NO810407L - Spilleautomat. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår underholdnings- eller spilleanordninger i sin alminnelighet og nærmere bestemt spilleapparater av den type som har en eller flere tegnbærende hjulskiver som settes i rotasjon som reaksjon på trekk i et drivhåndtak og som derpå stoppes ved avslutningen av et spill.

Underholdnings- eller spilleanordninger av den type som har minst en tegnbærende dreibar hjulskive og fortrinnsvis minst tre sådanne hjulskiver har vært i bruk i dekader og har vært gjenstand for betraktelig forskning og utvikling i de senere år på grunn av den okede popularitet av sådanne anordninger i sammenheng med forandringer i grunnleggende teknologi, og da særlig anvendelse av elektronisk teknologi i sådanne apparater. Denne type spilleapparat var opprinnelig en mekanisk anordning og utviklet seg så til et elektromekanisk apparat med hensyn til sin arbeidsfunksjon. Enten sådanne apparater er av mekanisk eller elektromekanisk art har de imidlertid et felles trekk i en viss spesiell arbeidsfunksjon, som har gått ut på at spilleren trekker i et håndtak som setter hjulskivene i rotasjon og har som folge at hjulskivene utsettes for en rotasjonsdrivende kraft som hovedsakelig har vært konstant, hvilket betyr at den begynnende rotasjonshastighet eller vinkel-hastighet som meddeles hjulådvene har vært den samme uavhengig av den bevegelseshastighet som oppnås ved kraftpåvirkning av drivhåndtaket. Ved anvendelse av elektriske komponenter i sådanne anordninger, slik som f.eks. en elektrisk trinnmotor for igangsetning av den rotasjon som ble utlost ved å tEekke i drivhåndtaket, ble også den meddelete begynnelseshastighet til hjulskivene konstant og uavhengig av den kraft som en spiller utovet på drivhåndtaket.

Skjont spillerne ofte tror at det er en spesiell teknikk som skal til for å spille et sådant apparatspill med hell, påvirker likevel ikke trekkhastigheten av drivhåndtaket på noen måte den hastighet som meddeles hjulskivene, da de forskjellige mekaniske mekanismer som er blitt konstruert bare forer til at energi lagres i en fjær som utloses når håndtaket er trukket over hele sitt bevegelsesområde. Det antas at spilleinnretninger som bidrar til folelsen av at spilleren i det minste delvis er i stand til å styre anordningens arbeidsfunksjon er et meget tiltrekkende trekk ved sådanne spilleanordninger,

og henger i hoy grad sammen med populariteten av et spilleapparat av denne type.

Det er folgelig et formål for foreliggende oppfinnelse

å frembringe et underholdnings- eller spilleapparat av ovenfor angitt art og som forsterker folelsen av å kunne styre eller individuelt påvirke apparatet i samsvar med en brukers spillefolsomhet eller spilleerfåring, samt innenfor visse grenser faktisk gir spilleren en viss mulighet for å påvirke begynnelseshastigheten for hjulskivenes rotasjon.

Det er et annet formål for foreliggende oppfinnelse å frembringe et underholdnings- eller spilleapparat av ovenfor angitt art og hvori den faktiske begynnelseshastighet for hjulskivenes rotasjon er direkte proporsjonal, atter innenfor visse grenser, med den hastighet eller kraft som spilleren påvirker drivhåndtaket med i bruk.

Nærmere bestemt er det er formål for foreliggende oppfinnelse å frembringe en hoveddrivmekanisme som i drift er koblet til det drivhåndtak som driver akslen som bærer de dreibare hjulskiver, men som bare er i inngrep med denne under den positive bevegelse av håndtaket samt meddeler en begynnende rotasjonshastighet til akslen og hjulådvene som er pr-oporsjonal med den hastighet hvormed håndtaket trekkes gjennom sitt bevegelsesområde.

