NO130861B - - Google Patents

Description

Fremgangsmåte og anordning for skrittvis

fremføring av båndformet material gjennom

en presse.

Oppfinnelsen angår en fremgangsmåte for skrittvis fremforing av båndformet material gjennom en presse, hvorunder materialet under hvert arbeidsslag for pressen, fastholdes ved et forste innspenningssted foran og et annet innspenningssted etter pressen, samt mellom hvert par av påfolgende arbeidsslag for pressen gripes ved et tredje innspenningssted foran og et fjerde innspenningssted etter pressen og, etter at materialet er sluppet ved nevnte forste og annet innspenningssted, trekkes et skritt fremover fra tredje og fjerde innspenningssted med bibehold av samme avstand mellom disse innspenningssteder. Oppfinnelsen gjelder videre en anordning for utforelse av denne fremgangsmåte, og som omfatter en fast gripetang og en bevegelig fremtrekktang både foran og etter pressen, idet de to fremtrekk-tenger er anordnet for felles bevegelse frem og tilbake i materialets lengderetning, og samtlige tengers åpnings- og lukkebevegelser styres av en kamaksel som loper synkront med pressen og hvorpå det er anordnet innbyrdes forskjovede styrekammer.

Oppfinnelsen vil kunne finne anvendelse ved hurtig og noyaktig arbeidende stanse- og ekstruderingspresser, som ved hjelp av en stanseprosess, som eventuelt er forbundet med en dyptreknings- eller ekstruderingsprosess, ut fra tilfort båndformet material, særskilt i form av opprullet strimmel eller brede flak å fremstille produkter med stor noyaktighet, som f.eks. emner med eller uten hull for slagpressing. Oppfinnelsen muliggjor også bearbeiding av vilkårlige materialer egnet for sådan presning, innbefattet materialer med liten mekanisk fasthet, som f.eks. aluminium, bly, sink og plast-materialer o En anordning av ovenfor angitt art bor gjore det mulig å plassere det båndmaterial som skal bearbeides, noyaktig under pressens stempel både i lengderetningen, idet det sikres en fremforing i den onskede delingstakt etter hvert arbeidsslag for stemplet, og i båndets tverr-retning. Det er kjent å utstanse skiver med et hull i midten ved hjelp av to arbeidsoperasjoner, idet et forste stempel med mindre tverrsnitt forst stanser ut midthullet, og derpå et annet stempel med storre tverrsnitt stanser ut selve skiven. Det annet stempel omfatter i" forlengelse av verktoyet et^såkalt styrestempel, hvis tverrsnitt er bare ubetydelig mindre enn tverrsnittet for det forste stempel, og således kan gripe inn i det allerede utstansede midthull, hvilket sikrer en noyaktig plassering av båndet.

Det er tidligere kjent en fremforingsanordning av den art som er angitt ovenfor og utstyrt med fire parvis synkroniserte tenger, hvorav det ene tangpar ér anordnet bevegelig og fatter båndet under en translasjonsbevegelse i retning fra pressens innlopsside til-

dens uti ops side, mens det . annet' tangpar er stasjonært anordnet og.

• fastholder båndet under tilbakebevegélse av de da åpne, bevegelige ' tenger. Tengenes styring er herunder mekanisk avledet fra pressens

veivaksel,- e-ll-er- elsk* f oasei&ggeE* ei^pneuma*is3c.EeguleEings^aKdning.^.

som omfatter en forste ventil som styrer de faste og bevegelige tenger, en annen ventil som styrer drivsylinderen for de bevegelige tenger, samt. en kam som er anordnet på pressens veivaksel for aktivering av en ventil som utloser anordningens arbeidscykel.

Ved myke konstruksjonsmaterialer er det ikke mulig å sikre en noyaktig plassering av båndmaterialet under stemplet bare ved hjelp av et styrestempel, da styrestemplet vil kunne deformere det tidligere frembragte hull i stedet for å korrigere båndets fremforing. Ved kjente fremforingsanordninger tas det ikke hensyn til at båndet kan forlenges i betraktelig grad, fremfor alt over dets svakeste avsnitt, under innflytelse av de klem-krefter som virker mellom pressens stempel og matrise. Ved en aluminiumsstrimmel med tverrsnittsdimensjon på 78 x 12 mm kunne det således f.eks. påvises en forlengelse på 250 mm etter 24 hulldannelser med 66 mm diameter. Med andre myke materialer forholder det seg på samme måte. Sådanne forlengelser kan lett fore til unoyaktige stanse-produkter ved anvendelse av kjente fremforingsanordninger.

