NO123659B

NO123659B -

Info

Publication number: NO123659B
Application number: NO2658/68A
Authority: NO
Inventors: H Tschudin
Original assignee: Sulzer Ag
Priority date: 1967-07-04
Filing date: 1968-07-03
Publication date: 1971-12-27
Also published as: ES355736A1; GB1223896A; FR1573449A; FR1573446A; NL6809417A; NL6809415A; DE1778857B1; FR1573448A; CH475468A; CH475467A; ES355737A1; BE717626A; BE717628A; US3590913A; NL6809416A; AT304821B; GB1224384A; CH476197A; AT298742B; FR1573447A

Description

Veggdel som i det minste delvis er utført som vindu og som tjener til oppvarming og avkjøling av rom.

Denne oppfinnelse vedrører en veggdel som i det minste delvis er utført som vindu og med et på alle sider lukket og med et luftgjennomslippelig medium fylt hulrom som innad er avgrenset ved en frontvegg og utad ved en bakvegg, som i det minste delvis består av luftgjennomslippelig materiale, og hvor hulrommet i den nedre del har varmeoverføringsflater for varmeavgivelse til mediet og i den øvre del varmeoverføringsflater for varmeavgivelse fra mediet.

Ved klimatisering av rom skaper vinduene som bekjent særlige vanskelig-heter fordi de om sommeren utgjør en betydelig varmekilde og om vinteren er en betydelig varmeforbruker som belaster klimatiseringen av et rom. Derfor er vinduslignende veggdeler tidligere kjent (f.eks. fra fransk patent 1 291 658) med i et lukket hulrom i øvre og nedre områder horisontalt anordnede varmeveksler som tjener til kjøling og oppvarming av vinduet, slik at innvirkningene fra vinduet på klimatiseringsforløpet av rommet i det vesentlige oppfanges og i det minste delvis utjevnes foran den indre vindusrute. Disse kjente vinduer er kompliserte med hen-syn til konstruksjon og fremstilling og derfor kostbare. Hensikten med oppfinnelsen er derfor å forenkle disse kjente konstruksjoner. Oppfinnelsen utmerker seg ved at i det minste en varmeveksler er anordnet i vertikalretningen i veggdelen og strekker seg inn i øvre og nedre delområde.

Det kan fordelaktig mellom veggdelen og omgivelsene være anordnet inn-retninger for trykkutjevning ved hjelp av en trykkutjevningsåpning med et meget fint filter og/eller et tørkemiddel. I det enkleste tilfelle sirkulerer varmebæreren i hulrommet som følge av naturlig oppdrift av det varme medium hhv. nedfall av det kalde medium. Det kan imidlertid også være fordelaktig å forbedre hhv. opp-rettholde sirkulasjonen av varmebæreren ved hjelp av en transportinnretning, så-som en vifte, som fortrinnsvis er anordnet i et adskilt delhulrom for varmebæreren.

Varmeoverføreren eller varmeoverførerne kan ved anordningen ifølge oppfinnelsen fortrinnsvis være anordnet i et eller begge randpartier. Det er da gunstig hvis varmeoverføreren ved hjelp av en i det vesentlige med overførerens akse forløpende ledevegg i det minste delvis er skilt fra det øvrige hulrom, samtidig som ytterligere med åpninger forsynte, i det vesentlige horisontale ledevegger for varmebærermediet er anordnet for fordeling av varmebærermediet fra varmeoverførerens øvre og nedre ende over hulrommets bredde. Disse vertikale og horisontale ledevegger forbedrer fordelingen av varmebærermediet over hele vindusflaten i vertikal hhv. horisontal retning, samtidig som kaminvirkningen som skyldes den vertikale ledevegg bevirker en bedre sirkulasjon og bedre varmeover-gang. Den eller de loddrette varmeoverførere kan også være utført slik at i det minste den nedre del gjennomstrømmes av et varmemiddel i en drift stil stand og i det minste den øvre del gjennomstrømmes av et kjølemiddel i en annen driftstilstand.

Til temperering av varmebærermediet som sirkulerer i hulrommet og som kan være en gass eller en væske, kan benyttes elektriske eller kjemiske midler. Særlig fordelaktig er det dog hvis varmeoverføreren eller varmeoverførerne gjennomstrømmes av et varme- eller kjølemiddel, som f.eks. kan bestå av vann, og som tempereres hensiktsmessig i et sentralt anlegg.

