NO821993L - Fremgangsmaate for vasking av toey, samt vaskemiddel for fremgangsmaatens utfoerelse - Google Patents

Description

Denne oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte for vasking av tøy og en blanding som er nyttig ved utførelse av

en slik fremgangsmåte.

Vaskemiddel-tilvirkere har lenge erkjent behovet

for å regulere hårdheten i vann for å sikre tilstrekkelig

rensing med.vaskemidler. Vaskeevnebyggere- som er blitt an-

vendt i den senere tid, har vært'av 'to. hovedtyper, nemlig sekvestérings-byggere og utfellings-byggere. En typisk utfellings-bygger er et alkalimetallkarbonat, spesielt natriumkarbonat. Selv om natriumkarbonat fra et omkostningssynspunkt ville være en attraktiv bygger, så har dette to betydelige ulemper. For det første er natriumkarbonat alene vanligvis

ikke i stand til å redusere kalsiumion-konsentrasjon i kalsium-' hårdt vann til et tilstrekkelig lavt nivå til å oppnå god vasking under praktiske vaskeforhold. Dette skyldes at krystallvekst blir inhibert av materialer, spesielt kondenserte fosfater, som kan komme- fra det skitne vasketøy, eller kan være tilstede som forurensning i vaskemiddelblandingen. For det andre kan anvendelse av karbonat-ioner for å utfelle kalsium-hårdhet fra vannet resultere i avsetning av kalsiumkarbonat

på det vaskede tøy. Det er kjent at kalsiumkarbonat-utfelninger blir dannet i en slik krystall-type dg med en slik partikkel-størrelse at avsetning på'tøyet blir begunstiget. Nærværet av visse krystallvekst-gifter i vaskevæsken hjelper til ved denne avsetning. Slike.gifter er typisk uorganiske fosfater som

blir ført inn i vaskevæsken fra det skitne tøy i tilfeller

hvor tøyet på forhånd er blitt vasket i en blanding som inneholder tripolyfosfat.

Det har tidligere blitt foreslått at kalsiumion-konsentras jonen kan reduseres ved å inkludere i blandingene vesentlige, mengder av et uløselig materiale med stort overflateareal for at dette skal virke som en kim-krystall og et adsorberingsmiddel for krystallvekst-gift. Således vedrører GB patentskrift 1 437 950 vaskemiddelblandinger som inneholder både et alkalimetallkarbonat og ca.

15% med kalsiumkarbonat med stort .overflateareal, spesielt kalsitt. Selv om anvendelse av kal.sitt kan redusere kalsiumion-.

konsentrasjonen i vaskevæsken, så er imidlertid blandingene vanskeligere å behandle og kan føre til øket uorgansik avsetning på tøyet. Dessuten kan anvendelse av store- mengder av slikt kalsitt i en blanding nedsette omkostningsbesparelsene'

som oppnås ved anvendelse av natriumkarbonat.

Kalsiumion-konsentrasjonen i en.vaskevæske kan reduseres til et tilstrekkelig lavt nivå ved anvendelse av for eksempel et sekvesterings-byggermateriale, så som natriumtripolyfosfat, og betraktelig kommersiell suksess har blitt oppnådd med fosfat-byggersammensetninger. Det har imidlertid nå blitt klart at uhdér visse forhold kan uttømming av betydelig mengder med fosfater i avløpsvannet gi miljømessige problemer. Det er derfor et økendé ønske i noen land å-redusere fosfat- '

.mengden i vaskemiddelblandinger.

Det er kjent å tilveiebringe vaskemiddelblandinger hvori minst én komponent er behandlet på en slik måte at den blir effektiv i vaskevæsken bare etter en spesifikk utsettelse. Således -åpenbarer for eksempel U.S. patentskrift 4 040 988 (Procter & Gamble Company) en vaskeiniddelblanding som inneholder to- spesifikke granuler. Den første inneholder natriumkarbonat og kalsitt. Den andre,.som er behandlet på en slik måte at dens oppløsning utsettes i vaskevæsken, inneholder en sekve-s terings-bygger så som natriumtripolyfosfat, n.atriumsilikat og et vaske.aktivt materiale. Det er angitt at en slik blanding gir tilfredsstillende fjerning av kalsium-hårdhet fra vannet samtidig som det benyttes et totalt lavere innhold av fosfor enn hittil...

Ved å utsette oppløsningen av den sekvesterende

bygger, er dens effekt som krystallvekst-gift for kalsiumkarbonat angitt å bli redusert. Vi har imidlertid oppdaget at slike blandinger ikke kan redusere den konsentrasjonen av frie kalsiumioner til tilstrekkelig lavt nivå dersom vaskevæsken allerede inneholder en krystallvekst-gift.

Vi har oppdaget at i en vaskevæske som inneholder natriumkarbonat som bygger, kan utfelningen av kalsiumkarbonat ved omsetning mellom kalsium-hårdhet og natriumkarbonatet foregå via en rekke trinn, og dette er transient i fravær av krystallveks.t-gifter, men kan isoleres i deres nærvær, og at, dersom en sekundær bygger blir tilsatt ..etter at- systemet har nådd en spesiell tilstand, referert til her som den "kritiske tilstand", blir konsentrasjonen av frie kalsiumioner i vaskevæsken redusert til ea..10 molar eller lavere. Dersom på

den annen side av sekundær bygger blir tilsatt før systemet når den kritiske tilstand, blir denne reduksjon av konsentrasjonen av frie•kalsiumioner ikke oppnådd i det hele tatt eller ikke oppnådd innen en rimelig tid.

Den tidsperiode som kreves for at et system skal nå den kritiske tilstand etter tilsetningen av natriumkarbonat til det hårde vann, mener man avhenger av en rekke faktorer,

og blant disse er den opprinnelig vann-hårdhet,mengden av tilsatt natriumkarbonat, mengden av krystallvekst-gifter som er tilstede enten fra-vasketøyet, fra den tilsatte blanding eller i vasken selv, pH i væsken, temperaturen eller temperatur-profilen til væsken og naturen til andre materialer som kan være tilstede.

I henhold til oppfinnelsen er det tilveiebrakt en fremgangsmåte for vasking av tøy i vann som inneholder■kalsium-hårdhet, hvilken omfatter å bringe tøyet i kontakt med en vaskevæske, hvortil det er satt minst et syntetisk vaskeaktivt materiale og et alkalimetallkarbonat som en primær vaskeevnebygger, og bringe en sekundær valskeevnebygger i' effektiv kontakt med vaskevæsken, idet den sekundære vaskeevnebygger blir brakt i effektiv kontakt med vaskevæsken når eller etter at vaskevæsken har nådd den kritiske tilstand,.så som definert foran, og blir tilsatt i en slik mengde at konsentrasjonen av frie kalsiumioner i vaskevæsken reduseres til ca.' 10 -5 eller mindre - innen.høyst 60 minutter, fortrinnsvis innen ca.. 30 minutter, fra tilsetningen av -alkalimetallkarbonatet til det hårde vannet, og idet mengden av den sekundære bygger er slik

at den ikke, i fravær av nevnte karbonat, réduserer konsen-- trasjonen av frie kalsiumioner til mindre en ca: 10 ~* molar. Uttrykket "effektiv kontakt" mellom det sekundære, bygger-materiale og vaskevæsken er ment å bety,, når det anvendes her, omsetningen mellom det sekundære bygger-materiale og, kalsium- ;hardheten i vannet. ;Den tid ved hvilken den kritiske tilstand blir nådd for en gitt blanding og gitte vaskeforhold, kan bestemmes ved. en rekke forsøk som følger. En ialt vesentlig lik mengde med tøy blir vasket i en identisk vaskevæske under identiske forhold, og den sekundære bygger'blir tilsatt etter forskjellige tider på mellom 1 minutt og 30 minutter fra tilsetningen av alkalimetallkarbqnatet til væsken. Etter- 60 minutter blir konsentrasjonen-av frie kalsiumioner målt. Den kritiske til-, stand er nådd -når den endelige konsentrasjon av frie kalsium-^ioner ikke er større enn ca. 10 ~<*>molar. Alternativt, eller når en lignende mengde med skittent tøy ikke er tilgjengelig, kan denne forsøksserie utføres med en ren mengde av lignende tøy mens en passende mengde med krystallvekst-gift er inkludert i det hårde vann.