Det er enda et annet formål for foreliggende oppfinnelse å frembringe en supplerende ekstra drivmekanisme som er innrettet for å oke akslens rotasjonshastighet når mekanismen påvirkes, idet denne påvirkning fortrinnsvis kommer fra en hastighetsdetektor som avgir et påvirkningsssignal i det tilfelle den rotasjonshastighet som meddeles av hoveddrivmekanismen ligger under en forut bestemt minstehastighet.

Det er enda et annet formål for foreliggende oppfinnelse å frembringe en forbedret registreringsmekanisme for å stoppe hver av hjulskivene ved ferdig utfort spill i spilleapparatet, idet denne stoppemekanisme er særlig egnet for å stanse hjul som roterer med hoy hastighet.

Det er et ytterligere formål for foreliggende oppfinnelse å frembringe en mekanisme for absorbsjon av overskuddsenergi som ellers ville bli overfort til hoveddrivmekanismen, og som oppstår ved at en spiller trekker drivhåndtaket med usedvanlig hastighet eller kraft, som hvis den ikke absorberes kan ha en skadelig virkning på hoveddrivmekanismens konstruksjon og spilleapparatets hjulskiver og registreringsmekanisme.

Det er enda et formål for foreliggende oppfinnelse å frembringe en mekanisme for å forhindre krypende eller skrittvis rotasjon av hjulskivene etter at spilleapparatet er satt i gang og for drivhåndtaket trekkes over sitt bevegelsesområde, idet hjulskivene er fri til å dreie seg i det minste i den ene retning under denne tid, idet hverken hoveddrivmekanismen, den ekstra drivmekanisme eller registreringsmekanismen befinner seg i inngrep med hjulene eller akslen ved dette tidspunkt.

Andre formål og fordeler ved foreliggende oppfinnelse vil bli bedre forstått ut i fra folgende detaljerte beskrivelse under henvisning til de vedfoyde tegninger, hvorpå:

