NO125632B - - Google Patents

Description

Fremgangsmåte til fremstilling av et nytt

basisk addisjonssalt av ribonucleinsyre med

stimulerende virkning på sentralnervesystemet.

Foreliggende oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte til fremstilling av et nytt substituert ammoniumbasisk addisjonssalt av ribonucleinsyre for bruk som stimulerende middel på'sentralnervesystemet hos pattedyr, inkludert dyr og mennesker.

Man har tidligere observert at intravenøs administrering av ribonucleinsyre har en viss heldig virkning på hukommelsen til pasienter som har organiske hukommelsesskader. Tilgjengelig vitenskape-lig materiale indikerer tydelig at de nye salter er meget effektive for stimulering av syntesen av ribonucleinsyre i sentralnervesystemet, en virkning som antaes å være av grunnleggende betydning for den terapeutiske effektivitet hos hukommelsesbedrende medikamenter.

Formålet med foreliggende oppfinnelse- er å fremstille en forbindelse som kan frembringe stimulering, av sentralnervesystemet hos pattedyr ved administrering av effektive mengder av aktiv forbindelse.

Ifølge foreliggende oppfinnelse er det således tilveiebragt

en fremgangsmåte til frem stilling av et nytt ammoniumbasisk addisjonssalt av ribonucleinsyre med stimulerende virkning på sentralnervesystemet, og denne fremgangsmåte er kjennetegnet ved at ribonuclein-

syre nøytraliseres med 2-dietylaminoetanol.

Fremgangsmåten foretas ved omsetning av omtrent støkiometriske mengder av det substituerte organiske amin med ribonucleinsyre. Reaksjonen utføres helst, men ikke nødvendigvis, i nærvær av et oppløs-ningsmiddel slik som vann. Det ønskede salt kan isoleres ved hjelp av konvensjonelle metoder slik som fordampning, filtrering og lignende.

Følgende eksempler illustrerer oppfinnelsen, og prosentangiv-elsene er gitt som vektprosent hvis ikke annet er nevnt.

Eksempel1

7.5 g ribonucleinsyre ble omrørt i et isbad og heilt langsomt

i 400 ml avionisert vann. Det meste av ribonucleinsyren oppløste seg ikke, og pH-verdien for oppløsningen var under 1. Etter dette ble 2-dietylaminoetanol tilsatt, og det ble observert at dette forårsaket at ribonucleinsyren ble fullstendig oppløst. Videre steg pH-verdien ved tilsetningen av 2-dietylaminoetanol til ca. 8.5 slik at det ønskede 2-dietylaminoetanol ribonucleat ble dannet. 200 ml kald dioksan ble tilsatt for å utfelle 2-dietylaminoetanol ribanucleatet og blandingen fikk anledning til å stå natten over i en dypfryser. Neste morgen var saltet blitt meget flokkulent og kunne lett sentrifugeres i en sentri-fuge. Bunnfallet ble vasket tre ganger med en 3-1 blanding av dioksan-etanol. Deretter ble produktet tørket i en vakuum-eksikator ved rom-temperatur og 5.5 g 2-dietylaminoetanol ribonucleat ble således tilveiebragt. Tre prøver av 2-dietylaminoetanol ribonucleatsaltet ble veiet i små glassflasker og oppbevart natten over i en vakuum-ovn ved 100°C. Det gjennomsnittlige vekttap av de tre prøvene etter denne varmebehandling var omtrent 5.9 Prøvene av 2-dietylaminoetanol-ribonucleatet som hver veide 200 mg ble underkastet nitrogen og fos-foranalyse. Nitrogeninnholdet ble funnet å være 13.2 % og fosfor-innholdet 4.21 %. Strukturen til 2-dietylaminoetanol ribonucleatet ble fastslått ved hjelp av ultrafiolett spektrofotometri.

Eksempel 2

2.34 g 2-dietylaminoetanol (0.02 mol) ble under omrøring tilsatt til 6.0 g gjær-ribonucleinsyre oppløst i 100 ml vann. Den resulterende oppløsning ble etter å ha stått natten over fordampet under forminsket trykk ved 25°C. Resten ble tatt opp i absolutt etanol, filtrert og det faste stoff tørket i vakuum. Mengden av nucleotider i ribonucleinsyren ble målt ved hjelp av UV-spektrofotometri. 2-di-etylaminoetanolen ble også analysert.

Eksempel 3

7.5 g 2-dietylaminoetanol i 5 ml vann ble nøytralisert til

en pH på 7.0 med vandig 10 % svovelsyre. Til denne oppløsning ble det tilsatt en oppløsning av kalsium-ribonucleat i en mengde av 20 g i 200 ml vann, og blandingen fikk anledning til å stå natten over ved 4°C. Det dannede kalsiumsulfat ble fjernet ved filtrering og filtratet ble fordampet ved 30°C under forminsket trykk. Den glassaktige resten ble tørket natten over i vakuum og det resulterende faste stoffet ble vasket med eter og tørket på nytt i vakuum. Produktet ble analysert for ribonucleinsyre og dietylaminoetanol.

Den nye forbindelsen som fremstilles ifølge foreliggende oppfinnelse er som nevnt spesielt egnet som stimulerende middel for sentralnervesystemet. Forbindelsen kan administreres intravenøst i form av vandige oppløsninger på samme måte som ordinær ribonucleinsyre tidligere har blitt administrert. Den fremstilte forbindelse tilveie-bringer en verdifull ny gruppe materialer som har en potensiell nytte-virkning ved behandling av mange nervøse lidelser som bedres ved stimulering av ribonucleinsyresyntesen i hjernen.

