NO862039L - Fremgangsmaate og apparat for transport av levende fisk. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår et fisketransportsystem, og spesielt en fremgangsmåte og/eller apparat for transport av levende fisk.

Det er et formål ved oppfinnelsen å tilveiebringe

en fremgangsmåte og/eller apparat for transport av levende fisk for derved i det minste å gi konsumentene et gunstig valg.

Oppfinnelsen angår således i henhold til én av dens sider en fremgangsmåte for transport av levende fisk, og fremgangsmåten er særpreget ved at den omfatter de trinn at det induseres en tilstand av piscint limmobilitetssyndrom, som definert nedenfor, i fisken og denne tilstand opprettholdes mens fisken forflyttes til det ønskede bestemmelsessted.

Ifølge en ytterligere side ved oppfinnelsen angår denne et apparat for transport av fisk i levende tilstand,

og apparatet er særpreget ved at det omfatter en beholder,

en anordning for å hindre at fisken utsettes for vesentlige bevegelser i beholderen, og en anordning for å tilføre vann til fisken mens denne er holdt på plass, med en kvalitet som er tilstrekkelig til at fisken holdes i en tilstand av piscint immobilitetssyndrom som definert nedenfor.

Ifølge en ytterligere side ved oppfinnelsen angår denne et vannbehandlingsapparat for behandling av vann som utnyttes av fisk eller andre ferskvannsdyr og marine dyr, og apparatet er særpreget ved at det innbefatter en filtreringsanordning for å filtrere partikkelformig materiale fra vannet, en oxygeneringsanordning for å oxygenere vannet, og en ammoniakkfjernelsesanordning for å fjerne ammoniakk fra vannet.

For fagfolk innen det tekniske område som denne oppfinnelse angår, vil en rekke konstruksjonsmessige forandringer og sterkt forskjellige utførelsesformer og anvendelser av oppfinnelsen fremstå uten at disse avviker fra oppfinnelsens omfang slik denne er definert i patentkravene. Opplysningene og beskrivelsene som her er gitt er rent illustrerende og er ikke ment på noen måte å være begrensende.

En foretrukken utførelses form av oppfinnelsen vil nu bli beskrevet under henvisning til tegningene, hvorav Fig. 1 viser et horisontålriss av et fisketransportapparat ifølge oppfinnelsen,

Fig. 2 viser et oppriss tatt langs linjen A-A på Fig. 1,

Fig. 3 viser et oppriss tatt langs linjen B-B på Fig. 1,

Fig. 4 viser et endeoppriss av en vannbehandlingsenhet som er egnet for innarbeidelse i fisketransportapparatet ifølge oppfinnelsen, Fig. 5 viser et perspektivisk riss av en anordning som er egnet for å tilveiebringe en sekundær ennukleeringsoverflate i vannbehandlingsenheten som er vist på Fig. 4. og Fig. 6 viser et frontoppriss i snitt av vannbehandlingsenheten vist på Fig. 4.

Ved den foreliggende oppfinnelse tilveiebringes blant annet en fremgangsmåte for transport av fisk, og fremgangsmåten omfatter indusering av en tilstand av piscint immobilitets-syndroiti i fisken for derefter å forflytte fisken, i en egnet beholder, til det ønskede bestemmelsessted mens fisken holdes

i immobil eller rolig tilstand. På bestemmelsesstedet vil fisken i alminnelighet få anledning til å gå over fra den rolige tilstand.

Som her anvendt skal uttrykket "piscint immobilitetssyndrom" betegne den hypnoselignende, tilsynelatende opp-førselsmessige tilstand som fisk kan iakttas å få under

visse forhold. Tilstanden er generelt ekvivalent med den veldokumenterte "toniske immobilitet" som kan iakttas for høyere arter, dvs. den tilstand som forekommer når bytte-

dyr "stivner" i nærvær av rovdyr, idet den hovedsakelige forskjell er at når under disse omstendigheter byttedyret oppviser tonisk muskelkontraksjon, synes fisk å innta en "avslappet" tilstand hvori de ikke reagerer på eksterne stimuli og forandringer i omgivelsene.

