NO793168L - Fremgangsmaate for fremstilling av en partikkelformig alkalisk vaskemiddelblanding - Google Patents

Description

"Fremgangsmåte for fremstilling av en partikkel-

formig alkalisk vaskemiddelblanding"

Foreliggende oppfinnelse gjelder pulverformige vaskemiddelblandinger som er tilpasset for vasking av tøy, og spesielt slike blandinger som er fremstilt ved forstøvningstørking og inneholder syntetiske, vaskeaktive forbindelser sammen med blandede fosfatbyggere.

I GB-patent 1.530.799 er det beskrevet og beskyttet pulverformige, alkaliske tøyvaskemiddelblandinger som i hovedsak inneholder blandede alkalimetallortofosfat- og alkalimetall-tripolyf osf at-byggere i forholdet 1:10 til 5 :1-- vektdeler . Disse blandinger ble funnet å ha overraskende gode vaskeegenskaper selv om de inneholdt mindre mengder fos fat-byggere enn konvensjonelle natriumtripolyfosfat-baserte vaskemiddelblandinger.

Denne utvikling av teknikken muliggjorde enten en reduksjon av fremstillingskostnadene fordi nedsettelsen av fos fatinnholdet kunne utlignes med et billigere fyllstoff, eller en forbedring av den totale vaskeeffekt kunne oppnås ved å tilsette ekstra blekemiddel eller andre additiver i stedet. I tillegg gjorde denne utvikling det lettere å oppnå minskede fosfatmengder i vaskemiddelprodukter slik at nåværende eller ventede lov-bestemmelser kunne imøtekommes.

Produkter av den type som er beskrevet i det nevnte patent, har oppnådd betydelig kommersiell suksess, spesielt som økonomi-pakninger. Et stort problem som oppstår ved bruk av vaskemiddelblandinger basert på blandede alkalimetall-tripolyfosfat- og ortofosfat-byggere er imidlertid mengden av uorganiske avsetninger eller belegg som noen ganger finnes på varmeelementer og i mindre grad på andre overflater i vaskemaskiner. Det er nå funnet at mengden av slike avsetninger kan minskes vesentlig ved å bruke en ny fremgangsmåte for fremstilling av slike vaskemiddelblandinger.

Ifølge foreliggende oppfinnelse omfatter en fremgangsmåte for fremstilling av en partikkelformig, alkalisk vaskemiddelblanding som inneholder en vaskeaktiv forbindelse eller blanding derav, et alkalimetalltripolyfosfat og et alkalimetallortofosfat, å forstøvningstørke et basisvaskepulver inneholdende noe av eller all den vaskeaktive forbindelse, noe av eller alt ortofosfatet, og eventuelt noe av tripolyfos fatet, og blande minst 2,5 vekt% av alkalimetalltripolyfosfatet i partikkelform med det forstøvningstørkede basispulver.

Uten ønske om å være bundet til noen teori later det til

at nærværet av hvilket som helst alkalimetallpyrofos fat forårsaket av nedbrytning av alkalimetalltripolyfosfatet under normal forstøvningstørking, medvirker spesielt til uorganisk avsetning i vaskemaskiner. Ved å etterdosere noe av eller alt alkalimetall-tripolyfosf at minskes en slik nedbrytning, og derfor minskes innholdet av alkalimetallpyrofosfat i blandingen. Selv om noe pyrofosfat også synes å dannes ved hydrolyse av alkalimetall-tripolyfosf atet under selve vaskeprosessen, later det til at dette ikke medvirker særlig til uorganiske avsetninger i vaskemaskinene. Bruk av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen kan i tillegg gi

visse vaskemiddelblandinger en minsket tendens''ti 1 å danne uorganiske avsetninger på vasket tøy under vanskelige vaske-betingelser.

Selv om fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen generelt gjelder fremstilling av vaskemiddelblandinger som inneholder både alkalime talltripoly f os f at og alkalimetallortofos fat som byggere, er fremgangsmåten spesielt verdifull ved fremstilling av blandinger av den type som er beskrevet i det foran nevnte GB-PS 1.530.799.

