NO842473L - Blandinger inneholdende lineaert polyetylen og kopolymere av etylen og akrylat - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører blandinger av meget høymolekylært lineært polyetylen og kopolymerer av etylen-alkyl akryl at eller etylen-alkylmetakrylat. Blandingene kan også inneholde forskjellige typer av tilsetningsmiddel. Oppfinnelsen vedrører også en fremgangsmåte for fremstilling av blandinger av lineært polyetylen,. etylenakrylat-kopdlymerer og tilsetningsmiddel.

Anvendelsen av høymolekylære 1 avtrykkspolyetylentyper,

dvs. vesentlig lineær I: pol yetyl enma ter i al e ,øker desto' mer i den takt ekstruder typer og ekstrusjonsmetoder blir til-gjengelige hvilke klarer å forme disse polymerer med meget høye smelteviskositeter. En anledning til at det er ønske-lig å utnytte disse typer av polyetylen er det faktum at de fleste mekansike egenskaper blir bedre jo høyere poly-merens molekyl vekt er. Dette gjelder for 1avtrykkspolyetylen avhengig av densitet eller fremstillingsfremgangs-måte.

Som eksempel kan nevnes at lavtrykkspolyetylentyper fremstilt ifølge Phi 11 ips-f r emgangsmå te , dvs-, med anvendelse,

av kromoksydbasert katalysator er blitt anvendt for fremstilling av store fat og tanker med volumer opptil 10000 liter. Disse etylenpolymertyper har en densitet mellom 940 og 963 kg/ m^ og en smelteindeks målt med 21,6 kg vekt i området .0,1 til 20. Lavtrykkspolyetylentyper med. tilsvarende smelteindeks og densitet "fremstilt ifølge gassfase-virvelsjiktsfremgangsmåte med kromorganiske katalysatorer eller med katalysatorer av Ziegler-Natta type i en løsn-ingsmiddelsfremgangsmåte har funnet tilsvarende anvend-elsesområder .

En smelteindeks av 0,1 til 20, målt med 21,6 kg vekt indi-kerer en'meget høy smelteviskosi tet og dermed høy middelmolekylvekt. Som sammenligning kan nevnes at konvensjonelle høytrykkspolyetylentyper har smelteindeksverdier i samme område men da målt med en 10 ganger lettere vekt og

■deres smelteviskositet er således betydelig lavere ved samme temperatur.

P.g.a. av middelmolekylvektens betydning for de mekaniske egenskapene anvendes høymolekylære lineære polyetylenmate-rialer også for fremstilling av høykvalifiserte rør, pro-filer, plater, kabelisolering og -mantling, samt i senere år også' for fremstilling av tynne folier. Et ytterligere

område der materialene har hatt stor fremgang er ved fremstilling av tverrbundede formål, fremfor alt rør. Høy middelmolekylvekt medfører mulighet for fullstendig fornetning med.meget små mengder fornetningsmiddel eller, med lave stråledoser.

Ved komponering og til slutt forming av så pass høymoleky-lært 1 avtrykkspolyety1en som her beskrives kreves veldig høye temperaturer, oftest over 150 o C, og ikke sjeldten over 200°C. Dette medfører at spesielle hensyn må tas sli.k at komposisjoner med disse polymerer kan bearbeides ut.en at det dannes nedbrytningsprodukter hvilke har skade-lig innvirkning på prosesser, utrustning eller ferdige produkter. Anvendelse av stabilisatorer og andre.additi ver er spesielt vesentlig for. disse typer av etylenpolymerer da de utnyttes innen områder hvis livslengde forutsettes å være lang. Ulike typer av additiv må som regel inkorpore-res i relativt høye mengder og disse må dispergeres vel i polymermaterial et.

Foreliggende oppfinnelse vedrører blandinger av høymoleky-'lært 1avtrykkspolyetylen med én smelteindeks innenfor intervallet 0,1 til 20 g/10 min., målt ifølge ISO 1133 med 21,6 kg vekt (tilstand 7), og 1 til 25 vektprosent, regnet på 1avtrykkspolyetylenet, av en kopolymer av etylen og al kyl akryl at'el1 er ålkylmetakrylat. Blandingene kan også med fordel innebefatte for polyetylen konvensjonelle tilsetninger, såsom stabilisatorer, fyllmidler, bearbeidings-hjelpemidler, pigment etc.