Det har nu vist seg at en slik tilstand lett kan induseres i vanlige fiskearter ved fysisk å holde pålijken slik at den ikke utsettes for vesentlige bevegelser og ved å tilføre vann med en spesiell kvalitet til fisken, idet

det ikke foreligger behov for å tilsette fremmedmateriale

ti.' vannet eller for å gi kunstige stimuli til fisken. Det antas imidlertid at andre metoder som innbefatter kjemiske

metoder, vil kunne anvendes for å indusere syndromet i fisk.

Den nøyaktige metode for å indusere piscin immobilitet synes å variere i avhengighet av fiskearten selv om til-veiebringelsen av vann med god kvalitet synes å være av vesentlig betydning for å opprettholde denne tilstand. For de mest vanlige former av spisbar fisk er hemming nødvendig. For mer aktive fisk er ikke bare hemming nødvendig, men vannet må tilføres på en måte som irrigerer gjellene. Dette kan mest fordelaktig oppnås ved å tilføre vannet gjennom et munnstykke som er i inngrep i fiskens munn.

Annen fisk viser nøling overfor å ta et munnstykke i munnen, og vann blir derfor tilført med høyere strømnings-hastigheter på utsiden av fisken.

Dersom en hemningsanordning anvendes, har denne fortrinnsvis en slik utformning at i det minste fiskens respirasjonsoverflater er neddykket i vann og slik at fisken er orientert i den normale svømmeretning, idet fisken holdes hemmet ikke bare mot bevegelse i sideretning, men også mot bevegelse fremover og bakover. Hemningsanordningen bør dessuten understøtte fiskens lavere bukoverflater og kan være fjærende for å redusere et eventuelt sjokk som over-føres til fisken under bevegelse, til et minimum. En egnet fjærende pakning vil ikke bare bedre understøtte fisken, men den kan også beskytte fiskekjøttet mot å bli skamfert under transport.

Vannet som tilføres til fisken, holdes på plass av beholderen og/eller hemningsanordningen rundt fisken og opprettholdes fortrinnsvis så nær som mulig til den aklimatiserte temperatur for de fiskesorter som transporteres. Dersom vanntemperaturen stiger for meget, vil fisken bli aktiv, utsatt for stress og vil kunne gå over fra den immobile tilstand. Enkelte fordeler kan oppnås ved å senke vanntemperaturen til under den akklimatiserte temperatur. Dersom imidlertid temperaturen skal senkes, må forsiktighet utvises for å sikre at avkjølingshastigheten ikke fører til kaldsjokk eller kaldanestesi som begge kan være fatale.

Ved transportanvendelsen er det viktig at mengden av vann som befinner seg i transportbeholderen, holdes på et minimum. På grunn av dette og under hensyntagen til fiskens behov dersom de skal holdes i den immobile tilstand, er det av viktighet at kvaliteten av vannet som tilføres til fisken, opprettholdes på det høyest mulige nivå. Under hensyntagen til den "lukkede" art av transportbeholderen foretrekkes det dessuten at vannet som tilføres til fisken, tas fra det vann som fisken allerede er blitt utsatt for. Det foretrekkes således at vannet resirkuleres og behandles under resirkuler-ing sprosessen.

Ideelt sett bør vannbetingelsene være de samme for rent vann som er tatt fra fiskens naturlige oppholdsområde.

I praksis er det imidlertid vanskelig å reprodusere vann-kvalitet i vann som er blitt resirkulert fra et avgrenset område som inneholder levende fisk.

Høye konsentrasjoner av fri ammoniakk og fritt carbondioxyd akkumuleres typisk i det avgrensede volum som inneholder den levende fisk. Disse må fjernes så langt som mulig på samme måte som eventuelt partikkelformig materiale og suspendert eller oppløst organisk materiale som er tilstede i vannet og som er tilbøyelige til å irritere gjelleover-flatene dersom de ledes tilbake til fisken. Det har dessuten ifølge oppfinnelsen vist seg at dersom vannet som ledes tilbake til fisken inneholder fine bobler, blir fisken sterkt opphisset og således stresset, spesielt der hvor vannstrømmen direkte irrigerer fiskens gjeller. Når fisken er stresset, kan den ta opp mer oxygen og avgi mer carbondioxyd og annet materiale og således sterkere belaste systemet.

