NO880154L - Laaseanordning med stort antall laasekombinasjoner. - Google Patents

Description

Låseanordning med stort antall låskombinasjoner.

Oppfinnelsen vedrører en låseanordning, som består av lås

og nøkkel og omfatter tilholdere som kan overføres til frigivende stilling ved hjelp av nøkkelen.

Slike låseanordninger er kjent. De kan eksempelvis bestå av låsesylindre som er låsbare med flate nøkler eller av låse-innrentinger som arbeider med magnetnøkler.

Felles for alle disse låseanordninger er at antallet låskombinasjoner riktignok ofte kan være betydelig, men gjerne kunne vært større av hensyn til sikkerheten. Særlig med henblikk på låseanordninger med over- og underordnede nøkler er det behov for å disponere et stort antall nøkler innenfor et låseanlegg med forskjellige adgangsmuligheter. Ved slike låseanordninger er det ofte en ulempe at nettopp generalnøkke-len, som kan brukes til alle låser i låseanordningen, bare har en forholdsvis enkel kode. Når det dreier seg om låseanord-nigner som brukes av stadig skiftende brukere (f eks i ho-tellnæringen) , må det dessuten sikres at en tidligere bruker ikke på en enkel måte kan anskaffe en nøkkelkopi som gir uautorisert adgang til rommet som benyttes av en ny bruker.

Ved mange låseanordninger medfører økning av antallet låse-kombinasjoner også en konstruktiv forstørrelse av nøkkelen, og dette får uheldige konsekvenser for brukerkomforten.

Til grunn for oppfinnelsen ligger derfor den oppgave å tilveiebringe en låseanordning av innledningsvis nevnte type, hvor antallet låskombinasjoner er økt, uten at nøkkelens dimensjoner dermed er forstørret. Det skal spesielt også tilveiebringes en nødnøkkel som tillater åpning av låsen i en nødsituasjon, og dessuten skal det ved anlegg med stadig skiftende brukere sikres at uautorisert låsbetjening ikke kan skje på en enkel måte. Videre skal misbruk av nødnøkkelen vanskeliggjøres og mangfoldet av låseanordningens anvendelse økes .

Ifølge oppfinnelsen løses denne oppgave ved at minst en av tilholderne i tillegg til eller alternativt til å bli direkte styrt med basiskoden til tilsvarende nøkkel kan settes i frigivende stilling ved hjelp av en magnetspole, som kan magnetiseres av en avlesningsanordning som registrerer minst en supplerende nøkkelkode. I prinsippet kan låseanordningen ifølge oppfinnelsen således betjenes med den nøkkel som på-virker et bestemt antall tilholdere på vanlig måte (f eks mekanisk eller permanentmagnetisk), især ved kodede magnetkort. Ifølge oppfinnelsen kan imidlertid minst en tilholder settes i frigivende stilling med bestemte nøkler, utelukken-de ved hjelp av magnetspolen. Magnetisering av magnetspolen skjer her ved hjelp av leseanordningen som registrerer nøk-kelens suppleringskode ved innføring i låseanordningen.

Hvis denne suppleringskode svarer til låsens kode, vil tilsvarende tilholder bli frigitt. Ifølge oppfinnelsen blir således den foreliggende nøkkelkode, dvs basiskoden (f eks låsespor, permanentmagneter i en bestemt anordning) utstyrt med en suppleringskoding (suppleringskode), slik at ekstra sikkerhet tilveiebringes. En slik suppleringskode, som kan være utformet som strekkode og/eller hullmønster gjennom nøkkelen og/eller som magnetkode (spesielt magnetbåndkode), som kan registreres av et induksjons-lesehode,vil ikke forstørre nøkkelens dimensjoner. Nøkkelen kan fortrinnsvis være utformet som kort. I forbindelse med den normale kode, sørger suppleringskoden imidlertid for en betydelig økning av antallet kodekombinasjoner. Dessuten kan strekkoden forandres på en enkel måte hvis den er anbrakt på nøkkelen som påklebet kode. Hullkoden kan endres ved hjelp av til-leggshuller. En forandring av magnetkoden skjer ved hjelp av ekstra permanentmagneter eller - ved magnetbåndkode -

ved endring av den informasjon som er tatt opp på magnet-båndet. Ved anlegg med stadig skiftende brukere, kan låseanordningens åpningskode således forandres ved hvert skifte av bruker. Det må da bare påses at leseanordningen gjenkjen-ner den til envher tid gyldige kode. Dette kan eksempelvis skje ved hjelp av et sekvensprogram, hvor kodesekvensen flyttes frem ved hvert brukerskifte. Anordnignen kan da være

slik at fremflytting foretas automatisk av leseanordningen hhv en elektronisk kopling i låsen, slik at krevende kabel-forbindelser med en sentralenhet kan sløyfes. De utleverte nøklene blir da forsynt med den til enhver tid aktuelle ko-de av en nøkkelutleveringsenhet.

Foruten eller alternativt til denne mulighet for aktivisering av magnetspolen ved hjelp av leseanordningen, foreslås ifølge oppfinnelsen at tilholderen som er tilordnet magnetspolen kan bringes i frigitt stilling ved hjelp av den "normale" nøkkelkoding - dvs ikke via suppleringskoden. Dermed er det skapt en mulighet for å tilveiebringe en nød-nøkkel som tillater åpning av låseanordningen hvis leseanordningen skulle svikte e.l. En slik svikt kan eksempelvis forårsakes av funksjonsforstyrrelser eller strømbrudd. Av-hengig av suppleringskodetypen kan den optiske leseanordning være utformet som optisk anordning eller som leseanordning med induksjons-magnethode.

En videreutvikling av oppfinnelsen erkarakterisert vedet hus, i hvilket det foreligger en skyver som kan forskyves ved hjelp av den magnetiske nøkkelen ved korrekt koding og som i sin forskyvningsstilling bringer låsen i ulåst stilling. Den magnetiske nøkkel kan da fortrinnsvis være utformet som et kort som er forsynt med magnetisk koding og som fortrinnsvis bærer strekkoden på minst en flat side.

Ved en spesiell utførelsesform er skyveren på den anleggsflate som er i anlegg på en hullplate som hører fast med

til huset, forsynt med lageruttagninger, hvor tilholderne i form av magnetstifter er i forskyvbart inngrep, og hullplatens huller befinner seg i flukt med lageruttagningene ved skyverens basisstilling. Den prinsipielle oppbygning av denne anordning fremgår av EPO søknad 24 242. Her omfatter låseanordningen en innføringssliss for magnetkortet, som

ved innskyvning blir liggende parallelt med hullplaten med sin flate side. Ved innskyvning av magnetkortet, fortrenges en ankerplate, som før innskyvning har trukket til seg mag-

netstiftene og derved har forskjøvet dem slik at de bare delvis er i inngrep med lageruttagningene og med et parti griper gjennom hullplaten som er fast i huset. I denne forskyvningsstilling kan skyveren således ikke bringes til forskjø-vet stilling. Først når magnetkortet er innført vil magnetstiftene ved korrekt kortkoding, på grunn av fluktende,likt benevnte magnetpoler på kort og tilsvarende magnetstift, bli fullstendig tilbakepresset inn i lageruttagningen, slik at inngrepet med hullplaten oppheves. Via magnetkortet kan skyveren så bringes i forskjøvet stilling, slik at låsen kommer i ulåst stilling. Ved en utførelsesform av oppfinnelsen kan en del av magnetstiftene danne basiskoden ved magnetstiftenes stilling, antall og polarisering, mens en annen del danner suppleringskoden.

Fortrinnsvis kan anordningen i denne forbindelse være slik at minst en av lageruttagningene er anordnet i en magnet-stiftbærer, som er dreibart lagret på skyveren og kan fikseres i bestemte dreiestillinger. Forskyvningen av magnetstift-bæreren tillater ytterligere en variasjon av kodingskombi-nas jonene.

For at låseanordningen skal få en enkel konstruksjon og med henblikk på utnyttelse av minst en tilholder for basiskoden og/eller suppleringskoden foreslås at minst en av lageruttagningene er omgitt av magnetspolen. Denne lageruttagning opptar da tilholderen som ved bruk av normal nøkkel er aktivi-serbar ved hjelp av leseanordningen.

Den oppgave som ligger til grunn for oppfinnelsen løses dessuten ved en låseanordning,som består av en lås og en magnetisk nøkkel, med et hus hvori det foreligger en forskyvbar skyver som kan forskyve tilholdere til frigivende stilling og som i sin forskyvningsstilling bringer låsen i opplåst stilling, hvor det et er anordnet en leseanordning,som registrerer en suppleringskode på nøkkelen og styrer minst en ekstra tilholder som frigir skyveren.

Den ekstra tilholder kan i denne forbindelse fortrinnsvis

dannes av en elektromagnetisk forskyvbar tilholderstift,

som i sperrestilling griper inn i en uttagning i skyveren.

