NO840784L - Fremgangsmaate til betongstoeping av vegger, og forskaling dertil - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører en fremgangsmåte til betongstøping av vegger, særlig i runde byggverk, så som vanntårn o.l., med en forskalingsstøtte med forskalingshud på hver side av veggen som skal fremstilles, og med en derimellom anordnet armering av byggestål, idet først armeringen ilegges og deretter rommet mellom forskalingshudene utstøpes med betong.

Videre vedrører oppfinnelsen en innerforskaling og en ytterforskaling for rotasjonssymmetriske byggverk av flere over-hverandre anordnede forskalingsringer av med hverandre, eksempelvis ved hjelp av skruer eller kiler, forbundne forskalingsflater, som fortrinnsvis har vertikale forbindelsesflenser,

såvel som en kobling som særlig kan anvendes ved slike forskalinger .

Ved bygging av siloer, råtningstårn o.l. blir betongvegger

etter dagens teknikk støpt på den måten av det bygges opp en forskaling, eksempelvis i en høyde på 1-2 meter hvoretter forskalingsringen utstøpes. Når betongen har fått en viss fast-het trekkes forskalingsringen opp på begge sider av betongveggen. Det foretas ny utstøping og denne prosess gjentas helt til byggverket har fått den ønskede høyde.

Denne fremgangsmåte har flere ulemper. For det første vil det både på innersiden og yttersiden av byggverket oppstå ring-fuger i betongen for hver 1-2 meter. Mens dette eksempelvis ved en silo ikke spiller noen rolle, virker det forstyrrende på den ytre synlige flate. Dessuten er den vanligvis av økono-miske valgte høyde på 2 meter pr. forskalingsring ikke optimal med hensyn til betongkvaliteten, ifyllingshøyden er for stor.

En ytterligere ulempe er at betonghøyden medfører at det opp-står arbeidsfuger som har en innvirkning på beholderens tetthet .

Hensikten med oppfinnelsen er å tilveiebringe en fremgangsmåte

av den innledningsvis nevnte type, hvilken fremgangsmåte ikke har de nevnte ulemper, og hvor man særlig ved runde byggverk oppnår en optisk sett lytefr i,synlig flate.

Dette oppnås ifølge oppfinnelsen ved at en forskalingsstøtte med en forskalingshud, fortrinnsvis for ytterveggen, bygges opp til full vegghøyde, at veggarmeringen innlegges, hvoretter den andre forskalingshud bygges opp til ønsket betongfallhøyde, eksempelvis 50 cm, og betong ifylles til i høyde med denne forskalingshud, hvoretter denne forskalingshud økes igjen tilsvarende den ønskede betongfallhøyde, betong ifylles og denne prosess gjentas helt til full vegghøyde er nådd.

Ifølge fremgangsmåten kan man med enklere midler støpe nøyaktig runde beholdere med små betongfallhøyder i et strekk opp til større høyder, eksempelvis 10m og mer. Dessuten vil beholderen, fremfor alt utvendig ha en pen, synlig betongflate, og man er sikret en absolutt tetthet.

Den fullstendig oppbyggede forskalingshud skal befinne seg på den senere synlige flaten av byggverket. I nesten alle til-feller vil dette være yttersiden. I prinsippet kan imidlertid den fullt oppbyggede forskaling også befinne seg på byggverkets innerside.

Fordelaktig kan forskalingsstøtten for den trinnvist økede forskalingshud likeledes være bygget opp til byggverkets fulle høyde før betongstøpingen.

I et annet utførelseseksempel kan forskalingsstøtten for den trinnvist økede forskalingshud også bygges opp i trinn, men da i større trinn enn forskalingshuden.

Ifølge et utførelseseksempel av fremgangsmåten kan arbeidsplattformen med forskalingshuden heves trinnvist i forskalings- støtten, idet fordelaktig arbeidsplattformen heves i større trinn enn forskalingshuden.

Det er kjent forskalinger for sylindriske byggverk, eksempelvis siloer, bestående av forskalingsringer av med hverandre forbundne, bøyede forskalingsplater av stål. Forskalingsplatene har flenser langs sine fire kanter, og skrus sammen med de tilgrensende forskalingsflater langs disse flenser.

