NO820044L - Tokomponent-diazotypiematerial - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører et tokomponent-diazotypiematerial, bestående av en sjiktbærer og et derpå påført lysfølsomt sjikt som inneholder polymertbindemiddel, diazoniumsalt, kopler, syrestabilisator og vanlige tilsetninger.

Det er kjent at det i diazotypiematerialer som polymert bindemiddel anvendes celluloseestere. Disse har på grunn av deres gode filmdannende og optiske egenskaper, .deres termiske stabi-litet og deres gode foren.lighet med diazoniumsalter og kopiere vist seg så godt egnet at de ofte nevnes og omtrent utelukk-ende anvendes i praksis. Uheldig ved disse forbindelser er imidlertid en utilstrekkelig sjiktvedhenging på polyesterfolie som bare er tilstrekkelig ved hjelp av egnede ekstra påførte klebesjikt. Klebesjikt påføres eksempelvis i en adskilt arbeidsprosess med trikloreddiksyre og kieselsyre eller polyvinylidenklorid.

Det er også kjent å anvende polyvinylacetat som bindemiddel (US-patent nr. 2.405.523). Polyvinylacetat har den fordel

at det kleber noe bedre på polyesteroverflater. Som termo-plast har polyvinylacetat imidlertid den store ulempe at de sensibiliserte sjikt ved forarbeidelse tenderer sterkt til mispreging og klebing.

Det er også kjent at blandingspolymerisater av vinylacetat

og malelnsyre eller krotonsyre på polyesteroverflater ut-merker seg ved brukbar klebing (DE-AS 10 65 724). Disse polymerisater lar seg påføre fra vandig alkalisk oppløsning, løsner imidlertid like lett igjen ved vandig alkali. Dess-uten tenderer disse sjikt til klebing.

Det er også kjent å herdne klebe— og lakks j ikt av en blanding av vinylacetat—krotonsyre—kopolymerisater og eksempelvis urinstoff-formaldehydharpikser (DE-PS 10 62 111 og DE-AS 14 61 260). Derved reduseres deres alkalioppløselighet, fjernes imidlertid ikke fullstendig.

Jo sterkere på den annen side et lakksjikt er herdet, desto vanskeligere er det å sensibilisere det, da diazoniiumsaltene og kopleren ved diffusjonsfremgangsmåten trenger mindre inn i-sjiktet. Således er herdningsgraden av sjiktet medavgjør-ende for deres egenskap i lyskopieringssjikt.

Oppfinnelsens oppgave var å tilveiebringe lys følsomme sjikt på polyesterfolie som har en god klebing uten at de tenderer til klebing eller mispreging, som er enkelt sensibiliserbare og hvor de andre lyskopieringsegenskaper er dårligere.

Løsningen går ut fra et tokomponent-diazotypiematerial bestående av en sjiktbærer og et derpå påført lysfølsomt sjikt som inneholder polymert bindemiddel, diazoniumsalt, kopler, syrestabilisator og vanlige tilsetninger, idet materialet erkarakterisert vedat sjiktbæreren er en biaksialt orientert polyesterfolie og at det polymere bindemiddel består av en blanding av 10-60 vekt-% av et polymerisat eller blandingspolymerisat av vinylacetat og 40-90 vekt-% celluloseester. Fortrinnsvis består blandingspolymerisatet av vinylacetat og krotonsyre, idet et krotonsyreinnhold på ca. 4-12 vekt-% er spesielt fordelaktig.

Herved oppnås at sjiktklebingen tydelig forbedres sammenlignet til de ublandede bindemidler celluloseestere eller polyvinylacetat uten at sjiktene tenderer til klebing eller mispreging, at lakksjiktet er enkelt sensibiliserbart og at de gode lyskopieringsegenskaper som lagri.ngsevne av det ubelyste mater-ial, fremkallingshasti.gheten, transparent og holdbarhet av fulltonen og kopibakgrunnen ved dokumentlagring bibeholdes .

Ifølge oppfinnelsen dreier det seg ved det polymere bindemiddel om en blanding av minst to stoffer: På den ene side av polymerlsater eller blandingspolymerisater av vinylacetat, idet slike med et krotonsyreinnhold på 4-12%, tilsvarende et syretall i området på 30-90, har vist seg spesielt egnet. På den annen side av celluloseestere, da disse er spesielt gode filmdannere. Det foretrekkes estere av eddiksyre, propionsyre eller smørsyre, samt deres bland-ingsestere, eksempelvis celluloseacetatpropionat, celluloseacetobutyrat eller cellulosebutyrat.