Det er særlig enkelt å realisere låseanordningen ifølge oppfinnelsen ved bruk av allerede eksisterende låser, hvis det anordnes et underforingshus, som kan settes på låshuset og i det vesentlige opptar leseanordningen og eventuelt den ekstra tilholder. Dermed kan en lås av kjent type med enkle midler omgjøres til en gjenstand ifølge oppfinnelsen, hvis låshuset til denne lås festes til underforingshuset. Det må bare sørges for at leseanordningen, som i det vesentlige foreligger i underforingshuset, får adgang til nøkkelen med sin lesesensor. Den ekstra tilholder som samvirker med skyveren, skal anbringes på en passende måte i låshuset og/ eller underforingshuset. Dette kan eksempelvis skje ved at det tilveiebringes en adkomstkanal til skyveren, hvor tilholderen er lagt inn.

For sikring av låseanordningen ifølge oppfinnelsen mot ma-nipulering, er det anordnet minst en lageruttagning i den skyverside som ligger overfor skyverens anleggsflate. Denne lageruttagnings magnetstift samvirker med et anslag på hussiden i sperrestilling. Denne forholdsregel skal hindre uberettiget åpning av låsen, som eksempelvis kunne forsøkes ved at man slår med hammer eller lign. mot låshuset for å

få tilholder-magnetstiftene til å gli ut av hullene i hullplaten som følge av rystelsene. En slik forskyvning vil mu-ligens skje ved slagpåvirkning på låsen ved alle magnetstifter samtidig og i samme retning, slik at den ekstra anordnede magnetstiften på grunn av sin stilling på den skyverside som ligger overfor skyverens anleggsflate, trer delvis ut av tilordnede lageruttagning og kommer i inngrep med baksiden av anslaget på hussiden. Dermed er en forskyvning av skyveren således også utelukket hvis de øvrige magnetstifter har forlatt sin sperrestilling som følge av slagpåvirkning.

Nøklene kan være nøkkelkort, som kan deles inn i normale nøkkelkort og nødnøkkelkort. Ved det normale nøkkelkort, som utgjør et underordnet kort, foreslås at dets kodingssted som er tilordnet den elektromagnetisk styrte tilholder, er utformet som ikke magnetisk sone. Med et slikt kort kan den spesielle tilholder, som er omgitt av magnetspolen, således ikke betjenes ved hjelp av basiskoden. Slik betjening må derimot skje ved hjelp av suppleringskoden, som registreres av leseanordningen og via magnetisering av magnetspolen fø-rer tilsvarende tilholder over i frigivningsstilling.

Foruten et slikt, underordnet normalt nøkkelkort, foreligger det overordnede nødnøkkelkort, som bare utleveres til spesielt autoriserte personer. Dette nødnøkkelkort er på sitt kodingssted, som er tilordnet dets elektromagnetisk styrte tilholder, forsynt med en magnetisk sone. Ved hjelp av denne magnetiske sone, er det således ved innføring av nødnøkkelen i låsen også mulig å føre den tilholder i frigivningsstilling som normalt bare kan forskyves ved magnetisering av magnetspolen. Den magnetiske sone erstatter således magnetiseringen av magnetspolen, eksempelvis for det tilfelle at magnetisering av magnetspolen er umulig på grunn av en teknisk feil eller strømbrudd.

Låseanordningen ifølge oppfinnelsen kan benyttes i et anlegg for kontroll uten overvåkning av bruken av låseanord-nigner, især oppbevaringsbokser og/eller adgangssoner som krever autorisasjon e.l., f.eks. på offentlige bad, lesesaler, hoteller e.l. I et slikt tilfelle omfatter låseanordningen flere låser og et individuelt nøkkelkort for hver bruker, hvor lås og nøkkelkort kan være utformet som angitt ovenfor. Ifølge oppfinnelsen er det da anordnet underordnede låser som låses med kortets basiskode og overordnede låser, som låses med suppleringskoden eller en kombinasjon av basiskoden og suppleringskoden. De underordnede låsene kan f eks anordnes på oppbevaringsboksene. For adkomst til den sone som krever autorisasjon, er det imidlertid nødvendig å låse med suppleringskoden eller kombinasjonen av basiskode og suppleringskode. Det samme gjelder for en tilsvarende lås i utgangsområdet for den sone som krever autorisasjon, slik at adkomst- og utgangskontrollen av denne sone er underlagt større sikkerhet enn bruken av oppbevaringsboksen e. 1.

Det kan videre være sørget for at betjening av de overordnede låsene blir meldt til en registreringsenhet. Denne registreringsenhet vil fortrinnsvis registrere antallet låsinger av den til enhver tid aktuelle lås og/eller tidspunktet for låsingen. Ved registrering av disse data er det mulig å føre kontroll med brukerens oppholdstid i sonen, noe som eksempelvis er nødvendig ved tidsbegrenset bruk av svømmehall. Dessuten vil registreringen gjøre det mulig å tilby forskjellige tjenesteytelser. Således kan det f eks være mulig å aktivisere en automat for drikkevarer til utlevering av en drikk ved hjelp av anordningen ifølge oppfinnelsen. For dette formål innføres kortet i en innføringssliss i leskedrikkautomaten og drikken tas ut. Leskedrikkautomaten er i denne forbindelse forsynt med en overordnet lås, slik at uttagning av drikken meldes til registreringsenheten. Når brukeren forlater adgangsområdet, får vedkommende en regning på de tjenester som er benyttet, og dette kan eksempelvis skje ved at regningsbeløpet vises på en skjerm. Utskriving av regningen utløses ved at kortet føres inn i skjermenheten. Først når brukeren har kastet inn en tilsvarende mengde pen-ger i skjerm-enheten, kan adgangsområdet forlates gjennom en tilsvarende, låsbetjent sperring. Slik håndtering er ikke begrenset til utlevering av drikker, men kan selvsagt også tas i bruk til andre tjenesteytelser, f eks bruk av hårtør-rer, solarier, leieavgift for solparasoll osv.

Ifølge en videreføring av oppfinnelsen skal suppleringskoden dessuten endres ved konstant basiskode, når det skjer et brukerskifte. Det er således ikke mulig at foregående bruker, som hadde en bestemt, tilordnet suppleringskode, etterlater seg en ubetalt regning til neste bruker, idet påfølgende bruker får en ny og annerledes suppleringskode.

Anordningen kan også være slik at brukeren, før benyttelse av låseanordningene, må betale et bestemt pengebeløp ved inngangen til adgangsområdet. Fra dette beløp blir det til enhver tid aktuelle beløp trukket fra ved bruk av bestemte tjenesteytelser under brukerens opphold i området. Når brukeren forlater området, kan eventuelt overskytende beløp bli tilbakebetalt eller det kan kreves etterbetaling for ytterligere benyttede tjenester.

Hele anlegget kan virke automatisk ved bruk av automater, slik at det ikke er behov for personalbetjent kasse eller lign.

Ved en annen videreføring av oppfinnelsen tilstrebes en til-leggsfunksjon. Ved den ovenfor omtalte låseanordning foreligger det en mulighet for at det skal skje uregistrert låsing av låsen ved hjelp av nødnøkkelen, til tross for at det ikke foreligger en nødsituasjon. En nødsituasjon foreligger eksempelvis alltid, hvis låseelektronikken svikter, f eks på grunn av strømbrudd. Bruken av nødnøkkel bør være forbeholdt slike unntakstilfelle. Det betyr med andre ord at låsing skal skje med normal nøkkel ved funksjonsdyktig låseanordning, mens nøkkelen som tillater en rent mekanisk, permanentmagnetisk låsing, skal benyttes ved svikt i elektronikken.

For dette formål omfatter låseanordningen, som består av lås og nøkkel, et hus hvor det befinner seg en skyver,som kan forskyves ved hjelp av nøkkelen som bringer tilholderne i frigivende stilling og som i forskjøvet stilling setter låsen i opplåst tilstand. Her har nøkkelen en basiskode, utformet som magnetkode, som forskyver tilholderne som følge av magnetiske krefter, samt en leseanordning, som registrerer en suppleringskode på nøkkelen og styrer minst en ekstra tilholder elektromagnetisk. Videre fins det en nøkkel, især til bruk ved funksjonsudyktig låselektronikk. Nødnøkkelen har foruten den magnetiske basiskode en magnetisk sone for tilholderforskyvning, anordnet på kodingsstedet som er tilordnet den elektromagnetisk styrte tilholder. Her er det anordnet en sensor, som reagerer når skyveren bringes i forskjø-vet stilling og som tilhører en overvåkningskrets som kont- rollerer låselektronikken med henblikk på funksjonsdyktighet og ved funksjonsdyktig låselektronikk og bruk av nødnøkkel avgir et signal som viser til den foreliggende driftstilstand ved aktivisert sensor. Ved hjelp av sensoren ifølge oppfinnelsen foreligger en mulighet til overvåkning av låseanord-nignens driftstilstand. Skjer forskyvningen av skyveren ved hjelp av nødnøkkel til tross for at låselektronikken er funksjonsdyktig, avgis et signal. Overvåkningskretsen avgir dette signal, såfremt den slår fast at låselektronikken er klar til bruk og den mottar sensorsignalet som følge av skyverforskyvning, idet den ekstra informasjon foreligger at skyver-forskyvningen er foretatt ved hjelp av nødnøkkel. Informasjo-nen om at nødnøkkelbruk er skjedd, mottar overvåkningskretsen på grunnlag av det faktum at det ankommer et sensorsig-nal som angir skyverforskyvning til tross for at leseanordningen ikke har registrert en suppleringskode. Overvåkningskretsen er således også forbundet med leseanordningen. Hvis det foreligger svikt av låselektronikken, eksempelvis som følge av spennignssvikt eller uttømt batterikapasitet, skjer forskyvningen av tilholderne dels ved hjelp av de magnetiske krefter til basiskoden som er utformet som magnetkode, og dels ved hjelp av magnetvirkningen av nødnøkkelens magnetiske sone, som befinner seg på kodingsstedet som er tilordnet den elektromagnetisk styrte tilholder og således fører med seg forskyvning av tilholderstiften uten bruk av en elektro-magnet. I et slikt tilfelle av nødnøkkelbruk avgis selvsagt ikke noe signal av overvåkningskretsen, da denne ikke er funksjonsdyktig. Ifølge oppfinnelsen er det tilsiktet av signalet da uteblir, idet det foreligger en regulær bruk av nødnøkkel, som ikke krever spesiell varsling. På denne måte sikres at man ikke omgår låseanordningens egentlige hensikt ved at man eksempelvis av bekvemmelighet ikke benytter nøkkelen som er forsynt med basiskode og supplerende kode, men bare nødnøkkel. På grunnlag av overvåkningskretsens sig-nalavgivning kan misbruk av nødnøkkel konstateres og siden hindres ved egnede forholdsregler.

