NO118720B - - Google Patents

Description

Anlegg for bortstilling av motorkjøretøyer o.l.

Det er kjent mange forskjellige anlegg for bortstilling, f. eks. parkering av motorkjøretøyer. Alle de hittil foreslåtte og utførte utførelser har dog ulemper, hvorav de viktigste er: 1. Den flate som må anordnes for kjøring av biler som skal parkere er meget stor. Den plass hele anlegget tar blir meget stor og krever byg-ninger med stort takspenn. Disse anlegg tar ofte for stor plass og de blir for kostbare.

2. Den tid som er nødvendig for å anbringe

en bil, og den tid det tar for å ta ut igjen denne bil er alt for lang og gjør det ikke mulig å til-fredsstille behovet for parkering eller uttagning i rushtiden. Dette fører til kødannelser og lange ventetider for bilistene.

Foreliggende oppfinnelse går ut på en vide-reutvikling av anlegg av den ovenfor nevnte art, innrettet til bortstilling av kjøretøyene i flere etasjer, hvor anlegget omfatter en gaffelformet elevatorplattform hvorpå kjøretøyene kan føres i vertikal retning i en elevatorsjakt og hvorfra, henhv. hvortil kjøretøyene kan overføres til, henhv. fra en lagrings- eller bortstillingsinnret-ning eller bærer som også er gaffelformet. Det særegne ved anlegget i henhold til oppfinnelsen, hvormed ulempene ved de tidligere kjente anlegg elimineres, består i at bærerne kan forskyves på endeløse transportørbaner og er sammenkoblet i form av tog, hvor det i toget er utspart en flate som i grunnriss tilsvarer en bærer og som ved vertikalbevegelse av kjøretøyene kan forskyves inn i elevators jakten.

Ytterligere trekk ved oppfinnelsen fremgår av kravene.

På vedføyde tegning er det skjematisk og som eksempel vist tre utførelsesformer for anlegg for utførelse av fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen. Fig. 1 viser et skjematisk grunnriss av en første utførelsesform for lagringsanlegget. Fig. 2 viser et grunnriss av den anbringelsesinnretning og en del av den lagringsinnretning som er vist i fig. 3 og 4. Fig. 3 viser et sideriss av anbringelsesinnretningen. Fig. 4 viser et frontriss av anbringelsesinnretningen. Fig. 5 viser et skjematisk snitt gjennom det anlegg som er vist i fig. 1. Fig. 6 og 7 viser detaljer av anbringelsesinnretningen, i to forskjellige stillinger. Fig. 8 viser en detalj av drivanordningen for bærerne i lagringsinnretningen. Fig. 9 viser i perspektiv inngangen til anbringelsesinnretningen. Fig. 10 og 11 viser et del-grunnriss i en annen utførelsesform for anlegget. Fig. 12 viser i perspektiv en låsinnretning for vognene i lagringsinnretningen. Fig. 13 viser i perspektiv innretningen for identifisering og merking av vognene i lagringsinnretningen. Fig. 14 viser en forenklet elektrisk strøm-kretsanordning for merkeinnretningen. Fig. 15 viser et del-grunnriss av lagringsinnretningen og anbringelsesinnretningen i en tredje utførelsesform for anlegget. Fig. 16 viser et snitt etter linjen XVI—XVI i fig. 15. Fig. 17 viser et del-sideriss av lagringsinnretningen. Fig. 18 viser skjematisk og i grunnriss innretningen for dreining av vognene i lagringsinnretningen i den tredje utførelsesform. Fig. 19 og 20 viser to særlig viktige former for rullebanen i lagringsinnretningen.

Som vist i fig. 1—9 omfatter anlegget i en første utførelsesform en lagringsinnretning 1 og en anbringelsesinnretning 2.

Lagringsinnretningen 1 for biler omfatter lukkede kretsløp som er dannet av ikke avbrudte rullebaner som utgjøres av f. eks. sirkelformede skinner 3 som er festet på stolper 4 som er støpt inn i veggene 5 for en sirkelformet bane 6.

En rekke vogner 7 som er hengslet på hverandre er anordnet på rullebanen og kan rulle langs denne. Omkretsen av den sluttede krets-løp som dannes av rullebanen er slik at den kan oppta et helt antall vogner 7. Hver vogn 7 omfatter en aksel 8, to tannete bærere 9 og et kob-lingsorgan 10 som er hengslet på akselen 8 for den foregående vogn 7. Hver tannet bærer 9 har stort sett form av en kam hvis tenner strekker seg i retningen mot skinnene 3 og hvis ytterste tenner 11 er høyere enn de mellomliggende tenner 12. Disse mellomliggende tenner har ved sin fri ende en stopper 13 med samme høyde som de ytterste tenner 11.

Antallet vogner 7 i en rekke vogner er lik det maksimale antall minus 1. På denne måten dannes det et fritt rom 7a mellom den første og den siste vogn 7 med en lengde som er lik lengden av en vogn 7.

En av vognene 7 omfatter en drivaksel 8 som er vist i fig. 8. Denne drivaksel har en med-føringsaksel 14 som er hengslet på akselen 8 og som driver hjulene 15. Denne medføringsaksel 14 er fast forbundet med et tannhjul 16 som er

1 inngrep med et tannhjul 17 som er festet på

akselen 18 for en motor 19 som er festet på akselen 8.

I det eksempel som er vist er motoren 19 en trefase-elektromotor som tilføres energi over tre børster 20. Hver av disse børster 20 er i berøring med en tilførselsskinne 21 som er festet på en av skinnene 3 for rullebanen, men elektrisk iso-lert i forhold til denne, og også i forhold til de to andre tilførselsskinner 21. Hjulene 15 for denne drivaksel 8 er forsynt med et friksjons-belegg 22.

Skinnene 3 for rullebanene er avbrudt på et stykke som svarer til lengden av anbringelsesinnretningen 2 og denne er skutt inn i den om-krets som dannes av den tilsvarende lukkede krets. Denne avstand er delvis opptatt av rulle-flater som bæres på anbringelsesinnretningen.

Lagringsinnretninger omfatter flere lukkede kretsløp som er utstyrt på den måten som er beskrevet ovenfor og anordnet den ene over den annen i banen 6. Avstanden mellom hver av disse lukkete kretsløp er tilstrekkelig til at det lett kan anbringes automobiler med vanlige dimensjoner på de tannete bærere 9 på vognene 7. Fig. 5 viser et eksempel som omfatter 5 lukkete krets-løp anordnet over hverandre.