Fig. 1 er en perspektivskisse som viser forsiden og hoyre side av en konstruksjon som inngår i et underholdnings-eller spilleapparat og som særlig anskueliggjor den supplementerende ekstra drivmekanisme i henhold til foreliggende oppfinnelse, Fig. 2 er en perspektivskisse av forsiden og hoyre side av et underholdnings- eller spilleapparat som særlig anskueliggjor hoveddrivmekanismen i henhold til foreliggende oppfinnelse, Fig. 3 er et oppriss som viser spilleapparatet i fig. 1 og 2 sett fra hoyre side, og særlig angir hoveddrivmekanismen i henhold til foreliggende oppfinnelse i en sperret og passiv stilling, Fig. 4 er et annet oppriss av samme art som fig. 3 og som særlig viser hoveddrivmekanismen i sin opprinnelige arbeidsstilling for drivhåndtaket har beveget mekanismen, Fig. 5 er et oppriss av samme art som fig. 3 og 4 og viser særlig hoveddrivmekanismen i en stilling hvor håndtaket er trukket hovedsakelig gjennom hele sitt bevegelsesområde, Fig. 6 er et sideoppriss av en modifisert del av hoveddrivmekanismen, og som særlig viser mekanismen i innledende inngrep, Fig. 7 viser anordningen i fig. 6 sett fra enden og hovedsakelig fra linjen 7-7, Fig. 8 er et sideoppriss med visse avsnitt vist i tverrsnitt av passende utstyr for å stoppe en av de dreibare hjulskiver, idet dette utstyr særlig er vist i sperret eller passiv stilling, Fig. 9 er et annet sideoppriss av samme art som fig. 8 og som særlig viser stoppemekanismen i inngrepsstilling, umiddelbart etter selve inngrepet når den roterende tegnskive har trukket ut stoppemekanismen i rotasjonsretningen, Fig. 10 er enda et annet sideoppriss av stoppe-innretningen og av samme art som fig. 8, idet stoppemekanismen her særlig er vist umiddelbart etter stans, når reaksjonskraften har bragt mekanismen til å forskyves i motsatt retning i forhold til det som er vist i fig. 9, Fig. 11 er et tverrsnitt av en del av stoppinnretningen i fig. 8 og tatt langs linjen .11-11, Fig. 12 er en uttrukket perspektivskisse av stort sett alle komponentene i den stoppmekanisme som er vist i fig. 8 - 11, Fig. 13 er et sideoppriss av venstre side av apparatet i henhold til oppfinnelsen, idet særlig den supplerende ekstra drivmekanisme er vist i passiv beredskapsstilling, Fig. 14 er et forstorret sideoppriss av den supplementerende ekstra drivmekanisme som er vist i fig. 13, med visse avsnitt fjernet for oversiktens skyld og for særlig å vise denne drivmekanisme i en stilling hvor den er frigjort og i inngrep, men for full aktivering, Fig. 15 er et annet sideoppriss av den supplementerende ekstra drivmekanisme som er vist i fig. 13 og 14, men hvor mekanismen er vist umiddelbart etter fullfort arbeidsoperasjon, idet den er sperret på nytt, men ikke fort tilbake til sin beredskapsstilling, Fig. 16 er en uttrukket perspektivskisse av hovedkomponentene i den supplerende ekstra drivmekanisme som er vist i fig. 13 - 15, samt med en liten modifikasjon av en del av denne mekanisme, Fig. 17 viser sett fra siden den modifikasjon av den ekstra drivmekanisme som er vist i fig. 16, Fig. 18 viser sett nedenfra den modifikasjon som er angitt i fig. 17, Fig. 19 viser sett ovenfra en del av det apparat som er vist i fig. 1 og 2, og som særlig viser mekanismen for absorbsjon av overskuddsenergi i henhold til foreliggende oppfinnelse sammen med apparatets hoveddrivmekanisme, Fig. 20 viser sett forfra hovedkomponentene i mekanismen for absorbsjon av overskuddsenergi i henhold til foreliggende oppfinnelse, Fig. 21 viser den mekanisme som er vist i fig. 20 sett fra dens venstre ende, Fig. 22 viser forsifeorret et tverrsnitt gjennom absorbsjonsmekanismen for overskuddsenergi som er vist i fig. 19 og 20, samt tatt langs linjen 22-22 i fig. 20, Fig. 23 er en uttrukket perspektivskisse av den mekanisme som er vist i fig. 20 med visse partier fjernet, Fig. 24 er en annen uttrukket perspektivskisse av det apparat som er vist i fig. 19, med visse partier fjernet, Fig. 2 5 er et sideoppriss av den mekanisme som gir en svak holdekraft for tilbakeholding av hjulskivene etter at spilleapparatet er slått på, men for hjulskivene er bragt i rotasjon, idet mekanismen er vist sperret eller ute av inngrep, Fig. 26 er et sideoppriss av den mekanisme som er vist i fig. 15 og angir særlig mekanismen i usperret inngrepsstilling, og Fig. 27 viser et tverrsnitt gjennom mekanismen i fig. 26 og tatt hovedsakelig langs linjen 2 7-2 7 i denne figur.

Prinsipielt gjelder foreliggende oppfinnelse et forbedret unholdnings- eller spilleapparat som er av den type som er utstyrt med et antall, fortrinnsvis tre, dreibare hjulskiver som hver er utstyrt med symboler eller andre tegn langs sin ytre omkrets og slik at de kan observeres av en spiller for å gi en anvisning om en vinnende tegnkombinasjon, når f.eks. en kombinasjon av like symboler opptrer i et anvisningsvindu etter fullfort spill, hvilket vil si etter at spilleanordningen er satt igang samt hjulskivene er blitt stoppet etter en periode av spinnende bevegelse eller rotasjon. Spilleapparatet i henhold til foreliggende oppfinnelse omfatter flere særegne mekanismer som en folge av et grunnleggende arbeidsprinsipp som klart skiller spilleappa ratet i henhold til foreliggende oppfinnelse fra vanlige kjente apparater av denne art, nemlig det forhold at hjulskivenes rotasjonshastighet ved igangsetning av spillet bestemmes av spilleren og faktisk er en funksjon av den hastighet som drivhåndtaket trekkes frem med, forutsatt denne hastighet ligger innenfor forut bestemte grenser, slik det vil bli nærmere forklart i det fSigende.

