NO833724L - Kuleventil. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører kuleventiler, særlig brannmotstandsdyktige eller brannsikre kuleventiler.

Uttrykket "brannsikker" i forbindelse med ventiler betyr en ventil som tilfredsstiller visse krav når den utsettes for

en brann, se Arant, Fire Safe Valves—An Overview, Proceedings, Thirty-Six Annual Symposium on Instrumentation for the Process Industries (Texas A&M University, 1981). Beklageligvis frem-hever de ulike organisasjoner forskjellige krav og kriterier,

og innenfor ventilindustrien har man derfor ennå ikke kommet^

til en felles standard. Ifølge en av de anvendte standarder (American Petroleum Institut 607), kan en ventil sertifiseres som "brannsikker" dersom den fremdeles er tett i lukket tilstand etter at ventilhuset har hatt en temperatur på minst 593°C i minst 10 minutter. Ventiler som er slik utført at de

er lekkasjemotstandsdyktige når de utsettes for brann, men

ikke møter sistnevnte standard, betegnes vanligvis som "brannmotstandsdyktige".

Oppfinnelsen vedrører særlig en ny og forbedret brannsikker kuleventil med myke seter, av den type som har en såkalt svømmende ventilkule, og oppfinnelsen skal beskrives nedenfor under henvisning til slike kuleventiler. En fagmann vil imidlertid forstå at oppfinnelsen kan ha et bredere anvend-elsesområde og kan tilpasses andre typer og utførelser av ventiler.

Kuleventiler er vanligvis forsynt med ringformede seter eller seter inger av et ettergivende og deformerbart plastmateriale, eksempelvis teflon (varemerke), som tetter mot ventilkulen.

Et par slike seteringer er plassert henholdsvis rundt ventil-innløpet og rundt ventilutløpet. Kuleventilen er montert

slik at den kan bevege seg litt aksialt i setene under de fluidumtrykktilstander som hersker når kulen er i lukket stilling. En slik forskyvning av kulen bevirker at den legger seg an mot og bøyer og deformerer den på nedstrømsiden an-ordnede setering, hvorved tetningssamvirket mellom denne sete-

ring og kulen forsterkes. Ringavbøyningen vil variere i samsvar med det anvendte fluidumtrykk.

Ved en brann vil det myke ringsetet i en vanlig kuleventil

med svømmende kule skades under påvirkning av varmen fra brannen, slik at lekkasjen gjennom ventilen kan bli uakseptabel. På ned-strømsiden av kulen vil seteødeleggelsen vanligvis være slik at plastmaterialet først mykner og så begynner å flyte ut eller klemmes ut gjennom ventilløpet. Fortsatt sterk varmepåvirkning vil til slutt bevirke at setet forkulles og sublimeres eller fordamper. Ødeleggelsen av plastsetet medfører at kulen kan bevege seg ytterligere aksialt under trykkpåvirkningen, helt til kulen går an mot et sekundært sete. Et slikt sekundært sete innbefatter vanligvis et av metall eller et ikke-brennbart, eller radielt innoverragende fremspring i ventilhuset, eksempelvis en støtteskulder for plastsetet. Vanligvis vil en slik flate ikke være spesielt utformet for oppnåelse av et godt tetningssamvirke med kulen, og det vil her derfor oppstå vesentlige lekkasjer.

Et annet problem oppstår når plastsetet bare delvist ødelegges under en brann. Er eksempelvis en ventil bare utsatt for strålevarme fra en side, eller brannen bare har lav intensitet, så vil bare den delen av ventilsetet som befinner seg nærmest brannkilden mykne og klemmes inn i ventilløpet. - Kulen kan"da forskyve seg under fluidumtrykket mot det område som blir til-gjengelig som følge av utklemmingen, og kulen vil da ikke få jevn kontakt med det sekundære sete. Som følge herav oppstår det en kraftig lekkasjebane.

Alternativt kan kulen holdes igjen og ikke få kontakt med

det sekundære sete, idet kulen holdes av gjenstående, dvs.

ikke ødelagte deler av plastsetet. Også i et slikt tilfelle vil man derfor få en betydelig lekkasje. I alle tilfeller kan fluidum gå gjennom ventilen og gi en slukningsvirkning i ventilen. Denne slukningsvirkning vil hindre ytterligere

ødeleggelse av setet, med det resultat at en kraftig lekkasje opprettholdes gjennom ventilen.

Et problem som oppstår under en brann, og som man ofte ikke

er oppmerksom på, er at fluidumtrykket kan økes sterkt når det fluidum som er innesperret mellom innløpet og utløpet oppvarmes. Brannheten kan oppvarme og til og med bevirke fordamping av fluidet sentralt inne i ventilen, mellom ventilsetene. Ofte vil brannen være så intens at fluidet fordamper så raskt at det ikke kan gå raskt nok ut forbi setene og således hindre en for sterkt trykkstigning i ventilen. En slik trykkstigning kan lett overstige ventilens sertifiser-ingsverdi og kan bevirke istykkersliting av pakningene rundt spindelen og i ventilskjøtene, eventuelt brist i selve ventilhuset.

Et annet praktisk problem oppstår når en brannslange rettes

mot en ventil i et ledningssystem for flyktige væsker, etter at ledningssysternet er oppvarmet som følge av brannpåvirkning. Vannet fra brannslangen vil medføre en rask avkjøling som kan gi en kraftig kondensering av oppvarmet damp i ventilen, med medfølgende forskyving av kulen og istykkermaling av forkullede deler, avfall og forurensninger som kan sette seg fast mellom kulen og tetningsflåtene og således gi ytterligere lekkasjer.

Et hovedkrav for en brannmotstandsdyktig eller brannsikker kuleventil er derfor at ventilen skal kunne være tett under anvendelse av vanlige ventilsetematerialer under vanlige driftsbetingelser, og også skal være tett når den utsettes for en brann. Det har vært foreslått ulike former og typer av kuleventiler for oppnåelse av en brannsikker eller brannmotstandsdyktig kuleventil, med varierende grad av suksess. Man har funnet at defektene i de fleste tidligere kjente brannsikre eller brannmotstandsdyktige kuleventiler er så store at inn-retningene i seg selv har begrenset økonomisk og praktisk verd i.

I envanlig kjent brannmotstandsdyktig kuleventil anvendes

det et mykt primærsete av et plastmateriale, såsom teflon (varemerke), samt et sekundærsete av metall eller et høy-temperatur-komposittmateriale, beregnet for tetning når primærsetet er ødelagt under en brann. Sekundærsetet innbefatter vanligvis en metallskive som er lagt inn mellom det myke primærsete og en støtteskulder i ventilhuset. Denne konstruksjonen har de ulemper som alle metall-metall-tetninger er beheftet med. Fordi kulen aldri er helt nøyaktig sfærisk, og fordi det sekundære metallsete aldri er helt nøyaktig sirkulært, vil lekkasjen gjennom sekundærtetningen etter at primærtetningen er ødelagt under en brann, vanligvis være stor, fordi kulen ikke får fullstendig ringkontakt med metallsetet. For at en metall-metall-tetning skal kunne være tilnærmet lekkasjesikker i en brannsikker utførelse eller i en annen utførelse av en ventil, må tetningsflåtene være sampasset

ved lapping eller polering. Slike overflatebehandlingsmetoder er imidlertid meget kostbare, og sampassende lapping er derfor økonomisk uakseptabelt i forbindelse med fremstilling av brannsikre eller brannmotstandsdyktige kuleventiler. I tillegg kommer at selv et godt sammenpasset kule-sekundærsete vil være utsatt for påkjenninger og slitasjer ved vanlig ventildrift, f.eks. korrosjon, gropdannelser, skalldannelser, erosjon og lignende, og slike påvirkninger vil kunne være så kraftige at ved en brann vil den sampassede overflatebehandling ikke lenger ha noen virkning. Kuleventiler hvor det anvendes sekundær-metallseter eller høytemperatur-komposittseter løser heller ikke problemene med delvis ødeleggelse av primærsetet, med de tilhørende problemer i forbindelse med løse og blokker-ende forkullede rester og avfallsmaterialer som fremkommer ved rask avkjøling.

