NO131842B - - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår forbedrede preparater på grunnlag av umettede polyesterharpikser som er copolymeriserbare ved UV-bestråling.

I de tyske utlegningsskrifter 1.297-269, 1.694-149 og 1-902.930 og østerriksk patentskrift 286.642 er beskrevet form- og overtrekksmasser av på vanlig måte stabiliserte blandinger av umettede polyestere og påpolymeriserbare, monomere forbindelser, som inneholder benzoinethere og metallakseleratorer, hhv. benzoinethere av sekundære alkoholer og eventuelt dessuten en peroxydkatalysator eller/og sure estere av fosforsyre eller/og en metallakselerator hhv. benzoinethere av primære alkoholer og kobberforbindelser, idet kobberforbindelser anvendes som angitt i U.S. patentskrifter 3.028.360 og 3-360.589, hhv. benzoinarylethere.

Disse kjente systemer lar seg herde såvel ved innvirkning av energirik bestråling av f.eks. kvikksølvdamp-høytrykkslamper som ved innvirkning av mindre energirike stråler, f.eks. under den superaktiniske stråling av lysstofflamper, som har et lysstoffbe-legg som utsender blåfiolett lys og stråler i det langbølgede UV, f.eks. i området 3000 til 5800 Å.

Ved anvendelse av disse benzoinethere som sensibilisatorer

er fotopolymerisasjonen av blandinger av umettede polyestere med umettede vinylforbindelser, som styren, mulig ved værelsetemperatur på forholdsvis kort tid.

Ved dette kreves et innhold av benzoinethere på ca. 2 vekt%, beregnet på blandingen, for å oppnå en tilstrekkelig reaktivitet. Disse blandinger oppviser imidlertid efter bestråling under kvikk-sølvdamp-høytrykkslamper en intens gulfarvning som ikke går full-stendig tilbake selv efter flere dager.

I tysk utlegningsskrift 1.934.637 er beskrevet umettede polyestermaterialer som er herdbare ved bestråling, og som inneholder en umettet polyester med et hydroxyltall på 55 - 75, en påpolymeri-serbar monomer, en stabilisatorkombinasjon av 200 - 80O deler pr. million av et alkylfosfit eller arylfosfit og IO - 50 deler pr. million av et kobbersalt av organiske syrer, hvortil anvendes 0,1 - 5% benzoin eller et benzoin som i a-stilling er substituert med en C^-Cg-alkylgruppe som fotoinitiator. Utherdningen skjer ved bestråling med lys av bølgelengde 2500 - 4000 Å. Disse polyestermaterialer oppviser forbedret mørke-lagringsstabilitet , men de oppviser ingen forkortet herdningstid i forhold til sammenlignbare fotopolymeriserbare polyestermaterialer som er stabilisert på annen måte.

Det er en oppgave ved foreliggende oppfinnelse å forbedre umettede polyesterpreparater, som er herdbare ved uv-bestråling, i minst fire retninger sammenlignet med teknikkens stand, nemlig: 1) Mørke-lagringsstabiliteten ved værelsetemperatur og ved forhøy-ede temperaturer opptil ca. 6o°C forbedres ganske vesentlig. 2) Polymerisasjonshastigheten økes ganske vesentlig slik at UV-bestrålingstiden kan avkortes tilsvarende. 3) Misfarvningen av det utherdede polyestermateriale reduseres under nedsettelse av den anvendte sensibilisatorkonsentrasjon ved en relativt kort bestrålingstid. 4) Ved luftherdning å få en klebefri overflate ved anvendelse av slike lufttørrende polyesterharpikser som inneholder delvis (3,y-umettede etheralkoholer.

Disse oppgaver løses på overraskende måte ved at det umettede polyesterpreparat inneholder benzoinethere i bestemte kombinasjoner med forbindelser av treverdig fosfor.

Gjenstand for oppfinnelsen er preparater som er herdbare ved UV-bestråling, som form-, impregnerings- og overtrekksmasser av på vanlig måte stabiliserte blandinger av umettede polyesterharpikser og påpolymeriserbare, monomere forbindelser, og med fosforforbindelser og 0,1 - 4 vekt% benzoinethere som fotoinitiatorer, hvilke preparater eventuelt inneholder ytterligere polymerisasjonsinitia - torer og/eller metallakseleratorer og/eller paraffin eller voks eller voksaktige stoffer, karakterisert ved at der som herdnings-akseleratorer benyttes 0,1 - 20 vekt% av minst én fosforsyrlingester med den generelle formel:

hvor , R2 og R^ er alifatiske, cycloalifatiske, aromatiske,arali-fatiske eller heterocycliske grupper, idet en av substituentene R_L ,

R2 eller R3 imidlertid alltid må være en aromatiske gruppe, og 0,05 - 2 vekt% av minst ett fosfinderivat med den generelle formel:

hvor R1? R2 og Rg er som ovenfor angitt, idet de nevnte vektprosenter er beregnet på totalvekten av umettet polyesterharpiks og påpolymeriserbare monomerer.

Ved preparatene ifølge oppfinnelsen

opptrer der på overraskende vis en synergistisk virkning som betinger ekstremt korte polymerisasjonstider ved UV-best rål ing.

Den overordentlig høye reaktivitet av preparatene ifølge oppfinnelsen gjør det mulig i forhold til de kjente preparater meci sammenlignbare herdningstider, å senke innholdet av benzoinethere eller om ønskes, å forkorte herdningstiden betraktelig ved sammenlignbare innhold av benzoinethere.

Den høye reaktivitet av preparatene ifølge oppfinnelsen muliggjør en hurtig herdning av tynne skikt, spesielt også-ved innvirkning av ultrafiolett og synlig stråling, forholdsvis energifattige lysstofflamper med en emisjon av ca. 3000 - 58oO Å, hvilket er særlig fordelaktig ved lysherdning av overtrekk på grunnlag av umettede polyesterharpikser.

Ved umettede polyesterharpikser forståes de vanlige kondensa-sjonsprodukter (jfr. Johan Bjorksten, "Polyesters and their Appli-cations", Reinhold Publishing Corporation, New York, 1956, side 21 til 155), som fåes av a, f3-umettede dicarboxylsyrer og/eller deres anhydrider med i molart overskudd anvendte flerverdige alkoholer ved polykondensas jon . Som a, |3-umettede dicarboxylsyrer er f .eks. følgende brukbare: Maleinsyre, maleinsyreanhydrid, fumarsyre, itaconsyre, eitraconsyre, mesaconsyre og aconitsyre såvel som halogenerte syrer, som f.eks. klormaleinsyre.

