NO822624L - Diazotypematerialer som fremkalles i varme og som inneholder en aktivatorforloeper som frigjoer en sterk base under oppvarmning - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse gjelder nye industrielle produkter i form av diazotypematerialer som kan fremkalles av varme og hvis følsomme sjikt omfatter en aktivatorforløper for koblingsreaksjonen. Foreliggende oppfinnelse gjelder likeledes en fremgangsmåte for termisk diazoreproduksjonkarakterisert vedanvendelse av diazotypeproduktene ifølge oppfinnelsen.

Det er allerede kjent diazotypeprodukter som kan fremkalles av varme og hvis følsomme sjikt som vanligvis er et t-kom-ponentsjikt og som omfatter et diazoniumsait og et koblingsmiddel, inneholder en aktivatorforløper for koblingsreaksjonen, :hvilken aktivatorforløper også kalles en basegenerator. Aktivatorforløperen frigjør under innvirkning av varme en basisk forbindelse som f.eks. ammoniakk eller en organisk nitrogenbase.

I GB patent 99 8.9 49 er det således beskrevet diazotypemate^rialer hvis følsomme sjikt inneholder et kolloidalt bindemiddel, et diazoniumsait, et koblingsmiddel og minst ett varmelabilt salt av en organisk karboksylsyre og en organisk base. Etter eksponering sikres fremkallingen ved oppvarm^ning til en temperatur mellom 60 og 130°C, og i løpet av hvilken saltet spaltes til karboksylsyreanhydrid og en basisk forbindelse idet den sistnevnte aktiverer koblings^reaksjonen. Generelt består det termolabile saltet av et trihalogenacetat av en organisk nitrogenbase som f.eks. piperidin-trikloracetat som under oppvarmningen frigjør karb-oksylsyreanhydridet, en halogenoform (kloroform) og en organisk nitrogenbase (piperidin). Det frigjøres da utgående fra disse aktivatorforløpere flyktige forbindelser som kan danne uønskede bobler i det utviklede diazotypimaterialet, hvilket ersvært uheldig. Det er også kjent at frigjort halogenoform kombineres med diazotypeprodukter slik at det dannes en gul bakgrunn under utviklingen som blir mere intens under konserveringen.

I US patent 3.625.693 er det beskrevet et diazotypemateriale hvis følsomme sjikt inneholder et aryldiazoniumsalt som har en fri karboksyl-gruppe i brto-stilling til Siazo-niumgruppe, et koblingsmiddel og en basegenerator som under innvirkning av varme frigjør en base som setter i gang og avslutter koblingsreaksjonen. Aktivatorforløperen som også kalles basegenerator, kan være urea, tiourea eller deres derivater, guanidin eller dets derivater, amider eller også salter av trikloreddiksyre og en basisk forbindelse som f. eks. ammoniakk, et amin, et guanidin eller også en mineral-base.

Fremgangsmåten ifølge US patent 3.625.693 gjør det mulig å oppnå stabile diazotypematerialer takket være valg av spe-sielle diazoniumforbindelser. Dette er en ulempe siden det begrenser valget av diazoniumforbindelser.vesentlig.

Dette US patent 3.625.693 understreker også vanskelighetene som man støter på i praksis når man vil fremstille et to-komponentdiazotypemateriale, hvis følsomme sjikt omfatter en basegenerator foruten diazoniumsaltet og koblingsmidlet. Det er faktisk fastslått at disse diazotypematerialer vanligvis er lite stabile ved lagring hvilket medfører en sarar •tidig stigning fra bunnen og en svekkelse av fargebilder.

I FR patent 2.056.231 beskrives diazotypematerialer som gjør det mulig å oppnå et azobilde som er intenst svart takket være valget av et spesielt koblingsmiddel (fenol som har karboksylgrupper) og definerte blandinger av diazoniumsalter med karboksylgrupper. Det er dessuten på side 8 angitt at kvaliteten på konserveringen av diazotypemateria-let ikke oppnås dersom ikke det fotofølsomme sjiktet inneholder et middel som genererer alkali.

I FR patent 2.360.909 er det beskrevet aktivatorforløpere som omfatter en sur og en basisk del, idet den sure delen er en a-sulfonylacetat-gruppe. Disse forløpere som frigjør karboksylsyreanhydrid under oppvarmningen som følge av en dekarboksyleringsreaksjon såvel som en organisk base kan anvendes idé varmefremkalte diazotypematerialer, men de har den ulempe at de frigjør karboksylsyreanhydrid som kan fremme dannelsen av bobler eller hull i det varmefremkalte materiale.

Endelig er det i FR patent 2.375.6 20 beskrevet to-komponent-diazotypematerialer som inneholder en aktivatorforløper for koblingsreaksjonen, idet denne'består av en basis del og

. e' n sur del, og hvor den sure delen er en karboksy-2-karboksamid-gruppe. Den basiske delen består av en basisk nitrogen-proton-gruppe som f.eks. gruppene aminer og isdtiouronium. Under oppvarmningen frigjør aktivatorforløperen som f.eks. saltet av N,N'-etylen-bis-ftalaminsyren og bis-(amino-2-tiazdlinyl-2 )-l,3-propan den tilsvarende basiske forbindelse, mens karboksylgruppert forsvinner som følge av en termisk ringdannelse. Det observeres dog at den organiske base frigjøres ved oppvarmningen uten utvikling av flykti-

ge produkter, hvilket er en stor fordel. Disse diazotypematerialer er imidlertid ikke helt fri for ulemper. Frem-kallingshastigheten under oppvarmning selv ved høye tempe-raturer er langsom. Videre er det observert,at de ekspo-nerte og aldrede materialene holder seg ganske dårlig idet det kommer til syne og utvikles en farging fra bunnen som uten tvil er forbundet med nærværet av et overskudd av en basisk forbindelse som blir tilbake på bæreren etter fremkalling av bildet.

Det byr således på problemer.å bringe orden på de nye var-meutviklede diazotypematerialer som har en rekke egenskaper som gjør at de sikrer en god kommersiell fremkalling og spesielt har en god holdbarhet ved lagring, en god føl-somhet for eksponeringskilden, en fremkallingshastighet som er tilstrekkelig ved en ikke for høy temperatur uten avgi-velse av flyktige produkter og samtidig sikrer en god far-geintensitet i bildet, en god definisjon i bildet (uten .synlige hull eller bobler) og en god holdbarhet ved aldring etter eksponering og fremkalling.

