NO122742B

NO122742B -

Info

Publication number: NO122742B
Application number: NO1884/70A
Authority: NO
Inventors: T Onarheim; P Solberg
Original assignee: Stord Bartz Industri As
Priority date: 1970-05-16
Filing date: 1970-05-16
Publication date: 1971-08-02
Also published as: DE2124010C3; NL164657B; FR2091660A5; CA934747A; CS247051B2; PL73338B1; YU33220B; DK125494B; DE2124010B2; US3800865A; SE359370B; NL164657C; IE35195L; YU120771A; GB1313126A; NL7106766A; DE2124010A1; IE35195B1

Description

Varmeveksler for indirekte oppvarming, tørking eller kjøling av mere eller mindre fuktige faste eller halvfaste materialer.

o

Denne oppfinnelse vedrører en varmeveksler for indirekte oppvarming, tørking eller kjøling av mere eller mindre fuktige, faste eller halvfaste materialer, såsom fast stoff i væske eller pastaformet eller pulverformet stoff, omfattende et stillestående, tilnærmet horisontalt tørlcekammer med en omsluttende varmevekslerkappe og med et i tørkekammeret dreibart lagret varmevekslerlegeme bestående av en hulsylinder utstyrt med en rekke utadragende, ringskiveformete hullegemer, som tilføres en fortrinnsvis væskeformet, varme- eller kuldebærer, samt til hullegemene festete skovler for transport av materialet gjennom tørkekammeret i retning av hulsylinderens akseretning, og samtidig for omveltning eller omrøring av materiale i tørkekammeret.

Hittil har en vanlig varmeveksler for ovennevnte anvendelses-formål vært av transportskrue-typen, som blant annet er beskrevet i tysk patentskrift nr. 969.502. Det dreibare varmevekslerlegeme som anvendes ved varmeveksleren ifølge oppfinnelsen er ikke av transportskrue-typen, men derimot av en ringskive-type som er beskrevet i norsk patentskrift nr. 95.490.

En varmeveksler av transportskruetypen - enten denne er av en-keltskrue-typen eller av flerskrue-typen - har den vesentlige man-gel med hensyn til varmeoverføringsforholdene at den stoffmengde som skal transporteres er bestemmende for skruens eller skruenes omdreiningstall. O

En varmeveksler av ringskive-typen gir derimot ikke noen posi-tiv transport i aksial retning av stoffet ved hjelp av ringskivene, men skaffer tvertimot en avbremsing av materialet under transport i aksial retning. Stoffets transport i aksial retning i en varmeveksler av ringskivetypen foretas ved hjelp av skovler som er festet til ringskivene. Skovlene er fortrinnsvis regulerbare for å oppnå regulering av materialets transport i aksial retning. Skovlene kan eventuelt være innrettet til å frembringe kombinert omrøring og transport ved dreining av varmevekslerlegemet i en første retning, mens de ved dreining av varmevekslerlegemet i motsatt retning frem-bringer omrøring uten transport i aksial retning.

Varmeveksleren ifølge oppfinnelsen er innrettet til å kunne virke kontinuerlig eller chargevis, alt etter behov og i avhengig-het av reguleringen av varmevekslerlegemets dreining. 0

Med den foreliggende oppfinnelse tar man sikte på å kunne vel-ge et omdreiningstall som gir den optimale varmeovergangskoeffisient. En slik optimal varmeovergangs-koeffisient tas det sikte på å opprettholde også i tilfeller hvor man har liten stoffgjennomstrøm-ning gjennom varmeveksleren. Stoffets gjennomstrømning i varmeveksleren er muliggjort ved at det mellom ytteromkretsen på det roteren-de varmevekslerlegeme og det omkringliggende varmevekslerhus finnes en rikelig stor passasje for stoffet. Blandingen av stoffet og en omfattende omrøring av stoffet foregår ved hjelp av de nevnte skovler, og disse bevegelser kan man regulere ved utelukkende å regulere omdreiningstallet for varmevekslerlegemet. I tillegg kan man regulere transporten av stoffet i aksial retning i varmeveksleren ved å endre omdreiningsretningen for varmevekslerlegemet.