Det alkalimetalltripolyfos fat som brukes er fortrinnsvis natriumtripolyfos fat, som er lett tilgjengelig og relativt billig, men kaliumtripolyfos fat kan også brukes om ønsket. Minst fjerdeparten, spesielt ca. halvparten til alt tripolyfos fat skal fortrinnsvis sammenblandes med det forstøvningstørkede basispulver, dvs. etterdoseres, fordi dette gir et lavere alkalimetall-pyrofosf atinnhold . Men dette kan kanskje ikke gjennomføres i praksis på grunn av begrensninger i anlegget eller på grunn av den skadelige virkning på pulverets egenskaper ved å utelukke tripolyfosfatet fra basispulveret, spesielt når det brukes relativt små mengder alkalimetallortofosfat. Noen fordeler kan'da oppnås, ' spesielt under vanskelige betingelser ved fremstilling av opp slemmingen og under forstøvningstørkingen, som fører til stor nedbrytning av tripolyfos fat, ved å etterdosere mengder av alkalimetalltripolyfosfatet som er så lave som 2,5%, dvs. halvparten av tripolyfosfatet når den minste anbefalte mengde anvendes i de foretrukne blandinger i henhold til GB-patent 1.530.799.

Det alkalimetalltripolyfosfat som etterdoseres skal naturligvis ha en egnet partikkelform for etterdosering, det vij. si at det skal ha et passende partikkelstørrelsesområde og pulverdensitet slik at det blander seg jevnt med det forstøvnings-tørkede basispulver, for å se likt ut og unngå uønsket ut-skillelse . f ra sluttproduktet.

Det alkalimetallortofosfat som brukes er enten -kalium-eller, fortrinnsvis, natriumortofosfat, idet det sistnevnte er billigere og lettere tilgjengelig. Normalt brukes trialkalimetall-saltene, men oxtofos forsyre eller di- eller monoalkalimetall-tfnononatriumdihydrogen- eller

saltene, f.eks\ dinatriumhydrogenortof os f at, kan om ønsket bruke.s ved fremstilling av blandingene. I sistnevnte tilfelle bør også andre, mer alkaliske salter være til stede for å bibeholde en høy pH i sluttproduktet, dvs. med full nøytralisasjon til tri-alkalime tallortofosf atsaltene . Bruk av en blanding av mono-natrium-dihydrogen- og dinatriumhydrogen-orto-fbsfater i forholdet 1:2 til 2:3, spesielt ca. 1:2, er spesielt fordelaktig, idet en slik blanding (kjent som "ovnsmating") fremstilles ved produk-sjonen av natriumtripolyfos fat og er lett tilgjengelig. Det er foretrukket å ha alt alkalimetallortofos fat nærværende i vaske-middelbasispulveret, dvs. ved innblanding i oppslemmingen og så forstøvningstørking, men en del av ortofosfatet kan om ønsket etterdoseres, enten separat eller sammen med alkalimetall-tripoly f os f atet .

Både alkalimetallortofos fatet og alkalimetalltripolyfosfatet kan som startmaterialer brukes i form av hydratsaltene, f.eks. som'trinatriumortofosfat-dodekahydrat og pentanatrium-tripolyfos fat-heksahydrat eller i vannfri form. Det foretrekkes imidlertid at saltene er i hydratisert form i sluttblandingene, ved å hydratisere eventuelt vannfritt salt som er .tilsatt til vaskemiddeloppslemmingen under behandlingen, og ved hydratise.ring av alkalimetalltripolyfos fatet før eller etter etterdoseringen. Mengdene av saltene som brukes, beregnes i vannfri form.