Et forslag til forbedring av utførelsen av det sekundære metallsetet har vært å tilføye et sekundrært sete av et varmemotstandsdyktig materiale som er mer deformerbart og ettergivende enn metall. Vanligvis benyttes da karbon- eller grafittringer. Slike konstruktive utførelser kan gi bedrede driftsbetingelser når utstyret er nytt, men man har funnet at disse utførelser er særlig utsatt for skader under vanlig bruk. Vanlig slitasje ved betjening av ventilen, erosjon under åpningen, eller nedsliting under påvirkning av fremmedlegemer kan lett skade materialet i sekundærsetene, fordi det dreier seg om materialer som er typisk sprø og har lav styrke sammenlignet med et vanlig plastsete. Slike utførelser er derfor vanligvis utformet med en metall-leppe eller- kant som et avsluttende eller tertiært sete for derved å kunne begrense lekkasjen dersom sekundærsetet skades. Et slikt større antall seter øker naturligvis størrelsen av ventilen, gjør den mer komplisert og øker kostnadene, uten at man i realiteten får en mer pålitelig nødtetning. Nedsliting, erosjon eller fremmedlegemer som kan skade et av setene, vil sannsynligvis også skade samtlige seter, fordi de alle i samme grad er utsatt for slike påvirkninger under normal drift.

Ét alternativt forslag til en brannsikker ventil har vært å pakke inn en vanlig ventil i tilstrekkelig isolasjons-materiale, slik at ventilen er isolert i et tilstrekkelig tidsrom og på den måten kan betegnes som brannsikker. Et annet forslag er å anordne et sprinkleranlegg nær ventilen, for oversprøyting av ventilen under en brann. Disse sistnevnte forslag er uegnede av praktiske omkostningsgrunner, fordi de krever dyre installasjoner og kostnadskrevende ved likehold. I tillegg vil en isolert ventil være en usikker utførelse, fordi man aldri kan være sikker på om isoleringen er blitt skikkelig festet eller montert etter hvert vedlike-hold av ventilen.

Det foreligger derfor et klart behov for en brannsikker kuleventil som vil kunne virke tilfredsstillende under normale driftsbetingelser og også vil være tett, i ventilens lukkede stilling, i tilfelle av en brann. Konstruksjonen skal ikke behøve bruk av kostbare sprinkleranlegg eller

isolasjonspakninger for beskyttelse av ventilen.

Ifølge oppfinnelsen tas det derfor sikte på å tilveiebringe

en ny og forbedret kuleventil som kan overvinne noen eller samtlige av de ovenfor nevnte ulemper. Oppfinnelsen skal også kunne utnytte et bredt spekter av tetningsmaterialer og gi mulighet for ulike seteutforminger.

Ifølge foreliggende oppfinnelse foreslås det en kuleventil

med et hus med et sentralt gjennomløp. I gjennomløpet er det plassert en ventilkule som har en gjennomgående fluidum-strømningsåpning. Ventilkulen er montert slik at den kan dreies mellom en åpen og en likket stilling med hensyn til fluidumstrømmen gjennom ventilen. Et par radielt innoverragende skuldre i det sentrale gjennomløp er plassert rundt løpet på motliggende sider av ventilkulen, og mellom disse skulderne og ventilkulen er det anordnet et par seteenheter. Hver av disse seteenhetene innbefatter en elastisk setering opplagret i ventilløpet for fluidumtett samvirke med ventilkulen. Videre innbefatter hver ventilenhet et deformerbart, varmemotstandsdyktig sekundærsete-ringelement somer plassert mellom den elastiske setering og den respektive skulder. Dette sekundærsete-ringelement er i hovedsaken isolert med hensyn til vanlig driftskontakt med ventilkulen og fluidet som går gjennom ventilen. Når den elastiske setering skades derved at den utsettes for høye temperaturer, vil sekundærsete-ringelementet få kontakt med ventilkulen for tetningssamvirke med denne.

Med oppfinnelsen tas det sikte på å tilveiebringe en ny og forbedret bannsikker kuleventil som har bedrede fluidumtetnings-egenskaper når ventilen utsettes for brann eller varme.

Med oppfinnelsen tas det også sikte på å tilveiebringe en kuleventil hvor man unngår metall-metalltetninger.

Nok en hensikt med oppfinnelsen er å tilveiebringe en kule ventil hvor fluidumtetningen vil kunne opprettholdes selv etter en delvis eller fullstendig brannødeleggelse av et primært, av myk plast fremstilt seteelement.

Nok en hensikt med oppfinnelsen er å tilveiebringe en kuleventil som vil hindre at utklemte rester av primærseter ingen eller forkullede rester og forurensninger setter seg mellom ventilkulen og de med denne samvirkende tetningsflater.

Nok en hensikt er å tilveiebringe et sekundærsete i en kuleventil som vil virke selv når kuleventilen er utsatt for brannskader, uavhengig av utførelsen og det anvendte materiale i primærsetet i kuleventilen.

Nok en hensikt er å tilveiebringe et sekundærsete som ikke vil eldres og ødelegges under normal drift.

Nok en hensikt er å tilveiebringe en brannsikker kuleventil hvor oppståelsen av et ødeleggende høyt trykk inne i ventilhuset hindres når ventilen utsettes for høye temperaturer.

Nok en hensikt er å tilveiebringe en kuleventil som innbefatter et sekundærsete som er isolert mot ødeleggende og nedslitende krefter fra den fluidumstrøm som går gjennom ventilen under normal drift.

Mer særskilt vedrører oppfinnelsen en brannsikker kuleventil som innbefatter et ventilhus med et sentralt løp. En ventilkule med en gjennomgående fluidumstrømningsåpning er plassert i ventilhusets løp og kan dreies mellom en åpen og lukket stilling med hensyn til fluidumstrømmen gjennom ventilen.

I løpet er det på motliggende sider av ventilkulen anordnet

et par radielt innoverragende skuldre, og i løpet er det også på motliggende sider av ventilkulen anordnet et par radielt innoverragende kontraboringer. I løpet er det på ventilkulens to motliggende sider plassert et par kompositt-seteenheter be-

regnet for fluidumtettende samvirke med ventilkulen. Hver av disse seteenheter innbefatter en forsterkningsring med en sentral åpning og med anlegg mot en indre endevegg i den respektive utvidede boring. En setering ligger an mot forsterkningsringen og er utført slik at den kan avbøyes på elastisk måte i hovedsaken mot og fra forsterkningsringen. Seteringen har en sentral åpning og en flate beregnet for anleggssamvirke med ventilkulen. En sekundærseter ing er lagt inn mellom den fleksible setering og den respektive skulder. Denne sekundærsetering innbefatter en tallerkenfjær som har en sentral åpning og en i hovedsaken stumpkonisk form i uspent tilstand. På en tall-er kenf jær f late er det anbragt idet minste en ringformet skive av ekspandert karbonholdig materiale. Ventilkulen og det nevnte par av kompositt-seteenheter er slik dimensjonert og tilpasset at ved en skade på seteringen som følge av at ventilen ut-

settes for høye temperaturer, vil sekundærseter ingen presses til tetningsamvirke med ventilkulen.

