NO880953L - 4-benzyl-piperazinyl-hydrazoner. - Google Patents

Description

Oppfinnelsens gjenstand er nye antiviralt virksomme hydrazoner som avleder seg fra i fenylringen substituert l-amino-4-benzylpiperazin som hydrazin-komponent og 3-formylrifamycin SV eller S, eller en i stillingene 16, 17, 18, 19 og evt. også 28, 29 mettet analoge herav, som aldehydkomponenter, og som tilsvarer formel I

hvori Rif betyr en rest med delformel hvori A-A-A-A buta-1,3-dien-l,4-diyl og X-X betyr vinylen eller A-A-A-A betyr tetrametylen og X-X betyr etylen eller vinylen, og hvori W betyr en piperazinylrest med delformel

idet hver av restene R<1>,R<2>,R^,R4 ogR<5>sammen med den naboplasserte rest kan bety en 2-verdig alifatisk hydrokarbonrest med 3-10 C-atomer, som sammen med de tilsvarende to C-atomer av den sentrale fenylring danner an anellert 5-eller 6-leddet karbocyklisk ring, idet de øvrige rester betyr hydrogen eller C1-C4-alkyl, og hvori R<4>betyr en ^-c12<->

alkylfenyl eller hydrogen, og R<1>, R<2>, R<3>og R<5>uavhengig hver betyr en C^-C^alkyl eller hydrogen, idet minst en av alle rester må være forskjellige fra hydrogen, samt deres salter.

Oppfinnelsen vedrører videre også fremgangsmåter til fremstilling av forbindelsene med formel I, innbefattende deres salter. Farmasøytiske preparater inneholder forbindelsene, og det omtales også forbindelsenes og preparatenes anvendelse.

På grunn av det meget snevre forhold mellom 1,4-kinon- og 1,4-hydrokinon-formen (tilsvarende rifamycin-S og -SV) og den letthet, hvormed de to former går over i hverandre, er det overalt hvor det ikke spesifikt er angitt annet, begge former innbefattet i oppfinnelsens gjenstand, idet imidlertid SV-formen er å anse som den foretrukkede.

På grunn av det meget snevre forhold mellom syn- og anti-konfigurasjon av aldimino-dobbeltbindingen -CH=N- gjøres det ingen forskjell mellom de forskjellige stereoisomere hydrazoner (samt blandinger herav), og -alle former er likeledes innbefattet i oppfinnelsens gjenstand.

Ved bevevning av forbindelsene ifølge oppfinnelsen gis navnet "hydrazon" fortrinn fremfor alternative betegnelser "al-dimid", da førstnevnte nøyaktigere beskriver denne forbindel-sesklasses kjemiske egenskaper.

I forbindelser med formel I hvori i delformelen (W) hver av resteneR*,R2,R<3>,R<4>og R<5>sammen med dens naboplasserte rest kan bety en toverdig alifatisk hydrokarbonrest, med 3-10 C-atomer, som sammen med de tilsvarende to C-atomer av den sentrale fenylring, danner en anellert 5- eller 6-leddet karbocyklisk ring, idet de øvrige rester betyr hydrogen eller Ci-C4-alkyl, betyr eksemelvis restene R<2>og R<3->ellerR<3>ogR<4>, videreR2 og. R<3>, samt i tilleggR<4>og R<5>resp.R<1>ogR5, resp. en tilsvarende toverdig alifatisk hydrokarbonrest. ;En toverdig alifatisk hydrokarbonrest med 3-10 C-atomer er rettlinjet, videre forgrenet har 3 eller 4 C-atomer i rett kjede og kan ha en eller to dobbeltbindinger, og betyr spesielt buta-1,3-dien-l,4-diyl, videre tri- elelr tetrametylen. Den tilsvarende dannede anellerte ring kan ha en eller flere som to, C^-C^alkyl-rester, og fortrinnsvis være usubstituert. Som en slik anellert ring er benzoringen spesielt en usubstituert, spesielt foretrukket. ;En C^-C^-alkyl er f.eks. et lineært alkyl, eksempelvis med 5-12 C-atomer, og spesielt et C^-C^alkyl, som etyl, propyl, i-propyl, n-butyl, isobutyl eller tert.-butyl, i første rekke imidlertid metyl. ;En foretrukket gjenstand ifølge oppfinnelsen er forbindelsen med formel I, hvori resten W betyr symbolene R^ og R<2>, uavhengig hver et C^-C4-alkyl, R<3>og R<4>uavhengig hver hydrogen eller C1-C4-alkyl, og R<4>betyr fenyl eller C^-C]^-alkyl, eller R<2>sammen med R<3>eller R<3>sammen med R4 betyr en evt. med C^-C4-alkyl substituert buta-1,3-dien-l,4-diyl, trimetylen eller tetrametylen, R<1>og R<5>har sammen en av disse betydninger, eller hvert betyr enkeltvis hydrogen eller Ci-C4~alkyl, idet R<4>resp. R<2>betyr hydrogen eller Cj- C^-alkyl samt deres salter. Spesielt foretrukket er forbindelser med formel I, hvori i resten_W symbolene R-*- og R<2>hver betyr metyl eller hvis R<4>betyr fenyl, betyr også hydrogen,R<4>betyr hydrogenfenyl, lineært C5-Ci2~<a>lkul eller C1-C4-alkyl, spesielt metyl eller tert.-butyl, og R<3>og R<5>betyr hydrogen, og hvori symbolene R<2>og R<3>sammen el-ler R3 og R<4>sammen betyr buta-1,3-dien-l,4-diyl, R^ og R<5>betyr enten sammen buta-1,3-dien-l,4-diyl eller hvert enkelt hydrogen eller metyl, og R<4>resp. R<2>betyr hydrogen, samt salter spesielt farmasøytisk anvendbare salter herav.

Helt spesielt vedrører oppfinnelsen forbindelser med formel I hvori Rif betyr resten [Rif SV] hvori X-X fortrinnsvis betyr vinylen og A-A-A-A betyr buta-1,3-dien-l,4-diyl eller tetrametylen, og i resten W betyr symbolene R-1- og R<2>C1-C4-alkyl, spesielt metyl, R<4>betyr hydrogen eller C^-C^-alkyl, spesielt metyl eller tert.-butyl, og R<3>og R<5>betyr hydrogen, eller hvori restene R<2>og R<3>sammen videre også R<3>og R<4>sammen betyr buta-1 ,3-dien-l , 4-diyl , R-'- og R<5>betyr enten sammen buta-1,3-dien-l,4-diyl eller hver enkelt betyr hydrogen og R<4>resp. R<2>betyr hydrogen, eller også hvori R<4>betyr fenyl og R<1>, R<2>, R<3>og R<5>uavhengig betyr metyl eller fremfor alt hydrogen, samt deres salter, spesielt farma-søytisk anvendbare salter med baser.

Blant forbindelsene med formel I med de ovenfor angitte foretrukkede betydninger av Rif er fremfor alt de å fremheve hvori resten W betyr 4-(2,4,6-trimetylbenzyl)-piperazinyl, 4-(2,6-dimetyl-4-tert.-butyl-benzyl)piperazinyl, 4-(l-naftyl-metyl)-piperazinyl, 4-(2-naftylmetyl)-piperazinyl, 4-(9-antyrylmetyl )-piperazinyl samt 4-(4-bifenylylmetyl)-piperazinyl. Foretrukket er også øvrige forbindelser med formel I,som har disse rester.

Fremfor alt vedrører oppfinnelsen de i beskrivelsen og spesielt i eksemplene nevnte forbindelser.

I 4-stilling av piperazinylresten substituerte hydrazoner avledet fra 1-aminopiperazin med 3-formylrifamycin SV eller S (ikke imidlertid med tilsvarende 16, 17, 18, 19-tetrahydro-og 116 ,17 ,18,19,28,29-heksahydroanaloger), ble generelt allerede trukket i betraktning. Således beskrives og beskyttes f.eks. i US-PS 3.342.810 bl.a. anti-mikrobielt virksomme derivater av 3-formylrifamycin SV også hydrazoner med delformel =N-N(R2)R3, hvori Rg og R3(ved siden av en rekke av individuelle betydninger for hvert enkelt symbol), begge sammen og sammen med nitrogenatomet betyr en heterocyklisk ring med 5-7 atomer. Foruten denne definisjon i patentkrav 6 er det ikke å finne noen nærmere karakterisering av den heterocykliske ring i beskrivelsen, bare i eksempel 9 er det anført spesifike enkeltforbindelser (innbefattende biologiske forsøksdata) i tabellen spalte 3, forbindelse III-XIV. Av disse fremheves i den videre tekst (spalte 5 linje 64-75 og spalte 6 linje 30-45), hydrazoner av 3-formylrifamycin-SV med l-amino-4-piperizin på grunn av deres fremragende antituberkuløse virkning, og beskyttes spesifikt i krav 15. Denne forbindelse hører hittil under de generiske navn rifampicin til de førende terapeutika til bekjempelse av tuberkulose. Hydrazoner med 1,4-benzy-piperazinylrest er bare representert ved 3-(4-benzyl-2,6-dimetylpiperazinylimi-nometyl)-rifamycin SV, dvs. forbindelser med VIII i spalte 3, som imidlertid hverken er nevnt i beskrivelse eller krav. De omtalte forbindelser har en meget god antituberkuløs virkning samt en tydelig antibakteriell virkning, og derfor foreslått i tilsvarende indikasjoner, spesielt som tuberkulostatika for medisinsk anvendelse. Muligheten for en eller annen antiviral eller tumorhemmende virkning av slike forbindelser ble ikke nevnt i noen form eller tatt i betraktning.