Lengden av en vogn 7 er ikke den samme i alle etasjer. Noen etasjer, f. eks. de to øvre etasjer er forsynt med lange vogner som kan oppta store biler, f. eks. amerikanske biler, mens de tre nedre etasjer er utstyrt med korte vogner som skal kunne motta små biler, f. eks. euro-peiske biler. På denne måten økes lagringskapasiteten for anlegget vesentlig for en gitt plass.

Anbringelsesinnretningen 2 omfatter en elevator som er anbragt i aksen for de lukkete kretsløp. Denne elevator omfatter fire bæresøy-' ler 23, 23' hvis nedre ender er forbundet innbyr-des ved hjelp av en ramme 24 som er anbragt på marken, mens de øvre ender av bæresøylene 23, 23' er ført inn i en dekkplate 25 som danner taket i et rom 26 hvor anbringelsesinnretningen 2 er anordnet.

Akslene 27,27', som nær sine ender er forsynt med hjul f. eks. kjedehjul 28 er hengslet med sine ender i avsatser som er tatt ut i bæresøy-lene 23,23' nær deres nedre ender. En arm 29 er festet på hver av akslene 27,27' tilnærmet midt på disse. En av endene av akslene 27,27' går gjennom en av søylene 23, 23' og bærer et konisk tannhjul 30.

En elektromotor 31, som er fast festet på bunnen i kammeret 26 driver gjennom tannhjul 32,33 en medføringsaksel 34 som er lagret på to plater 35 som er fast forbundet med en av søy-lene 23 henhv. 23'. Hver ende av denne medfø-ringsakse 34 bærer et konisk tannhjul 36 som er i inngrep med det koniske tannhjul 30 som bæres av akselen 27 henhv. 27'.

Omtrent i høyde med bunnen 37 er kjedehj ulene 38 lagret i avsatser som er tatt ut i bæresøylene 23,23'. Hvert av disse kjedehjul 38 er anordnet på linje med kjedehjulene 28 som bæres av den samme bæresøyle 23 eller 23'.

Myke organer som f. eks. utgjøres av endeløse kjeder 39,39' er stukket mellom kjedehjulene 28 og 38 på hver bæresøyle 23 henhv. 23'.

Denne elevator omfatter dessuten to plattformer som hver utgjøres av to tannete elementer 40 som stort sett har kamform hvor tennene 42 i driftstilstand strekker seg i retningen for den midtre lengdeakse for elevatoren. Hvert av disse tannete elementer 40 har to festearmer 44 som ved sine fri ender har en del 45 som er anordnet i rett vinkel til elevatorplattformen. De tannete elementer 40 er festet ved hj elp av disse deler 45 og deler 46 som hver har stort sett U-form på to kjeder 39 henhv. 39'. En av vingene på hvert av disse stykker 46 er festet på en kjede ved hjelp av to hengselaksler som følger etter hverandre i denne kjede. Hver av delene 45 av de tannete elementer 40 omfatter dessuten to trinser 47, 48 som, når plattformen går ned skal samvirke med føringer 49 som er stivt festet på bæresøylene. De to plattformer som hver er dannet av to tannete elementer 40 er festet på kjedene 39, 39' slik at når en plattform er i sin høye stilling, dvs. omtrent i høyde med bunnen 37, er den annen plattform i en lav stilling, dvs. i nærheten av bunnen av rommet 26. For denne siste stilling er plattformen dog ikke lenger vannrett.

De tannete elementer 40 er utformet slik at det er mulig å la deres tenner 42 falle sam-men med mellomrommene mellom tennene i en tannet bærer 9.

Elevatoren har dessuten styreflater 56 som er festet på føringene 49 og ligger i et og samme vannrette plan som skinnene 3 og likeledes i forlengelse av disse slik at de danner den sluttede krets, samtidig som det dannes gjennomganger for festearmene 44.

Elevatoren er følgelig oppbygget på en slik måte at hele mekanismen, bæresøylene, føringene, kjedene og deres drivmekanisme ligger på sidekantene av rullebanene, altså utenfor skinnene 3 mens bare elementene 40, anbragt i driftstilstand, ligger innenfor disse rullebaner, altså mellom skinnene 3. På den annen side er de lukkete kretsløp bare avbrudt på meget korte stykker, litt større enn de respektive av armer 44 på de tannete elementer 40. Dessuten er avstanden mellom to armer 44 på et tannet element 40 mindre enn den som skiller to aksler 8 og da avbrytelsene i rullebanen ikke er radiale er det aldri mer enn ett vognhjul på stedet for en avbrytelse i ethvert øyeblikk.

Selve elevatoren, som er vist i fig. 6 og 7 virker på følgende måte: I hviletilstanden for lagringsanlegget, er elevatoren stanset i den stilling som er vist i fig. 6. I denne stilling ligger en av plattformene, som utgjøres av to tannete elementer 40 hvorav bare et er vist, i høy stilling og er vannrett. Disse tannete elementer 40 holdes i denne vannrette stilling ved hjelp av trinser 47, 48 som er i inngrep med føringene 49. I denne hviletilstand for lagringsanlegget, er de tannete elementer 40 for den annen plattform i elevatoren anbragt i den stilling som er vist i fig. 6.

Når elevatoren settes i drift, blir den første plattform, som står i høy stilling, trukket med av kjedene og begynner sin bevegelse, nedover. Under nesten hele varigheten av denne bevegelse nedover, holdes plattformen i vannrett stilling slik som det er beskrevet ovenfor. De tannete elementer 40 i den annen plattform blir derimot trukket med i bevegelsen oppover av de andre deler av kjedene 39 og, mens de dreier seg rundt kjedehjulet 28, blir de utsatt for virkningen av armer 29 som bringer hvert tannet element 40 til å vippe om aksen for sin trinse 47 til en tilnærmet loddrett stilling. Denne stilling er begrenset av aksen for trinsen 47 som er fast forbundet med kjeden og anlegget mellom enden av tennene på det tannete element 40 og en av vingene på føringen 49. Fig. 7 viser det øyeblikk hvor det tannete element 40 på den første plattform begynner sin dreining om kjedehjulet 28 og utsettes for virkningen av armen 29, mens det tannete element 40 på den annen plattform under virkningen av sin egen vekt og det trekk som utøves av kjeden 39 begynner en vippebevegelse om aksen for trinsen 47. Mens denne vippebevegelse fortsetter kommer det tannete element 40 til vannrett stilling og holdes i denne ved inngrep mellom trinsene 47, 48 og føringene 49.

