NO812766L

NO812766L - Imidazokinazolinderivater.

Info

Publication number: NO812766L
Application number: NO812766A
Authority: NO
Inventors: Madhukar Subraya Chodnekar; Ado Kaiser; Frank Kienzle
Original assignee: Hoffmann La Roche
Priority date: 1980-08-15
Filing date: 1981-08-14
Publication date: 1982-02-16
Also published as: ES8300332A1; HU183543B; DK316881A; CA1162537A; EP0046267A1; FI812303L; ZW16481A1; MC1410A1; PT73525B; IL63524A0; ES504758A0; NZ197966A; AR231447A1; CS220343B2; US4390540A; PT73525A; AU7388081A

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører nye imidazokinazoliner. ' med formel

12 3 '

hvor R , R og R er hydrogen, halogen, C^_^-alkyl, ' alkoksy eller C__-.-alk6ksyalkyl; eller to nabostående rester;

R 1 ,R eller R metylendioksy eller etylendioksy; og R og ' j

5 R er hydrogen eller C^_^-alkyl, , j 1 i i og deres tautomere samt pysiologisk fordragelige syreaddi- j sjonssalter av slike forbindelsr.

Det her anvendte uttrykk C^_^-alkyl hhv. C^_^-alkoksy betyr ;

rettkjedede eller forgrenede rester så som metyl, etyl, | j propyl, isopropyl, butyl og de tilsvarende alkoksyrester'. j Uttrykket C2_^-alkoksyalkyl betyr rettkjedede eller for-i grenede rester så som metoksymetyl. Det her anvendte uttrykk| halogen betyr klor, brom, fluor og jod.<1>

Blant forbindelsene med formel I foretrekkes de hvor R 1 og R<2>er hydrogen, halogen, C^_.^-alkyl eller C^_4~alkoksy i 6- og ' 7-stilling, spesielt de hvori R og R^ er hydrogen, klor, brom, metyl eller metoksy i 6- og 7-stilling og R 3 e' r hydrogen. Særlig foretrukne er forbindelsene med formel I hvori 1 2 3 R er 6-klor, R 7-klor og R hydrogen.

Videre er de forbindelser med formel I foretrukne hvori R<4>

•5 og R er metyl eller hydrogen.

Eksempler på slike foretrukne forbindelser er:

, 6,7-diklor-4,5-dihydroimidazo[1,2-a]chinazolin-2(1H)-on i ; ! 6-klor-4,5-dihydroimidazo[1,2-a]kinazolin-2(1H)-on,<I>j deres tautomere samt mineralsyresalter av disse forbindelser . ■ i Eksempler på forbindelser med formel I er . 7-brom-6-metyl-4,5-dihydroimidazo[1;2-a]kinazolin-2(1H)-on, ! 6,7-dimetyl-4,5-dihydroimidazo[1,2-a]kinazolin-2(1H)-on,j j 7-klor-4,5-dihydroimidazo[1,2-a]kinazolin-2(1H)-on,

i i 7-metoksy-4,5-dihydroimidazo[1,2-a]kinazolin-2(1H)-on,

7- klor-6-metyl-4,5-dihydroimidazo[1,2-a]kinazolin-2(1H)-on, 17-metyl-4,5-dihydroimidazo[1,2-a]kinazolin-2(1H)-on,

I

6-metyl-4,5-dihydroimidazo[ 1,2-a]kinazolin-2(1HJ-on, ■ 4,5-dihydroimidazo[1,2-a]kinazolin-2(1H)-on, \ ■ 6,7, 8-trime'toksy-4 , 5-dihydroimidazo [ 1, 2-a] kinazolin-2 (1H) -on , 6-klor-7-metoksy-4,5-dihydroimidazo[1,2-a]kinazolin-2(1H)-on, 8- klor-4,5-dihydroimidazo[1,2-a]kinazolin-2(1H)-on, | | :9-metyl-4,5-dihydroimidazo[1,2-a]kinazolin-2(1H)-on, 6,7-dimetoksy-4,5-dihydroimidazo[1,2-a]kinazolin-2(1H)-on, l-metyl-6-klor-7-metoksy-4,5-dihydroimidazo[1,2-a]kinazolin-j 2(1H)-on, ; i 5- metyl-7-metoksy-4,5-dihydroimidazo[1,2-a]kinazolin-2(1H)- i on, i 6- metyl-7-metoksy-4,5-dihydroimidazo[1,2-a]kinazolin-2 (1H)-on, 5-metyl-4,5-dihydroimidazo[1,2-a]kinazolin-2(1H)-on, < 6,7-diklor-l-metyl-4,5-dihydroimidazo[1,2-a]kinazolin-2(1H)-on, i 8-metyl-4 , 5-dihydroimidazo [ 1, 2-a] kinazolin-2 (1H) -on

