NO821829L - Gjaeringsforbindelser for rammer satt sammen av profilstaver - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører en gjæringshjørneforbind-else for rammer som er satt sammen av profilstaver, særlig vindus- og dørrammer, -karmer o.l. omfattende minst ett innsatsstykke, som er satt inn i en styring inne i de profilstaver som skal forbindes, i hvert gjæringshjørne.

Ved en gjæringshjørneforbindelse av dette slag, som er kjent fra DE-A 2.441.969, består innsatsstykket av et stort sett flatt legeme, som strekker seg langs gjæringskantenes lengde og som i den ene enden oppviser en spiss og i den andre enden en vinkelformet innskjæring. Innsatsstykket skyves inn i styringer på innsiden av to motstående profilstaver i ei vindusramme slik at det uten å være synlig fra rammas utside maskerer gjæringsspalten. Den flaten på innsatsstykket som maskerer eller dekker spalten påføres en tetningsmasse for å tette igjen gjæringsspalten. Ved den kjente anordningen oppnår en ikke noen form- eller kraftbestemt forbindelse mellom profilstavene, og dette er heller ikke mulig. Ettersom de krefter som i praksis påvirker ei vindusramme, f.eks. gjennom termisk spenning, vind- og sugebelastning m.v., kan være ganske store, er det kjente innsatsstykket ikke egnet til å kunne sikre tilstrekkelig mekanisk kraftopptak utover sin funk-sjon som metallisk pakningsstrimmel. Ved slike rammer er det heller ikke mulig å utføre den nødvendige mekaniske sammenpressingen av profilstavene ved gjæringssnittkantene for å unngå gjæringsspaJLter.

Ved en annen gjæringshjørneforbindelse ifølge

DE- GBM 7.146.378 blir metallprofilstaver, som tjener som armering, skjøvet inn i innledningsvis løst sammenføyde plastprofiler og fastgjøres innbyrdes i disse. For dette formål blir det i armeringsprofilstavenes hulrom i hvert gjæringshjørne satt inn to separate innsatsstykker, som. ligger et stykke til side for hverandre. Mellom disse drivés det inn en trekkilé fra rammas side gjennom en åpning i den ytre plastramma, for å trykke sammen de to innsats-stykkene i gjæringssnittet og opprette en friksjonskobling mellom armeringsprofilstavene. Deretter sveises plastprofilstavene sammen ved gjæringshjørnene.

Ved denne kjente hjørneforbindelsen er det ikke mulig å trekke sammen de indre armeringsprofilstavenes gjæ:-* ingssnittkanter og unngå en gj.t>■'■ ngsspalte. Det er heller ikke truffet tiltak for.å sette jverk en sammentrekking av de ytre plastprofilstavene, noe som heller ikke er mulii. Dessuten kan plaststavene bare sveises sammen ved hjelp

av en kostbar spesialsveiseprosess. Den kjente speilsveise • metoden kan ikke benyttes.

Oppfinnelsen tar sikte på å komme fram til en

enkel og økonomisk fordelaktig mekanisk gjæringshjørnefor-bindelse, som kan benyttes universelt for både helplast-

og metallrammer likesom, for sammensatte rammer av såvel metall som plast, og hvor det unngås at det oppstår gjæringsspalter.

Ved en gjæringshjørneforbindelse i samsvar med innledningen til patentkrav 1 er dette oppnådd ved at forbindelsen dessuten er utformet i overensstemmelse med de trekk som er angitt i den karakteriserende delen av patentkrav 1. Underkravene angir fordelaktige utførelsesformer.

Ved forbindelsen ifølge oppfinnelsen blir det

som styring benyttet en innskjæring, som strekker seg parallelt med begge profilstavenes gjæringskanter og oppviser materialbr.uer e.li fester, som grenser opp mot gjærings-snittflatene. Som innsatsstykke blir det benyttet minst én klemdel, som griper form- og kraftbestemt inn i materia!.-bruene og trykker sammen de profilstaver som skal forbindes, langs gjæringssnittlinjen.