Med høymolekylært 1 av trykkspolyetylen .menes her vesentlig lineære homopolymerer av etylen eller kopolymerer av etylen og alfaolefiner med 3 til 14 karbonatomer, hvilke har en smelteindeks innenfor' det ovenfor angitte intervall.. Disse typer av etylenpolymerer fremstilles ved lavtrykks-fremgangsmåter, dvs. ved trykk hvilket vanligvis ikke overstiger- 5 MPa'. ' Smelteindeks for lavtrykkspolyetylenma-. terialet ligger høvelig innenfor intervallet 1 til 15 g/10 min., målt som ovenfor angitt. De høymolekylære lavtrykks-etylenpolymerene kan ha lav eller høy densitet, innenfor området ca. 917 til ca. 963 kg/m^. Høymolekylært lineært polyetylen med lav densitet har gjort det mulig gjennom den utvikling som er skjedd innenfor katalysator og poly-merisasjonsteknologi de senere år. Densitetssenkningen får man gjennom kopolymerisasjon av etylen og al fa-olefi ner •med 3 til 14 karbonatomer, høvelig 3 til 10 karbon atomer. Vanligvis anvendes 1.til 20 vektprosent komonomer og oftest 3 til 10, hvorved høyere innhold leder til lavere densi tet.

De akrylatkopolymerer som inngår i foreliggende blandinger er kopolymerer av etylen og alkylakrylat eller alkylmetakrylat, hvor alkylgruppen vanligvis har 1 til 8 karbonatomer, såsom metyl akryl at, etylakirylat, propylakrylat, n-butylakrylat, i-butylakryl at, 2-etylheksylakrylat, metylmetakrylat, etylmetakrylat. Også kopolymerer av etylen og to eller flere av de oppregnede, akrylatene eller

■ metakryl åtene- kan selvfølgelig komme på tale. Fortrinnsvis er kopolymeren en. etylen-akrylakrylat kopolymer. Kopolyme-rene har passende en smelteindeks innenfor intervallet 0-; 3 til 40 g/10 min. Innhold akrylat. eller metakrylat i kopolymeren bør være 1 til 60 vektprosent og passende 3 til 30 vektprosent. I. blandingene ifølge oppfinnelsen inngår akrylatkopolymerene i en mengde av 1 til 25 vektprosent regnet .på lavtrykkspolyetylenet, og passende i en mengde, på.3 til 15 vektprosent.

Blandingene av høymolekylært 1 av trykkspolyetylen og etylen-akrylatkopolymerer ifølge oppinnelsen kan fremstilles ved nødvendig høye temperaturer uten at problem oppstår med sure nedbrytningsprodukter, hvilke kan føre til korrosjon på anvendt utrustning og korrosjon på de formål med hvilke det ferdige produkt kommer i kontakt.

Blandingene ifølge oppfinnelsen kan fremstilles ved inkom-ponering av kopolymeren i det høymolekylære 1 av trykkspoly-etylenma.terialet i sedvanlig komponeringsu.trustning, sats-vis eller kontinuerlig sådann.

Foreliggende blandinger av høymolekylært 1 avtrykkspolyetylen og 1avmolekylære polare kopolymerer er spesielt fordelaktig for anvendelse til fremstilling av tverrbundede rør. Da kjemiske fornetningsmidler utnyttes kan fullstendig fornetning erholdes ved.anvendelse av meget små mengder fornetningsmiddel, organiske peroksyder eller azoforbindelser. Ved tverrbinding formedelst elektron-bestråling kan liten dose utnyttes og de polare kopolyme-rene kan forhindre forekomst av elektriske 1adningskon-sentrasjoner hvilke ved utladning kan forårsake defekter i form av hull eller kanaler. Blandingene er også.meget fordelaktige som kabelmateriale, f.eks. for isolering og mantling. Låvtrykkspolyetylen har meget lave dielektriske verdier, dvs. lav dielektrisitetskonstant og lav tapsfak-tor , og disse kan oppjusteres ved tilsetning av de polare etylen-akrylatkopolymerene hvilket gjør blandingene spesielt intressante for denne søknad. Blandingene kan eksempelvis også anvendes for de øvrige tillempninger for høy-molekylært låvtrykkspolyetylen som nevnt innledningsvis.

Blandingene kan med fordel inneholde for polyetylen konvensjonelle tilsetningsmidler såsom organiske additiv og uorganiske fyllmidler og!pigment. Disse kan innblandes i lavt.rykkspolyetylenmateria.let for seg eller, hvilket er spesielt fordelaktig, med utnyttelse av etylenakrylat-kopolymeren som bærer. Organiske additiv, stabilisatorer, utnyttes som regel alltid i etylenpolymerer.