Det er klart at det vann som tilbakeføres til fisken må tilsettes oxygen idet det generelle mål er å opprettholde oxygeninnholdet i vannet så nær 100% metning som mulig, ved havnivå, til enhver tid. I henhold til den foreliggende fremgangsmåte blir oxygentilsetningen fortrinnsvis oppnådd ved kraftig stimulering av vannet i et kammer som befinner seg fjernt fra fisken, i nærvær av en oxygen- eller luft-tilførsel. Denne oxygentilsetningsmetode byr på fordeler ved at den fysiske stimulering tjener til å drive bort en god andel av det frie carbondioxyd og dessuten, ved en skum fraksjoneringsprosess, mye av det partikkelformige materiale som er tilstede i det forurensede vann, innbefattende opp-løst og suspendert organisk materiale.- Dette partikkelformige materiale og i virkeligheten ethvert materiale som drives bort av skumfraksjoneringsprosessen, kan senere fjernes fra vannets overflate.

Konsentrasjonen av fri eller ikke-ionisert ammoniakk som er holdt tilbake i vannet, er sterkt avhengig av vannets pH-nivå. Sjøvann har typisk en pH innen området 8,0-8,3. Dersom meget av den ammoniakk som er tilstede i vannet som er forurenset av den levende fisk således fjernes, kan pH, om ønsket, senkes, typisk til området 7,2-7,5. For fersk-vannsfisk vil pH-nivået uunngåelig variere.

Ved den foreliggende fremgangsmåte blir pH selvfølgelig i en viss grad bestemt av luftningsprosessen som beskrevet ovenfor, som ved vekkdrivning av fritt carbondioxyd, og fremgangsmåten vil da forårsake at pH stiger. Vannet blir imidlertid dessuten fortrinnsvis ledet gjennom en kjemikalie-dosering- eller behandlingssløyfe for å redusere det frie ammoniakkinnhold i vannet. I behandlingssløyfen blir ammoniakken fortrinnsvis fjernet ved at vannet kloreres. Klorering ved tilsetning av en hypoklorittoppløsning, fortrinnsvis natriumhypokloritt, til sjøvann fører til at det dannes hypobromitt i henhold til den følgende reaksjon:

I sjøvann vil hypobromittet, i overskudd, hurtig reagere med ammoniakk under dannelse av nitrogen- og bromidioner i overensstemmelse med den følgende reaksjon:

Urinstoff som skilles ut av fisken, antas å reagere på en lignende måte, nemlig:

I ferskvann vil et lignende reaksjonsskjerna fås ved klorering, bortsett fra at i vann med lavt bromidinnhold vil hypoklorittet reagere med ammoniakken i fravær av hypobromitt. Denne reaksjon er langsom og kan forsterkes ved tilsetning av bromid til hypoklorittoppløsningen.

Overskuddet av hypokloritter og hypobromitter og

de gjenværende kloraminer og bromaminer blir fjernet ved dosert tilsetning av hydrogenperoxyd som også kan virke som oxydasjonsmiddel for annet oppløst organisk materiale som er tilstede i det sirkulerende vann.

Det er klart at andre metoder for å fjerne overskudd

av klor fra vannet vil kunne anvendes, innbefattende å lede vannet gjennom et lag med aktivt carbon.

Ett alternativ til det ovenfor beskrevne doserings-system vil være et biologisk filter for å fjerne ammoniakk.

For anvendelser i ferskvann vil dessuten en ionebytteharpiks kunne anvendes.

Mengdene av klor og peroxyddoseringen må selvfølgelig reguleres omhyggelig. Det er spesielt viktig at mengden av fritt klor holdes på et absolutt minimum fordi et overskudd vil kunne være fatalt for fisken. Ikke desto mindre "steriliserer" såvel klor som peroxyd vannet og tjener ikke bare til å regulere ammoniakken holdt i vannet, men, som angitt ovenfor, kan det også tjene til å fjerne eller nøytralisere organisk materiale i vannet.