Det antaes at den terapeutiske effektivitet til det nye salt skyldes det faktum at det har evne til å stimulere syntesen av ribonucleinsyre i sentralnervesystemet.

Det synes som om ribonucleinsyre er ert bærer for genetisk in-formasjon og det er spesielt postulert at ribonucleinsyre er det makro-molekyl som er involvert i læreprosessen. Dette syn forsterkes av det faktum at det er vist at ettersom celler eldes foreligger det et led-sagende tap av ribonucleinsyre i cellene i alle deler av legemet. I alle tilfelle er det observert at det fremstilte nye substituerte ammoniumaddisjonssaltet av ribonucleinsyre er effektivt når det gjelder å stimulere ribonucleinsyresyntesen i hjernen. Forbindelsen er derfor spesielt nyttig ^for forbedring av hukommelsen hos pasienter som har organiske hukommelsesskader og lignende. I tillegg til dette er forbindelsen verdifull når det gjelder å øke den mentale konsentrasjon hos mennesker, til å øke lærehastigheten, forbedre de mentale kapasi-teter til individer hvis mentale funksjon ligger under det normale på grunn av en retardert utvikling av sentralnervesystemet, forbedre ad-ferdsforstyrrelser spesielt hos barn, og frembringe en generell føl-else av velvære f.eks. hos senile eller deprimerte individer.

Det ifølge oppfinnelsen fremstilte substituerte ammoniumbasiske addisjonssaltet kan administreres, normalt i oppløst form ved intravenøs injeksjon. Administreringen av vandige oppløsninger inne-holdende fra 300 mg til 5.0 g per dag per pasient av saltene er den mest hensiktsmessige metode for administrering. Saltet kan imidler-tid også administreres oralt og ved hjelp av andre metoder hvilket skulle være åpenbart for fagmannen. Saltet administreres typisk i doser på 0.25 g over tidsperioder som varierer fra 3 til 6 timer og med en hyppighet på fra 14 til 28 ganger per uke. Både administrer-ingens hastighet og hyppighet avhenger av graden av sidereaksjoner.

Virkningen til det fremstilte nye ammoniumbasiske addisjonssalt for forbedring av hukommelsen hos dyr ble vist ved hjelp av følg-ende forsøk: Virkningen av dietylaminoetanol ribonucleat på læring og hukommelse hos rotter.

Forsøkene ble utført ved bruk av 11 Jump-Out" apparatet til Cook et al (Science 141 : 268, 1963) som anvendt av Plotnikoff (Science 151: 703, 1966). Dyrene ble testet på forhånd på den første dagen for tre prøver og gruppert i par i overensstemmelse med "Jump-Out" tid.

På den andre dagen ble ett dyr i hvert par gitt en innsprøytning med dietylaminoetanol ribonucleat-oppløsning i fysiologisk saltvann,

100 mg/kg intraperitonealt, mens det andre dyret i gruppen ble gitt en injeksjon med fysiologisk saltvann. 1 time etter injiseringen ble kontrolldyret og det medikamentbehandlede dyr i hvert par testet etter hverandre for tilveiebringelse av "Jump-Out" reaksjonen ved bruk av en test-sekvens på 15 sekunders stillhet, 10 sekunder med ringanordning, 5 sekunder med ringanordning pluss sjokk og deretter 10 sekunders stillhet. "Jump-Out" tiden ble registrert som den tid i sekunder som gikk med i løpet av 40 sekunders sekvensen før dyret hoppet opp til nødutgangen.

I 9 av 12 par av tungt lærenemme dyr C^ump-Out" tid på 30.4 sekunder på første dagen), viste de dyr som var behandlet med dietylaminoetanol ribonucleat større forbedring (hurtigere "Jump-Out" reaksjon) enn kontrolldyrene i gruppene ved første forsøk.

I 4 av 7 par av hurtig lærenemme dyr ("Jump-Out" tid på 2 3.2 sekunder første dag), viste de dyr som var behandlet med dietylaminoetanol ribonucleat større forbedring'(hurtigere "Jump-Out" reaksjon) enn kontrolldyrene i gruppene ved første forsøk.

Ved å samle parene av hurtig og langsomt lærenemme dyr, viste dyrene i 13 av 19 par behandlet med dietylaminoetanol ribonucleat større forbedring enn kontrolldyrene ved første forsøk (PO.02).

Tredje dagen fikk dyrene i annen injeksjon av dietylaminoetanol ribonucleat eller saltvann, i likhet med den andre dagen, og ble testet for retensjon av "Jump-Out" reaksjon ved bruk av en test-sekvens på 40 sekunders stillhet uten bruk av ringeanordning eller sj okk.

Biokjemiske virkninger av dietylaminoetanol ribonucleat.

Et nucleært aggregat med RNA polymerase-aktivitet ble frem-stilt og analysert ifølge metoden til Glasky and Simon (Science 151: 702, 1966). Inkorporeringen av AMP-P^<2>fra ATP-a-P^<2>i nærvær av de nødvendige co-faktorer, ble målt i nærvær ag fravær av 50 mikrogram dietylaminoetanol ribunucleat per milligram.

Claims (1)

1. Fremgangsmåte til fremstilling av et ammoniumbasisk addisjonssalt av ribonucleinsyre med stimulerende virkning på sentralnervesystemet, karakterisert ved at ribonucleinsyre nøy-traliseres med 2-dietylaminoetanol.

   Anførte publikasjoner:

   Scientific American, vol. 208-209, p. 80-94 (1963)