Derimot ble det nu funnet at de innledningsvis definerte nye forbindelser med formel I riktignok også utmerker seg ved den vanlige antituberkuløse virkning, dessuten imidlertid overraskende i første rekke hemmer den reverse transkriptase, en for retrovirer eler onkoronaviren (som RNS-tumor- og leukemi-viren) karakteristisk enzym, retrovirer krever dette enzym for deres naturlige replikasjonssyklus [Baltimore: Nature, 226. 1209 (1970 ); samt Temin og Mizutani: Nature, 226. 1211 (1970)].

Påvisningen av sykdommer som forårsakes av retrovirer baserer f.eks. på følgende funn: Påvisning av type C-retrovirer og deres reverse transkriptase hos mennesker foregår i første rekke en T-celle leukemi, viruset ble nevnt human T-celle leukemi-virus (HTLV-I). Ved ytterligere T-celle-leukemier og

-lymfomer ble det funnet de samme virer og en tilsvarende

retrovirus (HTLV-II) [Gallo: Cancer Surveys (Ed. Franks, Wyke og Weiss), bind 3, s. 113-160; Oxford Univ. Press. (1984)]. Endelig ble slikt virus også isolert i forbindelse med AIDS (Acquired Immune Deficiency Syndrome)-sykdommen. [Gottlieb et al., Morbid. Mortal. Weekly Rep., 30, 25,- (1.981 ); Friedman-Kien et al., Morbid Mortal. Weekly Rep., 30, 305

(1981); Gottlieb et al.,New Eng. J.Med. 305, 1425 (1981); Masur: New Engl.Med.,305, 1439 (1981 ); CDC Task Force on Kaspoi's Sarcoma and Opportunistic Infections, New Engl. J.Med., 306. 248 (1982)]; disse ble til å begynne med betegnet med HTLV-III eller LAV [Essex et al., : Science, 220. 859 (1983), Celmann et al., Science, 220, 862 (1982 ); Callo et al.; Science, 220. 868 (1983); Hirsch og Levy: Viruses in Human Malignancy and AIDS, ASC0/AACR Symposium, May 1984, Toronto]. Den idet gyldige betegnelse for denne gruppe av virer lyder HIV.

Disse til HTLV-familien hørende retrovirer krever den reverse transkriptase for dannelsen av en dobbeltstreng DNA (provi-rus) som "integreres" i celle-cenomet og kan føre til den maligne transformasjon [Strayer og Gillespie, The Nature and Organization of Retroviral Genes in Animal Cells, Virology Monographs, bind 17 (Springer Ed., 1980)].

Mens etter induksjonen av maligne leukemiske lymfatiske eller tumorøse nydannelser ved retrovering kan påvises en nedgang av den reverse transkriptase og virus HTLV-I og -II, og sekundære ved disse virer induserte onkogener styrer replikasjonen av maligne celler, er viruset HIV, og den reverse transkriptase ved AIDS ikke bare påvisbar i tidlig stadium, men også under hele sykdomsforløpet. Den løpende Infeksjon og funksjonsforstyrrelser av immunkompetente T-hjelpe celler fører endelig til sammenbrudd av immunsystemet med letal utgang. Der er å anta at en hemming av den reverse transkriptase virusreplikasjonen ved positiv enzym- og virus-antigenpåvisning [Beardsley: Nature, 311. 195- (1984)] i risikopasienter, f.eks. homoseksuelle,"påvirker sykdomspro- sessen. Ved induksjon av leukemier og lumfomer ved retrovirer (HTLV-I og HTLV-II) samt muligvis også ved hjelp av retrovirer induserte sarcomer og mammae-carcinomer, skulle det derimot være mulig en profylaktisk anvendelse, forsåvidt forutsettes en lett og allerede disponerbar diagnostisk oppdagelse av slike risikopasienter.

Også i sammenheng med ikke A- og ikke B-hepatitls er den reverse transkriptase funnet som spesifikt enzym i assosia-sjon med viruspartikler [Seto et al.: Lancet, 941 (1984 )].

Forbindelsene i henhold til oppfinnelsen kan derfor finne anvendelse til profylakse og terapi av sykdommer hvor den reverse transkriptase er av betydning, fremfor alt ved hjelp av typen C-retrovirer forårsaket og medforårsakede maligne sykdommer, men også visse immunsykdommer og autoimmune sykdommer. Som tumorsykdommer kommer det iførste rekke betraktning ved retrovirer forsakede leukemier, lymfomer og lymfosarkomer, samt muligvis også osteosarkomer og mammaecar-sinomer. Forbindelser ifølge oppfinnelsen egner seg spesielt også til residiv profylakse, etter kirurgisk terapi, stråleterapi eller cytostatisk eller antimetabolisk kjemo-terapi. Som immunsykdom skal det nevnes AIDS som autoimmun-sykdom, systemisk Lupus erythematosus, hvor etter nyere funn RNS-tumorvirer også synes å spille en viktig rolle [Dennman: Med., Biol. 53, 61 (1975); Panem et al., New EnglandJ. Med., 295, 470 (1976)].

Derved har forbindelsene ifølge oppfinnelsen en stor terapeutisk bredde, idet de har en tydelig toksisitet først ved høye doser, f.eks. i størrelsesorden på 5000 mg/kg.

De nye forbindelser kan' derfor anvendes som helbredelsesmid-ler i første rekke til behandling av infeksjoner, som frembringes ved retrovirer som f.eks. AIDS-virer eller virer av typen HTLV-I eller -II. De nye forbindelsene ifølge oppfinnelsen med formel I (innbefattende deres salter) kan fremstilles ved. hjelp av i og for seg kjente generelle analogifremgangsmåter, f.eks. idet

a) et 3-formylrifamycin med formel II

hvori Rif har ovennevnte betydning og Z betyr en fri eller funksjonell modifisert oksogruppe, omsettes med et N-aminopiperazin med formel III hvori W har ovennevnte betydning, eller

b) en fra N'-usubstituert aminopiperazin avledet hydrazon med formel

hvori Rif har ovennevnte betydning, omsettes med en forbindelse med formel V

hvori R<1>, R<2>, R<3>, R<4>og R<5>har ovennevnte betydning, og Y betyr resten av en sterk organisk eller uorganisk syre,

og hvis ønsket når en forbindelse med formel I hvori kinonformene er ønsket, behandles i en i hydrokinonformen foreliggende forbindelse med formel'med et oksydasjonsmiddel og/eller når en forbindelse med formel I hvori hydrokinonformen er ønsket, behandles en i kinonformen foreliggende forbindelse med formel I med et reduksjonsmiddel, og/eller en i fri form foreliggende forbindelse med formel I, overføres i et salt herav, eller en fri forbindelse med formel I frigjøres fra et salt herav.

Omsetningen er et I formel II svarende 3-formylrifamycin eller et reaksjonsdyktig funksjonelt derivat herav, med hydraziner med formel III, foregår på i og for seg kjent måte, f.eks. i henhold til ovennevnte US-PS 3 342 810. Spesielt lar man fritt 3-formylrifamycin SV eller et delvis mettet deriavt herav med formel II, hvori Rif [Rif SV] har ovennevnte betydning og Z betyr fritt okso, og N-aminopipera-zinet (III) reagere i omtrent ekvimolare mengder (eller et lite overskudd av dette), og fortrinnsvis i nærvær av et organisk oppløsningsmiddel som en alkohol, f.eks. metanol, etanol.eller isopropylalkohol, en åpenkjedet eller cyklisk eter, f.eks. dietyleter, 1,2-dimetoksy- eller 1,2-di-etoksyetan, tetrahydrofuran eller dioksan, en alifatisk ester eller amid, f.eks. etylacetat, f.eks. dimetylformamid, videre også dimetylsulfoksyd og acetonitril, eller en blanding herav, ved temperaturer på ca. -20° til ca. 70° C, fortrinnsvis mellom 0-punktet til værelsestemperatur. N-aminopierazinkomponenten (III) kan man også benytte i form av et syreaddisjonssalt, og frigjøre basen først in situ ved tilsetning av et basisk hjelpestoff som et organisk alkalimetallsalt, f.eks. natrium- eller kaliumacetat, eller en tertiær organisk base, som et tertiært amin,"f.eks. trietyl-amin, N-metyl- eller N-etylpiperidin eller N-metylmorfolin, eller også heterocyklisk aromatisk base av typen pyridin og dens homologe eller kinolin. Også aldehydkomponenten med formel II kan foreligge i form av et funksjonelt derivat, f.eks. som et alkalimetallsalt av hydrokinonformen av utgangsstoffet II med fri oksogruppe, eller spesielt som et reaksjonsdyktig derivat med en funksjonelt modifisert aldehydgruppe, f.eks. som en forbindelse med formel II, hvori Rif har ovennevnte betydning, spesielt betyr [Rif S], og Z betyr oksimino-, N-substituert imino-, usubstituert eller N-(mono- eller di)-subsituert hydrazono- eller semikarbazono-gruppe. Substituentene av imino- og hydrazono-gruppen er enverdige hydrokarbonrester, hver med maksimalt 8 C-atomer, som spesielt alkyl- eller cykloalkylrester med maksimalt 7 C-atomer, fenyl eller benzyl, eller analoge toverdige rester, som sammen med nitrogenatomet danner en mettet monocyklisk heterocyklus med 5-7 ringledd, og evt. inneholder et ekstra heteroatom som oksygen, svovel(II)nitrogen, og enkelt med C^-C4~alkyl substituert nitrogen i ringen. Foretrukket er slike substituenter og deres kombinasjoner som gir lett flyktige aminer resp. hydraziner, spesielt slike med et kokepunkt med normalt eller nedsatt trykk på maksimalt 60°C, idet metyl har spesielt fortrinn. Ved anvendelse av et slikt derivat og aldehydkomponenten (II) arbeider man også på i og for seg kjent måte analogt den for fritt aldehyd omtalte metode. Når man deretter anvender komponent (II) som salt av en base, er det fordelaktig å innstille reaksjonsblandingen på nøytral reaksjon, f.eks. ved å benytte den andre komponent (av N-aminopiperazin III) i form av et syreaddisjonssalt, eller også ved forsiktig tilsetning av en syre, som en karboksyl-syre, f.eks. eddiksyre. Når aldehydkomponent II anvendes i form av et derivat med funksjonelt modifisert aldehydgruppe kan man hensiktsmessig arbeide i et større overskudd av hydrazinkomponent (III), som da samtidig tjener som opp-løsningsmiddel. Reaksjonsbetingelsene, fremfor alt tempera-tur og trykk innstilles derved således at de flyktige reaksjonsprodukter (f.eks. aminer resp. hydraziner med formel ZH2) som frigjøres ved utvekslingsreaksjonen fra utgangsstoffet (II), fjernes fra reaksjonsblandingen ved avdestillering. Hensiktsmessig minskes trykket således at temperaturen ved avdestillering ikke overstiger ca. 60°C, fortrinnsvis omtrent 40° C. Under lignende betingelser kan man imidlertid også gjennomføre utvekslingen i et inert organisk oppløsningsmid-del som et av de ovennevnte, f.eks. dimetylsulfoksyd.