En ulempe ved disse forskalinger er at hver forskalingsplate må være tilbøyet for én bestemt byggverksdiameter. Skal man forskale flere byggverk med ulike diametere, så må man ha et tilsvarende større antall forskalingsplater for hånden.

En ytterligere ulempe er at de stive forskalingsplater, særlig etter lengre tids bruk, eksempelvis som følge av oppståtte deformer inger, blir vanskelige å montere. Dessuten er monteringen i og for seg krevende, fordi forskalingsplatene må

skrus sammen med de tilgrensende forskalingsplater langs såvel de vertikale kanter som de horisontale kanter.

Dessuten er forskalingsplater av denne type dyre.

Hensikten med oppfinnelsen er å tilveiebringe en ytterforskaling av den innledningsvis nevnte type, ved hvilken man kan arbeide med billigere forskalingselementer, og ved hvilken forskalingsplatene kan tilpasses samtlige vanlige byggverkdiametere, slik at man med de samme plater kan forskale sylindriske byggverk med ulike diametere og allikevel oppnå tilfredsstillende, sirkelrunde byggverk.

Dette oppnås ifølge oppfinnelsen ved at det mellom to forskalingsringer anordnes en fugedekklist av et bøyelig materiale, fortrinnsvis kunststoff, så som polyetylen eller PVC, og ved at de fortrinnsvis av stålplater fremstilte forskalingsplater er bøybare i omkretsretningen.

Nok en hensikt med oppfinnelsen er å tilveiebringe en innerforskaling av den innledningsvis nevnte type, ved hvilken man kan arbeide med billigere forskalingselementer, og ved hvilken forskalingsplatene kan tilpasses samtlige, vanlige byggverks-diametere, slik at man med de samme plater kan forskale sylindriske byggverk med ulike diametere.

Man kan derved sikre seg at forskalingsringene alltid er nøy-aktig sirkelrunde.

Dette kan man ifølge oppfinnelsen oppnå ved at de fortrinnsvis av stålplater fremstilte forskalingsplater er bøybare i omkretsretningen, at det benyttes med hensyn på forskalingsplatene løse avstivningsringer av ringsegmenter, og ved at forskalingsplatene er spennbare på avstivningsringene.

Oppspenningen av forskalingsplatene kan skje med spenninnret-ninger på forskalingsplatene, og fortrinnsvis blir ringsegmentene til avstivningsringene trykket mot hverandre. Fordelaktig kan ringsegmentene i minst én spredeinnretning være pressbare mot forskalingsringene og slik bevirke spenningen av forskalingsplatene.

Fordelaktig er det sørget for at det anordnes vertikale U-skinner mellom ringsegmentene, hvilke skinner strekker seg over én eller flere over hverandre anordnede avstivning sr inger og bærer spredeinnretningene, idet forskalingsringene er festet til U-skinnene. Ved et utførelseseksempel av oppfinnelsen er det over omkretsen til forskalingsringene anordnet en U-skinne etter hver forskalingsplate. Ifølge et annet utførelseseksem-pel av oppfinnelsen kan forskalingsplatene ha befestigelses-flenser ved sine vertikale kanter, hvilke flenser er anordnet i en avstand fra den vertikale kant eller er lik halve bredden til U-skinnen. På denne måten vil forskalingsplatenes vertikale kanter ligge tett an mot hverandre.

Fordelaktig kan videre spredeinnretningen ha en spennskrue

som er dreiesikkert fastholdt ved enden av et ringsegment, og en spennmutter som avstøtter seg direkte eller indirekte mot enden av det andre ringsegment.

Særlig fordelaktig har et utførelseseksempel vist seg å være, hvor spennmutteren avstøtter seg direkte mot U-skinnen, idet U-skinnen har hull i sitt ene sidesteg, gjennom hvilke hull spennskruene går, mens det i det andre sidesteg forefinnes inn i U-skinnen ragende føringshylser for spennskruene, mot hvilke hylser spennmutterne avstøtter seg. Føringshylsene er fordelaktig fastsveiset til U-skinnene. Et ytterligere utførelses-eksempel av oppfinnelsen utmerker seg ved at den mot spennskruen vendte ende av et ringsegment er festet til U-skinnen ved hjelp av en holdebolt.

