NO773984L - Tokomponent-diazotypimaterial. - Google Patents

Description

Tokomponent-diazotypimaterial.

Oppfinnelsen vedrører tokomponent-diazotypimaterial bestående av en film- eller foliebærer og et derpå påført lysføl-somt sjikt av minst et polymert hydrofobt bindemiddel, et lysføl-somt diazoniumsalt og en kopler.

Det er kjent at tokomponent-diazotypimaterialer ikke bare kan fremkalles med ammoniakk, men også ved påføring av alkalisk reagerende oppløsninger (J. Kosar, "Light' Sensitive Systems", John Wiley and Sons Inc.,.New York (1965), side 252). De i oppløsninger alkalisk reagerende forbindelsene kan være såvel uorganiske (f.eks. kaliumhydroksyd - sammenlign DOS 1-597-631) som også organiske (f.eks. cykloheksylamin - sammenlign DAS 1.522.449) stoffer. I tysk patent nr. 889-548 er det omtalt at også hydrofobe diazotypisjikt kan fremkalles med vandige oppløsninger av alifatiske baser.

Por det meste er imidlertid fremkallingshastigheten ikke tilstrekkelig høy ved omgivelsestemperatur, spesielt ved fremkalling med vandige oppløsninger. Man har derfor allerede forsøkt å oppnå en aksellerering ved tilsetning av organiske oppløsningsmidler til den vandige fremkaller . Dette medfører imidlertid den tungtveiende ulempe at de derved dannede farvestoffer utluter linjene. En annen mulighet til aksellerering lar seg oppnå ved økning av fremkallingstemperaturen . Det betyr imidlertid at fremkallingskaret må oppvarmes og i ekstreme til-feller termostatiseres.

Ved siden av disse muligheter til å øke fremkallingshastigheten er det også kjent å endre det lysfølsomme sjikt for å oppnå en aksellerert våt fremkalling. I DOS 2.041.665 og 2.441.985 anbefales tilsetninger av såkalte mykningsmidler, høyt-kokende monomere stoffer, f.eks. ftalsyredimetylester eller glyceroltriacetat, som tilsetning til bindemidlet. Uheldig ved anvendelsen av disse mykningsmidler er imidlertid at ved frem- kallingsprosessen utløses allerede delvis, farvestoffer fra sjiktet, hvilket fører til et tap i optimal optisk tetthet. Dessuten har de lysfølsomme sjikt med mykningsmiddeltilsetninger ikke mere tilstrekkelig hårdhet, således at de er mekanisk mindre resistente og blir klebrige i varmen.

Det er også kjent - Chemical Abstract 83, 1389^4 K

(1975) - å fremstille våt fremkallbare filmer som følger: En

hydrofob syntetisk harpiksfilm som bærer behandles med oppløs-ningen av en hydrofil harpiks i et organisk oppløsningsmiddel, som bringer bæreren til svelling eller utløsning og i et ytterligere trinn påføres derpå på overflaten et vanlig lysfølsomt sjikt. Uheldig her er at den hydrofile polymere her bare fik-seres ved grenseområdet av sjiktet og at først i et ytterligere arbeidstrinn påføres det lysfølsomme sjikt. Videre er det uheldig at ved høye konsentrasjoner av hydrofilt harpiks i grensesjiktet fåes overflater som tenderer til klebning og dermed er ubrukbare .

Oppfinnelsens oppgave er derfor å tilveiebringe stoffer som i et lysfølsomt sjikt med diazoniumsalter aksellererer fremkallingen uten at det uheldig påvirkes kvaliteten av diazotypifilmene eller -foliene, de mekaniske egenskaper som fasthet og mykning ved temperaturer mellom 70 og 100°C, de 'op-tiske egenskaper, som transparent av de billedfrie steder og lagringsevne, f.eks. kopling til farvestoffer ved lagring.

Løsningen av denne oppgave går ut fra et tokomponent-diazotypimaterial bestående av en film- eller foliebærer og et derpå påført lysfølsomt sjikt av minst et polymert hydrofobt bindemiddel, et lysfølsomt diazoniumsalt og en kopler og materi-alet erkarakterisert vedat det lysfølsomme sjikt i tillegg minst inneholder en harpiks som har en sur gruppe og som har et syretall på minst ca. 100 og som avleder seg fra maleinsyre-eller ftalsyretypen. I foretrukket utførelsesform har harpiksen som har den sure gruppe et syretall på minst 200.