De som utgangsstoffer anvendte forbindelser er enten kjent eller tilgjengelig ved vanlig standardfremgangsmåter fra den syntetiske organiske kjemi. Således kan de N-substituerte N-aminopiperaziner med formel III f.eks. fåes ved nitrosering, (f.eks. ved ved hjelp av in situ frigjort salpetersyrling eller nitrogenddioksyd N2O4) av det tilsvarende enkeltsubsti-tuerte piperazin, med formel HW, hvori W har ovennevnte betydning, og etterfølgende vanlig reduksjon da det dannede nitrosamin, f.eks. ved hjelp av et komplekst hydrin, som spesielt litiumaluminiumhydrid eller ved katalytisk hydrogenering.

De monosubstituerte piperaziner med formel HW fremstilles, hvis de allerede ikke er kjent, på i og for seg kjent generelle måte, idet piperazin eller et ved et av dets nitrogenatomer beskyttet derivat herav, omsettes med en ekvimolar mengde av et reaktivt funksjonelt derivat av en tilsvarende benzylalkohol, f.eks. en forbindelse med ovennevnte formel V hvori Y og R^ - R^ har ovennevnte betydning, og den evt. tilstedeværende beskyttelsesgruppe avspaltes. Som beskyttelsesgrupper kan det anvendes alle vanlige, spesielt fra peptidkjemien kjente beskyttelsesgrupper, f.eks. solvolytisk eller hydrogenolytisk avspaltbare beskyttelsesgrupper, som tert.-butyloksykarbonyl (BOC) resp. benzyloksykarbonyl, idet deres avspaltning foregår etter kjente generelle fremgangsmåter. Også omsetningen med reagenset V gjennomføres på en generelt kjent måte, f.eks. som omtalt nedenfor ved fremgangsmåtevariant b).

De som utgangsstoff anvendte 3-formylrifamycin-forbindelser er allerede kjent, sammenlign f.eks. den nevnte US-PS 3 342 810 eller tilgjengelig etter kjent, f.eks. i dette patent omtalte generelle fremgangsmåter. På denne måte Innføres f.eks. fordelaktig 3-formyl-gruppen i forbindelser med allerede delvis mettet grunnstruktur, dvs. i de tilsvarende tetrahydro- og heksahydrorifamycinderivater. Disse igjen får man f.eks. fra tilsvarende kjente 3-aminometyl-rifamyciner med metning av dobbeltbindingene som foregår på i og for seg kjent måte, spesielt under generelt kjente reaksjonsbetingel-ser av katalytisk hydrogenering ved anvendelse av kon-vensjonelle hydrogeneringsmidler. Dermed arbeider man med hydrogengass ved normal eller forhøyet trykk under betingelser av heterogen eller homogen katalyse. Som katalysatorer for førstnevnte er det spesielt godt egnet finfordelte metaller, f.eks. Raney-metaller som Raney-nlkkel eller edelmetaller, som palladium, platina eller rhodium, som evt. er fordelt på en bærer som kalsiumkarbonat eller bariumsul-fat. For den homogene katalyse anvender man spesielt komplekse rhodiumforbindelser, f.eks. tris-(trifenylfosfin )-rhodium(I )klorid. Betingelsene kan man modifisere således at en mindre reaktiv isolert 28,29-dobbeltbinding ikke medredu-seres, idet man f.eks. avbryter hydrogeneringenf ved forbruk av to ekvivalente hydrogen, og isolerer det resulterende 16,17,18,19-tetrahydroderivat, spesielt kan man for dette formål anvende en mildere katalysator, som f.eks. palladium på en bærer, f.eks. aktivkull eller kalsiumkarbonat, idet reaksjonen under normaltrykk og værelsestemperatur spontant kommer til stillstand ved forbruk av to ekvivalenter. Ved anvendelse av sterkere katalysatorer, f.eks. platina, spesielt i den in situ som platinaoksyd-redusert form kan man fortsette hydrogeneringen til metning av alle tre dobbeltbindinger, hvilket under vanlige betingelser fører til spontan stillstand av hydrogeneringen, og til dannelse av tilsvarende 16,17,18,19,28,29-heksahydroderivater.

Ifølge deres natur fører hydrogeneringen til dannelse av et asymmetri sentrum ved C(16) og således til blanding av epimere som adskiller seg fra hverandre ved den steriske anordning av det ved C(16) plasserte C(30) metyl. På grunn av den meget vanskelige og tapbare avspaltning av det epimere ved fysikalske metoder, anses å anvendes vanligvis den dannede epimerblanding som enhetlig fremgangsmåteprodukt. Da de delvis mettede utgangsstoffer på et eller annet trinn av deres fremstilling krever en analog hydrogenering av deres umettede grunnforbindelser som gir én epimerblanding, er alle her nevnte 16 ,17,18,19-tetrahydro- og 16,17,18,19,28,29-heksahydrorifamycinforbindelser generelt, når intet annet er uttrykkelig angitt, også å anse som en blanding av begge C(16) epimere former. Romanordningen av dobbeltbindingene i 16,17,- 18,19-, 28,29-stilling tilsvarer den ■ av umettede rifamycinforbindelser av den naturlige opprinnelse.

I fremgangsmåtevariant b) anvender man som reagens til innføring av benzylresten en forbindelse med formel V hvori Y f.eks. betyr resten av en halogen- som klor-, brom- eller jod-hydrogensyre, en oksygenholdig uorganisk syre som svovelsyre, fosforsyre, kieselsyre, eller en halogensulfon-syre som fluorsulfonsyre, eller en organisk sulfonsyre som en alifatisk eller aromatisk sulfonsyre, f.eks. en lavere alkansulfonsyre, eller en evt. f.eks. med lavere alkyl eller nitro substituert benzensulfonsyre. Y betyr spesielt klor eller brom, videre metansulfonyloksy eller p-touensulfonyl-oksy.

Omsetningen foregår fortrinnsvis i nærvær av en base, spesielt av en sterkt basisk ikke-nukleofilt, tertiært amin, spesielt et tilsvarende sterisk hindret alifatisk og/eller aralifatisk amin, som trilaverealkylamin, f.eks. etyl-diisopropylamin. Derved anvendes rifamycinforbindelsene av alkyleringsmidlet i ekvimolare mengder, idet også basen fortrinnsvis tilsettes ekvimolart forhold. Omsetningen gjennomføres vanligvis i et organisk oppløsningsmiddel, som spesielt en eter (f.eks. en av de ovennevnte) eller et klorert alifatisk hydrokarbon (f.eks. kloroform eller diklormetan), eller i hensiktsmessig blandinger herav. Reaksjonstemperaturen utgjør vanligvis 0-70°C, det arbeides ved atmosfærisk trykk.

Utgangsforbindelsene med formel V er generelt kjent, eller kan fremstilles analogt til de kjente, f.eks. ved halogen-metylering av et tilsvarende substituert benzenderivat, eller ved innføring av ovennevnte gruppe Y ved utveksling, mot hydroksyd, i en tilsvarende substituert benzylalkohol. Utgangsstoffene med formel IV fåes ved kondensasjon av de tilsvarende 3-formylrifamyciner med formel II, med N-aminopiperazin, i henhold til den ovennevnte fremgangsmåtevariant a).