De polare akrylatkopolymerene tillater at betydelig høyere konsentrasjon av additiv kan opptas sammenlignet med da de sattes til ren "etylenhomopolymer eller kopolymer av etylen og.upolare monomerer såsom alfa-olefiner. ' Fr a et granulat av en etylenhomopolymer eller en kopolymer av etylen og upolar monomer svettes stabilisatorer, smøremiddel og andre tilsetninger lett ut ved lagring og spesielt ved temperatursyklinger. Hvis tilsvarende, konsentrasjon av tilsetningsmiddel er innlemmet i en kopolymer åv etylen og polar monomer opptrer ikke denne utsvetting. Blandinger av høymolekylært låvtrykkspolyetylen, etylen-akry1 atkopolymer■

og ytterligerer tilsetninger er spesielt fordelaktige og oppfinnelsen tilbyr en måte å fremstille disse hvorved tilsetningene innlemmes med utnyttelse av etyl en-akryl at-kopolymeren som bærer. Til forskjell fra kopolymerer av etylen-vinylacetat som oftest utnyttes for så kalt masterbatch, konsentrat av tilsetningsmiddel i bærermateriale,

kan etylen-akrylatkopolymerene utnyttes for dette formål ifølge foreliggende oppfinnelse, uten å ved de høye tempe-raturene, som det høymolekylære lavtrykkspolyetylenmate-rialet krever ved. komponering og forming, gi opphav til.

sure nedbrytningsprodukter hvilket er tilfelle med etylen- vinyl ace ta tpol ymer ene .

I polyetylen anvendes normalt organiske additiver såsom antioksydanter, 1ysstabi1isatorer, smøremidler etc. og disse innlemmes normalt i mengder av.opptil ca. 2 vektprosent regnet på sluttproduktet. Uorganiske tilsetninger såsom karbonblack, fyllmiddel og pigment innlemmes for spesielle applikasjoner vanligvis! vesentlig høyere mengder enn de organiske stabilisatorene. Fyllmiddelinn-

hold i et sluttprodukt kan f.eks. gå opp til 40 prosent og høyere. Ønskede stabilisatorer og uorganiske tilsetnings-^ midler kan innlemmes i blandingene ifølge oppfinnelsen i

deønskede mengder. Fortrinnsvis innlemmes de i form av masterbatch med etylen-akrylatkopolymeren' som bærer hvor-

ved konsentrasjonen, av tilsetningene i mas terbatchmateria-

let avpasses- med hensyn til ønsket konsentrasjon i slutt-' blandingene. En meget god dispergering av tilsetningsmid-

ler erholdes ved denne fremgangsmåte. Ferdige forbindel-

ser, i form av pellets eller granuler, kan siden videre bearbeides, dvs. sluttformes, ved høye temperaturer.

Som tidligere nevnt er foreliggende blandinger spesielt

egnet for fremstilling av fornettede produkter og da i

særdeleshet rør. En spesielt foretrukket blanding ifølge oppfinnelsen inneholder foruten den lineære etylenpolymer og akrylatkopolymer et organisk fornetningsmiddel som ut-gjøres av en azoforbindelse. Til forskjell fra de fleste, organiske peroksyder finnes azoforbindélser hvilke har

tilstrekkelig høy nedfallstemperatur for å kunne innlemmes •i de høymolekylære etylenpolymerene. Slike azoforbindelser, hvilke krever en temperatur på minst 200°C for for-netningsreaksjon, beskrives eksempelvis i den svenske patentansøkning 7710448-7. I blandinger ifølge oppfinnelsen inneholdende kjemiske fornetningsmidler i form av azoforbindelser inngår vanlige stabilisatorer og de kan

.også inneholde sot.

Azoforbindelsene kan fordelaktig inngå i masterbatch med etylen-akrylatkopolymeren og på denne måten innlemmes i blandingene ifølge, oppfinnelsen. Andelen fornetningsmiddel ligger normalt innenfor intervallet 0,5 til 2,5 vektpro-. sent regnet på den ferdige blanding og vanligvis utnyttes 1 til 1,5 vektprosent.

Oppfinnelsen beskrives nærmere i følgende utførelsesek-sempler hvilke imidlertid ikke er ment begrensende.