Videre er det fordelaktig når varme- hhv. kjøleytelsen styres eller reguleres for i det minste den ene varmeoverførers vedkommende i avhengighet av temperaturen, hvor reguleringen, f.eks. i avhengighet av innertemperaturen, kan skje gjennom termostatventiler som er anordnet ved tilføringene for varme- eller kjøle-midlet til varmeoverførerne.

For å hindre i så stor grad som mulig oppvarmingen av rommet gjennom vinduene som følge av solbestråling er det dessuten hensiktsmessig å anordne på yttersiden sol- og/eller siktskjermmidler foran eller i hulrommet på ytte r siden, og hvor disse midler ved hjelp av i det minste en ytterligere, med frontveggen og bak-veggen parallell, lysgjennomslippelig, lukket mellomvegg eventuelt er isolert fra varmebærerens sirkulasjonshulrom eller kan være tildekket ved hjelp av en lignende vegg fra yttersiden.

Oppfinnelsen skal forklares nærmere ved hjelp av eksempler under henvis-ning til tegningene, hvor: Fig. la-b viser en første utførelsesform av oppfinnelsen med vertikalt anordnet varmeoverfører, hvor fig. la viser et snitt langs linjen A-A på fig. lb. Fig. 2a-b viser på samme måte en modifikasjon av utførelsen ifølge fig. 1, og fig. 3a-b viser en tredje utførelse av oppfinnelsen. Fig. 4 viser en utførelse med et vindu hvor det samtidig benyttes horisontalt og vertikalt anordnede varmeover-førere. Fig. 4 svarer da til snittene A-A som er vist på fig. la til fig. 3a. Fig. 5a-d viser en ytterligere utførelse av oppfinnelsen hvor det i veggdelens hulrom ved hjelp av klaffer fremtvinges forskjellige sirkulasjonsretninger for varmebæreren under varme- og under kjøledriften. Bokstavene a-d svarer hver gang til de innførte snitt AA-DD. Fig. 6a-f viser enda en utførelse av oppfinnelsen hvor i likhet med fig. 5 varmebærerens sirkulasjon ledes ved hjelp av klaffer og hvor de enkelte delfigurer er forsynt med bokstaver som svarer til samme snitt.

Den vindusaktige veggdel består i alle viste utførelseseksempler av et fra alle sider lukket hulrom 4 som på sin mot innerrommet vendende forside er begrenset ved en av lysgjennomslippelig som oftest også klart gjennomsiktig materiale, f.eks. glass eller glassaktig plast, fremstilt vegg 1 og på den utad lig-gende bakside er begrenset av en lignende vegg 2. De sideveise samt øvre og nedre rammeaktige begrensninger av hulrommet er betegnet med 3. Selvfølgelig er det mulig å tildekke deler av veggene 1 og 2 med ugjennomsiktig materiale eller frem-stille av slikt materiale at vinduet bare danner en del av den oppfinnelses-messige veggdel. De i veggdelen anbragte innbygningselementer kan f.eks. også være anordnet i den oppe og/eller nede og/eller sideveis utvidede ramme.

Ifølge fig. 1 og 2 er der anordnet varmeoverførere 5 som tempereres ved hjelp av varme- eller kjølemidlet som strømmer gjennom varmeoverførerens 5 kanaler 14, og hvor under oppvarming ledningen 6 tjener som turledning og ledningen 7 som returledning, mens tilstanden er omvendt under kjøledrift. Varme-overførerne 5 er utført som lamell-varmeutvekslere med parallelle (fig. 1) og vertikale (fig. 2) med veggene 1 og 2 forløpende lameller 8. Ved utførelsen ifølge fig. 1 rager lamellene 8 av de i hulrommets 4 to randpartier anordnede varmeover-førere 5 oventil og nedentil til i nærheten av de horisontale rammedeler 3, mens varmeoverføreren 5 ifølge fig. 2 er anordnet på midten og overførerens lameller 8 ender i avstand fra rammedelene 3 for å muliggjøre en tilstrekkelig sirkulasjon av varmebæreren.