Ifølge en videreutvikling av oppfinnelsen er signalet et akustisk varselsignal. Ved ethvert misbruk av låseanordningen avgis således et akustisk varsel, slik at misbruket ikke forblir uoppdaget.

I tillegg til eller alternativt til avgivning av et akustisk varselsignal, kan det sørges for at en ekstra reile i låsen blir overført til låsestilling når signalet opptrer. Hvis det da forekommer misbruk av nødnøkkel, vil den ekstra reile som er ført i låsestilling hindre åpning av den gjenstand som er sikret med låseanordningen. Bare den nøkkel som er bestemt for den aktuelle driftssituasjon fører til åpningsfunksjon, hvor verken reilen eller lign. eller låseanord-nignens ekstra reile er ført til låsestilling.

En god kontrollmulighet oppnås ifølge en videreføring av oppfinnelsen hvis signalets opptreden blir skrevet inn i låselektronikkens lagringsenhet. Ved avsøkning av lagringsenheten kan det siden fastslås når og med hvilken nøkkel misbruk ble gjennomført. Dette er mulig, fordi det foruten lagring av signalet også kan registreres andre data, f eks koden til den nøkkel som ble brukt. Denne kan i sin tur henføres til en bestemt person. Videre kan dag og klokkeslett for nøkkel-bruken registreres.

Den mulighet at det foruten basiskoden også anordnes en supplerende kode, gir rom for et meget stort antall låsekombina-sjoner, slik at det er tilveiebrakt en svært sikker anordning. Sikkerheten og anvendelsesområdet til oppfinnelsen kan imidlertid økes ytterligere ved en videreføring av oppfinnelsen, ved at en spesiell tilpasning til de til enhver tid aktuelle bruksbetingelser blir muliggjort.

For dette formål er låseanordningen, som består av lås og nøkkel, forsynt med et hus, hvor det foreligger en skyver som kan forskyves ved hjelp av nøkkelen som bringer tilholdere

i frigivende stilling og som fører låsen til ulåst stilling i sin forskyvningsstilling. Nøkkelen har en basiskode som er utformet som magnetkode, som forskyver tilholderne som følge

av magnetiske krefter, samt en leseanordning som registrerer nøkkelens suppleringskode og styrer minst en ekstra tilholder elektromagnetisk. Det er anordnet en spesialnøkkel, forsynt med basis- og ordrekode, for programmering av låselektronikken, hvor ordrekoden registreres av leseanordningen og bruk av spesialnøkkelen foruten å føre til ordreavgivning også fører til frigivende forskyvning av alle tilholderen, inklusive den ekstra tilholder, og hvor programmeringsordrene først skrives inn i låselektronikkens lagringsenhet ved aktivisering av en sensor som reagerer på at skyveren bringes i forskjøvet stilling.

Denne utførelse, som på samme måte ved den ovenfor omtalte variant omfatter en sensor som reagerer når skyveren er i

forskjøvet stilling, muliggjør et spesielt anvendelsesområde av låseanrodningen på grunn av programmeringsmuligheten. Av-hengig av den programmering som er foretatt, kan særfunksjo-ner realiseres. Overføringen av spesialnøkkelens programmering er mulig via spesielle kodinger som er anrodnet på spe-sialnøkkelen i stedet for hhv i tillegg til "normal og suppleringskode" . Spesialnøkkelens basiskoding svarer til en normalnøkkels, idet det også ved bruk av spesialnøkkel må sikres at de permanentmagnetisk arbeidende tilholdere over-føres til frigivende stilling. Spesialkoden omfatter dels forskyvning av ekstra tilholder til frigivende stilling og dels ordreprogrammering. Alternativt kan en spesialnøkkel med ordrekoding også være utformet slik at alle tilholdere, også den ekstra tilholder, blir styrt via permanentmagneter, noe som svarer til en nødnøkkelfunksjon, og at programmeringen skjer via spesialkoden som registreres av leseanordningen. Spesielt følgende programmeringer er muliggjort: "Adgang": Etter innskyvning av ordrenøkkelen, kan låseanord-nignen f eks bare betjenes med normalnøklene x, y og z, hvis nøklene x, y og z blir ført inn i låsen etter tur i løpet av et bestemt tidsrom. Programmeringen kan imidlertid f eks og-så være slik at to nøkler må brukes etter hverandre for å

muliggjøre at låsen forblir i åpen stilling. Bruk av to nøk-

ler kan f eks være aktuell i banker, for å åpne dører som har dobbelt nøkkelvern, dvs døråpning krever at to forskjellige personer bruker sine forskjellige nøkler.

"Sletting": Denne programmering som likeledes kan oppnås ved bruk av ordrenøkkel (spesialnøkkel), kan eksempelvis brukes når en person har mistet sin normalnøkkel x. Via slettefunk-sjonen slettes programmeringen for godtagelse av normalnøk-kelens x kode for åpningsfunksjon, slik at låsing med normal-nøkkel x ikke lenger er mulig. Ordningen kan videre være slik at det etter bruk av spesialnøkkel for programmering av "sletting" kan skyves inn en reservenøkkel i låsen, og at låselektronikken dermed blir forandret til reservenøkkelens kode. Det betyr at reservenøkkelen nå har låsefunksjon i stedet for normalnøkkel x.

"Tilbakeføring": Denne driftsmåte, som likeledes er program-merbar med en spesialnøkkel, fører til sletting av det inn-leste program, slik at en ny programmering av låseanordningen er mulig.

Ifølge en videreføring av oppfinnelsen kan supplerings- og/ eller ordrekoden dannes av et hullmønster, som lar seg registrere av leseanordningen og gjennomhuller nøkkelen. Alternativt kan nevnte kode imidlertid også være en magnetbåndkode, som avsøkes av leseanordnignens induksjons-lesehode. Ytterligere en mulig variant er å utforme nevnte kode som en strekkode som er lesbar av den optiske leseanordningen.

Fortrinnsvis er nøkkelen, både normalnøkkelen og spesialnøk-kelen, utformet som kort.

Ved en spesiell utførelsesform er skyveren på den anleggsflate som er i anlegg mot en stasjonær hullplate i huset, forsynt med lageruttagninger, hvor tilholderne som er utformet som magnetstifter, er forskyvbart i inngrep. Hullplatens huller forløper i flukt med lageruttagningene ved skyverens grunnstilling. Låseanordningen er forsynt med en innførings- sliss for nøkkelen som har formen av et kort, og ved innskyvning blir magnetkortet med sin flate side liggende parallelt med hullplaten. Ved innskyvning av magnetkortet fortrenges en ankerplate, som før innskyvning har trukket til seg magnetstiftene som er i inngrep med lageruttagningene og har forskjøvet dem slik at de bare delvis er i inngrep med lageruttagningene og med et parti griper gjennom husets faste hullplate. I denne tilstand kan skyveren således ikke føres til sin forskyvnignsstilling. Først når"magnetkortet er inn-ført, vil magnetstiftene ved korrekt kortkoding presses helt inn i lageruttagningene som følge av at magnetpoler med like betegnelser på kortet og tilsvarende magnetstift kommer i flukt med hverandre. Slik oppheves inngrepet i hullplaten. Via magnetkortet kan så skyveren føres til forskjøvet stilling, og dermed blir låsen brakt i ulåst stilling. Det ovennevnte gjelder basiskoden, dvs denne kode arbeider etter et permanenmagnetisk prinsipp. Den ytterligere anordnede tilholder - som også kan bestå av flere - blir ikke forskjøvet av et magnetpunkt på kortet ved et normalkort, men av en elektromagnetisk arbeidende anordning som styres av suppleringskoden. Så snart den korrekte suppleringskode er registrert av leseanordningen i låseanordningen, magnetiseres en spole, som er anordnet i området for den ekstra tilholder og som bevirker forskyvning av den ekstra tilholder til frigivende stilling. Ved nødnøkkelkortet skjer forskyvningen av den ekstra tilholder ikke som følge av en elektromagnetisk, men likeledes - som ved basiskoden - ved hjelp av en permanenmagnetisk eksitering.