Foreliggende oppfinnelse tilsvarer nøyaktig dette formål. Det er funnet og det er dette som utgjør gjenstanden for foreliggende oppfinnelse, nye diazotypematerialer som

fremkalles med varme og hvis følsomme sjikt inneholder en basegenerator, forsåvidt som aktivatorforløperen for kob-lingsreaks jonen fremkaller et farget bilde utgående fra et diazoniumsait og et koblingsmiddel, idet basegeneratoren omfatter en basisk og en sur del, og den sure delen er en karboksy-2-karboksamid-gruppe, og hvor diazotypematerialene erkarakterisert vedat den basiske delen av basegeneratoren består av et alkalisk eller jordalkalisk kation eller a<y>et kvartært tetraalkylammonium-kation.

Det er fastslått at slike diazotypematerialer muliggjør en rask fremkalling. Videre er det gjort klart at diazotypematerialene ifølge oppfinnelsen etter eksponering og fremkalling har en bedre holdbarhet mot aldring enn diazotypematerialer som omfatter som aktivatorforløpere en forbindelse som omfatter en basisk og en sur del, idet den sure delen er en karboksy-2-karboksamid-gruppe, og den basiske delen omfatter en basisk nitrogen-proton-gruppe. Et slikt resul-tat er uventet siden aktivatorforløperen ifølge oppfinnelsen frigjør en sterk base med et høyt pKa, og som ikke er flyktig under varmebehandlingen ved fremkallingen, og hvis nærvær ikke bare kunne oppfattes som skadelig for en god konservering mot aldring. Dessuten synes forekomsten av

denne utmerkede holdbarhet mot aldring uforutsebar i be-traktning av det kjente på området og spesielt fra FR patent 2.056.2 31.

Mere presist er gjenstanden for foreliggende oppfinnelse nye diazotypematerialer som fremkalles i varme og hvis føl-somme sjikt inneholder som aktivatorforløper for koblings-reaks jonen en,basegenerator med en karboksy-2-karboksamid-gruppe representert ved den generelle formel

i hvilken de forskjellige symboler representerer:

■<R>^,R3 r R4: et hydrogenatom, et halogenatom, en alkyl-eller halogenalky1-, alkoksyl-, alkoksykarbonyl-, hydrok-syl-, karbamoyl- eller karboksamid-gruppe; gruppene R^og/ eller R2 kan med gruppene R^og/eller R^utgjøre en valensbinding og/eller en toverdig'gruppe, idet sammen med.de to karbonatomer som de er bundet til gruppene R^ (eller R2) og R3(eller R^) danner en gruppe (L) som eventuelt kan omfatte en annen karboksy-2-karboksamid-gruppe, idet gruppen (L) er cyklisk eller polycyklisk eller består av en samling av flere cykliske grupper som er forbundet med hverandre med valensbindingen, et heteroatom, en metylen- eller karboksyl-gruppe,

r: et helt tall som er 1 eller 2,

p: et helt tall som er 1 eller 2 og representerer valens-tallet i symbolet R,

R: valensbindingen eller en av følgende radikaler:

a) en enverdig radikal bestående av et hydrogenatom, en . -CONHR5- eller -CSNHR^-gruppe (R5er et hydrogenatom eller en alkylradikal), én mettet eller umettet, alifatisk eller cykloalifatisk hydrokarbonradikal, en aromatisk radikal, idet disse forskjellige radikaler eventuelt er substituert med alkylgrupper som eventuelt er halogenert, med karboksyl- eller nitro-grupper eller med urea-, tiourea- eller hydroksy1-grupper, b) en toverdig alkylen-, cykloalkylen-, fenylenradikal el-!-ler en samling av alkylen- eller fenylen-grupper som er forbundet med hverandre ved hjelp av et heteroatom eller en

gruppe, idet R,- representerer et hydrogenatom eller en.

alkylgruppe,

M: er alkalisk, jordalkalisk eller kvartært tetraalkylammonium-kation med valensen q, n: et helt tall som er lik 1 eller 2, og slik at den totale ioneladningen til basegeneratoren blir null.

Det observeres således at basegeneratoren kan være et derivat av en ftalaminsyre, e.n maleaminsyre eller en suksinna-minsyre eller en polyhydroftalaminsyre. Disse forskjellige basegeneratorer kan selvsagt blandes med hverandre og kan dessuten omfatte enhver substituent som ikke har en uheldig virkning på følsomhetsegenskapene eller andre egenskaper hos det diazotypemateriale som kan varmefremkalles. Disse forskjellige substituenter kan bæres av gruppene (L) eller

(R) .

Fortrinnsvis utgjøres foreliggende oppfinnelse av de nye,

i varme fremkalte diazotypematerialer hvis følsomme sjikt som aktivatorforløper for koblingsreaksjonen inneholder én forbindelse med en karboksy-2-karboksamid-gruppe med formel (I) i hvilken de forskjellige symboler representerer:

R^, , R^, R^: et hydrogenatom, et kloratom, en alkyl- eller alkoksyl-gruppe med fra 1 til 4 karbonatomer, idet to av gruppene R^, R2 , R^, R^består av hydrogenatomer, gruppene og/eller R2kan sammen med gruppene R3 og/eller R^utgjøre en valensbinding og/eller en toverdig gruppe, idet sammen med de to karbonatomer de er bundet til gruppene R-^(eller R2) og R^ (eller R^) danner en gruppe (L) som kan omfatte en andre karboksy-2-karboksamid-gruppe, idet gruppen (L) velges blant følgende cykliske eller polycykliske grupper: en mettet eller umettet cykloalifatisk radikal med 4 til 6 karbonatomer i kjernen og eventuelt substituert med alkyl-grupper, halogenatomer eller COOH- eller N02~grupper,

en fenyl- eller naftalen-radikal som eventuelt er substituert med alkyl-grupper, halogenatomer, COOH- eller N02~

grupper, en mettet eller umettet eller aromatisk heterocyklisk gruppe med 4 til 6 atomer i ringen som har et heteroatom,

en mettet eller umettet eller heterocyklisk, cykloalifatisk, polycyklisk radikal med 4 til 11 atomer , en samling av to mettede eller umetttede cykloalifatiske grupper med 4 til 6 kjernekarbonatomer, eller fenyl og forbundet med hverandre med en valensbinding, et hydrogenatom, en N.H-gruppe eller en karbonylgruppe, R: valensbindigen eller en av følgende radikaler:

a) en enverdig radikal som.utgjøres av et hydrogenatom, en -CONH2eller CSNI-^-gruppe, en alkyl- eller 'alkenyl-radikal med 1 til 4 karbonatomer og eventuelt substituert med halogenatomer,- en fenyl-radikal som. kan være substituert med halogenatomer eller med alkyl-radikaler som selv eventuelt er halogenert, en cykloh.eksyl- eller cyklopentyl-radikal, b) en toverdig radikal: alkylen med mer enn 6 karbonatomer, cykloheksylen, cyklopentylen, fenylen, en samlig av 2 til 10 alkylengrupper med mer enn 6 karbonatomer, eller fenylen og forbundet med hverandre med -0-, -NH- eller -N- ,

CH3

M: et alkalisk eller jordalkalisk eller kvartært tetraalkylammoniumkation, idet hver alkylgruppe har 1 til 8 karbonatomer .