På denne bakgrunn har oppfinnelsen som formål å angi en fremgangsmåte samt fremskaffe en anordning av ovenfor angitt art for automatisk matning av presser og særlig hurtige sådanne; hvorved den noyaktige plassering av det båndformede material i forhold til pressens stempel sikres, samtidig som den materialforlengelse som opptrer ved stemplets påvirkning av båndet, utlignes.

Dette oppnås ved oppfinnelsens fremgangsmåte, som er av den art som er angitt ovenfor, og hvis særtrekk består i at materialet gripes ved det tredje og fjerde innspenningssted forst etter at det er sluppet ved det annet innspenningssted, men for det er sluppet ved det forste innspenningssted.

Denne fremgangsmåte har den fordel at det båndformede material som eventuelt har foldet seg ved bearbeidelsen i pressen, kan glattes ut ved det annet innspenningssted i retning fremover, mens båndet

ennå fastholdes ved det forste innspenningssted, således at det ikke kan forskyves i sin helhet. Forst når materialet er avspent og ikke mer har en tendens til å danne bdlger mellom innspenningsstedene, vil

det bli grepet ved det tredje og fprde innspenningssted for en ytterligere fremforingsbevegelse, idet det frigjores ved det forste innspenningssted. Oppfinnelsens anordning av den art som er beskrevet innledningsvis, har videre som særtrekk i henhold til oppfinnelsen at styrekammene for de faste gripetenger er innbyrdes forskjovet på sådan måte at den faste gripetang som er anordnet etter pressen, åpnes for fremtrekkstengene lukkes; mens den faste gripetang som er anordnet foran pressen, derimot forst åpnes etter at fremtrekkstengene lukkes.

Oppfinnelsen vil nå bli nærmere forklart ved hjelp av to utforelseseksempler under henvisning til de vedfoyde tegninger, hvorpå: Fig. 1 er en skisse som viser de forskjellige komponenter av en stansepresse og dens tilhorende utstyr, Fig. 2 viser et snitt gjennom en bevegelig eller fast gripetang, Fig. 3 er en perspektivskisse som viser et forste utforelseseksempel for oppfinnelsens fremforingsanordning,

Fig. 4 er en planskisse av en del av denne anordning,

Fig. 5, 6 og 7 viser snitt henhv. langs linjene a, b, c i fig. 4, Fig. 8 er en perspektivskisse av et annet utforelseseksempel for oppfinnelsens fremforingsanordning, Fig. 9 viser et arbeidsdiagram for en fremforingsanordning av den type som er vist i fig» 3 eller fig. 8-, og Fig. 10 er en planskisse av en presseplattform utstyrt méd en valse-foringsmekanisme.

I de forskjellige figurer er samme henvisningsbetegnelser blitt anvendt for å angi tilsvarende komponenter.

Ved hjelp av den foreliggende anordning for automatisk fremforing

av båndmaterial til hurtige presisjonspresser, er det blitt mulig å fremstille komponenter med noyaktige dimensjoner både i hoy takt og med et forholdsvis lite antall-kåserte komponenter. Utgangs-materialet for fremstillingen er båndformede emner, hvilket vil si meget flate og lange halvferdige produkter eller valsede strimler av et material som kan ha dårlige egenskaper for stansning som eventuelt kan være ledsaget av preging.

Selve pressen kan være av en hvilken som helst kjent type og utgjor ikke noen del av foreliggende oppfinnelse, skjont oppfinnelsens fremforingsanordning styres av pressens veivaksel 1. Det foreliggende arrangement gjor det mulig å foreta utstansninger av strimler av mykt material med meget liten avstand, omtrent lik halvparten av strimlens tykkelse, mellom utstansningene og dette oppnås fordi strimlens forlengelse under utstansningene tas i betraktning.

Fremf oringsanordningen for strimlen omfatter to par tenger, nemlig

et par på inngangssiden og et annet par på utgangssiden. Hvert av disse par omfatter en bevegelig tang som sorger for den translatoriske bevegelse av strimlen eller båndet, samt en fast gripetang som fastholder båndet under tilbakebevegelsen av den bevegelige tang.

Hver bevegelig tang er montert på en glidende bærer, idet bærerens glidende bevegelse styres mekanisk fra pressens veivaksel. Forskyvningen av bærerne står i nær forbindelse med deres rotasjon.