og deres tautomere samt mineralsyresalter av slike forbindelser. '

Oppfinnelsen vedrører videre en fremgangsmåte ved fremstil-<j>j ing av de nevnte forbindelser samt farmasøytiske preparater ' på basis av de nevnte forbindelser. i i iI

I

il

Eksempler på fysiologisk fordragelige syreaddisjonssalter er mineralsyresalter, spesielt hydroklorider, hydrobromider, ,

! ■ i sulfater og fosfater. J i i i

I I

Forbindelsene med formel I kan foreligge i forskjellige i j tautomere former. Oppfinnelsen begrenser seg derfor ikke til| forbindelser med den ovenfor viste formel I, men omfatter også de tautomere, f.eks. sådanne med formel

i

og i

hvor R^-R^ har de ovennevnte betydninger. Forbindelsene med

4 5

formel I og deres tautomere, hvori R og/eller R er forskjellige fra hydrogen, kan videre foreligge i form av racemater eller i optisk aktiv form, idet alle disse former er gjen-stand for oppfinnelsen.!

Forbindelsene med formel I og deres tautomere, samt salter J av slike forbindelser kan ifølge oppfinnelsen fremstilles ved at.man behandler en forbindelse med formel I

! i

i<!>i hvor R -R har de i krav 1 angitte betydninger og R er en i eventuelt med C-^_^-alkyl eller C^_^-alkoksy ringsubstituert:benzylgruppe, i med en syre og isolere en erholdt forbindelse med formel I eller en tautomer derav i denne form eller i form av et fysiologisk fordragelig syreaddisjonssalt. j |

i

i Som syre anvender man hensiktsmessig en mineralsyre så som j ,ortofosforsyre. Omsetningen kan utføres ved en temperatur mellom romtemperatur og 150°C, fortrinnsvis mellom 100 -|120°C, fortrinnsvis i nærvær av anisol. i

i Forbindelsene med formel II kan fremstilles gjennom omset- ' ning av en forbindelse med formel

med en ester med formel

! 16 7 I hvor R -R har de ovenfor nevnte betydninger, R er j

I I

r , alkyl og X er klor, brom eller jod, fortrinnsvis jod, j |

hensiktsmessig i et organisk løsningsmiddel så som DMF ellerjacetonitril, ved en temperatur opptil reaksjonsblandingens i tilbakeløpstemperatur, fortrinnsvis i nærvær av en organisk i

i base så som kaliumkarbonat. I

, i 1

Forbindelsen med formel III kan analogt med den metode som i er beskrevet i Chem.Pharm. Bull 28 (1980) 1357-1364 for fremstilling av 3-substituert 2-amino-3,4-dihydrokinazolinderi-vater utfra 2-nitrobenzylhalogenider etter det følgende reak-14 6 1 sjonsskjerna hvor R -R og R har de ovenfor nevnte betydninger:

i

Forbindelsene med formel I, deres tautomere og fysiologisk fordragelige salter av slike forbindelser kan finne anvendelse som legemidler. De hemmer f.eks. aggregering av blodplater og kan anvendes for å forhindre tromboser. Videre. ! hemmer de magesyresekresjonen og kan derfor finne anvendelse; for behandling av magesår. Dessuten har de virkning på krets-løpet. Således har de f.eks. positiv ionotrop virkning uten i i !

I

i å forårsake en vesentlig :takykardi. Forbindelsene med for! mel.' ■ i i I I og deres tautomere kan finne anvendelse som legemidler!