Eksempel 1

En kommersielt tilgjengelig, pulverformig høymolekylær type av låvtrykkspolyetylen, fremstilt ifølge den såkalte Phillips-dispersjonsfremgangsmåten, med en smelteindeks på 2 (ISO 1133,. 21,6 kg vekt) og en densitet på 958, inneholdende 700 ppm av en kommersiell antioksydant (irganoz 1076) komponert sammen med 6 vektprosent av en sotmaster--batch . Denne sotmasterbatch bestod av 40 vektprosent sot av typen "furnace black",. 59 vektprosent av en'etylen-et-yl akrylatkopolymer (M-l^ ^5 = ^., 0 og 18 vektprosent etyl-akrylat) samt 1% .av en kommersiell antioksydant (Santonox R). Komponeringen ble utført i et halvstort komponerings-anlegg bestående av en satsmixer av typen Banbury med 10 liters mixervol.um, en enkelskruet utmatningsekstruder og

en undervannspelleteringsutrustning.

For å kunne få pol y et yl ens.mél ten til å passere komponer-ingsutrustningen uten at motoren utløstes på grunn av for høy belastning, var man tvunget til å gå Opp med polyetylen ets massetemperatur til 2 30°C.

Den erholdte granulatformige forbindelse av - høymolekylært låvtrykkspolyetylen, inneholdende sot, etylen-etylakryl atkopolymer og antioksydanter, ble omformet til fornettede polyetylenrør (fornetningsgrad 75%)'ifølge Engelprosessen, dvs.- med en liten mengde organisk peroksyd som tyerrbind-ingsmiddel. De svarte rørene utviste fullgode mekaniske egenskaper.

Fra samme granulatformige sammensetning inneholdende etylen-etylakrylatkopolymer blåste man 5 liters dunker. Dunkene hadde normale mekaniske egenskaper samt en meget jevn svart farge, hvilket tyder på en meget god dispergering av sotet i sammensetningen.

På samme måte som ovenfor beskrevet fremstilte man sammensetningen med bare den forskjell at"i stedet for etylen-etylakrylatkopolymeren i sotmasterbatchen, anvendte man en

etylen-vinylacetatkopolymer (MI_ = 4,0, 18 vektpro-

z , lb

sent vinyl acetat) .

Pellets av de to . frems til te sammensetningen ble behandlet i■et utstyr for varmebehandling av polyetylen med oppsaml-ing av sure nedbrytningsprodukter. I utstyret behandlet man sammensetning ved' en temperatur på 180°C og tok prøver av nedbrytningsprodukter og analyserte dem med ionekromatografi . Sammensetning med etylen-vinylacetatkopolymer ga tydelig utslag for fri korroderende eddiksyre. Deteks jonsgrensen for kr omatogr af en. ligger på 0,3 ppm. For sammensetninger med etylen-etylakryl atkopolymer ga kromatografen ikke utslag på eddiksyre eller andre sure nedbrytnngsprodukter.

Eksempel 2

På samme måte som beskrevet i eksempel 1, (dock massetemperatur ca. 200°C) satte man sammen et pulverformig høymol ekylær t 1 av tr ykkspol yetyl enma ter i al e (M^i 6 = ^

bg densiteten 942) fremstilt ifølge Union Carbides Unipolprocess, dvs. ved hjelp av gassfase-virvelsjiktspolymeri-sas jon og en kromorganisk katalysator, sammen med 10 vektprosent av en etyl en-n-bu tyl akryl atkopol ymer (MI^ -^g =

2,7 vektprosent n-butyla.krylat) . Kopolymeren. inneholdt 10 vektprosent av en blanding av like deler av en kommersiell antioksydant (Irganox 1010), en kommersiell lysstabili-sator av typen bensofenon (Cyasorb 531) og en kommersiell pr osess-ståbilis å tor (.Irgafos 168). Kopolymeren var dermed bærerpolymer i en av mange i handelen forekommende stabi-lisatormåsterbatcher.

Den granulatformige sammensetning som inneholdt etylen-n-butylakrylatkopolymer ble ekstrudert på en vanlig rør-ekstruder til rør med 25 mm utvendig diameter og 1 mm veggtykkelse. Rørene ble deretter fornettet ved hjelp av elektronstr ål ing til en fornetningsgrad på 65%. De fornettede rør viste normale me-kaniske holdf asthetsegenskaper , de hadde glatt overflate og hadde ikke små hull eller sprekk.er som skulle kunne, tyde på utladning av akkumulerte frie elektroner.