Foreliggende oppfinnelse omfatter flere arbeidsmekariismer som ikke finnes i vanlige kjente spilleanordninger av foreliggende type, slik det vil bli prinsipielt beskrevet i forbindelse med fig. 1 og 2, samt mer detaljert i forbindelse med de ovrige figurer da det åpenbart er nodvendig med en nærmere beskrivelse av hver av disse mekanismer for å gi en fullstendig redegjorélse for foreliggende spilleapparat. Det skal nå til å begynne med henvises til fig. 1 og 2, hvor det er vist en viktig konstruksjon 30 som inngår i apparatet og omfatter tre separate hjulskiver 32, som på sin ytre omkretsflate er utstyrt med tegn for fremvisning til en spiller. Hver av hjulskivene 32 er også fast forbundet med en relativt plan skive 34 med et antall hakk 36 anordnet med jevne mellomrom langs skivens ytre kant. Disse skiver omfatter også et antall åpninger 38 som anvendes for dekoding av den resulterende stilling for hver av hjulskivene 32 etter fullfort spilleomgang for å bestemme om det foreligger en vinnerkombinasjon. Skivene 34 er festet til hjulskivene 32, som bæres av en felles aksel 40 som strekker seg utover forbi anordningens sideplater 42 og 44. Hjulskivene er utstyrt med enveis klolagre (ikke vist) som tillater hver av kombinasjonene av skive og hjul å bli drevet i rotasjonsretningen, men tillater fri rotasjon i forhold til akslen i den motsatte retning. Så snart drivakslen 40 er blitt bragt til å sette igang hjulskivenes rotasjon, kan den stoppes uten at hjulskivene hindres i å fortsette sin rotasjon inntil de stoppes enkeltvis eller samlet, selv om drivakslen 40 på forhånd er bragt til stillstand eller vesentlig nedsatt rotasjonshastighet. Akslen 40 er hensiktsmessig montert i lagre i sideveggene 42 og 44, og disse sidevegger er også utstyrt med monteringsslisser 46 for å lette uttak av akslen 40 og hjulskivene som er koblet til denne. Kbnstruksjonsenheten 30 er hensiktsmessig anbragt i et hus som rommer spilleapparatet i sin helhet og kan være av vanlig utseende, samt er utstyrt med et drivhåndtak 48

(se fig. 20, 23 og 24) som befinner seg på utsiden av husets sidevegg 50 (se fig. 20).

Trekk i håndtaket 48 frembringer bevegelse av en aksel som håndtaket er festet til, således at akslen roteres og denne rotasjonsbevegelse overfores til et antall bevegelser som en folge av at akslen 40 drives til en rotasjonshastighet som er proporsjonal med den hastighet som håndtaket 48 beveges med. På en meget realistisk måte kan således spilleren styre begynnelseshastigheten og rotasjonen av hjulskivene 32. I fig. 2 er det vist at akslen 40 som bærer hjulskivene 32 til å begynne med drives av en hoveddrivmekanisme 60 som står i driv-forbindelse gjennom andre mekanismer med drivhåndtaket 48, slik det vil bli nærmere beskrevet i det fSigende. Hoveddrivmekanismen 60 er anordnet for å tre i inngrep med et palhjul 62 som er fast forbundet med akslen 40 for dreining av denne bare under den tid håndtaket 48

påvirkes av trekk-kraft. Såsnart hoveddrivanordningen har kommet i inngrep som folge av at en spiller har lagt på en mynt eller på annen måte bragt spilleapparatet i beredskapsstilling, vil således det folgende trekk i håndtaket 48 fore til at et dreiemoment overfores gjennom hoveddrivmekanismen 68 og vil meddele dreiebevegelse til palhjulet 62 og akslen 40 under trekk i håndtaket 48. Når håndtaket 48 er trukket gjennom hele sin bevegelsesbane, bringes hoveddrivmekanismen 60 automatisk ut av inngrep og akslen 40 er deretter fri til å rotere uten påvirkning fra hoveddrivmekani smen.