De totale mengder av alkalimetalltripolyfosfat og alkalimetallortofosfat i vaskemiddelblandingene velges overensstemmende med den totale fos fatbyggermengden som er ønsket i vaskemiddelblandingene eller overensstemmende, med det maksimalt tillatte fosforinnhold. Normalt ligger den totale mengde av alkalimetall-tripoly f os f at og alkalimetallortofosfat mellom ca. 10 og 40

vekt% av blandingen, med'en minstemengde på minst ca. 5% av tripolyfos fatet og 2% av ortofosfatet. Fortrinnsvis er' det et innhold av alkalimetalltripolyfos fat på fra ca. 5 til ca. 30%, spesielt ca. 10 til 25%, og et innhold av alkalimetallortofosfat på fra ca. 2 til ca. 15%, spesielt ca. 3 til' 10%, i vekt% av produktet. Totalmengden av alkalimetalltripolyfosfat og alkalimetallortofosfat er fortrinnsvis fra ca. 15 til ca.

25 vekt% av blandingen.

Det foretrekkes generelt å ha mengder av ' alkalimetall-tripoly fos fatet og alkalimetallortofosfatet innenfor forholdene fra ca. 15:1 til ca. 1:5, spesielt ca. 10:1 til ca. 1:2 vektdeler, respektive, idet det foretrekkes et overskudd av det førstnevnte. Disse forhold mellom alkalimetalltripolyfos fat og alkalimetallortofosfat er spesielt egnet for vaskemiddelblandinger som brukes i relativt høye produktkonsentrasjoner, dvs. ca. 0,3 til 0,8 vekt%, og hvor det er tillatt med relativt høye fosfatnivåer i produktene, dvs. ekvivalent med ca. 4 til 71 P. For vaskemiddelblandinger som skal brukes i relativt lave produktkonsentrasjoner, dvs. ca. 0,1 til 0,3%, eller ved spesielt lave fosfatnivåer, kan det imidlertid være ønskelig å øke mengden av alkalime tallortofos f at fra ca. 2:1 til ca. 1:5 vektdeler.

Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen er spesielt fordelaktig ved fremstilling av blandinger med høyere forhold mellom alkali-metalltripolyfosf at og ortofosfat på ca. 15:1 til ca. 2:1 vektdeler, fortrinnsvis med ca. 15 til ca. 30 vekt% av det førstnevnte og ca. 2 til ca. 10 vekt% av det sistnevnte. Det later til at reduksjon av mengden pyrofosfat ved etterdosering av noe eller alt tripolyfos fat ifølge oppfinnelsen i slike blandinger markert minsker deres tendens til å danne uorganiske avsetninger under vasking.

Det foretrekkes at de eneste fos fatbyggere som brukes for fremstilling av blandingene ifølge oppfinnelsen skal være alkali-metalltripolyfosf atet og alkalimetallortofosfatet. Spesielt er det ønskelig ikke å tilsette noen alkalimetal1-, dvs. natrium-eller kalium-,, pyrofosfater til blandingene, idet disse har tendens til å øke de uorganiske avsetninger, som ovenfor nevnt.

Noe alkalimetallpyrofosfat er imidlertid generelt til stede som forurensning i alkalimetalltripolyfosfat og -ortofosfat, og ytterligere pyrofosfat dannes ved hydrolyse av eventuelt natriumtripolyfosfat som kan foreligge i oppslemmingen, dersom ikke alt etterdoseres. Derfor er'totalt fravær av alkalimetallpyrofosfat generelt uoppnåelig i vaskemiddelblandinger, men det foretrekkes at det ikke er mer enn ca. 5%, spesielt ikke mer enn ca. 2,5%, alkalimetallpyrofosfat til stede, idet mengden av uorganiske avsetninger på vaskemaskindelene blir mer merkbare ved høyere pyrofosfatmengder.

Vaskemiddelblandingene ifølge oppfinnelsen inneholder' nødvendigvis fra minst ca. 5 og normalt opp til ca. -30/ fortrinnsvis ca. 10 til ca. 25 vekt% av en syntetisk anionisk, ikke-ionisk, amfotær eller zwitterionisk vaskeaktiv forbindelse eller blanding derav. Mange egnede vaskeaktive forbindelser er kommersielt til-gjengelige, og er fullstendig beskrevet i litteraturen, f.eks. i "Surfa.ce Active Agents and Detergents", bind I og II av Schwartz, Perry og Berch.

De foretrukne detergent-forbindelser som kan brukes er syntetiske, anioniske og ikke-ioniske forbindelser. De først-nevnte er vanligvis vannløselige alkalimetallsalter av organiske sulfater og sulfonater med alkylradikaler inneholdende fra ca.