Det er også mulig-å bestemme om systemet har nådd

den kritiske tilstand ved å bestemme ett eller flere av et an-. tall alternative eller ytterligere kriterier. - Når således systemet når dets kritiske tilstand, forandres formen' på kalsiumkarbonat-utfeiningen fra en amorf røntgenstråle-form til en. krystallinsk røntgenstråle-form. Dessuten blir kalsiumkarbonat-utfelningen suspendert kolloidalt-. Når den kritiske tilstand blir nådd, avsettes utfelningen raskt.

Når den sekundære bygger blir tilsatt, kan noe av

det allerede utfelte kalsiumkarbonat løses opp igjen, for at kalsiumionene så utfelles i en eller annen form. Når således den sekundære bygger er et fosfat-materiale, kan noe av det allerede utfelte kalsiumkarbonat overføres til en kalsiumfosfat-form. Det er funnet "at etter at systemet har nådd den kritiske tilstand, opprettholdes minst ca.. 40 % av den opprinnelige kalsium-hårdhet som kan feste'kalsiumkarbonat-form når den sekundære bygger-blir tilsatt.

Når fremgangsmåten inkluderer det trinn å oppvarme vaskevæsken fra en temperatur under f.eks. 30°C til en temperatur over f.eks. 40°C ved en hastighet mellom ca. 0,2 og 5,0°C, så som mellom ca. 0,5 og 2,0°C,' pr. minutt, vil systemet vanligvis ha nådd den kritiske tilstand ved den tiden temperaturen

når ca. 40°C.

Når forholdene er slik at utfellingen a.v kalsiumkarbonat foregår på en slik måte at det blir dannet kalsium-.karbonat-heksahydrat, er det funnet at denne form av kalsiumkarbonat er forsvunnet når systemet når dets kritiske tilstand. Den forbigående■dannelse av heksahydratet kan foregå under forhold med høy vann-hårdhet, stor gift-mengde, lave temperaturer og i fravær av kim-krystaller.

Det er vesentlig ved foreliggende oppfinnelse at vannet, hvori tøyet blir vasket, inneholder kalr.ium-hårdhet. Konsentrasjonen av kalsiumioner i vannet før tilsetningen av alkalimetallkarbonatet er fortrinnsvis minst 10°FH, fortrinnsvis minst 15°FH (d.v.s. henholdsvis 10 og 1,5x10 molar), og disse tall inkluderer .alle kalsiumioner som stammer fra tøyet...

Vaskevæsken i henhold til oppfinnelsen inkluderer nødvendigvis et syntetisk vaskeaktivt materiale,• hvilket for-øvrig her forenklet refereres til som, en vaskemiddel-forbindeIse. Denne kan tilsettes sammen med det primære bygger-materiale, sammen med det sekundære bygger-materiale eller en annen. gang. Vaskemiddel-forbindelsen kan velges fra anioniske, ikke-anioniske>zwitterioniske og amfotere .syntetiske vaskeaktive materialer. Mange egnede vaskemiddel-forbindelser er kommersielt tilgjenge-lige og er fullstendig beskrevet i litteraturen, for.eksempel i "Surface Active Agents and Detergents", volumene I og II, av Schwartz, Perry og Berch.

De foretrukne vaskemiddel-forbindelser som kan anvendes, er syntetiske anioniske og ikke-ioniske forbindelser.. De førstnevnte er vanligvis vannløselige alkalimetallsålter av organiske sulfater og sulfonater med alkylradikaler som inneholder fra ca. 8 til ca. 22 karbonatomer, idet betegnelsen alkyl brukes i den hensikt å omfatte alkyldelen av høyere acylradikaler. Eksempel på egnede syntetiske anioniske vaskemiddel-forbindelser er natrium- og kalium-alkylsulfater, spesielt slike som oppnås ved sulfatering av.høyere ^ cq~ ciq^~ alkoholer som for eksempel fremstilles fra talg- eller kokosnøtt-olje: natrium- og kalium-alkyl(Cg-C20)benzensulfdnater, spesielt natrium-lineær-sekundær alkyl(cio~C15)benzensulfonater; natrium- alkylglyceryletersulfatar, spesielt slike etere av de høyere alkoholer som stammer fra talg- eller kokosnøtt-olje og syntetiske alkoholer som stammer fra petroleum; natrium-kokosnøtt-olje-fettsyre-monoglycerid-sulfater og -sulfonater; natrium-, og kalium-salter av svovelsyreestere av-høyere (Cg-C-^g) fett-syrealkohol-alkylenoksyd-, spesielt etylenoksyd-, reaksjons-produkter; reaksjonsproduktene av fettsyrer, så som kokosnøtt-fettsyrer, som er forestre.t méd isetionsyre og nøytralisert med natriumhydroksyd; natrium- og kalium-salter av fettsyreamider og metyltaurin; alkanmonosulfonater, så som slike som stammer fra omsetning av ot-olefiner (C0-C„n) med natriumbisulfitt oa' slike som stammer fra omsetning av paraffiner med S0 ? og Cl2

og deretter hydrolyse med en base for å frembringe et randomi-sert sulfonat; og olefinsulfonater',' idet denne betegnelse brukes for å. beskrive det materiale ,som fremkommer ved omsetning av olefiner, spesielt C-^q-C2q~ a-olefiner, med SO^ og deretter nøytralisering og hydrolysering av reaksjonsproduktet. De fore-, trukne anioniske vaskemiddel-forbindelser er natrium (C-q-C^,-)-alkylbenzensulfonater og natrium (C^g-C-^g) alkylsulf ater.

Egnede ikke-ioniske vaskemiddel-forbindelser som kan anvendes, inkluderer spesielt reaksjonsproduktene av forbindelser som har en hydrofob gruppe og et reaktivt hydrogenatom,

■ for eksempel alifatiske alkoholer, syrer, amider eller alkyl-fenyler, med alkylenoksyder, spesielt etylenoksyd enten alene eller, sammen med propylenoksyd. Spesifikke ikke-ioniske vaskemiddel-forbindelser er alkyl^^~^ 22^ ^en°l""etylenoksyd-kondénsater, vanligvis 5 til 25 EO, d.v.s. 5 til 25 etylenoksyd-enheter pr. molekyl, kondensasjonsproduktene av alifatiske, (Cg-C-^g). primære eller sekundære, lineære eller forgrenede alkoholer med etylenoksyd, vanligvis 5 til 40 EO, og produkter dannet ved konden-sasjon av etylenoksyd med reaksjonsproduktene'av propylenoksyd og etylendiamin. Andre såkalte ikke-ioniske vaskemiddel-forbindelser inkluderer langkjedete tertiæré aminoksyder, langkjedete tertiære fos finoksyder og dialkylsulfoksyder.