Ifølge fig. 3 er det bare anordnet en varmeoverfører 5 som er anbragt i et randparti og som er delt i en øvre del 5b og en nedre del 5a hvor delen 5a under varmedrift tilføres varmemedium gjennom ledninger 7 og den øvre del 5b under kjøledrift tilføres kjølemedium gjennom ledninger 6. Varmeoverføreren 5 har i dette eksempel radialt forløpende lameller 8 som er anordnet rundt strømningskanalen 14 forde sekundære tempereringsmedier. Ved hjelp av den med sitt plan perpen-dikulært på veggene 1 og 2 forløpende ledevegg 9 og den vesentlig horisontale, med åpninger eller lengdeslisser 13 forsynte ledevegg 10 og ledevegg 11 er varmeover-føreren 5 ifølge dette eksempel adskilt fra det øvrige hulrom 4. Som allerede nevnt tjener ledeveggene.9, 10 og 11 til vertikal og horisontal inndeling av varmebæreren som sirkulerer i hulrommet 4. Veggen 9 kan da, særlig ved en anordning ifølge fig. 1, også være utført som en tildekningsvegg og satt direkte opp på lamellene 8 eller, som vist på fig. 3, kan være avbrutt på midten, hvilket er sær-

lig fordelaktig, hvis varmeoverføreren er inndelt i en øvre del 5b og en nedre del 5a. Videre er det mulig å utforme veggene 9, 10 og 11 som en eneste krummet ledevegg eller som to på skrå i hulrommet forløpende vegger som løper omtrent ut fra over-førerens 5 midte mot begge sider på skrå til den øvre og nedre rand.

Strømningen hhv. sirkulasjonen av varmebæreren i hulrommet ier vist med piler, og heltrukne piler viser sirkulasjonen ved varmedrift, mens strekede piler viser sirkulasjonen ved kjøledrift.

Det på fig. 4 viste eksempel egner seg særlig for områder hvor det finnes

et moderat klima uten ekstreme kulde- eller varmebelastninger på rommet utenfra. Den vindusaktige veggdel er i dette eksempel inndelt i flere vertikalt på veggene 1

og 2 forløpende delhulrom 19 mellom skillevegger 16 som fyller hele bredden mellom veggene 1 og 2. De to ytterste deler 19a har i randens nærhet vertikalt anordnede varmeoverførere 5 av den allerede beskrevne type. Videre er det i de enkelte avsnitt 19 i det øvre eller nedre område også anordnet horisontale varme-overførere 17 eller 18, som også er utført som lamellutvekslere som gjennom-strømmes av et sekundærmedium. De i randavsnittene 19a og i det midtre avsnitt 19c i det nedre område anordnede varmeoverførere 17 tjener sammen med varme-overførerne 5 til varmedrift, mens de i de mellomliggende avsnitt 19b i det øvre område beliggende varmeoverførere 18 er anordnet for kjøledrift. Tilføringsled-ningen 6 for varme- eller kjølemedium forgrenes derfor i to parallelle løp 6b og 7b, hvorav ledningen 6b tjener til matning av varmeoverføreren 18 for kjøledrift og ledningen 7b til matning av varmeoverførerne 5 og 17 for varmedrift med det annet tempereringsmedium. En flerveisventil 15 styres enten for hånd eller termostatisk og eventuelt fra det samme organ som påvirkes ved den mengde av det annet tempereringsmedium som strømmer til gjennom ledningen 6 for omkobling. I den viste stilling befinner ventilen 15 seg i stilling for varmedrift. Med slisser 13 forsynte

horisontale ledevegger 10 og 11 tjener igjen til horisontal fordeling av den sirkulerende varmebærer. For at sirkulasjonen av varmebæreren ikke skal påvirkes ugunstig ved varmeavgivelse eller varmeopptagelse fra ledningene 6 og 7, er disse ledninger hvis nødvendig omgitt av isoleringsmateriale 20. Pilene viser, på samme måte som på fig. 1 og 2, strømningsretningen for varmebæreren i de enkelte avsnitt 19 for begge driftsmåter. Sirkulasjonen av varmebærermediet og varmeovergangen mellom varmebærermediet og varmeoverføreren 5 kan forbedres ved hjelp av tvangs-sirkulasjon av varmebærermediet.