I norsk patentskrift nr. 95.490 er det angitt en tørke hvor varmemediet består av kondenserende damp. I den foreliggende oppfinnelse er det derimot tatt sikte på å benytte annet varmebærende medium, fortrinnsvis en væske som varmemedium, henholdsvis en væske som kjølemedium. Det er særlig aktuelt å benytte organiske varmebærere såsom hetoljer samt uorganiske varmebærere såsom saltsmel-ter, men det kan også komme på tale å anvende andre egnete væsker eller gasser. Det tas særlig sikte på et medium hvor man kan unngå de sikringstiltak ved dimensjonering, m.m., som forlanges ved bruk av mettet damp eller liknende medier som arbeider med vesentlig overtrykk.A

Med den foreliggende oppfinnelse tar man videre sikte på å kunne benytte en sterkt konsentrert heteflate. Hovedandelen av, eller den alt overveiende del av, den åamlete heteflate i varmeveksleren kan være konsentrert til det dreibare varmevekslerlegeme for derved å oppnå særlig stor varmeovergang mellom den dreibare del av varmeveksleren og det stoff som skal oppvarmes henholdsvis nedkjøles. Den foreliggende oppfinnelse er således hovedsakelig rettet mot løs-ninger vedrørende det dreibare varmevekslerlegeme.

Ved å benytte ovennevnte arrangement for varmevekslerlegemet oppnår man stor fleksibilitet i driften med mulighet for å foreta nøyaktig regulering av stofftemperaturen og å oppnå en varmeoverfø-ringskoeffisient som er langt bedre enn ved kjente varmevekslere for samme formål.

Med den foreliggende oppfinnelse tar man sikte på å komme frem til en løsning hvor varmetilførselen til, henholdsvis varmeavtrekket fra, varmevekslerlegemet kan skje på en særlig effektiv måte ved hjelp av en aktuell varmebærer eller kuldebærer som bringes til å sirkulere gjennom varmevekslerlegemet. Blant annet tar man sikte på under oppstarting å få utdrevet luftansamlinger i varmevekslerlegemet ;

Varmeveksleren ifølge oppfinnelsen er kjennetegnet ved at hullegemenes hulrom er forbundet med hverandre ved hulsylinderens omkrets i en rekke i serie eller i to atskilte rekker i/og i serie med en tilhørende gjennomløpspassasje i hulsylinderen, og at hullegemenes hulrom er utstyrt med en i rotasjonsplanet frem- og tilbakelø-pende strømningsbane mellom et mediuminntak og et mediumuttak ved hulsylinderens omkrets.

Ved å arrangere hullegemenes hulrom i serie med gjennomløpspas-sasjen gjennom hulsylinderen kan man sikre en kontrollert gjennom-strømning gjennom hele varmevekslerlegemet, og i kombinasjon med den frem- og tilbakeløpende strømning i hullegemenes hulrom kan man sikre en kontrollert og effektiv strømningsbevegelse langs de varme-overf ørende flater i selve hullegemene.

En konstruksjonsmessig foretrukket løsning består i at den frem- og tilbakeløpende strømningsbane i hullegemets hulrom er dan-net ved hjelp av en ledeplate som løper, fortrinnsvis akseparallelt, fra hulsylinderens omkrets mellom mediuminntaket og mediumuttaket, et første stykke radialt utad fra hulsylinderens omkrets og et annet stykke stort sett konsentrisk om hulsylinderen i en hue på mere' enn 180° henad mot en, i og for seg kjent, fra hulsylinderens omkrets mot hullegemets omkrets, radialt stilt skillevegg..

Videre foretrekkes det at hullegemene er forbundet med hverandre via kanaler utformet utvendig på .hulsylinderen, eksempelvis ved at et halvt rørtverrsnitt er fastsveiset akseparallelt til hulsylinderens omkrets.

En effektiv utnyttelse av hulsylinderens hulrom oppnås ved at hvert hullegemes medium-inntak eller medium-uttak er plassert tett opp til skilleveggen i hullegemet, og at mediuminntaket og mediumuttaket er plassert på hver sin side av et aksialplan gjennom hulsylinderen, og tett opp til det nevnte første stykke av ledeplaten.

Eor å kunne kombinere ovennevnte trekk på en konstruksjonsmessig fordelaktig måte, sørger man for at to nabohullegemer med skilleveggene og ledeplatene er vinkelforskjøvet en bue svarende til buen mellom mediuminntakets og mediumuttakets akser i ett og samme hullegeme.