Blandinger av vaskemiddel-forbindelser, for eksempel blandede anioniske eller blandede anioniske og ikke-ioniske forbindelser, kan brukes i vaskemiddelblan.dingene, spesielt i det sistnevnte tilfelle for å gi dem regulerte lavtskummende egenskaper. Dette er tjenlig for blandinger som skal brukes i skum-intollerante automatiske vaskemaskiner. V± har også funnet at anvendelse av visse ikke-ioniske vaskemiddel-forbindelser i blandingene nedsetter tilbøyeligheten_for at uløselige fosfatsalter skal avsettes' på det vaskede tøy, spesielt når de anvendes i blanding med visse såper som beskrevet nedenfor.

Visse mengder av amfotære eller zwitterioniske vaskemiddel-forbindelser kan også brukes i blandingene i henhold til oppfinnelsen, men dette er vanligvis, ikke ønskelig på grunn av deres relativt høye pris. Hvis det brukes noen anfotære eller zwitterioniské vaskemiddel-forbindelser, er det vanligvis i små mengder i blandinger basert på de meget mer brukte syntetiske anioniske og/eller ikke-ioniske vaskemiddel-forbindelser.

Det kan for eksempel anvendes blandinger av aminoksyder' og etoksylerte ikke-ioniske vaskemiddel-forbindelser.

Såper kan også være tilstede i vaskemiddelblandingene i henhold til oppfinnelsen.. Såpene er spesielt nyttige i små mengder i binære og tertiære blandinger, som med ikke-ioniske eller blandede syntetiske anioniske og ikke-ioniske vaskemiddel-forbindelser, hvilke har lavtskummende egenskaper. De såper som anvendes er de vannløselige salter av C^q-C^q-fettsyrer, spesielt med uorganiske kationer så som natrium og kalium. Det er spesielt foretrukket at såpene er basert hovedsaklig på de langkjedete fettsyrer innen dette området, d.v.s. at minst halv-parten av såpene har en karbon-kjedelengde på 16 eller mer. Dette 'blir mest bekvemt utført ved anvendelse av såper fra naturlige kilder, så som talg, palmeolje eller rapsfrøolje, hvilke kan herdes om ønskes, sammen med mindre mengder av andre såper med kortere kjede, fremstilt fra nøtt-oljer så som'kokosnøttolje eller palmekjerneolje. Mengden av slike såper kan være opptil ca. 20 vekt%, og lavere mengder på ca. 0,5 til ca. 5% er vanligvis tilstrekkelig for skum-regulering-. Såpemengder på mellom ca. 2 og ca. 20 %, spesielt mellom ca. 5 og ca. 15 %," kan fordelaktig anvendes for å gi en tjenlig effekt på vaskeevne og

•en redusert mengde med inkruster.

Et alkalimetallkarbonat blir brukt som et primært vaskeevne-byggermatriale ved foreliggende oppfinnelse. Alkalimetallkarbonatet som settes til vaskevæsken i henhold til foreliggende oppfinnelse, blir fortrinnsvis valgt fra karbonater, og seskvikarbonater av natrium og kalium. Natriumkarbonat er spesielt foretrukket. Uttrykket "primært vaskeevne-bygger-materiale" skal forstås slik at andre byggermaterialer (forskjellig fra karbonatet og det sekundære byggermateriale med utsatt virkning) kan være tilstede-, men i mindre mengder enn mengden av karbonat, fortrinnsvis i mengder som er mindre enn halve mengden av karbonat. Det er imidlertid, ideelt at blandingene bare inneholder karbonat og det sekundære byggermateri-alet som blir beskrevet nedenfor, som byggere. Anvendelse av natriumbikarbonat alene som det primære vaskeevne-byggermateri-ale er ikke mulig siden det tilsvarende kalsiumsalt ikke er tilstrekkelig uløselig.

Det sekundære byggermateriale som blir satt til vaskevæsken' kan velges fra utfellende byggermaterialer, sekvésterende byggermaterialer bg ione-vekslede byggermaterialerbg materialer-som er istand til å danne slikt byggermateriale in situ. Det sekundære byggermateriale er nødvendigvis et materiale som er forskjellig fra et alkalimetallkarbonat.

Når.det sekundære byggermateriale er et utfellende-byggermateriale, kan det velges fra såper, alkylmalonater, alkenylsuccinater, natriumfettsyresulfonater, ortofos fater

av natrium, kalium og ammonium, eller deres vannløselige partielt eller fullstendig surgjorte former. Spesielt når det hårde vann inneholder.magnesiumioner, kan silikater av natrium og kalium være inkludert, men ikke som det eneste sekundære byggermateriale.

Den sekundære bygger.kan også utgjøres av et sek^vesterende byggermateriale, spesielt slike som er valgt fra vannløselige- pyro-fosfater, polyfos fater, fosfonater, poly-hydroksy-sulfonater, polyacetater, karboksylater, polykarboksyi-ater og succinater.

Spesifikke eksempler på uorganiske fosfat-byggere inkluderer natrium- og kalium-tripolyfosfater, -pyrofos fater og -polymerfosfater så som heksametafosfat eller glassaktige fosfater. Poly-fosfonaténe inkluderer spesielt for eksempel natrium- og' kalium-saltene av etylen- difosfonsyre, natrium-

og kalium-saltene av etan-l-hydroksy-1,1-di-fosfonsyre og natrium- og kalium-saltene av etan-1,1,2-trifosfonsyre.

Vannløselige, organiske sekvesterende byggere er også nyttige her. For eksempel er alkalimetall-, ammonium- og substituerte ammonium-polyacetater, -karboksylater, -poly-karboksylater, -polyacetylkarboksylater og -polyhydroksysul-fonater nyttige sekvesterende byggere i de foreliggende blandinger. Spesifikke eksempel på. polyacetat- og polykarbok-sylat-byggersalter innbefatter, natrium-, kalium-, litium,--ammonium og substituerte ammonium-salter av etylendiamin-tetraeddiksyre, nitrilotrieddiksyre, oksydiravsyre, mellitin-syre benzen-polykarboksylsyre-, sitronsyre og polyacetalkarbok-sylatené åpenbaret i U.S.-patentskrifter -4 144 126 og 4 146<495.>

Syre-formene av disse materialer kan også brukes.

Sterkt foretrukne, ikke-fosforholdene sekvesterende byggermaterialer. innbefatter her natriumcitrat, natriumoksy-succiriat, natr.iummellitat, natriumnitrilotriacetat og natrium-etylendiamin-tetraacetat og blandinger derav.

Andre sterkt foretrukne sekvesterende byggere er poly-karboksylat^-byggerne. Eksempler på slike materialer innbefatter de vannløselige salter av homo- og ko-polymerene av alifatiske ■ karboksylsyrer, så som maleinsyre, itakonsyre, mesakonsyre,. fumarsyre, akonitinsyre, citrakonsyre, metylenmalonsyre, 1,1,2,2-etan-tetrakarboksylsyré, dihydroksyvinsyre og keto-malpnsyre.

Ytterligere foretrukne sekvesterende byggere innbefatter her de vannløselige saltene, spesielt natrium- og kalium-saltene, av karboksy-metyloksymalonat, karboksymetyloksysuccinat, cis-cykloheksankarboksylat, cis-cyklopentantetrakarboksylat og floroglucinol-trisulfonat. ,

Mest foretrukket som de sekvesterende byggere i henhold til foreliggende oppfinnelse er et vannløselig salt, spesielt, valgt fra natrium- dg kalium-tripolyfos fater, -pyrofos fater og nitrilotriacetater.

