NO811606L - Rensefremgangsmaate for brukte beisebad. - Google Patents

Rensefremgangsmaate for brukte beisebad.

Info

Publication number
NO811606L
NO811606L NO811606A NO811606A NO811606L NO 811606 L NO811606 L NO 811606L NO 811606 A NO811606 A NO 811606A NO 811606 A NO811606 A NO 811606A NO 811606 L NO811606 L NO 811606L
Authority
NO
Norway
Prior art keywords
anion
washing
pickling
zinc
litre
Prior art date
Application number
NO811606A
Other languages
English (en)
Inventor
Lars Yngve Baecklund
Lars Ivar Rennerfelt
Original Assignee
Lars Ivar Rennerfelt
Priority date (The priority date is an assumption and is not a legal conclusion. Google has not performed a legal analysis and makes no representation as to the accuracy of the date listed.)
Filing date
Publication date
Application filed by Lars Ivar Rennerfelt filed Critical Lars Ivar Rennerfelt
Publication of NO811606L publication Critical patent/NO811606L/no

Links

Classifications

    • CCHEMISTRY; METALLURGY
    • C23COATING METALLIC MATERIAL; COATING MATERIAL WITH METALLIC MATERIAL; CHEMICAL SURFACE TREATMENT; DIFFUSION TREATMENT OF METALLIC MATERIAL; COATING BY VACUUM EVAPORATION, BY SPUTTERING, BY ION IMPLANTATION OR BY CHEMICAL VAPOUR DEPOSITION, IN GENERAL; INHIBITING CORROSION OF METALLIC MATERIAL OR INCRUSTATION IN GENERAL
    • C23GCLEANING OR DE-GREASING OF METALLIC MATERIAL BY CHEMICAL METHODS OTHER THAN ELECTROLYSIS
    • C23G1/00Cleaning or pickling metallic material with solutions or molten salts
    • C23G1/36Regeneration of waste pickling liquors
    • BPERFORMING OPERATIONS; TRANSPORTING
    • B01PHYSICAL OR CHEMICAL PROCESSES OR APPARATUS IN GENERAL
    • B01JCHEMICAL OR PHYSICAL PROCESSES, e.g. CATALYSIS OR COLLOID CHEMISTRY; THEIR RELEVANT APPARATUS
    • B01J41/00Anion exchange; Use of material as anion exchangers; Treatment of material for improving the anion exchange properties
    • B01J41/04Processes using organic exchangers
    • CCHEMISTRY; METALLURGY
    • C23COATING METALLIC MATERIAL; COATING MATERIAL WITH METALLIC MATERIAL; CHEMICAL SURFACE TREATMENT; DIFFUSION TREATMENT OF METALLIC MATERIAL; COATING BY VACUUM EVAPORATION, BY SPUTTERING, BY ION IMPLANTATION OR BY CHEMICAL VAPOUR DEPOSITION, IN GENERAL; INHIBITING CORROSION OF METALLIC MATERIAL OR INCRUSTATION IN GENERAL
    • C23CCOATING METALLIC MATERIAL; COATING MATERIAL WITH METALLIC MATERIAL; SURFACE TREATMENT OF METALLIC MATERIAL BY DIFFUSION INTO THE SURFACE, BY CHEMICAL CONVERSION OR SUBSTITUTION; COATING BY VACUUM EVAPORATION, BY SPUTTERING, BY ION IMPLANTATION OR BY CHEMICAL VAPOUR DEPOSITION, IN GENERAL
    • C23C2/00Hot-dipping or immersion processes for applying the coating material in the molten state without affecting the shape; Apparatus therefor
    • C23C2/30Fluxes or coverings on molten baths

Landscapes

  • Chemical & Material Sciences (AREA)
  • Chemical Kinetics & Catalysis (AREA)
  • Organic Chemistry (AREA)
  • Engineering & Computer Science (AREA)
  • Materials Engineering (AREA)
  • Mechanical Engineering (AREA)
  • Metallurgy (AREA)
  • General Chemical & Material Sciences (AREA)
  • Cleaning And De-Greasing Of Metallic Materials By Chemical Methods (AREA)
  • Detergent Compositions (AREA)
  • Cosmetics (AREA)