Ved en foretrukket utførelsesform av oppfinnelsen kan sensoren være utformet som en elektrisk bryter. Fortrinnsvis består bryteren av en mikrobryter hvis styreføler samvirker med skyveren.

Tegningen illustrerer oppfinnelsen under henvisning til flere utførelseseksempler i figurene, hvor

fig. 1 viser en låseanordning, montert på en dør,

fig. 2 er et oppriss av låseanordningen med magnetkort som

på sin flate side er forsynt med en strekkode,

fig. 3 viser et lengdesnitt etter linjen III-III i fig. 2,

hvor låsen befinner seg i sperrestilling,

fig. 4 er et lengdesnitt i likhet med fig. 3, men med låsen

i opplåsingsstilling,

fig. 5 er et snitt etter linjen V-V i fig. 1 med låsen i

sperrestilling,

fig. 6 er et snitt i likhet med fig. 5, men viser låsen i

opplåst stilling,

fig. 7 er et lengdesnitt gjennom ytterligere et utførelses-eksempel av låsen, som står i sperrestilling,

fig. 8 er et lengdesnitt i likhet med fig. 7, men med låsen

i opplåst stilling,

fig. 9 viser låsen i sperrestilling, sett nedenfra og med

bunnveggen fjernet,

fig. 10 er et riss i likhet med fig. 9, men med opplåst lås, fig. 11 er et tverrsnitt etter linjen XI-XI i fig. 9,

fig. 12 er et tverrsnitt etter linjen XII-XII i fig. 10, fig. 13 er en skjematisk gjengivelse av låsens skyverområde

ved slagpåvirkning og uten innført magnetkort,

fig. 14 er en skjematisk gjengivelse av låsens skyverområde

ved innført magnetkort,

fig. 15 er et lengdesnitt gjennom et annet utførelseseksem-pel av låseanordningen, hvor låsen er i sperrestilling, fig. 16 er et lengdesnitt i likhet med fig. 15, men med

låsen i opplåst stilling,

fig. 17 viser låsen nedenfra med låsbunnen fjernet, og med

låsen i sperrestilling,

fig. 18 er en gjengivelse i likhet med fig. 17, men med låsen i opplåst stilling,

fig. 19 er et lengdesnitt gjennom ytterligere et utførel-seseksempel av låsen som befinner seg i sperrestilling, fig. 20 er et lengdesnitt i likhet med fig. 19, men med låsen i opplåst stilling,

fig. 21 viser låsen endenfra ved fjernet bunnvegg og med låsen i sperrestilling og

fig. 22 er en gjengivelse i likhet med fig. 21 ved opplåst lås .

Ifølge fig. 1 er en lås 1 montert på en dør 2 og omfatter et låshus 3, som med sitt bunnområde 4 er anbrakt på et underforingshus 5. Underforingshuset 5 er i sin tur festet til døren 2. Låsens hus 3 er forsynt med en dørvrider 6, ved hjelp av hvilken en falle 7 eller en ikke vist reile kan trekkes tilbake når låsen 1 er i opplåst stilling.

Dørvrideren 8, som er anordnet på den andre siden av døren 2, er direkte forbundet med fallen 7 eller den ikke viste reilen, slik at det alltid er mulig å åpne døren 2 fra denne siden. Ved hotellrom blir dørvrideren 8 installert på den side av døren som vender inn mot rommet, mens låsens hus 3, underforingshuset 5 og dørvrideren 6 befinner seg på utsiden (mot gangen) av døren 2.

Av fig. 2 fremgår at låsens hus 3 er forsynt med en innfø-ringssliss 9, hvor en nøkkel 10 kan innføres. Nøkkelen 10 er utformet som kort 11 med magnetisk kode, og nøkkelkortet er på sin flate side 12 forsynt med en strekkode 13. Strekkoden 13 kan være anbrakt på en klebestrimmel 14, som er klebet fast på kortets 11 flate side 12. Alternativt kan strekkoden 13 også være skrevet direkte på kortets 11 flate side 12.

Som vist i fig. 3, er det i låshusets 3 indre lagret en skyver 15, som er plateformet og på hvis anleggsflate 16 den er i anlegg mot en hullplate 17. Hullene 18 i hullplaten 17 forløper i låsens 1 sperrestilling, som er vist i fig. 3, i flukt med tilsvarende lageruttagninger 19 i skyveren 15, som løper fra anleggsflaten 16 og er utformet som blindboringer. I inngrep med lageruttagningene 19 er det tilholdere 20, som er utformet som magnetstifter 21. Lageruttagningenes 19 dimensjoner er valgt slik at magnetstiftene 21 kan forskyves loddrett på anleggsflaten 16. Som det vil fremgå av fig. 3, er det ikke nødvendigvis en magnetstift 21 i inngrep med hver lageruttagning 19, da antallet, stillingen og polarite-ten av magnetstiftene 21 avhenger av låsens åpningskode-kombinasjon til enhver tid.

På hullplaten 17 ligger en ledeplate 22, på hvilken en ankerplate 23 er anordnet. Ankerplaten 23 holdes på plass av en<f>jær 24.

En strekkfjær 25 er med sin ene ende 26 festet på hussiden og er med sin andre ende 27 i inngrep med et fremspring 28 på skyveren 15. På skyverens 15 side 29, på motstående side av dens anleggsflate, har skyveren 15 dessuten en oppløps-skråflate 30, som samvirker med en styreplate 31. Styreplaten 31 er med sin gaffelformede ende 32 i anlegg på en skulder 33 av en lengdeforskyvbar koplingshylse 34, som er forspent i pilens 36 retning ved hjelp av en spiraltrykk-fjær 35. Dørvrideren 6 griper med sin spindel 37 inn i det indre av låsens hus 3 og spindelen er forsynt med et tannhjul 38. Tannhjulets 38 fortanning er tilpasset en innvendig fortanning av koplingshylsen 34. I bunnen 39 av låsens hus 3 er en firkant 41 dreibart lagret ved hjelp av en la-gerbøssing 40 og bærer et tannhjul 42 på den ene siden. Firkanten 41 samvirker med en hevarmmekanisme, som er anordnet for tilbaketrekking av fallen 4 hhv en reile.

Ifølge fig. 3 er en av lageruttagningene 19 omgitt av en magnetspole 43, som er i inngrep med en tilsvarende fordyp-ning i skyveren 15.

I tilslutning til bunnen 39 til låsens hus 3 følger et underforingshus 5, hvor det er anordnet en optisk leseanordning 44 og en ikke nærmere vist, elektronisk krets. Underforingshuset kan dessuten også oppta en strømkilde til forsyning av den elektroniske krets og leseanordningen 44.

I låsens 1 sperrestilling som vist i fig. 3, er tannhjulet 38, som er koplet til dørvrideren 6, ikke inn i tilsvarende mottanning av koplingshylsen 34, som er lengdeforskyvbart lagret på firkantens 41 tannhjul 42. Det foreligger for så vidt ingen kopling mellom dørvrideren 6 og firkanten 41 og låsen 1 er i sperrestilling. Ved dreining av dørvrideren 6 kan verken falle eller reile betjenes. Fig. 4 viser låsen 1 i opplåst stilling, som kan tilveiebringes ved innføring av kortet 11 i innføringsslissen 9 ved korrekt kodekombinasjon på kortet 11. Kortet 11 skyves da inn mellom ledeplate 22 og ankerplate 23, og slik innføring er meget enkel på grunn av tilsvarende vinkelbøyninger 45 av disse elementer. Et blikk på fig. 3 vil vise at magnetstiftene 21 ved ikke innført kort 11 griper inn i de tilsvarende huller 18 i hullplaten 17 og med sine kortsider er i anlegg mot ledeplaten 22. Denne stilling av magnetstiftene 21 bevirkes av ankerplaten 23, som i motsetning til de øvrige konst-ruksjonsdeler består av ferromagnetisk materiale. Derfor vil ankerplaten 23 trekke magnetstiftene til seg, slik at de inntar den omtalte stilling. I denne stilling kan skyveren 15 ikke forskyves fra sin grunnstilling som vist i fig. 3, idet inngrepet mellom magnetstiftene 21 og hullplaten 17 som del av huset hindrer dette. Fig. 4 viser derimot at magnetstiftene 21 ligger fullstendig i tilhørende lageruttagninger 19 og dermed ikke lenger danner en formtilpasset fastlåsing til hullplaten 17. Dette oppnås ved at magnetisk kode på kortet virker slik på magnetstiftene 21 at de blir trengt tilbake til lageruttagningene 19 som følge av at poler med lik betegning blir stående overfor hverandre. Når kortet 11 skyves inn, kan ankerplaten 23 unnvike på grunn av fjæren 24. Så snart alle magnetstifter 21 er brakt i frigivende stilling ved innføring av kortet 11, kan skyveren 15 ved fortsatt innføring av kortet 11, som følge av anlegg mellom kortenden 46 og et skyveranslag 47 føres til den stilling som er vist i fig. 4. Dermed på-virker oppløpsskråplanet 30 styreplaten 31 slik at platens ende 32 forskyver koplingshylsen 34 mot pilens 36 retning og koplingshylsens 34 innvendige tanning kommer i inngrep med tannhjulet 38. I denne stilling er dørvrideren 6 således dreiefast koplet til firkanten 41, slik at låsen 1 inntar sin opplåste stilling og betjening av fallen 7 hhv en reile er mulig.