I en varmeveksler hvor hulsylinderen er utstyrt med i en rekke seriekoblete hullegemer, og særlig ved langstrakte hetelegemer, er det viktig at man oppnår mediumgjennomstrømning også inne i hulsylinderen. Varmeveksleren er i denne anledning kjennetegnet ved at hulsylinderens gjennomløpspassasje fra utløpet av siste hullegeme i rekken av hullegemer ved hulsylinderens ene ende mot hulsylinderens annen ende løper i en ytterkanal mellom hulsylinderen og et i dette opptatt innvendig rør og videre tilbake i en innerkanal i det innvendige rør, idet tilførselen til hulsylinderen og avløpet fra hulsylinderen er utformet ved motsatte ender av hulsylinderen ved hjelp av i og for seg kjente, hule lagertapper.

I en varmeveksler hvor hulsylinderen er utstyrt med to atskilte rekker seriekoblete hullegemer, og hvor varmevekslerlegemet er særlig beregnet for gradvis eller trinnvis oppvarming eller nedkjøling av stoffet inn i selve varmeveksleren, er varmeveksleren kjennetegnet ved at hulsylinderen og rekken av hullegemer er avdelt på tvers i to seksjoner med separate strømningsbaner for sirkulasjon av to varmebærere eller kuldebærere med ulike temperaturnivå.

Ved "forklistring" som blant annet omfatter en varmebehandling av forskjellige carbonhydratholdige typer mel, for fdring av pels-dyr, er det viktig å kunne kjøle den derved oppnådde pastaformete masse hurtigst mulig etter forklistring fra en temperatur på over +100°C ned til ca. +4°C. I den ene ende av varmeveksleren kan det sirkuleres vann, og returvannet kan anvendes for annet formål. Et returvann på for eksempel +90-100°C kan anvendes som tilsetning til melet før forklistringen, slik at varmebehovet dermed blir meget li-te i selve forklistringsprosessen. I den andre ende av varmeveksleren kan det benyttes en passende nedkjølt væske for eksempel salt-lake av -15°C.

En varmeveksler for ovennevnte formål og med to atskilte seksjoner, foretrekkes utført slik at begge seksjoners skiveformete hullegemer er innrettet til å gjennomløpes i en og samme retning, regnet i hulsylinderens akseretning, og fortrinnsvis motsatt stoffets bevegelsesretning i varmeveksleren, regnet i hulsylinderens akseretning, fra dens innløp til dens utløp.

Ytterligere trekk ved oppfinnelsen vil fremgå av den etterføl-gende beskrivelse under henvisning til de medfølgende tegninger, hvori: Fig. 1 viser et forenklet aksialsnitt gjennom en varmeveksler ifølge oppfinnelsen.

Fig. 2 viser et snitt langs linjen II-II i fig. 1.

Fig. 3 viser et perspektivriss av varmevekslerlegemet, med den ene sideplate på de ringskiveformete hullegemer fjernet.

Fig. 4 viser et aksialsnitt av et varmevekslerlegeme ifølge

en alternativ utførelse.

Fig. 5 viser et tverrsnitt gjennom en varmeveksler med to separate varmevekslerlegemer. Fig. 6a, 6b og 6c viser et første eksempel på et skovlsystem ifølge oppfinnelsen vist henholdsvis med og uten transportevne i aksial retning . Fig. 7a, 7b, 7c viser et annet eksempel på et skovlsystem iføl-ge oppfinnelsen vist henholdsvis med og uten transportevne i aksial retning. Fig. 8 viser et sirkulasjonssystem i selve varmevekslerhuset, skjematisk fremstilt.

Varmeveksleren ifølge en første utførelse er vist i fig. 1-3 og omfatter et stillestående tilnærmet horisontalt hus 10 som sammen med to endegavler 11 avgrenser varmevekslerens stoffkammer 12.

I den ene ende av huset er et stoffinntak 13 og i motsatt ende et stoffuttak 14 med regulerbart overløp 15 (fig. 2). Varmeveksleren i det viste eksempel er beregnet for kontinuerlig behandling (tør-king henholdsvis kjøling) og materialet transporteres kontinuerlig inn i, og gjennom og ut av stoffkammeret og har en i hovedsaken aksial strømning gjennom kammeret med en strømningsretning som fortrinnsvis er rettet motsatt varme- eller kjølemediets strømningsret-ning gjennom varmeveksleren, slik dette vanligvis foretrekkes. Inne i stoffkammeret 12 er det dreibart anbragt et varmevekslerlegeme 16 som på i og for seg kjent måte drives av en motor 17 over en passende transmisjon som kan omfatte en ikke nærmere vist hastighetsregu-lator. Legemet 16 er i den ene ende utstyrt med en hul akseltapp 18a som kan danne varme- eller kjølemediets inntak til varmevekslerlegemet og som er dreibart lagret i et lager 19a i husets- 10 ene ende.