Når dreieretningen for kjedene vendes, holdes den plattform som går oppover i vannrett stilling, mens de tannete elementer på den annen plattform er loddrette og beveger seg nedover. Bevegelsene for de tannete elementer 40 er lik de som er beskrevet ovenfor, men i motsatt retning. I dette tilfelle foregår dog dreiningen av de tannete elementer 40 om kjedehj ulene 28 ved den kombinerte virkning av tyngdekraften og trekket i kjedene.

Adgangen til anbringelsesinnretningen 2 omfatter to innganger som er rettet i retning tangenialt til rullebanene og kan lukkes ved hjelp av vippeporter 51 som beveges av en motor 57 og det samme er tilfelle med adgangsflatene

52. Dessuten glir minst en bevegelig plate 53 i

føringer 54 under virkningen av en motor som ikke er vist, mellom en aktiv stilling hvor den stenger åpningen 55 for rommet 26 og en ikke-aktiv stilling hvor den åpner denne åpning 55. Denne adgangsinnretning er anordnet over lagringsinnretningen.

Lagrigsanlegget omfatter dessuten en styreinnretning for de suksessive operasjoner som er nødvendige for lagringen eller uttagningen av en bil. Denne sentrale styreinnretning gjør det mulig for en betjent å styre igangsettelsen av motorer 31 for drift av kjedene, motorer 57 for drift av dørene 51, samt en motor for påvirkning av den bevegelige plate 53.

Dessuten omfatter styreinnretningen en sikkerhetsinnretning som spesielt omfatter en låse-innretning for den relative stilling av elevatoren og vognen 7 i fyllings- eller tømmestilling og hvor de tannete bærere 9 må være anbragt nøy-aktig i forhold til de tannete elementer 40 på elevatorplattformen, slik at det i ønsket tid er mulig å holde denne relative stilling mellom de tannete bærere 9 og de tannete elementer 40.

Denne låsinnretning, som er vist i fig. 12 og 13, utgjøres av en slå 72 som er fast forbundet med en av endene av en vippearm 73 som er hengslet på en bæredel 74 som er stivt forbundet med en bjelke 4. Den annen ende av armen 73 er mekanisk forbundet med et stem- pel 75 som kan gli i en sylinder 76 og er utsatt for virkningen av en tilbakeføringsfjær 77. En ledning 78 for trykkluft er forbundet med sylinde-ren 76 gjennom en elektromagnetisk ventil 79 som er åpen i hvilestilstand. Når ventilen 79 er i lukket stilling eller ikke-aktiv, en stilling hvor den befinner seg når den tilføres elektrisk strøm, holdes stemplet 75 i hvilestilling ved hjelp av fjæren 77. Denne hvilestilling for stemplet svarer til den opplåste stilling av låsinnretningen. I denne tilstand ligger slåen 72 således i en løftet stilling, i en avstand fra skinnen 3 som er større enn høyden av et hjul på en vogn 7.

Når en vogn er i anbringelsesstilling, dvs. fylling eller tømming, er den elektromagnetiske ventil 79 i åpen stilling eller normal hvilestilling. Trykkluften driver stemplet 75 mot virkningen av tilbakeføringsfjæren 77 og slåen 72 vil legge seg mot et hjul på en aksel 8 for vognen 7 som er anbragt i anbringelsesstilling. Vedkommende vogn blir derved positivt holdt i anbringelsesstilling.

Det er viktig at låsingen foregår på et vognhjul i anbringelsesstilling for at denne skal holdes nøyaktig i stilling. Koblingen mellom vognene har imidlertid et lite spill som ikke lar seg forbinde med den anbringelsesnøyaktighet som er nødvendig. Under disse forhold er det klart at anbringelsesstillingen for en vogn ikke kan sikres, med en tilstrekkelig nøyaktighet hvis låsingen ikke foregår på selve vognen.

Sikkerhetsinnretningen omfatter dessuten en identifiseringsinnretning for de forskjellige vogner 7 og melding av deres stilling i forhold til plasseringen av elevatoren.

Identifiserings- og merkeinnretningen for de forskjellige vogner 7, som er vist i fig. 13, 14 omfatter for hver rullebane, dvs for hver etasje A E, dels en rekke trykk-knapper Pl—Px hvis antall er lik antallet av vogner 7 anbragt på den tilsvarende rullebane og dels et register MA, MB, MC, MD, ME for de øyeblikke-lige stillinger av vognene 7 på rullebanen.

Hvert av disse registere MA—ME omfatter en fast del 80 som er stivt festet på en anleggs-plate 81 som er fast forbundet med rullebanen eller en bjelke 4. Gjennom denne faste del 80 går det en rotor som utgjøres av en aksel 83 som bærer to kontaktringer 84, 85 samt to ledende sektorer 86, 87. Denne aksel 83 blir dreiet ved hjelp av koniske tannhjul og en aksel 88 ved hjelp av et tannhjul 89 som samvirker med et fremspring 90 på hver av vognene 7. Antallet av tenner på dette hjul 89 er lik antallet av vogner 7 pluss 1, anbragt på vedkommende rullebane. I det eksempel som er vist utgjøres frem-springene 90 av en forlengelse av aksene 8.

Den faste del 80 omfatter dessuten et antall kontakter Co—Cx som er lik antallet av vogner anbragt på vedkommende rullebane for-øket med en enhet og i like stor vinkelavstand fra hverandre. Kontakten Co svarer til det fri rom 7a i vedkommende vognrekke.

Hver av trykk-knappene Pl—Px påvirker to kontakter a,b hvorav kontaktene a ligger i serie mellom en inngangsklemme 91 for elektrisk strøm og kontakten Cl Cx i registeret MA, dvs. tilsvarende vedkommende trykk-knapp. De andre kontakter b er innkoblet i serie mellom inngangsklemmen 91 for strømmen og en leder 92 som er forbundet med alle kontaktene Co i alle registrene MB—ME dvs. med kontaktene Co i alle registrene, bortsett fra det register MA som svarer til vedkommende rekke av trykk-knapper Pl—Px.

Hver av de ledende sektorer 86, 87 er elektrisk forbundet med en av kontaktringene 85, henhv. 84.

Hver av ringene 84, 85 er elastisk forbundet med en av endene av energiseringsspolen 95, 96 for en kontaktor 93, henhv. 94. De andre ender av disse energiseringsspoler 95, 96 er jor-det ved T.

