koplanart ut fra henholdsvis sideveggene 14

og 14a og via en bukt 38 er forbundet med et endeparti 36, som strekker seg innover i hylsen 4 og skråner fra bukten ned mot bunnen 12.

Fingerparene 28, 28a er plassert mellom hvert sitt veggpar

16, 18 (fig. 11) hvor fingerbredden er mindre enn avstanden mellom de to vegger i hvert par. Fingerparene 26, 26a ligger hver for seg mellom en av veggene 18 og utsparingene 48 sett i klemmeanordningens lengderetning og nærmest veggene. Fingerparene 30, 30a ligger nær utenfor veggene 16 i retning bort fra utsparingene 48

mot endene av klemmeanordningen, og utenfor disse fingre nærmest endene av klemmene er fingerparene 32, 32a plassert. Disse er samsvarende med de øvrige fingre, men litt kortere. Imidlertid er endepartiene 42, 42a av fingrene 32, 32a lengre enn endepartiene 36 av de øvrige fingre, og strekker seg således lengre inn i det indre av hylsen 4.

Klemmeanordningen 2 er, som vist på fig. 3, bestemt til å bli krympet på endene av to ledninger 8, 10 med disse beliggende på

hver sin side av utsparingene 48. Krympeprosessen vil bli beskrevet nedenfor bare i forbindelse med ledningen 8.

Fig. 4 viser klemmeanordningen 2 plassert på arbeidsflaten 58

av et krympetaothold 56. En krympematrise 54 som samvirker med motholdet 56, har et krympehulrom 57 med oppover (fig. 4) sterkt konvergerende, ytre matriseflater 60 som slutter seg til indre matriseflater 62, og disse konvergerer bare svakt oppover og går over i bueformede matrise-bunnflater 64 for å definere en midtre rygg 66.

Ledningen 8, som skal krympes fast i klemmeanordningen 2, er

vist i en posisjon direkte under ryggen 66 og omfatter en elektrisk ledende kjerne 70 med en isolerende mantel 68.

Når matrisen 54 blir beveget i retning av motholdet 56 for å krympe klemmeanordningen 2 på ledningen 8, styres denne, uansett dens opprinnelige posisjon (som ikke behøver å være som vist på

fig. 4), av fingerpartiene 36 inntil den, som vist på fig. 5, er plassert mellom endene av hvert fingerpar 26, 26a, 28, 28a, og 30,

30a og ovenfor endepartiene 42, 42a av fingrene 32, 32a. På dette stadium av krympeprosessen er delene 7 av isolasjonsskiktet 6 blitt ombøyd (fig. 5) av flatene 64, og alle fingrene samt sideveggene 14,

14a er bøyd litt innover i klemmeanordningen, slik at de står vinkelrett på bunnen 12.

Idet krympeprosessen fortsetter, vil fingerpartiene 36 gå i

anlegg mot den øvre overflate av ledningen 8 (fig. 6 og 7) på en

slik måte at de tvinger eller presser denne inn i slissene 20, 23

via styremunningene 24, mens fingrene blir ytterligere bøyd inn-

over ved virkningen av flatene 64. på det stadium som er vist på

fig. 6, strekker partiene 42, 42a av fingrene 32, 32a seg parallelt med hverandre og vinkelrett mot bunnen 12, og motstående flater

43, 43a på disse partier tjener til nøyaktig å sentrere ledningen i forhold til slissene 20, 23. Deretter blir alle fingrene (fig.7) ytterligere ombøyd, hvilket imidlertid først finner sted når ledningen er presset inn i slissene.

Delene 7 av skiktet 6 blir også ytterligere ombøyd av flatene

64 slik at de ligger an mot hverandre midt i klemmeanordningen (fig. 6), hvoretter de fastlåses mellom de motstående krumme overflater av fingrene (fig. 7).

Bredden av slissene 20 er mindre enn diameteren av kjernen 70

i ledningen 8, slik at slisskantene, når ledningen presses inn i slissen 20, trenger gjennom isolasjonsmantelen 68 og deretter biter inn i kjernen 70, hvorved det oppnås en god elektrisk kontakt mellom denne og hylsen 4. Når ledningen blir presset inn i slis-

sen 23, som er noe bredere enn slissen 20, vil dens slisskanter,

selv om de trenger gjennom mantelen 68, trenge i mindre grad inn i kjernen 70 enn kantene i slissen 20 og i hvert fall ikke i en grad som vesentlig forringer kjernens strekkfasthet.

Som vist på fig. 11, er alle fingrene anordnet og dimen-sjonert slik at de ikke interfererer med veggene 16, 18 ved krympningen. Særlig med dette for øye er som nevnt bredden av hver finger 28, 28a mindre enn avstanden mellom de samhørende vegger 16, 18.

Avhengig av ledningsdiameteren og bredden av slissen 20, kan veggen 18 bli vesentlig lateralt deformert, dvs. at kantene i denne sliss kan bli spredt vesentlig fra hverandre som vist på fig. 7 og 8 når ledningsdiameteren er stor i forhold til slissbredden. I forbindelse med mindre ledningsdiametre er denne spredning knapt merkbar.