Ved en foretrukken utførelsesform av oppfinnelsen innbefatter sekundærseteringen en tallerkenfjær i kombinasjon med en skive av ekspandert karbonholdig materiale. Tallerkenfjæren har en i hovedsaken stumkonisk form i sin uspente tilstand. Ringen av ekspandert karbonholdig materiale strekker seg i hovedsaken radielt i samme utstrekning som tallerkenfjæren og er lagt inn i det minste mellom fjæren og den primære, av mykt plastmateriale fremstilte setering. Tallerkenfjæren virker til å hele tiden presse karbonringen og den myle setering mot ventilkulen. Når primærseteringen skades ved en brann vil det karbonholdige materiale få kontakt med ventilkulen og tette mot denne.

Ved nok en foretrukken utførelsesform av oppfinnelsen innbefatter sekundærseteringen et par ringskiver av ekspandert karbonholdig materiale. Disse ringskivene ligger på hver sin side av tallerkenfjæren og strekker seg i hovedsaken radielt i samme utstrekning som denne. En første ringskive vender mot ventilkulen og er bare men for samvirke med denne ved en beskadigelse av den primære myke setering. Den andre ringskiven vender mot den respektive skulder for tetningssamvirke med denne ved en beskadigelse av primærseteringen.

Fordelaktig kan en slitering være innbefattet i primærseteringen og være plassert i hovedsaken mellom primærseter ingen og sekundærseteelementet.

Ventilkulen kan fordelaktig ha en andre åpning i rett vinkel

på ventilkulens hovedåpning eller løp. Denne andre åpning vender mot ventilinnløpet når ventilkulen er i lukket still-

ing og gir mulighet for kommunikasjon mellom ventilens sentrale område og innløpet.

Oppfinnelsen skal beskrives nærmere under henvisning til tegningene, hvor: Fig. 1 viser et lengdesnitt gjennom en kuleventil ifølge oppfinnelsen ,

fig. 2 viser et forstørret utsnitt av en del av seteutførelsen

i ventilen i fig. 1, og viser seteutføreisen på ned-strømsiden like før ventilkomponentene monteres sammen,

idet ventilkulen er utelatt for å lette oversikten,

fig. 3 viser et forstørret utsnitt av samme parti som i fig. 2,

og viser ventilen i en lukket stilling og under påvirkning

av et øket fluidumsystemtrykk,

fig. 4 viser et snitt som i fig. 3, men etter at ventilen har vært utsatt for en brann og slik hete at den av myk plastikk fremstilte setering har begynt å flyte utover,

gjennom ventilløpet,

fig. 5 viser et snitt som i fig. 4, i en tilstand hvor ventilkulen har fått kontakt med sekundærsetet,

fig. 6 viser et snitt som i fig. 4 og 5, hvor det av myk plastikk fremstilte sete er helt ødelagt,

fig. 7 viser et riss av ventilen etter linjen 7-7 i fig. 1,

med en del av ventilhuset gjennomskåret,

fig. 8 viser et forstørret utsnitt av en seteutførelse i-følge en alternativ utførelsesform,

fig. 9 viser et snitt av nok en alternativ utførelsesform, fig. 10 viser enda en alternativ utførelsesform, og fig. 11 viser nok en alternativ utførelsesform ifølge oppfinnelsen ,

fig. 12 viser et perspektivriss av seteutførelsen i fig. 10

etter en delvis ødeleggelse som følge av brann, idet

seteutførelsen er tatt ut av ventilhuset, og

fig. 13 viser et perspektivriss av seteutførelsen i fig. 1,

etter en delvis ødeleggelse som følge av en brann, idet seteutføreisen også her er tatt ut av ventilhuset, slik at man lettere kan se ødeleggelsene.

Fig. 1 viser som nevnt en kuleventil A hvor det på hver side av en svømmende opplagret ventilkule C er anordnet ventilsete-enheter B.

Kuleventilen har et ventilhus 10 med en midtre del 12 og

to endedeler 14, 16. Seteenhetene B og ventilkulen C er montert inne i hoveddelen 12 og ventilkulen er anordnet slik at den kan dreies ved hjelp av en spindel med betjeningshånd-tak. Denne dreieanordningen er i sin helhet betegnet med 18. Ventilkulen C har en første eller hovedgjennomstrømningsåpning 15 som utgjør en del av ventilløpet i ventilens åpne stilling. Ventilkulen C har dessuten en andre åpning 17 som går i rett vinkel på gjennomløpet 15 og vender mot ventilinnløpet når ventilen er i en lukket stilling. Derved får fluidum og fluidumtrykk inne i ventilens sentrale del forbindelse med fluidet i ventilinnløpet. I hovedsaken kan samtlige detaljer av den i fig. 1 viste ventil, med unntagelse av seteringenhetene, modifiseres etter behov for tilpassing til ulike typer eller utforminger av kuleventiler.

I den viste utførelse er det i ventilhuset anordnet en i hoved saken sylindrisk åpning 20 hvis diameter er litt større enn diameteren til ventilkulen. Hver av endedelene 14, 16 er løsbart fastgjort til den sentrale del 12 ved hjelp av flere bolter 22. Disse boltene går gjennom boringer 24 i endedelene 14 og 16 og er skrudd inn i gjengeboringer i hoveddelen 12

(fig. 7). Man har funnet de fordelaktig å bruke flere slike bolter 22 som skrus inn i hoveddelen 12, fordi man derved unngår de problemer som kan oppstå med lange sammenholdingsbolter. Under en brann vil metallkomponentene i ventilen varmes opp og ekspandere. Når man eventuelt sprøyter vann på en slik oppvarmet ventil vil ventilens omkrets og også sammenholdingsboltene avkjøle seg og vil trekke seg raskere sammen enn resten av ventilhuset. Slik rask avkjøling og sammentrekking kan resul-tere i ad boltene 22 strekker seg eller brytes. Anvender man flere kortere bolter som vist, reduserer man disse problemene. Endedelene 14, 16 er forsynt med gjengede løp 26, 28 eller

andre egnede midler, for tilknytting av ventilen til et fluidum-system eller et ledningsnett.

Dreieanordningen 18 innbefatter en spindel 30 hvis nedre

ende 32 er glidbart opptatt i et spor 34 i den øvre enden av kulen C. Dette arrangementet gjør det mulig for kulen å dreie seg mellom åpen og lukket stilling samtidig som kulen har en viss frihet til å kunne bevege seg aksialt i ventilløpet når ventilen er i en lukket stilling og kulen påvirkes av fluidumtrykket.

Spindelen 30 strekker seg ut gjennom en åpning 36 i den

sentrale ventilhusdel 12. Pakningsringer 38, 40, 42 som er beregnet for høye temperaturer, er plassert i åpningen 36 og tetter spindelgjennomfør ingen. En nedre pakningsring 42

ligger an mot en innoverragende flens 44 i åpningen 36.