En del av de a, |3-umettede dicarboxylsyrer kan derved på i og for seg kjent vis utbyttes med mettede dicarboxylsyrer, f.eks. o-, iso- og terefthalsyre, tetra- og hexahydrofthalsyre, tetraklor-fthalsyre, hexaklorendomethylen-tetrahydrofthalsyre, endomethylen-tetrahydrofthalsyre, adipinsyre og sebacinsyre såvel som dimeriserte linolje- og soyaoljefettsyrer, hhv. deres anhydrider.

Som flerverdige alkoholer kommer fortrinnsvis toverdigé alkoholer på tale, f".eks. ethylglycol, propandiol-1,2 , butandiol-1,3 , butandiol-1,4> diethylenglycol, dipropylenglycol og deres høyere homologer, neopentylglycol, 2,2,4-trimethylpentandiol-l,3, pentyl-glycol, oxalkylerte bisfenoler, hydrogenert bisfenol, dimethylol-cyclohexan. Imidlertid kan også tre- og flerverdige alkoholer som glycerol, trimethylolethan, trimethylolpropan som pentaerythrit, medanvendes.

De av disse råstoffer oppbygde umettede polyesterharpikser har som kjent den ulempe at de gir en klebrig overflate ved herdning i nærvær av luftoxygen. Når der legges vekt på lufttørrende egenskaper hos polyesterharpiksen, må |3 ,y-umettede etheralkoholer medanvendes istedenfor de flerverdige alkoholer, som eksempelvis beskrevet i tysk utlegningsskrift 1.024-654 og U.S. patent 2.852.487' Eksempelvis kan anføres: monoallyl- og monomethallyl-etherne av ethylenglycol, propandiol-1,2, butandiol-1,3 og -1,4»

av glycerol, trimethylolpropan og -ethan og av pentaerythrit såvel som diallylethere og de tilsvarende methallylethere av glycerol og trimethylolethan, -propan og pentaerythrit. Herved er særlig slike (3 ,y-umettede etheralkoholer brukbare som inneholder minst to P,y-umettede ethergrupper, som trimethylolpropandiallylether, trimethyl-olethandiallylether og pentaerythrittriallylether.

Som blandingspolymerisasjonsdyktige vinylforbindelser som inneholdes i materialet enkeltvis eller i blanding i mengder på 20 - 45 vekt%, beregnet på blandingen av umettet polyesterharpiks og påpolymeriserbare monomerer, (jfr. f.eks.: Bulletin IP 8,

juli 1961, Amoco Chemicals Corporation, med tittelen "The Effect of Resin Ingredients on the Properties of Isophthalic Unsaturated Polyesters", side 5 - 19) er eksempelvis egnet: styren, vinyltoluen, p-t-butylstyren, divinylbenzen, vinylacetat, vinylpropionat, acrylsyreester, methacrylsyreester, methylacrylat, ethylacrylat, n-butylacrylat , 2-ethylhexylacrylat, methylmethacrylat , ethylen-glycoldimethacrylat og dets høyere homologer, diethylenglycol-dimethacrylat, triethylenglycoldimethacrylat. Som allylforbindelser er eksempelvis brukbare: diallylfthalat, diallylmaleinat, diallylfumarat, triallylcyanurat. Form-, impregnerings- og over-trekksmaterialene er stabilisert ved tilsetning av vanlige inhibitorer, f.eks. p-benzochinon, 2,5-di-t-butylbenzochinon, hydro-chinon, t-butylpyrocatechol, toluylhydrochinon, videre kobberforbindelser, som f.eks. kobbernafthenat, i de kjente mengder, som f.eks. beskrevet i Kirk-Othmer "Encyclopedia of Chemical Technolo-

gy", Interscience Publishers, New York, 1969, 2. utgave,

bind 20, side 822 - 825-

Eksempler på sensibilisatorene (a) som skal anvendes i totalkombinasjonen (a) og (b) ((b') og (b")), er benzoinetherne av følgende alkoholer: methanol, ethanol, propanol-1, propanol-2, butanol-2, pentanol-2, cyclohexanol, n-butanol, iso-butanol, 2-methyl-l-pentanol, 2-methyl-pentanol-3, primær og sekundær octanol, 2-ethylhexanol, n-nonanol, n-dodecanol, 6-dodecanol, lauryl-, myristyl-, stearylalkohol, 2-klor-l-propanol, 3-brom-l-propanol, 2,2-diklor-1-propanol,•l-klor-2-propanol, abiethylalkohol og tetrahydroabiethylalkohol. Av de etheraktig bundne monoalkoholer foretrekkes de forbindelser som har primære alkoholiske hydroxylgrupper. Imidlertid er monoalkoholene med sekundære og tertiære alkoholiske hydroxylgrupper likeledes anvendbare. Foruten de mettede alkoholer er også de umettede alkoholer egnet. Der kan f .eks. nevnes: |3 ,y-umettede alkoholer, som allylalkohol, meth-allylalkohol, ethallylalkohol, klorallylalkohol, crotylalkohol, fenylallylalkohol, methylvinylcarbinol, såvel som umettede fett-alkoholer som kan erholdes ved selektiv hydrogenering av umettede fettsyrer.

Eksempler på benzoinarylethere (a) som skal anvendes i totalkombinasjonen (a) og (b) ((b<*>) og (b")), er benzoinetherne av fenol, 2-cresol, 3-cresol, 4-cresol, 3,4-dimethylfenol, 2,6-di-ethylfenol, 4-t-butylfenol, 2-methoxyfenol, 4-methoxyfenol, 2-klorfenol, 4-klorfenol, 2,6-diklorfenol, 2,4,6-triklorfenol, nafthol-(1), nafthol-(2) og 2,2-bis-(4-hydroxyfenyl)-propan (bisfenol A).

Preparatene ifølge oppfinnelsen inneholder de nevnte benzoinethere (a) enkeltvis eller i blanding med hverandre i mengder fra 0,1 til ca. 4 vekt%, fortrinnsvis 0,1 til ca. 1,5 vekt%, i kombinasjon med forbindelser av treverdig fosfor (b) ((b') og (b'*)).

Som ester av fosforsyrling (b<*>) som inneholder minst én aromtisk rest, kommer f.eks. trifenylfosfit, tri-p-toluylfosfit, trisnonylfenylfosfit og didecylfenylfosfit på tale.

Som organiske derivater av fosfin (b") som inneholder minst én aromatisk rest, kommer f.eks. på tale: trifenylfosfin, tri-p-toluyl-fosfin, difenyl-methyl-fosfin, difenyl-ethyl-fosfin, difenyl-propyl-fosfin, dimethyl-fenyl-fosfin, diethyl-fenyl-fosfin, dipropyl-fenyl-fosfin, divinyl-fenyl-fosfin, divinyl-p-methoxyfenyl-fosfin, divinyl-p-bromfenyl-fosfin, divinyl-p-toluyl-fosfin, diallyl-fenyl-fosfin, diallyl-p-methoxyfenyl-fosfin, diallyl-p-bromfenyl-fosfin og diallyl-p-toluyl-fosfin.