På spesielt fordelaktig måte utgjøres foreliggende oppfinnelse av diazotypematerialer som fremkalles i varmen og hvis følsomme sjikt som aktivatorforløper for koblingsre-aks jonen inneholder en basegenerator av.karboksy-2-karboksamid-gruppen med formel (I) i hvilken de forskjellige symbolene representerer: R^, R2, R^, R^: et hydrogenatom, et kloratom, en metyl- el ler metoksyl-gruppe, to av gruppene R-^, R2 , R3, R^utgjø-res av hydrogenatomer, gruppen R-^og/eller R2kan utgjøre en valensbinding sammen méd gruppene R^ og/eller R^og/ eller en toverdig gruppe, idet sammen med de to karbonato-mene de er bundet til gruppene R-^(eller R-j) og R^(eller

R^) danner en gruppe (L) som kan omfatte en karboksy-2-karboksamid-gruppe, idet gruppen (L) velges blant følgen-

de cykliske eller polycykliske grupper:

en mettet eller umettet, cykloalifatisk radikal med 4 til 6 kjernekarbonatomer og eventuelt substituert med en metylradikal, kloratomer eller gruppene COOH eller N02, en fenylgruppe som eventuelt er substituert med en metylradikal, kloratomer eller gruppene COOH eller N02 ; en'mettet eller umettet, heterocyklisk gruppe med 4 til 6 atomer i ringen, hvorav ett heteroatom bestående av oksygen eller nitrogen, en mettet eller umettet eller heterocyklisk, cykloalifatisk. polycyklisk racikal med 4 til 11 karbonatomer, hvorav eventuelt et heteroatom er i form av oksygen eller nitrogen, en samling av to fenylgrupper som er forbundet med hverandre med en valensbinding, et oksygenatom, en Nh- eller.en karbonyl-gruppe, R: valensbindingen eller en av følgende radikaler:. a) en enverdig radikal som utgjøres av et hydrogenatom, en CONH2-gruppe, en alkylradikal med 1 til 4 karbonatomer, en fenylradikal som eventuelt er substituert med halogenatomer eller med metylradikaler som selv eventuelt er halogenert, en cykloheksyl- eller cyklopentylradikal, b) en toverdig alkylenradik.al. med mer enn 6 karbonatomer, cyklopentylen, cykloheksylen, fenylen, en samling av 2 til 5 alkylengrupper med mer enn 6 karbonatomer som er forbundet med hverandre met et oksygenatom, en -NH- eller -N- gruppe,

CH3. M: et alkalisk eller jordalkalisk eller kvartært tetraalkylammoniumkation, idet hver alkylgruppe har 1 til 8 karbonatomer.

Blant samlingen av forbindelser med gruppene karboksy-2-karboksamid som er vist generelt eller fordelaktig og fore-■ trukket kan det spesielt nevnes natrium-, kalium- og litium-saltene.

Som allerede nevnt er basegeneratorene ifølge oppfinnelsen derivater av ftalaminsyre, polyhydroftalaminsyre, suksinna-minsyre eller maleaminsyre. De forskjellige forbindelser kan forøvrig være representert ved en av de følgende formler ifølge valensen, til R og valensen til kation M,

De forskjellige basegeneratorer som kan anvendes innenfor området for foreliggende oppfinnelse kan lett fremstilles ifølge kjente teknikker, f.eks. ved innvirkning av.tilsvarende aminforbindelser på syreanhydridene og siden salt-dannelse. I denne henseende kan det vises til artiklen i

Journal of the Chemical Society 127, s. 1791 (i'925).

Det kan likeledes bemerkes at selve naturen til de forskjellige substituenter impliserer ikke.bare bruken av 3-disyrene, men likeledes tri- og tetrasyrene. Utgående fra bis-Ø-disyrer som f. eks. cyklopentan-tetrakarboksyl-1, 2 , 4 , 5-^syren får man eksempelvis direkte adgang til en basegenerator med 2 karboksy-2-karboksamid-grupper.

Basegeneratorene ifølge oppfinnelsen kan eventuelt i små. mengder inneholde forbindelser av typen karboksy-2-karboksamid med formel I, hvis karboksylgrupper ikke er saltdan-net. Det er klart at slike blandinger kan oppnås direkte under fremstillingen av basegeneratoren ifølge oppfinnelsen.

De forskjellige disyrer (eller polysyrer) som er anvendbare for fremstilling av basegeneratorene kan være rav-, malein-, ftal-, dihydroftal-, tetrahydroftal- eller heksahydroftal-syrer eller også polycykliske eller eventuelt heterocykliske disyrer som f.eks. derivatene av bicyklo-[2,2,2]oktan, bicyklo[2,2,1]heptan, aza-7-bicyklo[2,2,1]heptan. oksa-7-bicyklo[2,2,1]heptan. De forskjellige syrene som kan omfatte forskjellige substituenter som en annen karboksy-2-karboksamid-gruppe og som er definert på forhånd, er eksempelvis beskrevet i litteraturen og spesielt i kjemiske grunnkurs eller likeledes i:

Rodd's kjemi for karbonforbindelser, andre utgave:'

vol I, del D, kapittel 17: alifatiske dikarboksyl-syrer,

vol II, del A og B: alicykliske forbindelser,

vol III, del E: ftalsyrer,

vol IV, del A og F: heterocykliske forbindelser,

eller også i den velkjente encyklopedi:

Beilsteins Handbuch der organischen Chemie.