Koblingen ifølge oppfinnelsen er kjennetegnet ved at koblingsdelene er en kilelås med to i forhold til hverandre i det minste tilnærmet parallelle holdebakker, hvor imellom de mot hverandre anliggende forbindelsesflenser kan skyves inn, og en mellom en av holdebakkene og en av forbindelsesflensene indrivbar kile, idet kilelåsen holdes på forbindelsesflensen ved hjelp av minst ett anslag. Anslaget tjener som monteringshjelp og hindrer at kilelåsen drives vekk fra forskalingsplaten.

Selvfølgelig kan også flere kiler slås inn mellom kilelåsen og forbindelsesflensene. Vanligvis har imidlertid én eneste kile vist seg å være tilstrekkelig.

Fordelaktig kan det i én av holdebakkene være utformet et styrespor for kilen.

Ved et utførelseseksempel av oppfinnelsen er forbindelseflens-ene forsynt med hull, fortrinnsvis langhull, hvorigjennom kilelåsen rager. Hullkanten danner anslag for kilelåsen, og for bedre styring av kilelåsen er denne på sin fravendte side forsynt

med én eller flere styrekammer for anlegg mot hullkant.

For å lette innføringen av kilelåsen i hullene kan styrekammene ha skrå innføringsflater.

Fordelaktig kan kilen være anordnet ved den indre kanten av forbindelsesflensen. Derved oppnås en optimal sammenspenning av forskalingsplatene.

Fordelaktig kan kilen videre være like lang eller lengre enn den anliggende holdebakke. På denne måten unngår man skjær-belastninger.

Kilelåsen er fortrinnsvis av smistål eller støpestål.

I det etterfølgende skal oppfinnelsen beskrives nærmere under henvisning til tegningsfigurene, uten at det viste utførelses-eksempel skal være begrensende for beskyttelsen.

På tegningene viser:

Figur 1 skjematisk et vertikalsnitt gjennom en innretning for

gjennomføring av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen, figur 2 viser et skjematisk grunnriss,

figur 3 viser et avsnitt av figur 2,

figur 4 viser et utsnitt av den polygonale ring i forskalings-støtten i grunnriss, med ulike typer hjørneforbindelser , figur 5 viser et skjematisk snitt gjennom det øvre område av

et vanntårn med forskalingsstøtte,

figur 6 viser skjematisk en forskaling ifølge oppfinnelsen,

delvis i snitt,

figur 7 viser et snitt etter linjen I-l i figur 1,

figur 8 viser et snitt etter linjen A-A i figur 7,

figur 9 viser opprisset I i figur 1,

figur 10 viser snittet A-A i figur 9,

figur 11 viser snittet B-B i figur 9 og

figur 12 viser et tverrsnitt gjennom en fugedekklist ifølge

oppfinnelsen.

Figur 6 viser til venstre innerforskalingen og til høyre ytterforskalingen, figurene 7 og 8 viser ytterforskalingen og figurene 9-11 viser innerforskalingen.

I figur 1 er den mur som bygges opp betegnet med 1. På innsiden av utsiden ligger forskalingshudene 2 direkte an mot muren 1. Forskalingshudene er eksempelvis av stål, lettmetall eller av trematerialer eller kunststoff. Den nye fremgangsmåte kan gjennomføres med vanlige forskalinger. Særlig fordelaktige er de nye forskalinger henholdvsvis deres elementer som vist i figurene 6-12.

I utførelseseksemplet henger forskalingshuden 2 utvendig i horisontale Bi-stålringer 17 som bæres av de vertikale stålprofil-bjelker 3. Bi-stål har vist seg særlig egnet, men man kan også anvende andre båndstål, flattstål, og eventuelt også rundstål.

Stålprofilbjelkene 3 holdes av henholdsvis er skrudd sammen

med de polygonale ringer 4. Det er interessant at betongtryk-ket opptas av stålringene 17. De polygonale ringer 4 tjener bare til å holde forskalingsstøtten som sådan og å sikre mål-nøyaktigheten.

Som det går frem av figurene 2-4, består hver ring 4 i forskal-ingsstøtten av ringavsnitt 8 som ved hjørnene 9 er leddfor bundne med hverandre. Av stabilitetsgrunner dannes hvert ringavsnitt 8 fortrinnsvis av en H-bjelke. Det kan også anvendes firkant-tør. H-bjelken byr imidlertid på fordeler med hensyn til en rask fiksering, etter at ringen 4 er tilpasset en ny diameter.