Prøver av den granulatformige sammensetning som er beskrevet ovenfor og en tilsvarende sammensetning hvor etylen-etylakrylatkopolymeren er erstattet med en etylen-vinylacetatkopolymer (Ml.-, ^ = 2,8 vektprosent vinylacetat) ble behandlet i varmebehandlingsutstyr såsom i eksempel 1. For sammensetning ifølge oppfinnelsen ga ionekromatogra-, fisk utslag på sure nedbrytningsprodukter, mens den for sammensetning med etylen-vinylacetatkopolymer ga tydelig utslag på fri eddiksyre.

Eksempel 3

Et pul verformig, høymolekylært lavtrykkspolyetylenmateri-ale med 5 = 8 og densitet 920, fremstilt ved hjelp av en Phillipskatalysator i Union Carbides Unipolprocess ( gassf asevirvels jiktpolymerisas jon ) ble satt sammen, (ifølge eksempel 1., massetemperatur 190°C) med 5 vektprosent av en etyl enmetyl akr yl atkopolymer med MI^-^^=

20 og 28 vektprosen t metylakryl at.

Kopolymeren inneholdt i seg selv 20 vektprosent av en kommersiell azoforbindelse (LuazoAP) som anvendes ved fornetning av polyetylen.

Den granulatformige sammensetning som inneholdt etylen-me-tylakrylatkopolymer, ble ekstrudert på en konvensjonell rørekstruder til rør med 63 mm ytre diamter og 2 mm veggtykkelse og oppvarmet siden i en autoklav under trykk,,

■slik at man fikk fornetning til en fornet.ningsgrad på 65%. De erholdte rør hadde en jevn og porefri overflate samt normalt mekansike egenskaper.

Prøver av den granulatformige sammensetning og prøver av en tilsvarende sammensetning hvor etylen-metylakrylatkopo-lymere er erstattet av en etylen-vinylacetatkopolymer

(MI

2,16= 20,28 vektprosent vinylacetat) ble varmebehand-

let og undersøkt med hensyn til sure nedbrytningsprodukter . Heller ikke denne sammensetning med denne etylen-vi-nylacetatpoiymer kunne behandles ved de høye temperaturer uten å avspalte eddiksyre, hvilket tydelig ble påvist ved hjelp av ionekromatografen. Fra sammensetningen med

akrylatkopolymeren ble imidlertid ingen påviselig sure produkter avspaltet.

Eksempel 4

En i frihandelen tilgjengelig pulverformig type av høy-mo.lekylært låvtrykkspolyetylen (MI 2^ g= 7, densitet 951) fremstilt ifølge Ziegler-Natta løsningsmiddelprosesseri, inneholdende ca.. 700, ppm av en fenolisk antioksydant ble satt sammen ifølge eksempel 1 ved en massetemperatur på 200°C med en additiv masterbatch. Denne additivmaster-batch bestod av 90 vektprosent av en kopolymer av etylen og 2-etylheksylakryl at (MI^ -^g= 7 og 17 vektprosent akrylat) samt 6,67 vektprosent av en HALS .(hindered- amine light stabilizer) 1ysstabilisator og 3,33 vektprosent av et metallstear at som smøremiddel.

Av den granulerte sammensetning blåstes 10 liters dunker som hadde normalt utseende og også.viste normale halvfast-hetsegenskaper.

Forbindelsen ifølge dette eksempel og tilsvarende hvor akrylatkopolymeren ble erstattet av en etylenvinylacetat-kopolymer med MI^ j5 = 7 og 18 vektprosent vinylacetat ble undersøkt som tidligere. Igjen fikk man fra sammensetningen med etyl en-vinylacetat kopolymer tydelig utslag på fri eddiksyre, mens sammensetningen ifølge oppfinnelsen kunne behandles ved høy temperatur uten dannelse av produkter som kan forårsake korrosjon på utstyr og materiale.

Eksempel 5

Et pulverformig, høymolekylært 1avtrykkspolyetylenmate-riale med MI_n . = 13 og densiteten 924, fremstilt ved 21,b hjelp av en Ziegler-Natta-katalysator i Union Carbides Unipolprocess ble satt sammen ifølge eksempel 1, massetemperatur 175°C, med en 5 vektprosent gul fargepigment-mas terbatch.