Rent illustrerende skal følgende forbindelser siteres blant disyrene (eller deres anhydrider) eller blant polysyrene:

Ravsyre

metylravsyre

a,a-dimetylravsyre

a,a 1-dietylravsyre t rime ty1ra v syre tetrametylravsyre

monoklorravsyre monofluorravsyre

a,a'-difluorravsyre

a,a'-diklorravsyre

tri fluorravsyre

tetrafLuorravsyre

a-nitroravsyre Maleinsyre

dimetylmaleinsyre

itakonsyre

sitrakdnsyre

atikonsyre

metylitakonsyre

klormaléin- eller diklormaleinsyre

Cyklobutan-1,2-dikarboksylsyre

diklor-3,4-cyklobutan-l,2-dikarboksylsyre dibrom-3,4-cyklobutan-l,2-dikarboksylsyre cyklopentan-1,2-dikarboksylsyre

metylcyklopentari-1,2-dikarboksylsyrene cyklopentan-1,2,4,5-tetrakarboksylsyre dihydroftal, tetrahydroftal- eller héksahydroftalsyre-ne metyl-4-heksahydroftalsyre

Polycykliske disyrer, som f.eks.

bicyklo[2,2,1]heptan-2,3-dikarboksylsyre bicyklo[3,2,2]nonen-6-dion-2,3, dikarboksyl-8,9-syre . bicyklo[2,2,2]okten-5-dikarboksyl-l,2-syre bicyklo [2,2,2]oktan-dikarboksyl-1,2-syre

bicyklo [2,2,2]okten-7-tetrakarboksyl-2,3,5,6-syre heksaklor-1,4,5,6,7,7-bicyklo[2,2,1]hepten-5-dikarboksyl-2,3-syre

tricyklo.[4 , 2 , 2 ,02 ' 5] dek a dien-3 , 7-dikarboksyl-9 ,10-syre

Ftalsyrene

orto-ftalsyre klor-3-ftalsyre

klor-4-ftalsyre

metoksy-3-ftalsyre

dimetoksy-3,5-ftalsyre

diraety1-3,6-ftalsyre

nitro-4-ftalsyre

tetraklor-3,4,5,6-ftalsyre

karboksy-4-ftalsyre

benzofenon-tetrakarboksyl-3,4,3',4<1->syre

Følgende heterocykliske syrer: : furan-trikarboksyl-2,3,5-syre

benzofuran-dikarboksy1-2,3-syre

pyridin-dikarboksyl-3,4-syre

Polyeyklisike heterocykliske disyrer som f.eks.

oksa-7-bicyklo(2,2,1)hepten-5-dikarboksyl~2,3-syre.

Blant de forskjellige anvendbare monoaminer eller polyaminer for fremstilling av de forskjellige basegeneratorene kan det nevnes ammoniakk, hydrazin, alifatiske, cykloalifatiske eller aromatiske, primære monoaminer, alifatiske eller aromatiske, primære diaminer, polyaminer som eventuelt omfatter heteroatomer som f.eks. polyaminene med formler: NH„-[.(CH0) ,-HN] -H eller nh0-[ (CH-,) ,0] ,-(CH,,) , -NH0 , idet

2 2 m m 2 2 m' m-l 2 m1 2

m' er et helt tall mellom 2 og 6.

Som illustrerende eksempler skal nevnes spesielt: ammoniakk, butylamin, cykloheksylamin, hydrazin, anilin, kloranilin, trifluormetylanilin, toluidin, xylidin, diamino-4,4'-dife-nylmetan, diamino-4,4<1->difenyleter, etylen-diamin, heksame-tylen-diamin og cykloheksylen-diamin.

Endelig kan det nevnes som illustrerende eksempler•blant de forskjellige basegeneratorer som kan anvendes ifølge oppfinnelsen med formel (I), i hvilke de forskjellige symboler tilsvarer nøyaktig de substituenter som bæres av syreanhydri-det (eller disyre- eller polysyre-anhydridet) og aminet

(eller diaminet) som har tjent til fremstilling av dem og som skal nevnes. Blant disse skal spesielt nevnes natrium-

og kaliumsaltene av N,N'-polymetylen-bis-ftalåmin-, N,N'-polymetylen-bis-heksahydroftalamin-, N, N 1-polymetylen-bis-suksinamin- og N,N'-polymetylen-bis-maleamin-syrene.

Diazptypematerialene ifølge oppfinnelsen kan være av varierende natur og finner anvendelse på ethvert område der anvendelse av en basegenerator anbefalés og hvor prosessen for fremkalling av et fargebilde medfører minst ett oppvarm-ningstrinn. Det dreier seg da generelt om en tørr oppvarm-ningsfremgangsmåte og ifølge hvilken det følsomme sjiktet foruten et bindemiddel samtidig inneholder et diazonium-

sait, et koblingsmiddel, en basegenerator og eventuelt forskjellige forbindelser som er velkjente for fagmannen (sur stabilisator, reduksjonsmiddel, anti-UV, fuktemiddel, kon-trastmodifiseringsmiddel) . Denne fremgangsmåte føfrer såle-

des direkte til et positiv.

Det kan likeledes dreie seg om diazotypematerialer som kan fremkalles ved oppvarmning og hvis følsomme sjikt omfatter et diazoniumsait og en basegenerator, idet koblingsmidlet genereres direkte ved fotolyse av diazoniumsaltet. Denne fremgangsmåte fører direkte til et negativ.

Men kan likeledes oppnå positive bilder utgående fra diazotypeproduktene ifølge oppfinnelsen, og hvis følsomme sjikt omfatter et diazoniumsait og en basegenerator, idet fremkallingen etter eksponering sikres ved hjelp av en halv-fuk-

tig fremgangsmåte der diazotypepapiret fuktes varmt med en løsning av et koblingsmiddel.

Endelig er det likeledes mulig ifølge oppfinnelsen å fremstille diazotypematerialer som er anvendbare for å reprodu-sere opake originaler ved hjelp av en refleksmetode og ifølge hvilken det først anvendes solpåvirkning med infrarø-

de stråler, deretter ødelegges i et andre trinn' gjenværende diazoniumsait eksempelvis med eksponering for en intens ultrafiolett bestråling.

Alle disse forskjellige fremgangsmåter og de tilsvarende diazotypematerialer, avhengig av naturen til basegeneratoren som er det karakteristiske element ifølge oppfinnel-

sen, avløser den vanlige teknikk for diazotype, slik den eksempelvis er beskrevet i arbeidet til J. Kosar fra 1965, "Light-sensitive systems chemistry and application of non silver halide photographic systems". Det er klart at man dessuten kan bruke flere diazoniumsalter og/eller flere diazoniumsalter og/eller flere koblingsmidler samtidig.

Ifølge en.variant kan minst én av hovedbestanddelene i di-azotypematerialeneifølge oppfinnelsen innføres innkapslet i ethvert materiale som er anvendbart for dette formål.

