NO834597L - Fremgangsmaate for aa oeke vedhengskraften mellom to flater - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte til å øke vedhengskraften mellom en relativt blank flate, for eksempel en stålflate og et stoff eller en masse, for eksempel mørtel, betong, puss, plast og lignende, som kan påføres på eller rundt nevnte flate og som er støpbar(t) samt størkner til en stiv form.

Oppfinnelsens bakgrunn

Ved mange anvendelser er det ønskelig å øke vedhengskraften mellom for eksempel en stålflate og en mot denne påførbar betong- eller pussmasse for eksempel ved hjelp av en sprøyte- eller støpeprosess. Det kan for eksempel dreie seg om en tynn betongkonstruksjon som er for tynn til å armeres på vanlig måte ved hjelp av rundtjern for armert betong eller sveisede armer-ingsnett.

Ifølge en kjent fremgangsmåte (svensk patentsøknad nr. 7908919-5) belegges en formflate med et plastmateriale, for eksempel et gelbelegg, hvorved korte fibre eller floks blir sprøytet på plastmaterialet, idet fibrene er opphøyet ved elektrostatisk ladning. Når gelbelegget har herdnet, støpes betong mot det. Gelbelegget danner et integrert lag med betongen, og når denne har herdnet, vil formflaten bli fjernet. Ved denne fremgangsmåte utgjør formflaten ikke noen del av det ferdige produkt.

Det er også;kjent å benytte en formdel eller formflate som en armering innvendig i en konstruksjon som har en tynn vegg (DE-PS 875.403), og med hvilken formflate forankringselementer er forbundet, hvilke er støpt inn i konstruksjonsdelen. I tilfelle formflaten består av en tynn stålplate, må forankringselernentene sveises, hvilket ved store flater, som for eksempel betongdekker, i er et svært omfattende og kostbart arbeid. Det er likeledes kjent en fremgangsmåte ved hvilken armeringen består av en tynn plate, som ved én side og endesidene er beregnet til å omslutte et betongdekke. Platen kan for eksempel være formet som en kasse eller bestå av en panne av galvanisert stålplate, i hvilken betongmassen støpes. Pannen utgjør derved betongdekkets strekkarmering. Det har hittil ikke vært mulig å sammenføye " platen og betongmassen på en slik måte at stålplaten kan virke som en armering; dette til tross for at en har forsøkt å gi platen en så ru overflate som mulig eller har forsynt den med korrugeringer, spalter eller forhøyninger av annet slag. Selv ulike freste tunger og stansning av tunger, som er foldet mot betongmassen, har ikke vært tilstrekkelig til å gi den nødvendige vedhengskraft for å gjøre det mulig å betrakte platen som en integrert enhet sammen med betong dekket og som er i stand til å ta opp forekommende strekkbelastninger.

Formålet med oppfinnelsen og dens viktigste karakteristiske trekk

Formålet med den foreliggende oppfinnelse er å sørge for en fremgangsmåte til å øke nevnte vedhengskraft på en enkel og relativt billig måte uten at den blanke flate utsettes for deformasjoner eller svekkelser, og hvilken vedhengs-kraf t bør kunne la seg opprette på jevne flater likesom på enkelt- og dobbeltkrummede flater og også i fordypninger og utsparinger som det er vanskelig å komme til. Disse formål har blitt oppnådd ved at den blanke flate, som er forsynt med et limsjikt eller lignende, belegges ad elektrostatisk vei, alternativt belegges med kunstfibre, såkalte fiberfloks, som står opp fra flaten, dekkende en vesentlig del av dens overflate, hvorved den våte masse påføres på nevnte fiberfloks.

Beskrivelse av utførelseseksempel

Praktiske forsøk har vist at det kan oppnås en utmerket vedhengning mellom en relativt blank flate såsom en galvanisert stålplate eller en glatt plastflate og for eksempel en nystøpt betongmasse dersom den blanke flate er belagt med såkalt fiberfloks, dvs. med oppstående kunstfibre som er påført den blanke flate ad elektrostatisk vei ved at flaten har blitt overtrukket med et limsjikt på forhånd, hvorved fibrene anbringes tett inntil hverandre, oppstående i limsjiktet. Den nystøpte betongmasse suges inn i fiberflokslaget samt inn i hver eneste fiber ved kapillarvirkning, og det oppnås derved en svært uveYitet sterk vedhengning som resulterer i at det har blitt mulig å fremstille meget tynne betongbjeiker, nemlig med en tykkelse på bare ca. 25 mm, og slike bjelker håndteres under tilvirkningen, transporten og monteringen uten at dekket viser noen tilbøyelighet til å knekke eller sprekke.

Et ytterligere anvendelsesformål hvor den økte vedhengskraft vil være nyttig,

i

er som et underlag ved pussing av for eksempel stålkonstruksjoner og for å øke brannherdigheten, hvorved puss- eller mørtelmassen kan påføres ved sprøyting (for eksempel med betongkanon). Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen kan også brukes ved tilvirkning av fasader eller montering av fundament-

elementer, ved fremstilling av guivkonstruksjoner osv.

I tilfeller hvor den massen som benyttes inneholder kalksten eller sement, anbefales det å bruke alkalibestandige fibre.

Claims (2)

1. Fremgangsmåte til å øke vedhengskraften mellom en relativt blank flate, for eksempel en stålflate og et stoff eller en masse, for eksempel mørtel, betong, puss, plast og lignende, som kan påføres på eller rundt nevnte flate og som er støpbar(t) samt størkner til en stiv form, karakterisert ved at en blank flate, som er forsynt med et limsjikt eller lignende, belegges ad elektrostatisk vei, alternativt belegges med kunstfibre, såkalte fiberfloks, som står opp fra flaten, dekkende en vesentlig del av dens overflate, hvorved den nystøpte betong påføres mot nevnte fiberfloks.

2. Fremgangsmåte som angitt i patentkrav 1, karakterisert ved at det som fibermateriale anvendes alkalibestandige fibre.