[f;.eks. i form av farmasøytiske preparater, som inneholder dem eller deres salter i blanding med et egnet farmasøy-;tisk, organisk eller uorganisk inert bæremateriale for ente-;ral, perkutan eller parenteral anvendelse som f.eks. vann,

.gelatin, gummi arabicum, melkésukker, stivelse, magnesium istearat, talkum, planteoljer, polyalk<y>lenglykoler, vaseliner, i !os; v. De farmasøytiske preparater kan foreligge i fast forim, 'f.eks. som tabletter, drasjeer, suppositorer, kapsler; il

r jhalvfast form f.eks. som salver; eller i flytende form, i f.eks. som løsninger, suspensjoner eller emulsjoner.'Eventuelt er det og hhv. eller inneholder hjelpestoffer så , som konserverings-,, stabiliserings-, fukte- eller emulgering.s-i midler, salter for endring av det osmotiske trykk eller puffer. De kan også inneholde andre terapeutisk verdifulle stoffer. ;Den orale administrering av forbindelsene ifølge oppfinnel- j sen er foretrukket. For voksne kommer en oral dagsdose på

0i,<5>- 30 mg/kg og en parenteral dagsdose på 0,05 - 10 mg/ 'kg på tale. i:

I i

i

I Den aggregeringshemmende virkning ble påvist etter aggrego-'metermetoden til BORN [Nature 194, 927 (1962)] og MICHAL'og BORN [Nature 231, 220 (1971)]. Den maksimale aggregerings-hastighet ble tatt som forsøksparameter og den effektive konsentrasjon (EC^q) målt fra dose-virkningskurver. '

i : . i Humant blodplaterikt plasma fikk man fra citrert veneblod i gjennom sentrifugering. Forsøkene ble utført med suspensjoner

i av forsøkssubstansene i 0,9% NaCl. 0,18 ml citratpulver ble | blandet med 10 yl suspensjon av forsøksforbindelsene og inkubert 10 min. ved 3 7°C, hvoretter aggregeringen ble i innledet ved tilsetning av 10.ul av en suspensjon av kollagenfibriller.

'Resultatene er gjengitt i./.den etterfølgende tabell.

li i ..■'"'..<_!>

Kollageninduserte blodplateaggregering

i

I j 'For bestemmelse av den magesyresekresjonshemmende virkning j ble den etterfølgende beskrevne forsøksanordning anvendt.i: hunrotter som ikke hadde fått noen næring på 24 timer, men vann ad libitum, ble legert under lett eternarkose for Pylorus ifølge Shay et al. [Gastroenterology 5, 43 (1945)i]. Umiddelbart etterpå ble dyrene gitt forsøkssubstansene som skulle undersøkes intraduodenalt. Fire timer senere drepte man dyrene, bestemte volumene og surheten i magesaften deres og sammenlignet de erholdte verdier med dem fra kontrolldyr som var behandlet likt, men ikke hadde fått noen forsøkss1 ub-i| stans. Som ED^-q angir man den dose av forsøkssubstansen som i ved de behandlede dyr bevirker en 50% reduksjon av volumene j (ED 5 0-volumene) hhv. surheten (ED 50-surheten) av magesaften i sammenligning med kontrolldyrene. For 6-klor-4,5-dihydro- j imidazo[1,2-a]kinazolin-2(1H)-on-hydroklorid fant man de' ! følgende verdier: ED 50-volumer = 15 mg/kg i.d. og ED 50-surhet = 10 mg/kg i.d.