Et av de foretrukne diazotypematerialene ifølge oppfinnelsen består av et materiale hvis følsomme sjikt omfatter et diazoniumsait, et koblingsmiddel og en basegenerator. D.iazo-niumsaltet kan være av varierende natur, i en tilstand som beskrevet av J. Kosar i det foran beskrevne arbeid, slik at spaltningsproduktene ved fotolysen ikke i seg selv blir et fargemiddel eller et aktivt koblingsmiddel. I nevnte tekst passer de forskjellige diazoniumsalter godt, idet de har en høy koblingsaktivitet og en maksimumsabsorpsjon over eller lik 400 nm. Disse diazo-forbindelser som fortrinnsvis velges blant forbindelser som muliggjør en rask kobling og rast trykking, kan være diazoniumsalter med kationet . [Z(N*) ], hvor x er et tall på 1 eller 2\ Saltet kan uten begrensning til dette være et klorsinkat, et klorid, et sul-fat, et klorstannat, et borfluorid eller-et heksafluorid.

Z representerer en radikal som omfatter en benzenkjerne som er direkte forbundet med diazogruppen og inneholder 6 til 30 karbonatomer og kan velges blant følgende radikaler:

1. Enverdige radikaler med bare én benzenkjerne og uned

formel ( II) :

i hvilken a<1>representerer et helt tall lik 0, 1 eller 2, og hvor R<1>representerer et hydrogenatom, et kloratom, en hydroksylgruppe, en alkylgruppe med mer enn 4 karbonatomer, en alkoksylgruppe med mer enn 4 karbonatomer, gruppen -N(R'^,R'2) (R'i°9R'2representerer et hydrogenatom, en alkylradikal med mer enn 4 karbonatomer), en fenyl-, tolyl-, xylyl- eller cykloheksyl-radikal, en S03H-, S03Na-, S02NH2~ og COOH-radikal. 2. Enverdige radikaler som omfatter to benzenkjerner og som har formel ( III) :

i hvilken a<1>og R' har samme betydning som angitt for radikalene i formel II, og hvor. X'' representerer valensbindingen, et oksygenatom, et svovelatom eller en av følgende grupper: -CONH- , -NHC6- ;"SC^-; -SO^C^-;

idet R'-^har samme betydning som angitt for radikalen med formel (II). 3. Enverdige radikaler med en heterocyklisk radikal og med formel (IV)

i hvilken a'. R' og X * har samme betydning som angitt for radikalen (III), og hvor Q representerer en av følgende heterocykliske grupper:

hvor de forskjellige radikaler Q kan være s.ubstituert med en eller flere metylgrupper. 4. Polycykliske radikaler (V) valgt blant radikalene naf-tyl, fenantrenyl, antracenyl, kinolyl og isokinolyl

5. Toverdige radikaler med en av følgende formler:

., , ,i ni i „> har en av de betydninger som idet symbolene R , a og X . er angitt for radikalene i formel (III).

Fordelaktig velges Z blant følgende radikaler:

(1) Enverdige radikaler velges blant følgende radikaler:

1.1 radikaler med formel (II)'

i hvilken a' har den tidligere angitte betydning og hvor R' representerer et hydrogenatom, et kloratom, en hydroksylgruppe, en metyl- eller etylgruppe, en metoksylgruppe eller etoksylgruppe , en NH^- eller -N(R'^R<1>2)-gruppe og R'2representerer et hydrogenatom, en metyl- eller etyl-radikal eller en f enyl-radikal) , en S03H-, S03Na- eller S02NH2'-radikal.

1.2 En radikal med formel (III)'

i hvilken R' og a' har en av de tydninger som er angitt for radikalene med formel (II) ', og hvor X * representerer va-len sbindigenn, et oksygenatom, et svovelatom eller en av gruppene: -NH-, -CONH-, -N.HCO- eller -S02-.

1.3 En radikal med formel ( IV)'.

i hvilken R', a' og X * haren av de betydninger som er angitt for radikalene med formel (III)', og hvor Q representerer en av følgende hetrocykliske radikaler

1.4 Naftylradikalen

(2) Toverdige radikaler med en av følgende formler:

hvor symbolene R<1>, a' og X * har en av de betydninger som er angitt for radikalene med formel (III) '.

Som illustrerende eksempler kan blant radikalene Z nevnes radikaler med følgende formler:

Koblingsmidlet kan også være av meget variert natur. Det kan i den anledning henvises til det tidligere omtalte arbeid av J. Kosar eller til arbeidet i Kirk-Othmer "Encyclo-pedia of chemical technology", utgave 19 78, vol. 3 - Azo-dyes -, s. 387 og følgende. Koblingsmidlet er generelt en fen°lforbindelse som kan være en monofenol'som eventuelt er substituert med forskjellige grupper som f.eks. halogenatomer, alkyl-, alkoksyl-, hydroksyalkyl-, hydroksyalkok-syl-, amino-, sulfamido-, sulfon-, karboksyl-grupper og/ eller kan omfatte urea- og tiourea-grupper. Det er kjent at slike koblingsmidler vanligvis gir gule eller kastanje-fargede forbindelser.

Koblingsmidlet kan være en polyfenol eller dens derivater som kommer fra pyrokatekol, resorcinol, aminoresorcinol, re-sorcylsyre og hydrokinon og omfatter substituenter slik som de som er nevnt tidligere i forbindelse med monofenole-ne. Koblingsmidlet kan dessuten være et trihydroksybenzen eller en av dets derivater som floroglucin eller dets derivater. Koblingsmidlet kan likeledes være et derivat av fe-, nolisk natur av serien bifenyl eller naftalen. I denne forbindelse kan nevnes trihydroksydifeny1 eller også tetrahy-droksydifenyl, naftolen, hydroksynaftosyrene og deres derivater, naftalendiol. Disse forskjellige forbindelser kan eventuelt være substituert med forskjellige grupper som f. eks. de som er definert tidligere eller anvendes i form av derivater av deres funksjonelle grupper. Endelig kan det som eksempler på koblingsmidler nevnes forskjellige ikke-fenoliske forbindelser som f. eks. |3-diketon, acetonitril, . cyanacetylamid, sulfonamid,<:>eddiksyreetylester-derivater, alkylmalonamat, pyronon, hydroksypyridon, oksykinolon, py-razolon og derivater av tiofen.