8 til ca. 22 karbonatomer, idet uttrykket alkyl brukes slik at det omfatter alkyldelen av høyere acylradikaler. Eksempler på egnede syntetiske, anionisk vaskeaktive forbindelser er natrium- og kaliumalkylsulfater, spesielt de som oppnås ved sulfatering av høyere (Cg-C^g)-alkoholer fremstilt eksempelvis fra talg eller kokosnøttolje; natrium- og kalium-alky1-(Cg-C2Q)-benzensulfonater, spesielt lineære, sekundære natrium-alky 1 (C-^-C.^ )-benzensulfonater; natriumalkylglyceryleter-sulfater, spesielt de etere av de høyere alkoholer som er oppnådd fra talg eller kokosnøttolje, og syntetiske alkoholer oppnådd fra petroleum; natrium-kokosnøttolje-fettsyremonoglycerid-sulfater og -sulfonater; natrium- og kalium-' salter eller svovelsyreestere av høyere (Cg-C^g)-fettalkohol-alkylenoksyder, spesielt etylenoksyd-reaksjonsprodukter; reaksjonsproduktene av fettsyrer som f.eks. kokosnøttfettsyrer forestret med isetionsyre og nøytralisert med natriumhydroksyd; natrium- og kalium-salter av fettsyreamider av metyltaurin; alkan-monosulfonater som f.eks. de som oppnås ved å omsette a-olefiaer (Cq-C^q) og natriumbisulfat, og de som oppnås ved å omsette paraffiner med SG^og Cl^og så hydrolysere med en base for å fremstille et randomisert sulfonat; og olefinsulfonater, hvilket uttrykk brukes for å beskrive det materiale som fremstilles ved å omsette olefiner, spesielt C^Q-C2Q-a-olefiner, og SO^, og så nøytralisere og hydrolysere reaksjonsproduktet. De foretrukne anionisk vaskeaktive' forbindelser er natrium- (C^-C^) -alkyl-benzensulfonater og natrium-(C-^g-C-^g)-alkylsulf ater .

Eksempler på egnede ikke-ionisk vaskeaktive forbindelser som kan brukes, omfatter spesielt reaksjonsproduktene av alkylen-oksyder, vanligvis etylenoksyd, og alkyl- (Cg-C^) ~^eno-'-er' generelt 5 til 25 EO, dvs. 5-25 e ty lenoksyd-enheter pr'.' molekyl; kondensasjonsproduktene av alifatiske (Cg-C^g)-primære eller sekundære, lineære eller forgrenede alkoholer og etylenoksyd, generelt 6-30 EO, eller med både etylenoksyd og propylenoksyd,

og produkter fremstilt ved kondensasjon av etylenoksyd med reaksjonsproduktene av propylenoksyd og etylendiamin. Andre såkalte ikke-ionisk overflateaktive forbindelser omfatter langkjedede, tertiære aminoksyder, langkjedede, tertiære fosfin-oksyder og dialkylsulfoksyder.

Blandinger av vaskeaktive forbindelser,' f.eks. blandede anioniske eller blandede anioniske og ikke-ioniske forbindelser kan brukes i vaskemiddelblandingene. Spesielt de sistnevnte blandinger kan brukes for å skaffe regulerte, lavtskummende egenskaper. Dette er fordelaktig for blandinger som skal brukes i automatiske vaskemaskiner som ikke tolererer mye skum. Det er også funnet at anvendelse av en liten mengde ikke-ioniske vaskeaktive forbindelser i blandingene minsker tendensen til avsetning av uløselige fosfatsalter på det vaskede tøyet, spesielt når de brukes i sammenblanding med litt såpe som beskrevet nedenfor.

Visse mengder av amfotære eller zwitterioniske, overflateaktive forbindelser kan også brukes i blandingene ifølge oppfinnelsen, men dette er normalt ikkeønskelig på grunn av deres relativt høye pris. Dersom det brukes amfotære eller zwitterioniske., vaskeaktive forbindelser, er det vanligvis i små mengder i blandinger basert på de mer vanlig brukte syntetiske anioniske og/eller ikke-ioniske vaskeaktive forbindelser. Blandinger av aminoksyder og etoksylerte, ikke-ioniske vakseaktive forbindelser kan eksempelvis brukes.