Ifølge oppfinnelsen er det skaffet tilveie en økonomisk fordelaktig og sikker gjæringshjørneforbindelse, som uten bruk av dyre komponenter gjør det mulig, til og med ved helplastrammer, å forbinde profilstaver mekanisk med hverandre med minst mulig monteringsarbeid, slik at en kan sløyfe sveising som var vanlig ved slike rammer. Denne fordel kommer særlig klart til uttrykk ved kombinerte plast/metallrammer, hvor sveising på grunn av den spesielle konstruksjonen ikke er mulig å gjennomføre ved hjelp av de framgangsmåter en kjenner i dag. Den problemløsning, som er foreslått ifølge oppfinnelsen, sikrer dessuten en defin-ert fordeling av kreftene og i alle henseender tilstrekkelig opptak av de indre og ytre krefter, som opptrer i rammas hjørner.

Kraftfordelingen blir spesielt ensartet dersom innskjæringene ifølge en utførelsesform av oppfinnelsen er utformet som gjennomgående spor, som strekker seg over gjæringskantenes lengde. Ettersom de gjennomgående sporene samtidig muliggjør kontinuerlige gjennomgående materialbruer, danner det ved innsatt klemdel et ensartet flate-trykk, som er jevnt fordelt over gjæringskantene.

Sporene innbefatter hensiktsmessig i det minsté de innervegger på profilstavene som slutter seg til rammas utsider (synlige flater). Ved at sporene, og derved tvangsmessig også holderbruene, ligger umiddelbart inntil.de ytre gjæringskantene, sikres det optimal kraftfordeling i direkte tilknytning til gjæringssnittkantene, og det kan praktisk talt ikke oppstå noen gjæringsspalter i rammas hjørner.

Gjæringshjørneforbindelsen kan stabiliseres ytterligere ved at det på innerveggen til rammas utside utformes et annet spor, som ligger parallelt like overfor det første sporet og er skåret ut i en mellomvegg som er anbragt inne i profilen.

Sporene oppviser hensiktsmessig T-formet tverrsnitt. De kan imidlertid også være U-formet eller svale-haleformete.

Ifølge et viktig ytterligerevtrekk ved oppfinnelsen blir sporene framstilt ved sponfraskillende bearbeidelse. Ved en utførelsesform av oppfinnelsen kan sporen skjæres ut enten i den sammensatte, allerede ferdigmontert 3 ramma eller i de enkelte profilene før ramma settes sammen, • c v. Sporene munner hensiktmessig ut i rammas innside og ender foran den motstående yttersiden. Alternativt kan sporene imidlertid raoinne ut i yttersiden og ende foran innsiden. Ved utforming av flere spor i et gjæringshjørne kan disse utførelsesformer også kombineres. I praksis blir de enkelte sporåpningene plassert der hvor de er lettest tilgjengelige ved monteringen og/eller der hvor de ved innbygget ramme virker minst forstyrrende fra et optisk synspunkt.

Klemdelen oppviser fortrinnsvis fastholdelsesansatser, som er utformet i ett stykke over ei bru samt plassert påjbegge sider av.nevnte bru, og som rager ut i forhold til brua og har et tverrsnitt som stort sett svarer til sporenes tverrsnittsform. Dette gjør det mulig å tvangs-styre inndrivingen av den i ett stykke utførte klemdelen i sporene. Klemdelen består hensiktsmessig av et materiale som er hardere enn materialet i rammas profilstaver. Klemdelen er fortrinnsvis like lang som gjæringskantene. For å forsterke det form - og friksjonsbestemte inngrepet mellom klemdelen og sporene oppviser klemdelens fasthold^elsesansatser hensiktsmessig en profilering e.l. som virke:* sperrende inn mot klemdelens inndrivningsretning.

For å fylle ut hele tverrsnittlengden av sporene oppviser klemdelen hensiktsmessig en kontur,, som er av-passer etter sporene, ved den i inndrivningsretningen forreste enden og ved den bakre enden en konkav, vinkelformet innskjæring.

Ettersom klemdelen har presspasning i sporene,

er klemdelens inngangsmunning, som er dannet mellom fastholdelsesansatsene hensiktsmessig forsynt med et utvidet tverrsnitt i den enden som befinner seg forrest i inndriv*-ningsretningen. Dette letter påskyvningen av klemdelen på materialbruene, idet klemdelen-Ved den egentlige inndrivingen er selvsentrerende i sporene på grunn av den eksakte og dimensjonskorrekte styringen.