Det sekundære byggermateriale kan også utgjøres av

et ione-bytte-materiale. Egned ione-bytte-materialer innbefatter

de amorfe eller krystallinske aluminiumsilikater, så som åpenbaret i britisk patentskrift 1 473 201'(Henkel).

Som tidligere angitt er det vesentlig at den sekundære bygger ikke blir brakt i effektiv kontakt før systemet har nådd dets kritiske tilstand.

Ved de foretrukne utførelser av foreliggende oppfinnelse kan man ta skritt for å befordre forekomsten av den-. kritiske tilstand. Slik befordring kan for eksempel, oppnås ved

(a) ' å oppvarme' vaskevæsken til en temperatur over 4 0°C og

eventuelt deretter,avkjøle;

(b) å: tilsette til vaskevæsken opptil ca. 0,5 g/l, fortrinnsvis opptil 0,4 g/l, av en- kim-krystall så som fin' partikkelformet kalsiumkarbonat (f. eks kalsitt)-; (c) å øke den opprinnelige hårdhéten i vannet ved å tilsette til vaskevæsken en kilde for kalsiumioner, så. som kalsiumklorid; eller (d) tilsette til vaskevæsken et un.dertrykkingsmiddel for kalsiumkarbonat-vekst-g'ift, så som en kilde for aluminium-ioner (f.eks. aluminiumsulfat).

Alternativt innbefatter undertrykkingsmidlene for kalsiumkarbonat-vekst-gifter de løselige salter av jern, kobolt, mangan og kobber..

Der hvor befordringen av den kritiske tilstand blir oppnådd ved tilsetning av en kim-krystall, så er dette materiale fortrinnsvis kalsitt med et overflateareal på o fra 2 til 20 m 2/g. Et egnet materiale er "Calofort U", som fåes fra Sturge Chemicals med et overflateareal på ca. 16 m 2/g. Kalsitt med et større overflateareal (så som for eksempel 80 m 2 /g) kan ogsåo anvendes, og i dette tilfelle vil det kreves mindre materiale. For å oppnå lett pulver-bearbeidning og av pris-årsaker er det imidlertid foretrukket å bruke: materialer med lavere overflateareal. En mengde på opptil 10 vekt% med kalsitt i blandingen, er egnet.

Ved foretrukne utførelser av oppfinnelsen, spesielt når blandingen inneholder et materiale for å befordre den kritiske tilstand, blir det sekundære bygger-materiale tilsatt

til eller frigjort i vaskevæsken mellom ca. 1 og ca. 10. minutter etter tilsetningen av den primære bygger, og mer foretrukket mellom.fra ca. 4 og ca. 8 minutter deretter.

Foreliggende oppfinnelse vedrører også en blanding for vasking av tøy i vann som inneholder kalsium-hårdhet, hvilken omfatter minst

( i) fra ca. 2,5 til ca. 30% av minst ett syntetisk vaskeaktivt materiale,

..( ii) minst cå. 10% av et alkalimetallkarbonat som er primær vaskeevnebygger, og

(iii) en sekundær vaskeevnebygger,

og er 'karakterisert ved- midler for å utsette omsetningen mellom nevnte sekundære bygger og kalsium-hårdheten i vannet inntil den kritiske tilstand er.nådd. En slik utsettelse kan oppnås ved. anvendelse av den sekundære bygger i en rekke fysikalsk', eller kjemisk modifiserte former, innbefattet.anvendelse av forløpere som, når blandingen . settes til vann, er istand til

å frigjøre den.sekundære bygger ved.hydrolyse eller annen-kjemisk.omsetning. Da det er nødvendig at den sekundære bygger, kommer inn i vaskevæsken etter alkalimetallkarbonatet, følger det at alkalimetallkarbonatet og det sekundære byggermateriale ikke bør være intimt sammenblandet.

Foretrukne, blandinger i henhold til oppfinnelsen inneholder, basert på vekten fra den totale blanding.

fra ca.' 5 til ca. 30 %, så som mellom ca. 8 og ca. 25 %, av minst ett syntetisk,vaskeaktivt materiale,

fra ca. 10 til ca. 50 %, fortrinnsvis fra ca. 15 %, og mer foretrukket

fra ca. 20 til ca. 40 % av alkalimetallkarbonat, og

-fra ca. 2 til ca. 20 %, fortrinnsvis fra ca. 5 til ca. 15 %, av -minst en sekundær bygger.

Resten av blandingen, om det er noe, vil være vann

og andre konvensjonelle additiver, som omtalt nedenfor.

Som angitt ovenfor kan blandingene i henhold til oppfinnelsen innbefatte såper.. Når slike er tilstede bør såpen ikke utgjøre mer enn ca. 20 vekt%. Såpen kan i'noen tilfeller, som ytterligere.forklart nedenfor, virke som en sekundær.bygger. I dette tilfellet bør den totale mengde av såpen og enhver annen sekundær bygger som kan være■tilstede, fortrinnsvis ikke overskride ca. 20 % av blandingen.

Bortsett fra de vesentlige vaskeaktive forbindelser

og vakseevnebyggere,. kan vaskemiddelblandingéne anvendt ved fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen inneholde hvilke som helst av de konvensjonelle additiver i slike mengder som slike materialer vanligvis blir anvendt i vaskemiddelblandinger for vasking av tøy. Eksempler på disse additiver innbefatter skumforsterkere så som alkanolamider, spesielt monoetanolamidene som stammer fra palmekjerne-fettsyrer og kokosnøtt-fettsyrer, skumnedsettende midler så som alkylfosfat, vokser og silikoner, anti-gjenutfelningsmidler så som natrium-karboksymetylcellulose og cellulose-etere, oksygen-frigjørende blekemidler så som -natriumperborat og natriumperkarbonat, per-syre-blekeforløpere, klor-frigjørende blekemidler så som triklorisocyanurinsyre og alkalimetallsalter av diklorisocyanurinsyre, tøy-mykningsmidler, uorganiske salter, så som natriumsulfat og mågnesiumsilikat, og, vanligvis i svært små mengder, fluoriserende midler, parfymer, enzymer så som proteaser og' amylaser, germicider og fargestoffer.

Det er spesielt tjenlig å inkludere natriumperborat i vaskemiddelblandingéne, fortrinnsvis i en mengde mellom ca. 10

og 40 vekti, for eksmepel ca. 15 til ca. 30 vekt%..

Det er ønskelig å inkludere ett eller flere anti-avsetningsmidler i vaskemiddelblandingéne i henhold til oppfinnelsen, for å ytterligere nedsette tilbøyeligheten til å danne uorganiske

avsetninger på det vaskede tøy. De mest effektive anti-avsetningsmidler er anioniske polyelektrolytter, spesielt polymere alifatiske karboksylater. Mengden av hvilket som helst slikt, anti-avsetnings-middel kan være fra ca. 0,01 til ca. 5•vekt%, fortrinnsvis fra ca.

0,2 til ca. 2 vekt%, av blandingene.