Ved hjørnepunktene 9 kan leddforbindelsen enten skje ved hjelp av en akse 10 eller ved en bøying av den nedre parallellflens 8'

i H-bjelken.

Ved den ytre kant blir bjelkeavsnittene 8 fortrinnsvis fiksert innbyrdes ved hjelp av skruer 11.< Skruene 11 kan gå gjennom av flatt stål dannede lasker 12 som er forsynt med langhull 13. Som vist i figurene 3 og 4, kan disse lasker 12 være utformet

på flere ulike måter.

Skal en ring 4 utvides, så kan man ved tilknytningsstedet for

et bjelkeringavsnitt 8 ta vekk et tilsluttet ringavsnitt ved å løsne sammenskruingen 14, og erstatte dette ringavsnitt med et større ringavsnitt. Eksempelvis kan et ringavsnitt som svarer til tre avsnitt 8 med to halve avsnitt 8" ved endene, erstattes med et ringavsnitt med fem avsnitt 8 og selvfølgelig to halve avsnitt 8" ved endene.

Innerforskalingen er i prinsippet bygget opp på samme måte som ytterforskalingen, men her blir trykket på forskalingshuden 2 tatt opp av mellom de stående stålprofiler 3 innlagte planker 18 som er avrundet tilsvarende mot betongsiden. Ved en vesent-lig forandring av diameteren må disse planker 18 byttes ut. Hensiktsmessig kan man imidlertid også bytte ut den avrundede del.av planken.

Polygonringene 4 som fortrinnsvis er høydeforstillbare, har

ved det i utførelseseksemplet viste sylindriske byggverk til oppgave også å oppta ringtrykket ved innerforskalingen, slik at de derfor må være anordnet i et tilsvarende antall og med til-passede dimensjoner. Stålskjelettet i innerforskalingen blir bygget opp etter armeringen i en høyde på ca. 2 meter, slik at man slipper å trekke armeringsstålet igjennom. Plankene 18 og forskalingshuden legges på plass kontinuerlig under støpingen.

I utførelseseksemplet er det inne i byggverket anordnet en til de tre stenderne 5 forbundet arbeidsplattform 6 som holdes av et polygonalt sirkelringformet arbeidsstillas 16. (Dette kan være sammensveiset for dannelse av et forstillbart fagverk).

Ifølge den nye fremgangsmåte blir den ytre forskalingshud,

slik det går frem av figur 2, bygget opp til veggens fulle høyde. Innvendig blir bare forskalingsstøtten, be stående av bjelkene 3 og ringene 4, bygget helt opp.

For ikke å måtte trekke armeringen gjennom forskalingsstøtten, kan forskalingsstøtten også bygges opp i avsnitt på ca. 2 meters høyde. For dette formål er de innvendige bjelker 3 oppdelt i tilsvarende dellengder på eksempelvis 2 meter.

På innsiden av den vegg som skal fremstilles er klatrestillaset 16 anordnet. Klatrestillaset 16 er i utførelseseksemplet opp-lagret på de tre vertikale stendere 5 og bærer en sirkelformet arbeidsplattform 6.

Armeringen blir eksempelvis bygget opp sammen med den ytre forskalingshud 2, henholdsvis med den ytre forskalingsstøtte umiddelbart etter oppbyggingen av denne, og sikres fordelaktig oventil mot den ytre forskalingsstøtte ved hjelp av strebere eller lignende.

Deretter bygges den indre forskalingshud 2 opp i et første trinn. Dette trinn kan eksempelvis være en høyde på 50 cm. Betong støpes så i ringspalten mellom den indre forskalingshud 2 og den ytre forskalingshud 2. Når ringspalten er fylt økes forskalingshuden 2 nye 50 cm, og deretter støper man igjen en ring på 50 cm.

Denne prosess gjentar seg helt til man har nådd full høyde på veggen eller byggverket. Arbeidsplattformen 6 heves samtidig med den innvendige forskalingshud 2, men det er mulig å heve arbeidsplattformen 6 i større trinn enn de nevnte trinn på

50 cm.

Skal fremgangsmåten anvendes for forskaling av et konisk byggverk, som vist i figur 5, eksempelvis det øvre område til et byggverk som smalner av oppover, så bygger man opp den innvendige forskalingshud 2 i full høyde og øker den ytre forskalingshud 2 trinnvist.