I den ferdige krympeforbindelse, med fingrene 28, 28a belig-

gende mellom veggene 16, 18, vil de motstående krumme overflater

av disse fingre ligge tett an mot isolasjonsmantelen 68= (fig. 9).

Fingrene 26, 26a og 30, 30a ligger på tilsvarende måte an mot ledningen 8, men aksialt utenfor veggene 16, 18. Krumme overflate-partier av fingrene 32, 32a ligger an mot den overflate av den ledning som vender bort fra bunnen 12 i hylsen 4 og tilveiebringer på denne måte strekkavlastning samtidig med at de holder ledningen sentrert i forhold til klemmeanordningen, slik at den trer i hoved-saken sentralt ut av anordningen som vist på fig. 3.

Til bruk i forbindelse med et automatisk krympeapparat fremstilles klemmeanordningene i båndform, som vist på fig. 1, hvor skiktet 6 ved begge ender er forbundet med en bærestrimmel 50, slik at anordningene ligger parallelt side om side i avstand fra hverandre sammenføyet av strimlene 50. Først utstanses det av et metallbånd en serie plane emner hver for utformning av en hylse 4, ogdLsse hefteforankres på en kontinuerlig strimmel av skiktmaterialet for dannelse av bærestrimlene 50 og klemmeanordningenes skikt 6. Deretter gjennomkuttes plaststrimmelen mellom de tilgrensende metall-emner, og disse tildannes i U-profilform. Det ferdige bånd er f.eks. egnet til bruk i det krympeapparat som er beskrevet i UK 1.176.104. Utsparingene 48 tjener til å oppta en styreribbe i apparatets fremf^ringsmekanisme.

Krympehylsene kan fremstilles av ethvert egnet båndmetall, f.eks. 3/4-hard messing (70% kobber og 30% sink) eller en passende fosforbronse. Hver klemmeanordning kan ha en totallengde på ca.

2,4 cm (0,96"), en bredde på ca. 0,46 cm (0,18") og en totalhøyde på ca. 0,33 cm (0,13"). I de tilfelle hvor hylsene 4 fremstilles av messing, kan det benyttes metallbånd med en tykkelse på ca. 0,4 mm (0,016"), og disse er egnet for ledninger med diameter svarende til A.W.G.26-17.

Det er en fordel ved den ovenfor beskrévne klemmeanordning at ledningene blir nøyaktig ført inn i slissene 20, 23, de ombøyde fingre sikrer at ledningene blir presset ned til bunnen av slissene, slik at det oppnås optimal forbindelse mellom metallhylsene 4 og kjernene i ledningene 8, 10. Den måte på hvilken hver ledning blir sentrert i klemmeanordningen, er illustrert på fig. 4-7. Idet motholdet 56 beveger seg inn i hulrommet 57 i matrisen 54, tvinges ledningen inn i den posisjon som er vist på fig. 5, mens den ytterligere bevegelse av matrisen 54 bevirker at fingrene ombøyes og . styrer ledningen på en slik måte at den blir ført nøyaktig på tvers av sin akseretning inntil den når bunnen av sl.issene. Da innersiden av skiktet 6 bare ligger an mot plane eller bløtt avrundede overflater på hylsen 4, unngås brudd på skiktet 6 eller enhver alvorlig svekkelse av dette, hvorved dets isolerende egénskaper bevares.

De ombøyde fingre i krympeforbindelsen tilveiebringer en stiv, rørformet konstruksjon som tjener til å beskytte de slissforsynte vegger 16, 18.

De fingerparene som er delvis ombøyde mens ledningen presses

inn i slissene, er plassert på hver side av veggene 16, 18 (fig. 7

og 8), tjener til å forsterke disse mot en utbøyning i hylsens akseretning. Dessuten utgjør bunnen 12, sideveggene 14, 14a og de ombøyde fingre i den ferdige krympeforbindelse en stiv konstruksjon som det vil fremgå av fig. 9 og 10.

Det finnes liten avspenning i denne krympeforbindelse da fingrene er ombøyd til omtrent sirkulær form, slik at hvis de tenderer til å avspenne seg fra den ombøyde posisjon, utøver de et økt press mot ledningen. Virkningen av metall "spring-back", dvs. den resi-duelle elastisitet av en metalldel som er blitt påvirket ut over sin elastisitetsgrense, er det konpensert for.

Den kraft som kreves for å krympe klemmeanordningen på en

ledning, er mindre enn den som ville kreves hvis fingrene ble er-stattet av kontinuerlige, plateformede øvre sideveggdeler.

Det er mulig at det forhold at ledningen blir symmetrisk be-lastet under krympeprosessen, medvirker til å redusere den krevende krympekraft.