Isoleringen av reaksjonsproduktet fra en ifølge oppfinnelsen oppnådde reaksjonsblanding, foregår på i og for seg kjent måte, f.eks. ved fortynning med vann, og/eller evt. ved nøytralisering med den vandige syre, som en uorganisk eller organisk syre, f.eks. en mineralsyre, eller fordelaktig sitronsyre, og tilsetning av et med vann ikke blandbart oppløsningsmiddel, f.eks. et kloreret hydrokarbon, f.eks. kloroform eller metylenklorid, idet reaksjonsproduktet går over til den organiske fase, hvorfra det på vanlig måte kan fåes ved tørkning, inndampning av oppløsningsmidlet, og krystallisering, og/eller kromatografi av residuet, eller andre vanlige rensningsmetoder i ren form.

Som allerede nevnt ovenfor, kan de ifølge oppfinnelsen oppnådde fremgangsmåteprodukter overføres til andre fremgangsmåteprodukter ifølge oppfinnelsen.

Da fremgangsmåteproduktene såvel fåes i hydrokinonformen med formel I [Rif SV] som i kinonformen med formel I [Rif S] , eller får man blanding av de to former, så kan man etterpå overføre dem på i og for seg kjent måte i hverandre, resp. en blanding av de to til en av begge enhetlig form. Derved kan omdannelsen av et ifølge fremgangsmåten oppnådd kinon med formel I [Rif SV] resp. et Ifølge fremgangsmåten oppnådd hydrokinon med formel I [Rif SV] til et kinon med formel I [Rif S] eller forenlighetgjøringen av en blanding av de to forbindelsestyper, gjennomføres ved hjelp av reduksjon resp. oksydasjon, etter eller fordelaktig før isoleringen av det ønskede produkt. Reduksjonen kan gjennomføres ved behandling med et til reduksjon av et kinon eller tilsvarende hydrokinon egnet reduksjonsmiddel, som et alkalimetall-, f.eks. natrium--ditionid eller -hydrosulfid, sink og eddiksyre, eller fortrinnsvis med askorbinsyre, oksydasjonen ved behandling med et for omdannelse av et hydrokinon til det tilsvarende kinon egnet oksydasjonsmiddel, som luftoksygen, hydrogen-peroksyd, alkalimetall-, f.eks. kalium-, -ferrocyanid, et persulfat, f.eks. ammoniumpersulfat, videre også mangandiok syd, idet oksydasjonen fortrinnsvis gjennomføres under basiske betingelser. Kinonene er for det mest fiolettrøde til sort-fargede forbindelser, mens hydrokinonene vanligvis er farget lyse, f.eks. gule til røde, og er bedre krystal-liserbare.

Forbindelsene fremstilt ifølge oppfinnelsen kan danne salter, sepsielt syreaddisjonssalter og i første rekke farmasøytisk anvendbare syreaddisjonssalter, med uorganiske eller organiske syrer, slike er bl.a. halogen-, f.eks. klor- og bromhydrogensyre, svovelsyre, fosforsyre, salpetersyre eller perklorsyre, eller alifatiske, alicykliske, aromatiske eller heterocykliske karboksyl- eller sulfonsyrer, som maursyre, eddiksyre, propionsyre, ravsyre, glukolsyre, melkesyre, eplesyre, vinsyre, sitronsyre, fumarsyre, maleinsyre, hydroksymaleinsyre, oksalsyre, pyrodruesyre, fenyleddiksyre, benzosyre, p-aminobenzosyre, antrani1 syre, p-hydroksyben-zosyre, salicylsyre, tiaminosalicylsyre, embonsyre, metansul-fonsyre, etansulfonsyre, hydroksyetansulfonsyre, etylendisul-fonsyre, halogenbenzensulfonsyre, toluensulfonsyre, naftalen-sulfonsyre, ellers sulfanylsyre, videre metionin, tryptofan, lysin eller arginin, samt askorbinsyre. Hydrokinonforbindel-ser av typen med formel I [Rif SV] kan også danne salter med baser, f.eks. alkalimetall-, som natriumsalter.

Saltdannelsen som, hvis ønsket, er å gjennomføre og frigjør-ing av grunnformene av forbindelsene med formel I fra deres salter, foregår også på i og for seg generelt kjent vanlig måte. Således overføres hydrokinoner med formel I [Rif SV] i tilsvarende salter med baser, fremfor alt alkalimetallsalter ved behandling med en tilsvarende base, spesielt i en alkalisk reagerende forbindelse som hydroksydkarbonat eller bikarbonat, saltene kan'omdannes til fri hydrokinonforbindel-ser med surgjøring, f.eks. ved uorganiske syrer, som spesielt halogenhydrogensyrer. Basisk reagerende sluttstoffer, f.eks. kinonene med formel I [Rif S] kan omdannes til deres syreaddisjonssalter, f.eks. ved behandling med 'en til saltdannelse egnede syrer som en av de ovennevnte; omvendt frigjøres ved behandling med basisk reagerende midler som uorganiske hydroksyder, karbonater eller bikarbonater eller organiske baser og ioneutvekslere, en slik basisk grunnform av en forbindelse med formel I, [Rif S] .

Forbindelser fremstilt ifølge oppfinnelsen kan også danne indre salter, f.eks. ved vanlig sur-basisk tirering til nøytralpunktet, resp. til det isoelektriske punkt.

Saltene av de nye forbindelser kan også tjene til rensing av de dannede forbindelser, idet man overfører de frie forbindelser til saltene og adskiller disse, og fra disse igjen fremstiller de frie forbindelser. På grunn av det snevre forhold mellom forbindelsene i fri form og i form av deres salter, er det i det foregående og følgende ved frie forbindelser også evt. å forstå de tilsvarende salter.

Oppfinnelsen vedrører også de utførelsesformer av fremgangsmåten ifølge hvilke man går ut fra en på et eller annet trinn av fremgangsmåten som mellomprodukt oppnådd forbindelse og gjennomfører de manglende trinn, eller anvender et utgangsstoff i form av et derivat, f.eks. salt, eller danner det under reaksjonsbetingelsene.

Ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen anvendes fortrinnsvis slike utgangsstoffer som fører til de innledningsvis og spesielt verdifulle omtalte forbindelser.

Med henblikk på de ovenfor nevnte farmakologiske egenskaper av de nye forbindelser omfatter foreliggende oppfinnelse også anvendelsen av de virksomme stoffer ifølge^oppfinnelsen alene, evt. sammen med Tijelpestoffer eller i kombinasjon av andre virksomme stoffer, spesielt (til fremstilling av) antibiotika eller kjemoterapeutika, som middel til behandling av sykdommer hvor som ovenfor omtalt, den reverse transkriptase er av betydning, nemlig såvel profylaktisk som også kurativt, ved anvendelsen som helbredelsesmiddel administreres de virksomme stoffer ifølge oppfinnelsen profylaktiske resp. kurative virksomme mengder, fortrinnsvis i form av farmasøytiske sammensetninger sammen med vanlige farma-søytiske bærematerialer eller hjelpestoffer. Dermed administreres f.eks. på varmblodsdyr med en legemsvekt på ca. 70 kg, alt etter art, legemsvekt, alder, og individuell tilstand, samt alt etter applikasjonsmåte, og spesielt også alt etter den respektive følsomhet av sykdomsfrembringeren, daglige doser på ca. 50-1000 mg, som i akutte tilfeller dessuten kan overskrides flere ganger. Følgelig omfatter oppfinnelsen også en tilsvarende metode til medisinsk behandling av varmblodsdyr, fremfor alt mennesker.

Farmasøytiske sammensetninger inneholder forbindelsene ifølge oppfinnelsen som virksomme stoffer, og det omtales også fremgangsmåter til fremstilling av disse sammensetsningene. Likeledes omtales den industrielle fremstilling av det virksomme stoff.

Ved de farmasøytiske sammensetninger dreier det seg f.eks. om slike til enteral som peroral eller rektal, samt til parenteral administrering på varmblodsdyr. Tilsvarnede dosisenhetsformer, spesielt til peroral administrering, f.eks. drageer, tabletter eller kapsler, inneholder fortrinnsvis fra ca. 50 til 500 mg, spesielt fra ca. 100 til 300 mg av det virksomme stoff, sammen med farmasøytisk anvendbare bære- og hjelpestoffer.

Egnede bærestoffer er spesielt fyllstoffer som sukker, f.eks. laktose, sakkarose, mannit eller sorbit, cellulosepreparater og/eller kalsiumfosfater, f.eks. trikalslumfosfat eller kalsiumhydrogenfosfat, videre bindemidler, som stivel-sesklister, (under anvendelse f.eks. av mais-, hvete-, ris-, eller potetstivelse), gelatiner, tragantfff, metylcellulose og/eller hvis ønskelig sprengmidler, som de ovennevnte stivelser, videre karboksymetylstivelser, kryssbundne polyvinylpyrrolidon, agar, alginsyre eller et salt herav, som natriumalginat. Hjelpemidler er i første rekke strømningsre-gulerings- og smøremldler, f.eks. kieselsyre, tallum-, stearlnsyre eller salter herav, som magnesium- eller kalsiumstearat og/eller polyletylenglykol. Dragee-kjernene kan utstyres med egnede evt. magesaltresistente overtrekk, Idet man bl.a. anvender konsentrerte sukkeroppløsninger som evt. inneholder arabisk gummi, talkum, polyvinylpyrrolidon, polyetylenglykoler og/eller titandioksyd, eller lakk-oppløsninger i egnede organiske oppløsningsmidler eller oppløsningsmiddelblandinger, eller til fremstilling av magesaft-resistente overtrekk, oppløsninger av egnede cellulosepreparater som acetylcelluloseftalat eller hydrok-sypropylmetylcelluloseftalat. Til tablettene eller drage-overtrekkene kan det settes fargestoffer eller pigmenter, f.eks. til identifisering eller karakterisering av forskjellige virksomme stoffdoser.