En trykkskive 46, som også kan tåle høye temperaturer, er plassert under flensen 44 og klemmes mot den av en utragende skulder eller flens 48 på den nedre delen av spindelen 30. Spindelen holdes på plass av en pakningsbrille 50 og en pak- ningsmutter 52. Som vist i fig. 1 vil mutteren 52 utøve en kompresjonskraft på pakningsringen 38, 40, 42 slik at disse ekspanderer radielt og gir fluidumtetning rundt spindelen.

Selv om det er mulig å påvirke ventilspindelen med mange typer aktivatorer, herunder både manuelle, mekaniske eller automatiske sådanne, er det i utførelseseksempelet vist et enkelt håndtak 54. Dette håndtak er løsbart fastgjort til spindelen 30 ved hjelp av en mutter 56 som klemmer håndtaket mot toppen av pakningsmutteren 52. På spindelen er det fordelaktig utformet et avflatet parti 58 som samvirker med et ikke vist avflatet parti i åpningen i håndtaket, slik at man derved er sikret skikkelig plassering av håndtaket på spindelen. Håndtakets svingebevegelse og dermed også svinge-bevegelsen for ventilkulen er begrenset av stoppanslag 62, 64 på håndtaket 54. Disse stoppanslagene vil gå an mot egnede flater på den midtre husdel 12 som danner faste stoppere for henholdsvis åpen og lukket ventilstilling.

Som nevnt er et par setering-enheter B anordnet på hver sin motliggende side av ventilkulen C. Disse seteringenhetene holdes fastklemt på plass på hver sin side av ventilkulen ved hver ende av åpningen 20 gjennom ventilhusdelen 12.

Disse seteringenhetene er plassert i hovedsaken i like av-stander fra og op diametralt sett motliggende sider av ventilkulens rotasjonsakse, og ventilsetene innbefatter sentrale åpninger 66, 68. Disse seteringenhetene kan holdes på plass ved hjelp av mange mulige midler, men her er de vist lokali-sert ved hjelp av skuldre 70, 72 som er utformet i endedelenes endeflater 74, 76. Den innoverrettede bevegelse begrenses av et par skuldre eller trinn 78, 80 utformet ved de indre endevegger til de respektive utvidede boringer i hver ende av åpningen 20.

Mellom den sentrale husdel 12 og endedelene 14, 16 er det anordnet tetningsringer 82, 84, plassert i utvidede boringer eller kontraboringer 86, 88. Hver slik tetningsring er plassert rundt ytteromkretsen til en del av den tilhørende setering-enhet B. Tetningsringene 82, 84 er fortrinnsvis fremstilt av et deformerbart, ettergivende, varmemotstandsdyktig og termisk stabilt materiale, eksempelvis ekspandert karbonholdig materiale og trådnetting for derved å unngå problemer i forbindelse med sublimering og forkulling som kan forekomme når f.eks. en vanlig termoplastisk O-ring utsettes for brannpåvirkning eller andre høye temperaturer. I den foretrukne utfør-else er Grafoil (varemerke) fordelaktig benyttet som deformerbart og varmemotstandsdyktig materiale. Man vil imidlertid forstå at andre materialer, eksempelvis asbest eller keramiske komposittmaterialer, vil kunne benyttes. Når husdelen 12 og endedelene 14,16 utvider seg og trekker seg sammen ved oppvarming og kjøling under og etter en brann vil tetningsringene 82, 84 hele tiden ti tilfredsstillende tetning mellom den sentrale husdel og husendedelene.

Sete -enhetene B skal nå forklares nærmere under særlig henvisning til fig. 2-6 og 13. Fig. 2 viser en seteenhet på nedstrømsiden, ved husendedelen 14, under sammensettingen av ventilkomponentene. Fig. 3 viser seteenheten i fig. 2

når ventilen er ferdig montert og ventilen er lukket og på-dras av et øket fluidumsystemtrykk. Fig. 4, 5 og 6 viser seteenheten B i suksessive trinn ved brannpåvirkning. Fig.

4 viser en primær, av mykt plastmateriale fremstilt setering som har begynt å flyte og presses ut gjennom ventilløpet. Fig. 5 viser ventilen etter at ventilkulen har fått kontakt med det sekundære sete. Fig. 6 viser ventilen etter at den primære setering er helt ødelagt og klemt ut eller fordampet. Fig. 13 viser seteenheten B etter en delvis ødeleggelse, eksempelvis når ventilen har vært utsatt for en brann eller en strålevarmepåvirkning bare på den ene siden. Linjen 3-3,

4-4, 5-5 og 6-6 i fig. 13 svarer til de tverrsnitt som er vist i fig. 3, 4, 5 og 6.

Som vist i fig. 2 og 3 består hver seteenhet B av tre kompo nenter, nemlig en forsterknings- eller bærer ing 100, en primærsetering 102 i form av et av mykt plastmateriale fremstilt ringelement, og en sekundærsetering 104 i form av et deformerbart, ikke varme-flytende seteelement. Selv om bare en del av seteenheten er vist i disse figurer, tør det være klart at den andre seteenheten er identisk, med mindre annet er spesielt fremhevet, Forsterkningsringen 100 har ringform, med en sentral åpning og er utført av et stivt materiale, eksempelvis stål eller et annet egnet metall. En første endeflate 106 på ringen 100 vender mot skulderflaten 100 på endedelen 14. En andre endeflate 108 er vendt mot og ligger an mot endeveggen eller trinnet 78 i hovedhusdelens løp 20, hvorved forsterkningsringen 100 er fiksert i huset. En tredje ringflate 110 vender i hovedsaken mot ventilkulen, men er slik dimensjonert at den har en avstand derfra, slik at den ikke ligger an mot eller forstyrrer ventilkulen og hindrer en deformering og forskyvning av primærseteringen 102 inn mellom den tredje ringflaten 110 og ventilkulen. Ringens 100 ytre ringflate 112 ligger an mot veggen i løpet 20. Denne ytre flate 112

og den andre endeflate 108 kan eventuelt ha en flens eller et trinn og være dimensjonert for anslag mot skulderen 78, idet ringen 100 da kan strekke seg aksialt inniver i løpet 20, derom ventilutførelsen skulle kreve det. En slik ekstra flens er imidlertid ikke tatt med i det viste utførelseseksempel, fordi en slik flens vil kreve ekstra maskinering.

Seteringen 102 har en sentral åpning 118. Denne åpningen

er mindre enn den sentrale åpning i forsterkningsringen 100. Primærseteringen 102 kan avbøyes i hovedsaken mot og fra forsterkningsringen 100. Seteringen 102 er utformet slik at den utøver en fjærlignende mekanisk elastisitet mot ventilkulen.

En første flate 120 vender mot skulderflaten 70. En andre flate 122 på seteringen 102 vender mot ringen 100 og ligger an mot endeflaten 106 på forsterkningsringen 100. En tredje flate 124 på seteringen 102 vender mot ventilkulen C og er beregnet for fluidumtettende samvirke med denne. En flens eller en leppe 126 strekker seg aksialt ut fra den første flate 120 på seteringen 102 ved ringens omkretsflate 128. Leppen 126 er fortrinnsvis utført kontinuerlig rundt seteringen 102 og er slik plassert at dens radielt sett indre flate i hovedsaken samsvarer med ytterdiameteren til sekundærseter ingen 104. Leppen 126 er avskrådd ytterst og er rullet lett over ytterkanten til sekundærseter ingen 104, som vist på tegningen. Selv om det ikke er nødvendig vil en slik utførelse fordelaktig medføre at primærseteringen og sekundærseteringen holdes sammen som en enhet. Fortrinnsvis er seteringen 102 utført av et mykt ettergivende plastmateriale, eksempelvis teflon eller polyetylen. Naturligvis kan man benytte mange andre materialer her, eksempelvis acetal-harpikser og lignende, og til og med myke metaller og keramiske komposittmaterialer kan benyttes. Hvilket materiale man velger vil i en viss grad være avhengig av de vanlige driftsbetingelser som ventilen utsettes for.