Ringene 4 er forbundne med hverandre ved hjelp av ankere 19, slik at de ikke behøver oppta trykk- eller strekk-krefter. Dette er imidlertid uten betydning for den nye fremgangsmåte.

I figurene 6-12 er de spesielle innerforskalinger og ytterfor-skalinger ifølge oppfinnelsen, henholdsvis deres elementer, vist.

Ytterforskalingen har forskalingsringer 1 som er anordnet over hverandre. Mellom tilgrensende forskalingsforskalingsringer 1 er det anordnet en fugedekklist 2.

Forskalingsringene 1 dannes av forskalingsplater 3 av stålplate-mater iale.

Forskalingsplatene 3 er i utførelseseksemplet 3 meter lange og er ved sine vertikale kanter 3' forsynt med gjennomgående vinkeljern 4 som danner forbindelsesflenser 4'. Med disse for-bindes hosliggende forskalingsplater 3 med hverandre.

Selvfølgelig vil det være mulig å skru sammen hosliggende forskalingsplater 3 i én forskalingsring 1 langs vinkeljernene 4 på vanlig måte. Likeledes kan flere kortere vinkeljern 4 være anordnet fordelt over høyden.

Forskalingsplatene 3 er av bøyelige stålplater og kan således tilpasses en ønsket diameter. Fugedekklistene 2 er i utførel-seseksemplet av et ekstrudert kunststoff og har en dekkflens 5 som i montert stilling ligger an mot den mot betongen 6 vendte forskalingsplateside. Videre har dekklisten et steg 7 som går inn i fugen mellom to til hverandre grensende forskalingsplater 3 eller forskalingsringer 1, og en holdeflens 8.

Dekkflensen 5, steget 7 og holdeflensen 8 danner sammen en omtrentlig H-profil.

Slik det særlig går frem av figur 7 er dekkflensen 5 på fugedekklistene 2 utført med bombering i tverrsnittet.

Hver forskalingsplate 3 holdes fastklemt mellom dekkflensen 5 og holdeflensen 8 med forspenning.

I figur 7 er med stiplet linje inntegnet hvilken stilling dekkflensen 5 har før dekklisten 2 er satt på en forskalingsplate 3.

Bredden bh til holdeflensen 8 ligger mellom halvparten av

og hele bredden til dekkflensen 5 og utgjør fortrinnsvist 2/3-deler av dekkflensens 5 bredde ba.

Som nevnt er forskalingsplatene 3 ved sine vertikale kanter 3' forsynt med vinkeljern 4, idet vinkeljernene 4 er sammensveiset med stålplaten i forskalingsplaten 3.

Som vist i figurene 7 og 8 danner hvert frie steg på et vinkeljern- 4 en forbindelsesflens 4' som er forsynt med langhull 9.Langhullene 9 i hosliggende vinkeljern 4 danner sammen en gjennomgående åpning.

I monteringsstillingen er det i den av langhullene 9 dannede åpning innsatt en kilelås 10. Denne kilelås har to holdebakker 11,12 som strekker seg på begge sider av to forbindelsesflenser 4' på til hverandre grensende vinkeljern 4.

Kilelåsen 10 er fordelaktig av smistål eller støpestål.

Mellom den ene holdebakken 12 på kilelåsen 10 og en av forbindelsesflensene 4' blir det for sammenspenning av de til-hverandre grensende forskalingsplater 3 innsatt eller innslått en kile 13.

For at kilelåsen ved inndrivingen av kilen 13 ikke skal unn-vike utover, det vil si vekk fra forskalingsplatene 3, er det i dette utførelseseksempel anordnet to styrekammer 14 på kilelåsen. Disse styrekammer ligger an mot den ytre kanten 9'

i langhullet 9.