Description

Oppfinnelsen vedrører en rensefremyanysmåte for brukte beisebad, fortrinnsvis basert på saltsyre som har blitt benyttet for beising av stålartikler.
I varmdypninysgalvanisering av stålartikler-må stålet forbenandles nvis sinken skal vedhenge. Denne for-behandling kan eksempelvis innbefatte trinnene av avfetting, beising, vasking, nøytralisering, flussbad-behandling og deretter neddypning i smeltet sink. Beising består i å
dyppe i et beisebad som er vanligvis saltsyre, men som også kan være svovelsyre. Flussbadet har en^høy^konsentrasjon av sinkklorid og ammoniumklorid. Uår stålartikler beises er den normale utgangskonsentrasjon av saltstyre i beisebadet ca. 10-15%. Under beising forurenses badet med blant annet jernioner og beisebadet kan sies å vare brukt når konsentrasjonen av Fe er ca. 80-120 g/liter oy når saltsyrekonsentrasjonen har gått ned til ca. 5-10%. Beisebadet forurenses også uunngålig med sink som primært kommer fra uheldige galvaniseringer hvor sink må fjernes ved beising før en ny galvanisering kan foretas (såkalt avbrenning-beisebad).-. Beisebadet forurenses også av sink-støv som omgir varmdypningsgalvaniseringsprosessen og fra kroker som fører artiklene forbi de forskjellige stasjoner. i4engden av sink i et brukt beisebad kan være ca. 1-20 g/liter Zn.
I dagens kjemiske prosesser er det spesielt av viktignet at de dannede brukte oppløsninger er i stand til å gjenanvendes, innkapsles, skadeliggjøres eller på annen måte nindret fra å påvirke ytre omgivelser.
Såvidt erkjent er det for tiden ingen industri-
ell fremgangsmåte i drift for å rense brukte beisebad. Vanlige metoder for å separere mellom jern og sink av
denne type oppløsning,eksempelvis ved fraksjonert nøytral-iseriny ved gradvis øket pH eller ved adsorbsjon på metall-jern adsorberende materiale, f.eks. ioneutvekslere, utøver en dårlig separerinyseffekt, involverer relativt høye om-kostninger oy yir yrunn til residuelle avfallsproblemer i form av slam.
j^n annen fremgangsmåte er i den senere tid ut-viklet for rensing av beisebad, nemlig den såkalte MX-metoden. Prinsippielt omfatter den overføringen av metallionene ved dannelse av komplekser i en kerosenefase som deretter ekstraheres med vann. Denne metode er imidlertid meget kostbar og en novedulempe er at 1 m 3 beisebad be-
3 no
virker ca. 2 m avfallsvæske som deretter rna tas nand om.
Formålet med oppfinnelsen er å tilveiebringe
en enkel og billig fremgangsmåte for rensing av brukte, fortrinnsvis saltsyrebaserte beisebad som gir grunn til residuelle materialer som kan gjenanvendes i prosessen og/ eller benyttes for andre formål og som er uavhengig av mengdene av metallioner som forurenser beisebadet.
Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen erkarakterisert vedat metallioner tilstede i det brukte beisebad i form av anion-komplekset bringes i kontakt med anion-adsorberende materiale som selektivt adsorberer et av metallion-kompleksene hvoretter det adsorberte metallion-kompleks vakses ut under dannelsen av en konsentrert opp-løsning som kan benyttes uten ytterligere behandling.
Det brukte beisebad er således primært forurenset med jern- og sinkioner og fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen er primært rettet til adskillelse av disse. Avhengig av saltsyreinnholdet i beisebadet og innholdet
av forurensende metallioner er metallionene til stede mer eller mindre i form av klorid-komplekser. Som nevnt inn-ledningsvis er normalt innhold i et brukt beisebad 1-20 g/ liter Zn og 20-120 g/liter Fe. For at alle sink- og jern-ionene skal være tilstede som metallion-kloridkomplekser og kloridinnholdet av beisebadet være ca. 100-500 g/liter og saltsyrekonsentrasjonen være ca. 1-5 ekvivalenter.