Slike materialer som ekskrementer, oppkast, slim og partikler av avsetninger som ikke er blitt fjernet ved skumfraksjoneringsprosessen som er beskrevet ovenfor, blir fortrinnsvis fjernet ved anvendelse av et enkelt skumbarriere-filter av plast selv om et slikt filter ved lengre tids bruk er tilbøyelig til å bli blokkert av slim. Skummet tjener også som en primær kimoverflate for meget fine bobler som er tilstede i vannet, og boblene agglomererer i en viss grad ved forskyvning gjennom filteret. Denne kimdannelse forsterkes dersom skummet neddykkes i et antiskumningsmiddel av matvarekvalitet, som det som selges under varemerket DOW.CORNING, type A eller 1500.

Filterplastelementet for skum er fortrinnsvis under-støttet mot vannstrøm av en sekundær kimdannelsesanordning i form av et plastpakningsmateriale gjennom hvilket det filtrerte vann kan strømme langs en sløyfeformig bane idet de større bobler som er tilbake i det filtrerte vann agglomererer slik at alle bobler er fjernet fra vannet på pakningsmaterialets utgangsside.

Før fisken innsettes i transportbeholderen blir den fortrinnsvis fastet. Fastegraden vil være avhengig av fiskearten, men fisken faster typisk i"to til fire døgn. Dette sikrer at straks fisken er blitt anbragt i beholderen, vil konsentrasjonene av partikkelformig materiale og ammoniakk som avgis av fisken bli vesentlig redusert, hvorved be-lastningen på vannbehandlingssystemet reduseres.

Den samlede vannmengde som må tilføres til fisken varierer i avhengighet av fiskearten og av transportbehol-

derens utformning. Det antas imidlertid at fiskens respirasjonsoverflater må holdes konstant fuktet.

Under henvisning til tegningene og spesielt på figurene 1-3 er en enkel form for fisketransportapparat 8 vist som omfatter en beholder 10 med en rekke fiskemottagningsrom 12

og en vannbehandlingsanordning 14 i disse. En fisk 16 er vist i ett av rommene 12. Hvert av rommene 12 er avgrenset av sidevegger 18 og av deler av en felles bakre vegg 20, idet sideveggene 18 er avsluttet nær et fritt rom 22 i hvilket vannbehandlingsanordningen 14 befinner seg under bruk. I

den viste utførelsesform av apparatet kan avstanden mellom sideveggene 18 varieres på en hvilken som helst egnet måte slik at rommenes 12 størrelse kan variere for å motta fisk med varierende størrelse. Beholderen 10 og veggene 18 er fortrinnsvis laget av et materiale som er istand til å holde på en væske uten at potensielt giftige forurensninger utlutes når det kommer i kontakt med de vanntyper som skal oppbevares i beholderen 10. Egnede materialer er forseglede skum-materialer, som det som selges under varemerket Styrofoam,

støpt plast eller plastforet papp.

Hvert av rommene 12 har fortrinnsvis en slik stør-

relse og/eller form at fisken 16 kan oppbevares i disse i det vesentlige i den normale svømmende stilling. Fisken kan,

som vist, ganske enkelt plasseres i rommene 12 eller den kan dessuten pakkes i et fjærende materiale for å redusere sjokk til et minimum som fisken utsettes for under transport-håndtering.

Det foretrekkes at fiskens bukoverflater er under-støttet. Som vist på Fig. 2 er en meget enkel form for støtte i form av en fleksibel foring drapert over veggene 18, og de nedre deler 26 befinner seg godt nede i rommene 12 for å understøtte i det minste de nedre bukoverflater av fisken. Det materiale som foringen 24 er laget av, er fortrinnsvis ugjennomtrengelig for vann slik at vannet kan holdes på plass i dette, og, hvilket fremgår, de ytre kanter 28 av foringen kan føres sammen og forsegles for å hindre vannspill idet det fra Fig. 3 vil forstås at foringen 24 også omgir vannbehandlingsanordningen 14.