Esterne av fosforsyrling (b') er tilstede i mengder fra 0,1 - 20 vekt%, beregnet på totalvekten av umettet polyesterharpiks og påpolymerisert monomer, fortrinnsvis 0,1 - 2 vekt%, i blanding med de nevnte benzoinethere (a) og fosfiner (b").

De nevnte fosfiner (b") er tilstede i mengder på 0,05 -

2 vekt%, beregnet på totalvekten av umettet polyesterharpiks og påpolymeriserte monomerer, i blanding med de nevnte benzoinethere (a) og estere av fosforsyrling (b<*>). De mest foretrukne totalkombinasjoner består av: benzoinethere av primære alkoholer (a), estere av fosforsyrling (b"), som inneholder bare aromatiske rester, som f.eks. trifenyl- og/eller tri-p-toluyl-fosfit og organiske derivater av fosfin (b"), som bare inneholder aromatiske rester, som f.eks. trifenyl- og/eller tri-p-toluyl-fosfin.

Eventuelt kan medanvendelsen av vanlige polymerisasjonskata-lysatorer (jfr. f.eks. Johan Bjorksten, "Polyesters and their Appli-cations", Reinhold Publishing Corporation, New York, 1956, side 48 - 51) i mengder fra 0,1 - ca. 2 vekt%, beregnet på totalvekten av umettet polyesterharpiks og påpolymeriserbare monomerer, være fordelaktig, da de sistnevnte ved selve UV-bestrålingen og også ved den ved UV-bestrålingen opptredende varme kan påvirkes til polymer-isas jonskatalyse .

Egnede foretrukne polymerisasjonskåtalysatorer er f.eks. t-butylperbenzoat, dicumylperoxyd, benzoylperoxyd, lauroylperoxyd, methylethylketonperoxyd, methylisobutylketonperoxyd, cyclohexanon-peroxyd og azobisisobutyronitril.

Tilsetningen av peroxyder kan i mange tilfelle bevirke en forbedret heftning av det utherdede overtrekk til underlaget. Videre er medanvendelsen av peroxyder, nemlig methylethylketonperoxyd, særlig å anbefale når det ønskes å nedsette små misfarvninger av herdningsproduktene som kan opptre ved bestrålingen, under visse omstendigheter også ved lagringen, ved lysinnvirkning.

En medanvendelse av små mengder av vanlige akseleratorer, f.eks. coboltoctoat, coboltnafthenat, zirkoniumnafthenat , dimethyl-anilin og aceteddiksyreester, er likeledes mulig. Anvendelsen av akseleratorer ved copolymerisasjonen av umettede polyesterharpikser med påpolymeriserbare monomerer er f.eks. beskrevet i Kirk-Othmer,

Encyclopedia of Chemical Technology, Interscience Publishing,

New York 1969, 2. utgave, bind 20, side 825 - 826.

I forbindelse med anvendelsen av ketonperoxyder kan der for å påskynde gjennomherdningen tilsettes metallforbindelser, som cobolt-, zirkonium- og vanadiumnafthenat, eller metallchelater, som cobolt- og zirkoniumnafthenat. Ved samtidig tilstedeværelse av peroxyder og metallakseleratorer er lagringsstabiliteten av massen imidlertid redusert.

Tilsetningen av UV-absorberende midler som lysstabilisatorer til de herdede preparater, som derivater av oxybenzofenon, salicyl-syreester, o-oxyfenyl-benztriazol, i de vanlige mengder mellom ca. 0,01 og 0,4 vekt%, betinger ingen nevneverdig eller fremdeles god-tagbar sinkning av fotopolymerisasjonen, selv om absorpsjonen av UV-absorpsjonsmidlet ligger i området for den langbølgede UV-bestråling som kreves til fotopolymerisasjonen. Benzoinaryletherne har den generelle formel:

hvor Ar er en aromatisk rest.

Form-, impregnerings- og overtrekksmassene ifølge oppfinnelsen har sammenlignet med de kjente masser en fremragende mørke-lagrings-stabilitet og er derfor utmerket egnet som stabile enkeltkomponent - systemer. De beste resultater fåes når fosfit innholdet tilsvarer ca. tre ganger mengden av fosfininnholdet.

For å prøve mørke-lagringsstabiliteten av foreliggende preparater ble 6l vektdeler av en på vanlig vis med 0,015 vekt% hydrokinon stabilisert umettet polyesterharpiks av 1 mol maleinsyreanhydrid, 1 mol fthalsyreanhydrid og 2,l8 mol propandiol-1,2 blandet med 39 vektdeler styren og som angitt i tabell 1, tilsatt forskjellige totalkombinasjoner av (a) benzoinethylethere, (b<*>) trifenylfosfit og (b") trifenylfosfin oppløst i styren.

Form-, impregnerings- og overtrekksmassene ifølge oppfinnelsen er utmerket egnet til fremstilling av høyverdige lakkeringer på de forskjelligste underlag som tre, treaktige materialer og metaller, såvel som til behandling av fiberforsterkede plastdeler. Ved anvendelse på lakkområdet kan preparatene anvendes upigmentert eller fylt, f.eks. pigmentert, hvorved imidlertid bare slike pigmenter kan anvendes som har en tilstrekkelig UV-gjennomslippbarhet. Ved den upigmenterte arbeidsmetode ved fremstilling av lukketporede eller åpenporede trepoleringslakker er en kombinert herdningsmetode fordelaktig. Ved denne fremgangsmåte kan overtrekkene forgeleres under innvirkning av forholdsvis energifattige lysstofflamper, hvorved der i tilfelle av anvendelse av paraffinholdige polyesterharpikser dannes en jevn paraffin- hhv. vokshud. Sluttutherdningen kan da efter ønske skje enten ved bestråling med kvikksølvdamphøytrykks-lamper hhv. tilføring av varme hhv. ved en konvensjonell herde-metode, idet fremgangsmåtepreparatene i sistnevnte tilfelle også inneholder en vanlig akselerator, som f.eks. coboltoctoat, og kan påføres på et underlag som allerede er forsynt med et "aktivt - underlag" (Hauck, K. H., tidsskriftet "Holz", 10, 28 -31; (feb. 1956)).