Hvis vedkommende spiller trekkes håndtaket 48 for langsomt således at det ikke overfores en forut bestemt minste rotasjonshastighet til hjulskivene under et spill, vil i henhold til et viktig særtrekk ved foreliggende oppfinnelse sådan lav rotasjonshastighet bli avfolt av passende hastighetsf61somme krefter (ikke vist). Disse krefter kan omfatte en lyskrets med en kombinasjon av lysutstrålende diode og fototransistor anbragt nær skiven 34 sammen med en egnet elektrisk tidskrets, således at en supplerende ekstra drivmekanisme som i sin helhet er angitt ved henvisningstallet 64 i fig. 1 på venstre side av anordningen 30 aktiveres hvis den avfolte rotasjonshastighet ligger under en forut bestemt minste hastighet, hvilket gir aksétberasjon av akslen 40 og okning av hjulenes rotasjonshastighet. Den supplerende drivmekanisme 64 trer i inngrep med et annet palhjul 66

festet til den venstre ende av akslen 40, og som er av hovedsakelig samme art som palhjulet 62 på akslens motsatte ende. Den supplerende drivmekanisme 64 er også innrettet for å tre i inngrep med palhjulet 66 bare under aktiv drift av drivmekanismen 64 og frigjores også automatisk etter fullfort bevegelse. Både hoveddrivmekanismen og den supplerende ekstra drivmekanisme avgir således til akslen 40 til å begynne med et dreiemoment av

kort varighet og begge mekanismer frikobles etter utovelsen av dreiemomentet, således at akslen ikke påvirkes av disse mekanismer etter at deres arbeidsfunksjon er fullfort.

I samsvar med enda et annet særtrekk ved foreliggende oppfinnelse er det anordnet en forbedret mekanisme 40 for å stanse hver av de roterende hjulskiver, og denne stoppemekanisme betegnes ofte også som en reguleringsmekanisme som er vist i fig. 1, 2, 8-12. Denne mekanisme har et stoppestykke som innfores i et av hakkene 36 når det aktiveres og derved stanser skiven 34 og det tilordnede hjul 32. Den forbedrede reguleringsmekanisme som er omtalt her er særlig anvendbar i det tilfelle hjulskivene roteres med hoy omdreiningshastighet, hvilket vil si hastigheter hoyere enn de rotasjonshastigheter som har vært typisk for tidligere kjente spilleanordninger. Skjont den omtalte reguleringsmekanisme er særlig egnet for å stanse hjul som roterer med forholdsvis hoy hastighet, vil den imidlertid også være anvendbar ved andre spilleanordninger av foreliggende type og som har hjulskiver som roterer med relativt lavere hastighet.

Mens den supplerende ekstra drivmekanisme anvendes for å oke rotasjonshastigheten i det tilfelle spilleren ikke trekker i håndtaket med tilstrekkelig fart eller kraft til å drive hjulskivene ved den forut bestemte minste hastighet, er det for å absorbere eventuelt overskuddsenergi anordnet en mekanisme 72 som er vist i fig. 19-24 i forbindelse med drivhåndtaket for å motta den over-flødige energi som foreligger i det tilfelle spilleren trekker i drivhåndtaket med usedvanlig stor hastighet eller kraft. Denne mekanisme for å absorbere overskuddsenergi er nodvendig for å beskytte hoveddrivmekanismen såvel som reguleringsmekanismen, da ellers; ekstra hoy hastighet ville bli frembragt av en sterk og ivrig spilleri