Styrekammene 14 kan, for å lette innsettingen av kilelåsen 10

i langhullene 9, ha skrå innføringsflater 14'. Man vil se at kilelåsene 10 med kilene 13 gir mulighet for en meget rask sammenspenning, henholdsvis forbindelse av til hverandre grensende forskalingsplater 3. Dessuten er det meget fordelaktig at den av forbindelseselementene 10,13 utøvede kraft virker nær innervinkelen 15 i vinkeljernene 4 og således nært inntil stålplaten i forskalingen. På denne måten hindres at til hverandre grensende forskalingsplater 3 trykkes fra hverandre ved et høyt trykk mot vertikalkantene 3', noe som ville kunne føre til rilledannelser i betongen. I utførelseseksemplet er forskalingsplatene 3 forsynt med vinkeljern 4 som strekker seg over hele platehøyden, idet platehøyden er 50 cm. Forskalingsplatene 3 kan imidlertid også være forsynt med to eller tre kortere vinkeljern 4. Som monteringshjelp kan det være anordnet bøyler 16 som kan henges inn mellom to ytre vinkeljern 4.

For å stabilisere den ytre forskaling kan det oventil anordnes en formstiv stabiliseringsring 17. Denne kan eksempelvis være av profilrør.

Innerforskalingen består på samme måte som ytterforskalingen av forskalingsringer 1 som dannes av forskalingsplater 3. Forskalingsplatene 3 har på samme måte som forskalingsplatene i ytterforskalingen en lengde på 3 meter og en høyde på 50 cm, men forskalingsplatene i innerforskalingen kan uten videre ha andre dimensjoner enn forskalingsplatene i ytterforskalingen.

I ringfugene mellom forskalingsringene 1 kan det som i ytterforskalingen anordnes fugedekklister 2. Man kan imidlertid

gi avkall på slike fugedekklister ved innerforskalingen, fordi betongveggen på denne siden ikke representerer en synlig flate.

Ved ringfugene er det anordnet avstivningsringer 18. Disse er fordelaktig sammensatt av ringsegmenter av formrør, i utfør-elseseksemplet av firkantrør.

Mens forskalingsplatene 3 i ytterforskalingen er av stålplater og kan bøyes, er formringene 18 formstabile.

Ved forbindelsesstedene mellom til hverandre grensende forskalingsplater 3 er det anordnet vertikale U-skinner 19. I utførelseseksemplet er U-skinnene 2 meter lange, det vil si en U-skinne 19 strekker seg over fire forskalingsringer 1.

Forskalingsplatene 3 er ved sine vertikale kanter 3' forsynt med vinkeljern 4, men disse er trukket en verdi r tilbake i forhold til kanten 3' (figur 11). Målet r svarer til halvparten av det midtre forbindelsessteg 19' i U-skinnen 19.

Som det går frem av figur 11 er vinkeljernene 4 på hosliggende forskalingsplate 3 ikke forbundet direkte med hverandre, men indirekte ved hjelp av U-skinnene 19.

Også her er det anordnet kilelåser 10 som griper om det frie steg på vinkeljernet og et fritt steg på U-skinnen 19, det vil si de steg som danner forbindelsesflenser 4', 19".

Kilelåsene 10 har styrespor 20 hvori kilen 13 er anordnet i sin montasjestilling. Kilene 13 slås inn i kilelåsene 10 på

samme måte som ved ytterforskalingen.

Formringene 18 er løse i forhold til forskalingsplatene 3,

men er forbundne med den eller de respektive U-skinner 19. Denne forbindelsestype er særlig vist i figur 10. Hvert form-rørsegment 21 er ved sine ender forsynt med en dekkplate 22.

En dekkplate 22 har en holdebolt 23, som i montasjestillingen rager inn i et hull 24 i et av stegene eller forbindelsesflensen 19" på den U-formede skinnen 19. På den andre siden er dekkplaten 22 forsynt med en sekskant-fatning 25 hvori hodet 26 til en spennskrue er innlagt.

Spennskruen 27 rager fritt gjennom et hull 28 i den andre forbindelsesflensen 19" på den U-formede skinnen 19, og inn i en på den U-formede skinnen 19 påsveiset føringshylse 29.

På føringshylsen 29 er det anordnet en spennmutter 30 for spennskruen 27.

Etter monteringen av formringene 18 og forskalingsringene 1

kan til hverandre grensende ringsegmenter 21 trykkes fra hverandre ved å dreie spennmutteren 30. Derved økes diameteren og ringsegmentene 21 trykker mot den av forskalingsplatene 3 dannede forskalingsring 1, hvorved forskalingsringen avstives og dessuten får nøyaktig sirkelrund form.