Hver av kontaktorene 93, 94 omfatter to kontakter c, d hvorav kontaktene c er forbundet i parallell og lagt inn i serie i tilførselskretsen for den elektromagnetiske ventil 79. De andre kontakter d ligger i to forskjellige tilførselskret-ser for motoren 19 for drivakselen 8 for rekken av vogner 7 som bevirker dens dreining i den ene eller den annen dreieretning. Når motoren 19 er trefaset, blir dreieretningen for motoren f. eks. oppnådd ved vending av to faser.

Sikkerhetsinnretningen for lagringsanlegget

virker på følgende måte:

Når betjenten ønsker å anbringe en vogn i bestemt anbringelsesstilling, trykker han på den trykk-knapp P som svarer til denne vogn. Kontaktene a og b for denne trykk-knapp P er lukket, slik at dels den kontakt C som svarer til den ønskede vogn blir satt under spenning og dels at alle kontakter Co bortsett fra den som svarer til den etasje hvor vedkommende trykk-knapp P hører til også blir satt under spenning over en ledning 92. Denne situasjon fremkaller: 1. Slutning av en av kontaktorene 93, 94 alt etter om den kontakt C som er satt under spenning er i berøring med den ledende sektor 87 henhv. 86. Denne kontaktor slutter sine kontakter c og dermed dels den elektromagnetiske ventil 97 settes under spenning og fremkaller derved oppblåsing av rekken av vogner 7 hvor den ønskede vogn befinner seg, og dels drivmotoren 19 for denne rekke vogner hvorved denne rekke av vogner 7 settes i gang. Dreieretningen for denne motor er forskj ellig alt etter om den settes under spenning ved hjelp av kontaktoren 93 eller 94. Denne dreieretning blir valgt slik at vedkommende vogn blir ført til anbringelsesstilling langs den korteste vei slik at den tid som er nødvendig for å anbringe vognen i anbringel-ses- eller fyllestilling blir kortest mulig. Når vedkommende vogn 7 er kommet til anbringelsesstilling, vil den kontakt C som svarer til denne vogn og som bare er satt under spenning over kontakten a for den påvirkede trykk-knapp P forlate den ledende sektor og avbryter tilførse-len til kontaktoren og dermed til den elektromagnetiske ventil 79 og til motoren 19. Under fremføringen av vognene blir rotoren således ført frem skritt for skritt slik at dens vinkel-stilling alltid svarer til stillingen av rekken av vogner 7 langs skinnene 3.

Når motoren 19 ikke lenger tilføres energi, stanser rekken av vogner 7 og den ønskede vogn blir låst i stilling ved hjelp av slåen som legges til aktiv stilling ved hjelp av trykkluften. 2. Da kontaktene Co for alle de andre etasjer er satt under spenning vil de tilsvarende rekker av vogner, på en tilsvarende måte som den som er beskrevet under 1) beveger seg til sin hvilestilling hvor det fri rom 7a ligger til høyre for elevatoren.

Takket være denne sikkerhetsinnretning kan betjenten følgelig lett automatisk bringe hvilken som helst av vognene 7 etter valg til anbringelsesstilling og låse denne i denne stilling og samtidig anbringe alle vognrekkene som ikke omfatter vogner 7 til hvilestilling.

Styreinnretningen kan være halvautomatisk eller helautomatiske. I det siste tilfelle foregår alle de operasjoner som er nødvendig for lagring eller tilbaketrekning av en vogn automatisk på ordre fra betjenten.

Lagringsanlegget omfatter dessuten en an-visningsinnretning som eventuelt kan være syn-lig, for fri og opptatte vogner 7 i lagringsinnretningen.

For en bestemt vogn, anbragt i anbringelsesstilling er det mulig ved hjelp av retningen for forskyvningen av elevatoren å oppnå en opplys-ning som angir om vognen er tom eller fylt.

En bestemt vogn f. eks. en som bærer num-meret 3 kan når den er anbragt i anbringelsesstilling betraktes som opptatt hvis den vannrette plattform i elevatoren forskyver seg nedover, mens den kan betraktes som fri hvis denne plattform forskyver seg oppover. En forskyvning nedover av denne vannrette plattform svarer således til lagring av et kjøretøy, altså til anbringelse av dette kjøretøy på vedkommende vogn, mens en bevegelse oppover av denne plattform svarer til tilbaketrekning av et kjøretøy.

Det lagringsanlegg som er beskrevet virker på følgende måte: Når lagringsanlegget er i hvile, dvs. når det ikke foregår noen lagring eller tilbaketrekning av et kjøretøy, er alle de fri rom 7a som ligger overfor elevatoren og rekkene av vogner er låst i denne stilling, ved hjelp av låsinnretningene. I hvilestillingen for anlegget er dessuten tannelementene 40 på en av plattformene i elevatoren anbragt i høyde med gulvet 37 og elevatoren er stanset. I denne hviletilstand for anlegget er dessuten dørene 51 i åpen stilling og den bevegelige plate 53 er i aktiv stilling.

Når det ønskes å lagre et kjøretøy foretas følgende operasjoner: . 1. Kjøretøyet som befinner seg på tilførsels-flaten 52 beveges fremover i retningen for pilen f og kommer inn på plattformen i elevatoren. Kjøretøyet hviler med to hjul på hvert av tann-tannelementene 40. Kjøreren forlater sitt kjøre-tøy og går tilbake til tilførselsflaten. 2. Ved hjelp av sikkerhetsinnretningen vel-ger betjenten en fri vogn og utøver deretter et trykk på trykk-knappen P som svarer til denne vogn hvorved den valgte vogn automatisk bringes i anbringelsesstilling på den måten som er beskrevet ovenfor og de rekker av vogner som ikke omfatter denne valgte vogn bringes til hvilestilling. 3. Betjenten lukker døren 51 og forskyver den bevegelige plate 53 til sin ikke-aktive stilling og setter deretter motoren 41 i gang. Den plattform som bærer kjøretøyet går nedover. 4. Under den nedadgående bevegelse av denne plattform er kjøretøyet anbragt på den fri vogn 7 som på forhånd er anbragt i anbringelsesstilling. Tennene på tannelementene 40 på plattformen beveger seg tvers over tennene på bæreren 9 mens kjøretøyet hviler på de tannete understøttelser 9. 5. Elevatoren fortsetter sin bevegelse inntil den plattform som bærer kjøretøyet kommer til slutten av sitt løp. I denne stilling er den annen plattform anbragt i sin høye stilling, dvs. på plass for å motta et annet kjøretøy. Dørene 51 blir på nytt åpnet mens den bevegelige plate 53 forskyves slik at den stenger åpningen 55. Når det ønskes å ta ut et kjøretøy som er lagret i anlegget trenges følgende operasjoner: 1. Betjenten lukker dørene 51 og forskyver den bevegelige plate 53 slik at åpningen 55 fri-<g>jøres. 2. Ved hjelp av sikkerhetsinnretningen blir den vogn som bærer det kjøretøy som skal tas ut anbragt i anbringelsesstilling og de vogn-rekker som ikke omfatter denne vogn blir anbragt i hvilestilling slik som beskrevet ovenfor. 3. Elevatoren blir satt i gang i retning for løfting. Den plattform som står i lav stilling går oppover. Under sin bevegelse oppover passerer tannelementene 40 over bærerne 9 på den vogn som er anbragt i anbringelsesstilling og som bærer kjøretøyet. Kjøretøyet blir ved hjelp av plattformen i elevatoren ført til høyde med gulvet og elevatoren stanser når den plattform som bærer kjøretøyet kommer i høy stilling. 4. Dørene 51 åpner seg og den bevegelige plate 53 blir bragt til aktiv stilling hvoretter kjøretøyet kan tas ut på rulleflaten 52.