Hverken "hoveddrivmekanismen 60 eller den ekstra drivmekanisme 64 befinner seg i inngrep med akslen 40

utenfor den aktive drivperiode, og heller ingen av reguleringsmekanismene 70 står i inngrep med skivene under rotasjonsbevegelsen og for de aktiveres, og disse sistnevnte mekanismer trekkes faktisk tilbake til en beredskapsstilling ved start av spilleapparatet, f.eks. ved at en spiller legger på en mynt. I tiden etter apparatet er slått på, men for håndtaket 48 er trukket er imidlertid hjulskivene forholdsvis fri til å rotere og kan derfor være gjenstand for en viss krypebevegelse, som f.eks. frembringes ved at en spiller ryster eller slår på spilleapparatet. 1 henhold til et annet særtrekk ved foreliggende oppfinnelse er en mekanisme som er vist i fig. 25, 26 og 2 7 innrettet for å gi en svak motstand mot enhver hjulbevegelse i denne tidsperiode. Denne motstand er faktisk ganske svak og behover heller ikke å være stor, da ingen kraft i denne tid påtrykkes for å frembringe rotasjonsbevegelse. Mekanismen kobles ut ved rotasjon som frembringes ved hjelp av hoveddrivanordningen, hvilket automatisk bringer mekanismen til tilbaketrukket stilling.

Som et viktig trekk ved foreliggende oppfinnelse vil nå den detaljerte konstruksjon og arbeidsfunksjon for hoveddrivmekanismen 60 bli beskrevet under henvisning til fig. 3-5, sammen med en alternativ utforelse av en del av mekanismen som er vist i fig. 6 og 7. Det skal forst henvises til fig. 3, hvor hoveddrivmekanismen er vist i sperret tilstand eller beredskapstilstand, hvor den befinner seg hovedsakelig ute av inngrep med akslen 40 og det påkoblede palhjul 62. Dette palhjul 62 har et antall tenner 76, hvis radialt orienterte partier er anordnet for inngrep med en effektiv drivflate av hoveddrivmekanismen. Trekk i håndtaket 48 bringer et bladfjærstykke 78 til inngrep med en avsats eller fremspring 80 på en hoveddrivarmplate 82 i hoveddrivmekanismen etter at bladfjærstykket 78 er blitt vinkelforskjovet en bue på omtrent 50° i retning mot urviseren, slik som vist i fig. 3. Vinkelbevegelsen på omtrent 50° som finner sted for inngrepet med hoveddrivmekanismen tillater et visst spillerom for håndtaket 48, slik det er onskelig. Det bor forstås at trekk av håndtaket 48 over hele sin bevegelsesbane vanligvis innebærer bevegelse av drivhåndtaket over en bue på omtrent 40 - 60°, hvilket på grunn av mekanisk utveksling forer til dreining av hoveddrivmekanismen over de tidligere nevnte 50° for inngrep, fulgt av omtrent 150° vinkelforskyvning for mekanismen når enden av sin bevegelsesbue, således at nevnte 40 - 60° vinkelbevegelse av håndtaket forer til en total dreiebevegelse på omkring 190 - 210° for blad-stykket 78. Det bor forstås at de tidligere nevnte verdier for dreiebevegelsen i hoy grad er tilnærmet og kan lett modifiseres ved forandring av relative dimensjoner for tannhjul, hjulskiver o.l.

Drivarmplaten 82 bæres av og er fritt dreibart anordnet på akslen 40 for rotasjon omkring denne som reaksjon på bevegelse av bladfjærstykket 78 til inngrep med fremspringet 80. Drivarmplaten 82 har også et annet fremspring 84 som kan bringes i kontakt med det drivende bladfjærstykke 78 for tilbakeforing av dette til sin normale hvile- og beredskapsstilling som er vist i fig. 3, skjont en fjær 86 som har sin ene ende forbundet med drivarmplaten 82 og sin motsatte ende hensiktsmessig koblet til en bolt 88 tilordnet sideplaten 44, kan være anordnet for forspenning av drivarmplaten 82 mot sin hvilestilling. Drivarmplaten 82 er forbundet med en annen platekomponent 90, som har et tverrstilt fremspring eller knast 92 for inngrep med et tilbakefbringsfremspring, som er angitt ved 94 og fortrinnsvis er utstyrt med en pute 96 av gummi eller gummilignende material som kommer i kontakt med knasten 92 ved tilbakeforingen.