I figur 10 er det vist en av en H-bjelke dannet vertikalstøtte 31. Denne er ved hjelp av en kilelås 10 og en kile 13 forbundet med over hverandre anordnede ringsegmenter 21 og stabili-serer forskalingen. Fordelaktig anvendes det tre eller flere vertikalstøtter 31 pr. forskaling.

Claims (29)

1. Fremgangsmåte til betongstøping av vegger, særlig i runde byggverk, så som vanntårn o.l. med en forskalingsstøtte med forskalingshud på hver side av veggen som skal fremstilles, og med en derimellom anordnet armering av byggestål, idet først armering ilegges og deretter rommer mellom forskalingshudene utstøpes med betong, karakterisert ved at at en forskalingsstøtte med en forskalingshud (2), fortrinnsvis for ytterveggen, bygges opp til full vegghøyde, at veggarmeringen innlegges, hvoretter den andre forskalingshud (2) bygges opp til ønsket betongfallhøyde, eksempelvis 50 cm, og betong ifylles til i høyde med denne forskalingshud (2), hvoretter denne forskalingshud (2) økes igjen tilsvarende den ønskede betongfallhøyde, betong ifylles og denne prosess gjentas til full vegghøyde er nådd.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at ved den trinnvist økede forskalingshud (2) bygges forskalingsstøtten (3) likeledes før ifyllingen av betong opp til byggverkets fulle høyde.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at ved den trinnvist økede forskalingshud økes for-skalingsstøtten likeledes trinnvist, men i større trinn.

4. Fremgangsmåte ifølge et av kravene 1-3, karakterisert ved at en arbeidsplattform (6) heves trinnvist med forskalingshuden (2) på forskalingsstøtten.

5. Fremgangsmåte ifølge krav 4, karakterisert ved at arbeidsplattformen (6) heves i større trinn enn forskalingshuden (2).

6. Forskaling for rotasjonssymmetriske byggverk, av flere over hverandre anordnede forskalingsringer av med hverandre, eksempelvis ved hjelp av skruer eller kiler, forbundne forskalingsplater som fortrinnsvis har vertikale forbindelsesflenser, særlig for gjennomføring av fremgangsmåten ifølge krav 1, karakterisert ved at det mellom to forskalingsringer (1) er anordnet en fugedekklist (2) av bøyelig materiale, av bøyelig materiale, fortrinnsvis av kunststoff, så som polyetylen, og ved at de fortrinnsvis av stålplater fremstilte forskalingsplater (3) er bøybare i omkretsretningen.

7. Forskaling ifølge krav 6, karakterisert ved at hver fugedekkstrimmel (2) har en fugen dekkende dekkflens (5), et inn i fugen ragende steg (7) og en parallelt med dekkflensen forløpende holdeflens (8) som går ut på begge sider av det inn i fugen ragende steg (7) og omtrent strekker seg parallelt med dekkflensen (5), idet avstanden mellom dekkflensen .(5) og holdeflensen (8) omtrent tilsvarer tykkelsen til en forskalingsplate (3), slik at i montasjestillingen vil fuge-dekklisten (2) gripe om kantene på hosliggende forskalingsplater (3).

8. Forskaling ifølge krav 6, karakterisert ved at dekkflensen (5) er utført med bombert tverrsnitt.

9. Forskaling ifølge krav 6, karakterisert ved at dekkflensen (5) er anordnet på forskalingens betong-side.

10. Forskaling ifølge krav 6 og 7, karakterisert ved at dekkflensen (5) og holdeflensen (8) på den av kunststoff, eksempelvis polyetylen fremstilte fugedekklist (2) står under innbyrdes forspenning.

11. Forskaling ifølge krav 6, karakterisert ved at bredden (bh) til holdeflensen (8) maksimalt er lik bredden (ba) til dekkflensen (5) og minst er lik halvparten av bredden til dekkflensen (5).

12. Innerforskaling for rotasjonssymmetriske byggverk, av flere over hverandre anordnede forskalingsringer av med hverandre, eksempelvis ved hjelp av skruer eller kiler, forbundne forskalingsplater, særlig for gjennomføring av fremgangsmåten ifølge krav 1, karakterisert ved at de fortrinnsvist av stålplater fremstilte forskalingsplater (2) er bøybare i omkretsretningen, at det er anordnet i forhold til forskalingsplatene (3) løse avstivningsringer (18) av ringsegmenter (21), og at forskalingsplatene (3) er spennbare mot avstivningsringene (18).