I fylt, hhv. pigmentert tilstand egner fremgangsmåtepreparatene seg utmerket til fremstilling av sparkelmasse, særlig såkalte valsesparkler, som tjener til å glatte rue, porøse underlag som sponplater. Som fyllstoff ved fremstilling av slike sparkelmasser er naturligvis bare slike produkter egnet som har en tilstrekkelig UV-gjennomslippbarhet. Egnede fyllstoffer er f.eks. asbest, talcum, calciumsulfat, glimmer, lettspat (calciumsulfat), bariumsulfat og høydispers kiselsyre. Til farvning kan såkalte laserende

pigmenter hhv. oppløselige farvestoffer, anvendes.

Til fremstilling av fiberforsterkede, særlig glassfiberforsterkede, plastdeler under anvendelse av fremgangsmåtepreparatene er naturligvis bare slike fremgangsmåter egnet som tillater en bestråling efter formgivningen hhv. lamineringsprosessen. Som eksempler kan nevnes håndopplegningsmetoden,• foring av beholdere og rør såvel som den tosidige belegning av sp<an- og møbelplater eller sperretre med glassfiberforsterkede laminater for fremstilling av såkalte containerplater. Som forsterkningsmaterialer er alle vanlige glassfiberprodukter som matter, forgarn og.tekstiler egnet. Efter utføring av lamineringsprosessen som ikke som vanlig er bundet til en begrenset forarbeidelsestid eller "pot life", kan laminatet utherdes ved energifattig UV-bestråling over et lengre tidsrom eller på kort tid ved hjelp av kvikksølvdamp-høytrykks-lamper.

På grunn av sin meget korte herdningstid egner massene ifølge oppfinnelsen seg til en rasjonell forarbeidelsesmetode avpasset til samlebåndmetoden.

Blanding A:

100 vektdeler av en polymeriserbar blanding bestående av

67 vektdeler polyesterharpiks (fremstilt fra 1 mol maleinsyreanhydrid, 1 mol fthalsyreanhydrid og 2,18 mol propandiol-1,2) og 33 vektdeler styren, stabilisert med 0,015 vekt% hydrokinon, med en viskositet på ca. 1500 cP ved 20°C og et syretall på 28, blir til fremstilling av en overtrekksmasse fortynnet med ytterligere 10 vektdeler styren og tilsatt 0,5 vektdeler av en IO vekt%-ig oppløsning av paraffin (smeltepunkt 52 - 53°C) i toluen.

Blanding B:

lOO vektdeler av en polymeriserbar blanding bestående av

67 vektdeler polyesterharpiks (fremstilt av 2 mol maleinsyreanhydrid, 1 mol fthalsyreanhydrid og 3,08 mol propandiol-1,2) og 33 vektdeler styren, stabilisert med 0,014 vekt% hydrokinon, med en viskositet på ca. llOO cP ved 20°C og et syretall på 30, blir til fremstilling av en overtrekksmasse fortynnet med ytterligere 10 vektdeler styren og tilsatt 0,5 vektdeler av en IO vekt%-ig oppløsning av paraffin (smeltepunkt 52 - 53°C).

Sammenligninqsforsøk 1 - 31"

Blanding A blandes med forskjellige benzoinethere og estere av fosforsyrling hhv. forskjellige benzoinethere og trifenylfosfin i de i tabell 2 angitte konsentrasjoner. De således erholdte oppløs-ninger støpes i ca. 1 mm tykke skikt på en glassplate og belyses ved bestråling fra en UV-lampe ("EL-VAK, LUMINOTEST", Elektro-Vakuum-GmbH, Berlin) i en avstand på 17 cm. Geleringstidene er angitt i tabell 2. Til sammenligning angies de ved samme beting-elser erholdte geleringstider for de fosfit- og fosfinfrie blandinger .

Sammenliqninqsundersøkelser 32 - 34=

Blanding B tilsettes benzoinethylether og trifenylfosfit, hhv. benzoinethylether og trifenylfosfin i de i tabell 3 angitte konsentrasjoner. Under de samme betingelser som angitt for forsøk-ene 1-31, fåes de i tabell 3 angitte geleringstider.

Som det fremgår av tabell 2, forsøk nr. 2 -4, 6 - 8, 10 - 16, og tabell 3, forsøk nr. 33, bevirker en tilsetning av 0,6 -

20 vekt% fosfiter, beregnet på 110 vektdeler blanding A, hhv.

110 vektdeler blanding B, allerede en nedsettelse av geleringstiden ved UV-bestråling. En tilsetning av trifenylfosfin, i hen-hold til tabell 2, forsøk nr. 17 - 31, hhv. tabell 3, forsøk nr. 34, bevirker ved UV-bestrålingen en betraktelig nedsettelse av geleringstiden, men dessuten blir også mørke-lagringsstabiliteten dår-ligere .

Som det imidlertid fremgår av tabell 1, 4 og 5, fåes ifølge oppfinnelsen ved anvendelse av totalkombinasjonen såvel en overraskende forkortelse av geleringstiden som en samtidig overraskende forbedr-ing av mørke-lagringsstabiliteten.

Tilsetningen av bestanddelene av totalkombinasjonen, nemlig benzoinether (a), fosfitforbindelse (b<*>) og fosfinforbindelse (b") kan skje i en hvilken som helst rekkefølge. Ved den foretrukne rekkefølge tilsettes først fosfitforbindelsen (b'), derpå fosfin-forbindelsen (b") og til slutt benzoinetherforbindelsen (a). Det er imidlertid bare vesentlig at de nevnte bestanddeler (a)', (b<*>) og (b") må være tilstede i kombinasjon i polyestermaterialet før UV-bestrålingen.

Eksempel 1- 11

Den angitte blanding A tilblandes forskjellige benzoinethere (a), trifenylfosfit (b<*>) og trifenylfosfin (b") i de i tabell 4 angitte konsentrasjoner. Ved de samme belysningsforhold som angitt i sammenligningsundersøkelsene 1-31, fåes de i tabell 4 angitte geleringstider.

Eksempel 12 - 13

Den angitte blanding B tilblandes benzoinethylether (a), trifenylfosfit (b<*>) og trifenylfosfin (b") i de i tabell 5 angitte konsentrasjoner. Under samme belysningsforhold som ved sammenlign-ingsundersøkelsene 1-31» fåes de i tabell 5 angitte geleringstider.

Av de i tabell 4 og tabell 5 oppførte geleringstider fremgår den beskrevne synergistiske effekt, som fåes ved anvendelse av totalkombinasjonen (a) og (b) ((b') og (b")).

Dette er særlig overraskende forsåvidt som at esterne av fosforsyrling ved den konvensjonelle herdning av umettede polyesterharpikser og påpolymeriserbare monomere forbindelser med peroxyder allerede i små mengder er kjent som sterke inhibitorer.