Et kinetisk dempningssystem med stillestående fase ved enden av utsvinget for de glidende bærere, foreligger også. Bevegelsene for bærerne på henhv. forsiden og baksiden av pressen er helt- identiske og foregår i innbyrdes fase.

Hver gripetang, enten den er fast eller bevegelig anordnet, lukkes hydraulisk og åpnes mekanisk eller pneumatisk. Reaksjonstiden ved lukking og åpning av tengene er omkring 0.01 sekund, hvilket således innebærer en forsinkelse av disse arbeidsoperasjoner i forhold til den styreinformasjon som angis av stillingen for pressens veivaksel.

I samsvar med v^ivakslens stilling er lukking- og åpningsperiodene

for de fremre og bakre gripere av samme varighet, men er innbyrdes faseforskjovet for å tillate båndets forlengelse ved påvirkning av pressens stempel, uten at dette på noen måte påvirker fremforingstakten.

Stillingen av båndet for utstansingen, dvs. referert til den faste, fremre gripetang, tjener som en referanse for den påfolgende arbeidsoperasjon.

I fig. 9 viser et arbeidsdiagram, hvori de heltrukne linjer representerer lukkingsperiodene for gripetengene.

Arrangementet i sin helhet er vist i fig. 1. En strimmel Q kommer fra en spole D, beveger seg gjennom den fremre bevegelige og faste gripetang, henhv„ AM og AF, hvoretter strimlen- fores inn i pressen P, hvis stansestempel PA stanser ut og eventuelt preger de komponenter som skal fremstilles. Tilslutt passerer strimlen den bakre faste og bevegelige griper, henhv. BF og BM, for den oppvikles på en spolemekanisme E.

De fire gripetenger kan være av samme art og av den type som er vist i fig. 2. Den vi.ste gripe, som er betegnet med 4, omfatter en fast kjeve 41, hvis stilling kan innstilles ved hjelp av en skrue 411 som kan dreies ved hjelp av et håndhjul 412, samt en bevegelig kjeve 42 som styres av en hydraulisk eller pneumatisk jekk 43, hvis stempel 431 er i ett stykke med vedkommende kjeve, og hvis sylinder 432 er anordnet som en del av gripetangens hylster 45.

Den bevegelige kjeve påvirkes i åpningsretningen av fjærer 44. Kjeven lukkes således ved tilforsel av trykk til jekken 43 og åpnes ved hjelp av fjærkraften i fjærene 44c Fjærene kan imidlertid erstattes av en pneumatisk eller hydraulisk innretning.

Den mekanisme som forskyver de bevegelige gripetenger, kan være tilvirket i overensstemmelse med to utforelseseksempler som er beskrevet nedenfor, idet drivakslen i begge tilfeller utgjores av pressens veivaksel 1.

I det forste utforelseseksempel, som er vist i fig. 3-7, utover drivakslen 1 sin virkning over to koniske tannhjul 11 og 12 av presisjonsfrest type samt en mellomaksel 13, som over en homokinetisk forbindelse 16 er tilkoblet en vertikal aksel 17/ som i sin tur fastholdes i sin rotasjonsakse av kulelagrene 14 og 15.

Til den vertikale aksel 17 er det på den ene side festet en kam

22 og på den annen side en dreibar kontaktor 29, som bevirker lukking av den hydrauliske gripetang 4. Kammen 22 roterer i et horisontalt plan om aksen for akslen 17 og bevirker derved en frem- og tilbakegående forskyvning av en gripebærer 26, som er montert på rulleforinger 261 og 262. For å '.sikre at bevegelsen av bæreren 26 skjer i streng overensstemmelse med profilen for kammen 22, er bæreren forsynt med to ruller som er anordnet på hver sin diametralt motsatte side av akslen 17, nemlig en forste rulle 23 hvis dreieakse står fast på bæreren, og en annen rulle 24 som uavbrudt holdes i kontakt med kammen ved hjelp av elastiske organer, slik som f.eks. en stabel av elastiske skiver 25.

Kammens profil er fastlagt på sådan måte at den frem- og tilbakegående bevegelse av bæreren blir kinetisk dempet, hvilket med andre ord vil si at dens forskyvning omfatter en bevegelse med jevn aksellerasjon fulgt av en stillestående periode for en påfolgende jevnt retarderende bevegelse, som i sin tur folges av en ytterligere stillestående periode. En vektarm 27 som er svingbart anordnet om-et punkt 28, overforer bevegelsen av bæreren 26 til en bærer 31 for den bevegelige gripetang over to spindler 32 og 33 samt en stang 34, idet spindlen 33 fungerer som en sikkerhetsspindel, som brytes ved overbelastning av bæreren 31 for den bevegelige gripetang.