Fortrinnsvis festes klemdelen dessuten i sporene ved hjelp av lim, særlig for å oppnå bedre tetning av gjæringsfugen.

Oppfinnelsen forklares nærmere i det følgende under henvisning til tegningene, hvor

fig. 1 viser ei ordinær vindusramme, sett forfra,

fig. 2 viser en forstørret utskjæring "A" fra fig. 1 av et rammehjørne i perspektivisk splittriss,

fig. 3 viser gjæringshjørnet ifølge fig.2 i sammensatt stilling,

fig. 4 og 5 viser forskjellige andre alternative tverrsnittformer-for innskjæringene og klemdelene sett etter skjæringslinjen IV-IV og V-V i fig. 3,

fig. 6 viser et rammehjørne i splittriss tilsvarende fig.2 men med to innskjæringer.og to klemdeler,

fig. 7 viser gjæringshjørnet ifølge fig. 6 i sammensatt stand og kombinert med ei indre forsterkningsramme som er festet ved hjelp av hjørnejern,

fig. 8 viser et snitt etter linjen VIII-VIII i fig. 7, fig. 9 viser et perspektivisk profiltverrsnitt med to inn-skjæringer, som oppviser motsattrettete inngangsmunninger, fig. 10 viser klemdelen ifølge fig. 2 med en sperrende profilering,

fig. 11 viser gjæringshjørnet i ei.metallramme, som er sammenføyd ved hjelp av et hjørnejern i sammensatt stilling, og med ei plastramme som er satt på fra den ene siden, men;

fig. 12 viser et snitt etter linjen XII-XII i fig. 11.

Det framgår av fig. 2, som viser et forstørret perspektivriss av utskjæringen "A", at hver av profilstavene 1,2 oppviser en styring 5,6. I disse kan et innsatsstykke, som generelt er.betegnet med 7, skyves inn i pilen58 retning for å forbinde de to profilstavene. Ifølge oppfinnelsen dannes styringen 5,6 av sporinnskjæringer 5', 5" og 6',6", som forløper parallelt med gjæringskantene 9, 10 på hver av to motliggende profilstaver 1,2 hhv. 2,3,

hhv. 3,4 og 4,1 i hvert gjæringshjørne. Sporinnskjæringene 5,6 i to profilstaver 1,2 danner med hensyn til gjæringskantene 9,10 et speilbilde av hverandre. Innskjæringene kan ha de mest ulikeartete tverrsnittformer, f.eks. U-form (fig.4), svalehale (fig.5), T-form eller annen form. Spor-■i nn ski åringene er ved alle de viste, utførelsesf ormene ut-

formet i profilstavenes materiale ved sponfraskillende bearbeidelse, f.eks. gjennom fresing, stansing, saging etc Alt etter utformingen av det brukte bearbeidelsesverktøyet og alt etter tverrsnittformen på profilstaven bearbeides det enten bare en innervegg l',2' eller flere innervegger l',2' og mellomvegger 1",2" som ligger like overfor hverandre inne i profilstavtverrsnittet. Mens hver to vegger l',2' og 1",2" omfattes av innskjæringene ved utførelses-formen ifølge fig. 2,3,5,6, 7Pog 8, viser utførelsesformen, ifølge fig. 4 bare en eneste sporihnskjæring i profilstavenes 1,2 ytre innsider l',2'. Dersom sporinnskjæringene bare er utformet i en vegg på profilstavene, er det hensiktsmessig for dette formål å velge den innervegg som slutter seg til yttersiden, d.v.s. profilstavens synlige flate, slik at sporinnskjæringen blir liggende så nær den ytre gjæringskanten 9,10 som mulig. Ifølge en alternativ utførelse kan sporene 5,6 freses inn i den allerede sammensatte ramme. Fordelen med dette er at-samtlige spor i de to profilstavene som ligger sammen i gjæringshjørnet kan utformes i samme arbeidsmoment og på samme tid i profil-veggene, noe som sikrer høy presisjon ved bearbeidelsen. Det er alternativt også mulig å utforme sporene i de enkelte profilstavene før ramma settes sammen.