Spesifikt foretrukne anti-avsetningsmidler er alkall-metall- eller ammonium-, fortrinnsvis natrium-, salter eller homo- og ko-polymerer av akrylsyre eller substituerte akrylsyrer, så som natrium-polyakrylat, natriumsaltet av kopolymetakrylamid/ akrylsyre og natrium-poly-a-hydroksyakrylat, salter av kopolymerer av maleinsyreanhydrid med etylen, akrylsyrer, vinylmetyleter, allylacetat eller styren, spesielt 1:1 kopolymerer, og eventuelt med pertiell forestring av karbonylgruppene'. Slike kopolymerer har relativt lave molekylvekter, f.eks. i området på ca. 1000 til 50.000. Andre antiavsetningsmidler inkluderer natriumsaltene av polyitakonsyre og polyaspartinsyre, fosfatestere av etoksylerte alifatiske alkoholer, polyetylenglykolfosfat-estere, og visse; fosfonater så som natrium-etan-l-hydroksy-1,1-difosfonat, natrium-etylendiamin-tetrametylen-fosfonat og natrium-2-fosfono-butan-trikarboksylat. Blandinger av organiske'fosfonsyrer eller substituerte syrer eller deres salter med beskyttende kolloider så som gelatin, kan også brukes. Det mest foretrukne anti-av-setningsmiddel er natrium-pblyakrylat med en molekylvekt på

ca. 10.000 til 50.000,; for eksempel ca. 20.000 til 30.000.

Når anti-avsetningsmidlet selv er en krystallvekst-gift for kalsiumkarbonat, eller i hvilket.som helst tilfelle, kan det være ønskelig å utsette å bringe dette materiale i kontakt med vaskevæsken inntil etter at den kritiske tilstand er nådd, for eksempel ved å tilsette det anti-avsettende middel sammen med den sekundære bygger.

Det er vanligvis også "ønskelig å inkludere i blandingene en viss mengde av et alkalimetallsilikat, fortrinnsvis natrium orto-, meta- eller fortrinnsvis nøytralt eller alkaliske silikat. Nærvær av slike alkalimetallsilikater.i mengder på minst ca. 1 vekt% , og fortrinnsvis . fra ca. 5 til ca. 15 vékt%, av blandingen, er fordelaktig for å nedsette korrosjonen på metalldeler i vaskemaskiner,, og gir dessuten bearbeidelses-fordeler og vanligvis forbedrede pulver-egenskaper. De sterkere alkaliske orto- og metall-silikater vil vanligvis bare bli anvendt i.lavere mengder inni dette : område,, i blanding med de nøytrale eller alkaliske silikater.

Det er nødvendig at blandingene i henhold til oppfinnelsen er alkaliske, men ikke for sterkt alkaliske da dette kan resultere' i skade på tøyet og også være risikabelt ved hjemme-anvendeIse. I praksis bør blandingene normalt gi en pH på fra 9,5 til 11 ved anvende lse i vandige vaske løsninger. pH blir målt ved den laveste normale anvendelses-konsentrasjon på 0,1. % vekt/volum på-produktet i vann'med 12° (Ca) (fransk permanent hårdhet , bare kalsium) ved 5[°C, slik at en tilfredsstillende grad av alkalitet kan være sikret ved anvendelse ved alle normale produkt-konsentrasjoner.

pH i vaskemiddelblandingéne blir ved anvendelse, regulert med mengden av. alkalimetallkarbonat og hvilke som helst andre alkaliske•salter, .så som alkalimetallsilikat, ortofosfat og natriumperborat, som er tilstede. Nærværet av slike andre alkaliske salter, spesielt alkalimetallsilikatene, er spesielt tjenlig, på grunn av at alkaliteten til. alkalimetallkrabonatet forminskes i hårdt vann på grunn av utfeining av kalsiumsaltet. De andre ingredienser i de alkaliske vaskemiddelblandinger i henhold til oppfinnelsen bør selvsagt velges for alkaliske sta-bilitet, spesielt de pH-sensitive materialer, så som enzymer. . Vaskeprosessen i henhold til oppfinnelsen kan utføres manuelt, om ønskes, men den blir vanligvis utført i en hushold-nings-vaskemaskin eller i. en kommersiell vaskeri-vaskemaskin.

Den sistnevnte- tillater anvendelse "av høyere vasketemperaturer og alkaliteter, og mer effektiv agitering,.og alt dette bidrar generelt til bedre vaskéevné-. Imidlerid kan hvilken som helst vaske-temperatur -mellom omgivelsenes temperatur og koke-tempe-• råtur anvendes med hvilken som helst hormal. grad av alkalitet (pH 8-12). Det er ikke av betydning hvilken type vaskemaskin som anvendes, dersom det anvendes noen.

Dersom den sekundære-bygger blir behandlet for å utsette dens oppløsning., for å- inkluderes i en enkelt blanding sammen med den primære bygger, kan dette utføres ved fremstill-ingen av den sekundære bygger eller etterpå. Således kan den sekundære bygger anvendes i en rekke' fysikalske eller kjemiske modifiserte former.

En egnet test for å bestemme om den sekundære bygger er i en slik form at det.tilveiebringes tilstrekkelig utsettelse i praksis, er som følger. Dersom det sekundære byggermateriale er

et vannløselig byggermateriale, blir hele vaskemiddelblandingen som inneholder det sekundære byggermateriale, satt til vann ved 25°C ved en konsentrasjon som er ekvivalent med 1,59 g/l alkaii-. metallkarbonat. ] minutt etter blir den del av det sekundære byggermateriale som er oppløst i vann, bestemt. Dersom det blir

funnet at mindre en halvparpen av det sekundære byggermateriale,

•er oppløst til denne tid, er det sekundære byggermateriale i en egnet form. I dette tilfelle hvor det sekundære byggermateriale

er en krystallvekst-gift for kalsiumkarbonat, bør mindre enn 1

del av.100 av det sekundære byggermateriale være oppløst etfer 1 minutt.. Når imidlertid det sekundære byggermateriale er et vann-uløselig byggermateriale, blir hele vaskemiddelblandingen. tilsatt ved en konsentrasjon som er ekvivalent med 1,59 g/l alkalimetallkarbonat til vann. ved 25°C som inneholder tilstrekkelig kalsiumklorid til å gi en kalsiumhårdhet på 20°H. Ved 1 minutt blir- konsentrasjonen av frie kalsiumioner må-fce ved en konvensjo-n-e 11 teknikk, for eksempel ved anvendelse av en kalsium-elektrode. Dersom konsentrasjonen av frie kalsiumioner'etter 1 minutt ikke

er under 10 molar, så er den sekundære bygger i en egnet form.

Spesielt kan den sekundære bygger dannes med stnr

partikkelstørrelse for å utsette dens' inngang i vaskevæsken'.

En alternativ metode for å utsette omsetningen mellom den.sekundære bygger og kalsium-hårdheten i vannet, er å inklu-. dere ett eller flere materialer som vil danne det sekundære byggermateriale in situ, i blandingen, Således kan blandingen inkluderer et materiale som vil bli nøytralisert med et .alkaliske medium i vaskevæsken. Slike materialer inkluderer for. eksempel vannløselige syre- eller disyre-derivater av egnede sekundære byggermaterialer. Alternativt kan blandingen inkludere et materiale som vil bli hydrolysert av vaskevæsken. Slike materialer inkluderer for eksempel anhydrid- eller estér-derivater av egnede sekundære byggermaterialer.

Den utsatte oppløselighet av den andre bygger kan oppnås ved å forme vaskemiddelblandingen i to beholdere, idet den første beholder inneholder eventuelt minst en del av den syntetiske vaskeaktive forbindelse og med. sikkerhet'alkalimetallkarbonatet, og. den andre beholder inneholder den sekundære ■ bygger og eventuelt en ytterligere del av den syntetiske vaskeaktive forbindelse. Ved anvendelse blir.innholdet i den første beholder frigjort i vannet-for å danne en vaskevæske, og etterpå blir innholdet i den andre beholder frigjort i vaskevæsken.