Svingepunktet 28 kan være anordnet på en mellomliggende bærer 281 som kan forskyves etter onske. På denne måte er det mulig å variere stillingen for svingepunktet 28 i forhold til endene av armen 27. Ved å variere forholdet mellom de to deler av vektarmen, vil det folgelig være mulig å variere utsvinget for forskyvningen av den bærer 31 som understotter den bevegelige gripetang. Forskyvningen av svingepunktet 28 kan styres av en mekanisme som omfatter en skrue 282 og en mutter 283, og som kan innstilles ved hjelp av en glideskala0 Den glidende bærer 31 som understotter vedkommende gripetang, kan gli på rulleforinger 311 og 312.

Da det foreligger gripetenger både på forsiden og baksiden av pressen, er de bevegelige gripetenger montert på hver sin separate bærer, som er innbyrdes sammenkoblet ved hjelp av to laterale

forbindelsesstenger.

Arrangementet virker nå på folgende måte: over de koniske tannhjul 11, 12, mellomakslen 13 og forbindelsen 16 virker veivakslen 1 på den vertikale aksel 17, som i sin tur dreier kammen 22. Kammen 22 som presses mot rullen 23.av rullen 24, overforer til hjelpebæreren 26 en frem- og tilbakegående bevegelse, strengt i overensstemmelse med kammens profil, langs rulleforingene 261 og 262. Ved hjelp av armen 27 som svinger omkring sitt svingepunkt 28, og forbindelses-leddet 34, driver hjelpebæreren 26 den bærer eom understotter en av de bevegelige gripetenger.

Samtidig påvirker den roterende kontaktor 29 som er festet til den vertikale aksel 17, elektriske kontakter som styrer hydrauliske fordelingsanordninger, som i sin tur styrer jekkene i de faste og bevegelige gripetenger. De elektriske kontakter kan erstattes av nærhetsdetektorer.

Kammen 22 og kontaktorene 29 på akslen 17, samt reguleringen av stillingen for svingepunktet 28 ved påvirkning av skruen 282 som styrer mellom-bæreren 281, gjot det mulig å oppnå en arbeidsfunksjon i overensstemmelse med det diagram som er vist i fig. 9.

I en annen utforelse, som er vist i fig. 8, bærer pressens veivaksel 1 ved sin ene ende et veivhjul 51, som styrer den frem- og tilbakegående translatoriske bevegelse for den glidende bærer som understotter vedkommende gripetang. Veivakslen 1 står på den annen side i forbindelse med to skruetannhjul 61 og 62, som styrer åpningen og lukkingen av gripetengene.

Over en forbindelselenk 52 styrer veivhjulet 51 et fortannet segment 53, som er svingbart opplagret på en spindel 531. Dette fortannede segment virker på et tannhjul 541 som er fast montert på en svingeaksel 54, hvorpå det også er festet en veivskive 542, hvis utslag kan reguleres ved hjelp av en skrue 543 og en mutter 544. Over en lenk 55 virker veivskiven 542 ved 543 på en vektarm 56, som er innrettet for å kunne svinge om en spindel 561. Ved sin ovre ende er denne vektarm dreibart festet ved 562 til bæreren 31 som understotter den fremre eller bakre bevegelige gripetang 4. Ved sin nedre ende er armen dreibart festet ved 564 til en stang 57

som styrer en lignende vektarm, som ved sin ovre ende er dreibart festet til den bærer som understotter den annen, fremre eller bakre, bevegelige gripetang.

Skruetannhjulet 62 er fast montert på en vertikal aksel 63, som

over ytterligere to skruetannhjul 64 og 65 påvirker en horisontal satelitt-aksel 66, som over to kammer 67 styrer åpningen av de faste tenger ved påvirkning av de fordelere som styrer jekkene 43 i disse gripetenger, samt, over to fordelere 68, styrer åpningen av de bevegelige gripetenger, hvis jekker 43 styres av nevnte fordelere.