Såper kan også foreligge i vaskemiddelblandingene ifølge oppfinnelsen, men ikke som den eneste vaskemiddelforbindel.se. Såpene er spesielt anvendbare i små mengder i binære og ternære blandinger, sammen med ikke-ioniske eller blandede syntetiske anioniske og ikke-ioniske, vaskeaktive forbindelser som har lavtskummende egenskaper. Såpene som brukes er natrium- eller,

mindre ønskelig, kaliumsaltene av C^Q-C2^-fettsyrer. Det er spesielt foretrukket at såpene skal være basert i hovedsak på de fettsyrer som har lengre kjeder innenfor dette.område, dvs. at minst halvparten av såpene har en karbonkjedelengde på 16 eller høyere. Dette gjennomføres mest hensiktsmessig ved å bruke såper'fra naturlige kilder som f.eks. talg, palmeolje eller rapsfrøolje, som om ønsket kan gjøres hårde med mindre'mengder av andre såper med kortere kjeder, fremstilt fra nøtteoljer, som f.eks. kokosnøtt-olje eller palmekjerneolje. Mengden av slike såper kan varieres mellom ca. 0,5 og ca. 25 vekt%, med lave mengder på ca. 0,5 til ca. 5% som tilstrekkelig for skumregulering. Mengder av såpe mellom ca. 2 og ca. 20, spesielt mellom ca. 5 og ca. 15%, kan fordelaktig brukes for å gi fordelaktig vaskevirkning. Såpen tilsettes mest hensiktsmessig i det forstøvningstørkede pulver, men kan også om ønsket etterdoseres i granulær form.

Bortsett fra de nødvendige vaskeaktive forbindelser og byggerne, kan vaskemiddelblandingene ifølge oppfinnelsen inne-holde hvilke som helst konvensjonelle additiver i mengder som er vanlig for slike materialer i vaskemiddelblandinger for tøyvask. Eksempler på-slike additiver omfatter skum-fremmende midler som f.eks. alkanolamider, spesielt de monoetanolaminder som oppnås fra palmekjernefettsyrer og kokosnøttfettsyrer, skum-nedsettende midler som f.eks. alkylfos fater, voks og silikoner, anti-gjenavsetningsmidler som f.eks. natriumkarboksymetylcellulose og polyvinylpyrrolidon, oksygen-avgivende blekemidler som f.eks.

persyre-bleke forløpere natrium-perborat og natriumperkarbonatX klor-avgivende blekemidler som f.eks. triklorisocyanursyre og alkalimetallsalter av diklor-isocyanursyre, tøymykningsmidler, uorganiske salter som f.eks. natriumsulfat, natriumkarbonat og magnesiumsilikat, og fluorescerende midler, parfymer, enzymer som f.eks. proteaser og amylasér, germicider og farvestoffer, som vanligvis foreligger i meget små mengder.

Det er spesielt fordelaktig å innblande en mengde av natriumperborat, fortrinnsvis mellom ca. 10 og 40, f.eks. ca. 15 til 30, vekt% i vaskemiddelblandingene. Det er funnet at blekevirkningen av natriumperborat økes under de sterkt alkaliske betingelser som også gir optimal bygger-virkning for alkalimetallortofos fate t . Det blir således mulig å oppnå forbedrede blekeegenskaper ved å bruke de- samme mengder natriumperborat som vanlig; eller det kan brukes minskede mengder natriumperborat for å gi like blekeegenskaper som med konvensjonelle produkter med større mengder perborat og natriumtripolyfos fat som eneste bygger.

Den siste eventualitet kan også brukes for ytterligere å minske råmaterialkostnadene for blandingene, dersom et billig fyllstoff brukes istedenfor en del av natriumperboratet.