Ifølge oppfinnelsen skal de magnetstifter 21 som ikke er om gitt av magnetspolen 43 settes i frigivende stilling ved hjelp av kortets 11 basiskode. Magnetstiften 21 som er omgitt av magnetspolen 43, settes i frigivende stilling ved at magnetspolen 43 blir eksitert. For dette formål er strekkoden 13 anordnet på kortet 11, som tidligere omtalt. Ved innføring av kortet 11 i innføringsslissen 9 blir denne optisk avsøkt ved hjelp av en sensor 48. Sensoren 48 står via en ledning 49 i forbindelse med leseanordningen 44, slik at den avleste informasjon går til den elektroniske krets, som sammenligner den avleste kode med låsens 1 lagrede åpningskode. Ved sammenfall, blir magnetspolen 43 eksitert og tilsvarende magnetstift 21 settes i frigivende stilling som vist i fig. 4.

Alternativt kan flere magnetstifter 21 være omgitt av magnetspoler 43 .

For tilveiebringelse av en nødnøkkel er det ifølge oppfinnelsen ved en annen utførelsesform sørget for at denne nød-nøkkel, som likeledes er utformet som et spesielt kort 11,

er forsynt med en magnetisk kode som bevirker forskyvning av magnetstiften 21 til frigivende stilling og er anordnet på et sted motstående den magnetstift 21 som er omgitt med magnetspolen 43. Hvis forskyvning av magnetstiften 21 på grunn av en teknisk feil hhv strømbrudd ikke er mulig ved hjelp av magnetspolen 43, kan dette således skje ved hjelp av ovennevnte nødnøkkel.

Ved en foretrukket utførelsesform av nøkkelen 10 er strekkoden 13 sammensatt av et taktspor og et informasjonsspor med sporene i parallell anordning. Slik oppnås at tilsvarende sensor 48 til leseanordningen 44 ved innføring av kortet mottar en lesetakt via taktsporet for seriell avlesning av in-formasjonssporet. Dette system fremgår av tysk patentskrift 24 31 497.

For ytterligere å øke kodekombinasjonsmulighetene, er ifølge fig. 5 minst en av lageruttagningene 19 anordnet i en mag netstift-bærer 50, som er dreibart lagret på skyveren 15 og er fikserbar i bestemte dreieposisjoner. Denne magnetstift-bærer 50 kan dreies ved hjelp av et spesialverktøy gjennom åpninger i låsens hus 3 og dermed kan stillingene av lageruttagningene 19 forandres. På denne måte kan det foretas en meget rask omprogrammering av låsen. Som vist i fig. 5, er det fortrinnsvis anordnet to slike magnetstift-bærere 50 på skyveren 15.

I fig. 7 er ytterligere et utførelseseksempel av låseanord-nignen ifølge oppfinnelsen vist. Det skiller seg fra det tidligere viste utførelseseksemplet ved at det ikke fins no-en magnetspole 43 på skyveren 15. I stedet er følgende trekk vist: Med utgangspunkt i leseanordningen 44 er det utformet en kanal 51, som går helt frem til skyverens 15 skyverside 29. I denne kanal er det anordnet en tilholder 52, som kan være utformet som tilholderstift 53. Denne tilholderstift 53 kan forskyves ved hjelp av en ikke vist, elektromagnetisk anordning, og den trer inn i en uttagning 54 på skyverens 15 skyverside 29 i sperrestilling.

Fig. 7 viser låsen i sperrestilling, hvor dels magnetstiftene 21 er i inngrep med de tilsvarende huller i hullplaten 17 og dels tilholderstiften 53 griper inn i uttagningen 54. Dermed er skyveren 15 fiksert i sin sperrestilling. Skal skyveren 15 beveges til forskjøvet stilling, hvor låsen 1 er i opplåst stilling, må kortet 11 - som vist i fig. 8 - innfø-res i innføringsslissen 9. Ved korrekt koding vil dels magnetstiftene 21 overføres til frigivende stilling og dels må sensoren 48 ha registrert korrekt strekkode for at leseanordningen 44 hhv den dermed koplede elektroniske krets skal forskyve tilholderstiften 53 nedad via den elektromagnetiske anordning, slik at stiften 53 trer ut av uttagningen 54. I denne stilling kan skyveren 15 - som nevnt ovenfor - flyttes til sin forskyvningsstilling ifølge fig. 8, hvor koplingen av dørvrideren 6 deretter skjer med firkanten 41.

Av fig. 9 og 10 fremgår at tilholderstiften 53 er anordnet i det ene sideparti av skyveren og at sensoren 48 er anodnet i det andre sideparti av skyveren 15. En slik anordning er dog ikke tvingende nødvendig.

Sperrestillingen hhv opplåsingsstillingen fremgår særlig tydelig av fig. 11 og 12. Her ses også at tilholderstiften 53 er forspent i retning av skyveren 15. Videre ses en spole 56 til den elektromagnetiske anordning for forskyvning av en tilholderstift. Det fremgår også klart at skyveren 15, hullplaten 17 og ledeplaten 22 gjennomtrenges av en slissformet uttagning 62 for at sensoren 48 skal få adgang til kortets 11 strekkode 13.

Fig. 13 er en skjematisk gjengivelse av et parti av låsens 1 skyverområde. Det fremgår at slagpåvirkning på låsens hus 3 kan medføre forskyvning av magnetstiftene 21, slik at de kortvarig trer inn i sine tilsvarende lageruttagninger 19

(se stillingen i fig. 13). I dette øyeblikk kunne skyveren 15 forskyves ved hjelp av et verktøy e 1, som innføres i innføringsslissen, slik at låsen 1 kunne låses opp. For å hidnre slik utilsiktet opplåsing, er det i den skyverside 29 som ligger overfor skyverens 15 anleggsflate 16, anordnet en lageruttagning 57, hvor en magnetstift 58 er forskyvbart i inngrep. Fordi slagpåvirkning på låsen 1 fører til at samtlige magnetstifter samtidig beveges i samme retning, vil magnetstiften 58, på samme måte som magnetstiftene 21 forskyve seg i pilens 59 retning. Derved kommer magnetstiften 58 i anlegg på baksiden av et anslag 60 på hussiden. En forskyvning av skyveren 15 i pilens 61 retning er dermed effek-tivt forhindret.

I fig. 14 er situasjonen ved innført kort 11 gjengitt. Det fremgår at magnetstiftene 21 på grunn av motstående poler med samme benevning trer helt inn i sine tilsvarende lageruttagninger 19, samtidig som fullstendig innføring av magnetstiften 58 oppnås som følge av den tiltrekkende virkning av motstående poler med ulik benevning. I den frigivende stilling ifølge fig. 14 kan skyveren 15 flyttes til forskjøvet

stilling.

Gjenstanden ifølge oppfinnelsen yter økt systemsikkerhet ved et elektronisk system, som virker i tillegg til mekanikken (magnetikken) og bevirker en sperre- eller opplåsingsfunk-sjon ved lesing av en optisk kode.

Den optiske kode kan anbringes på nøkkelen ved at den tryk-kes eller klebes (eventuelt tidvis) på denne. En nøkkel som er modifisert på denne måten gir høyere sikkerhetsstandard, særlig i områder med adgangskontroll.

Dessuten kan et foreliggende, mekanisk system modifiseres med den optisk-elektroniske løsning ifølge oppfinnelsen, som fører til realisering av de ovennevnte fordeler.

Låseanordningens nøkkel som ifølge oppfinnelsen er utformet som kort, har magnetiske soner på forskjellige steder, fordelt over sin flate side, hvilke soner samvirker med tilholderne. Ved et utførelseseksempel er det i denne forbindelse mulig at disse soner danner basiskoden. Videre kan en eller flere av disse soner benyttes til de ovennevnte nødnøkkel-funksjoner. Suppleringskoden til nøkkelen ifølge oppfinnelsen utgjøres at en strekkode, anbrakt på den flate siden, og/ eller huller som forløper gjennom kortet og/eller et magnet-bånd som er anbrakt på kortets flate side hhv er innleiret der. Den supplerende kode kan også omfatte en eller flere av de omtalte magnetiske soner. Ved et spesielt utførelsesek-sempel kan basiskoden også dannes av en del av de magnetiske soner og den supplerende kode av en annen del av de magnetiske soner.

De magnetiske soner kan være forskjellige med henblikk på polaritet (nordpol hhv sydpol). Tilholdernes magnetstifter må være tilsvarende utført.

Registreringen av hullene som forløper gjennom nøkkelkortet er anordnet fordelt over forskjellige steder av kortets fla te side ved tilsvarende nøkkelversjon, skjer via egnede sen-sorer til leseanordningen. Avlesingen kan her - som ved alle tidligere omtalte kodetyper - være inndelt i et taktspor og et informasjonsspor.