Ved anordningen ifølge fig. 5 er det lukkede hulrom 4 inndelt i flere delavsnitt ved hjelp av vertikale mellomvegger 9 , 31 og 40 samt horisontale med åpninger eller slisser 13 forsynte ledevegger 10 og 11 som forløper parallelt hhv. perpen-dikulært på veggene 1 og 2. Disse delavsnitt gjennomstrømmes suksessivt av det sirkulerende varmebærermedium. Mellomveggen 9 deler da av det øvrige hulrom 4 et avsnitt 50 i hulrommets venstre randparti for den vertikalt anordnede varmeover-fører 5. I området for det høyre randparti finnes en lignende skillevegg 40 som av-deler et avsnitt 49 som nedenfor er betegnet som tilbakestrømningsrom. Som vist på de forannevnte figurer er det mellom veggene 9 og 40 anordnet en mellomvegg 31 som rager ned helt til den nedre randbegrensning 3 og som inndeler innerrommet i de to strømningsavsnitt 41 og 42. Ledeveggene 10 og 11 som er forsynt med åpningene 13, bevirker en jevn fordeling av det sirkulerende medium i avsnittene 36 og 37 ovenfor og i avsnittene 38 og 39 nedenfor avsnittene 41 og 42.

Mellom avsnittene 50 og avsnittene 36 og 37 finnes åpninger 44 som kan åpnes og lukkes ved hjelp av en dreibar klaff 57 med vinkelrett på hverandre stående vinger eller skovler. Åpningene 51 mellom avsnittene 36 og 37 og'tilbakestrømnings-rommet 49 kan på lignende måte lukkes og åpnes ved hjelp av lignende klaffer 58.

Mellom de vertikale avsnitt 50 og 49 og de nedre horisontale fordelingsav-snitt 38 og 39 er tilsvarende anordnet åpninger 45 og 52 som kan lukkes og åpnes ved hjelp av lignende klaffer 59 og 60.

På fig. 5b og 5d er stillingene for de nevnte klaffer vist med heltrukne linjer for varmedrift og med strekede linjer for kjøledrift. Idet man går ut fra varme-overføreren 5, fåes for varmedrift følgende rekkefølge av avsnittene for varmebærerens sirkulasjonsstrøm. Varmebæreren strømmer i avsnittet 50 oppover og går gjennom åpningen 44 inn i avsnittet 36, gjennom veggen 10 nedover inn i avsnittet 41, gjennom veggen 11 inn i avsnittet 38 horisontalt gjennom åpningene 52

og inn i tilbakestrømningsrommet 49. Der strømmer mediet oppover og gjennom åpningene 51 inn i avsnittet 37. Derfra fortsetter strømmen nedover gjennom veggen 10, avsnittet 42 og veggen 11 inn i avsnittet 39. Kretsløpet slutter gjennom åpningen 45 som fører inn i rommet 50.

Under kjøledrift er avsnittet 50 forbundet med avsnittene 38 og 37, mens åpningene 52 mellom avsnittene 49 og 39, og 51 mellom avsnittene 36 og 49, også er åpne. Derved blir strømningsretningen i alle vertikale avsnitt omyendt.

Det skal også nevnes at i dette system gjennomstrømmes strømriingsav-snittene 41 og 42, som tjener til temperering av rommet ved varmeavgivelse hhv. varmeopptagelse fra omgivelsene, etter hverandre i samme retning forskjellig fra hva som var tilfelle i foregående eksempler. Videre skal nevnes at det er mulig å anordne i tilbakestrømningsrommet 49 en varmeoverfører 5 som fordelaktig er anordnet etter overføreren 5 og koblet med denne i serie.

De små piler på fig. 5b og 5d viser i hvilken retning klaffene 57 til 60 dreies ved overgang fra varmedrift til kjøledrift.

Fig. 6 viser en veggdel ifølge oppfinnelsen hvor hulrommet også er inndelt ved hjelp av mellom-, lede- og skillevegger slik at det er dannet flere avsnitt. På lignende måte som i det foregående eksempel gjennomstrømmes her i samme retning etter hverandre av varmebærermediet strømningsavsnittene 41 og 42 som er vesentlig for klimatisering av innerrommet. Den parallelle gjennomstrømning av avsnittene 41 og 42 resulterer i den ytterligere fordel at f.eks. ved oppvarming, en del av varmen som fra varmebærermediet ved strømning nedover i avsnittet 41 avgis utad, tjener til oppvarming av mediet som i avsnittet 42 også strømmer nedover, slik at dette medium oppvarmes særlig ved begynnelsen av sin strømnings-vei i avsnittet 42 og ikke i det vesentlige ved enden av denne strømningsvei, dvs. kort før gjentatt innløp i varmeoverføreren 5. Derved oppnås i en viss utstrekning en gjenvinning av varme. Samme virkning fåes selvfølgelig ved kjøledrift med kjøling av mediet ved begynnelsen av strømningsavsnittet 42.