Eksempel 14 - 20

Den angitte blanding A tUblandes 0,5 vektdeler benzoinethylether (a), 0,6 vektdeler trifenylfosfit (b') og 0,2 vektdeler trifenylfosfin (b") såvel som forskjellige konvensjonelle polymerisasjonsinitiatorer, resp. akseleratorer i de i tabell 6 angitte konsentrasjoner. Under de samme belysningsforhold som angitt i sammen-ligningsundersøkelsene 1-31, fåes de i tabell 6 angitte gelerings-t ider.

Eks empel 21

90 vektdeler av den angitte blanding B, imidlertid uten paraff intilsetning, ble t Ublandet 1,5 vektdeler benzoinethylether (a), 0,6 vektdeler trifenylfosfit (b') og 0,2 vektdeler trifenylfosfin (b").

Til fremstilling av en valsesparkelmasse ble der i denne blanding innarbeidet 15 vektdeler monostyren, 50 vektdeler talcum, 25 vektdeler blanc fix (bariumsulfat), 8o vektdeler lettspat (calciumsulfat) og 1 vektdel høydispers kiselsyre ("Aerosil 38o"), og massen ble påført i en skikttykkelse på 250 p. på en sponplate. Efter en bestrålingstid på 30 sekunder i en UV-lysherdningskanal var valsesparkelmassen utherdet og slipbar efter avkjøling til værelsetemperatur, uten at det anvendte våtslipningspapir av grovhet 400 tilstoppes.

UV-lysherdningskanalen er forsynt med en høytrykksbrenner og to HTQ 7 kvikksølvdamp-høytrykksstrålere (lengde hver 755 mm, diameter 12 mm, avstand 15 cm fra hverandre) fra firmaet Philips. Avkjølingen skjedde med luft, og bestrålingsavstanden var 20 cm.

Eksempel 22

110 vektdeler av den angitte blanding A, men uten paraffintilsetning, ble tilblandet 1,5 vektdeler benzoinethylether (a),

0,6 vektdeler trifenylfosfit (b') og 0,2 vektdeler trifenylfosfin (b"). Med denne blanding ble to glassfibermatter efter hverandre ved håndopplegningsmetoden med vanlig oppløselig plastbindemiddel

o o 2 o o

på polyesterbasis og med en flatevekt på 450 g/m pålaminert på en finérplate. Efter gjennomimpregnering av mattene med det ovennevnte preparat ble laminatet dekket med en gjennomsiktig folie som hadde et skillemiddel på overflaten, og bestrålt i 150 sekunder under de i eksempel 21 beskrevne kvikksølvdamp-høytrykksbestrålere. Efter avkjøling til værelsetemperatur kunne folien trekkes av. på denne måte fikk man et fastheftende glassfiberforsterket belegg på kryss-f inérplaten.

Belegget oppviste en utmerket gjennomsiktighet slik at den naturlige trestruktur i finéroverflaten gjorde seg utmerket gjeld-ende .

På overraskende vis har det vist seg at et på denne måte fremstilt belegg har vesentlig bedre mekaniske egenskaper, særlig forbedret bøye-, slag- og strekkfasthet, enn et sammenlignbart fremstilt belegg som imidlertid er utherdet under anvendelse av en konvensjonell herdningsmetode under anvendelse av peroxyder som polymerisasjonsinitiatorer og akseleratorer.

Dessuten er det også fastslått at umiddelbart efter utfør-ingen av fotopolymerisasjonen er innholdet av ennu ikke innpolymer-iserte monomerer vesentlig lavere i den fotopolymeriserte polyesterplast enn direkte efter utførelse av polymerisasjonen på vanlig vis med peroxyder som polymerisasjonsinitiatorer og akseleratorer.

Eksempel 23

Ved kondensasjon av 306 gfumarsyre, 133 g tetrahydrofthal-syreanhydrid, 368 g diglycol og 113 g pentaerythrittriallylether i nærvær av 0,3 g hydrokinon fremstilles på kjent vis en lufttørrende umettet polyesterharpiks» Blandingen av 65 vektdeler av denne polyesterharpiks med 35 vektdeler styren har en viskositet av ca. 700 cP ved 20°C og et syretall på 25.

For fremstilling av en lakkoppløsning tilsettes 100 vektdeler av denne blanding IO vektdeler styren, 1,5 vektdeler benzoinethylether (a), 0,6 vektdeler trifenylfosfit (b<*>) og 0,2 vektdeler trifenylfosfin (b"). Påført på en glassplate i en filmtykkelse på

100 \ x gir denne lakkoppløsning efter en bestrålingstid på 30 sekunder under de i eksempel 21 beskrevne kvikksølvdamp-høytrykks-bestrålere og påfølgende avkjøling til værelsetemperatur, en ripefast, klebefri, høytglinsende film.

Dette resultat er overraskende da en tilsvarende fosfit- og fosfinfri blanding oppviser en meget utilfredsstillende mørke-lagringsstabilitet, særlig ved forhøyede temperaturer inntil ca. 60 oC, og under de UV-bestrålingsbetingelser som er angitt for samm-enligningsundersøkelsene 1-31, geleres de ikke selv efter bestrål-ingstider på ca. 120 sekunder.

Eksempel 24 - 31

Det ble arbeidet som i eksempel lo, men under tilsetning av

5 vektdeler ytterligere blandingspolymerisasjonsdyktige vinylforbindelser som angitt i tabell 7, og 1,5 vektdeler benzoinisopropyl-ether istedenfor benzoinethyletheren (vektdeler beregnet på

110 vektdeler blanding A).

Ved en medanvendelse av methylmethacrylat svarende til eksempel 24 senkes brytningsindeks av den utherdede film og avpasses dermed til brytningsindeks for glasstrådforsterkningen slik at man får gjennomsiktige glasstrådforsterkede filmer.

Ved medanvendelse av butandiol-1,4-dimethacrylat, hhv. triethylenglycoldimethacrylat svarende til eksempel 27 og 28, økes tverrbindingstettheten slik at man får utherdede filmer med bedre oppløsningsmiddelbestandighet.

Medanvendelsen av p-t-butylstyren svarende til eksempel 31 betinger en nedsatt polymerisasjonsskrumpning og dermed bedre heft-fasthet av den utherdede film.

Eksempel 32

110 vektdeler av den angitte blanding B, men uten paraffintilsetning, tilblandes 1,5 vektdeler benzoinbutylether (a),

0,6 vektdeler trifenylfosfit (b') og 0,2 vektdeler trifenylfosfin (b11) . Denne blanding blir i en mengde på o 8o g/m 2 påo ført på o en slepen og renset Sapelli-mahogni-kryssfinérplate og bestrålt i 30 sekunder under de i eksempel 21 angitte betingelser.

på denne UV-grunning påføres en polyester-dekklakk fremstilt av 110 vektdeler blanding B (med paraffintilsetning), 1,5 vektdeler benzoinethylether (a), 0,6 vektdeler trifenylfosfit (b') og 0,2 vektdeler trifenylfosfin (b"), 0,75 vektdeler "Aerosil"

(HDK, type V 15), 0,3 vektdeler siliconolje PL (1 vekt%-ig i toluen) og 3,0 vektdeler butylacetat, i ca. 300 \ x våtf ilmtykkelse, og efter en avluftningstid på 30 minutter belyses med superaktiniske lysstofflamper (Philips, TL-M 120 W/05 RS) i en avstand på 20 cm. Efter utsvømningen av paraffinen skjer i løpet av 30 sekunder under de i eksempel 21 angitte betingelser (i UV-lysherdningskanal) endeutherdningen. Efter avkjøling blir belegget slepet og polert.