Fremspringet 94 er hensiktsmessig festet til sideplaten 44 og begrenser tilbakeforingsbevegelsen til den stilling som er vist i fig. 3.

Drivarmplaten 82 (samt platekomponenten 90) bærer en drivarm 100 som er svingbart festet til drivarmplaten 82 ved hjelp av et pinneelement 102. Drivarmen 100 har en tverrstilt forlengelse eller hake 104 som kan bringes i inngrep med tennene 76 på palhjulet 62 når armen 100 dreies i retning mot urviseren om pinneelementet 102.

En forlengelse 106 er også anordnet for kontakt med en skruefjær 108 som ligger an mot forlengelsen 106 såvel som mot et annet pinneelement 110, som også bærer et svingbart sperreanker 112, fortrinnsvis fremstilt i et ferromagnetisk material. Fjæren 108 forspenner drivarmen 100 til inngrep med palhjulet 62, men holdes ute av inngrep i sin låste stilling som er angitt i fig. 3 ved hjelp av en utlosningshake 114 som ligger an mot enden av sperreankeret 112. Denne sperre 112 er anordnet for dreining om pinneelementet 110 og utgjores av et hovedsakelig rettvinklet legeme med en flate 116 som er anordnet til en spole 118 anordnet for å svinge sperreankeret 112 i retning mot urviseren, hvilket vil si at partiet 116 trekkes mot spolen 118 når denne energiseres. Når det inntreffer frigjores sperren 112 fra drivarmhaken 114, hvilket tillater den å bevege seg slik at haken 104 vil tre i inngrep med en av tennene 76 på palhjulet 62. Drivarmen 100 er i fig. 4 vist i den inngrepsstilling som oppnås etter at sperren 112 har frigjort armen 100 for inngrep. En fjær 120 er anordnet for forspenning av sperreankeret 112 i retning mot urviseren for å opprettholde inngrep med drivarmhaken 114. Etter at haken 104 er kommet i inngrep med palhjulet 62, vil det bladfjærstykke 78 som er i inngrep med fremspringet 80 på driavarmplaten 82 for dreining av denne, drive palhjulet 62 i dreiebevegelse og derved frembringe rotasjonsbevegelse av hjulskivene 32.

Etterhvert som bladfjærstykket 78 dreier drivarmplaten 82 over sin bevegelsesbane, vil fremspringet 92 på komponenten 90 nærme seg og eventuelt komme i kontakt med en ende av slagstopperen 122 med en pute 124 som faktisk trer i kontakt med fremspringet 92 og begrenser dens bevegelse mot utviseren. For det når ytterenden av sin bevegelsesbane, vil imidlertid den ytre fri ende 126 av drivarmen 100 nærme seg en utkoblingspinne, og kontakt med flaten 130 på drivarmen 100 vil få den fri ende 126 til å bevege seg nedover som vist i fig. 5, nemlig ut av inngrep med tennene 76 på palhjulet 62 hvilket effektivt vil dreie drivarmen 100 i retning mot urviseren rundt sin dreietapp 102. Etterhvert som armen 100 beveges lenger bort fra palhjulet 62, vil utlSsnings-haken 114 gå klar av ytterenden av sperren 112, som under påvirkning av forspenningsfjæren 120 vil få sperren til å låse drivarmen 100 i den stilling som er vist i fig. 3. Når drivhåndtaket 48 fores tilbake til sin normale hvilestilling, vil bladfjærstykket 78 bli dreiet i retning med urviseren tilbake til den viste hvilestilling i fig. 5, mens hoveddrivmekanismen atter vil befinne seg i sin beredskapsstilling, klar til å settes igang av en spiller ved innledning av et påfSigende spill. Det bSr forstås at spolen 118 fortrinnsvis energiseres som reaksjon på godtagelse av en mynt som er lagt på spilleapparatet av spilleren, skjSnt spolen også kan aktiveres som fSlge av et signal som mottas etter at alle hjulskiver er stanset, f.eks. hvis apparatet ikke er av en myntdrevet type. Et viktig forhold er at palhjulet ikke roteres på det tidspunkt sperren 12 utloses.