Som det framgår av tegningsfigurene strekker sporene 5,6 seg stort sett gjennomgående over gjæringskantens lengde og begrenses på de sider som gjennomgående materialbruer 11,111 ,12,121 som muliggjør form- for kraftbestemt sammenkobling av profilstavene i hvert gjærings-hj ørne ved hjelp av innsatsstykket 7.

Innsatsstykket 7 består av en klemdel som skyves inn i profilstavenes spor 5,6. Klemdelen, som fortrinnsvis er utført i ett stykke (fig. 2,4,5,6,10) oppviser fastholdelsesansatser 13 ,14 ,15,16 (fig.2), hhv. 13',14'

(fig.4) og 15-18 (fig.5), som har en tverrsnittsform som .stort sett tilsvarer formen på sportverrsnittet, og som er gjensidig forbundet over ei bru 19-22. Klemdelen består av et materiale som er hardere enn materialet i profilstavene samt er utført med en ubetydelig undertoleranse.

Når den således drives inn i sporene, skjærer den seg inn

i profilstavenes materiale og sikrer derved en absolutt fast og sikker forbindelse, hvor det i praksis også unngås eventuelle gjæringsspalter., ved prof ilstavenes synlige flater. Klemdelenes fav-stholdelsesansatser, som rager ut fra brua, oppviser ifølge fig. 10 dessuten en sperreprofilering, f.eks. i form av sagtenner 23, som virker motsatt inndrivingsretningen. Klemdelenes inndriving i sporene lettes ved at inngangsmunningen 24 i den enden, som befinnér seg forrest i inndrivingsretningen, er utvidet i forhold til den etterfølgende styrerenna 23, som begrenses av fastholdelsesansatsene slik at fastholdelsesansatsene 13-16, hhv. 13'14' tvangsmessig løper mykt opp på materialbruene 11,11', hhv. 12,12' og 13,13' for de forbindes fast med disse. Ved utførelsesformen av klemdelen ifølge fig.10 oppviser denne en spiss 26, som er avpasset etter gjærings-vinkelen, mens den i sin bakre ende er forsynt med en vinkelformet innskjæring 27. Avhengig av formen på sporav-slutningen i profilstavene kan spissen 26 også være av-rundet eller utformet på annen måte.Konturene på klemdelenes ender tjener i første rekke til ved innsatt klemdel å fylle ut profilstavenes spor i hele sin lengde.

Mens sporenes 5,6 inngansmunning ved utførelses-eksemplet ifølge fig. 2,3,6,7,8,9 og 12 ligger på rammas innside, er det selvsagt også mulig å plassere inngangsmunningen i motsatt side, d.v.s. på rammas utside. I hvilket som helst tilfelle plasseres inngangsmunningen på et slikt sted at den ikke er forstyrrende fra et optisk synspunkt.

Istedenfor bare en enkelt spor/klemdelsforbind-else i hvert rammehjørne er det også mulig å anordne f.eks, to, slik det fram går av fig. 6,7,8 og 9, eller flere for-bindelsessteder i avstand fra hverandre og hvor minst to spor/klemdelsforbindelser er plassert i nærheten av rammas flater, for å sikre ensårtet kraftfordeling. Ved et slikt arrangement er det også mulig å plassere det en sporets 5 inngangsmunning på rammas innside og det andre på motstående rammeside, slik det framgår av utførelseseksemplet i fig. 9.

Claims (10)

1. Mens eksemplet ifølge fig. 2 og 3 er beregnet på å vise hjørner i ei helplastramme, hvor profilstavene ute-lukkende blir holdt sammen ved hjelp av hjørneforbindelsen ifølge oppfinnelsen, framgår det av utførelsen ifølge fig.

   7-9 at hjørneforbindelsen ifølge oppfinnelsen kan benyttes på samme måte når plastprofilstavene dessuten er forsterke" :

   med indre forsterkningsprofiler 28,29 av metall, idet disse på kjent måte kan være sammenkoblet ved hjelp av hjørnejern 30 i <g> jæringshjørnene.