Videre oralt anvendbare farmasøytiske preparater eller stikk-kapsler av gelatin, samt myke lukkede kapsler av gelatin og et virkningsmiddel som glycerol eller sorbit. Stikk-kapslene kan inneholde det virksomme stoff i form -av et granulat, f.eks. i blanding med fyllstoffer, som laktose, bindmidler som stivelser og/eller glidemidler samt talkum eller magnesiumstearat, og evt. av stabilisatorer. I myke kapsler er det virksomme stoff fortrinnsvis oppløst eller suspendert i egnede væsker som fete oljer, parafinoljer eller flytende polyetylenglykoler, idet likeledes kan være tilsatt stabilisatorer .

Som rektalt anvendbare farmasøytiske preparater kommer det f.eks. i betraktning suppositorier som består av en kombinasjon av det virksomme stoff, med en suppositoriegrunnmasse. Som suppositoriegrunnmasse egner det seg f.eks. naturlige eller syntetiske triglycerider, parafinhydrokarboner, polyetylenglykoler eller høyere alkanoler. Videre kan det også anvendes gelatin-rektalkapsler somm inneholder en kombinasjon av det virksomme stoff med en grunnmasse. Som grunnmassestoffer kommer det f.eks. på tale flytende triglycerider, polyetylenglykoler eller parafinfdhydrokar-boner.

Til parenteral administrering egner det seg i første rekke vandige oppløsninger av en i vann oppløselig form av det virksomme stoff, f.eks. et vannoppløselig salt eller vandig injeksjonssuspensjoner , som inneholder viskositetsøkende stoffer, f.eks. natriumkarboksymetylcellulose, sorbit og/eller dextran, og evt. stabilisatorer. Derved kan det virksomme stoff evt. sammen med hjelpestoffene også foreligge I form av et lyofilisat og før den parenterale administrering ved tilsetning av egnede oppløsningsmidler, bringes i oppløsning.

De farmasøytiske blandinger kan fremstilles på i og for seg kjent måte, f.eks. ved hjelp av vanlig blande-, granulerings-drageerings-, oppløsnings-, og lyofiliseringsfremgangsmåter. Således kan man få farmasøytiske preparater til oral anvendelse, idet man kombinerer det virksomme stoff med faste bærestoffer, granulerer en dannet blanding- evt. og forar-beidet blandingen resp. granulatet hvis ønskelig eller nødvendig, eller tilsetning av egnede hjelpestoffer til tabletter eller drageekjerner.

Oppfinnelsen skal forklares nærmere ved hjelp av noen eksempler, hvor temperaturene angLs i "C.

Eksempel I.

3- formvl- 16. 17. 18, 19- tetrahvdrorifamycin SV.

Til en oppløsning av 2,4 g tetrahydrorifamycin S i 25 ml THF (tetrahydrofuran) settes i rekkefølge 1,21 g av mangandioksyd, 1,5 ml tert.-butylazometin og 0,34 ml tert.-butylamin. Den fiolette oppløsning omrøres 18 timer ved 50°C, filtreres deretter over kieselgur, konsentreres til 15 ml og blandes med 2,3 g askorbinsyre og 10 ml 16#-ig vandig svovelsyre. Oppløsningen omrøres 3 timer ved 45°C, avkjøles til 5°C, blandes med vann, og ekstraherer ved pH 3,5 tre ganger med etylacetat. De organiske faser vaskes med vann, tørkes og inndampes. Kromatografi av råproduktet på silicagel og krystallisering fra aceton-eter-petroleter gir 3-formyl-16 ,17 ,18,19-tetrafydrorifamycin SV (16-epimerblanding) med smp. 215-220'C. Massespektrum: m/z = 729 (M<+>) tilsvarende summeformel C38<H>52NO23.

360 MHz-^H-NMR (CDCI3): 10,5 ppm (-CH=0) [olefiniske protoner forskjøvet mot høyre felt],<13>C-NMR (CDCI3): 191,94 (-CH-0), 42,18 (C-16), 35,74 C-19), 30-62 C-18), 20,38 (C-17) ppm.

Eksempel 2.

3- formvl- 16. 17. 18. 19. 28. 29- heksahvdrorifamvcin SV.

Analogt til eksempel 1 fremstilles av 4,5 g'16,17,18,19,28,-29-heksahydrorifamycin S i 50 ml THF, 2,25 g mengandioksyd, 2,8 ml tert.butylazometin, 1,2 ml tert.-butylamin, 1,9 g askorbinsyre, og 20 ml 16^-ig vandig H2S043-formyl-16,17,18, 19,28,29-heksahydrorifamycin Sv (16-epimerblanding), smp. 148-151"C. Massespektrum m/z = 731, tilsvarende summeformel C38<H>53N013- 360MHz-<1>H-NMR (CD3OD): 10,-50 ppm (-CH-0)

[olefiniske protoner forsvunnet],<13>C-NMR (CD3OD): 19,4,60 (-CH=0), 66,49 (C-29), 44,48 (C-16), 36,16 (C-19), 32,50 (C-18), 31,02 (C-28), 22,97 (C-17) ppm.

Eksempel 3.

3- f4-( 2 . 4 . 6- trlmetyIbenzyl)- plperazinyllminometyl]- rifamycln SV.

Til en oppløsning av 5 g 3-formylrifamycin SV i 100 ml. THF settes 2 g l-amino-4-(2,4,6-trimetylbenzyl)-piperazin. Den mørkerøde reaksjonsoppløsning omrøres 10 minutter ved værelsestemperatur, og konsentreres deretter i vakuum. Konsentratet vaskes med vann, og ekstraheres ved pH 3,5 med metylenklorid. Den organiske fase tørkes over Na2S04og inndampes. Residuet krystalliseres fra etér-heksan, idet det fåes røde krystaller av smp. 161-168°C (under spaltning). Massespektrum: m/z = 939 (M-H)<+>, tilsvarende summeformel<C>52<H>68N4°12-<13>C-NMR (CDCI3): 134,70 (-C-N-N); 137,89 (2C), 136,52, 131,11, 128,95 (2C) (aromat. C); 56,95 On-C0CHC2); 51,31, 50,63 (2C) (piperazinyl-C) ppm.

A. Natriumsalt.

Til fremstilling av natriumsaltet oppløses ekvivalente mengder 3-[4-(2,4,6-trimetylbenzyl)-ipierazinyliminometyl]-rifamycln SV og natriumhydrogenkarbonat i - en blanding av dioksan og vann, og oppløsningen lyofiliseres.

B. 3- f4-( 2, 4, 6- trimetylbenzyl)- ipierazinyliminometyl1 - rifamycln S ( oksydas. jon til kinon).

En oppløsning av 2 g 3-[4-(2,4,6-trimetylbenzyl)-ipierazinylIminometyl]-ribamycin SV i 50 ml.metylenklorid omrøres godt med 4 g pulverisert mangandioksyd ved værelsestemperatur, inntil Ifølge tynnsjiktskromatografi (DC) av utgangsmateria-let er forsvunnet. De faste deler frafiltreres og filtratet inndampes til tørrhet. Det fremkommer 2 g av tittelfforbindel-sen av S-rekken som amorft blåsort faststoff, uten skarpt smeltepunkt.

Massespektrum m/z = 937 (M-H)<+>tilsvarende summeformel<C>52<H>66<N>4°12-

C. Fremstilling av utgangsstoffet.

Det som utgangsstoff anvendte l-amino-4-(2,4,6-trimetylben-zyl )-piperazin kan fremstilles som følgende:

a) Benzylering av piperasin.

Til en oppløsning av 25,3 g piperazin-heksahydrat i 100 ml

etanol settes 20 g 2,4,6-trimetylbenzylklorid, oppløst i 50 ml etanol. Oppløsningen oppvarmes nat-ten over under tilbakeløpstemperatur. Etter avkjøling fjernes alkohol i vakuum. Residuet oppslemmes i 100 ml 2N NaOH, og ekstraheres med metylenklorid. De forenede organiske uttrekk tørkes og inndampes. Det krystallinske residu (26 g) destilleres i høyvakuum. Det oljeakatige destillat (12 g) stivner til fargeløse krystaller av N-(2,4,6-trimetylbenzyl)-piperazin, smp. 103-104°C.