Ved det utførelseseksempel som er vist i fig. 15, er låsen 1 forsynt med et låshus 3, som med sitt bunnparti er anbrakt på et underforingshus 5. Låsens hus 3 er forsynt med en vri-der 6, ved hjelp av hvilken en ikke vist falle eller reile kan trekkes tilbake når låsen 1 er i opplåst stilling. Utfø-relseseksemplet svarer i prinsippet til den låsoppbygning som allerede er beskrevet. Her gjentas de vesentligste trekk.

Låsens hus 3 er - som omtalt tidligere - forsynt med en inn-føringssliss 9, hvor en nøkkel 10 kan føres inn. Nøkkelen 10 er utformet som et kort 11 med magnetisk koding, med en strekkode 13 på den flate siden 12.

I det indre av låsens hus 3 er det lagret en skyver 15, som er plateformet og på hvis anleggsflate 16 en hullplate 17 er i anlegg. Hullplatens 17 huller 18 forløper ved låsens 1 sperrestilling, som vist i fig. 15, med tilsvarende lageruttagninger 19 i skyveren 15 som er utformet med utgangspunkt i anleggsflaten 16 og danner blindboringer. I lageruttagningene 19 er tilhodlere 20 i form av magnetstifter 21 i inngrep. Lageruttagningenes 19 dimensjoner er valgt slik at magnetstiftene 21 kan forskyves perpendikulært på anleggsflaten 16. Som vist i fig. 15, er det ikke nødvendigvis en magnetstift 21 i hver lageruttagning 19, idet magnetstiftenes 21 antall, stilling og polaritet retter seg etter den til enhver tid aktuelle åpningskombinasjon av låsen 1. På hullplaten 17 ligger en ledeplate 22, på hvilken det er anordnet en ankerplate 23. Ankerplaten 23 blir holdt på plass av en fjær 24.

En strekkfjær 25 er med sin ene ende 26 fiksert på hussiden og hviler med sin andre ende 27 mot et fremspring 28 på skyveren 15. På den skyverside 29 som ligger overfor anleggsfla ten 30, danner skyveren 15 videre et oppløpsskråplan 30, som samvirker med en styreplate 31. Styreplaten 31 er med sin gaffelformede ende 32 i anlegg mot en skulder 33 til en lengdeforskyvbar koplingshylse 34, som ved hjelp av en spi-raltrykkfjær 35 er forspent i pilens 36 retning. Vrideren 6 griper med sin spindel 37 inn i det indre av låsens hus 3 og er på spindelen forsynt med et dreiefast tannhjul 38. Tannhjulets 38 tanning er tilpasset en innvendig tanning av koplingshylsen 34. I bunnen 39 til låsens hus 3 er det ved hjelp av en lagerbøssing 40 lagret en firkant 41 som er drei-bar og på sin ende bærer et tannhjul 42. Firkanten 41 samvirker med en hevarmmekanisme, som er anordnet for tilbaketrekking av en ikke vist falle hhv en ikke vist reile.

Ifølge fig. 15 er en av lageruttagningene 19 omgitt av en magnetspole 43, som er i inngrep med en tilsvarende fordyp-ning i skyveren 15.

I tilslutning til bunnen 39 av låsens hus 3 følger underforingshuset 5, hvor en optisk leseanordning 44 og en ikke nærmere vist elektronisk krets er anordnet. Underforingshuset 5 kan også oppta en strømkilde som forsyner den elektroniske krets og leseanordnignen 44. Alternativt kan energitilførse-len skje via en nettkabel - eventuelt med tilkoplet transfor-mator og likeretter.

I låsens 1 sperrestilling som vist i fig. 15, er tannhjulet 38, som er tilkoplet vrideren 6, ikke i inngrep med tilsvarende motkopling på koplingshylsen 34, som er lengdeforskyvbart lagret på firkantens 41 tannkrans 42. For så vidt er det ikke opprettet noen kopling mellom vrideren 6 og firkanten 41, slik at låsen 1 er i sperrestilling. Ved dreining av vrideren 6 kan verken falle eller reile betjenes.

Fig. 16 viser låsen 1 i opplåst stilling, som kan oppnås ved innføring av kortet 11 i innføringsslissen 9 ved korrekt kodekombinasjon av kortet 11. Kortet 11 skyves da inn mellom ledeplate 22 og ankerplate 23 og slik innføring er meget en- kei på grunn av disse plateelementenes vinkelbøyning 45. Et fornyet blikk på fig. 15 viser at magnetstiftene 21 ved ikke innført kort 11 griper inn i tilsvarende huller 18 i hullplaten 17 og med sine endeflater er i anlegg mot ledeplaten 22. Denne stilling av magnetstiftene 21 bevirkes av ankerplaten 23, som i motsetning til de øvrige konstruksjonskom-ponenter består av et ferromagnetisk materiale. Ankerplaten 23 trekker således magnetstiftene 21 til seg, slik at de inntar omtalte stilling. I denne stilling kan skyveren 15 ikke forskyves fra sin basisstilling, som er vist i fig. 15, idet dette hidnres av magnetstiftenes 21 inngrep i den hus-faste hullplaten 17.

Av fig. 16 fremgår imidlertid at magnetstiftene 21 er fullstendig tilbaketrukket til tilhørende lageruttagninger 19 og dermed ikke lenger danner en formtilpasset sperre med hullplaten 17. Dette oppnås ved at den magnetiske kode på kortet virker slik på magnetstiftene 21 at disse blir trengt tilbake til lageruttagningene 19 på grunn av motstående poler med lik benevning. Ved innskyvning av kortet 11, kan ankerplaten 23 unnvike på grunn av fjæren 24. Så snart alle magnetstifter 21 etter innføring av kortet 11 er ført til frigivende stilling, kan skyveren 15 føres til den stilling som er vist i fig. 16 ved fortsatt innføring av kortet 11, idet kortets ende 46 kommer til anlegg mot et skyveranslag 47. Oppløps-skråplanet 30 vil påvirke styreplaten 31 slik at dens ende 32 forskyver koplingshylsen 34 mot pilens 36 retning og den innvendige tanning av koplingshylsen 34 følgelig går i inngrep med tannhjulet 38. I denne stilling er vrideren 6 således dreiefast koplet til firkanten 41. Dermed inntar låsen 1 sin opplåste stilling og betjening av fallen hhv reilen er muliggjort.

Anordningen er slik at de magnetstifter 21 som ikke er omgitt av magnetspolen 43, føres til frigivende stilling ved hjelp av kortets 11 basiskode. Magnetstiften 21 som er omgitt av magnetspolen 43 kommer i frigivende stilling som følge av eksitering av magnetspolen 43. Som tidligere nevnt, er kortet 11 for dette formål forsynt med strekkoden 13, som blir optisk avsøkt ved hjelp av en sensor 48 når kortet 11 føres inn i innføringsslissen 9. Sensoren 48 er via en ledning 49 i forbindelse med leseanordningen 44, slik at den avleste informasjon når frem til den elektroniske krets, som sammenligner den avleste kode med den lagrede åpningskode for låsen 1. Ved overensstemmelse, blir magnetspolen 43 aktivisert, og tilsvarende magnetstift 21 blir overført til frigivende stilling ifølge fig. 16.

Ifølge en ikke vist videreføring, kan det være flere magnet-stif ter 21 som er omgitt av tilsvarende magnetspoler 43.

For å tilveiebringe en nødnøkkel kan denne ved en annen ut-førelsesform likeledes være utformet som et spesielt kort 11 og på det sted som ligger overfor magnetstiften 21 som er forsynt med en magnetspole 43, være forsynt med en magnetisk kode som bevirker forskyvning av stiften 21 til frigivende stilling. Hvis forskyvning av stiften 21 ved hjelp av magnetspolen 43 være umulig på grunn av en teknisk feil - f eks strømbrudd - kan slik forskyvning like fullt skje ved hjelp av ovennevnte nødnøkkel.

For ytterligere økning av kodekombinasjonsmulighetene, er det ifølge fig. 17 foreslått at minst en av lageruttagningene 19 er anordnet på en magnetstift-bærer 50, som er dreibart lagret på skyveren 15 og kan fikseres i bestemte dreieposisjoner. Denne magnetstift-bærer kan dreies ved hjelp av et spesialverktøy gjennom åpninger i låsens hus 3, slik at lageruttagningenes 19 forandres. På denne måte kan det meget raskt foretas en omprogrammering av låsen 1. Som vist i fig. 17, foreligger det fortrinnsvis to slike magnetstift-bærere på skyveren 15.

Fig. 18 svarer til den gjengivelse som er vist i fig. 17, men med låsen i opplåst stilling.

I fig. 19 er ytterligere et utførelseseksempel av låseanord ningen ifølge oppfinnelsen vist. Denne utførelse skiller seg fra det foregående utførelseseksempel ved at det ikke foreligger noen magnetspole 43 på skyveren 15. I stedet tas føl-gende forholdsregler: Med utgangspunkt i leseanordningen 44 er det dannet en kanal 51, som forløper frem til skyverens 15 skyverside 29. I denne kanal er det anordnet en tilholder 52, som kan være utformet som tilholderstift 53. Denne tilholderstift 53 kan forskyves ved hjelp av en ikke vist elektromagnetisk anordning, og i sperrestilling trer den inn i en uttagning 54 i skyverens 15 side 29.