I primærseter ingen 102 inngår en sperrer ing 130. Denne ring

er opptatt i et underskåret spor 132 i seteringen 102 og er isolert fra ventilløpet. Ringen 13 kan imidlertid være helt innleiret i seteringen 102 eller være anordnet utenfor seteringen, eksempelvis i form av en aksialt tettet leppe på sekundærseteringen 104, i retning mot ventilkulen, ved innerdiameteren til primærseteringen 102. Fortrinnsvis er imidlerttid ringen 130 anordnet radielt sett innenfor sete-ringlegemet 102 og mellom sekundærseter ingen 104 og ventilkulen. På dette foretrukne sted vil sperreringen 130 være isolert og ikke være utsatt for de samme påkjenninger med hensyn til slitasje og beskadigelser som primærseteringen 102 vil være ved normal drift. Sperreringen er av et termisk stabilt, ikke-varmeflytende materiale, fortrinnsvis et Grafoil-trådgitter-komposittmateriale, på lignende måte som tetningsringene 82, 84, men den kan eventuelt være utelukkende av Grafoil, trådnett eller av et keramisk eller til og med metallisk materiale.

Ringen 104 er bygget opp med en sentral stumpkonisk tallerkenfjær 134 som ligger mellom en første ringskive 136, som vender mot skuldern 70, og en andre ringskive 138, som vender mot primærseteringen 102. Disse ringskivene 136, 138 er fortrinns-vist av Grafoil og har en radiell utstrekning som i hovedsaken svarer til tallerkenfjærens 134 radielle utstrekning, men det ligger innenfor oppfinnelsens ramme at ringskivene 136, 138 eventuelt bare strekker seg over en del av tallerkenfjæren, eksempelvis slik at den første ringskive 136 bare strekker seg over en del av tallerkenfjæren 134 nær fjærens ytterdiameter, mens den andre ringskive 138 strekker seg over den delen som befinner seg i nærheten av fjærens innerdiameter.

En slik utførelse kan være særlig økonomisk og fordelaktig

i større kuleventiler.

Man har videre funnet det fordelaktig å la flaten 74 på skulderen 70 være oppruet eller serratert, slik at den får bedre kontakt med ringskiven 136. Når ventilen utsettes for en brann, vil denne forbedrede kontakten hindre at ringskiven og tallerkenfjæren glir, flyter eller klemmes ut. For høye temperaturer kan materialet Grafoil bli litt flytbart. Den oppruede eller serraterte flate vil hindre slik flyting og bidra til å opprettholde tetningsvirkningen.

Ytterdiameteren til sekundærseteringen 104 er slik at ringen kan opptas i det sylindriske hulrom som begrenses av inner-veggen til flensen 126 og flaten 120 på seteringen 102.

Den sekundære rings innerdiameter er litt større enn diameteren til den sentrale åpning 118 i seteringen 102, idet man derved oppnår at sekundærseter ingen isoleres helt fra kontakt med ventilkulen ved vanlig ventildrift, slik at ringen således ikke utsettes for slitasje og beskadigelser.

Tallerkenfjæren 134 er valgt slik at dens kraft vil være tilstrekkelig, når fjæren er delvist sammentrykket, til kontinuerlig å presse seteringen 102 mot ventilkulen. Fjæren må kunne trykkes til en avflatet tilstand, for å muliggjøre ventilkulens forskyvningsbevegelse og anlegg mot den tredje flaten 124 på seteringen 102 under normale driftsbetingelser. Av fig. 3 går det frem at det oppnås en god fluidumtetning, med primærseteringen 102 holdt mellom ventilkulen C, forsterkningsringen 100, ventilhushoveddelen 12 og endehusdelens skulder 70. Under normale driftsbetingelser vil senkundær-seteringen 104 primært virke til å presse og holde primærseteringen 102, og vil ikke ha noen tetningsfunksjon i seg selv.

Når ventilkomponentene håndteres sammen vil som vist i fig.

1, 2 og 3 hver av primærseteringene 102 avbøyes litt i retning fra den andre, med en ombøyningsakse omtrent ved ytteromkretsen, idet primærseter ingen presses mot sekundærseteringen 104 som følge av sitt samvirke med ventilkulen. Derved trykkes tilhørende tallerkenfjær 134 litt sammen. I tillegg til at fjæren bidrar til stillingsplasseringen av ventilkulen vil fjæravbøyningen også gi en tetningskraft mellom de to seteringer og ventilkulen ved tetningsring-flaten 124, uavhengig av hvor lavt systemtrykket måtte være. Den sekundære åpning 17 i ventilkulen vender mot innløpet når ventilen er lukket, og man er derved sikret at seteringen på innløpssiden ikke tetter. Fluidum som måtte befinne seg sentralt i ventilen kan fritt ekspandere ved oppvarming eller for-dampning og avlastes gjennom åpningen 17, uten fare for trykk-økning inne i ventilen.

Med særlig henvisning til fig. 4. 5. 6. 12 og 13 skal nå virkemåten til den foran beskrevne utførelse forklares nærmere i forbindelse med en antatt ødeleggelse av primærseteringen ved en brann.

Fig. 4 viser hvordan seteringen 102 har blitt oppvarmet slik at den flyter eller presses ut gjennom åpningen 66 i sekundærseteringen 4 under påvirkning av fluidumtrykk-kreftene i ven tilen. Ved mykningen av seteringen 102 vil tallerkenfjæren 134 bøye seg og opprettholde tetningen mot ventilkulen C og mot endeflaten 74.

I fig. 5 er ventilkulen forskjøvet aksialt nedstrøms i ventilen og har trykket sekundærseter ingen 104 sammen, og ligger nå an mot sperreringen 130. Ringskiven 138 er klemt mellom tallerkenfjæren 134 og seteringen 102 og har kontakt med ventilkulen og tettermot denne. Fordi ringskiven 138 fortrinnsvis er av et varmemotstandsdyktig, deformerbart materiale, såsom Grafoil, vil ringskiven tilpasse seg ventilkuleflaten, og man unngår derved de problemer som er kjent fra tidligere brannsikre kuleventiler hvor det benyttes metall-metall-sekundærtetninger. Samtidig ligger ringskiven 136 an mot skulderen 70 ved sin ytre del og tetter mot denne. Ring-skivens 136 deformeringsegenskaper gjør det mulig for den å tilpasse seg irregulariteter i flaten 74 og i det ytterste område til tallerkenfjæren 134.

Sekundærseter ingen 104 kan eventuelt være utført uten ringskivene 136, 138, fordi man har funnet at tallerkenfjæren 134, som følge av sin omkretselastisitet, vil danne en egnet metall-metalltetning mot ventilkulen C, uten de problemer som oppstår i forbindelse med ventilkuler som ikke er helt nøyaktig kuleformede eller ikke er lappet sammen- med sekundærseter ingen.