Massespektrum: m/z = 218 (M<+>), tilsvarende summeformel<C>14<H>22<N>2-

b) Nitrosesring:

En vandig oppløsning av 5,86 g N-(2,4,6-trimetylbenzyl)piperazin bringes ved 5°C med konsentrert saltsyre til pH 1,1, og behandles under avkjøling ved 0-5°C dråpevis med en oppløs-ning av 3,8 g natriumnitrit i 5 ml vann, omrøres ytterligere 2 timer ved 5-10° C, og innstilles med ca. 58 ml vandig 2N oppløsning av natronlut til pH 13. Reaksjonsblandingen ekstraheres med 3 porsjoner på hver 80 ml etylacetat, og de forenede organiske oppløsninger tørkes med natriumsulfat og inndampes. Det oljeaktige residu anvendes uten rensning for neste trinn.

c) Reduksjon:

Til en omrørt suspensjon av 1,71 g litiumaluminiumhydrid i 150 ml tetrahydrofuran dryppes ved tilbakeløpstemperatur en oppløsning av 6,76 g rått l-nitroso-4(2,4,6-trimetylbenzyl)-piperazin (fremstilt ifølge trinn b)) i 30 ml tetrahydrofuran. Reaksjonsblandingen omrøres ytterligere 3 timer ved værelsestemperatur, blandes under isavkjøling med 10 ml vandig 2N natronoppløsning og deretter med 10 ml vann, og omrøres ytterligere 2 timer ved værelsestemperatur. Utfellingen fjernes ved frasugning og ettervaskes på nutschen med varm isopropylalkohol. Filtratet (samt isopropylalkohol-delen) inndampet i vakuum gir det ønskede l-amino-(2,4,6-trimetylbenzyl)-piperazin som svakt gulfarget olje i en for den ovenfor omtalte hydrazondannelse tilstrekkelig renhet.

På analog måte kan det ved fremgangsmåtetrinnene a-c, idet det gåes ut fra tilsvarende halogenid (klorid eller bromid) også fremstille de følgende fire substituerte N-amino-piperaziner som videreanvendes som råprodukt. l-amino-4-(1-naftyImetyl)-piperazin; l-amino-4,(2,6-dimetyl-4-tert.-butylbenzyl)-piperazin; l-amino-4-(4-bifenylylmetyl )-piperazin; l-amino-4-(4-tert. -butylbenzyl )-piperazin; 1-amino-4-(9-antrylmetyl)-piperazin; l-amino-4-(2,3-dimetylben-zyl)-piperazin; l-amino-4-(2,4-dimetylbenzyl)-piperazin; 1-amino-4-(2,5-dimetylbenzyl)-piperazin; l-amino-4-(2,6-dimetylbenzyl)-piperazin; l-amino-4-(3,4-dimetylbenzyl )-piperazin samt l-amino-4-(3,5-dimetylbenzyl)-piperazin.

Eksempel 4.

3-[4-(2,4,6-trimetylbenzyl)-piperazinyliminometyl]-16,17,18, 19-tetrahydro-rifamycin SV.

Til en oppløsning av 0,3 g 3-formyl-16,17,18,19-tetrahydro-rifamycin SV i 20 ml THF settes 0,12 g 1-amino-4-(2,4,6-trimetylbenzyl)-piperazin. Den mørke røde reaksjonsoppløsning omrøres 10 minutter ved værelsestemperatur, og konsentreres deretter. Konsentratet blandes med vann og ekstraheres ved pH 3,5 med metylenklor id. Den organiske fase tørkes med Na2S04og inndampes. Residuet krystalliseres fra eter-petroleter. Den dannede tittelforbindelse spalter seg ved smeltepunktbestemmelse i brede temperaturgrenser over 100°C. Massespektrum: m/z = 943 (M-H)+, tilsvarende summeformel C52<H>72<N>4°12- 360-MHz-NMR (CDC13): 8,17 (CH=N); 3,53 (N-CH2): olefinisk H-17, 18, 19 fraværende, 6,85 (2 aromatiske protoner) ppm.

<13>C-NMR (CDCI3): 134,13 (CH=N); 138,04 (2C), 136,70, 131,19, 129,11 (2C) (aromat. C); 57,07 (N-CH2), 51,59 (2C); 51,26 (2C) (piperaidyl-C); 43,85 (C-16); 35,53 (C-19); 31,40 (C-18); 21,45 (C-17) ppm.

A. Natriumsalt.

Til fremstilling av natriumsaltet oppløses ekvialente mengder 3-[4-(2,4,6-trimetylbenzyl)-piperazinyliminometyl]-16,17,18, 19-tetrahydrorifamycin SV og natriumhydrogenkarbonat i en blanding av dioksan og vann, og oppløsningen lyofiliseres.

B. 3-[4-(2,4,6-trimetylbenzyl)-piperazinyliminometyl]-16,17,18,19-tetrahydro-rifamycin S (oksydasjon til kinon).

En oppløsning av 2 g av den i hovedeksemplet fremstilte hydrokinonforbindelse i 50 ml metanol, blandes med 10 ml av en 10%-ig oppløsning av ferricyanid i 10% natriumbikar-bonatoppløsning og omrøres intenst i 5 minutter. Deretter surgjøres forsiktig med 10% sitronsyre oppløsning til pH 3,5, og den vandige fase ekstraheres 3 ganger med metylenklorid. Den organiske fase tørkes og inndampes. Det fremkommer 2 g av tittelforbindelsen som blåsort, faststoff uten skarpt smeltepunkt. Massespektrum: m/z = 941 (M-H)<+>tilsvarende summeformelen C52<H>70<N>4<O>12.

Eksempel 5.

3-[4-(2,4,6-trimetylbenzyl)-piperazinyliminometyl]-16,17,18, 19,28,29-heksahydrorifamycin SV.

Til en oppløsning av 0,3 g 3-formyl-16,17,18,19,28,29-heksahydrorifamycin SV i 20 ml THF settes 0,12 g l-amino-4-(2,4,6-trimetylbenzyl )-piperazin. Den mørkerøde reaksjons-oppløsning omrøres i 30 minutter ved værelsestemperatur og konsentreres i vakuum. Konsentratet blandes med vann og ekstraheres ved pH 3,5 med metylenklorid. Den organiske fase tørkes over Na2S04og inndampes. Residuet krystalliseres fra eter-petroleter, den resulterende tittelforbindelse smelter med spaltning i bredt temperaturområde over 125 0 C. Massespektrum: m/z = 945 (M-H)<+>, tilsvarende summeformelen C52<H>74<N>4°12- 260-MHz-NMR (CDCI3)<:>8,20 (CH=N-), 8,85 (2 aromat, protoner), 3,55 (N-CH2-), olefinisk H-17,18,19,28,29 , mangler, ppm.<13>C-NMR (CDCI3); 134,53 (-CH-N); 138,66 (2C), 137,31, 131,77, 129,62 (2C) (aromat. C); 56,04 (N-CH2), 51,78 (2C) (piperidyl-C); 65,91 (C-29); 44,49 (C-16; 37,05 (C-19); 31,90 (C-18); 30,12 (C-28); 22,79 (C-17) ppm.

Natriumsalt.

Til fremstilling av natriumsaltet joppløses ekvivalente menger av tittelforbindelsen av natriumhydrogenkarbonat i en blanding av dioksan og vann, og oppløsningen lyofiliseres.

Eksempel 6.

3-[4-(4-bifenylmetyl)-piperazinyliminometyl]-rifamycln SV.

Til en oppløsning av 1 g 3-formylrifamycin SV i 30 ml THF settes 0,5 g l-amino-4-(4-bifenylylmetyl)-piperazin. Den mørkerøde reaksjonsoppløsningen omrøres 10 minutter ved værelsestemperatur, og konsentreres i vakuum. Konsentratet blandes med vann og ekstraheres ved pH 3,5 med metylenklorid. Den organiske fase tørkes med Na2S04og inndampes. Residuet krystalliseres fra aceton-eter-heksan, idet det fåes røde krystaller av smp. 164-167°C under spaltning. Massespektrum: m/z = 974 (M<+>), tilsvarende summeformel C55<H>55<N>4O22• 360-NHz-<1>H-NMR (CDCI3): 8,21 (-CH-N) 7,3-7,7 (aromat, proton);

3,62 CN-CH2-) ppm.<13>C-NMR (CDCI3): 134,28 (CH-N-); 140,82, 140,31, 136,83, 129,41 (2C), 128,77 (2C), 127,29, 127,06 (4C), (aromat. C); 62,26 (CH2-lO; 51,82 (2C), 50,45 (2C), piperidyl-C) ppm.

Natriumsalt.

Til fremstilling av natriumsaltet oppløses ekvivalente mengder av tittelforbindelsen og natriumhydrogenkarbonat i en blanding av dioksan og H20 og oppløsningen lyofiliseres.

Eksempel 7.

3-[4-(4-bifenylylmetyl)-piperazinyliminometyl]-16,17,18,19-tetrahydro-rifamycin SV.

Til en oppløsning av 0,1 g 3-formyl-16,17,18,19-tetra-hdyrorifamycin SV i 10 ml THF settes 54 mg l-amino-4-( 4-aminobifenylylmetyl)-piperazin. Den mørkerøde reaksjons-oppløsning omrøres 16 minutter ved værelsestemperatur og konsentreres i vakuum. Konsentratet blandes med vann og ekstraheres ved pH 3,5 med metylenklorid. Den organiske fase tørkes med Na2SC>4og inndampes. Residuet utfelles fra eter-heksan. Den dannede amorfe tittelforbindelse har følgende fysikaliske data:

Massespektrum: m/z = 978 (M<+>) tilsvarende summeformel<C>55<H>70<N>4°12'360-MHz-NMR (CDCI3)<:>8,20 (-CH=N), 7,3-7,7 (aromat, protoner); 3,6"5 (N-CH2) ppm; olefiniske 17,18,19-protoner mangler.<13>C-NMR (CDCI3): 134,20 (-CH=N-); 140,85, 140,36, 136,90, 129,40 (2C), 128,80 (2C), 127,30, 127,10 (4C) (aromat. C); 62,24 (^N-CH2-); 52,10 (2C),- 50,98 (2C)

(piperazinyl-C); 43,93 (C-16); 36,59 (C-19); 31,48 (C-18); 21,47 (C-17) ppm.