Det kan likeledes omtales anvendelse av koblirigsmidlene aryl-2,2H-benzotriazolene som bar fenoliske hydroksylgrup-per, og blant disse kan følgende forbindelser nevnes: (hydroksy-2<1->fenyl)-2,2H-benzotriazol klor-5- (hydroksy-2 1 -f enyl) -2 , 2H-benz.otriazol etyl-5-(hydroksy-2<1->fenyl)-2,2H-benzotriazol diklor-5 , 6- (hydroksy-2 '-fenyl) -2 ,• 2H-benzotriazol (dihydroksy-2',5'-fenyl)-2,2H-benzotriazol (dihydroksy-2<1>,4'-fenyl)-2,2H-benzotriazol (dihydroksy-2',4<1->klor-5'-fenyl)-2,2H-benzotriazol (dih<y>droks<y>-21 ,<4>'-nitro-<5>'-fen<y>l)-2,2H-benzotriaz0l klor-5-(dihydroksy-2',4<1->fenyl)-2,2H-benzotriazol (hydroksy-2'-metoksy-5'-fenyl)-2,2H-benzotriazoi

Anvendelse av slike koblingsmidler er fordelaktig siden azofargene som oppstår fra dem er spesielt stabile mot sollys og . UV--stråler.

For å oppnå de forskjellige nødvendige farger ved diazoty-

pi kan det anvendes en blanding av forskjellige koblingsmidler og/eller diazoniumsalter. Forholdene mellom diazoniumsaltet og koblingsmidlet er innenfor vanlige grenser kjent for fagmannen, dvs. mellom 0,3 og 3. Når det gjelder mengden basegenerator er denne vanligvis slik at dét pr.

m 2følsomme.sjikt foreligger fra 0,1 til 5, fortrinnsvis 0,5 til 3, g basegenerator.

•Overensstemmende med det fremstilte diazotypemateriale tilsettes forskjellige,.vanlige hjelpemidler som er kjent for fagmannen. Det kan nevnes anvendelse av stabiliserende

syrer som f.eks. organiske eller uorganiske syrer som oksal-, sitron-, vin-, para-toluensulfon- og fosforsyre.

Endelig kan diazotypematerialene ifølge oppfinnelsen fremstilles ifølge vanlige teknikker i enkelt- eventuelt i flere sjikt med bruk av en hvilken som helt passende bærer,

som f. eks. papir, papir utstyrt med et barrieres jikt .mot løsningsmidler, polyester, kalkeringspapir med ferniss, cel-luloseacetat.

Det kan observeres at ifølge fremgangsmåten i foreliggende oppfinnelse kan basegeneratoren dekkes på samme side som de andre- viktigste.reaktive bestanddelene i det følsomme sjiktet. Man er dog ikke begrenset når det gjelder valg av bæ-, rer som kan være et papir eller en film. Dette er enda en fordel i forhold til aktuelle fremgangsmåter hvor basegeneratoren plasseres bakerst, hvilket innebærer obligatorisk anvendelse av papir da film ikke vil passe.

Diazotypematerialene ifølge oppfinnlesen solbehandles ved hjelp av en UV-kilde tvers over en transparent eller semi — transparent original eller ifølge refleksfremgangsmåten. Fremkallingen med varme sikres ved oppvarmning til en temperatur mellom 80 og 160°C og fortrinnsvis mellom 100 og 140°C.

Endelig utgjøres en gjenstand for foreliggende oppfinnelse likeledes av en diazo-reproduksjonsfremgangsmåte ifølge hvilken et fargebilde skapes ved selektiv reaksjon mellom et diazoniumsait og koblingsmidlet, idet fremgangsmåten erkarakterisert vedat det som diazotypemateriale anvendes diazotypematerialer ifølge oppfinnelsen.

Følgende eksempler illustrerer oppfinnelsen.

Eksempel 1

Det fremstilles en dispersjon til et forbelegg som er kjent i for fagmannen og som inneholder: ;

Denne dispersjon påføres ved hjelp av en luftbølge, i en mengde av. 12 g/m 2 , på et heliografisk papir og tørkes. '

Diazo-løsningen inneholder pr. liter:

og. påføres på forbelegget ved hjelp av en Meyer-stang i en mengde av 15 g/m2 og tørkes ved 9 0°C.

Etter solbehandling under en positiv original fremkalles bladet i en varmefremkallingsmaskin hvor oppvarmingsvalsen oppnår 14 0°C.

Det oppnås et positivt, blått bilde av originalen. Optisk densitet målt ved hjelp av en '"Macbeth" TR/R. :. .1,25.

Hvithet i bakgrunn målt på "Photovolt": 83

Eksempel 2

Samme eksempel som i eksempel 1 i hvilket Na-saltet av NN' - etylen-bis-ftalaminsyre i forbelegget erstattes med saltet av tetrabutylammonium.

Samme betingelser for belegning, tørking og samme følsomme sjikt. Etter solbehandling og fremkalling oppnås et blå-fiolett, positivt bilde av .originalen.

Eksempel 3

Samme eksempel som eksempel 1 i hvilket i forbelegget Na-

Saltet av NN'-etylen-bis-ftalaminsyren erstattes med Na-saltet av NN'-etylen-bis-suksinaminsyren.

Med samme betingelser ved belegning, i belegget, ved tør-king og med samme følsomme sjikt oppnås et blått bilde ved en fremkallingstemperatur på 125°C.

Eksempel 4

Samme eksempel som eksempel 1 hvori i forhåndsbelegget Na-saltet av NN'-etylen-bis-ftalaminsyre erstattes med Na-saltet av NN'-etylen-bis-maleaminsyre•

I dette tilfellet oppnås et.blått bilde av originalen ved 13 0°C.

Eksempel 5

Forbelegg som i eksempel 2.

Diazo-løsningen inneholdt pr. ,1 1:

Etter tørking,, solbehandling og trykking oppnås i en varmefremkallingsmaskin på ca. 140°C et svart, positivt bilde av originalen.

Eksempel 6

Det fremstilles en forbeleggsdispersjon inneholdende:

Denne dispersjon belegges ved hjelp av en luftbølge på en bærer for diazotypi og tørkes deretter.

En diazo-løsning inneholder følgende ingredienser:

Den påføres på forbelegget ved hjelp av en Meyer-stang og tørkes ved 80°C.

Etter solbehandling under en positiv original fremkalles bladet i en varmefremkallingsmaskin ved 140°C. Det oppnås et positivt, blått bilde av originalen.

Bakgrunnshvithet måles (betegnet B), såvel som optisk densitet (betegnet DO). Disse målinger gjennomføres like etter fremkallingen (tid 0) og siden, etter aldring på 30 dager i en svart polyetylenpose.•

Resultatene er som følger:

Det skal bemerkes at utgangspapiret har en bakgrunnshvithet

på høyest 90. Bilder hvis bakgrunnshvithet er under 75 og hvor optisk densitet er under eller lik 0,75 ansees ikke som akseptable.