Tallerkenfjæren 134 har en omkretselastisitet såvel som en aksial elastisitet, og ved mykgjøring av seteringen 102 vil sekundærseter ingen avbøyes og opprettholde fluidumtetningen mellom ventilkulen og flaten 74. Med omkretselastisitet menes her sekundærseter ingens evne til å avbøyes aksialt mer i et segment enn i et annet.

Fordi ventilkulen C ikke her helt nøyaktig kuleformet og fordi den sentrale åpning 66 i tallerkenfjæren 134 ikke er helt perfekt rund, vil kulen og fjæren bare ha kontakt med hverandre på noen få utpregede steder. Omkretselastisiteten til tallerkenfjæren 134 muliggjør imidlertid en avbøying på disse utpregede steder, slik at kulen vil kunne få en i hovedsaken kontinuerlig kontakt med den radielt sett indre kanten på tallerkenfjæren. På lignende måte vil den ytterste kanten til tallerkenfjæren 134 bare ha kontakt med flaten 74 på noen få steder. Også her vil omkretselastisiteten til tallerkenfjæren gjøre det mulig for fjæren å avbøyes i ulik grad rundt omkretsen, slik at det kan tilveiebringes en i hovedsaken kontinuerlig linjekontakt mellom tallerkenfjæren og flaten 74. Omkretselastisiteten til tallerkenfjæren 134 vil således kompensere for unøy-aktigheter med hensyn til rundheten ved tallerkenfjærens indre og ytre kanter, unøyaktigheter med hensyn til kuleformen for ventilkulen C,og avvik fra det helt plane i flaten 74.

Sperreringen 130 virker som en sperre som hindrer en for kraftig utpressing av det myke plastmaterialet i seteringen 102 mellom ventilkulen C og den sekundære setering 104. Vanligvis vil en brann ikke alltid varme opp overflaten til en brannsikker ventil på en jevn måte, særlig ikke når brannen er en stråle-brann nær ventilen og oppvarmingen av ventilen derfor hoved-sakelig skjer på ventilens nærmeste side. Ved en brann kan man derfor vanligvis gå ut fra at seteringen 102 vil mykne bare i et første avsnitt langs omkretsen før de andre, områdene mykes opp. Uten sperreringen 130 ville materialet i dette første oppmykede parti kunne presses altfor sterkt inn i ventilløpet under påvirkning av systemtrykket, slik at ventilkulen da ville kunne forskyve seg radielt eller sideveis, dvs. perpendikulært på ventilløpet. Når ventilkulen beveger seg nedstrøms og trykker gjennom den myke plasten til kontakt med sekundærseteringen 104 vil ventilkulen i så tilfelle kunne forskyve seg for meget til en side og få ujevn kontakt med sekundærseter ingen 104. Det vil da kunne dannes store åpninger og lekkasjebaner hvor smeltet plast og systemfluidum kan blåses gjennom. Man har kunnet observere at slike lekkasjebaner og gap skjer på steder som i hovedsaken har en vinkelavstand på 90° i fra retningsvektoren til den radielle forskyvning. I et punkt med en vinkelavstand på 180° i fra vektoren til den radielle forskyvning opprettholdes en fluidumtetning som følge av at det her er kontakt med resten av seteringen 102. Systemfluidum som strømmer raskt igjennom kan da kjøle ned plastseteringen 102 og hindre videre smelting av denne. Det kan derved dannes en større lekkasje som ikke endrer seg uansett hvor kraftig brannen videre virker på ventilen.

Hvordan en delvis seteødeleggelse foregår er vist i fig. 12. Det er der visten seteutførelse uten en sperrering. Seteut-førelsen har vært utsatt for en brann som har bevirket at bare et parti 141 er presset inn i ventilløpet. Som følge herav er det oppstått en større lekkasjebane 143, fordi ventilkulen ikke har vært i stand til å få kontakt med sekundærseter ingen 104. Ventilkulen hindres av de gjenblivende deler av seteringen 102 i å forskyve seg radielt eller aksielt inn i det ekstruderte område. Den virkning som lekkasjefluidet uøver på seteringen er av en slik art at seteringen hindres i å destrueres eller presses ut ytterligere, til tross for en fortsatt intensiv brannpåvirkning.

Benyttes en sperrering 130, se fig. 5, så vil denne hindre flyt-ingen av myknet og smeltende plastmateriale uavhengig av hvor plastmaterialet først mykner langs seteringens omkrets. Sperreringen 130 er slik plassert i seteringen 102 at bare et smalt ringformet parti 144 kan presses inn i ventilløpet. Hoved-andelen 146 av seteringen 102 hindres i å flyte forbi sperreringen 130. Det relativt lille parti 144 som vil kunne presses ut er av mindre betydning og ved slik utpressing vil det til-hørende forskyvningsområde som ventilkulen kan forskyve seg inn i være utilstrekkelig til dannelse av en lakkasjebane. Det foretrekkes at sperreringen 130 plasseres slik i seteringen 102 at ventilkulen vil få kontakt med sperreringen 130 samtidig som den får kontakt med sekundærseteringen 104. Sperre ringen 130 kan på den måten bidra ytterligere til oppnåelsen av en effektiv sekundær tetning ved en ødeleggelse av primærseteringen 102.

I fig. 6 er primærseteringen 102 helt ødelagt og en vesentlig del 146 (fig. 5) av den myke piastseteringen er sublimert eller fordampet ut gjennom ventilløpet. Mellom ventilkulen C og sekundærseter ingen 104 er det nå tetning fordi ventilkulen har kontakt med ringskiven 138, såvel deformere seg i samsvar med ventilkulens overflate. Den første ringskiven 136 ligger an mot veggen 74 og tetter mellom ringen 104 og denne veggen. I tillegg er det fordelaktig dersom sperreringen 130 er dimensjonert slik at den får samvirke med ventilkulen etter at primærseteringen er ødelagt og ventilkulen har for-skjøvet seg i nedstrømretningen. Et slikt kontaktsamvirke vil gi den ønskede fluidumtetning.

Av fig. 13 går det frem at langs linjen 6-6 har ventilkulen fått kontakt med sperreringen 130 etter at primærseteringen er ødelagt, og den har også fått kontakt med sekundærseteringen for opprettholdelse av en fluidumtetning (fig. 6). Langs linjen 5-5 er utklemmingen av den vesentlige del av primærseteringen blokkert av sperreringen 130, slik at det hindres en dannelse av en lekkasjebane som i fig. 12.

Fig. 8 viser en alternativ utførelsesform. Det er her benyttet samme henvisningstall, med tillegg av en appostroff. Nye komponenter er gitt nye henvisningstall. Sekundærseteringen 104 er utformet med en enhetlig ringskive 150 av et varmemotstandsdyktig, deformerbart materiale, eksempelvis Grafoil eller et komposittmateriale bestående av Grafoil

og trådnetting. Når primærseter ingen 102' skades ved en brann kan ventilkulen C' forskyve seg aksialt under påvirkning av fluidumtrykket og gå mot den radielt sett innerste del av sekundærseter ingen 104', for tetting sammen med denne. Veggen 74' er fortrinnsvis oppruet eller serratert og ligger an mot

endeflaten 152 på sekundærseter ingen og i fluidumtetning mellom sekundærseteringen og skulderen 70'. Sekundærseter ingen 104' kan herved tilpasse seg den samvirkende overfalte på ventilkulen C og veggen 74'.