Den utsatte oppløselighet til den sekundære bygger kan også oppnås ved å dosere blandingen i en to-roms-pose, idet posen er laget slik at når den settes til vann blir innholdeti det. første rom, nemlig alkalimetallkarbonatet og eventuelt minst noe av den syntetiske vaskeaktive forbindelse, frigjort før inn-holde i det andre rom,, nemlig den sekundære bygger og resten, om det er noen, av den sytetiske vaskeaktive forbindelse.

En egnet pose-utførelse av denne type kan lages fra et første ytre ark av polyetylenfilm, et andre ytre ark av akrylisk bundet polyester/viskose ikke-vevet tøy og et indre ark av termisk bundet poly-p.ropy len ikke-vevet tøy, idet disse tre ark er varme-forseglet sammen ved kantene for å avgrense en pose med to rom. Før forseglingen av den endelige kant kan det første rom mellom de to lag av ikke-vevet tøy fylles med karbonatetdg i det minste noe av den syntetiske vaskeaktive forbindelse. Det andre rom kan fylles med den sekundære bygger og eventuelt en ytterligere del av den syntetiske vaskeaktive

.forbindelse. Ved anvendelse blir innholdet av det andre rom frigjort etter innholdet i det første rom på grunn, av at det må passere gjennom det første rom før det kommer inn i vaskevæsken. Kontakten mellom-den sekundære bygger og vaskevæsken kan også utsettes ved å belegge eller innkapsle den'sekundære bygger med' et vann-dispergerbart, vann-uløselig materiale eller med et vann-løselig materiale. Eksempler på slike beleg-ningsmaterialer innbefatter fettsyrer, så som C-^g-C2Q~ mettede, -fettsyrer, alkanolamider av fettsyrer, glycerolestere av fett syrer, langkjedete alifatiske hydrokarbon-alkoholer,'paraffin-vdkser, mineraloljer, proteiner så som gelatin, sukker, ikke- ioniske overflåteaktive midler, polyvinylalkohol og natrum-karboksymetylcellulose som beskrevet i U.S. patentskrift 3 847 830 (Williams) og britisk patentskrift 1 242 247 (Unilever). Forhold mellom belegning og sekundær bygger på mellom ca. 0,5:1 til 2:1, basert på vekt, kan være passende.

Den sekundære bygger kan alternativt være belagt med et temperatursensitivt materiale som vil oppløses eller disperg-eres ved forhøyede temperaturer. To eller flere av disse behand-linger kan også kombineres, for å gi en nøyaktig regulering av oppløseligheten til den sekundære bygger under de anbefalte vaskeforhold.

En egnet fremgangsmåte for å. belegge den sekundære bygger med voks, er å tilsette den sekundære bygger i form av et grovt pulver (med partikkelstørrelse på for eksempel 200 til 300 mikron) til smeltet voks 'og så avkjøle for å få voksen til å størkne. Alternative fremgangsmåter på belegning inkluderer sprøyte-avkjøling, panne-granulering, ekstrudéring eller for-støvnings-belegning i et fluidisert sjikt.

Når den sekundære bygger er en såpe, kan den nød-vendige utsettelse oppnås ved å velge en. såpe eller såpe-blanding med et spesielt krafft-punkt som er egnet for en vaske-metode som inkluderer en gradvis oppvarming av vaskevæsken, og dermed sikre at såpen ikke oppløses før systemet..har hatt tilstrekkelig :tid til å nå den kritiske tilstand. En såpe med en krafft-punkt på over ca. 40°C er spesielt egnet..Krafft-punktet til en såpe blir bestemt blant annet ved lengden av karbonkjeden i den fettsyre hvorfra såpen stammer. En spesielt egnet såpe er

en"80/2p-blanding av en første såpe som er avledet fra- en overveiende C-^g/C^g-f ettsyre med en annen såpe som er avledet fra en overveiende C^/C-^g-fettsyre.

Når den sekundære bygger, eller hvilken.som helst annen komponent i blandingen, selv er en krystallvekst-gift for karbonat (for eksempel natriumtripolyfosfat), bør den behandles på en slik

måte at ikke mer enn en minimal mengde av den tillates å komme

i kontakt med vaskevæsken før den kritiske tilstand er nådd. I det tilfellet at den sekundære bygger ikke er en krystallvekst-gift (for•eksempel natrium-nitril-triacetat),.er det tillatelig .at en del av den sekundære bygger kommer i kontakt med vaskevæsken før den kritiske tilstand blir nådd, forutsatt at det er tilstrekkelig med sekundær- bygger til å komme i kontakt med væsken etter at den kritiske tilstand er nådd til å redusere konsentrasjonen av frie kalsiumioner til ca. 10 —5 molar eller mindre.

Vaskemiddelblandingéne som blir brukt ved fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen kan enten være faste eller flytende blandinger. Begge fysikalske, former kan anvendes de.rsom karbonatet.og den sekundære bygger er inkludert i forskjellige blandinger for separat tilsetning til vaskevæsken. Men dersom karbonatet og sekundære bygger er inkludert i en enkel blanding, med sistenevte behandlet for å utsette dens oppløselighet, vil blandingen normalt være i fast form, f.eks. som et pulverisert eller'granulert produkt.

Den optimale mengde av de forskjellige komponenter i blandingene i henhold til oppfinnelsen vil avhenge av en rekke faktorer innbefattet vann-hårdhet," gift-mengde, vasketemperatur, forhold me.llom væsken og tøy og doseringsmengde..

For eksempel kan en egnet blanding ved lav dosismengde

. (f.eks. 1,5-5 g/l) omfatte:

fra ca. 11 til ca; 25% med syntetisk vaskeaktivt materiale,

fra ca. 32 til ca. 40% med alkalimetallkarbonat,

fra ca. 7<:>til ca. 10% kalsitt og

fra ca. 10 til ca. 15% med sekundært byggermateriale, idet. resten utgj.øres av vann, fyllmateriale og andre konvensjonelle vaskemiddel-additiver etter ønske. I områder med relativt lav vann-hårdhet, kan mengdene av karbonat og sekundær bygger, minskes

■ til henholdsvis 20 til 32% og 5-10%. Ved høy dosismengde (f.eks. 5-10 g/1) kan en egnet blanding omfatte: fra ca. 8 til ca. 11% med syntetisk vaskeaktivt materiale,

fra ca. 20,til ca:. 32% med alkalimetallkarbonat,

fra ca. 5 til ca. 7% med kalsitt og

fra ca. 5 til ca. 10%med sekundært byggermateriale, og det resterende er som før angitt, I områder med relativt høy vann-hårdhet, kan mengdene av karbonat og sekundær bygger økes til henholdsvis 32-40% og 10-15%.

Oppfinnelsen vil bli ytterligere belyst i de følgende eksempler.