Det fremgår av Fig. 3 at støtten fer fiskens bukoverflater kan forbedres ved å anvende en egen formet støttedel 30. Delen 30 kan være laget av det samme materiale som veggene 18. Støttedelen 30 kan også være uthulet langs

sin lengdeakse for å forbedre den støtte som den gir fisken. Den formede støtte kan anvendes i kombinasjon med foringen 24.

Den nøyaktige utformning av transportbeholderen er ikke av vesentlig betydning. Alt som er nødvendig er at beholderen innbefattende dens forskjellige avdelinger er utformet på en egnet måte for å gi rimelig begrensning side-veis, fremover og bakover og vertikalt for fisken mens vann holdes i kontakt med fisken. Det er klart at størrelsen og utformningen av det enkelte rom 12 kan varieres i en viss grad slik at fisk med varierende størrelser kan transporteres i den ene beholder 10. Dessuten vil hele beholderen innbefattende rom og støtter for fisk kunne formes i ett enkelt stykke. Rommene vil kunne ha den samme eller forskjellig størrelse.

Transportapparatet 10 innbefatter dessuten en anordning for å tilføre vann til fisken som holdes på plass i rommene 12, med en tilstrekkelig kvalitet til at fisken vil holdes i den immobile tilstand. Denne anordning omfatter fortrinnsvis en anordning for å trekke vann f ra rommene 12,rense og tilføre oxygen til vannet og derefter tilbakeføre vannet til fisken 16.

På Fig. 4-6 omfatter vannbehandlingsanordningen 14 generelt en oxygentilførelsesanordning 40 for å tilføre oxygen til vannet, en filtreringsanordning 42 for å fjerne partikkelformig materiale fra vannet og en anordning 44 for å fjerne ammoniakk fra vannet.

I den viste form omfatter oxygéntilførselsanordningen 40 også en luftingsanordning i den betydning at den også tjener til å avdrive fritt carbondioxyd. Det fremgår at anordningen 40 omfatter propellen 46 for en neddykkbar pumpe 48 som anvendes for å sirkulere vannet i beholderen 10. Propellen 46 befinner seg tett nær en luft- eller oxygentil-førselsinnretning 50, og ved rotasjon blir oxygenet skummet inn i vannet. Det har ifølge oppfinnelsen vist seg at 20 liter rent sjøvann med en salinitet av 32 deler pr. tusen og ved 15°C kan ta fra 17% metning til 86% metning (ved havnivå) i en mengde av ca. 47,5 mg 02/min under anvendelse av en neddykkbar pumpe av typen MARINEPET, 1100 g pr. time kontinuerlig merkespenning 24 V likespenning, 2.5 A. I den form'som er vist er en enkel tappeanornding 50 anordnet nær bunnen av pumpen 4 8 og nær den roterende propell 4 6 for å tilveiebringe luft eller oxygen for oxygéntilførsel til vannet.

Det fremgår at propellen 46 også befinner seg nær vanninnløpet 52 fra fisken. Det partikkelformige materiale, oppløst organisk materiale som innen det angjeldende tekniske område er kjent som "carbon", og proteinlignende avfall i dette vann er således tilbøyelige til å bli fjernet fra sirkulasjon ved en skumfraksjoneringsprosess som er forår-saket av den kraftige skumningsvirkning som er igangsatt av den roterende propell. Dette materiale flyter til vannets overflate i pumpekammeret og kan ledes bort til en avfalls-avdeling (ikke vist).

Som beskrevet ovenfor tjener virkningen av propellen 46 når den driver bort fritt carbondioxyd, til å regulere vannets pH-nivå i en viss grad.

Den neddykkbare pumpe 48 og propellen 46 holdes på plass i et kammer 54. Det fremgår at én vertikalvegg av kammeret 54 er dannet av filtreringsanordningen 42 som fortrinnsvis omfatter et skumteppe. Skumteppet filtrerer ut gjenværende partikkelformig materiale i form av ekskrementer, oppkast, slim, partikler av skallavsetning og annet avfall som er blitt fjernet fra rommene 12 for oppbevaring av fisken og som ikke er blitt fjernet ved skumfraksjoneringsprosessen.