En annen utførelse er vist i fig. 9. Sekundærseter ingen 104" er utformet med en tallerkenfjær 134" og en ringskive 156 av et varmemotstandsdyktig, deformerbart materiale, eksempelvis Grafoil eller et komposittmateriale av Grafoil og trådnetting. Når primærseteringen 102" ødelegges ved en brann vil ventilkulen i sin lukkede stilling og under påvirkning av systemtrykket gå mot sekundærseter ingen 104" og vil deformere ringskiven 156 slik at det dannes en tetning. Ettersom brannen skrider frem vil tallerkenfjæren 134" utglødes. Den oppmykede tallerkenfjær, som deformeringspåvirkes av ventilkulen vil derved lettere tilpasse seg flaten 74" og det oppnås derved en bedre metall-metalltetning bak fjæren. Nok en utførelse av oppfinnelsen er en hvor det benyttes en enkelt ringskive på den tallerkenfjærflaten som vender mot skulderflaten. Enslik utførelse vil gi metall-metall-skundærtetning mot kulen, mens ringskiven vendermot skulderflaten og tetter mot den. Det foretrekkes å benytte en oppruet eller serratert flate for kontakt med ringskiven.

Fig. 10 viser en utførelse med en forsterkningsring 100''',

en primærsetering 102'<11>, en sekundærseter ing 104''', innbefattende entallerkenfjær 134en første ringskive 136'''

og en andre ringskive 138'<11>. Ringskivene 136''', 138'''

er av Grafoil eller .et annet varmemotstandsdyktig, deformerbart materiale. En sperrering er her ikke anvendt. Når seteringen 102'<11>ødelegges ved en brann vil ventilkulen forskyve seg aksialt og tette mot ringskiven 138'<1>'. Ringskiven 136'''

vil gå mot den oppruede endevegg 74'<11>for opprettholdelse av tetningen.

Fig. 11 viser nok en utførelsesform. Sekundærseteelementet

104"" består her av en enkel tallerkenfjær, men det kan også benyttes en enkelt varmeflytbar deformerbar skive av eksempelvis Grafoil eller en kombinasjon av trådnett og Grafoil, eventuelt en kombinasjon av en tallerkenfjær og en ringskive av Grafoil, på samme måte som i fig. 9 (sekundærseteelementet 104"). En sperrering 130"", fortrinnsvis av Grafoil og trådnett, inngår i primærseteringen 102"" for kontakt med ventilkulen ved delvis eller total ødeleggelse av primærseteringen, og for blokkering av utpressingen av en vesentlig andel 146"" av seteringen 102"".

Claims (35)

1. Kuleventil med et hus (10) med et sentralt løp (20), en ventilkule (C) med et gjennomgående fluidumløp (15) og plassert i ventilhusets sentrale løp (20) og montert for dreiebevegelse mellom åpen og lukket stilling for styring av fluidumstrømmen gjennom ventilen, et par radielt innoverragende skuldre (70, 72) i det sentrale løp (20), på motliggende sider av ventilkulen, og et par seteenheter (B) anordnet aksialt mellom skulderne (70, 72) og ventilkulen (C), karakterisert ved at hver av de nevnte seteenheter (B) innbefatter en elastisk setering (102) opplagret i det sentrale løp (20) for fluidumtettende samvirke med ventilkulen (C), og et deformerbart, varmemotstandsdyktig sekundær sete-ringelement (138, 150) plassert mellom den elastiske setering (102) og den respektive skulder (70 eller 72), idet sekundærsete-ringelementet (138, 150) i hovedsaken er isolert fra vanlig driftskontakt med ventilkulen (C) og systemfluidet, men ved skade på den elastiske setering (102) ved høye temperaturer kan bringes til samvirke med ventilkulen (C) for derved å tette ventilen.

2. Kuleventil ifølge krav 1, karakterisert ved at sekundærsete-ringelementet (138, 150) er av ekspandert karbonholdig materiale.

3. Kuleventil ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at seteenheten (B) videre innbefatter en tallerkenfjær (13a) plassert mellom den sekundære setering (138, 150) og den respektive skulder (70 eller 72) for pressing av den elastiske setering (102) og sekundærsete-ringelementet (138,

150) til samvirke med ventilkulen (C).

4. Kuleventil ifølge krav 3, karakterisert ved at tallerkenfjæren (13a) og sekundærsete-ringelementet (138.

150) i hovedsaken strekker seg radielt i samme utstrekning.

5. Brannsikker kuleventil innbefattende et hus (10) med et sentralt løp (20), en ventilkule (C) med et fluidum-gjennomløp (15) og plassert i det sentrale løp (20) og montert for dreiebevegelse mellom åpen og lukket stilling for styring av fluidumstrømmen gjennom ventilen, og et par seteenheter (B) plassert aksialt i det sentrale løp (20) på motliggende sider av ventilkulen (C) for fluidumtettende samvirke med ventilkulen, idet hver seteenhet (B) er plassert mellom en respektiv radielt innoverragende ringformet skulder (70 eller 72) i det sentrale løp (20) og en innervegg (78 eller 80) i et respektivt utvidet boringsparti i det sentrale gjennomløp, karakterisert ved at hver av seteenhetene (B) er en kompositt-seteenhet som innbefatter en forsterkningsring (100) med en sentral åpning og med anlegg mot den respektive indre endevegg (78 eller 80) i det utvidede boringsparti, en setering (102) som ligger an mot forsterkningsringen (100) og er utformet for elastisk avbøyning i hovedsaken mot og fra forsterkningsringen, hvilken setering har en sentral åpning og en flate (124) som vender mot ventilkulen (C) for tetningssamvirke med ventilkulen, og en sekundærsetering (104) plassert mellom den fleksible setering (102) og den respektive skulder (70 eller 72) , hvilken sekundærse ter ing innbefatter en tallerkenfjær (134) som har en sentral åpning og en i hovedsaken stumpkonisk utforming i uspent tilstand, idet i det minste en ringskive (136, 138) av ekspandert karbonholdig materiale er anordnet på en respektiv endeside av tallerkenfjæren (134), hvorhos ventilkulen (C) og det nevnte par seteenheter (B) er slik dimensjonert at ved en beskadigelse av seteringen (102) som følge av at ventilen utsettes for høye temperaturer vil sekundærseteringen (104) presses til tetningssamvirke med ventilkulen (C).

6. Kuleventil ifølge krav 5, karakterisert ved at ventilkulen (C) og det nevnte par seteenheter (B) er dimensjonert slik at i sammenmontert tilstand vil den fleksible setering (102) og sekundærseteringen (104) i hver enhet (B) være avbøyet og spenningspåkjent for pressing av den fleksible setering (102) til kontakt med ventilkulen (C).

7. Kuleventil ifølge krav 5 eller 6, karakterisert ved første og andre ringskiver (136, 138) anordnet på motliggende flater av tallerkenfjæren (134).

8. Kuleventil ifølge krav 7, karakterisert ved at ringskivene (136, 138) begge strekker seg radielt i samme utstrekning som tallerkenfjæren(134).

9. Kuleventil ifølge krav 7 eller 8, karakterisert ved at en ringskive (136) av ekspandert karbonholdig materiale er plassert ved en respektive skulder (70 eller 72), mens den andre ringskive (138) er plassert mot den fleksible setering (102).

10. Kuleventil ifølge krav 9, karakterisert ved at ved en beskadigelse av den fleksible setering (102) ved at den utsettes for høye temperaturer vil den andre ringskive (138) få kontakt med ventilkulen (C) for tetningsamvirke med denne.