I visse tilfeller imidlertid kan sinkkonsentra-sjonen være meget lav, f.eks. 0,5 g/liter eller sågar 0,1 g/liter. Selv ved disse lave konsentrasjoner virker fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen tilfredsstillende og fra et innhold på ca. 0,1 g/liter Zn før rensning kan det oppnås et innnold på størrelsesorden 0,001 g/liter sink etter rensing.
ivlår beisebadet har virket som et avbrenningsbad etter uheldig galvaniseringer er derimot sinkinnholdet i badet meget høyt, eksempelvis ca. 80 g/liter eller noen ganger høyere, samtidig som jerninnholdet kan være meget lavt, eksempelvis ca. 20-30 g/liter. Selv i disse tilfeller virker fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen like tilfredsstillende som den gjør i de tilfeller hvor jerninn-noldet går opp til 150 g/liter eller høyere.
Hvis kloridinnholdet av det brukte beisebad
ikke er tilstrekkelig for kompleksdannelse, kan klorid-innnoldet justeres enkelt ved tilsetning av HC1.
Pga. det faktum at metallionene er til stede i form av anionekomplekser kan de separeres ved hjelp av et anionadsorberende materiale som tilveiebringer en vesentlig bedre selektivitet enn ved den tidligere nevnte separering ved hjelp av kation-utvekslere.
Eksempeler på anion-adsorberende materialer
som kan benyttes er aktivert kull, molekylær sikter o.l. Vanlige anion-utvekslingsmaterialer som "Amberlite'. IRA-400" har vist seg å være spesielt godt egnet. Under fremnerskende betingelser adsorberes sinkkloridet selektivt, mens jernklorid-koinplekset følger med oppløsningen når beisebadet bringes i kontakt med det anion-utvekslende materiale. Den gjenblivende oppløsning som passerer gjennom ion-utveksleren og som inneholder jernklorid-komplekset kan benyttes direkte for fremstilling av vannrensningskjemikaer eksempelvis, hvilket er en av de store fordeler ifølge oppfinnelsen. Men, selvsagt kan et hvilket som helst egnet anion-adsorberende materiale benyttes, som selektivt adsorberer sinkklorid-komplekset.
For at en ionutvekslerprosess kan være egnet i industrielle prosesser derimot, må ione-utveksleren være i stand til å regenereres til det samme aktive nivå uten kostbare prosedyrer eller materialer.
Dette er mulig med fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen. Ion-utveksleren elueres eller vaskes med vann. Ionekonsentrasjonen blir således fortynnet og sinkklorid- komplekset disintegrerer. Vaskevannet medfører sinkklorid og saltstyre samtidig som ion-utvekslerene regenereres og igjen inneholder kloridioner. Ion-utveksleren er derved full-stendig restaurert med samme aktivitet og bare vann benyttes som et elueringsmiddel, et meget billig råmateriale.
Som tidligere nevnt omfatter varmdypningsgalvani-seringprosessen et flusstrinn hvori flussbadet har en høy konsentrasjon av sinkklorid og ammoniumklorid. Hvis nu sinkkloridet oppnådd i regenereringen av ion-utveksleren kan oppnås i tilstrekkelig høy konsentrasjon kan vaskevæsken resirkuleres direkte tilbake til varmdypningsgalvaniseringsprosessen.