I den annen ende er legemet 16 utstyrt med en annen hul akseltapp 18b som kan danne varme- eller kjølemediets uttak på varmevekslerlegemet og som er dreibart lagret i et lager 19b. Akseltappen 18b kan samtidig utgjøre driftstappen som er forbundet med motoren 17. Varmevekslerlegemet 16 omfatter en hul sylinder 20, heri betegnet generelt som hulsylinder, til hvis ytterflate det er fastsveiset en rekke hule, ringskiveformeté legemer 21, som heri generelt er betegnet som hullegemer. Disse hullegemer kan på kjent måte være fremkom-met ved at to runde plater med svak konusform og en sentral åpning er satt med to konkave sider mot hverandre og deretter er sveiset sammen langs omkretsen og langs kanten av den sentrale åpning sveiset til hulsylinderens ytterflate. I prinsippet er hullegemene utformet tilsvarende som beskrevet i norsk patentskrift nr. 95.490, bare med den forskjell at hullegemene istedenfor å være parallelt tilkoblet til den felles varmemediumførende hulsylinder, er hullegemene koblet innbyrdes i serie og i serie med- en gjennomløpspassasje i hulsylinderen 20.

Av fig. 1 fremgår det som vist med piler 22 at varme- eller kjølemediet strømmer inn i varmevekslerlegemets 16 hulsylinder 20 gjennom den hule akseltapp 18a og ledes ved hjelp av en skilleveggdannende plate 23 via en åpning 24 i hulsylinderen 20 innad i hul-rommet i et første hullegeme 21 i rekken av hullegemer og ledes ved hjelp av utvendige kanaler 25 på hulsylinderen i serie fra hullegeme til hullegeme. Kanalene 25 dannes av halve rørtverrsnitt som er fastsveiset til hulsylinderen og de tilstøtende hullegemer.. Fra det siste hullegeme i rekken av hullegemer ledes mediet via en åpning 26 tilbake til hulsylinderen.

Av fig. 2 og 3 fremgår det at mediet i hullegemets hulrom strøm-mer fra en inntaksåpning 27 fra en kanal 25 ved hulsylinderens omkrets inn 1 en- radialt ytre kanal 28 og ombøyes til en radialt indre kanal 29 hvorfra mediet forlater hullegemet gjennom en uttaksåpning

30 ved hulsylinderens•omkrets og overføres via en kanal 25 til det påfølgende hullegeme. Hullegemets hulrom er. avdelt ved hjelp av en skilleveggdannende plate 31, som løper radialt utad fra hulsylinderens omkrets i et aksialplan til hullegemets 21 innerområde. Ytter-kanalen 29 avgrenses mellom skilleveggens 31 motsatte sider og hullegemets sidevegger samt en ledeplate 32, som fra hulsylinderens omkrets løper først et stykke radialt utad omtrent 1/3 av hullegemets radialdimensjon og deretter avbøyet i en bue over omtrent 270° mot den skilleveggdannende plate.. Platen 32 løper akseparallelt med hulsylinderen. Innerkanalen 29 dannes tilsvarende mellom hullegemets innervegger, ledeplaten 32 og hulsylinderens omkrets og avgrenses ved endene, av den skilleveggdannende plates 31 bakside og ledepla-tens 32 motsattvendende innerside. Det fremgår at platens 32 inner-ende er plassert mellom inntaksåpningen 27 og uttaksåpningen 30

tett opp til disse, mens den skilleveggdannende plate 32 er plassert tett opp til inntaksåpningens 27 motsatte side. Av fig. 2 og 3 vil det fremgå at nabohullegemene med platene 31 og 32 er vinkel-forskjøvet i forhold til hverandre med en bue svarende til akseav-standen mellom inntaksåpningen og uttaksåpningen i ett og samme hullegeme. Det er sørget for at kanalene 25 fordeler seg i en skrue-linje fordelt jevnt rundt hulsylinderen for derved å gi et symmetrisk og vel avbalansert dreiende system.