Man får en høytglinsende lakkering med utmerket fyllkraft og fremragende heftning til underlaget.

Eksempel 33

Ved kondensasjon av 750 g 1,2-propandiol, 587 g maleinsyreanhydrid og 578 g tetraklorfthalsyreanhydrid fremstilles på i og for seg kjent vis en selvslukkende umettet polyesterharpiks som stabiliseres med 136 mg hydrokinon og 68 mg p-t-butylpyrocatechol. Blandingen av 65 vektdeler av denne polyesterharpiks med 25 vektdeler styren og 10 vektdeler triklorethylfosfat oppviser en viskosi-

tet på l4CO cP ved 20°C og et syretall på 28.

ICO vektdeler av denne blanding tUblandes 1,5 vektdeler benzoinpropylether (a), 0,6 vektdeler trifenylfosfit (b<*>) og 0,2 vektdeler trifenylfosfin (b"). Med denne blanding blir efter hverandre to glassfibermatter med vanlig plastbindemiddel på polyesterbasis og en flatevekt på 450 g/m 2 påo laminert på o et polert aluminiumsblikk hvis overflate er forsynt med et skillemiddel. Efter utført gjennomimpregnering av matten med det ovenfor nevnte preparat tildekkes laminatet med en gjennomsiktig folie hvis overflate er forsynt med et skillemiddel, og der bestråles i 150 sekunder under den i eksempel 21 beskrevne kvikksølvdamp-høytrykks - bestråler. Efter avkjøling til værelsetemperatur kan folien trekkes av og laminatet skilles fra aluminiumplaten. På denne måte fåes en tungt oppflambar og selvslukkende glassfiberforsterket plate med god gjennomsiktighet.

Eksempel 34- 37

lOO vektdeler av en polymeriserbar blanding bestående av

67 vektdeler polyesterharpiks (fremstilt fra 2 mol maleinsyreanhydrid, 1 mol fthalsyreanhydrid og 3,08 mol propandiol-1,2) og 33 vektdeler styren stabilisert med 0,014 vekt% hydrokinon, med en viskositet på ca. 1100 cP ved 20°C og et syretall på 30, fortynnes for fremstilling av en overtrekksmasse med ytterligere 10 vektdeler styren og tilsettes 0,5 vektdeler av en 10 vekt%-ig oppløsning av paraffin (smeltepunkt 52 - 53°C).

Denne blanding tilblandes benzoinfenylether (a), trifenylfosfit (b') og trifenylfosfin (b") i de i tabell 8 angitte konsentrasjoner. De således erholdte, oppløsninger støpes i ca. 1 mm tykke lag på en glassplate og belyses med stråler fra en UV-lampe ("EL-VAK, LUMINOTEST", Elektro-Vakuum-GmbH, Berlin) i en avstand av 17 cm. Geleringstidene er angitt i tabell 8. Til sammenligning angies de under de samme betingelser erholdte geleringstider for de fosfit- og fosfinfrie blandinger.

En blanding tilsvarende eksempel 34 påføres som et 400 [ i tykt skikt på en glassplate og belyses med superaktiniske lysstofflamper (Philips TL-M 120 W/05 RS) så lenge at filmen er gelert. Efter en ytterligere bestråling på 45 sekunder i en UV-lysherdningskanal som beskrevet i eksempel 21, og efter avkjøling til værelsetemperatur fåes en utherdet nesten farveløs film.

Eksempel 38 - 40

Efter kondensasjon av 306 g fumarsyre, 133 9 tetrahydrofthal-syreanhydrid , 368 g diglycol og 133 g pentaerythrittriallylether i nærvær av 0,3 g hydrokinon fremstilles på kjent vis en lufttørrende umettet polyesterharpiks. Blandingen av 65 vektdeler av denne polyesterharpiks med 35 vektdeler styren har en viskositet på ca.

700 cP ved 20° C og et syretall på 25.

Til fremstilling av en lakkoppløsning tilsettes 100 vektdeler av denne blanding 10 vektdeler styren.

Denne blanding tilblandes benzoinfenylether (a), trifenylfosfit (b<1>) og trifenylfosfin (b") i de i tabell 9 angitte konsentrasjoner. Ved belysning med UV-lampen ("EL-VAK, LUMINOTEST", Elektro-Vakuum-GmbH, Berlin) fåes de i tabell 9 angitte geleringstider. Til sammenligning angies dessuten de under de samme betingelser erholdte geleringstider for de fosfit- og fosfinfrie blandinger .

Påført på en glassplate i en filmtykkelse av 100 |i gir en lakkoppløsning svarende til eksempel 38 efter en bestrålingstid på 30 sekunder i en UV-lysherdningskanal som beskrevet i eksempel 21, efter avkjøling til værelsetemperatur en ripefast, klebefri, høyt-glinsende film.

Eksempel 41

Der arbeides som i eksempel 21, men blanding B (uten paraffintilsetning) tilblandes ytterligere 20 vektdeler av en lufttørrende polyesterharpiks som beskrevet f.eks. i eksempel 23. En slik valsesparkelmasse viser efter utherdning en forbedret slipbarhet, særlig varmslipbarhet.

Eksempel 42

En blanding erholdt som i eksempel 34, men under anvendelse av benzoin-p-t-butylfenylether istedenfor benzoinfenylether påføres på en glassplate som et 400 (i tykt skikt og belyses med superaktiniske lysstofflamper (Philips TL-M 120 w/05 RS) så lenge at filmen er gelert. Efter en ytterligere bestråling på 45 sekunder i en UV-lysherdningskanal som beskrevet i eksempel 21, og avkjøling til værelsetemperatur fåes en utherdet nesten farveløs film.

Eksempel 43

En blanding svarende til den erholdt i eksempel 34, men under anvendelse av benzoin-o-klorfenylether istedenfor benzoinfenylether påføres som et 400 \ x tykt skikt på en glassplate og belyses med superaktiniske lysstofflamper (Philips TL-M 120 W/05 RS) så lenge at filmen er gelert. Efter en ytterligere bestråling på 45 sekunder i en UV-lysherdningskanal som beskrevet i eksempel 21, og påfølgende avkjøling til værelsetemperatur fåes en utherdet nesten farveløs film.