Den positivt ionotrope virkning ble målt etter oral avgivelse av forsøkssubstansen til "våkne schaferhunder. For dette for-mål er dyrene utstyrt med et implantert trykk-telemetrie- j system hvorunder trykkopptakeren er fiksert i venstre ven- |

l trikkel. Det venstre ventrikulære trykk sendes gjennom den

implanterte radiosender fra dyret og oppfanges over et egnetj antenne- og mottagersystem, demoduleres og forsterkes. Gjen-J nom differensieringen av den stigende armen til det venstre j ventrikulære trykket (LVP) utregnes den maksimale trykk- , ! stigningshastigheten (dLVP/dtmax), hvilket-gjelder som ] kontraktilitetsparameter. Samtidig opptegnes hjertetfrekven-

sen gjennom en kardiotakograf. Gjennom ionotropi angis den '

r max 3 3 :

Drosentuelle endring ( å %) av dLVP/dt og virkningstiden 'intimer . Gjennom takykardi angis de prosentuelle endringer av hjertefrekvensen (__,%) etter avgivelse av forsøkssubstan-j sen og virkningstiden i timer. Resultatene er gjengitt i den' etterfølgende tabell. i

EKSEMPL. ER |

li Eksempel 1 !

—:— ! !

En løsning av 0,1 mol 6-klor-4-(p-metoksyben,zyl)-5H-imida- | zo[1,2-a]kinazolin-2(1H)-on i 1,2 1 85%ig fosforsyre og ; [

60 ml anisol oppvarmes under røring i 5 timer ved 120°C.|

Så avkjøler man, heller i 6 1 isvann og innstiller alkalisk

med kons. ammoniakkløsning. Felling av 6-klor-4,5-dihydroimidazo [ 1 , 2-a] kinazolin-2 ( 1H ) -on filtreres fra og vaskesjmed

i i vann. i

<1>Utbytte 60-80%. i

i i

I

For fremstilling av hydroklorider oppløses den frie basejvarmt ii-i etanol under tilsetning av en ekvivalent mengde 25% saltsyre og får utkrystallisere ved langsom kjøling, smp. 305°C

(spaltning.) . j

j Utgangsmaterialet kan fremstilles som følger: ! |

En løsning av 100 g 2-klor-6-nitrobenzylbromid i 600 ml<:>

i metanol dryppes ved romtemperatur til en løsning av 200 g p-metoksybenzylamin i 600 ml metanol. Etter 5 timer fordam- • pes mesteparten av. metanolen og resten helles i isvann. Fel-, lingen av 2-klor-4'-metoksy-6-nitrodiensylamin filtreres'fra. Gjennom oppløsning i metanol-saltsyre fremstilles hydro- '■■ kloridet, hvilket omkrystalliseres fra metanol/etylacetat,

smp. 183-186°C.. !

<!>i En løsning av 100 g 2-klor-4<1->metoksy-6-nitrodibenzylamin-hydroklorid hydrogeneres under tilsetning av 50 ml trietyl-amin ill etanol i nærvær av Raney-nikkel. Så frafiltreres katalysatoren, filtratet inndampes, oppslemmes■i ; 300 ml vandig ammoniak og ekstraheres med eter. Eter- [\løsningen avdampes og det gjenværende 2-amino-6-klor-4<1->me- ' toksydibenzylamin overføres gjennom oppløsning i metanol;og behandling med HC1 i monohydroklorid, smp. 127-129 O C. ' ; 'j

j

55 g 2-amino-6-klor-41-metoksydibertzylamin oppløses ill:dioksan og røres 4 dager ved romtemperatur med 21,5 g brom-cyan. Så fortynnes med 1 1 eter og 47,5 g 2-amino-5-klor-3 , 4-dihydro-3- (p-metoksybenzyl) -kinazolin-hydrobromid, . ; 'frafiltreres, smp. 245-247°C.!I

i

En løsning av 0,15 mol 2-amino-5-klor-3,4-dihydro-3-(p-metoksybenzyl) -kinazolin-hydrobromid i 800 ml DMF blandes medj 0 , l£mol ' jod eddiksyreetylester og 0,2 mol kaliumkarbonat og røres 18 timer ved romtemperatur. Så røres ytterligere 5 timer<;>ved o i 90 C, avkjøles og helles i 5 1 isvann. Det utfelte produkt, 6- klor-4- (p-metoksybenzyl) -5H-imidazo [1, 2-a] -kinazolin-2 (1H) j-on frafiltreres og vaskes godt med vann. For fremstilling av, 1 ■ i