EKSEMPEL 1

■Det følgende forsøk ble utført i et Terg-0 -tometer-apparat. Til 1 liter med-London-vann (24°H hårdhet) ble det satt 0,56 g av et ikke-ionisk vaskeaktivt middel ("Térgitol" 15-S-7), 1,6 g natriumkarbonat (beregnet på vannfri basis) og 0,03 g natrium-tripolyfosfat. Det sistnevnte materiale ble til-

satt som krystallvekst-gift, hvilken, under typiske husholdnings-. forhold-, kunne forventes.-å bli frembrakt av skittent tøy. 3 hauger av blandinger med skittent tøy.som hyer målte 101,6 mm x 152,4 mm ble vasket i denne vaskevæske. Vasketiden var 30 minutter og temperaturen ble øket fra romtemperatur til 60°C i løpet av'de første 10 minutter av vaskingen, og deretter holdt ved 60°C under resten av vaskingen. Etter 5 minutter ble imidlertid 0,23 g natrium-tripolyfosfat tilsatt som en sekundær bygger idet den kritiske tilstand var nådd. Etter vaskingen ble tøyet skyllet i avmineralisert vann. Vaskéevne-effekten ble bestemt på det vaskede tøy ved anvendelse av konvensjonelle teknikker, og den ble funnet å- være 6 3,2%. '

Forsøket ble gjentatt-, for sammenligning, med den modi-fikasjon at alt -natrium-tripolyfosfat ble tilsatt ved begynnelsen, av vaskingen. I dette tilfelle var den målte vaskeevne-effekt 54 ,9%.

EKSEMPEL 2

<;>Det følgende forsøk ble utført i et Terg-O-tometer-apparat. Til 1 liter avmineralisert vann, til hvilket det var satt tilstrekkelig'med-kalsiumklorid til å gi en hårdhet på 20°FH, ble det satt 0,055g av et'anionisk vaskeaktivt middel (DOBS-055), og 0>01 g natrium-tripolyfos fat som en krystallvekst-gift. Etter blandingen i 2.minutter ble det.tilsatt 1,59

g natriumkarbonat (beregnet på vannfri basis). Denne vaskevæske ble så oppvarmet til ca. 50°C, for å gi systemet anledning til å 'nå den kritiske til.stand, og ble deretter avkjølt til 25°C. 12: hauger av skittent tøy, hver på 101,6 mm x 101,6 mm, ble så vasket i denne væske i 20 minutter ved en temperatur på 25°C 0,6 g' natrium-tripplyfosfat ble satt til vskevæsken samtidig med tøyet. Det vaskede tøy ble skyllet for hand i avmineralisert vann. Vaskeevneeffekten ble bestemt på det vaskede tøy ved anvendelse av konvensjonelle teknikker', og ble funnet å være 62,5%.

Forsøket ble gjentatt, for sammenligning, med den modi-fikasjon at oppvarmings- og kjøle-trinnene ble utelatt, og 0,6 g natrium-tripolyfosfat ble tilsatt umiddelbart etter,natrium-

karbonatet. -.Vaskeevne-effekten ble funnet'å være 51.1%.

EKSEMPEL 3

Belagte partikler av nitril-trieddiksyre (NTAA) ble fremstilt ved å smelte 1 vektdel hardet talg-fettsyre og røre. inn i smeiten 1 vektdel med partikkelformet NTAA. Den flytende blanding ble så sprøyte-avkjølt for å gi partikler av belagt NTAA. Det følgende forsøk ble så utført i et Terg-O-tometer-apparat. Partiklene hadde et partikkelstørrelsesområde på 250.-600 mikron.

Til'hvert av tre kar som inneholdt 1 liter avmineralisert vann, til hvilke det var satt tilstrekkelig med kalsiumklorid til å gi en h<å>rdhet på 20°FH, ble det satt forskjellige komponenter, innbefattet natrium-tripolyfos fat for å. etterligne vaskevæske-gifter, i samsvar med den følgende tabell I.

Disse vaskevæsker ble så anvendt til å vaske to forskjellige typer av testtøy ved anvendelse av en vaskesyklus på 15 minutter etter at temperaturen var blitt øket fra ca. 25°C til ca. 40°C med en hastighet på ca. 3°C pr. minutt. Etter skylling av det vaskede tøy ble vaskeevne-effekten og mengden av uorganisk avsetning (aske) vurdert. I separate forsøks-serier ble konsentrasjonen av frie kalsiumioner i vaskevæsken vurdert som funksjon av temperaturen. Resultatene er angitt i de følgende tabeller II og III i

Disse resultater viser at bare eksempel. 3B, som inneholder både kalsitt for å befordre kan' kritiske, tilstand, og belagt NTA, er i stand til å redusere konsentrasjonen av frie kalsiumioner til et niva i under 10 - 5 molar innen 15 minutter.

I eksempel 3A var fettsyre-belegningen utilstrekkelig til.å utsette kontakten mellom NTA og væsken til etter at den kritiske tilstand var nådd.

Disse resultater viser at eksempel 3B, som inneholder både kalsitt for å befordre den kritiske tilstand, og. belagt NTA, viser en konsekvent vaskeeynefordel overfor de andre for-muleringer.

Etter 10 vaskinger gav eksempel . 3B en akseptabel" lav mengde med aske, på ca. 0,1%..

EKSMEPEL 4

De følgende eksempel viser effekten av tilsetnings-tiden for den sekundære bygger på den endelige konsentrasjon av frie kalsiumioner.

Til en væske.som inneholdt kalsiumklorid for å gi en hårdhet på .20°FH, 10 ppm med natirum-tripolyfosfat som krystallvekst-gift, 0,35 g/l med kalsitt ("Calofort U") og 1,59 g/l.

med' natriumkarbonat, ved 25°C, ble det satt NTA (som trinatriumsaltet) i en mengde på 0,25 g/liter etter forskjellige tidsperi-oder, og den endelige konsentrasjon av frie kalsiumioner ble målte i hvert tilfelle. Der hvor NTA ble tilsatt etter mindre enn 3 minutter, var den endelige konsentrasjon av frie kaslium-ioner over 10 molar. Når NTA ble tilsatt etter 5 minutter,

var den endelige konsentrasjon av frie kalsiumioner under 10 ^ molar.

I fråvær av natriumkarbonat, ville NTA være istand til å redusere den endelige konsentrasjon av frie kalsiumioner bare til 10~3 molar.

Lignende resultater kan oppnås når 0,56 g/l av ikke-ionisk vaskeaktivt materiale blir inkludert i væsken.

EKSEMPEL". 5

Det følgende eksempel viser effekten av temperaturen på den endelige konsentrasjon av frie kalsiumioner.

Til en væske som inneholdt kalsiumklorid til å gi én hårdhet på 20°FH,.10 ppm med' natrium-tripolyfosfat og 1,59 g/l med natriumkarbonat, ble det .satt' 0,25 g/l med NTA (som trinatriumsaltet) etter 10 minutter. Når det ble opprettholdt en konstant temperatur på 25°C, var konsentrasjonen av frie kalsiumioner etter 12 minutter ca. 10 molar. Når det ble .opprettholdt en temperatur.på 45°C, var konsentrasjonen av frie kalsiumioner etter 12 minutter ca. 2 x 10 —6 molar, og dette viser at ved 25°C er den kritiske tilstand ikke nådd i løpet av 10 minutter, mens den kritiske tilstand er nådd innen 10 minutter ved 45°C.

Lignende resultater kan oppnås når 0,56 g/l av ikke-ionisk' vaskeaktivt materiale er inkludert i .væsken.

EKSEMPEL . 6

Det følgéndé eksempel'viser effekten av temperatur-profilen til systemet på den endelige konsentrasjon av frie kalsiumioner.