Ifølge oppfinnelsen oppnås dette ved å utføre vasketrinn i motstrøm til den normale strøm gjennom ion-utveksleren. Bare begrensede mengder av vann benyttes, som er holdt adskilt og benyttet således at volumet med den høyeste grad av forurensning vakses først, idet forurensnings-innholdet i tillegg nedsettes. Således i hver regenererings-cykel fjernes bare en liten mengde vaskevæske med høyt sinkinnhold og en liten mengde rent vann tilsettes. Dette res-ulterer i ca. 10-100 liters vaskevæske med høyt nok sinkklorid-innhold til at den kan direkte settes til flussbadet pr. 1 m 3 tirukt beisebad. At dette er et vesentlig frem-skritt vises eksempelvis ved en sammenligning av ovennevnte 3 - 3 MX-metode hvor 2 m avfallsvæske ble oppnådd pr. lm beisebad og hvor denne avfallsvæske deretter krever ytterligere behandling. Ingen del av beisebadet kasseres, da en del kan resirkuleres i prosessen og den andre del kan benyttes for fremstilling av vannrensende kjemikalier.
Oppfinnelsen skal i det følgende forklares
nærmere ved hjelp av noen eksempler utført i laboratorie-målestokk.
Eksempel 1
100 ml beisebad bragt til å strømme igjennom
en lagring inneholdende 20 ml anion-utvekslerstoff. Sammensetningen av beisebadet var 147 g/liter Fe, hvorav 6 g/liter
3+
var fe ,2,64 g/liter Zn og 42 g/liter HCl. Sinkinnholdet i det behandlede beisebad, dvs. det som har strømmet gjennom stoffet, øker under prøven fra 0,75 mg/liter etter 20 ml til 19 5 ml/liter etter 100 ml. Lagringen ble deretter vasket med 100 ml rent vann som ble bragt til å strømme i gjennom lagringen. Sinkinnholdet i vaskevæsken var etter 40 ml,50 mg/liter, og etter 60 ml, 4 700 ml/liter. 9 3% av det tilsatte sink ble vasket ut.
Deretter ble 100 ml beisebad bragt til å strømme igjennom lagringen. Sinkinnholdet var etter 100 ml, 225 mg/ liter. Lagringen ble deretter vasket med det tidligere vaske-vann. Det høyeste sinkinnhold var 500 mg/liter. Lagringen ble vasket med 100 ml rent vann og det høyeste sinkinnhold var da 7700 mg/liter.
Eksempel 2
30 liter beisebad ble påført på 2,3 liter anion-utvekslérstoff. Sammensetningen av beisebadet var 4 7 g/liter Fe, hvorav 1,4 g/liter Fe 3+, 3,8 g/liter Zn og 111 g/liter HCl. Sinkinnholdet i det behandlede beisebad var etter 30 liter, 25 mg/liter. Lagringen ble deretter regenerert med 15 liter vann. Sinkinnholdet etter 2 liter var 15 g/ liter, og etter 13 liter 570 g/liter. 62% av tilsatt sink ble vasket ut av lagringen.
Eksempel 3
20 liter beisebad med sammensetningen 41 g/liter Fe, 7,3 g/liter Zn og 14 g/liter HCl ble påført på samme anion-utvekslers lagring som i eksempel 2. Sinkinnholdet i det behandlede beisebad var etter 10 liter, 0,7 g/liter, og etter 20 liter,. 4,0 g/liter. Lagringen ble deretter regenerert med vaskevæske ifølge følgende tabell.
Ved å dele vaskevæsken i deler ble det oppnådd fra 20 liter beisebad med 7,3 g/liter Zn, 20 liter renset beisebad med 1,6 g/liter Zn og 6 liter vaskevæske med 19 g/liter Zn. Således ble den samme sinkmengde som var satt til lagringen fjernet med vaskevæsken.
Oppfinnelsen er ikke bare begrenset til saltsyrebaserte beisebad, men kan også benyttes for svovel-syrebaserte beisebad. I det tilfellet imidlertid, må hele mengden av klorid nødvendig for overføring av metallionene til anion-komplekset,tilsettes.
Oppfinnelsen er ikke begrenset bare til separering av jern- og sinkioner. Beisebadet blir forurenset med bly eksempelvis når ståltråd skal galvaniseres pga. det faktum at når ståltråd trekkes, føres den ofte gjennom et bad av smeltet bly for å smøre denne. Dråpér av bly som vedhenger til ståltråden beises deretter av ståltråden i beisebadet. Bly danner også kloridkomplekser og ved egnet balanserte forbindelser kan adskilles fra jernet i beisebadet.
Oppfinnelsen skal ikke anses som begrenset bare til rensning av brukte beisebad heller. Den kan selvsagt benyttes i et hvert tilfelle som krever adskillelse av metallioner fra hverandre i saltsyreoppløsning.