Som sammenligningsforsøk er det gjennomført et forsøk med

et salt av tributylamin og N,N'-etylen-bis-ftalaminsyre. Det observeres at bildet fremkalles dårlig siden det gir en bak-'

. grunnstigning (DO: 0,30).

Det observeres dessuten at bakgrunnen fortsetter å stige under konserveringen i den svarte posen.

Eksempel 7

Samme forsøk som i eksempel 6 utføres ved å bruke som basegenerator. et kalsium- eller magnesium-salt av N,N'-etylen-bis-f talaminsyre . Det oppnås et farget bilde .hvis optiske densitet er over 0,75.

Eksempler 8 til ■ 33

Ifølge arbeidsmåten i eksempel 6 lages forskjellige fargede bilder ved å forandre naturen på basegeneratoren.. Resultatene kan avleses av tabellen som følger.

Eksempel 3 4 Det arbeides som i eksempel 6 utgående fra 100 g/l natrium-salt av N,N<1->etylen-bis-ftalaminsyre og sitronsyren erstat-

tes med 10 g/l p-toluensulfonsyre. Dessuten tilsettes ikke glycerol. Det oppnås et farget bilde hvis bakgrunnshvithet er 84 mens den optiske densitet er 1,30. Etter en aldring på 30 dager er bakgrunnshvitheteri 80 mens den optiske densi-,

teten holder seg på 1,30.

Eksempel 35.

Det fremstilles et første bad som inneholder diazo-forbind-elsen og koblingsmidlet: deretter et andre bad som inneholder basegeneratoren:

Disse to blandinger belegges og tørkes den ene etter den andre på samme side av et bærerpapir.

Etter solbehandling under en positiv original fremkalles bladet i en varmeutviklingsmaskin hvis valse har 130°C.

Det oppnås et blått, positivt.bilde av originalen.

Eksempel 3 6

Det fremstilles en dispersjon for forbelegget som inneholder koblingsmidlene:

Deretter fremstilles et andre bad som inneholder diazo-for-bindelsen og basegeneratoren:

De to bad påføres, og tørkes oppå hverandre i rekkefølge på samme side av et bærerpapir for diazotypi.

Etter solbehandling under en positiv original fremkalles kopien i en varmefremkallingsmaskin hvis valse oppnår en temperatur på 13 0°C.

Det oppnås et positivt,- svart bilde av originalen.

Eksempel 3 7

Følgende bad fremstilles:

Denne blanding belegges på et bærerpapir, utjevnes med en luftstrøm og tørkes så.

Etter solbehandling og fremkalling oppnås et positivt, blått bilde av originalen.

Eksempel 38

På en bærer av etylenglykolpolytereftalat påføres et lag i en mengde av 8 g/m 2 bestående av:

Etter tørking påføres en følsom ferniss i en mengde av 4 2 g/m inneholdende:

Etter tørking ved en temperatur på 60-70°C strålebehandles med UV under en positiv original og det fremkalles i en varmemaskin ved en temperatur på 120°C. Det oppnås et positivt,, svartfarget bilde av originalen.

Eksempel 39

På en bærer av etylenglykol-polytereftalat avsettes en mattende ferniss i en mengde av 210 g/m 2 , inneholdende:

Etter, tørking ved 7 0°C og bestråling med UV under en original oppnås ved føring gjennom en varmemaskin ved 120°C en svartfarget kontra-klisje med en god opasitet ved ultrafiolett bestråling.

Claims (12)

1. Diazotypematerialer som kan fremkalles ved oppvarming, hvis følsomme- sjikt inneholder en basegenerator som aktivator-forløper for koblingsreaksjonen som frémbringer.en farge utgående fra et diazoniumsait og et koblingsmiddel, idet i basegeneratoren omfatter en basisk og'en sur del og hvor, den sure del er en karboksy-2-karboksamidgruppe, karakterisert ved at den basiske delen av basegeneratoren utgjøres av et alkalisk, jordalkalisk eller kvartært tetralkylammonium-kation.,

2. Materiale ifølge krav 1/ . karakterisert ved at basegeneratoren er en forbindelse méd den generelle formel (I):

i hvilken de forskjellige symbolene representerer: R^ , , R^ og R^: et hydrogenatom, et halogenatom, en alkyl-, halogenalkyl-, al-oksyl-, alkoksykarbony1-, hyd-roksyl-, karbamoyl- eller karboksamid-gruppe. Gruppene R-^ og/eller R^ kan sammen med gruppene R^ og/eller R^ utgjøre en valensbinding og/eller en toverdig gruppe, idet gruppene R-^ (eller R2 ) og R^ (eller R^ ) sammen med de to karbonatomer de er bundet til danner en gruppe (L) som eventuelt kan omfatte en annen karboksy-2-karboksamid-gruppe, idet gruppen (L) er cyklisk eller polycyklisk eller også består av en sam ling av flere cykliske grupper forbundet med hverandre med valensbindinger, et heteroatom eller en metylen- eller karboksyl-gruppe, . r: et helt tall lik 1 eller 2, p: et helt tall lik 1 eller 2 og representerer valens- tallet til symbolet R, R: valensbindingen eller en av følgende radikaler: a) . en enverdig radikal som utgjøres av et hydrogenatom, en CONHR^ -, CSNHR^ -gruppe idet Rj. er et hydrogenatom eller en alkylradikal, en mettet eller umettet, alifatisk eller cyklo-alif atisk hydrokarbonradikal, en aromatisk radikal, idet disse forskjellige radikaler er substituert med alkylgrupper som eventuelt er halogenert, med halgoenatomer, med karboksyl- eller-nitro-grupper eller også med urea-, tiourea- eller hydroksy-grupper, b) en toverdig alkylen-, cykloalkylen-, fenylen-radikal eller en samling av alkylen- eller fenylen-grupper som er forbundet med hverandre med et heteroatom eller en -NI -gruppe, idet R3 ,. <R>5 representerer et hydrogenatom eller en alkylgruppe, M: et alkalisk, jordalkalsik eller kvartært tetraalkylammonium-kation med valensen q, n: et helt tall lik 1 eller 2 og slik at den totale ioneladningen til basegeneratoren er lik null.