En lignende væske som den som ble anvendt i eksempel 5 (20°FH/10 ppm STF/1,5 g/l Na2C03), man som ytterligere inklu-derte 0,5 g/l med.kommersielt natriumstearat, ble oppvarmet fra ca. -22. til ca. 62°C i løpet av 40 minutter. Natriums-tearatet som ble anvendt i dette eksempel, er en kommersiell form som omfatter ca. 60% stearat og 3.0% palmitat, idet resten utgjøres hovedsaklig av natriumsaltene av andre fettsyrer. Konsentrasjonen av frie kalsiumioner ble .målt etter visse tids-perioder og resultatene er vist på den medfølgende figur. Fra figuren, i hvilken konsentrasjonen av frie kalsiumioner er prottet mot både temperatur og tid, kan det ses at i. det-første minutt faller konsentrasjonen av frie kalsiumioner.hurtig til et nivå mellom 10 3 og 10 ^ molar, hvor den blir.værende i ca. 15 minutter. Ved dette punkt, hvor temperaturen er ca 4 0°C, er det et skarpt fall til -et nivå på ca. 10 -4molar. Dette.punkt, angitt i figuren med-pilen 'A', er antatt å være der hvor. systemet når dets kritiske tilstand. Et ytterligere skarpt fall

-4 -5

fra ca.. 10 molar til under 10 molar er iakttatt ved punktet angitt i figuren med pilen 'B' etter ca. 30 minutter og ved en temperatur på ca. 50°C. Ved.denne temperatur oppløses såpen i væsken og begynner å virke som den sekundære bygger..

Lignende resultater.kan oppnås når 0,56 g/1 av ikke-ion-isk vaskeaktivt materiale er inkludert i væsken.

EKSEMPEL 7

Det følgende eksempel viser effekten av konsentrasjonen av den sekundære bygger på den endelige konsentrasjon av frie kalsiumioner.

Til en væske som omfattet 20°FH (CaCl2), 10 ppm med natrium-tripolyfosfat og 0,53 g/l av natriumkarbonat.ved 25°C, ble det satt en sekundær bygger i forskjellige konsentrasjoner, og i hvert tilfelle ble den endelige konsentrasjon av frie kalsiumioner målt- For å sikre at systemet nådde dets kritiske-tilstand, ble væsken oppvarmet til 40°C og. så avkjølt til ,25°C, før tilsetning av den sekundære bygger. I hvert tilfelle ble den endelige konsentrasjon av frie kalsiumioner plottet mot konsentrasjonen av den sekundære bygger for å bestemme hvilken mengde med sekundære bygger som kreves for å redusere konsentrasjonen av frie kalsiumioner til 10 ^ molar. En lignende serie av forsøk ble utført hvor den'sekundære bygger ble tilsatt samménmed de andre komponenter, og hvor væsken ble holdt ved 2 5°C hele tidenvfor å sikre at den. sekundære bygger kom inn i væsken før den kritiske tilstand var.nådd. Resultatene er angitt i den følgende tabell IV.

EKSEMPEL 8 til 11

Ytterligere eksempler på vaskemiddelblandinger som kan anvendes ved fremgangsmåten i. henhold 'til oppf innelsen, er angitt i den følgende tabell V.

Bemerkninger:

Eksempel 8 representerer en blanding som er egnet

for anvendelse med en lav dosismengde i relativt hårdt vann,

ved anvendelse av en oppvarmingssyklus.. Eksempel 9 representerer en blanding som er egnet for anvendelse med lav dosismengde i mindre hårdt vann. Blandingen i eksempel 10 kan anvendes med høy dosismengde i relativt bløtt vann, og den i eksempel 11 med høy dosismengde hvor vannet er hårdere ved anvendelse aven oppvarmings-syklus.

Alle prosenter er, når de er anvendt her, ved vekt

og er basert på den totale vekt av blandingen, dersom, ikke annet er angitt.

Claims (10)

1. Fremgangsmåte for vasking av tøy i vann som inneholder ka.lsium-hårdhet, hvilken omfatter å bringe tøyet i. kontakt med en vaskevæske hvortil det er blitt satt minst ett syntetisk vaskeaktivt materiale,bg et alkalimetallkarbonat som et primært vaskeevne-byggermateriale, og bringe en sekundær vaskeevne-bygger i effektiv kontakt med vaskevæsken,karakterisertved at den sekundære vaskeevne-bygger blir brakt- i effektiv kontakt med vaskevæsken når eller etter at vaskevæsken har nådd den kritiske tilstand, som definert foran, og blir tilsatt i en slik mengde at den skal redusere konsentrasjonen av frie kalsiumioner'i vaskevæsken til ca. 10 ~* eller mindre innen høyst 60 minutter fra tilsetningen av alkalimetallkarbonatet'til det hårde vann., idet mengden ,av den sekundære bygger er slik at den, i fravær av nevnte karbonat, ikke ville redusere konsentrasjonen av frie kalsiumioner til mindre em ca. 10 ' molar

2. Fremgangsmåte i henhold til krav 1,karakterisert vedat vaskevæsken blir oppvarmet etter til setningen dertil av alkalimetallkarbonat, med en hastighet på •mellom ca. 0,2 og ca. 5,0°C pr. minutt fra en temperatur under; 30°C til en temperatur over 40°C, og at den sekundære bygger blir brakt i effektiv kontakt med vaskevæsken etter at temperaturen når 4 0°C.

3. Fremgangsmåte i henhold.til krav 1,karakteriserty e.d at forekomsten av den kritiske tilstand blir befordret ved tilsetning av opptil ca. 0,5' g/l av en kim-krystall.. i yaskeyæsken.

4. Fremgangsmåte i henhold til krav ,karakterisert vedat den sekundære bygger blir brakt i effektiv kontakt med vaskevæsken mellom' 1 og 10 minutter etter tilsetningen dertil av den primære bygger.

5. Fremgangsmåte i henhold til krav 1,karakterisert vedat det sekundære byggermateriale omfatter en såpe eller en blanding av.såper, og ved at alkalimetallkarbonatet og.den sekundære bygger blir satt til vaskevæsken ved en temperatur under krafft-punktet til nevnte såpe eller blanding av såper, og at vaskevæsken deretter blir oppvarmet til en temperatur over neynte krafft-punkt for å bringe det sekundære byggermateriale i effektiv kontakt med vaskevæsken.

6. Fremgangsmåte i henhold til krav ^karakterisert vedat den sekundære bygger blir satt' til vaskevæsken separat fra og etter tilsetningen av alkalimetallkarbonatet til vaskevæsken. -

'7. Vas.kemiddelblanding som er egnet for vasking av tøy i vann som inneholder kalsium-hårdhet, idet blandingen omfatter minst: ( i) fra ca. 2,5 til ca. 30% av minst ett. syntetisk vaskeaktivt materiale, ( ii) minst ca. 10% av et alkalimetallkarbonat som et primært vaskeevne-bygger-materiale, og (iii) et sekundært vaskeevne-byggermaterialé,karakterisert vedmidler for å utsette omsetningen mellom nevnte sekundære bygger og kalsium-hårdheten i vannet inntil den kritiske tilstand (som tidligere definert) er nådd..'■

8. Blanding i henhold til krav 7.,karakterisertved at den inneholder i det minste: (i) fra ca.'5 til ca. 60% av minst ett syntetisk, vaskeaktivt materiale, ( ii) fra ca. 10 til ca. 50% av et alkalimetallkarbonat, og (iii) fra ca. 2 til ca. 20% av nevnte sekundære bygger.

9. Blanding i henhold til krav 8,karakterisertved at den ytterligere inneholder opptil ca. 10% av en kim-krystall ..

10. Blanding i henhold til krav 7,karakterisert vedat nevnte sekundære byggermateriale og nevnte midler for å utsette dets omsetning med kalsiumhårdheten i vannet, utgjøres av en blanding som inneholder et bygger-for- løpermatefiale som, når blandingen blir satt til.vann,.er i.stahd til å frigjøre det sekundære byggermateriale ved kjemisk omsetning.'