11. Kuleventil ifølge krav 9 eller 10, karakterisert ved at den nevnte ene ringskive (136) får kontakt med den respektive skulder (70 eller 72) for fluidumtetningssamvirke dermed.

12. Kuleventil ifølge et av kravene 5-11, karakterisert ved at ringskiven (136 eller 138) av ekspandert karbonholdig materiale er plassert i i det minste en av seteenhetene (B) og i hovedsaken er isolert i fra den sentrale åpning i den tilhørende fleksible setering (102) for derved å hindre at ringskiven utsettes for de vanlige driftsslitasjer og lignende i ventilen.

13. Kuleventil ifølge krav 12, karakterisert ved at ringskiven (138) av ekspandert karbonholdig materiale er plassert mellom den fleksible setering (102) og tallerkenfjæren (134).

14. Kuleventil ifølge krav 12, karakterisert ved at ringskiven (136) av ekspandert karbonholdig materiale er plassert mellom tallerkenfjæren (134) og den respektive skulder (70 eller 72).

15. Kuleventil ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at de radielt innoverragende skuldre (70,

72) har oppruede eller serraterte flater (74, 76) for samvirke med sekundærseter ingen eller- elementet (104 eller 150) .

16. Kuleventil ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at det i ventilens hovedhusdel (12) er opptatt flere fastgjøringsorganer (22) for fastholding av hus-deler (14, 16) hvor de nevnte skuldre (70, 72) er utformet.

17. Kuleventil ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at ventilkulen (C) innbefatter en anordning for avlastning av trykkøkninger i ventilhuset ved fluidumopp-varming og fordamping når ventilen utsettes for høye temperaturer.

18. Kuleventil ifølge krav 17, karakterisert ved at avlastningsanordningen innbefatter en avlastningsåpning (17) anordnet i rett vinkel på fluidumgjennomløpet (15) i ventilkulen, hvilken avlastningsåpning vender mot en fluiduminnløpsåpning (26) i ventilen når ventilen er lukket.

19. Kuleventil ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved en sperrering (130) i i det minste et av de nevnte par seteenheter (B) for derved å hindre utpressing av den fleksible setering (102) når ventilen utsettes for høye temperaturer.

20. Kuleventil ifølge krav 19, karakterisert ved at sperreringen (130) er plassert i seteenheten (B) i hovedsaken isolert fra den sentrale åpning i den tilhørende fleksible setering (102) , for derved å hindre at sperreringen utsettes for de vanlige driftsslitasjer og lignende i ventilen.

21. Kuleventil ifølge krav 20, karakterisert ved at sperreringen (130) er innleiret i den fleksible setering (102).

22. Kuleventil innbefattende et ventilhus (10) med et i hovedsaken sylindrisk gjennomløp (20), en ventilkule (C) anordnet i gjennomløpet (20) og montert for dreiebevegelse mellom åpen og lukket stilling, idet ventilkulen kan forskyves i hovedsaken aksialt i gjennomløpet under påvirkning av fluidumtrykket, i det minste når ventilen er lukket, og med et par seteringer (102) anordnet i gjennomløpet (20) på motliggende sider av ventilkulen (C) mellom ventilkulen og et par skuldre (70, 72) i ventilhuset (10), karakterisert ved en sperrering (130) som er tilknyttet i det minste en av de nevnte seteringer (102) og er beregnet til å hindre en utpressing av seteringen (102) når ventilen utsettes for høye temperaturer.

23. Kuleventil ifølge krav 22, karakterisert ved at sperreringen (130) er i hovedsaken anordnet innenfor seteringens (102) radielle utstrekning.

24. Kuleventil ifølge krav 23, karakterisert ved at sperreringen (130) er opptatt i et ringspor (132) i seteringen (102).

25. Kuleventil ifølge krav 24, karakterisert ved at ringsporet (132) er slik anordnet i seteringen (102) at det er isolert fra gjennomløpet, slik at sperreringen (130) derved ikke utsettes for de vanlige driftsslitasjer og lignende, i ventilen.

26. Kuleventil ifølge krav 23, 24 eller 25, karakterisert ved at sperreringen (130) er innleiret i seteringen (102).

27. Kuleventil ifølge et av kravene 22-26, karakterisert ved at et par tallerkenfjærer (134) er lagt inn mellom hver setering (102) og den respektive skulder (70 eller 72) for kontinuerlig å presse seteringen (102 ) til tetningssamvirke med ventilkulen (C), og ved at tallerkenfjæren (134) innbefatter en ringskive (136 eller 138) av et varmemotstandsdyktig materiale.

28. Kuleventil ifølge krav 27, karakterisert ved at sperreringen (130) i hovedsaken er lagt inn mellom seteringen (102) og den respektive tallerkenfjære (134) .

29. Kuleventil ifølge krav 27 eller 28, karakterisert ved at det varmemotstandsdyktige materiale innbefatter ekspandert karbonholdig materiale.

30. Kuleventil ifølge krav 27, 28 eller 29, karakterisert ved at de nevnte ringskiver (136, 138) er anordnet på hver av de motliggende flater av tallerkenfjæren (134) og er i form av en første ringskive som strekker seg over en del av en første flate på tallerkenfjæren nær dens ytterdiameter på den side som vender mot den respektive skulder £70 eller 72) og en andre ringskive som strekker seg over en del av en andre flate av tallerkenfjæren nær dens innerdiameter, på den siden som vender mot ventilkulen (C).

31. Kuleventil ifølge krav 22, karakterisert ved at et par tallerkenfjær er lagt inn mellom hver setering (102) og den respektive skulder (70 eller 72) for kontinuerlig å presse seteringene til tetningssamvirke med ventilkulen (C), og ved at sperreringen innbefatter en aksialt rettet leppe på en av tallerkenfjærene og strekker seg mot ventilkulen ved innerdiameteren til den respektive setering (102).

32. Kuleventil ifølge et av kravene 22-31, karakterisert ved at sperreringen (130) er dimensjonert for kontakt med ventilkulen (C) ved ødeleggelse av den respektive setering (102).

33. Kuleventil ifølge krav 32, karakterisert ved at sperreringen (130) er dimensjonert for kontakt med den respektive skulder (70 eller 72) ved ødeleggelse av seteringen (102) ved høyere temperaturer, for dannelse av en fluidumtetning mellom ventilkulen og den respektive skulder (70 eller 72).

34. Kuleventil innbefattende et ventilhus (10) med et sentralt gjennomløp (20), en ventilkule (C) med et fluidumgjennomløp (15) og plassert i det sentrale gjennomløp (20) og montert for dreiebevegelse mellom åpen og' lukket stilling for styring av fluidumstrømmen gjennom ventilen, og en fleksibel setering (102) opplagret i gjennomløpet (20) for fluidumtetningssamvirke med ventilkulen (C), karakterisert ved at et deformerbart, varmemotstandsdyktig sekundærseteelement (130) er innleiret i primærseteringen (102) for isolasjon av sekundærseteelementet (130) med hensyn til vanlig driftskontakt med ventilkulen (C) og systemfluidet, og slik at ved en beskadigelse av den fleksible setering (102) ved høye temperaturer vil sekundærseteelementet (130) samvirke med ventilkulen(C) for tetting av ventilen.

35. Kuleventil ifølge krav 34, karakterisert ved at sekundærseteelementet (130) er anordnet innenfor seteringens (102) radielle utstrekning og er dimensjonert for å hindre en utpressing av den fleksible setering gjennom det sentrale gjennomløp (20) når ventilen utsettes for høye temperaturer.