Herved oppnås at på tross av økning av de sure bestanddeler i det lysfølsomme sjikt aksellereres fremkallingen.

Det er nå funnet at harpiksen som inneholder sure grupper anvendt i en konsentrasjon på ca. 5 - 30 vekt??, referert til det anvendte hydrofobe bindemiddel, aksellererer fremkallingen tydelig. Dette var ikke å vente. Det er jo kjent at for stabili-sering av tokomponentsjikt anvendes syrer og at med økende syre- konsentrasjon avtar fremkallingshastigheten, da en øket alkali-mengde forbrukes til nøytralisering.

Som det er å vente, bevirker stoffene ifølge oppfinnelsen også en forbedring av lagringsevnen, de undertrykker for tidlig kopling og forbedrer dermed klarheten av de billedfrie steder. En forklaring på den koplingsaksellererende virk-ning som er å iaktta uavhengig av den syregruppeholdige harpiks' hydrofili kan for tiden ikke gis .

Oppfinnelsen medfører den store fordel at enten aksellereres fremkallingen ved samme fremkaller eller at ved allerede tilstrekkelig fremkallingshastighet ved anvendelse av harpiksen ifølge oppfinnelsen som har sure grupper må fremkalleren utformes mindre aggressiv, dvs. man kan anvende den i mere fortynnet form.

Ifølge oppfinnelsen anvendes som harpikser som inneholder sure grupper blandingspolymerisater av maleinsyreanhydrid med styren, med etylen eller med alkylvinyletere, f.eks. med metylvinyletere. Disse harpikser er f.eks. kjent under

•handelsnavnet "Lytron" resp. "Erna" fra Monsanto Co., USA,

eller under navnet "Gantrez" fra GAF Corp., USA. Maleinsyre-anhydridgruppene kan derved omdannes, f.eks. forsåpes ved oppløs-ning i vann eller halvforestres ved oppløsning i alkoholer, som f .eks. metanol, butanol eller glykolmonoetyleter.

Blandingspolymerisatene av maleinsyreanhydrid er spesielt av stor fordel, når det stilles de høyeste krav til materialets transparens.

Som harpikser er det også egnet kolofoniummaleinat-harpikser, slik de er oppnåelige i handelen under navnet "Alresat" fra firma Hoechst AG.

Som harpikser som inneholder sure grupper anvendes videre sure alkydharpikser på basis av ftalsyreanhydrid, slik de markedsføres under navnene."Alftalat" fra Hoechst AG eller "ftalopal" fra BASF.

Disse harpikser viser ved god aksellerering av fremkallingen en utmerket lagringsevneforbedring.

Som bærere kommer det på tale kunststoffolier og -filmer, f.eks. av polyester, polykarbonat eller folier på celluloseesterbasis, imidlertid også glassplater, kvartsplater eller folier med metallisert overflate. Slike av polyetylen-tereftalat foretrekkes spesielt.

Som hydrofobe bindemidler anvendes kjente poly-vinylforbindelser som polyvinylacetat, polyvinylbutyrat;

eller blandingspolymerisater av vinylklorid, vinylacetat; akryl- eller metakrylsyreestere. På grunn av de gode filrh-dannende egenskaper har det vist seg spesielt egnet cellulose-estere, som f.eks. celluloseacetat, -triacetat, -acetopropionat,

-acetobutyrat, -propionat, -butyrat .

Følgelig foretrekkes ifølge oppfinnelsen en blanding av hydrofobt bindemiddel som en celluloseester og et blandingspolymerisat av maleinsyreanhydrid.

Diazoniumforbindelsene, som kan anvendes til fremstilling av de lysfølsomme sjikt er ett eller annet av de tall-rike disponible kjente diazoniumsalter. Eksempler er de fra substituert p-fenylendiamin eller p-merkaptoanilin avledede diazoniumsalter, f.eks.

idet' R-^ og/eller R£kan være hydrogen, klor, metyl, metoksy, etoksy eller butoksy og

X kan være en dimetylamino-, dietylamino-, dipro-pylamino-, morfolino-, pyrrolidino-, piperidino-, alkylmerkapto-eller tolylmerkaptogruppe .

Diazoniumsalter foreligger stabilisert, som kjent, som sinkkloriddobbeltsalt', som kadmiumkloriddobbeltsalt, sink-kloriddobbeltsalt, borfluoridsalt, som sulfatsalt, heksafluor-fosfatsalt eller lignende.