■Det er ønskelig å innblande ett eller flere anti-gjenavsetningsmidlér i vaskemiddelblandingene ifølge oppfinnelsen for å minske tendensen til dannelse av uorganiske avsetninger på tøyet som er vasket. Mengden av slike anti-gjenavsetningsmidler er normalt fra ca. 0,1 til ca. 5 vekt%, fortrinnsvis fra ca. 0,2 til ca. 2 vekt% av blandingene. Foretrukne anti-gjenavsetningsmidler er homo- og kopolymerer av akrylsyre eller substituerte akrylsyrer, som f.eks. natrium-polyakrylat, natrium-saltet av kopolymetakrylamid/akrylsyre og natrium-poly-a-hydroksy- . akrylat, salter av kopolymerer av maleinsyreanhydrid og etylen, akrylsyre-vinyIme tyleter eller styren, spesielt 1:1-kopolymerer, og eventuelt med delvis forestring av karboksylgruppene. Slike homo- og ko-polymerer har fortrinnsvis relativt lave molekyl-vekter, f.eks. i området ca. 1000 til 50000. Andre anti-gjenavsetningsmidler omfatter natriumsaltene av polymaleinsyre og polyitakonsyre, fos fates trene av etoksylerte, alifatiske alkoholer, polyetylenglyko-fos fates trene og visse fosfonater som

natriurne tylenaiaminte trame tylenfos fonat f.eks. natrium-e tan-l-hydroksy-1,1-di fos f onat ,\ og natrium-2-fosfonobutantrikarboksylat. Blandinger av organiske fosfonsyrer eller substituerte akrylsyrer eller deres salter og beskyttelses-kolloider som f.eks. gelatin, kan også brukes. Det mest foretrukne anti-gjenavsetningsmiddel er natriumpolyakrylat med en MV på ca. 10000 til 50000, f.eks. ca. 20000 til 30000.

Det er også mulig å innblande i vaskemiddelblandingene ifølge oppfinnelsen mindre mengder, fortrinnsvis ikke mer enn ca. 20 vekt%, av andre ikke-fosfat-byggere, som enten kan være såkalte utfellende byggere eller ione-veksler- eller sekvesterende byggere. Dette er av særlig nytte når det er ønskelig å øke vaske-evnen mens det brukes spesielt små mengder av de essensielle alkalimetall-tripolyfos fat- og alkalimetallortofosfat-byggerne, slik at det oppnås spesielt lavt fos forinnhold i vaskemiddelblandingene. Eksempler på slike andre byggere er aminkarboksylater som f.eks. natrium-nitriltriacetat, natriumkarbonat, natrium-aluminosilikat-ionevekslermaterialer som f.eks. zeolittene A

og X, natriumcitrat og såpe, som kan funksjonere som bygger,

som diskutert ovenfor. Slike andre byggere er imidlertid ikke essensielle, og det er spesielt fordelaktig å anvende blandingen av alkalimetall-tripolyfosfat og -ortofosfat slik at tilfredsstillende vaskeegenskaper kan oppnås med mindre fos fatmengder enn det hittil var ansett nødvendig uten andre byggere.

Det er også ønskelig å tilsette til blandingene 'en viss mengde av et alkalimetallsilikat, spesielt natrium-orto-, meta-eller fortrinnsvis nøytralt eller alkalisk silikat. Nærvær av slike alkalimetallsilikater i- mengder på minst ca. 1, og fortrinnsvis fra ca. 5 til ca. 15 vekt% av blandingene er fordelaktig for å minske korrosjonen av metalldelene i vaskemaskiner, bortsett fra at det medfører behandlings fordele r og generelt forbedrede pulveregenskaper. De sterkere alkaliske orto- og meta-silikatene vil normalt bare anvendes i lavere mengder innen det nevnte intervall i blanding med de nøytrale eller alkaliske silikatene.

Blandingene ifølge oppfinnelsen må være alkaliske, men

ikke for sterkt alkaliske, idet dette kunne resultere i øde-leggelse av tøyet og også være hasardiøst for husholdningsbruk.