Natrlumsalt.

Til fremstilling av natriumsaltet oppløses ekvivalente mengder av tittelforbindelsen og natriumhdyrogenkarbonat i en blanding av dioksan og vann, og oppløsningen lyofiliseres.

Eksempel 8.

3-[4-(4-bifenylylmetyl)-piperazinylIminometyl]-16,17,18,19, 28,29-heksahydrorifamycin SV.

Til en oppløsning av 0,1 g 3-formyl-16,17,18,19,28,29-heksahydrorifamycin SV i 10 ml THF settes 54 mg l-amino-4-(4-bifenylylmetyl )-piperazin. Den mørkerøde reaksjonsoppløsning omrøres 10 minutter ved værelsestemperatur og konsentreres i vakuum. Konsentratet blandes med vann og ekstraheres ved pH 3,5 med metylenklorid. Den organiske fase tørkes med Na2S04og inndampes. Residuet utfelles fra eter/heksan, idet det fremkommer tittelforbindelsen i amorf form.

Massespektrum: m/z = 980 (M<+>), tilsvarende summeformel C55<H>72N4°12>360-MHz-NMR (CDCI3): 8,21 (-CH-N-); 7,3-7,7 (aromat, proton); 3,65 CN-CH2)PPm5olefinisk H-17,18,19,28, 29 mangler. 13 C-NMR (CDCI3): 140,85, 140,31 (2C), 136,91, 129,42 (2C), 128,80 (2C), 127,50, 127,10 (4C) (aromat. C); 65,26 (C-29); 62,26 (~N-CH2); 52,18 (2C), 50,92 (2C)

(piperazinyl-C); 43,94 (C-10); 36,49 (C-19); 31,40 (C-18), 29,57 C-28) (C-17) ppm.

Natrlumsalt.

Til fremstilling av natriumsaltet oppløses ekvivalente mengder av tittelforbindelsen og natriumhydrogenkarbonatet i en blanding av dioksan dg vann, og oppløsningen lyofiliseres.

Eksempel 9

3-[4-(2,6-dimetyl-4-tert. -butyl-benzyl)-piperazinyl iminometyl]-rif amycin SV.

Til en oppløsning av 1 g 3-formylrifamycin SV i 20 ml THF settes 0,94 g l-amino-4-(2,6-dimetyl-4-tert.-butyl-benzyl)-piperazin. Den mørkerøde reaksjonsoppløsning omrøres 60 minutter ved værelsestemperatur og inndampes til tørrhet. Råproduktet blandes med vann og ekstraheres ved pH 3,5 med metylenklorid. Den organiske fase tørkes med Na2S04og inndampes. Residuet krystalliseres fra eter-petroleter idet det fåes røde krystaller av tittelforbindelsen med smp. 171-174°C under spaltning.

Massespektrum: m/z = 982 (M<+>) tilsvarende summeformel

C52<H>74N4°12'360-MHz-1H-NMR-(CDCl3); 8,20 (-CH=N); 7,04 (2H, arom); 2,40 + 2,24 (2 aromat. CH3), 1,32 (3 CH3fra tert.-butyl) ppm.<13>C-NMR (CDCI3): 124,00 (-CH=N); 149,81 (aromat. C); 137,51 (2C); 131,20, 125,15 (2C), 55,5 CIN-CH2); 5,135 (2C); 50,67 (2C) (piperazinyl-C); 34,13 (tert.-butyl); 31,27 (3C, tert.-butyl) ppm.

Natrlumsalt.

Til fremstilling av natriumsaltet oppløses ekvivalente mengder av tittelforbindelsen og natriumhydrogenkarbonat i en blanding av dioksan og vann, og oppløsningen lyofiliseres.

Eksempel 10.

3-[4-(1-naftylmetyl)-piperazinyliminometyl]-rifamycln SV.

Til en oppløsning av 5 g 3-formylrifamycin SV i 100 ml THF settes 1,98 g l-amino-4-(1-naftylmetyl)-piperazin. Den mørkerøde reaksjonsoppløsning omrøres 10 minutter ved værelsestemperatur og konsentreres i vakuum. Konsentratet blandes med vann og ekstraheres ved pH 3,5 med metylenklorid. Den organiske fase tørkes med Na2SC"4 og inndampes. Residuet krystalliseres fra eter, idet det fåes røde krystaller av tittelforbindelsen med smp. 165-169°C under spaltaning.

Massespektrum: m/z = 947 (M-H)~, tilsvarende'summeformel<C>53<H>64N4°12-<13>C-NMR (CDCI3): 134,75 (CH=N-) ; 133,84 ,133,33, 132,42, 129,34, 127,41, 125,70, k25,02, 124,62, 123,14 (10 naftyl-C); 60,77 (N-CH2-); 51,88 (2C), 50,34 (2C) (piperazinyl-C) ppm.

Natriumsaltet.

Til fremstilling av natriumsaltet oppløses ekvivalente mengder av tittelforbindelsen og natriumhydrogenkarbonat i en blanding av dioksan og vann og oppløsningen lyofiliseres.

Eksempel II:

3-[4-)9-antrylmetyl)-piperazinyliminometyl]-rifamycln SV.

Til en oppløsning av 1 g 3-formylrifamycin SV i 20 ml THF settes 0,85 g l-amino-4-(9-antrylmetyl)-piperazin. Den mørkerøde reaksjonsoppløsning omrøres 90 minutter ved værelsestemperatur og konsentreres i vakuum. Konsentratet blandes med vann og ekstraheres ved pH 3,5 med metylenklorid. Den organiske fase tørkes med Na2S04og inndampes. Residuet krystalliseres fra aceton-eter-heksan, idet det fåes røde krystaller av tittelforbindeslen med smp. 168-173"C under spaltning.

Massespektrum: m/z = 998 (M<+>), tilsvarende summeformel C57<H>66<N>4<0>12, 360-MH-1H-NMR (CDC13); 8,37 (-GH-N-); 7,5 + 8,0 (aromat, protoner); 4,45 (N-CH2-)ppm.<13>C-NMR (CDCI3): 133,89 (-CH=N-); 131,13 (2C), 131,06 (2C), 129,06 (2C), 127,63, 125,47 (2C), 124,63 (2C), 124,54 (2C) (aromat C); 53,52 (N-CH2-); 51,51 (2C), 50,29 (2C) (piperazinyl-C) ppm.

Natriumsaltet.

Til fremstilling av natriumsaltet oppløses ekvivalente mengder av tittelforbindelsen og natriumhydrogenkarbonat med en blanding av dioksan og vann, og oppløsningen lyofiliseres.

Eksempel 12.

3-[4-(9-antrylmetyl)-piperazinyliminometyl]-16,17,18,19-tetrahydrorifamycin SV.

Til en oppløsning av 0,2 g 3-formyl-16,17,18,19-tetrahydrorifamycin SV i 10 ml THF settes 160 mg l-amino-4-( 9-antryl-metyl )-piperazin. Den mørkerøde reaksjonsoppløsning omrøres 10 minutter ved værelsestemperatur og konsentreres i vakuum. Konsentratet blandes med vann og ekstraheres ved pH 3,5 med metylenklorid. Den organiske fase tørkes med NagSC^og inndampes. Residuet utfelles med eter-petroleter, hvormed tittelforbindelsen fremkommer i amorf form.

Massespektrum: m/z = 1002 (M<+>), tilsvarende summeformel C57<H>7oN4012, 360-MHz-iH-NMR (CDC13): 8,48 (-CH=N-); 4,52 (-CH2) ppm; olefinisk H-17, H-18, H-19 mangler.<13>C-NMR-CDCI3): 134,38 (-CH=N-); 131,46 (2C), 131,40 (2C), 128,86, 127,82, 125,78 (2C), 124,95 (2C), 124,83 (2C) (aromat. C); 53,84 (N-CH2-); 52,05 (2C), 51,17 (2C) (piperazinyl-C); 45,90 (C-16); 31,40 (C-17); 21,44 (C-18); 36,54 (C-19) ppm.

Natriumsaltet.

Til fremstilling av natriumsaltet oppløses ekvivalente mengder av tittelforbindelsen av natriumhydrogenkarbonat i en blanding av dioksan og vann, og oppløsningen lyofiliseres.

Eksempel 13.

Analogt med eksempel 3 fåes ved omsetning av 3-formylrifamycin SV med tilsvarende ved fenylringen substituerte 1-amino-4-benzylpiperaziner følgende hydrazoner: 3-[4-(4-metylbenzyl)-piperazinyliminometyl]-rifamycin SV; 3-[4-(2,3-dimetylbenzyl)-piperazinyliminometyl]-rifamycln

SV;

3-[4-(2,4-dimetylbenzyl)-piperazinyliminometyl]-rifamycln SV og 3 -[4-( 4-tert.- butylbenzyl )-pi per azinyl iminometyl] - r i f amycin

SV.