Claims (8)

1. Fremgangsmåte for å rense brukte beisebad, fortrinnsvis basert på saltsyre som er benyttet for beising av stålartikler, karakterisert ved at beise-, badet med metallionene deri i form av anion-komplekser bringes i kontakt med anion-adsorberende materiale som selektivt adsorberer litt av metallion-komplekset etter-fulgt av simultan vasking og regenerering av det anion-adsorberende materiale.
2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at jernioner og sinkioner er til stede som jernklorid-kompleks og sinkklorid-kompleks respektivt i beisebadet og at sinkklorid-komplekset selektivt adsorberes på det anion-adsorberende materiale.
3. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at det anion-adsorberende materiale er en vanlig kloridion-mettet anion-utveksler.
4. Fremgangsmåte ifølge krav 3, karakterisert ved at anion-utveksleren i samtidig både regenerert og vasket med vann, hvorved sinkklorid-komplekset komponerer sinkklorid og saltsyre dannes og bæres med vaskevannet og at anion-utveksleren deretter degenereres for å gjenvinne sin aktivitet.
5. Fremgangsmåte ifølge krav 4, karakterisert ved at vaskingen finner sted i motstrøm til normal strøm og i flere trinn og at samme vaskeoppløs-ning benyttes flere ganger for å oppnå en høy konsentrasjon i den resulterende oppløsning.
6. Fremgangsmåte ifølge krav 5, karakterisert ved at vaskingen utføres i 2 .- 5 trinn med separate volum av vann og at vaskevolumene i hver cykel benyttes et trinn tidligere i vaskingen.
7. Fremgangsmåte ifølge krav 2, karakterisert ved at residuoppløsningen inneholdende bare jernioner benyttes for fremstilling av vannrensende kjemikalier.
8. Fremgangsmåte ifølge krav 5 eller 6, karakterisert ved at vaskeoppløsningen benyttes for fremstilling av flussmiddel for en varmdyppegalvani-seringsprosess.
NO811606A 1979-09-13 1981-05-11 Rensefremgangsmaate for brukte beisebad. NO811606L (no)

Applications Claiming Priority (1)

Application Number Priority Date Filing Date Title
SE7907619A SE7907619L (sv) 1979-09-13 1979-09-13 Reningsforfarande for forbrukade betbad

Publications (1)

Publication Number Publication Date
NO811606L true NO811606L (no) 1981-05-11

Family

ID=20338823

Family Applications (1)

Application Number Title Priority Date Filing Date
NO811606A NO811606L (no) 1979-09-13 1981-05-11 Rensefremgangsmaate for brukte beisebad.

Country Status (6)

Country Link
EP (1) EP0035515A1 (no)
DK (1) DK209181A (no)
FI (1) FI802821A (no)
NO (1) NO811606L (no)
SE (1) SE7907619L (no)
WO (1) WO1981000728A1 (no)

Families Citing this family (9)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
DE3338258A1 (de) * 1983-10-21 1985-05-02 Hamm Chemie GmbH, 4100 Duisburg Verfahren zur aufbereitung von eisen- und zinkhaltigen salzsaeurebeizen
US4770788A (en) * 1985-04-25 1988-09-13 Kollmorgen Technologies Corp. Process for removing metal complexes from waste solutions
FI81127C (fi) * 1988-04-18 1990-09-10 Outokumpu Oy Foerfarande foer regenerering av betsyror vid zinkgalvaniseringsprocesser.
AT398986B (de) * 1989-02-06 1995-02-27 Prior Eng Ag Verfahren zum aufarbeiten von sauren, fe-haltigen lösungen, insbesondere abfallbeizlösungen
DE4204892A1 (de) * 1992-02-19 1993-08-26 Wiegel Verwaltung Gmbh & Co Verfahren zur trennung von eisen- und zinksalze enthaltende salzsauerer beizloesung
NL9500065A (nl) * 1995-01-12 1996-08-01 Bammens Groep B V Werkwijze voor het selectief verwijderen van zink uit zure afvalstromen.
CN104762580A (zh) * 2015-03-23 2015-07-08 成都振中电气有限公司 一种利于镀锌层厚度均匀性的镀锌工艺
CN104762581A (zh) * 2015-03-23 2015-07-08 成都振中电气有限公司 一种用于金属构件表面防腐处理的方法
CN113479939A (zh) * 2021-06-09 2021-10-08 南京护航环保科技有限公司 一种热镀锌废盐酸液氯化亚铁、氯化锌分离处理剂及其应用