Ifølge fig. 6 er rommet 50 for varmeoverføreren 5 og tilbakestrømnings-rommet 49 anordnet på den samme side av hulrommet hvor rommet 50 befinner seg i sideforlengelsen av avsnittet 41 og rommet 49 som eventuelt også kan være utstyrt med en varmeoverfører befinner seg i sideforlengelsen av avsnittet 42.

Begge rom 49 og 50 er skilt fra hverandre ved en vegg 61 som strekker seg over hele høyden av hulrommet 4 og er isolert mot omgivelsene ved hjelp av isolasjonsmateriale 20. En skillevegg 43 skiller rommet 50 fra strømningsav-snittet 41. Mellom veggen og hulrommets øvre og nedre randbegrensning 3 finnes igjen hhv. en åpning 62 og 63 som fører til et øvre og et nedre klafferom 46 hhv. 47. På samme måte skiller veggen 48 tilbakestrømningsrommet 49 Ifra strømnings-avsnittet 42. Ved hjelp av åpningene 51 og 52 er tilbakestrømningsrommet 49 forbundet med det øvre hhv. det nedre klafferom 53 og 54, hvor klafferommene 53 og 54 er lukket ved veggene 67, 69 og 68, 70 mot avsnittet 42. Åpninger 71 og 72 forbinder klafferommene 53 og 54 med avsnittene 37 og 38 som tjener til horisontal fordeling av mediet og som ved oppslissede ledevegger 10 hhv. 11 igjen er skilt fra avsnittet 42.

Klafferommene 46 hhv. 47 er skilt fra strømningsavsnittet 41 ved hjelp av horisontale ledevegger 10 hhv. 11 som også er forsynt med åpninger eller slisser og som samtidig skiller de horisontalt gjennomstrømmende avsnitt 36 og 38 fra avsnittet 41 og tjener til jevn fordeling av varmebærermediet over avsnittets 41 hele bredde. Hvert av klafferommenes 46 og 47 ytre deler er ved en vegg 64 hhv. 65 lukket fra avsnittene 36 hhv. 38, mens åpninger 66a og 66b forbinder klafferommene 46 og 47 med avsnittene 36 og 38.

Mellom hhv. i klafferommene 46 og 53 hhv. 47 og 54 er anordnet klaffer 55 hhv. 56 hvis akser ligger i mellomveggens 31 plan og som har to skovler anordnet i 180° avstand fra hverandre. Disse klaffer 55 og 56 muliggjør etter den stilling de inntar enten en vertikal strømning mellom det ytre og det indre delområde av hvert enkelt klafferom eller en horisontal strømning mellom hvert av de ytre og indre områder i klafferommene 46 og 53 hhv. 47 og 54. Klaffen åpner hhv. lukker også gjennomstrømningstverrsnittene 74 og 75 mellom klafferommenes 46 og 53 ytre og indre område og tverrsnittene 76 og 77 mellom klafferommene 46 og 53. Tilsvarende virker klaffen 56 i åpningene 78 og 79 hhv. klaffene 80 og 81 i hhv. mellom rommene 47 og 54.

På fig. 6a og 6g er vist klaffenes 55 og 56 stilling samt varmebærermediets strømningsvei for varmedrift. Strømninger som skjer vinkelrett på tegningens plan, er antydet med små sirkler. Varmebærermediet, i enkleste tilfelle luft, oppvarmes i varmeoverføreren 5 og strømmer gjennom åpningen 62, klafferommet 46 og åpningen 74 og strømmer gjennom åpningen 66a inn i det horisontale for-delingsavsnitt 36. Derfra strømmer mediet nedover gjennom ledeveggen 10 i det første strøniningsavsnitt 41 som tjener til romklimatisering. Etter at mediet gjennom veggen 11 har nådd det horisontale samleavsnitt 38, fortsetter det gjennom åpningen 66b i klafferommets 47 indre del og går gjennom åpningen 80 inn i den indre del av rommet 54 og gjennom åpningen 52 og strømmer i tilbakestrømnings-rommet 49 oppover også gjennom åpningene 51, 75 og 71 og gjennom klafferommet 53 og så inn i fordelingsavsnittet 37. Gjennom slissene 13 i veggen 10 strømmer mediet inn i det annet strømningsavsnitt 42 som ligger lenger utad og tjener til romklimatisering og fortsetter gjennom dette avsnitt vertikalt ovenfra og nedover og samler seg i rommet 39 hvorfra det for gjentatt oppvarming strømmer gjennom åpningene 72, 81 og 63 og gjennom klafferommene 54 og 47 inn i rommet 50 og derved tilbake til varmeoverføreren 5.