Pigmentmasterbatchen inneholdt 10 vektprosent gult pigment og 1 vektprosent fenolisk antioksydant og var basert på en etylen-et<y>lakr<y>latkopolymer -^.g = 7,18 vektprosent

etyl akryl at) .

Av det sammensatte granulat blåste man en 0,025 mm tykk gul film med normale gode styrkeegenskaper. Filmens utseende var godt, hvilket tyder på jevn fordeling av det gule pigmentet.

Tilsvarende sammensetning hvor etylen-etylakrylatkopoly-meren var erstattet med en etylen-vinylacetatkopolymer (MI„ , , = 10, 20 vektprosent vinylacetat) ble fremstilt.

2,1b

De to sammensetninger ble varmebehandlet og oppsamlet prøve analysert med ionekromatograf. Sammensetningen med etyl en-vinylacetatkopolymeren ga tydelig utslag på fri eddiksyre méns ingen sure produkter kunne påvises i prøven fra sammensetningen ifølge oppfinnelsen..

Eksempel 6.

Et pulverformig 1 avtrykkspolyetylenmateri ale, som ikke lenger kan betegnes som høymolekylært, ble fremstilt ved hjelp av en Ziegler-Natta katalysator i Union Carbides Unipolprocess. Lavtrykkspolyetylenet hadde en MI.^ g på 50 og en densitet på 934.

Det var muig å sette sammen dette polyetylenmaterialet ifølge eksempel 1 ved en så lav massetemperatur som 160°C med en etylen-vinylacetatkopolymer basert masterbatch beskrevet i eksempel 1.

Den ionekromatografiske analysen ga ikke lenger noe utslag :på fri eddiksyre, hvilket innebærer at konsentrasjonen av fri eddiksyre lå under påvisningsgrensen 0,3 ppm. Dette viser at fri eddiksyre i påviselige mengder bare opptrer når høymolekylære lavtrykkspolyet ylenmaterialer, med MI^j g under ca. 20, settes sammen med etylen-vinylacetatkopolymer er , dvs. når massetemperaturen ved sammensetningen må legges høyere enn 160°C.

Claims (8)

1. Etylenpolymerblanding,karakterisertv e d at den omfatter høymolekylært lavtrykksetylenpolymer med en smelteindeks innenfor omårdet 0,1 til 20 g/10 min. målt ifølge ISO 1133 med 21,6 kg vekt og 1 til 25 vektpro- ' sent, beregnet i forhold til lavtrykksetylenpolymeren, av en kopolymer av etylen og alkylakrylat eller alkylmetakry lat.

2. Blanding- ifølge krav 1,karakterisert vedat lavtrykksetylenpolymeren har en smelteindeks innenfor området 1-15.

3. Blanding ifølge krav 1,karakterisertved- at kopolymeren av etylen og alkylakrylat eller alkylmetakryl at har en smelteindeks innenfor området 0,1 til 300 g/10 min., målt ifølge ISO 1133 med 2,16 kg vekt.

4. Blanding ifølge krav 1,karakterisertved at den også omfatter vanlige tilsetningsmidler såsom stabilisatorer og/eller uorganiske tilsetningsmidler for etylenpolymeren.

5. Blanding ifølge krav 1 eller 4,karakterisert vedat den ytterligere inneholder et kjemisk fornetningsmiddel i form av en azoforbindelse.

6. Fremgangsmåte ved fremstilling av en blanding av høy-molekylær lavtrykksetylenpolymer, etylen alkylakrylat eller alkylmetakryl at kopolymer som tilsetningsmiddel,karakterisert vedat tilsetningsmiddélet innføres i en høymolekylær lavtrykksetylenpolymer med en smelteindeks på 0,1 til 20, målt ifølge ISO 1133 med 21,6 kg vekt, i form av rnasterbatch med utnyttelse av kopolymeren av etylen-alkylakrylat eller etyl en-alkylmetakryl at som bærer.

7. Anvendelse av en blanding av høymolékylært lavtrykks etylenpolymer med en smelteindeks på 0,1 til 20 g/10 min., målt ifølge ISO.1133 med 21,6 kg vekt og 1 til 25 vektprosent, beregnet i forhold til lavtrykksetylenpolymeren, av et etylen-alkylakrylat eller etylen-alkylmetakrylat kopolymer, samt eventuelle tilsetningsmidler for fremstilling av rør eller kabelmateri ale.

8. Anvendelse av en blanding ifølge krav 7 for fremstilling av f or nettede rør.