Det er klart at flere av operasjonene for lagring eller for tilbaketrekning av et kjøretøy kan foretas samtidig i den utstrekning de er synkronisert, slik at det sikres god funksjonering av hele anlegget. I dette siste tilfelle er det å foretrekke å anordne en helautomatisk styring for å unngå enhver feilaktig manøvre.

Som eksempel er det mulig å gi noen prak-tiske resultater fra et lagringsanlegg i henhold til oppfinnelsen.

Et anlegg med en bane med en midlere diameter på ca. 30 meter og som omfatter 5 etasjer

gjør det mulig å lagre tilnærmet 200 kjøretøyer.

Den plass som opptas av hver vogn er av stør-relsen 24 m<3>. Den lengste tid for å ta ut en vogn, forutsatt at vognen befinner seg i nederste etasje og diametralt overfor elevatoren er av størrelses-orden 55 sekunder. Den midlere tid som er nødvendig for å ta ut en vogn er av størrelsesorden 20—30 sekunder.

Det er klart at for å øke kapasiteten for anlegget og raskheten for anbringelse og uttagning av kjøretøyer, er det mulig å anordne flere konsentriske anlegg. Lagringskapasiteten for det samlede antall blir da omtrent lik kapasiteten for et delanlegg multiplisert med antallet av slike delanlegg, mens den midlere tid som er nødvendig for en anbringelse eller uttagning av et kjøretøy er i det vesentlige lik den tid som er nødvendig for et delanlegg dividert med antallet av disse delanlegg. Resultatet er at det brukes tider på under 10 sekunder for anbringelse eller tilbaketrekning av et kjøretøy slik at det blir flyt på tilførselspunktene.

Det skal dessuten bemerkes at slike anlegg er spesielt fordelaktige for underjordisk parkering. Det er da mulig å ha kontinuerlig bevegelse av elevatoren og dermed en vesentlig tidsbe-sparelse. I alle tilfeller er det nødvendig at inn-gangsinnretningen ligger over lagringsinnretningen for at den elevator som er i kontinuerlig bevegelse kan bli effektivt utnyttet å bringe fordeler i forhold til elevatorer som går opp og ned.

Videre gjør en eneste fast elevator det mulig å lagre og trekke tilbake alle de kjøretøyer som er anbragt i en lagringsinnretning hvorved det oppnås en stor besparelse i omkostningene for anlegget i forholdet til anlegg hvor det brukes en bevegelig elevator eller flere elevatorer.

I et anlegg som omfatter flere konsentriske lagringsinnretninger, er det mulig å reservere den lagringsinnretning som har den minste diameter for små kjøretøyer, mens de lagringsinnretninger som har stor diameter skal brukes for større kjøretøyer. Det er således mulig i alle lagringsinnretningene å oppta tilnærmet samme antall kjøretøyer.

Den annen utførelsesform som er vist i fig. 10 og 11 skiller seg fra den første ved at kjøre-tøyene ikke lenger er anbragt i lengderetningen i lagringsinnretningen, men radialt. Dette gjør det ødvendig å endre utseende av de tannete bærere 9 på vognene 7 og tannelementene 40 som danner elevatorplattformene. Fig. 10 og 11 viser to mulige utførelser av disse tannete bærere 9 og tannelementene 40.

I denne annen utførelsesform fungerer anlegget helt på samme måte som beskrevet under henvisning tii den første utførelsesform.

I en annen variant, kan hvert tannelement .i elevatoren bæres av en eneste bæresøyle på siden.

De to utførelsesformer som er vist og beskrevet hittil har visse fordeler i forhold til eksiste-rende anlegg. De viktigste fordeler er: 1. For en gitt lagringskapasitet, kan plassbehovet nedsettes i høy grad (1:2 eller 3). Dessuten er all plass innenfor omkretsen av rommet 6 fritt for utførelse av kjellere eller andre ønskede anlegg. Inne i rommet 6 går lite plass tapt da vognene har omtrent samme lengde som kjøretøyene og det ikke trenges noen plass for kjøring av kjøretøyene. 2. Lagrings- eller tilbaketreknings-hastig-heten for et kjøretøy er større enn for eksiste-rende anlegg. Det antall operasjoner som er nød-vendige, ombytninger e. 1. av kjøretøyer, er føl-gelig nedsatt til det absolutt minst mulige.

Det er klart at forskjellige varianter for disse utførelsesformer kan utføres. Spesielt kan formen for det sluttede kretsløp være ikke-sirkelformet, f. eks. oval, eliptisk eller ha hvilken som helst annen form, bare rullebanen danner en sluttet krets og ikke skjærer seg selv. Dessuten kan formen for de tannete bærere og tannelementene være forskjellige bare de tilfreds-stiller det formål som er angitt.

I en variant som ikke er vist for disse to første utførelsesformer, kan lagringsinnretningen være utført slik at den ikke har vogner i egentlig forstand. Skinnene bærer da direkte de tannete bærere og skinnene hviler på hjul som er lagret i bjelkene 4 slik at de blir vinkelfor-skjøvet. I dette tilfelle har skinnene en lengde som er lik lengden for en bærer som svarer til det fri rom som er beskrevet i de to utførelses-former som er beskrevet.

I en annen variant er det klart at anlegget kan anbringes inne i et kvadratisk eller rektan-gulært rom. Rullebanene er da festet på et metallskjelett som tjener som ramme for hele anlegget.