13. Innerforskaling ifølge krav 12, karakterisert ved at ringsegmentene (21) kan presses mot forskalingsringene (1) ved hjelp av minst én spredeinnretning, hvorved tilspenningen av forskalingsplatene (3) skjer.

14. Innerforskaling ifølge krav 13, karakterisert ved at det mellom ringsegmentene (21) er anordnet vertikale U-skinner (19) som strekker seg over én eller flere over hverandre anordnede avstivningsringer (18) og bærer sprede-innr etn ingene.

15. Innerforskaling ifølge krav 14, karakterisert ved at forskalingsringene (1) er festet til U-skinnene (19).

16. Innerforskaling ifølge krav 14, karakterisert ved at det over omkretsen til forskalingsringene (1) er anordnet en U-skinne (19) etter hver forskalingsplate (3) .

17. Innerforskaling ifølge krav 12, karakterisert ved sine vertikale kanter (3 <1> ) har befestigelses-flenser (4 <1> ) som er anordnet med en avstand (r) fra vertikal- kanten (3) eller er lik U-skinnens (19) halve bredde.

18. Innerforskaling ifølge krav 13, karakterisert ved at spredeinnretningen innbefatter en spennskrue (27) som er dreiesikkert fastholdt på enden av et ringsegment (21), og en spennmutter (30) som avstøtter seg direkte eller indirekte mot enden av det andre ringsegment (21).

19. Innerforskaling ifølge krav 18, karakterisert ved at spennmutteren (30) avstøtter seg direkte mot U-skinnen (19).

20. Innerforskaling ifølge krav 19, karakterisert ved at U-skinnene (19) har hull (28) i et av sidestegene (19") gjennom hvilke hull spennskruene (27) går, og ved det andre sidesteg (19") har inn i U-skinnen (19) ragende føringshylser (29) for spennskruene (27) mot hvilke f ør ingshylser spennmutterne. (30) avstøtter seg.

21. Innerforskaling ifølge krav 19, karakterisert ved at den til spennskruen (27) motliggende ende av et ringsegment (21) er festet til U-skinnen (19) ved hjelp av en holdebolt (23).

22. Kobling, særlig for forskalinger for rotasjonssymmetriske byggverk, av flere over hverandre anordnede forskalingsringer av med hverandre forbundne forskalingsplater eller lignende som er forsynt med forbindelsesflenser, idet i montasjestillingen forbindelsesflensene på hosliggende forskalingsplater ligger an mot hverandre, sørlig for gjennomføring av fremgangsmåten ifølge krav 1, karakterisert ved at koblingsdelene er en kilelås (10) med to innbyrdes i det minste tilnærmet parallelle holdebakker (11,12) hvori-mellom de mot hverandre liggende forbindelsesflenser (4',19") kan innskyves, og en mellom en av holdebakkene (11,12) og en av forbindelsesflensene (4',19") inndrivbar kile (13), idet kilelåsen (10) holdes av minst ett anslag mot forbindelsesflensen (4 <1> ).

23. Kobling ifølge krav 22, karakterisert ved at det i én av holdebakkene (11,12) er et styrespor for kilen (13).

24. Kobling ifølge krav 22, karakterisert ved at forbindelsesflensene (4 <1> ) har hull (19), fortrinnsvis langhull, hvorigjennom kilelåsen (10) rager, idet hullkanten (9 <1> ) danner anslaget for kilelåsen (10).

25. Kobling ifølge krav 24, karakterisert ved at kilelåsen (10) på den fra holdebakkene (11,12) vendte side er forsynt med én eller flere styrekammer (14) som ligger an mot hullkanten (9 <1> ).

26. Kobling ifølge krav 25, karakterisert ved at styrekammene (14) er forsynt med skrå innførings-flater (14 <1> ).

27. Kobling ifølge krav 22, karakterisert ved at kilelåsen (10) er av smistål eller støpestål.

28. Kobling ifølge krav 22, karakterisert ved at kilen (13) er anordnet ved den indre kanten av forbindelsesflensen (fig.3).

29. Kobling ifølge krav 22, karakterisert ved at kilen (13) er like lang eller lengre enn den anliggende holdebakke (11,12).