Fig. 19 viser låsen i sperrestilling, hvor dels magnetstiftene 21 er i inngrep med tilsvarende huller i hullplaten 17 og dels tilholderstift 53 griper inn i uttagningen 54. Dermed er skyveren 15 fiksert i sin basisstilling. Skal skyveren 15 flyttes til forskjøvet stilling, slik at låsen 1 kommer i opplåst stilling, må det ifølge fig. 20 innføres et . kort 11 i innføringsslissen 9. Ved korrekt koding vil dels magnetstiftene 21 da føres til frigivende stilling og dels må sensoren 48 ha registrert korrekt strekkode for at leseanordningen 44 hhv den tilkoplede elektroniske krets skal forskyve tilholderstiften 53 ned via den elektroniske anordning, slik at stiften trer ut av sin uttagning 54. I denne stilling kan skyveren 15 - som omtalt ovenfor - bringes til forskjøvet stilling ifølge fig. 20 og kopling av vrideren 6 med firkanten 41 kan skje.

Av fig. 21 og 22 fremgår at tilholderstiften 53 er anordnet i det ene sideparti av skyveren 15 og sensoren 48 i skyverens andre sideparti. Denne anordning er dog ikke nødvendig.

Ifølge oppfinnelsen er det ved alle hittil omtalte utførel-seseksempler i fig. 15-22 ordnet slik at skyveren 15 samvirker med en sensor 80. Sensoren 80 er fortrinnsvis utformet som elektrisk bryter 81. Den kan spesielt være reali-sert som mikrobryter 82, som er forsynt med en svingbart lagret føler 83. Sensoren 80 er via en ikke vist kabelfor-bindelse koplet til låselektronikken, som befinner seg i un derforingshuset 5, som nevnt ovenfor. Låselektronikken er av oversiktlighetsgrunner ikke vist i figurene.

Mikrobryteren 82 er ifølge fig. 15 anbrakt slik at det ved ikke forskjøvet skyver 15, dvs sperrestilling av låsen, foreligger et åpent rom mellom den ende av skyveren 15 som vender mot mikrobryteren 82 og mikrobryterens 82 føler 83. Hvis skyveren 15 bringes til forskjøvet stilling, som vist i fig. 16, kommer skyverens 15 ende nær føleren 83, slik at mikrobryteren 82 endrer sin brytertilstand.

Ifølge fig. 17 og 18 er det også mulig å anordne mikrobryteren 82 sideforskjøvet i forhold til skyverens lengdeakse. I den skyverstilling som er vist i fig. 17 vil det ikke skje noen påvirkning på mikrobryterens 82 føler 83. I fig. 18 er skyveren 15 forskjøvet og føleren 83 påvirket, slik at det foreligger en endring av brytertilstanden til mikrobryteren 82 .

Også ved utførelseseksemplet ifølge fig. 19 og 20, hvor det

i stedet for en magnetspole 43 er anordnet en tilholder 52 med tilholderstift 53, kan mikrobryteren 82, likesom i fig. 15 og 16, samvirke med skyverens sideflate eller det kan, som vist i fig. 21 og 22, foreligge en plassering av mikrobryteren 82 på siden av skyveren 15.

Det avgjørende er at mikrobryteren inntar en annen brytertilstand ved uforskjøvet skyver enn når skyveren 15 føres til forskjøvet stilling.

Ifølge oppfinnelsen kan mikrobryteren 82 overta følgende funks jon: Skjer det en forskyvning av skyver 15 ved hjelp av "normal-nøkkel" (kort 11), blir mikrobryteren 82 betjent ved forskjø-vet skyver 15. Denne betjening registreres av den ikke viste låselektronikken. Via leseanordningen 44 mottar låselektronikken videre den informasjon at en normalnøkkel blir brukt, idet denne er forsynt med suppleringskoden 13, som fortrinns vis er utformet som strekkode. Dersom en nødnøkkel blir benyttet, faller strekkoden bort, da forskyvning av tilsvarende magnetstift 21 ikke skjer ved hjelp av magnetspolen 43, men utføres av en tilsvarende, magnetisk sone på nødnøkke-len. Fraværet av strekkoden signaliserer således til låselektronikken at det er en nødnøkkel som skyves inn i låsen 1. Anordningen kan også være slik at låselektronikken via en spesiell karakteristikk av suppleringskoden til enhver tid blir informert om at et normalkort er i bruk. Hvis suppleringskoden mangler denne spesielle karakteristikk, f.eks. i tilfelle av en nødnøkkel, blir det registrert at det foreligger bruk av nødnøkkel. Ved forskjøvet skyver som vist i fig. 16, aktiviseres mikrobryteren 82, slik at en overvåk-nignskrets som hører til låselektronikken mottar et signal ved intakt låselektronikk. Denne overvåkningskrets kontrol-lerer samtidig låselektronikkens funksjonsdyktighet, særlig om det disponeres spenningsforsyning. Hvis nødnøkkel er tatt i bruk til tross for at overvåkningskretsen registrerer at låselektronikken er funksjonsdyktig, avgis et signal fra overvåkningskretsen for å angi denne driftstilstand. Signalet kan være et akustisk alarmsignal; dette signal kan også bringe en ekstra reile i låsen til sperrestilling, slik at åpning av den gjenstand som er låst med låseanrodningen, ik-ke er mulig. Dessuten kan opptreden av signalet skrives inn i en lagringsenhet i låselektronikken.

Hvis låsen betjenes med nødnøkkel og overvåkningskretsen

registrerer at låselektronikken ikke er funksjonsdyktig, avgis ikke noe signal, slik at denne betjening ikke fører til varsling hhv at den ekstra reilen ikke føres til sperrestilling. Det sist omtalte tilfelle utgjør en ønsket driftsmåte, idet nødnøkkel nettopp skal tas i bruk ved sviktende låselektronikk .

Ifølge ytterligere et utførelseseksempel av oppfinnelsen kan mikrobryteren 82 i tillegg til sin ovenfor omtalte funk-sjonsmåte eller alternativt til denne, ha den funksjon å overta programordre, som registreres av leseanordningen 44, i en lagringsenhet i låselektronikken. For programmering av låselektronikken kreves bruk av en spesialnøkkel, som i tillegg til sin basiskode for forskyvning av tilholderstiftene 21 på grunn av magnetisk virkning, er forsynt med en spesialkode, som særlig er utformet som strekkode. I stedet for strekkoden kan det foreligge et hullmønster på kortet 1% som registreres av den optiske leseanordning 44 ved hjelp av sensoren 48. Alternativt er det også mulig å anordne et induksjons-lesehode, som er forbundet med leseanordningen 44 og avsøker en magnetbåndkode på kortet 11, som utgjør spesialkoden .

Anordningen er slik at spesialnøkkelens ordrekode bare blir skrevet inn i låselektronikkens lagringsenhet hvis mikrobryteren 82 reagerer ved tilsvarende forskyvning. På denne måte utelukkes misbruk, fordi en programmering hhv sletting av låselektronikkens lagringsenhet bare er mulig ved hjelp av spesialnøkkelen når det også skjer en forskyvning ved hjelp av denne. Dermed hindres at programmet til spesialnøkkelens spesialkode allerede overtas av lagringsenheten når spesial-nøkkelen blir innført i innføringsstillen 9. Først kreves en forskyvning. Dette krever en "passende" nøkkel, for at endring av lagringsenheten kan skje ved aktivisering av mikrobryteren 42. Dermed sikres at omprogrammering bare kan ut-føres av en person som er i besittelse av tilhørende nøkkel - både hva angår basiskode og suppleringskode -. Kort som riktignok har samme ordreprogram som en spesialnøkkel som hører til låsen, men ikke bevirker forskyvning av samtlige tilholdere 20, kan ikke føre til omprogrammering av låselektronikken. Det vil si at den "mekaniske" (permanentmagnetis-ke) kode først blir avsøkt før en programmering.

I denne forbindelse er det ikke nødvendig at den ekstra tilholder forskyves elektromagnetisk ved hjelp av strekkoden, anordningen kan også være slik at den ekstra tilholderstift forskyves ved hjelp av et tilsvarende, magnetisk kodested på kortet 11. Da dreier det seg på en måte om en nødnøkkel, som tas i bruk til omprogrammering.

Alle nye trekk som er nevnt i beskrivelsen og vist i tegningen er vesentlige for oppfinnelsen, også når de ikke er ut-trykkelig nevnt i kravene.

Claims (33)

1. Låseanordning, som består av lås og nøkkel og omfatter tilholdere som kan bringes i frigivende stilling ved hjelp av nøkkelen, karakterisert ved at minst en av tilholderne (20) i tillegg eller alternativt til at den styres direkte av basiskoden på tilsvarende nøk-kel (10) kan bringes i frigivende stilling ved hjelp av en magnetspole (43), som kan magnetiseres av en leseanordning (44) som registrerer minst en suppleringskode på nøkkelen (10) .