Vannivået i kammeret 52 under normal drift er antydet ved hjelp av den stiplede linje på Fig. 4. Et vannivå av denne størrelsesorden sikrer når det er kombinert med skum-ningen som igangsettes ved rotasjon av propellen 46 at filteret blir blokkert fra toppen og nedad. Efterhvert som filteret tiltagende blir blokkert, vil mottrykket på pumpen økes, hvilket øker strømningsmengden pr. tidsenhet over det ublokkerte filterareale. I alminnelighet kan skumteppet fjernes og renses når apparatet ikke er i bruk, eller ganske enkelt erstattes.

Skumfilterteppet gir også en primær kimdannelsesoverflate for meget fine luftbobler som er oppfanget i vann-strømmen gjennom filterteppet, idet boblene agglomererer efterhvert som de passerer gjennom dette. Rimdannelsen forsterkes dersom filterteppet er impregnert i et antiskumningsmiddel (av matvarekvalitet) av den type som selges under varemerket DOW CORNING.

Den bakre overflate 56 av skumteppet er fortrinnsvis understøttet ved hjelp av en anordning som gir en sekundær kimdannelsesoverflate for de større bobler som inneholdes i vannet, efter at vannet er blitt filtrert gjennom filtreringsanordningen 42. Enhver egnet form for pakning som gir en sløyfeformig bane for vannet., har et forholdsvis stort over-f lateareal6g som ikke vil nedbrytes når det kommer i kontakt med vannet, vil være egnet. Det har imidlertid ifølge oppfinnelsen vist seg at et sylindrisk pakningsmateriale 58 med den utformning som er vist på Fig. 5, er spesielt egnet. Det fremgår at dette pakningsmateriale er montert slik at aksene for de sylindriske deler er perpendikulære på vannstrømmens retning. De sylindriske deler har forskutte åpninger 60 i deres omkretsoverflater og har radialt utragende innnvendige skjermer 62, slik at vannet som strømmer ned gjennom pak-ningen må følge en viklingsbane. Delenes 58 frontoverflate 64 understøtter sammen skumfiltreringsteppet 42.

Det vil forstås at eftervhert som vann med bobler i dette strømmer nedad gjennom pakningsmaterialet som er dannet av de sylindriske deler 58, er boblene tilbøyelige til ytterligere å agglomerere på overflatene av de sylindriske deler 58 og til å bli avdrevet som luft. Luften som har oppdrift, strømmer oppad og til slutt ut gjennom et avgren-ingshull 66 som er tatt ut i vannbehandlingsanordningens 14

øvre overflate. Det for bobler befridde vann kommer ut gjennom åpningene 68 som befinner seg nær bunnen av pakningsmaterialet og som når vannbehandlingsanordningen 14 er korrekt plassert i beholderen 10, befinner seg tilgrensende til hodet på fisken som holdes på plass i rommene 12.

Anordningen 4 4 for å fjerne ammoniakk omfatter, som vist, en behandlingssløyfe på den øvre del av huset 70 som blant annet avgrenser pumpekammeret 52.

I den viste utførelsesform trekker behandlingssløyfen vann vekk fra kammeret 52 gjennom en åpning 72 som befinner seg bak filtreringsanordningen 42. Vannet strømmer gjennom en ledning 7 4 og inn i et første kammer 7 6 gjennom en åpning 78. I det første kammer 76 blir vannstrømmen klorert, fortrinnsvis ved dosert tilsetning til vannet av en natrium-hypoklorittoppløsning fra en beholder 80 som holdes på

plass i pumpetrykkammeret 52. Hypoklorittoppløsningen reagerer på den tidligere beskrevne måte. Det klorerte vann strømmer derefter gjennom en åpning 82 inn i et kammer 84 hvori det utsettes for en dosert tilsetning av hydrogenperoxyd fra en beholder 96 som også befinner seg i pumpekammeret 52. Vannet som er i det vesentlige fritt for ammoniakk og klor, strømmer derefter via en åpning 88 tilbake til vannet som omgir fisken.