Også typen av den anvendbare kopler er kjent. Ut-valget foregår tilsvarende linjenes ønskede farvetone. Som eksempler kan det nevnes kopiere på basis av cyaneddiksyreamid, aceteddiksyreamid, fenol og fenolkarboksylsyreamid, naftol og naf tolkarboksy lsyrearnid , resorcin- og resorcy lsy rederi vater på basis av mono-, di-, tri- og tetrahydroksy-di- og -trifenylen, som også kan være substituerte .

Kopieringssjiktet kan også inneholde de kjente stabiliseringsmidler, som f.eks. 5-sulfosalicylsyre, sitronsyre,

maleinsyre, vinsyre, borsyre eller også tiourinstoff.

Det lysfølsomme sjikt kan også inneholde pigmenter, som f.eks. kolloidal utfelt kiselsyre, finmalt aluminiumoksyd eller silikater.

For fremstilling av fremkalleroppløsningene kan det anvendes i vandig oppløsning alkalisk reagerende stoffer, f.eks. alkalihydroksyder eller alkalisalter av svake syrer, som natriumkarbonat, borater av kalium, fosfater eller silikater eller organiske aminer, idet fortrinnsvis foretrekkes ikke-luktende, økologisk gunstige aminer, f.eks. etanolamin eller aminopropanol, di- og trietanolamin, etylen- eller pro-pylendiamin, aminopyridiner, imidazol eller metyl- resp. di-metylimidazol.

Som oppløsningsmidde1 foretrekkes vann, det er imidlertid også mulig, innen visse mengder, å tilsette organisk oppløsningsmiddel til vannet . Fordelaktig er tilsetningen av et alkalistabilt fuktemiddel, som kan være_uttatt fra en av gruppene av anioniske, av ikke-ioniske eller kationiske fukte-midler. Videre kan fremkalleren også inneholde salter som natriumsulfat, natriumklorid eller kaliumacetat .

Oppfinnelsen skal forklares nærmere ved hjelp av noen eksempler.

Eksempel 1.

I 34,0 ml aceton,

6,0 ml metanol,

6,0 ml rnetylglykol

oppløses i

rekkefølge 3,5 g celluloseacetopropionat

("Cellit" PR 700 fra Bayer AG),

0,13 g 5-sulfosalicylsyre,

0,7 g diresorcylsulfid,

0,7 g 4-morfolino-2,5-dibutoksybenzendiazonium-tetrafluorborat

og deretter oppløses i hver av en blanding

A 0,4 g av et alkydharpiks med syretall l80 - 210,

som er oppbygget til 67$ av ftalsyre ("Alf-talat" AN 420 fra Hoechst AG),

B 0,4 g av en polymer av metyl-vinyleter og maleinsyreanhydrid, hvis 5/°-ig vandig oppløsning ved pH 2 har en viskositet på 5 ± 2 cP ("Viscofas" L 5 fra ICI Ltd.) og

C 0,4 g av et poly(metylvinyleter/maleinsyreanhydrid)

med viskositet på 13 cP i 5%-ig vandig oppløs-ning ved pH 2 ("Gantrez" AN 119 fra GAF Corp.,

USA).

En blanding D forarbeides uten tilsetning.

De lysfølsomme lakkoppløsninger helles med en våt-vekt på ca. 100 ml/m tilnærmet 80 g/m på med SiO^/triklor-eddiksyre forbehandlet polyesterfolie og tørkes. For bestemmelse av fremkallingshastigheten dyppes strimler av de hver gang lys-følsomme materialer i en skål med en fremkaller I av følgende sammensetning:

15,0% etanolamin,

0,5$ alkylfenolpolyglykoleter ("Arkopal" N 100

fra Hoechst AG) ,

84,5$ vann.

Fremkallingen stoppes ved forskjellige strimler hver gang etter 1, 2 eller 5 minutter ved uttagning og inndypning i vann.

Deretter ødelegges restdiazo ved etterbelysning og den oppnådde tetthet utmåles med et Macbeth-Quanta-Log Densito-meter TD 205 med et Schott-UG4-filter. De oppnådde tetthets-verdier er oppstillet i følgende tabell:

Anvendes istedenfor fremkaller I følgende fremkaller II, så kommer man til et tilsvarende resultat, hvilket fremgår av tabellen:

(Fremkaller II: 97,5$ vann,

0,5$ olefinsulfonat ("Hostapur" OS fra Hoechst

AG) ,

2,0$ NaOH).