Anlegget kan også være i fri luft, men i dette tilfelle er det da nødvendig å sørge for til-førselsramper for å komme til adgangsinnret-ningen, som nødvendigvis ligger over lagringsinnretningen.

Den tredje utførelsesform som delvis er vist i fig. 15—17 omfatter en anbringelsesinnnret-ning som er praktisk talt lik den som er beskrevet for den første utførelsesform. Bare formen for tennene 42 på elementene 40 er noe forskjellig. I denne tredje utførelsesform har disse tenner 42 således i grunnriss stort sett trapesform med den store grunnlinje forbundet stivt med elementet 14. Dessuten har tennene 42 i sideriss likeledes stort sett trapesform slik at det alminnelige utseende for disse tenner ligner en trekantet pyramide med grunnflaten stivt festet til elementet 40. Denne tannform er meget fordelaktig da den gir en trekantet bjelke som nærmer seg en form som gir en lineær fordeling av bøyningspåkjenningene.

I denne tredje utførelsesform har lagringsinnretningen derimot rullebaner som er sluttet og ovale anbragt over hverandre med to sirkelformede partier ved hver ende forbundet gjennom rettlinjede partier. Også her er omkretsen for rullebanene slik at et helt antall vogner 7 kan anbringes på dem.

Hver av rullebanene utgjøres av en eneste midtre skinne 100 som utgjøres av et vinkeljern med rett vinkel hvor hver av flensene 101, 102 danner en rulleflate. Denne skinne 100 holdes på plass i sideretningen og loddrett ved hjelp av hvilken som helst passende konstruksjon.

Skinnen 100 er avbrutt i et av sine rettlinjede partier med et stykke som minst er like langt som den tannede bærer 9 som bæres av en vogn 7. På dette stykke, som minst svarer til lengden av anbringelsesinnretningen, dannes rullebanen av ruller 104 som er anordnet på hver side av rommet 6 og er lagret i bærere 103 som er stivt festet på veggen i rommet 6. Disse bærere 103 er avbrutt på to steder for å slippe gjennom armer 44 på elementer 40 i anbringelsesinnretningen.

Den rekke vogner 7 som forskyver seg langs denne rullebane utgjøres av tannede bærere 9 med tenner 12 med samme form som tennene 42 på elementene 40 og innrettet til å føre disse under bevegelsene oppover eller nedover av plattformene i elevatoren. Ved hver ende av disse bærere 9, gjennom armer 105 som er fast forbundet med bærerne 9, forbundet med en boggi.

Hver av disse boggier utgjøres av en øvre

bjelke 106 med stort sett omvendt V-form, to loddrette stolper 107 som er stivt festet på den øvre del av bjelken 106 og forbundet med hver sin av endene på denne gjennom strevere 108. Et tverrstykke 109 forbinder de to loddrette stolper 107, stivt med hverandre omtrent på midten av høyden. Den ramme som derved er dannet, står i et plan som er loddrett på skinnen 100. En rulle 110 som er lagret på en vannrett akse 111 som er stivt forbundet med stolpen 107, ruller på en flens 101 på skinnen 100. Denne boggi omfatter dessuten to drivhjul 112 som er lagret i en bærer 113 som er stivt forbundet med den del 108 som peker utover fra rullebanen. Disse drivhjul har et spor 114 som skal oppta et tau i en drivinnretning for rekken av vogner 7, og ruller på den ytre flate av flensen 102 på skinnen 100.

Armene 105 på to nabobærere er lagret ved sin fri ende på en loddrett aksel 115 som er festet mellom tverrstykket 109 og den øvre bjelke 106.

Ved at annleggspunktet for bærerne 9 på boggien ligger høyt og de bærere som følger etter hverandre danner en vinkel mellom seg, er det oppnådd sidestivhet for disse bærere.

De ytre ender av hver del 108 er forsynt med børster 116 som skal rulle på hjulene 104 når de passerer det sted på elevatoren hvor skinnen 100 er avbrutt.

Disse børster 116 er så lange at passeringen av boggien på skinnen 100 over rekken av hjul 104 og fra et hjul 104 til det følgende foregår uten støt.

Pyramideformen for tennene på elementene 40 i elevatoren samt på bærerne 9 gir en øket sikkerhet for driften. Hvilken retning forskyvningen av elementene 40 på plattformen i elevatoren enn måtte ha, griper tennene på dem inn mellom to sidevegger på to nabotenner på bærerne, 9 som danner en passasje med en stor åpning og snevrer seg inn. Hvis den vogn som er i anbringelsesstilling ikke er anbragt med tilstrekkelig nøyaktighet, kan følgelig tennene på elementene 40 på denne måte allikevel komme inn i kanalen og, når de kommer i berøring med tennene på bærerne 9, bevirke en liten forskyvning av denne bærer slik at anlegget vil fungere normalt.

Det er klart at i denne utførelsesform er også antallet av vogner lik det størst mulige 1 for hver rullebane.

I denne utførelsesform er det også mulig å

nedsette plassbehovet for elevatoren idet denne er anbragt på et rettlinjet parti av rullebanen hvorved bredden nedsettes da det ikke er noen krumning.

Drivinnretningen for hver rekke av vogner

kan være av samme type som den som er brukt i) de første utførelsesformer. Under henvisning til denne tredje utførelsesform skal det dog beskri-ves en drift som er spesielt egnet.

Denne drivinnretning omfatter et mykt organ 119, f. eks. et tau, en rem osv. anordnet i sporene 114 på alle drivhjulene 112 for de boggier som er anbragt på de krumme partier av rullebanene.

Avbøyningshjul 117 som er lagret i et fast parti av anlegget, er anordnet ved hver ende av de rettlinjede partier av rullebanene. På den side hvor elevatoren er anordnet, er det anordnet et annet par hjul 118 slik at det myke organ 119 blir avbøyet utover fra elevatoren. En strammer 120 som er anordnet på det rettlinjede parti av rullebanen overfor elevatoren trekker det myke organ utover slik at det opprettholdes en ønsket stramning i det myke organ 119, nødvendig for dreining av rekken av vogner 7. På det rett-linj ede parti av rullebanen og utenfor elevatoren er det anordnet en drivmotor 121 som påvirker en drivrulle 122 som er omgitt av det myke organ og gjør det mulig å trekke dette.

Når motoren 121 tilføres energi driver den det myke organ 119 som trykker drivhjulene 112 mot flensen 102 på skinnen 100 og dreier disse slik at rekken av vogner føres med langs rullebanen.