Til fremstilling av et tilsvarende natrlumsalt oppløser man ekvimolare mengder av en av disse forbindelser og natrium-bikarbonat i en blanding av dioksan og vann, og•oppløsningen lyofiliseres.

Eksempel 14.

Analogt eksempel 4 fåes ved omsetning av 3-formyl-16,17,18, 19-tetrahydro-rifamycin SV med tilsvarende ved fenylringen substituert l-amino-4-benzylpiperaziner følgende hydrazoner: 3-[4-(4-metylbenzyl )-piperazin1iminometyl]-16,17,18,19-tetrahydrorifamycin SV;

3-[4-(2,3-dimetylbenzyl)-piperazinyliminometyl]-16,17,18,19-tetrahydro-rifamycin SV;

3-[4-(2,4-dimetylbenzyl)-piperazinyliminometyl]-16,17,18,19-tetrahydro-rifamycin SV;

3-[4-( 2 , 6-dimetylbenzyl)-piperazinyliminometyl]-16,17,18,19-tetrahydro-rifamycin SV samt

3-[4-(4-tert.-butylbenzyl)-piperazinyliminometyl]-16,17,18, 19-tetrahydro-rifamycin SV.

Til fremstilling av en tilsvarende natrlumsalt oppløser man ekvimolare mengder av en av disse forbindelser av natrium-bikarbonat i en blanding av dioksan og vann og lyofiliserer oppløsningen.

Eksempel 15.

Analogt eksempel 5 fåes ved omsetning av 3-formyl-16,17,18, 19,28,29-heksahydro-rifamycin SV med tilsvarende ved fenylringen substituerte l-amino-4-benzylpiperaziner følgende hydrazoner: 3-[4-(4-metylbenzyl)-piperazinyliminometyl]-16,17,18,19, 28,29-heksahydro-rifamycin SV;

3-[4-(2,3-dimetylbenzyl)-piperazinyliminometyl]-16,17,18,19, 28,29-heksahydro-rifamycin SV;

3-[4-(2,4-dimetylbenzyl)-piperazinyliminometyl]-16,17,18,19 , 28,29-heksahydro-rifamycin SV;

3-[4-(2,6-dimetylbenzyl)-piperazinyliminometyl]-16,17,18,19, 28,29-heksahydro-rifamycin SV samt

3-[4-(4-tert.-butylbenzyl)-piperazinyliminometyl]-16,17,18, 19,28,29-hekssahydro-rifamycin SV.

Til fremstilling av en tilsvarende natrlumsalt oppløser man ekvimolare mengder av en av disse forbindelser og natrium-bikarbonat i en blanding av dioksan og vann, og lyofiliserer oppløsningen.

Eksempel 16.

Kapsler, inneholdende 250 mg 3-[4-(2,4,6-trimetylbenzyl)-piperazinyliminometyl]-rifamycin SV, kan fremstilles som følger: Sammensetning (for 1000 kapsler): 3-[4-(2,4,6-trimetyl-benzyl)-piperazinyliminometyl]-rifamycin

Det virksomme stoff og maisstivelsen blandes, fuktes med en oppløsning av polyvinylpyrrolidon i 50 g metanol. Den fuktige masse presses gjennom en sikt med maskevidde på 3 mm og tørkes ved 45°C. Det tørre granulat siktes gjennom en sikt med en maskevidde på 1 mm og blandes med 5 g magnesiumstearat. Blandingen fylles i porsjoner på 0,320 g i stikk-kapsler av størrelse 0.

Alternativt kan man også anvende de øvrige ifølge eksemplene 3-15 fremstilte forbindelser som virksomme stoffkomponenter.

Claims (10)

1. Fremgangsmåte til fremstilling av forbindelser med formel I

hvori Rif betyr en rest med delformel

hvori A-A-A-A betyr buta-1,3-dien-l,4-diyl og X-X betyr vinylen eller A-A-A-A tetrametylen og X-X betyr etylen eller vinylen, og hvori W betyr en piperazinylrest med delformel W

hvori hver av restene R-^,R<2>,R<3>,R4 og R<5>sammen med dens naboplasserte rest kan bety en toverdig alifatisk hydrokarbonrest med 3-10 C-atomer, som sammen med de tilsvarende to C-atomer av den sentrale fenylrlng danner en anylert 5- eller 6-leddet karbocyklisk ring, idet de øvrige rester betyr hydrogen eller C^-Cj-alkyl, eller hvori R<4>betyr en C^-C^2~alkyl, fenyl eller hydrogen, og R<1>,R<2>,R<3>ogR5 betyr uavhengig hver en Ci-C4-alkyl eller hydrogen, idet minst en av alle rester må være forskjellige fra hydrogen, eller et salt herav,karakterisert vedat a) en 3-formylrifamycin med formel

hvori Rif har den i krav 1 angitte betydning og Z betyr en fri eller funksjonell modifisert oksogruppe, omsettes med et N-aminopiperazin med formel

hvori W har den i krav 1 angitte betydning, eller b) et fra N'-usubstituert aminopiperazin avledet hydrazon med formel

hvori Rif har den i krav 1 angitte betydning, omsettes med en forbindelse med formel

hvoriR<1>,R<2>, R<3>, R<4>og R<5>har den i krav 1 angitte betydning, og Y betyr resten av en sterkt uorganisk eller organisk syre, og hvis ønsket, hvis det er ønskelig med en forbindelse med formel I i kinonform, behandle en i hydrokinonform foreliggende forbindelse med formel I, med et oksydasjonsmiddel og/eller når det er ønskelig, med en forbindelse med formel I I hydrokinonform, behandles en i kinonform foreliggende forbindelse med formel I med et reduksjonsmiddel og/eller en i fri form foreliggende forbindelse med formel I overføres til et salt herav, eller en fri forbindelse med formel I frigjøres fra et salt derav.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1 til fremstilling av forbindelser med formel I hvori Rif har den i krav 1 angitte betydning, og i W betyr hvert av symbolene R<1>og R<2>uavhengig hver C1-C4-alkyl, R<3>og R<5>betyr uavhengig hver hydrogen, eller C1-C4-alkyl, og R<4>betyr fenyl eller Ci-C^-alkyl» ellerr<2>betyr sammen med R<3>eller R<3>sammen med R<4>et evt. med C^-C4-alkyl substituert buta-1,3-dien-l,4-diyl, trimetylen eller tetrametylen, R^ og R<5>har sammen med en av disse betydninger, eller hver betyr enkeltvis hydrogen eller C1-C4-alkyl, idet R<4>resp. R<2>betyr hydrogen eller C^-C4-alkyl, eller et salt herav.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1 til fremstilling av en forbindelse med formel I, hvori Rif har den i krav 1 nevnte betydning, og i W betyr hvert av symbolene R-* og R<3>Cj- C^-alkyl, R<4>betyr hydrogen, en lineær Cs-C^g-alkyl eller en Cj-C4-alkyl, og R<3>og R<5>betyr hydrogen eller et salt herav.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 1 til fremstilling av forbindelser med formel I, hvori Rif har den i krav 1 angitte betydning, og i W betyr hvert av symbolene R'<1>, R<2>, R<3>og R<5>hydrogen eller metyl og R<4>betyr fenyl, metyl eller tert.-butyl, eller hvis minst en av de øvrige rester betyr metyl, betyr også hydrogen eller et salt herav.

5. Fremgangsmåte ifølge krav 1 til fremstilling av■forbindelser med formel I, hvori Rif har den i krav 1 angitte betydning, og i W betyr symbolene R<2>og R<3>sammen eller R<3>og R<4>sammen buta-1,3-dlen-l,4-diyl, R<1>og R<5>betyr sammen buta-1,3-dien-1,4-diyl eller hvert enkelt hydrogen eller metyl, og R<4>resp. Rg betyr hydrogen eller et salt herav.

6. Fremgangsmåte ifølge et av kravene 1-5 til fremstilling av forbindelser med formel I, hvori Rif betyr en av restene [Rif SV] eller [Rif S], hvori A-A-A-A betyr buta-1,3-dien-l,4-diyl eller tetrametylen og X-X betyr vinylen.

7. Fremgangsmåte ifølge et av kravene 1-6 til fremstilling av forbindelser med formel I, hvori Rif betyr [Rif SC].

8. Fremgangsmåte ifølge krav 1 til fremstilling av forbindelser med formel I, hvori Rif beteyr [Rif SV] og W betyr 4-(2,4,6-trimetyl)benzyl )-piperazinyl eller et salt herav.

9. Fremgangsmåte ifølge krav 1 til fremstilling av forbindelser med formel I, hvori Rif betyr [Rif SV] og W betyr 4-(2,6-dimetyl-4-tert.-butylfenyl)-piperzinyl, eller hvori Rif betyr [Rif SV] og W betyr 4-(1-naftylmetyl)-piperazinyl, eller hvori Rif beetyr [Rif SV] og W betyr 4-^9-anthrylmetyl )-piperazinyl, eller hvori Rif betyr [Rif SV] og W betyr 4-(4-bifenylylmetyl)-piperazinyl, eller et salt herav.

10. Fremgangsmåte til fremstilling av en farmasøytisk blanding Inneholdende som virksomt stoff minst en i et av kravene 1-9 definert forbindelse,karakterisert vedat man forarbeider dette virksomme stoff med minst et farma-søytisk bæremateriale.