I siste spalte er det opptegnet den ved ammoniakk-fremkalling i en lyskopieringsmaskin (fremkallingstemperatur 80°C) oppnådde tettheter.

Eksempel 2.

0,4 g av et poly(metylvinyleter/maleinsyreanhydrid)

ifølge eksempel 1 C oppvarmes i.

5,0 ml n-butanol

5 timer ved 100°C inntil fullstendig oppløsning. Deretter lar man oppløsningen stå i 20 timer ved 25°C og tilsetter i rekke-følge

18,0 ml aceton,

2,0 g celluloseacetopropionat,

0,1 g 5-sulfosalicylsyre,

0,3 g 2,2-bis-(4-hydroksyfeny1)-propan,

0,1 g 1-(7'-hydroksynaftyl)-2,4-diimino-tetra-hydro-1,3,5-triazin-maursurt salt,

0,55 g 4-p-tolylmerkapto-2,5-dietoksy-benzen-diazoniumtetrafluorborat .

Som sammenligning til denne A nevnte oppløsning frembringes en oppløsning B, som unntatt poly(metylvinyleter/ maleinsyreanhydridet) inneholder samme bestanddeler.

Analogt eksempel 1 helles oppløsningene på klebe-formidlede polyesterfolier, tørkes og behandles for bestemmelse av fremkallingshastigheten som i eksempel 1 med fremkaller I.

Eksempel 3-En. lakkoppløsning av

5,4 g celluloseacetopropionat,

51,0 ml aceton,

12,0 ml metanol,

8,0 ml metylglykol,

0,3 g sulfosalicylsyre,

1,05 g diresorcylsulfid,

1,05 g 4-pyrrolidino-3-metylbenzendiazoniumklorid som sinkklorid-dobbeltsalt

deles i 3 deler og til

■ del A settes 0,2 g av et poly(metylvinyleter/ maleinsyreanhydrid), til

del B settes 0,2 g av en styren-maleinsyreanhydrid-polymer,karakterisert vedmolekylvekt 50.000 og syretall 320 ("Lytron" 810 fra Monsanto Co., USA) og til del C settes intet .

Med lakken, belegges som i eksempel 1, polyetylen-tereftalatfolier, som man etter tørkning fremkaller med fremkaller I.

Eksempel 4.

Det arbeides som angitt i eksempel 3 rned det unntak at det istedenfor 1,05 g 4-pyrrolidino-3-metylbenzendiazonium-salt anvendes 1,05 g 4-N-ety1-N-benzylaminobenzendiazoniumklorid som sinkklorid-dobbeltsalt.

Etter 1 resp. 3 minutter våt.frernkalling med fremkaller I resp. etter den sammenlignende ammoniakkfrernkalling måtes følgende tettheter.

Sluttetthetene er ved v<å>tfrernkalling større enn ved ammoniakkfrernkalling, utviklingshastigheten ved C tydelig lavere.

Claims (6)

1. Tokomponent-diazotypimaterial bestående av en film-eller foliebærer og et derpå påført lysfølsomt sjikt av minst et polymert hydrofobt bindemiddel, et lysfølsomt diazoniumsalt og en kopler, karakterisert ved at det lys-følsomme sjikt i tillegg minst inneholder en harpiks med sure grupper og som har et syretall på minst ca. 100 og avleder seg fra maleinsyre- eller ftalsyretypen.

2. Material ifølge krav 1, karakterisert ved at harpiksen som inneholder sure grupper har et syretall på minst 200.

3. Material ifølge krav 1 og 2, karakterisert ved at harpiksen som inneholder sure grupper er tilstede i en konsentrasjon på ca. 5 - 30 vekt$, referert til anvendt hydrofobt bindemiddel.

4. Material ifølge krav 1 til 3, karakterisert ved at harpiksen som inneholder sure grupper er et blandingspolymerisat av maleinsyreanhydrid med styren, med etylen eller med alkylvinyletere.

5- Material ifølge krav 1 til 3, karakterisert ved at harpiksen som inneholder sure grupper er en sur alkydharpiks på basis av ftalsyreanhydrid.

6. Material ifølge krav 1 til 4, karakterisert ved at det som hydrofobt bindemiddel er tilstede en celluloseester og som harpiks som inneholder sure grupper et blandingspolymerisat av maleinsyreanhydrid.