.hydrokloridet omkrystalliseres fra etanol-saltsyre, smp. 230 C (spaltning). j

i i Eksempel 2

.i

På analog måte med eksempel 1 fremstilles<1>

i fra 6,7-dimetyl-4-(p-metoksybenzyl)-5H-imidazo[1,2-a]kinazolin-i |2(lH)-on, smp, for hydroklorid 225-226 o C (s<p>altn.)

i

i 6,7-dimetyl-4,5-dihydroimidazo[1,2-a]kinazolin-2(1H)-on-hydroklorid, smp.< 300°C (spaltn.);

fra 7-klor-4-(p-metoksybenzyl)-5H-imidazo[1,2-a]kinazolin-2 (lH)-on, smp. for hydroklorid 228-229 (spaltn.),

7- klor-4,5-dihydroimidazo[1,2-a]kinazolin-2(1H)-on-hydroklorid, smp. 295-297°C (spaltn.);

fra 7-metoksy-4-(p-metoksybenzyl)-5H-imidazo[1,2-a]kina- j zolin-2(1H)-on, smp. for hydroklorid 244-245°C (spaltn.),

i 7-metoksy-4,5-dihydroimidazo[1,2-a]kinazolin-2(1H)-on-hydro-! klorid, smp. 290°C (spaltn.); j

i

6,7-diklor-4-(p-metoksybenzyl)-5H-imidazo[l,2-a]kinazolin-<:>2(lH)-on, smp. for hydroklorid 237-238°C (spaltn.), j ,

i

6,7-diklor-4 ,5-dihydroimidazo[l,2-a]kinazolin-2 (1H) -on-hydro,-klorid, smp. < 300°C (spaltn.) ; | j

fra 6-metyl-4-(p-metoksybenzyl)-5H-imidazo[1,2-a]kinazolin-2(lH)-on, smp. for hydroklorid 240-245°C (spaltn.), : j 6- mety1-4,5-dihydroimidazo[l,2-a]kinazolin-2(1H)-on-hydro- j klorid, smp. < 300 o C (spaltn.); '|

i fra 9-mety1-4-(p-metoksybenzyl)-5H-imidazo[1,2-a] kinazolin-2(lH)-on, smp. for hydroklorid 228-229°C (spaltn.), j j 9-metyl-4,5-dihydroimidazo[l,2-a]kinazolin-2(lH)-on-hydro- J klorid, smp. 270-272°C (spaltn.); '

i fra 8-klor-4-(p-metoksybenzyl)-5H-imidazo[1,2-a]kinazolin-2(lH)-on, smp. for hydroklorid 231-234°C (spaltn.),

8-klor-4,5-dihydroimidazo[l,2-a]kinazolin-2(lH)-on-hydroklorid, smp. 4 300°C (spaltn.); i fra 6,7, 8- tr ime tok sy-4- (p-me tok sy ben zy 1) - 511-im i da zo [ 1, 2-a ] kinazolin-2 (1H)-on, smp. for hydroklorid 230-231°C (spaltn.)<;>,

6,7,8-trimetoksy-4,5-dihydroimidazo[1,2-a]kinazolin-2(1H)-on-hydroklorid, smp. 250°C (spaltn.);

fra 6,7-dimetoksy-4-(p-metoksybenzyl)-5H-imidazo[l,2-a]kinazolin-2(1H)-on, smp. for hydroklorid 255-256°C (spaltn.),

6,7-dimetoksy-4,5-dihydroimidazo[1,2-a]kinazolin-2(1H)-on-hydroklorid, smp. 258°C (spaltn.);

fra 7-metyl-4-(p-metoksybenzyl)-5H-imidazo[l,2-a]kinazolin-2(lH)-on, smp. for hydroklorid 236-237°C (spaltn.), i

7- metyl-4,5-dihydroimidazo[1,2-a]kinazolin-2(1H)-on-hydroklorid, smp.< 300°C (spaltn.);

fra 4-(p-metoksybenzyl)-5H-imidazo[l,2-a]kinazolin-2(lH)-on, smp. for hydroklorid 226-227°C (spaltn.),