   Et ytterligere utførelseseksempel på hjørnefor-bindelsen ifølge oppfinnelsen er vist i fig. 11 og 12. Ved dette eksempel settes plastrammeprofiler 31,32 fra den ene siden av ramma på ei metallramme 33, 34 som er festet sammen i gjæringshjørnene ved hjelp av kjente hjørnejern 30, slik at det dannes ei sammensatt ramme av metall og plast. Ved ei ramme av dette slag er plastprofilene 31,32 bare sikret ved gjæringssnittkantene ved hjelp av hjørneforbindelsen ifølge oppfinnelsen. En kan derved unnvære sveising av plastprofilstavene.

   Patentkrav:

   1. Gjæringshjørneforbindelse for rammer som er satt sammen av profilstaver (1-4) , særlig vindus- og dør*= rammer, -karmer 6.1. omfattende minst ett innsatsstykke (7), som er satt inn i en styring (5,6) inne i de profilstaver, som skal forbindes, i hvert gjæringshjørne, karakterisert ved at styringen dannes av en innskjæring (5,6) som strekker seg parallelt med begge profilstavenes (1,2;31,32) gjæringskanter (9,10) og oppviser materialbruer (11,11' hhv. 12,12') e.l. fester, som grense:-opp mot gjæringssnittflåtene, og at innsatsstykket dannes av minst én klemdel (7), som griper form- ellerjkraftbestenr:

   inn i materialbruene og trykker sammen de profilstaver (1,-) som skal forbindes, langs gjæringssnittlinjer (9,10).
2. 2. Forbindelse i samsvar med krav 1, karakterisert ved at innskjæringene (5,6) er utformet som spor, som stort sett gjennomgående strekker seg over gjæringskantens lengde.
3. 3. Forbindelse i samsvar med krav 2, karakterisert ved at sporene (5,6) i det minste innbefatter de innervegger (l',2') på profilstavene (1,2;1,32) som slutter seg til rammas utsider (synlige flater).
4. 4. Forbindelse i samsvar med krav 2 eller 3, karakterisert ved at det like overfor- sporet (5',6') i rammeyttersidens innervegg (l',2') finnes minst ett parallelt annet spor (5",6"), som er utformet i en mellomvegg (1",2") som er anbragt inne i profilen.
5. 5. Forbindelse i samsvar med et av kravene 2-4, karakterisert ved at sporenes (5,6) tverrsnit :

   har T-form, U-form eller form av svalehale.
6. 6. Forbindelse i samsvar med et av kravene 2-5, karakterisert ved at sporene (5,6) munner ut på rammas innside og ender foran yttersidens profilvegg eller omvendt.
7. 7. Forbindelse i samsvar med et av kravene 2-6, karakterisert ved at sporene er framstilt gjennom sponfraskillende bearbeidelse, eksempelvis ved å utformes i denjs ammens at te ramma eller ved å utformes i de enkelte profilstavene for sammensettingen av ramma.
8. 8. Forbindelse i samsvar med et av kravene 2-7, karakterisert ved at klemdelen (7) oppviser fastholdelsesansatser (13,16; 13',14'), som er utformet i ett stykke ved hjelp av ei bru (19,22) og er plassert på begge sider av brua og rager ut fra denne, idet ansats-enes tversnittsform svarer til sporenes (5,6), mens klemdelen fortrinnsvis består av et materiale som er hardere enn materialet i rammas profilstaver og har omtrent samme lengde som gjæringskantene.
9. 9. Forbindelse i samsvar med krav 8, karakterisert ved at fastholdelsesansatsene som griper inn i sporene, oppviser en sperreprofilering (23) e.l. som virker motsatt klemdelens inndrivingsretning, idet klemdelsn dessuten fortrinnsvis holdes fast ved hjelp av lim og er avpasset etter formen på sporets ende (kontur 26) i forreste ende samt oppviser en konkav, vinkelformet innskjæring ( 27) i den bakre enden.
10. 10. Forbindelse i samsvar med krav 8 eller 9, karakterisert ved at klemdelens inngangsmunning (24), som dannes mellom fastholdelsesansatsene, er utvidet i den.enden som ligger forrest i inndrivingsretningen, for å lette påtredningen.