2. Låseanordning, som består av lås og magnetisk nøk-kel, med et hus hvor det foreligger en skyver, som kan forskyves ved hjelp av en nøkkel som bringer tilholderne i frigivende stilling, som i sin forskyvnignsstilling setter låsen i opplåst stilling, karakterisert ved en leseanordning (44), som registrerer nøkkelens (10) suppleringskode (13) og styrer minst en ekstra tilholder (20, tilholderstift 53), som frigir skyveren (15).

3. Låseanordning som angitt i krav 1 og/eller 2, karakterisert ved at suppleringskoden er en strekkode (13), som kan leses av den optiske leseanordnignen (44).

4. Låseanordning som angitt i krav 1 og/eller 2, karakterisert ved at suppleringskdoen er utformet av et hullmønster, som forløper gjennom nøkkelen og kan registreres av den optiske leseanordning.

5. Låseanordning som angitt i krav 1 og/eller 2, karakterisert ved at suppleringskoden er en magnetkode, som avsøkes av leseanordningens induksjons-lesehode og hvis kodesteder ligger fordelt mellom de magnetiske områder som danner basiskoden.

6. Låseanordning som angitt i et eller flere av foran stående krav, karakterisert ved at suppleringskoden omfatter en informasjonskode og en lese-taktkode.

7. Låseanordning som angitt i et eller flere av foranstående krav, karakterisert ved et låshus (3), i hvilket det foreligger en skyver (15), som ved korrekt koding kan forskyves ved hjelp av den magnetiske nøk-kel (10) og i sin forskyvnignsstilling overfører låsen (1) til opplåst stilling.

8. Låseanordning som angitt i et eller flere av foranstående krav, karakterisert ved at den magnetiske nøkkel (10) er utformet som kort (11).

9. Låseanordning som angitt i et eller flere av foranstående krav, karakterisert ved at kortet (11) bærer strekkoden (13) på minst en flat side (12).

10. Låseanordning som angitt i et eller flere av foranstående krav, karakterisert ved at skyveren (15) i sin anleggsflate (16), som er i anlegg mot en husfast hullplate (17), er forsynt med lageruttagninger (19), i hvilke tilholdere utformet som magnetstifter (21) er i inngrep, og at hullplatens (17) huller (18) forløper på linje med lageruttagningene (19) i skyverens (15) ut-gangs st ill ing .

11. Låseanordning som angitt i et eller flere av foranstående krav, karakterisert ved at minst en av lageruttagningene (19) er anordnet i en magnet-stif t-bærer (50), som er dreibart lagret på skyveren og fikserbar i bestemte dreieposisjoner.

12. Låseanordning som angitt i et eller flere av foran-nevnte krav, karakterisert ved at en av lageruttagningene (19) er omgitt av magnetspolen (43).

13. Låseanordning som angitt i krav 2, karakterisert ved at tilholderen dannes av en elektromagnetisk forskyvbar tilholderstift (53) på hussiden, som i sperrestilling griper inn i en uttagning (54) i skyveren (15).

14. Låseanordning som angitt i et eller flere av foranstående krav, karakterisert ved et un-derf oringshus (5), som kan festes til låsens hus (3) og som i det vesentlige opptar leseanordningen (44).

15. Låseanordning som angitt i et eller flere av foranstående krav, karakterisert ved minst en lageruttagning (57), som er anrodnet i den skyverside (29) som ligger overfor skyverens (15) anleggsflate (16) og hvis magnetstift (58) i sperrestilling samvirker med et anslag (60) på hussiden.

16. Låseanordning som angitt i et eller flere av foranstående krav, karakterisert ved et underordnet normalnøkkelkort, som omfatter en ikke-magnetisk so-ne på det kodested som er tilordnet den elektromagnetisk styrte tilholder.

17. Låseanordning som angitt i et eller flere av foranstående krav, karakterisert ved et overordnet nødnøkkelkort, som omfatter en magnetisk sone på det kodested som er tilordnet den elektromagnetisk styrte sone.

18. Anlegg for tilsynsfri kontroll av bruken av låseanordninger , især på oppbevaringsbokser og/eller til adgangs-områder som krever autorisasjon eller lign, f.eks. på offentlige bad, lesesaler, hoteller eller lign, karakterisert ved at låseanordningen ut-gjøres av flere låser og et individuelt nøkkelkort tilordnet hver enkel bruker, som angitt i et eller flere av foranstående krav, hvor det er anordnet underordnede låser som låses med kortets basiskode, og overordnede låser, som låses med suppleringskoden eller kombinasjonen av basiskode og suppleringskode.

19. Anlegg som angitt i krav 18, karakterisert ved at betjening av de overordnede låsene blir meldt til en registreringsenhet.

20. Anlegg som angitt i krav 18 og/eller krav 19, karakterisert ved at registreringsenheten registrerer antall låsinger av den til enhver tid aktuelle lås og/eller tidspunktet for låsingen.

21. Anlegg som angitt i et eller flere av foranstående krav 18-20, karakterisert ved at suppleringskoden endres ved lik basiskode ved et brukerskifte.

22. Låseanordning som består av lås og nøkkel med et hus, hvor det foreligger en skyver,som kan forskyves ved hjelp av en nøkkel som overfører tilholdere til frigivende stilling, og som i sin forskyvningsstilling bringer låsen i opplåst stilling, hvor nøkkelen har en basiskode utført som magnetkode som forskyver tilhodlerne på basis av magnetiske krefter, samt med en leseanordning,som registrerer en suppleringskode på nøkkelen og som styrer minst en ekstra tilholder elektromagnetisk, og med en nødnøkkel, særlig til bruk ved funksjonsudyktig låselektronikk, hvilken nød-nøkkel foruten den magnetiske basiskode på kodestedet som er tilordnet den elektromagnetisk styrte tilholder har en magnetisk sone for tilholderforskyvning, karakterisert ved en sensor 80, som reagerer ved at skyveren (15) bringes i forskyvningsstilling og hører til en overvåkningskrets, som sjekker låselektronikken med henblikk på funksjonsdyktighet og som ved funksjonsdyktig låselektronikk og bruk av nødnøkkel avgir et signal som angir den foreliggende driftstilstand når sensoren reagerer.

23. Låseanordning som angitt i krav 22, k a r a k - terisert ved at signalet er et akustisk vars-lingssignal.

24. Låseanordning som angitt i et eller flere av foranstående krav 22 og/eller 23, karakterisert ved at en ekstra reile i låsen (1) overføres til sperrestilling, når signalet opptrer.

25. Låseanordning som angitt i et eller flere av foranstående krav 22-24, karakterisert ved at opptreden av signalet skrives inn i en lagringsenhet i låselektronikken .

26. Låseanordning, bestående av lås og nøkkel, med et hus, hvor det foreligger en skyver,som kan forskyves ved hjelp av en nøkkel som overfører tilholderne i frigivende stilling, og som i forskjøvet stilling bringer låsen i opplåst stilling, hvor nøkkelen er utstyrt med en basiskode i form av en magnetkode som forskyver tilholderne på basis av magnetiske krefter, og med en leseanordning som registrerer nøkkelens suppleringskode og styrer minst en ekstra tilholder elektromagnetisk, karakterisert ved en spesialnøkkel (kort 11) forsynt med basis- og ordrekode for programmering av låselektronikken, hvor ordrekoden registreres av leseanordningen (44) og hvor bruk av spesial-nøkkel foruten å bevirke ordreavgivning fører til frigivende forskyvning av alle tilholdere (20), inklusive den ekstra tilholder (20), og hvor programmeringsordrene først blir skrevet inn i låselektronikkens lagringsenhet ved aktivisering av en sensor (80), som reagerer på at skyveren (15) bringes i forskjøvet stilling.

27. Låseanordning som angitt i et eller flere av foranstående krav, karakterisert ved at supplerings- og/eller ordrekoden dannes av et hullmønster gjennom nøkkelen som kan registreres av den optiske leseanordningen .

28. Låseanordning som angitt i et eller flere av foranstående krav, karakterisert ved at supplerings- og/eller ordrekoden er en magnetbåndkode som avsø-kes av et induksjons-lesehode til leseanordningen.

29. Låseanordning som angitt i et eller flere av foranstående krav, karakterisert ved at supplerings- og/eller ordrekoden er en strekkode (13) som kan leses • av den optiske leseanordning (44).

30. Låseanordning som angitt i et eller flere av foranstående krav, karakterisert ved at nøk-kelen, nødnøkkelen og spesialnøkkelen til enhver tid er utformet som et kort (11).

31. Låseanordning som angitt i et eller flere av foranstående krav 22-30, karakterisert ved at skyveren (15) i den anleggsflate (16) som er i anlegg mot en husfast hullplate (17) er forsynt med lageruttagninger (19), hvor tilholderne som er utformet som magnetstifter (21) er i inngrep, og at hullplatens (17) huller (18) i skyverens (15) basisstilling er på linje med lageruttagningene (19) .

32. Låseanordning som angitt i et eller flere av foranstående krav, karakterisert ved at sensoren (80) er utformet som elektrisk bryter (81).

33. Låseanordning som angitt i krav 32, karakterisert ved at bryteren (81) er en mikrobryter (82), hvis bryterføler (83) samvirker med skyveren (15).