3. Diazotypemateriale ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at basegeneratoren er en forbindelse med formelen (I) i hvilken de forskjellige symboler representerer: R^ , R^ / R-j og. R^: et hydrogenatom, et kloratom, en alkyl-eller alkoksyl-gruppe med 1 til 4 karbonatomer, idet to av gruppene R^ , R2 > R3 oc3 R4 utgjøres av hydrogenatomer, gruppene R^ og/eller R2 kan sammen med gruppene R^ og/eller R^ danne en valensbinding og/eller en toverdig gruppe, idet gruppene R^ (eller R2 ) og R^ (eller ) sammen med de to karbonatomer de er burdet til danner en gruppe (L) som kan omfatte en annen karboksy-2-karboksamid-gruppe, idet gruppen (L) velges blant følgende cykliske eller polycykliske grupper: en mettet eller umettet cykloalifatisk radikal med 4 til 6 kjernekarbonatomer og eventuelt substituert med alkylgrupper, halogenatomer eller COOH- eller N02 -grupper, en fenyl- eller naftalen-radikal som eventuelt er substituert med alkylgrupper, halogenatomer eller COOH- eller N02~ grupper, en mettet, umettet eller aromatisk, heterocyklisk gruppe med 4 til 6 atomer i ringen som har et heteroatonr, en mettet eller umettet eller heterocyklisk, cykloalifatisk, polycyklisk gruppe med 4 til 11 atomer, en samling av to mettede eller umettede cykloalifatiske grupper med 4 til 6 kjernekarbonatomer, eller fenyl og er forbundet med hverandre med en valensbinding, et oksygenatom,'en NH-gruppe eller en karbonylgruppe, R: valensbindingen eller en av følgende radikaler: a) en enverdig radikal som utgjøres av et hydrogenatom, en CONH2~ eller CSNH2 -gruppe, en alkyl- eller alkenyl-radikal med 1 til 4 karbonatomer og eventuelt.substituert med halogenatomer, en fenylradikal som kan være substituert med halogenatomer eller med alkylradikaler som selv eventuelt er halogenert, og en cykloheksyl- eller cyklopenty1-radikal, b) en toverdig radikal: alkylen med mer enn 6 karbonatomer, cykloheksylen, cyklopentylen, fenylen, en samling av 2 til 10 alkylengrupper med mer enn 6 karbonatomer eller fenylen og forbundet med hverandre med -0-, -NH- eller

M: et alkalisk,,jordalkalisk eller kvartært tetraalkylammoniumkation, idet hver alkylgruppe har fra 1 til 8 karbonatomer.

4. Diazotypematerialer ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at basegeneratoren er en forbindelse med den generelle formel (I) i hvilken de forskjellige symboler representerer: R^ , R2 , R^ og R^: 'et hydrogenatom, et kloratom, en metyl-eller metoksyl-gruppe, to av gruppene R^ ,R 2/ R3 og R4 ut_ gjøres av hydrogenatomer, gruppene R-, og/eller R2 kan sammen, med gruppene R^ og/eller R^ danne en valensbinding og/eller'en en toverdig gruppe, idet gruppene R-^ (eller R2 ) og R^ (eller R^ ) sammen med de to karbonatomer de er bundet til dan- ner en gruppe (L) som kan omfatte en karboksy-2-karboksamid-. gruppe, idet gruppen (L) velges blant følgende cykliske eller polycykliske grupper: en mettet eller ikke mettet cykloalifatisk radikal med 4 til 6 kjernekarbonatomer og eventuelt substituert med en metyl-radikål, kloratomer eller COOH- eller N02~ grupper, en fenylgruppe eventuelt substituert med en metylradikal, kloratomer eller COOH- eller N02~ grupper, En mettet eller umettet heterocyklisk gruppe med 4 til 6 atomer i ringen som har et heteroatom i form av oksygen eller nitrogen, En mettet eller umettet eller heterocyklisk polycyklisk, cykloalifatisk radikal med 4 til 11 atomer eventuelt med et heteroatom i form av oksygen eller nitrogen, En samling av to fenylgrupper som er forbundet med hverandre med en valensbinding, et oksygenatom, en NH-gruppe eller en karbonylgruppe,' R: valensbindingen eller én av følgende radikaler: a) en enverdig radikal som utgjøres av et hydrgoenatom, en C0NH2-gruppe, en alkylradikal med 1 til 4 karbonatomer, en fenyl-radikal som eventuelt er substituert med halogenatomer eller med metyl-radikaler som selv eventuelt er halogenert, eller en cykloheksyl- eller cyklopentyl-radikal, b) en toverdig radikal i form av alkylen med mer enn 6 karbonatomer, cyklopentylen, cykloheksylen, fenylen, en samling av 2 til 5 alkylen-grupper med mer enn 6 karbonatomer og forbundet med hverandre med et oksygenatom, eller en NH- eller -N- gruppe, CH3 M: et alkalisk, jordalkalisk eller kvartært tetraalkylammoniumkation, idet hver alkylgruppe har fra 1 til 8 karbonatomer.

5. Diazotypemateriale ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at den basiske delen er et natrium-, kalium- eller litium-kation.

6. Diazotypemateriale ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at basegeneratoren er en . forbindelse oppnådd fra en ftalaminsyre.

7. Diazotypemateriale ifølge et av kravene 1 til 5, karakterisert ved at basegeneratoren er en forbindelse oppnådd fra en maleaminsyre.

8. Diazotypemateriale ifølge et av kravene 1 til 5, karakterisert ved at basegeneratoren er en forbindelse oppnådd fra suksinaminsyre.

9. Diazotypemateriale ifølge et av kravene 1 til 5, karakterisert ved at basegeneratoren er en forbindelse oppnådd fra en polyhydrof talaminsyre.,

10. To-komponént-diazotypemateriale ifølge et av de foregående krav og hvis fotofølsomme sjikt omfatter en basegenerator, et diazoniumsait og et koblingsmiddel.

11. Fremgangsmåte for diazo-reproduksjon ifølge hvilken et farget bilde dannes ved selektiv reaksjon mellom et diazoniumsait og et koblingsmiddel i nærvær av en basegenerator som anvendes som aktivatorforløper for koblingsreaksjonen, idet base generatoren omfatter en basisk del og en sur del, og hvor den sure delen er en karboksy-2-karboksamid-gruppe, karakterisert ved at den basiske delen av basegeneratoren ifølge krav 1 består av et alkalisk, jordalkalisk eller kvartært tetraalkylammoniumkation. .

12. Fremgangsmåte ifølge krav 11, karakterisert ved at basegeneratoren er en forbindelse med den generelle formel (I) definert i et av kravene 2 til 10.