Denne drivanordning er spesielt fordelaktig dels ved at det praktisk talt ikke er noen glidning mellom det myke organ og de forskjellige hjul slik at slitasjen på disse elementer kan nedsettes til meget små verdier og dels fordi største-delen av boggiene drives spesielt, hvorved det ikke oppstår store trekk-krefter i rekken av vogner og det oppnås en meget mer regelmessig og nøyaktig drift.

Styringen i denne tredje utførelsesform for anlegget kan være halvautomatisk eller helautomatisk. Denne styring kan eksempelvis fo-regå på lignende måte som den som er beskrevet under henvisning til den første utførelsesform, men kan naturligvis også være forskjellig. Ut-førelsen av en slik automatisk styring avhenger selvsagt av forholdene og vil være klar for fag-mannen slik at det ikke er nødvendig å beskrive den her.

Under dreiningen av rekken av vogner varie-rer lengden av denne periodisk mellom to gren-ser fordi vognene passerer fra den sirkelformete del til den rettlinjete del og omvendt. Bare av denne grunn er drivhjulene for boggiene anbragt på de sirkulære partier i berøring med det myke organ, slik at det er mulig å unngå enhver glidning mellom det myke organ og disse hjul hvorved slitasjen på disse elementer nedsettes sterkt.

For å nedsette variasjonene i lengde under ' dreiningen av rekken av vogner er det utviklet former og dimensjoner som er spesielt fordelaktige for rullebanene. Fig. 19 og 20 viser to spesielt fordelaktige utførelser som, begge gjør det mulig å nedsette variasjonene i lengde til en verdi som er mindre enn 10 millimeter.

Dimensjonene for den rullebane som er vist

i fig. 20 er:

Skinneradius 6,794 m

Lengde av en bærer 5,20 m.

Ved å bruke et ulike antall rom (vogner pluss tomrom) er det mulig å vise at den største lengdevariasjon under dreiningen av rekken av vogner er 0,72 cm.

Dimensjonene for den rullebane som er vist

i fig. 19 er:

Radius for sirkelbuer 6,794 m

Lengde av en bærer 5,20 m.

Ved også her å bruke et ulike antall rom viser det seg at den største lengdevariasjon for rekken av vogner i dette tilfelle er 0,08 cm.

I disse to tilfeller ville det bli dobbelt så stor avstand hvis det ble brukt et like antall rom for rekkene av vogner.

Det er således klart at disse lengdevariasjo-ner er små i de nevnte tilfeller og at de kan opptas av det mekaniske spill som foreligger i for-bindelsene mellom vognene i det tilfelle hvor det brukes en mekanisk drift (tannstang eller annen) for rekken av vogner.

Virkemåten for denne tredje utførelsen er den samme som i den første utførelsesform som er beskrevet og skal følgelig ikke gjentas her.

Det er klart at det kan foretas tallrike end-ringer spesielt i formen og dimensjonene for rullebanene. Disse avhenger i høy grad av den plass som står til rådighet for lagringsanlegget.

Dessuten kan lengden av det fri rom for hver rekke av bærere være forskjellig fra rommet for en vogn bare denne lengde er større eller lik lengden av en bærer.

Selv om drivinnretningen ved hjelp av tau synes å være den som er mest fordelaktig, både teknisk og økonomisk, er det dessuten klart at andre drivinnretninger for de forskjellige rekker av vogner kan brukes.

Dessuten kan drivinnretningen med mykt organ endres. Spesielt ved et anlegg som omfatter rullebaner med mer enn to rettlinjete partier kan drivinnretningene omfatte en strammer for det myke organ anordnet tilnærmet midt på hvert av de rettlinjete partier. Dessuten kan den drivrulle som er mekanisk forbundet med drivmotoren også danne en strammer for det myke organ.

Selv om de lagringsanlegg som er beskrevet er spesielt innrettet for lagring eller parkering av kjøretøyer, er det klart at andre varer kan anbringes ved hjelp av slike anlegg.

En spesiell bruk av et slikt lagringsanlegg er for sikkerhetskamrene for banker. Således kan hver vogn bære et eller flere pengeskap. I et slikt anlegg er det tilstrekkelig å sørge for adgang til elevatoren som kan være anordnet inne i et lite sikkerhetskammer.

Overvåkningen av et slikt anlegg blir sterkt forenklet. Det skal jo bare sørges for adgang til elevatoren og ingen skal komme inn i lagringsinnretningen. Foruten å kjenne kombinasjonen for sitt spesielle skap, må innehaveren også kjenne det samvirkende, dvs. etasjen og num-meret på den vogn hvor skapet står slik at det oppnås en ekstra sikkerhet.

Foruten fordelen ved plassbehovet for anlegget og raskheten for lagringen og uttagningen av en last, har det anlegg som er beskrevet også følgende fordeler overfor nåværende lagringsanlegg: 1. Da lagringsanlegget er fullstendig mekanisk, blir kjøretøyene aldri satt i gang inne i lagringsinnretningen. Det er derfor ikke nødvendig å sørge for ventilasjon av denne innret-ning slik at det er mulig å nedsette prisen og driftsomkostningene for et slikt anlegg. 2. Av samme grunner er det ikke nødvendig å sørge for belysning i lagringsinnretningen. I alle de anlegg hvor bileierne selv anbringer sine kjøretøyer, er det klart at en slik belysning må være tilstede og studeres nøyaktig for å nedsette farene for ulykker. Den omstendighet at det ikke er noen belysning, nedsetter også prisen og driftsomkostningene for et slikt anlegg. 3. Faren for ulykke, at to kjøretøyer støter mot hverandre, inne i lagringsinnretningen er praktisk talt lik 0 idet hvert kjøretøy er anbragt på en bærer. Det er følgelig mulig å oppnå spesielle betingelser hos assuranseselskapene for å dekke farene i slike anlegg. Dette gjør det også mulig å nedsette driftsomkostningene for anlegget. 4. Høyden mellom to rullebaner som ligger like over hverandre kan nedsettes sterkt. Det er således ikke nødvendig å sørge for en tilstrekkelig høyde til at personer kan bevege seg. Det er bare kjøretøyene eller varene som skal transpor-teres på rullebanene som det må tas hensyn til. Dette gjør det mulig å øke lagringskapasiteten for et volum og dermed nedsette prisen for et lagringsanlegg.

I en annen utførelsesform, som ikke er vist, kan en og samme elevator betjene to rullebaner som er uavhengige og konsentriske. I en slik ut-førelse vil hvert av elementene 40 i en og samme elevatorplattform under sin bevegelse oppover eller nedover passere mellom tennene på bærere som utgjør del av to forskjellige rullebaner. Lengden av hvert element av plattformen kan dessuten være dobbelt så stor som for bærerne slik at innholdet fra to bærere kan enten lagres eller tas ut samtidig.