Virkemåten for dette arrangement vil være innlysende. Over veivhjulet 51, lenken 52 og det fortannede segment 53, driver veivakslens rotasjon 541, som får akslen 54 til å rotere frem og tilbake. Veivskiven 542 mottar således en frem- og tilbakegående bevegelse, hvis slaglengde kan reguleres ved hjelp av innstilling av skruen 543. Vektarmen 56 mottar en lignende bevegelse, og driver derved den bærer 31 som understotter en av de bevegelige gripetenger.

Over lenken 57 driver vektarmen 56 en lignende vektarm, som i sin

tur driver den bærer som understotter den annen gripetang. Over tannhjulene 61, 62, den vertikale aksel 63 og tannhjulene 64, 56, dreier også veivakslen 1 den horisontale aksel 66. Denne aksel 66 driver kammer 67 som styrer fordelingsorganene for de faste gripetenger, og de roterende fordelere 68 som virker direkte på de bevegelige gripetenger. Kammene 67 og fordelerne 68 på akslen 66, veivhjulet 51 på veivakslen 1 samt innstillingen av skruen 543

gjor det mulig å oppnå en arbeidsoperasjon i henhold til den kurve som er vist i fig„ 9.

Fravær av trimningsblad gjor det nodvendig å ha lateral foring for strimlen. For dette formål er pressens plattform utstyrt med stoppere. I den utforelse som er vist i fig. 10, utgjores stopperne av to valser 71 og 72 anordnet for å rotere om spindler, henhv. 711 og 721, som er fast montert på plattformen, idet pressen omfatter ytterligere to valser 73 og 74 hvis aksler 731 og 741 presses i retning av de faste aksler, henhv. 711 og 721, ved hjelp av fjærer, henhv. 732 og 742. Den strek-prikkede linje som er betegnet med 70 utgjor referanselinje for den laterale foring av strimlen, som valsene 73 og 74 presser mot valsene 71 og 72. Midt i figuren kan det sees stempler med liten diameter for utstansning av midthull,

samt stansestempler med storre diameter for utstansning av de skiver som fremstilles av den presse hvis plattform er vist. I figuren er det også skravert to glidesoyler for foring av stanse-verktoyets holdere (ikke vist). Pilen 700 fremmatningsretningen for strimlen. Anordningen i henhold til oppfinnelsen kan anvendes for fremforing av material til en presse for utstansning av gjennomhullede skiver av en tykkelse på 2.5 til 16 mm, idet strimlens fremfdringstakt er innstillbar mellom .2 og 18 meter pr. minutt,

og pressens arbeidstakt kan utgjore mellom 75 og 300 slag pr.

minutt. Toleransene for skivenes indre og ytre diameter er henhv. +0.03 og +0.04 mm, mens den maksimale eksentrisitet for midthullet ikke overskrider 0.04 mm. Andelen' av kåserte skiver er bare av storrelsesorden 1 pr. million. Gripetrykket for gripetengene er uavhengig av strimlens tykkelse og pressens slagtakt.

Claims (2)

1. Fremgangsmåte for skrittvis fremforing av båndformet material gjennom en presse, hvorunder materialet under hvert arbeidsslag for pressen fastholdes ved et forste innspenningssted foran og et annet innspenningssted etter pressen, samt mellom hvert par av påfolgende arbeidslag for pressen gripes ved et tredje innspenningssted foran og et fjerde innspenningssted etter pressen og, etter at materialet er sluppet ved forste og annet innspenningssted, trekkes et skritt fremover fra tredje og fjerde innspenningssted med bibehold av samme avstand mellom disse innspenningssteder; karakterisert ved -at materialet gripes ved det tredje og fjerde innspenningssted forst etter at det er sluppet ved det annet innspenningssted, men for det er sluppet ved det forste innspenningssted.

2. Anordning for utforelse av den fremgangsmåte som er angitt i krav 1, og som omfatter en fast gripetang og en bevegelig fremtrekk-stang både foran og etter pressen, idet de to fremtrekkstenger er anordnet for felles bevegelse frem og tilbake i materialets lengderetning, og samtlige tengers åpnings- og lukkebevegelser .styres av en kamaksel som forloper synkront med pressen, og hvorpå det er anordnet innbyrdes forskjovede styrekammer; karakterisert ved at styrekammene (29) for de faste gripetenger (AF, BF) er innbyrdes forskjovet på en sådan måte at den faste gripetang (BF) som er anordnet etter pressen (P), åpnes for fremtrekkstengene.(AM, BM) lukkes; mens den faste gripetang (AF) som er anordnet foran pressen (P) derimot forst åpnes etter at fremtrekkstengene lukkes.