Av fig. 3 fremgår det videre at mediet ledes først utover mot hullegemets omkrets med samme strømningsretning, vist med piler 22a, som varmevekslerlegemets 16 dreieretning, som vist med pilen 33. Herved har man tatt sikte på å redusere strømningstapet for væsken gjennom varmeveksleren, mens det i innerkanalen 29, hvor sentrifu-galkreftene gjør seg mindre gjeldende, løper mediumstrømmen som vist med piler 22b motsatt hullegemets dreieretning 33. Med det valgte kanal- og strømningssystem oppnås det at under igangkjøring av varmeveksleren starter ifyllingen av det enkelte hullegeme fra yt-terkanten og ifyllingen foregår trinnvis fra hullegeme til hullegeme, idet rotasjonshastigheten kan velges slik at sentrifugalaksellera-sjonen er større enn tyngdeaksellerasjonen og at man derved kan dri-ve den innestengte luft ut av det enkelte hullegeme og i tur og or-den ut av hvert hullegeme.

Fra åpningen 26 strømmer mediet i en ytre kanal 34, dannet mellom hulsylinderens innervegg og ytterveggen i et innvendig rør 35 som kommuniserer med uttaket 18b> henad mot den skilleveggdannende plate 23 og ombøyes for å strømme tilbake til uttaket 18b gjennom en indre kanal 36 dannet innvendig i røret 35. Røret 35 er ved inner-enden avstøttet ved hjelp av stag 37 med tilhørende væskepassasjer mellom kanalene 34 og 36.

I det viste eksempel er det vist kommunikasjon mellom hullegemene utvendig på. hulsylinderen, men det vil også være mulig med en kommunikasjon mellom hullegemene innvendig i hulsylinderen, for eksempel ved hjelp av ikke viste rørforhindelser• Maksimalavstanden mellom hullegemets motsatt konusformete plater kan fastlegges etter behov innenfor en grense på for eksempel fra 1 til 20 cm, for derved å tilpasse hultverrsnittet i hullegemet etter den væskemengde som skal anvendes for oppvarming eller kjøling av stoffet i varmeveksleren, for derved å skaffe en optimal varmeovergangskoeffisient.

I fig. 4 er det vist et varmevekslerlegeme 40 med tilsvarende utforming av hullegemene som vist i fig. 1-3'. Istedenfor en rekke av serie-koblete hullegemer er det vist to atskilt seriekoblete rekker 41, 42 av hullegemer i hvert sitt varmevekslersystem som virker i hvert sitt atskilte temperaturområde. De to systemer er innvendig i hulsylinderen atskilt ved hjelp av en skilleveggdannende plate 43, slik at det dannes en første hulsylinderseksjon 44 til høyre på tegningen og en annen hulsylinderseksjon 45 til venstre på tegningen, utstyrt med hver sin tilhørende rekke 41 henholdsvis 42 av hullegemer.

Den første hulsylinderseksjon 44 tilføres sitt medium ved varmevekslerens ene ende gjennom en ytterkanal 46 i inntaket 47 til et kort kammer 48 og videre radialt utad gjennom en åpning 49 til det tilstøtende hullegeme. Fra enden av rekken av hullegemer ledes mediet tilbake til seksjonen 44 gjennom en åpning 50 til et langstrakt kammer 51 og via en innerkanal 52 i inntaket 47 i retur fra varmeveksleren.

Den annen hulsylinderseksjon 45 tilføres sitt medium ved varmevekslerens tilhørende annen ende gjennom en innerkanal 53 til et langstrakt kammer 54 og via en åpning 55 til et hullegeme like ved den første hulsylinderseksjon 44. Fra enden av rekken av hullegemer ledes mediet tilbake til seksjonen 45 gjennom en åpning 56 til et kort kammer 57 og via en ytterkanal 58 i inntaket i retur fra varmeveksleren.

Varmeveksleren ifølge fig. 4 er innrettet til å foreta oppvarming henholdsvis nedkjøling i to trinn i en og samme varmeveksler, idet det tilføres en væske eller annet medium av forskjellig temperatur i de to nevnte varmevekslersystemer. I det viste eksempel, er varmevekslerens to systemer utformet i like store halvdeler av varmevekslerlegemet, men etter behov kan de to systemer utformes med forskjellig store andeler av varmevekslerlegemet, for eksempel med tre hullegemer i det ene system og med syv hullegemer i det annet ' system.