Ved kjøledrift er klaffstillingene 55 og 56 akkurat omvendt slik at åpningene 76, 77 og 78, 79 er åpne, mens gjennomløpsåpningene 74, 75 og 80, 81 er lukket. Derved fåes ved kjøling en horisontal strøm mellom klafferommene 46 og 53 og en vertikal strøm i klafferommene 47 og 54. Videre gjennomstrømmes varmeover-føreren 5 og tilbakestrømningsrommet 49 hhv. avsnittene 41 og 42 vertikalt i mot-

satt retning, dvs. ovenfra og nedover hhv. nedenfra og oppover, av varmebærer-

mediet som virker som kjølemiddel.

Det skal også nevnes at det i sirkulasjonsveien for varmebærermediet kan

være anordnet midler til oppnåelse av en regulering av den mengde av mediet som deltar i varmeoverføringen eller til regulering av mediets sirkulasjonshastighet for derved å oppnå en regulering av overflatetemperaturen på veggdelens innervegg.

Disse midler kan f.eks. bestå av strupespjeld eller forbiføringsspjeld eller klaffer

som reduserer strømningsmengden pr. tidsenhet hhv. fører en del av det sirkuler-

ende medium forbi varmeoverføreren.

Veggdelen ifølge oppfinnelsen kan selvfølgelig ikke bare tjene til å holde

de ytre klimabelastninger borte fra innerrommet, men utover dette også samtidig som varme- eller kjøleflate for et innerrom, idet veggdelens mot innerrommet vendende fremre vegg ytterligere avgir varme til hhv. opptar varme fra rommet.

Claims

1. Veggdel som i det minste delvis er utført som vindu, med et hulrom som er lukket fra alle sider og fylt med et lysgjennomslippelig medium, hvilket hul-

rom er avgrenset innad ved hjelp av en frontvegg og utad ved hjelp av en bakvegg som i det minste delvis består av lysgjennomslippelig materiale, utstyrt med varmeoverføringsflater for varmeavgivelse til mediet i hulrommets nedre delområde og varmeopptagelse fra mediet i hulrommets øvre delområde,karakterisert ved at i det minste en varmeoverfører (5) er anordnet i veggdelen i perpendikulær retning og strekker seg inn i veggdelens øvre og nedre delområde.

2. Veggdel ifølge krav 1, karakterisert ved at varmeoverføreren (5) er anordnet i veggdelens siderandparti.

3. Veggdel ifølge krav 1, karakterisert ved at varmeoverføreren (5) er utført for gjennomstrømning av et varme- eller kjølemiddel.

4. Veggdel ifølge krav 1 eller 2 og krav 3, karakterisert ved at varme-overføreren (5) er oppdelt på midten og at i en driftstilstand i det minste over-førerens nedre del (5a) gjennomstrømmes av et varmemedium og i en annen driftstilstand i det minste den øvre del (5b) gjennomstrømmes av et kjølemedium.

5. Veggdel ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at varmeoverføreren (5) i det minste delvis er avgrenset fra det øvrige hulrom (4) ved hjelp av en i det vesentlige parallelt med varmeoverførerens akse forløpende ledevegg (9).

6. Veggdel ifølge krav 2 eller 5, karakterisert ved at i det vesentlige horisontale, med åpninger (13) forsynte ledevegger (10, 11) er anordnet for fordeling av varmebærermediet fra varmeoverførerens (5) øvre og nedre ende over hulrommets (4) bredde.

7. Veggdel ifølge krav 1, karakterisert ved at varme- hhv. kjøle-ytelsen av i det minste en varmeoverfører (5) er styrt eller regulert i avhengighet av temperaturen.

8. Veggdel ifølge krav 1, karakterisert ved at sol- og/eller siktvern-midler er anordnet på yttersiden foran hulrommet (4).

9. Veggdel ifølge krav 1, karakterisert ved at hulrommet (4) er i for-bindelse med omgivelsene gjennom en trykkutjevningsåpning som er forsynt med et finfilter og/eller et tørkemiddel. Anførte publikasjoner: Sveitsisk patent nr. 254181.