<;>I

i i i i

4,5-dihydroimidazo[l,2-a]-kinazolin-2(1H)-on-hydroklorid, smp.< 300°C (spaltn.);

fra 6-klor-7-metoksy-4-(p-metoksybenzyl)-5H-imidazo[1,2-a] kinazolin-2(1H)-on, smp. for hydroklorid 262°C (spaltn.)j , ij6- klor-7-metoksy-4,5-dihydroimidazo[l,2-a]kinazolin-2(1H) - on-hydroklorid, smp. 290°C (spaltn.); | i fra 7-klor-6-metyl-4-(p-metoksybenzyl)-5H-imidazo[l,2-a]kinazolin-2 (1H)-on, smp. for hydroklorid 231-232°C (spaltn.)^ j 7- klor-6-metyl-4,5-dihydroimidazo[l,2-a]kinazolin-2(lH)-on-hydroklorid, smp.< 300°C (spaltn.); j fra7-brom-6-metyl-4-(p-metoksybenzyl)-5H-imidazo[l,2-a]kinazolin-2 (1H)-on, smp. for hydroklorid 252-254°C (spaltn.), 7- brom-6-mety1-4,5-dihydroimidazo[l,2-a]kinazolin-2-(lH)~ on-hydroklorid, smp.< 300°C (spaltn.);<1>

fra l-metyl-6-klor-7-metoksy-4-(p-metoksybenzyl)-5H-imidazo ■

[1,2-a]kinazolin-2(1H)-on, smp. 252<W>C ( spaltn.), '

l-metyl-6-klor-7-metoksy-4,5-dihydroimidazo[1,2-a]kinazolin-2(1H)-on-hydroklorid, smp. 250°C (spaltn.);

fra 6,7-diklor-l-metyl-4-(p-metoksybenzyl)-5H-imidazo[l,2-a]; kinazolin-2(1H)-on, smp. for hydroklorid 212-214°C; ;

fra 5-metyl-4-(p-metoksybenzyl)-5H-imidazo[1,2-a]kinazolin-2(lH)-on, smp. for hydroklorid 227-228°C,

5-mety1-4,5-dihydroimidazo[l,2-a]kinazolin-2(lH)-on-hydroklorid, smp, 280°C(spaltn.). i Eksempel 3

På analog måte med eksempel 1 fremstilles følgende forbindelser: 5- metyl-7-metoksy-4,5-dihydroimidazo[l,2-a]kinazolin-2(lH)-on,

6- metyl-7-metoksy-4,5-dihydroimidazo[1,2-a]kinazolin-2(1H)-on, smp. for hydroklorid 285-287°C (spaltn.), 8- metyl-4,5-dihydroimidazo[1,2-a]kinazolin-2(1H)-on, i i jI

smp. for hydroklorid 300 o C (spaltn.)<1>i

!Eksempel 4 j

i På vanlig måte fremstilles tabletter med følgende sammen- [ setning: j

' I

Eksempel' 5 j

På vanlig måte fremstilles gelatinstikkapsler med føl- ! gende sammensetning:<:>

Eksempel 6 På vanlig måte fremstilles en injeksjonsløsning med føl-gende sammensetning:

i

Claims

I I 1.F remgangsmåte ved fremstilling av nye imidazo- ■ kinazoliner med formel <!> Ii i i i

I I j hvor R 1, R 2 og R 3 er hydrogen, halogen, C ^-alkyl, 'i" alkoksy eller C9_ ,--alkoksyalkyl, eller to nabostående rester 1 2 3 4 I R , R eller R metylendioksy eller etylendioksy, og R og | ■ R~* er hydrogen eller C,_.-alkyl, og deres tautomere, samt fysiologisk fordragelige syreaddisjonssalter av slike for- ' i bindelsr, karakterisert ved at man omsetter i en forbindelse med formel i i