I fig. 5 er det vist en varmeveksler med to parallelle varmevekslerlegemer 60, 61 i ett og samme varmevekslerhus. Varmevekslerlegemenes hullegemer er tredd inn mellom hverandre i de mellomlig-gende hulrom. Fra toppen av varmevekslerhuset rager det skrått ned-ad mot varmevekslerlegemenes hulsylinder i mellomrommene mellom hullegemene faststående skraperstaver 62 som på kjent måte sørger for en ønsket omveltning av materialet i mellomrommene mellom hullegemene. Slike skraperstaver kan være anbragt i hvert av mellomrommene mellom hullegemene.

På omkretsen av hullegemene er det festet radialt utadragende skovler 63, for eksempel fire skovler på hvert hullegeme. Skovlene 63 rager innad i mellomrommene mellom hullegemene på nabo-varmevekslerlegemet for å skaffe ekstra omveltning av materialet i disse mellomrommene samt omveltning av materialet ved passasje av nabo-varmevekslerlegemets skovler henholdsvis de nevnte faststående skraperstaver 62.

I fig. 6a er det vist en skovldel 63 som ikke er beregnet på

å frembringe fremmating av materialet i varmevekslerhuset, men utelukkende for omveltning og omrøring av materialet i varmevekslerhuset. Slike skovldeler kan være anbragt på visse av rekken av hullegemer eller på visse steder på hullegemene etter behov. Skovldelen 63 består av et vinkeljern hvis vinkelspissdannende kant 64 er plassert radialtløpende utad fra hullegemet og hvis vinkelben 65 er plassert symmetrisk om hullegemets 21 midtre radialplan. Skovlen 63 kan være forlenget innad på hullegemet og kan være fastsveiset til hullegemet på ikke nærmere vist måte.

I fig. 6b er det vist en skovl 63, 66 bestående av en fastsveiset skovldel 63 tilsvarende skovlen 63 i fig. 6a, og en løsbar skovldel 66. Skovldelen 66 -består av et tilsvarende vinkeljern som skovldelen 63 og skovldelene er fastgjort ved hjelp av skrueforbindelser 67 som er festet i sammenstøtende vinkelben. Ved dreining i pilretningen 68 tilføres materialet en aksialbevegelse i pilretningen 69. Ved dreining motsatt pilretningen 68 tilføres derimot materialet en minimal bevegelse i aksialretningen, som ikke vil ha noen betydning i praksis.

I fig. 6c er skovldelen 66 festet til skovldelens 63 motsatte vinkelben slik at det ved dreining i pilretningen 68 oppnås en aksialbevegelse av materialet i pilretningen 70.

I fig. 7a er det vist en T-formet skovldel 71 med midtsteget

72 plassert i hullegemets radialplan og tverrsteget 73 plassert på

tvers av radialplanet. Skovldelen 71 kan anvendes på tilsvarende måte som skovldelen ifølge fig. 6a som enkel skovl uten aksial fremmating, henholdsvis som bærer for en annen skovldel 74 be-

stående av en skråplate 75 med støttesteg 76 og festeskruer 77 for fastgjøring til skovldelen 71. I fig. 7b er skovldelen 74 festet slik at den gir aksialmating i pilretningen 69 mens den i fig. 7c gir aksialmating i pilretningen 70.

I fig. 8 er det vist skjematisk antydet et siksak-formet strømningsforløp for varmemediet henholdsvis kjølemediet i varme-vekslerhusets kappe, med bueformet forløp langs omkretsen fra side til side som antydet med fullt opptrukne linjer 80 henholdsvis strekete linjer 81 med vendepunkter 82, 83 vekselvis på fremsiden og baksiden av varmeveksleren. Mediuminnløpet er vist ved 84 mens mediumutløpet er vist ved 85.

Istedenfor det viste gjennomgående strømningsforløp med ett

og samme medium kan det på tilsvarende måte som vist i fig. 4 for varmevekslerlegemet anvendes to separate strømningssystemer i hver sin seksjon av varmeveksleren, med tilsvarende temperaturawik i de atskilte strømningsmedier.