De som bærematerial anvendte polyesterfolier er eksempelvis slike av polybutylentereftalat, av blandingspolyestere, eksempelvis fremstilt av tereftalsyre, isoftalsyre og etylenglykol eller 1,4-dimetylglykol-cykloheksan, idet iso-ftalsyredelen utgjør inntil 50 mol-% eller av tereftalsyre og etylenglykol og polyetylenglykol med en molekylvekt fra 1000-10000 eller av naftalin-2,6-dikarboksylsyre, tereftalsyre og etylenglykol. Spesielt har det vist seg som egnet som bærematerial imidlertid polyetylentereftalat.

Det foretrekkes slike polyesterfolier hvorpå det under fremstillingen, og dette foregår vanligvis mellom første og annen orienteringsprosess, er påført et klebesjikt. En slik klebeformidler omtales eksempelvis i DE-AS 16 29 480.

Diazoniumforbindelsene som kan anvendes til fremstilling

av de lysfølsomme sjikt er et eller annet av de tallrike disponerbare kjente diazoniumsalter. Eksempler er de fra substituerte p-fenylendiamin eller p-merkaptoanilin avledede diazoniumsalter, eksempelvis

idet

R-L og/eller R2 kan være hydrogen, klor, metyl, metoksy, etoksy eller butoksy, og

X kan være en dimetylamino-, dietylamino-, dipropylamino-, morfolino-, pyrrolidino-, piperidino-, alkylmerkapto- eller tolylmerkaptogruppe.

Diazoniumsaltet foreligger stabilisert, som kjent som zink-t-. kloriddobbeltsalt, som kadmiumkloriddobbeltsalt, tinnklorid-dobbeltsalt, borfluoridsalt, som sulfatsalt, som heksafluor-fosfatsalt eller lignende.

Også de anvendte koplerstoffer er kjent. Valget foregår tilsvarende bildestedenesønskede fargetone. Eksempelvis skal det nevnes kopiere på basis av cyaneddiksyreamid, aceteddik-syreamid, fenol og fenolkarboksylsyreamid, naftol, naftol-sulfonsyreamid og naftokarboksylsyreamid, resorcin- og resorcylsyrederivater eller på basis av mono-, di-, tri- og tetrahydroksy-di- og -trifenylen som også kan være substitu-ert.

Det lysfølsomme sjikt kan også de kjente stabiliseringsmidler som eksempelvis 5-sulfosalicylsyre, sitronsyre, maleinsyre, vinsyre, borsyre, eller også tiourinstoff. Det kan også inneholde pigmenter som eksempelvis kolloidal kieselsyre, finmalt aluminiumoksyd eller silikater.

Oppfinnelsen skal forklares nærmere ved hjelp av noen eksempler.

Eksempel_1

I en blanding av

oppløses

og lakken A-F belegges på en 100 ym tykk folie av biaksialt orientert polyetylentereftalat som under produksjonen er blitt utstyrt med et klebesjikt av en acryl- resp. metacryl-masse således og deretter tørket 5 minutter ved 70-80°C,

at man får lakkfilmer med en sjiktvekt på 7-8 g/cm 2.

Lakken D tørkes til herding i tillegg 5 minutter ved ca. 150°C.

De lakkerte folier sensibiliseres deretter ved dypping med en oppløsning som inneholder følgnede bestanddeler og etter-følgende tørking ved 80°C:

Det tørkede mønster fremkalles i en handélsvanlig lyskopi-eri.ngsmask.In mellom filterpapir med fuktig ammoniakk ved ca. 75°C til fulltone, da det fulltoner er bedre synlige klebedefekter. Sjikt som tenderer til klebing eller mispreging forblir derved hengende ved papiroverflaten. Ved avtrekking av folien fra papiret forblir påklebede og på-pregede papirfibre forstyrrende tilbake på lakksjiktet.