hvor R^-R"^ har de ovenfor angitte betydninger og R^ er en eventuelt med C-^^ -alkyl eller C-^-alkoksy ringsubstituert ! benzylgruppe, j i med en syre og isolerer en erholdt forbindelse med formel I eller en tautomer derav i denne form eller i form av et fysiologisk fordragelig syreaddisjonssalt. j 2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at man går ut fra en forbindelse med formel 12 II hvori R og R er hydrogen, haloge3 n, C, .-alkyl ellerii I C■ -^^-alkoksy i 6- og 7-stilling og R er • hydrogen. j : ! > 3. Fremgangsmåte ifølge krav 2, karakter i-j sert ved at man går ut fra en forbindelse med formel j 12 II hvor R og R er hydrogen, klor, brom, metyl eller metoksy i 6- og 7-stilling og R 3 er hydrogen. j I i i 4. Fremgangsmåte ifølge krav 3, karakterisert ved at man går ut fra en forbindelse med formel II, 12 3 i hvor R er 6-klor, R er 7-klor og R er hydrogen.! 5-. Fremgangsmåte ifølge ett av kravene 1-4, karakterisert ved at man går ut fra en for-4 5 bindelse med formel II hvor R og R er hydrogen eller metyl. 6. Fremgangsmåte ifølge ett av kravene 1-5, karakterisert ved at man som utgangsmateri-ale anvender 6,7-diklor-4-(p-metoksybenzyl)-5H-imidazo[1,2-a] kinazolin-2(1H)-on. 7. Fremgangsmåte ifølge ett av kravene 1-3 eller 5, karakterisert ved at man som utgangsmateri-ale anvender 6-klor-4-(p-metoksybenzyl)-5H-imidazo[1,2-a] kinazolin-2 (1H)-on. i 1 8. Fremgangsmåte ifølge krav 1, ved fremstilling av 7-brom-6-metyl-4,5-dihydroimidazo[l,2-a]kinazolin-2(lH)-on, 6 , 7-dimetyl-4 , 5-dihydroimidazo [ 1, 2-a] kinaz'olin-2 (1H) -on,, 7-klor-4,5-dihydroimidazo[1,2-a]kinazolin-2(1H)-on, 7-meto>sy-4 ,5-dihydroimidazo [l,2-a]kinazolin-2(lH)-on, 7-klor-6-mety1-4,5-dihydroimidazo[1,2-a]kinazolin-2(1H)-on, 7^ metyl-4,5-dihydroimidazo[1,2-a]kinazolin-2(1H)-on, i 6-metyl-4,5-dihydroimidazo[1,2-a]kinazolin-2(1H)-on, j j 4,5-dihydroimidazo[1,2-a]kinazolin-2(1H)-on, j 6,7,8-trimetoksy-4,5-dihydroimidazo[1,2-a]kinazolin-2(1H)-on, 6-klor-7-metoksy-4,5-dihydroimidazo[l,2-a]kinazolin-2(lH)-on, 8- klor-4,5-dihydroimidazo[1,2-a]kinazolin-2(1H)-on, | | I 9- metyl-4,5-dihydroimidazo[1,2-a]kinazolin-2(1H)-on, 6,7-dimetoksy-4,5-dihydroimidazo[1,2-a]kinazolin-2(1H)-on, l-metyl-6-klor-7-metoksy-4,5-dihydroimidazo[1,2-a]kinazolin-2(lH)-on, i 5- mety1-7-metoksy-4,5-dihydroimidazo[1,2 - a] kinazolin-2(1H)-on, 6- metyl-7-metoksy-4,5-dihydroimidazo(1,2-a]kinazolin-2(1Hi )- ii on, , I 5-metyl-4,5-dihydroimidazo[1,2-a]kinazolin-2(1H)-on, j 6 , 7-diklor-l-metyl-4 , 5-dihydroimidazo [1, 2-a] kinazolin-2 (1H) -j on, 8-mety1-4,5-dihydroimidazo[1,2-a]kinazolin-2(1H)-on og deres tautomere samt fysiologisk fordragelig syreaddisjonssalter av disse forbindelser, karakterisert ved at man anvender tilsvarende utgangsmaterialer med formel II. i ! 9. Fremgangsmåte ved fremstilling av farmasøytisk, spesielt blodplateaggregerings- eller magesyresekresjons- i hemmende, eller kretsløpsvirksomme preparater, k a r a k- terisert ved at man bringer en forbindelse ifølge ett av kravene 1 - 8 i en galenisk administreringsform.