Skiktet 6 kan erstattes av en korrugert isolerende film hvis korrugeringer strekker seg i klemmeanordningens lengderetning som beskrevet i US 3 621 117. Bruken av en slik korrugert film kan være å foretrekke fordi korrugeringene griper inn i hverandre mellom de motstående overflater av fingrene under krympningen, slik at fil-men blir tettere forbundet med krympehylsen. Dessuten har en slik film en tendens til å tilpasse seg etter fingrenes ombøyning, da den kan forlenge seg i klemmeanordningens omkretsretning.

Det vil nå bli referert til fig. 12-15, hvor henvisningsbeteg-nelsen fra de forutgående figurer benyttes for deler med samme funk-sjon som på disse.

Fig. 12 viser en klemmeanordning som er utformet på samme måte

som den ene ende av den ovenfor beskrevne klemmeanordning, men på hvilken en ringtunge 76 er fremstilt i ett stykke med krympehylsen. Denne klemme har som formål å forbinde en enkelt ledning med en

bolt som føres gjennom åpningen i tungen 76.

Klemmeanordningen på fig. 13 er noe kortere for et bestemt lednings-diameterområde enn den som ble beskrevet under henvisning til fig. 1-11, to fingerpar er utelatt.

- Krympehylsen på fig. 14 har bare én slissforsynt tverrvegg

ved hver ende, og det finnes bare to fingerpar for hver tverrvegg,

og denne klemme er derfor kortere med hensyn til et bestemt lednings-diameter-område enn klemmen på fig. 13.

Sideveggene 14, 14a er utelatt i klemmen på fig. 15, og fingerparene strekker seg direkte opp fra bunnen av krympehylsen.

En enkelt slissforsynt tverrvegg er omgitt av to fingerpar.

Hylsen kan ha et isolerende skikt eller være uten dette, som vist

på figuren.

Claims (4)

1. Fremgangsmåte for dannelse av en elektrisk forbindelse mellom en elektrisk ledning og en elektrisk klemmeanordning, omfattende en presse- eller krympehylse av metall, hvorunder presse- eller krympepåvirkning meddeles hylsen for å bøye krumme fingre som er forbundet med en langstrakt bunnseksjon i hylsen, til berøring med den side av ledningen som vender fra bunn-seks jonen, for å presse ledningen inn i en sliss i en tunge som stikker opp fra bunnseksjonen, slik at ledningen blir elektrisk forbundet med hylsen, karakterisert ved at to fingre (26, 28; 26a, 28a) på hver side av bunnseksjonen (12) bøyes over for å drive ledningen inn i slissen (20) i midtpartiet av hylsen (4) på slik måte at ledningen berøres av de ytre overflater på de krumme partier (36) som dannes av fingrene, hvilke overflater til slutt blir presset ned som følgé av presse- eller krympeoperasjonen slik at de ligger mellom munningen (24) av slissen og bunnseksjonen (12) i hylsen (4).

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at hver finger (26, 28; 26a, 28a) under presseoperasjonen blir formet i det vesentlige til sirkulær form sett i tverrsnitt gjennom hylsen (4) slik at den frie endeflate av det frie endeparti (36) av fingeren kommer i anlegg mot en sidevegg (14, 14a) i hylsen (4).

3. Elektrisk klemmeanordning for bruk ved utførelse av fremgangsmåten ifølge krav 1, omfattende en metallhylse med en langstrakt bunnseksjon, en plan tunge som stikker opp fra bunnseksjonen i et plan som strekker seg på tvers av bunnseksjonen, med en sliss som er åpen inn i den kant av tungen som vender bort fra bunnseksjonen og strekker seg mot bunnseksjonen, og to par opprettstående fingre, hvor én finger i hvert par er forbundet til hver langsgående kant av bunnseksjonen og har et parti i avstand fra bunnseksjonen som er forbundet med den resterende del av fingeren gjennom en bøyning av hylsematerialet og strekker seg innad i hylsen, idet et par av fingre er beliggende på hver side av tungen sett i tverrsnittet av hylsen, karakterisert ved at slissen (20) er plasert sentralt på tungen (18) som på sin side er plasert sentralt på bunnseksjonen (12) sett i tverrsnitt gjennom hylsen (4), at fingrene i hvert par er plasert i liten avstand fra tungen (18) sett i bunnseksjonens lengderetning, og at det innadstikkende parti (36) av hver finger (26, 28; 26a, 28a) er skråttstilt fra bøyningen eller bukten (38) nedad mot bunnseksjonen (12) og har en fri ende beliggende mellom bøyningen (38) og bunnseksjonen (12).

4. Anordning ifølge krav 3, omfattende et ytterligere par fingre plasert mellom ett av de førstnevnte par fingre og en ende av hylsen, karakterisert ved at fingrene i det ytterligere par (32, 32a) er lik fingrene i de førstnevnte par (26, 28; 26a, 28a), men har sine frie endepartier plasert nærmere bunnseksjonen (12) enn de frie endepartier (36) av de førstnevnte fingre (26, 28; 26a, 28a), og at de frie endepartier (40, 42a) av de ytterligere fingre (32, 32a) er lengre enn dem på de førstnevnte fingre (26, 28; 26a, 28a).