Family Cites Families (10)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
GB584481A (en) * 1944-12-28 1947-01-15 Distillers Co Yeast Ltd Improvements in or relating to the regeneration of hydrogen-exchange materials
BE510506A (no) * 1951-04-12
DE1276979B (de) * 1961-07-05 1968-09-05 Budenheim Rud A Oetker Chemie Verfahren zum Beizen von Metallen
DE1621577A1 (de) * 1966-01-22 1971-07-08 Gewerk Keramchemie Verfahren zur selektiven Entfernung von Zinkionen aus stark salzsauren Eisenbeizen
DE1936253A1 (de) * 1969-07-16 1971-01-28 Chemical Separations Corp Verfahren und Vorrichtung zum Beizen von Metallen
DE2026162A1 (en) * 1970-05-29 1971-12-09 Dow Chemical Co Recovery of hydrochloric acid from spent - pickle liquor
FR2179649B1 (no) * 1972-04-14 1974-10-18 Ugine Kuhlmann
DE2526247A1 (de) * 1975-06-12 1976-12-30 Oxy Effluent Control Ltd Verfahren zur aufbereitung von loesungen
DE2602440A1 (de) * 1976-01-23 1977-07-28 Steinmueller Gmbh L & C Verfahren zum behandeln von zinkhaltigen, salzsauren fluessigkeiten
FR2346457A1 (fr) * 1976-04-02 1977-10-28 Elf Aquitaine Recuperation du zinc des solutions residuelles de l'electrodeposition

Also Published As

Publication number Publication date
EP0035515A1 (en) 1981-09-16
WO1981000728A1 (en) 1981-03-19
DK209181A (da) 1981-05-12
SE7907619L (sv) 1981-03-14
FI802821A (fi) 1981-03-14

Similar Documents

Publication Publication Date Title
US3658470A (en) Metal ion recovery system
JPH04134054A (ja) イオン交換樹脂を用いるアミノ酸の精製方法
JPH01153509A (ja) 高純度過酸化水素の製造方法
NO811606L (no) Rensefremgangsmaate for brukte beisebad.
US3493498A (en) Ion-exchange process
CN104736484B (zh) 含硼溶液的脱盐方法
Audinos Liquid waste concentration by electrodialysis
US5324403A (en) Process for salt extraction from hydrogen-sulphide scrubber solution using electrodialysis
Trokhymenko et al. Development of low waste technology of water purification from copper ions
US4049772A (en) Process for the recovery of chromic acid solution from waste water containing chromate ions
JPH03167160A (ja) 水酸化第四級アンモニウム水溶液の精製方法
US3567368A (en) Method for producing rhodium concentrates
CN1061104C (zh) 一种从不锈钢带酸洗废液中回收硫酸钠电解液的方法
RU2125105C1 (ru) Способ извлечения никеля из отработанных растворов гальванических производств
JPH04231487A (ja) 金属塩および酸を含む酸洗い廃液の再生方法
RU2049073C1 (ru) Способ ионообменной очистки сточных вод и технологических растворов от ионов меди и никеля
US6537516B2 (en) Integrated method of preconditioning a resin for hydrogen peroxide purification and purifying hydrogen peroxide
SU990802A1 (ru) Способ получени виннокислой извести из барды-отхода винодельческого производства
JPS5928617B2 (ja) ピロリン酸銅含有メツキ排水中の銅の回収法
JPS6191003A (ja) 弗酸の回収方法
JPS58174241A (ja) 硼素選択性イオン交換樹脂の再生方法
JPS58193378A (ja) 特殊鋼の塩酸々洗液の処理方法
Zakiyya et al. Spent pickling liquor as industrial waste recover opportunities
SU1563793A1 (ru) Способ мойки бутылок из-под пищевых жидкостей
SU638549A1 (ru) Способ очистки стоков гальванических производств