Eksempel 44

En blanding svarende til den erholdt i eksempel 34, men under anvendelse av benzoin-p-cresylether istedenfor benzoinfenylether på-føres på en glassplate som et 400 (i tykt skikt og belyses med superaktiniske lysstofflamper (Philips TL-M 120 W/05 RS) så lenge at filmen er gelert. Efter en ytterligere bestråling på 45 sekunder i en UV-lysherdningskanal som beskrevet i eksempel 21, og påfølgende avkjøling til værelsetemperatur fåes en utherdet nesten farveløs film.

Eksempel 45

Der arbeides som i eksempel 32, men under anvendelse av tri-p-toluyl-fosfin istedenfor trifenylfosfin. Man får efter utherdning en høytglinsende lakkering med utmerket fyllkraft og fremragende heftning til underlaget.

Eksempel 46

Der arbeides som i eksempel 21, men under anvendelse av tri-p-toluyl-fosfit istedenfor trifenylfosfit. Man får efter utherdning en utmerket slipbar sparkling.

Ytterligere påvisning av de oppnådde tekniske fremskritt Forsøksserie A

(Arbeidsmåte ifølge oppfinnelsen)

Av belfjgningsmasse C med et innhold på 40 vekt% glassfiber-tøy ble der fremstilt et laminat som ble lyspolymerisert. På det erholdte lyspolymeriserte laminat ble bøyefasthet, strekkfasthet og slagseighet bestemt. Man fant følgende verdier:

Forsøksserie B

(Arbeidsmåte som ikke tilhører teknikkens stand)

På analogt vis ble der fremstilt ytterligere et lyspolymerisert sammenligningslaminat ved hvilket trifenylfosfit og trifenylfosfin ble sløyfet i belegningsmasse C. Man fikk følgende måle-resultater :

Forsøksserie C

(Arbeidsmåte ifølge teknikkens stand)

I en tredje sammenligning ble belegningsmasse C, men uten tilsetning av benzoinethylether, trifenylfosfit og trifenylfosfin anvendt på analog måte til fremstilling av et laminat. Utherdningen av belegningsmasse C skjedde ved tilsetning av 2 vektdeler methylethylketonperoxyd (50%-ig) og 0,8 vektdeler cobolt-akselerator (1%-ig). Efter koldherdning ble det erholdte laminat prøvet på samme vis, og man fikk følgende måleresultater:

Dessuten ble alle prøveplater av laminatet, for å få sammenlignbare verdier, oppvarmet i 2 timer ved 6o°C, hvorved de ble homo-genisert. Alle måleverdier er middelverdier av målinger av 10 prøvestykker hver.

Disse måleverdier viser at den vanlige klassiske koldherdning med peroxyd og akseleratorer gir lavere bøyefasthet og lavere st rekk-fasthet og relativt høy slagseighet. Den høye verdi for slagseigheten kan øyensynlig tilbakeføres til at restmonomerinnholdet i laminatet på vanlig vis øyensynlig ligger høyere enn ved umettet polyester utherdet ved UV-bestråling.

Det sees tydelig at lysutherdningen hvor en benzoinether

alene (ved forsøksserie B) ble anvendt som fotoinitiator, i motset-ning til det ved koldutherdning erholdte laminat (ved forsøksserie C) ga ganske betraktelig forbedrede verdier med hensyn til bøye-fasthet og slagseighet, mens strekkfastheten er noe nedsatt.

Dessuten viser undersøkelsene at ved de lyspolymeriserte laminater ved hvilke totalkombinasjonen av benzoinethylether, trifenylfosfit og trifenylfosfin (ifølge forsøksserie A) ble anvendt som fotoinitiator, fikk man meget gode bøyefastheter og den høyeste strekkfasthet. Dessuten er slagseigheten tydelig forbedret i forhold til den lyspolymeriserte polyester som bare inneholder benzoin-ethylether som fotoinitiator.

Sammenligningsundersøkelsene viser dessuten at man ved foreliggende oppfinnelse oppnår uventede forbedringer i forskjellige retninger i lyspolymeriserte laminater.

Belegningsmasse C som ble anvendt i ovenstående forsøksserier, ble fremstilt som følger:

Belegningsmasse C

100 vektdeler av en polymeriserbar blanding, bestående av

67 vektdeler polyesterharpiks (fremstilt fra 2 mol maleinsyreanhydrid), 1 mol fthalsyreanhydrid og 3,08 mol propandiol-1,2) og 33 vektdeler styren, stabilisert med 0,014 vekt% hydrokinon, med en viskositet på 1100 cP ved 20°C og et syretall på 30, blir for fremstilling av en impregneringsmasse fortynnet med ytterligere 5 vektdeler styren. For fremstilling av en fotopolymeriserbar blanding blir lOO vektdeler av den ovenfor beskrevne blanding tilsatt 1,5 vektdeler benzoinethylether, 0,6 vektdeler trifenylfosfit og 0,2 vektdeler trifenylfosfin.

I en ytterligere forsøksserie D og E ble der fremstilt prøve-staver av en polyesterharpiks (uten glassfiberforsterkning).

Til fremstilling av prøveplater ble der anvendt lOO vektdeler av en polymeriserbar blanding bestående av 67 vektdeler polyesterharpiks (fremstilt av 2 mol maleinsyreanhydrid, 1 mol fthalsyreanhydrid og 35o8 mol propandiol-1,2) og 33 vektdeler styren, stabilisert med 0,l4 vekt% hydrokinon, med en viskositet på ca. llOO cP ved 20°C og et syretall på 30.

Forsøksserie D

Prøveplate 1

Til fremstilling av den 1 cm tykke prøveplate 1 ble den ovenfor nevnte polymeriserbare blanding tilsatt 2 vektdeler methylethylketonperoxyd (50%-ig) og 0,3 vektdeler coboltoctoat (1 vekt% Co-innhold). Blandingen ble anbrakt mellom to aluminiumplater som på overflaten var forsynt med skillemiddel, utherdet og oppvarmet i 120 minutter^^^t tørreskap ved 100°C. Av denne plate ble der ut-skåret prøvestaver av størrelse 120 x 15 x 10 mm.

Forsøksserie E

Prøveplate 2

Til fremstilling av den 1 cm tykke prøveplate 2 ble den ovenfor nevnte polymeriserbare blanding tilsatt 1,5 vektdeler benzoin-ethylether, 0,6 vektdeler trifenylfosfit og 0,2 vektdeler trifenylfosfin, og mellom to glassruteplater (3 mm tykkelse) i 1 time ut-satt for middagssolen ved skyfri himmel, og derpå ytterligere efter-herdet i 15 minutter fra hver side i UV-lysherdningskanalen under kvikksølvdamp-høyt rykksst rålere.