Beholderne 80 og 86 er fortrinnsvis fleksible plast-poser som når de utsettes for utvendig trykk fra vannet i kammeret 52, avgir målte mengder av sitt innhold til de fjerne kammere 76 og 84 via enkle hypodermiske sprøytenåler 90. Den hastighet som innholdet utdeles med i kamrene 76

og 84, avhenger selvfølgelig i en viss grad av trykket i kammeret 52 og i en viss grad av åpningsstørrelsene for nålene 90. I avhengighet av det vannvolum som skal behandles, arten av den krevede behandling og strømningshastigheten gjennom behandlingssløyfen kan trykket i kammeret 52 og nåle-

størrelsene varieres for å oppnå den ønskede behandling.

En trykkutligningsledning 92 er fortrinnsvis anordnet mellom beholderne 80 og 86 for å sikre at dersom én av nålene 90 blir blokkert, vil innholdet i den annen beholder bli nøytralisert slik at vannet ikke blir uheldig forurenset av innholdet i beholderen 80 eller 86.

Det er en ytterligere fordel ved den behandlings-anordning som er beskrevet at variasjoner i pumpens ytelse og trykk blir automatisk kompensert slik at konstante dose-konsentrasjoner sikres.

Pumpen 48 er med fordel av en type som selges under varemerket MARINEPET og har de tidligere spesifiserte merke-tall. I den viste form er propellhuset blitt fjernet for å vise propellen 46. Det er klart at dette reduserer pumpe-effektiviteten, men forsterker pumpens evne til å tilføre oxygen til vannet. Dersom den neddykkbare pumpe holdes i et generelt i det vesentlige avtettet kammer 52, fås et tilstrekkelig pumpetrykk til å gi de strømningsmengder pr. tidsenhet som er nødvendige for å utføre oppfinnelsen.

Den kraft som er nødvendig for å drive pumpen 48, sammen med luften for på ny å tilføre oxygen til vannet, fås fra kraft- og luftledninger som er innhyllet i en navlestreng (ikke vist). Denne navlestreng er fortrinnsvis ført gjennom åpningen i foringen .24 til utvendige kraft- og luftkilder. Navlestrengen kan ha en tilstrekkelig diameter til å gjøre det mulig for utveksling av fri gass mellom beholderens 10 indre og ytre. På denne måte kan N2og C02som dannes hen-holdsvis av ammoniakkfjernelsessystemet 44 og fiskens åndning unnslippe. Åpningen i det vanntette lag gjennom hvilket strengen er ført, er forseglet rundt strengen for å sikre at vann ikke vil lekke ut fra beholderen 10 under overføring.

Det vil også forstås at et system lignende ammoniakkfjernelsessystemet44vil kunne innarbeides og anvendes for dosert tilsetning av medisiner, buffere eller mat etc. selv-om en slik dosert tilsetning ikke vil være sannsynlig for rene transportformål.

Det fremgår derfor at apparatet ifølge den foreliggende oppfinnelse oppviser en rekke fordeler sammenlignet med slike apparater som for tiden er i bruk. Nærmere bestemt forårsaker beholderen for apparatet ifølge oppfinnelsen at fisken vil innta en rolig, avslappet tilstand ved at fiskens bevegelser begrenses og ved at det tilveiebringes en strøm av rent, oxygéntilført vann forbi deres åndningsoverflater. Dette muliggjør ikke bare at det kan anvendes en langt høyere densitet av fisk i forhold til transportvolum, men også at den avspente tilstand som inntas, byr på de ledsagende fordeler at fisken "hviler". Fisken kan derfor komme seg fra de påkjenninger som typisk oppstår i fangenskap, og såvel fiskens oxygenforbruk som produksjon av avfallsmaterialer under overføring reduseres. Dessuten muliggjør resirkuler-ingen av vannet og den derav følgende fjernelse av de potensielt giftige avfall som produseres, at fisken vil beholde sin avslappede tilstand i et meget lite vannvolum. Resirkuler-ingen gjør det også mulig å oppbevare fisken under over-føring i lengre perioder enn hva som tidligere var mulig, og således gjøre at transport av levende, sund fisk til fjernt-liggende markeder blir mulig.