I praksis bør blandingene gi pH-verdier på fra 9 til 11 i bruk

i vandig vaskeløsning. Det foretrekkes spesielt for husholdnings-produkter at de skal ha en minimums-pH på minst 9,25 og spesielt en pH på 9,5 eller høyere, idet lavere pH har tendens til å være mindre effektiv ved oppnåelse av optimal bygging, og maksimal pH på 10,5, idet sterkere alkaliske produkter kan være farlige når de misbrukes. Verdien på pH måles ved den laveste normale brukskonsentras jon på 0,1 vekt/vol% av produktet i vann av 12WH (Ca), (fransk permanent hårdhet, bare kalsium) ved 50°C, slik at det kan sikres en tilfredsstillende alkalitetsgrad ved bruk ved alle normale produktkonsentrasjoner.

Vaskemiddelblandingenes pH reguleres under anvendelse ved hjelp av mengden av alkalimetallortofosfat og andre alkalisalter som f.eks. alkalimetallsilikater, natriumperborat og natriumkarbonat som foreligger. Nærvær av slike andre alkalisalter, spesielt alkalimetallsilikatene,.er spesielt fordelaktig, fordi alkaliteten til alkalimetallortofosfatet minskes i hårdt vann på grunn av utfelling av kalsiumsaltet. De andre ingredienser i vaskemiddelblandingene ifølge oppfinnelsen skal naturligvis velges slik at det blir alkalisk stabilitet, spesielt for pH-følsomme materialer som f.eks. enzymer.

Vaskemiddelblandingene ifølge oppfinnelsen skal foreligge i f ritts trømmende pulverform etter. Innblanding av det for-støvningstørkede basispulver og det etterdoserte alkalimetall-tripoly fos fat . Forstøvningstørking av vaskemiddel-basispulveret kan utføres ved å bruke konvensjonelt utstyr- og vanlige fremgangs-måtebetingelser. Det foretrekkes imidlertid å bruke motstrøms-forstøvningstørking i luft ved forhøyede temperaturer på ca.

150 til ca. 400°C.

Oppfinnelsen illustreres ved hjelp av følgende eksempler hvor deler og prosenter er angitt i vekt bortsett fra hvor det er angitt noe annet.

Eksempel 1

En vaskemiddelblanding ble fremstilt ved ..først å for-støvningstørke en vandig vaskemiddeloppslemming inneholdende 40% vann for å danne et basispulver inneholdende følgende ingredienser:

Dette produkt ble undersøkt på tøyvaske-egenskaper og funnet å ha omtrent samme vaskeevne som et sammenligningsprodukt A med samme nominelle sammensetning, men hvor natriumtripolyfosfatet var innblandet i den opprinnelige vaskemiddel-oppslemming og forstøvningstørket. Det ble imidlertid funnet at når det gjaldt produktet fremstilt ifølge oppfinnelsen var det en signifikant minskning i den synlige mengde uorganiske avsetninger på varmeelementene og i mindre grad på andre metalldeler i de vaskemaskiner med topp-ilegg som ble brukt. Vasketestene ble utført med bruk av vann av 22° tysk hårdhet ved 40, 60 og 95°C ved produktkonsentrasjoner på 150 g forvask og 150 g hovedvask eller bare 300 g hovedvask med naturlig skittentøy i Siemens "WA 4600" og AEG "Turnette S"-maskiner. Spesielt ble tykkelsen av av-setningene på varmeelementene funnet å være som følger (95°C vask) :

Eksempel' 2

Fremgangsmåten fra eksempel 1 ble gjentatt for å danne et produkt med følgende sammensetning:

Dette produkt ble funnet å ha gode fysikalske egenskaper og å virke tilfredsstillende som vaskemiddel i praktiske vaske-, tester. I tillegg ble det funnet at det forekom mindre uorganiske avsetninger på vaskemaskinens varmeelementer når produktet fremstilt ifølge oppfinnelsen ble brukt, enn når det ble brukt et kommersielt tilgjengelig sammenligningsprodukt B som inneholdt blandede natriumtripolyfos fat- og natriumortofosfat-byggere, men hvor begge byggere ble innblandet i den opprinnelige vaskemiddel-oppslemming.