Av denne plate ble der skåret prøvestaver av ovennevnte størrelse.

De målte mekaniske verdier fremgår av følgende tabell:

Undersøkelsene viser at den ved foreliggende oppfinnelse erholdte lyspolymeriserte polyesterplast (ifølge forsøksserie E) sammenlignet med en ved koldutherdning erholdt polymerisert polyesterplast (ifølge forsøksserie D) tydelig har betraktelig forbedrede verdier for bøyefasthet, elastisitetsmodul og slagseighet. Også disse resultater er ikke forutsebare overraskende virkninger.

Eksempel 47

Der arbeides som i eksempel 21, men den angitte blanding B, uten paraffintilsetning, tilblandes ytterligere 2,0 vektdeler benzoin-l-propylether, 1,2 vektdeler didecylfenylfosfit og 0,05 vektdeler difenylmethylfosfin.

Efter utherdning fåes en utmerket slipbar sparkling.

Eksempel 48

Der arbeides som i eksempel 21, men under anvendelse av trisnonylfenylfosfit i stedet for trifenylfosfit, og under anvendelse av diethylfenylfosfin i stedet for trifenylfosfin.

Man får efter utherdning en utmerket slipbar sparkling.

Eksempel 49

Der arbeides som i eksempel 32, men under anvendelse av benzoin-2-ethylhexylether i stedet for benzoin-ethylether.

Man får likeledes en hoyglinsende lakkering med utmerket fyllkraft og utmerket heftning til underlaget.

Eksempel 50

110 vektdeler av den angitte blanding B, men uten paraffintilsetning, tilblandes 0,15 vektdeler benzoinbutylether, a,11 vektdeler trifenylfosfit og 0,06 vektdeler trifenylfosfin. Denne blanding anbringes i en mengde på o 80 g/m 2 på o en slepen og renset Sapelli-Mahagoni-sperretreplate, og bestråles i 30 sekunder under de i eksempel 21 angitte betingelser.

På denne UV-grunning påfores en polyester-dekklakk fremstillet av 110 vektdeler av blanding B (med paraffintilsetning), 4 vektdeler benzoinethylether, 2,2 vektdeler trifenylfosfit og 2 vektdeler trifenylfosfin, 0,75 vektdeler findelt kiselsyreanhydrid ("Aerosil HDK", type V 15), 0,3 vektdeler siliconolje PL (1 vekt%-ig i toluen), og 0,3 vektdeler butylacetat, i ca. 300 um våtfilmtykkelse, og efter en avluftningstid på 30 minutter belyses med superaktiniserte lysstofflamper (Philips, TL-M 120 W/05 RS) i en avstand på 20 cm. Efter utsvomningen av paraffinet skjer sluttutherdningen i lopet av 30 sekunder under de i eksempel 21 angitte betingelser (i UV-lysherdningskanal). Efter avkjoling blir beskiktningen slepet og polert.

Man får en hoytglinsende lakkering med utmerket fyllkraft og utmerket heftning til underlaget.

Eksempel 51

Der arbeides som i eksempel 49, men i stedet for trifenyl-fosfinet anvendes tri-p-toluylfosfin.

Eksempel 52

Der arbeides som i eksempel 50, men i stedet for trifenyl-fosfittet anvendes tri-p-toluylfosfit.

Eksempel 53

Der arbeides som i eksempel 50, men i stedet for 4 vektdeler benzoinethylether anvendes 2,5 vektdeler benzoin-2-ethylhexy1-ether.

Eksempel 54

76 vektdeler av en polymeriserbar blanding bestående av 51 vektdeler polyesterharpiks (fremstillet fra 1 mol rnaleinsyreanhydrid, 1 mol fthalsyreanhydrid og 2,18 mol propandiol-1,2) og 25 vektdeler styren, stabilisert med 0,015 vekt% hydrokinon, en viskositet på ca. 1500 cp ved 20°C og et syretall på 28, tilsettes 20 vektdeler tri-feny lfosfit, 2 vektdeler trifenylfosfin og 2 vektdeler benzoinethylether, og påfores som film. Under de samme belysningsforhold som i sammenligningsforsdk 1-31 angitt, fåes en geleringstid på 7 sekunder.

Eksempel 55

88 vektdeler av en polymeriserbar blanding bestående av 59 vektdeler polyesterharpiks (fremstillet av 1 mol maleinsyreanhydrid, 1 mol fthalsyreanhydrid og 2,18 mol propandiol-1,2) og 29 vektdeler styren, stabilisert med 0,015 vekt% hydrokinon, med en viskositet på ca. 1500 cp ved 20°C og et syretall på 28, tilsettes 10 vektdeler trifenylfosfit, 1 vektdel trifenylfosfin og 1 vektdel benzoinethylether, og påfores som film.

Under de samme belysningsforhold som angitt ved sammenlig-ningsf orsokene 1 - 31, fåes en geleringstid på 10 sekunder.

Claims (2)

1. Preparater som er herdbare ved UV-bestråling, som form-, impregnerings- og overtrekksmasser av på vanlig måte stabiliserte blandinger av umettede polyesterharpikser og påpolymeriserbare, monomere forbindelser, og med fosforforbindelser og 0,1 - 4 vekt% benzoinethere som fotoinitiatorer, hvilke preparater eventuelt inneholder ytterligere polymerisasjonsinitiatorer og/eller metallakseleratorer og/eller paraffin eller voks eller voksaktige stoffer, karakterisert ved at der som herdningsakselera-torer benyttes 0,1 - 20 vekt% av minst én fosforsyrlingester med den generelle formel: hvor R^, R2 og R^ er alifatiske, cycloalifatiske, aromatiske?arali-fatiske eller heterocycliske grupper, idet en av substituentene R^ , R^ eller R^ imidlertid alltid må være en aromatisk gruppe, og 0,05 - 2 vekt% av minst ett fosfinderivat med den generelle formel: hvor R^, R2 og R^ er som ovenfor angitt, idet de nevnte vektprosenter er beregnet på totalvekten av umettet polyesterharpiks og påpolymeriserbare monomerer.

2. Preparat ifølge krav 1, karakterisert ved at det som polyesterharpiks inneholder en lufttørrende polyesterharpiks som inneholder innbygget rester av |3, y-umettede etheralkoholer, eventuelt i blanding med ikke-lufttørrende umettede polyesterharpikser.

3° Preparat ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at esteren av fosforsyrling er tilstede i en mengde på 0,1 - 2,0 vekt% beregnet på totalvekten av umettet polyesterharpiks og påpolymeriserbare monomerer.