Claims (19)

1. Fremgangsmåte for transport av levende fisk, karakterisert ved at en tilstand av piscint immobilitetssyndrom, som her definert, induseres i fisken og at denne tilstand opprettholdes mens fisken forflyttes til det ønskede bestemmelsessted.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at den nevnte tilstand induseres og opprettholdes ved å utsette fisken for fysisk hemning og ved til fisken å tilføre vann med et kvalitets-nivå som er tilstrekkelig til å opprettholde den nevnte tilstand mens fisken er hemmet.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 2, karakterisert ved at det anvendes en kontinuerlig vannstrøm.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 3, karakterisert ved at det anvendes en vann-strøm oppnådd yied rensing av og oxygentilsetning til vann som tidligere har vært i kontakt med fisken.

5. Fremgangsmåte ifølge krav 2-4, karakterisert ved at vannstrømmen rettes inn i fiskens munn.

6. Fremgangsmåte ifølge krav 2-4, karakterisert ved at vannstrømmen rettes over fiskens gjeller.

7. Fremgangsmåte ifølge krav 2-6, karakterisert ved at vannstrømmen tilføres til fisken med i det vesentlige fiskens akklimatiserte temperatur .

8. Fremgangsmåte ifølge krav 2-7, karakterisert ved at det til fisken til- føres én vannstrøm hvorfra bobler er blitt fjernet.

9. Fremgangsmåte ifølge krav 2-8, karakterisert vedat fisken holdes hemmet i dens normale svømmesti11ing.

10. Apparat for transport av fisk i levende tilstand, hvor apparatet innbefatter en beholder, karakterisert ved at beholderen har en anordning for å hemme fisken i denne mot vesentlig bevegelse og en anordning for til fisken å tilføre vann med en tilstrekkelig kvalitet til å opprettholde en tilstand av piscint immobilitetssyndrom, som her definert.

11. Apparat ifølge krav 10, karakterisert ved at det innbefatter en hemningsanordning for å hemme flere fisker, og at vanntil-førselsanordningen er slik konstruert og anordnet at den under bruk vil tilføre vann til hver fisk som er hemmet av hemningsanordningen.

12. Apparat ifølge krav 10 eller 11, karakterisert ved at hemningsanordningen er anordnet for å hemme fisken i det vesentlige i dens normale svømmestiIling.

13. Apparat ifølge krav 12, karakterisert ved at hemningsanordningen er anordnet slik at den understøtter fiskens bukoverflater.

14. Apparat ifølge krav 10-13, karakterisert ved at hemningsanordningen er konstruert og anordnet for å holde på en vanndanv i kontakt med i det minste en del av fisken som er hemmet i anordningen.

15. Apparat ifølge krav 14, karakterisert ved at anordningen for å til-føre vann er konstruert og anordnet for å fjerne vann fra hemningsanordningen, rense vannet og tilføre oxygen til dette og tilbakeføre det rensede, oxygentilsatte vann til fisken som er hemmet av hemningsanordningen.

16. Apparat ifølge krav 15, karakterisert ved at anordningen for å rense vannet og tilføre oxygen til dette innbefatter en oxygéntilførselsanordning for å tilføre oxygen til vannet, en filtreringsanordning for å fjerne partikkelformig materiale fra vannet og en ammoniakkfjernelsesanordning for å fjerne ammoniakk fra vannet,

17. Apparat ifølge krav 16, karakteri ert ved at anordningen for å rense vannet og tilføre oxygen til dette dessuten innbefatter en boblefjernende anordning for å fjerne bobler fra vannet som tilbakeføres til fisken.

18. Apparat ifølge krav 17, karakteri ert ved at anordningen for å fjerne bobler i det minste delvis er innbefattet i filtreringsanordningen.

19. Apparat ifølge krav 17 eller 18, karakterisert ved at at ammoniakkfjernelses-anordningen innbefatter en anordning for å klorere det med ammoniakk forurensede vann og en anordning for å fjerne overskudd av klor fra vannet.