Testresultatene nedenfor viste også at de uorganiske av-setningene på maskinen var omtrent de samme som for et kommersielt tilgjengelig vaskemiddelpulver C som inneholdt 35% natrium-tripoly f os fat , på tross av det meget lavere fos fatinnhold i produktet som ble fremstilt ifølge oppfinnelsen.

(0 omfatter spor-avsetninger av neglisjerbar tykkelse)

Claims (17)

1. Fremgangsmåte for fremstilling av en partikkelformig, alkalisk vaskemiddelblanding som inneholder minst ca. 5 vekt% av en syntetisk vaskeaktiv forbindelse eller blanding derav, minst ca. 5% av et alkalime talltripoly fos f at. og minst ca. 2% av et alkalimetallortofosfat, med en totalmengde av tripolyfos fat og ortofosfat på fra ca. 10 til ca. 40 vekt%, karakterisert ved at et vaskemiddelbasispulver som inneholder noen av eller all(e) vaskeaktive forbindelse(r) og noe eller alt av alkalimetallortofosfatet, forstøvningstørkes, og minst 2,5 vekt% av alkalimetalltripolyfos fatet i paftikkelform innblandes i det forstøvningstørkede basispulver, idet resten av alkalimetalltripolyfos fatet, dersom det er noe igjen, forstøvnings-tørkes i basispulveret, idet prosentene er basert på total-blåndingen.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at det som alkalimetall-tripolyfosf at anvendes natriumtripolyfosfat.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at minst ca. halvparten av alkalimetalltripolyfosfatet innblandes i det forstøvningstørkede basispulver.

4. Fremgangsmåte ifølge et av kravene 1 til 3, karakterisert ved at mengden av alkalimetall-tripolyfosf at som innblandes i det forstøvningstørkede basispulver er fra ca. 5 til ca. 25 vekt% av blandingen.

5. Fremgangsmåte ifølge et av kravene 1 til 4, karakterisert ved at det som alkalimetallortofosfat anvendes mononatriumdihydrogenortofos fat, dinatrium-monohydrogen-ortofosfat eller trinatriumortofos fat, eller en blanding derav.

6. Fremgangsmåte ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at det anvendes fra ca. 2 til ca. 15 vekt% alkalimetallortofosfat beregnet på blandingen.

7. Fremgangsmåte ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at det ikke foreligger mer enn ca. 5 vekt% alkalimetallpyrofosfat i blandingen.

8. Fremgangsmåte ifølge krav 7, karakterisert ved at mengden av alkalimetall-pyrofosf at ikke er mer enn ca. 2,5 vekt% av blandingen.

9. Fremgangsmåte ifølge et a <y> de foregående krav, karakterisert ved at det innblandes fra ca. 2 til ca. 20 vekt% såpe i blandingen.

10. Fremgangsmåte ifølge krav 9, karakterisert v e d at såpen tilsettes til det forstøvningstørkede basispulver.

11. Fremgangsmåte ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at det anvendes et forhold mellom alkalimetalltripolyfosfat og alkalimetallortofosfat som. er fra ca. 15:1 til ca. 2:1 vektdeler.

12. Fremgangsmåte ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at det innblandes fra 0,1 til ca. 5 vekt% av et anti-gjenavsetningsmiddel i blandingen.

13 . ' Fremgangsmåte ifølge krav 12, karakterisert ved at det, som., anti-gjenavsetningsmiddel anvendes et polymert, alifatisk karboksylat.

14. Fremgangsmåte ifølge krav 13, karakterisert ved at det som anti-gjenavsetningsmiddel anvendes natriumpolyakrylat.

15. Fremgangsmåte ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at det innblandes fra ca. 1 til ca. 15 vekt% alkalimetallsilikat i det forstøvningstørkede basispulver.

16. Fremgangsmåte ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at de resulterende .blandinger gir en pH fra 9 til 11 i bruk i vandige, vaskeløsninger.

17. Fremgangsmåte ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at det innblandes fra ca. 10 til ca. 25 vekt% av en syntetisk, vaskeaktiv forbindelse i det forstøvningstørkede basispulver.