For undersøkelse av sjiktklebingen på fo.lieunderlag inn-risses den sjiktbærende folieside med en gittersnitt-prøve ifølge DIN 53 151. På de ødelagte sjikt trykkes et klebebånd ,og dette løsnes deretter i rykk. Ved god sjiktklebing på folien skal det ved denne prøving ikke forbli noen sjiktdel på klebebåndet, ved midlere sjiktklebing sees enkelte brudd-steder, ved dårlig sjiktklebing lar lakken seg fjerne godt.

Ved lagring i fuktig atmosfære (96% relativ luftfuktighet, lagring over 24 timer) beskadiges klebingen blivende. En lignende ødeleggelse av klebingen lar seg også iaktta i hurtigprøve ved en times lagring under vann.

Følgende tabell gjengir forsøksresultatene:

Det viser :seg at lakkene E og F har b.este klebing, viser ingen tegn av klebing og er ikke oppløselige ved over-strykning med en fortynnet ammoniakk (1:10) fuktet vattdott i motsetning til C og D.

Eksemp<e>l_2

Pi.gmentlakker på basis

belegges etter oppløsning på 100 ym tykke folier av biaksialt orientert polyetylentereftalat, som under produksjonen er blitt utstyrt med et klebesjikt og tørkes 5 minutter ved 90°C, således at man oppnår en sjiktvekt på 7-8 g/m 2. Deretter bestrykes de lakkerte folier med en oppløsning av

og tørkes.

I en lyskopieringsmaskin fremkalles prøvene med varm, fuktig ammoniakk, og deretter undersøkes klebingen som omtalt i eksempel 1.

Klebeprøvens resultater er oppstilt i følgende tabell:

Kleberesultåtene viser at de ifølge oppfinnelsen pigmenterte lakks.jikt kleber tydelig bedre enn sammenligningsmønsterets lakksjikt.

Eksemp_el_3

I

80 ml aceton

2 0 ml metanol

oppløses

Oppløsningene påføres med en våtvekt på ca. 100 g/m 2på sub-strert polyesterfolie og tørkes 5 minutter ved 80°C. De lys-følsomme folier belyses under et forbilde og fremkalles deretter med ammoniakk. Man får kraftige brunlinjede kopier med fargeløs grunn.

Klebingen bestemmes analogt eksempel 1. Følgende tabell gjengir resultatene:

Kvaliteten av kopiene P og Q er tydelig bedre. Tilsvarende resultater får man når lakkene M-Q belegges på en polyesterfolie fra en annen fremstiller og tørkes.

Eksermoel_4

På en 180 ym tykk polyesterfolie påføres oppløsninger av

i 30 ml metylglykol

og tørkes 5 minutter ved 120°C.

Deretter sensibiliserer man foliene og fremkaller de til blå fulltoner som omtalt i eksempel 1. Ved mønster R går det blå lakks j ikt lett av som hud. Derimot «.viser mønsteret S sammenlignet med mønsteret R en tydelig forbedret klebing.

Claims (6)

1. Tokomponerit-diazotypiematerial bestående av en sjiktbærer og et derpå påført lysfølsomt sjikt som inneholder polymert bindemiddel, diazoniumsalt, kopler, syrestabilisator og vanlige tilsetninger, karakterisert ved at sjiktbæreren er en biaksialt orientert polyesterfolie og at det polymere bindemiddel består av en blanding av 10-60 vekt-% av et polymerisat eller et blandingspolymerisat av vinylacetat og 40-90 vekt-% av en celluloseester.

2. Diazotypiematerial ifølge krav 1, karakterisert ved at blandingspolymerisatet består av vinylacetat og krotonsyre.

3. Diazotypiematerial ifølge krav 1 og 2, karakterisert ved at blandingspolymerisatet av vinylacetat og krotonsyre inneholder ca. 4-12 vekt-% krotonsyre.

4. Diazotypiematerial ifølge krav 1, karakterisert ved at celluloseesteren er et celluloseacetopropionat, celluloseacetobutyrat, cellulosepropionat eller cellulosebutyrat.

5. Diazotypiematerial ifølge krav 1, karakterisert ved at s;j iktbæreren er en polyetylenteref talatfolie .

6. Diazotypiematerial ifølge krav 1 og 5, karakterisert ved at på en eller begge overflater av poly-esterf ollen er det under fremstillingen påført et klebesjikt.