Claims

1. Varmeveksler for indirekte oppvarming, tørking eller kjøling av mer eller mindre fuktige, faste eller halvfaste materialer, så-

som fast stoff i væske eller pastaformet eller pulverformet stoff, omfattende et stillestående, tilnærmet horisontalt tørkekammer (12) med en omsluttende varmevekslerkappe og med minst ett i tørkekam-meret dreibart lagret varmevekslerlegeme (16, 40; 60, 61) bestående av en hulsylinder (20) utstyrt med en rekke utadragende, ringskiveformete hullegemer (21), som tilføres en, fortrinnsvis væskeformet, varme- eller kuldebærer, samt til hullegemene festet skovler (63, 66; 71, 74) for transport av materialet gjennom tørkekammeret i retning av hulsylinderens akseretning, og samtidig for omveltning eller omrøring av materialet i tørkekammeret, karakterisert ved at hullegemenes hulrom er forbundet med hverandre ved hulsylinderens (20) omkrets i en rekke i serie eller i to atskilte rekker i serie og i serie med en tilhørende gjennomløpspas-sasje (34, 36; 51"; 54) i hulsylinderen, og at hullegemenes hulrom er utstyrt med en i rotasjonsplanet frem- og tilbakeløpende strøm-ningsbane (28, 29) mellom et mediuminntak (24; 27; 49; 55) og et mediumuttak (26; 30; 50; 56) ved hulsylinderens omkrets.

2. Varmeveksler i samsvar med krav 1, karakterisert ved at den frem- og tilbakeløpende strømningsbane (28, 29) i hullegemenes (21) hulrom er dan-net ved hjelp av en le-de plate (-32) som løper, fortrinnsvis akseparallelt, fra hulsylinderens (20) omkrets mellom mediuminntaket (24; 27; 49; 55) og mediumuttaket (26; 30; 59; 56), et første stykke radialt utad fra hulsylinderens (20) omkrets og et annet stykke stort sett konsentrisk om hulsylinderen i en bue på mer enn 180°C henad mot en, i og for seg kjent, fra hulsylinderens omkrets mot hullegemets omkrets, radialt stilt skillevegg (31).

3. Varmeveksler i samsvar med krav 1 eller 2, karakterisert ved at hullegemene (21) er forbundet med hver andre via kanaler (25) utformet utvendig på hulsylinderen (20), eksempelvis ved at et halvt rørtverrsnitt er fastsveiset akseparallelt til hulsylinderens omkrets..

4. Varmeveksler i samsvar med krav 2 eller krav 2 og 3, karakterisert ved at hullegemenes (21) mediuminntak (24; 27; 49; 55) eller mediumuttak (26, 30; 50; 54) er plassert tett opp til skilleveggen (31) og at mediuminntaket og mediumuttaket er plassert på hver sin side av et aksialplan gjennom hulsylinderen og tett opp til det nevnte første stykke av ledeplaten (32).

5. Varmeveksler i samsvar med krav 3 og 4, karakterisert ved at to nabohullegemer (21) med skilleveggene (31) og ledeplatene (32) er vinkelforskjøvet en bue svarende til buen mellom mediuminntakets og mediumuttakets akser i ett og samme hullegeme.

6. Varmeveksler i samsvar med et av kravene 1 - 5, hvor hulsylinderen er utstyrt med seriekoblete hullegemer i en rekke, karakterisert ved at hulsylinderens gjennomløps-passasje, fra utløpet av siste hullegeme i rekken av hullegemer ved hulsylinderens ene ende mot hulsylinderens annen ende, løper i en ytterkanal (34) mellom hulsylinderen og et i dette opptatt innvendig rør (35) og videre tilbake i en innerkanal (36) i det innvendige rør (35), idet tilførselen til hulsylinderen og avlø-pet fra hulsylinderen er utformet ved motsatte ender av hulsylinderen ved hjelp av i og for seg kjente hule lagertapper (18a, 18b).

7. Varmeveksler i samsvar med et av kravene 1-5, hvor hulsylinderen er utstyrt med to atskilte rekker (41, 42) seriekoblete hullegemer (21), karakterisert ved at hulsylinderen (20) og rekken av hullegemer (21) er avdelt på tvers i to seksjoner (41, 44; 42, 45) med separate strømningsbaner for sirkulasjon av to varmebærere eller kuldebærere med ulike temperaturnivå.

8. Varmevekslerlegeme i samsvar med krav 7, karakterisert ved at begge seksjoners (41, 44; 42, 45) skiveformete hullegemer (21) er innrettet til å gjennomløpes i en og samme retning, regnet i hulsylinderens akseretning og fortrinnsvis motsatt stoffets bevegelsesretning i varmeveksleren, regnet i hulsylinderens akseretning, fra dens innløp til dens utløp.