Under disse forhold er en plattform, altså to elementer 40, innrettet til å anbringe eller ta ut de gjenstander som er anbragt på fire nabobærere, to i hver rullebane.

Ved å anbringe to rekker av vogner eller bærere uavhengige av hverandre er det mulig å ta ut meget forskjellige gjenstander.

En slik utførelse kan være meget fordelaktig for en «selvbetjenings»-restaurant. Etter et kart kan således hver gjest forsyne seg med en meny og derpå ved å innstille de to rekker av vogner på passende måte, ta ut på en gang ved hjelp av heisen, fire retter, altså en fullstendig meny.

Claims (22)

1. Anlegg for bortstilling av motorkjøretøyer e. 1. i flere etasjer, omfattende en gaffelformet elevatorplattform hvorpå kjøretøyene kan føres i vertikal retning i en elevatorsjakt og hvorfra, henhv. hvortil kjøretøyene kan overføres til, henhv. fra en lagrings- eller bortstillingsinnret-ning eller bærer som også er gaffelformet, karakterisert ved at bærerne (9) kan forskyves på endeløse transportørbaner (3) og er sammenkoblet i form av tog, hvor det i toget er utspart en flate (7a) som i grunnriss tilsvarer en bærer (9) og som ved vertikalbevegelse av kjøre-tøyene kan forskyves inn i elevators jakten.

2. Anlegg som angitt i krav 1, karakterisert ved at gaffelanordningene i elevatorplattformen i bruksstilstand ligger i transportør-banen mens hele elevatorinnretningen befinner seg utenfor denne bane, idet tennene (44) i hver gaffelanordning (40) i plattformen ved sin forskyvning krysser transportørbanen.

3. Anlegg som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at antallet bærere (9) som er sammenkoblet i et tog i den endeløse transportørbane (3) er lik det høyest mulige antall minus en.

4. Anlegg som angitt i krav 1—3, karakterisert ved at minst en av bærerne (9) i hvert tog har en drivaksel (8) for forskyvning av bærerne i forhold til transportørbanen (3).

5. Anlegg som angitt i krav 1—4 karakterisert ved at hver transportørbane (3) har en midtre løpeskinne (100) på hvilken hver bærer (9) avstøttes og, ved hjelp av en løperulle (110), kan rulle.

6. Anlegg som angitt i krav 1—5, karakterisert ved at hver bærer (9) har minst en drivrulle (112) som er i berøring med løpe-skinnen (100).

7. Anlegg som angitt i krav 1—6, karakterisert ved at det for fremdrift av hvert tog har en endeløs bøyelig anordning (119) ved hjelp av hvilken drivrullene (112)) kan trykkes mot løpeskinnen (100), samt en drivmotor (121) for drift av den bøyelige anordning (119) og dermed for fremdrift av toget.

8. Anlegg som angitt i krav 1—7, karakterisert ved at elevatoren omfatter minst en bæresøyle (23,23') som danner understøttelse for en endeløs, bø yelig anordning (39,39') som løper over hjul (28,38) anordnet på søylen.

9. Anlegg som angitt i krav 8, karakterisert ved at elevatoren omfatter minst to bæresøyler (23,23') og at de bøyelige anordninger (39,39') kan drives synkront.

10. Anlegg som angitt i krav 2—9, karakterisert ved at tennene (44) i gaffelanordningene (40) ved sin fri ytre ende har en del (45) som er ombukket i rett vinkel.

11. Anlegg som angitt i krav 10, karakterisert ved at den rettvinklet ombukkete del (45) bærer to lø peruller (47, 48) som er innrettet til å samvirke med en føringsskinne (49) som er anordnet perpendikulært på transportørba-nen (3).

12. Anlegg som angitt i krav 8—11, karakterisert ved at elevatoren omfatter fire søyler (23,23') og minst to gaffelanordninger (40) som hver er forbundet med to synkront-drevne, bøyelige anordninger (39,39').

13. Anlegg som angitt i krav 8—12, karakterisert ved at hver gaffelanordning (40), ved bevegelse oppover av de bøyelige anordninger (39, 39') dvs. i løpet av en halv bevegelses- cyklus, inntar en-horisontal stilling og i løpet av den øvrige del av cyklusen (bevegelse nedover) inntar en vertikal stilling.

14. Anlegg som angitt i krav 13, karakterisert ved at bevegelsen av gaf f elanord-ningene (40) fra horisontal til vertikal stilling skjer på den ene side ved bevegelse av de bøye-lige anordninger (39,39') og på den annen side ved hjelp av tyngdekraften.

15. Anlegg som angitt i krav 13, karakterisert ved at bevegelsen av gaf f elanordnin-gene (40) fra horisontal til vertikal stilling be-virkes av bevegelsen av de bøyelige anordninger (39,39'), idet løperullene (47,48) på gaffelanord-ningen (40) fjernes fra vedkommende glide-eller styringsskinne (49) i det øyeblikk gaffel-anordningen (40) treffer søylehjulene (28,38) og hvorved gaffelanordningene (40) dreies 90° og kommer til anlegg bak skinnen (49).

16. Anlegg som angitt i krav 13, karakterisert ved at bevegelsen av gaffelanordningene (40) fra horisontal til vertikal stilling skjer ved bevegelse av de bøyelige anordninger (39,39') og under påvirkning av en arm (29) forbundet med en drivaksel for søyle-hjulene (28).

17. Anlegg som angitt i krav 1—16, karakterisert ved at gaffelanordningene (40) i elevatoren i driftsposisjon ligger i og i uvirksom stilling utenfor transportørbanen (3).

18. Anlegg som angitt i krav 1—17, karakterisert ved at elevatoren har to plattformer som hver er dannet av minst en kontinuerlig bevegelig gaffelanordning (40).

19. Anlegg som angitt i krav 1—18, karakterisert ved at elevators jakten (2) oventil er utformet som tilføringsinnretning (51—55).

20. Anlegg som angitt i krav 19, karakterisert ved at tilføringsinnretningen (51—55) omfatter minst en horisontalt-bevegelig plate (53) som kan sperre adgangen til elevatorplattformen.

21. Anlegg som angitt i krav 1—20, karakterisert ved at det omfatter flere konsentriske transportørbaner (3).

22. Anlegg som angitt i krav 21, karakterisert ved at to nær hverandre liggende transportø rbaner (3) kan betjenes av en eleva-torinnretning.