En modifikasjon av hoveddrivmekanismen er vist i fig. 6 og 7 og omfatter en annen drivarm 100' som er meget lik den tidligere beskrevne drivarm 100 med hensyn til form og arbeidsfunksjon, idet hovedforskjellen mellom de to armer er at den annen arm har en forlengelse eller hake 104' som ligger i en viss liten avstand fra drivarmhaken 104. Drivarmen 100' er dreibar om tappen 102 uavhengig av dreiningen av drivarmen 100, således at begge drivarmen ved utlSsning av sperren 112 vil bli forspent mot inngrep og i avhengighet av den noyaktige vinkelstilling av palhjulet 62, idet enten den ene eller den annen av hakene 104, 104' vil komme i inngrep med en av tennene 76 på palhjulet 62. Når drivplaten 82 er dreid over hele sin bevegelsesbue, vil pinnen 128 både tre i inngrep med drivarmene 100 og bringe sperren 112 til atter å låse drivarmene 100, 100' i den viste stilling i forhold til drivarmen 100 i fig. 3. Den ytterligere drivarm kan hensiktsmessig inngå i hoveddrivmekanismen for å sikre at inngrep oppnås av haken 104 eller 104' eller eiin å eventuelt "kastes tilbake" radialt utover i forhold til palhjulet 62 etter innledende dreining av drivarmplaten 82.

For å stoppe de roterende hjul så snart de er satt i dreiebevegelse av hoveddrivmekanismen 60 eller eventuelt av denne drivmekanisme 60 fulgt av den supplerende ekstra drivmekanisme 64, er det anordnet en registreringsmekanisme 70 for hver hjulskive og en sådan registreringsmekanisme

70 er vist i fig. 8 - 12 på tegningene. Det skal forst henvises til fig. 8 som viser registreringsmekanismen 70

i sin normaltilstand eller beredskapstilstand. Denne mekanisme stopper de roterende hjulskiver ved å utloses i det rette tidspunkt, hvorpå en stopprulle 140 som bæres av en pinne 142 trer i inngrep med en av hakkene 36 på

skiven 34. På grunn av at skiven 34 eventuelt kan ha meget hoy rotasjonshastighet, eller i det minste hoyere enn det som har vært vanlig ved tidligere kjente spilleinnretninger av foreliggende type, kan stans av skiven 34 og hjulskivene 32 medfore et betraktelig sjokk i betraktning av den hoyere hastighet og en sådan avbrudt stans kan fore til en reaksjonsbevegelse i motsatt retning etter inngrepet med stopperen 140, nemlig i retning med urviseren og motsatt den dreieretning som er vist ved pilen 144.

For å danne stotpute for eller på annen måte absorbere noe av det sjokk som opptrer ved inngrepet med stopprullen 140 samt neddempning av bevegelsesreaksjonen i motsatt retning,

er registreringsmekanismen gjort sjokkabsorberende.

Videre er den masse som faktisk beveges for å bringe stopperen 140 til inngrep med en av sperrene nedsatt til et minimum som en folge av den foreliggende særegne konstruksjon, sammenlignet med mange vanlige registrerings-mekanismer, således at mekanismen raskt vil helt trenge inn i et hakk 36 på sådan måte at skiven raskt stanses uten at stopperen slås tilbake langs kanten og derved forst trenger inn i et hakk som kan ligge flere hakk-delinger fra det hakk som forst ble påtruffet. På grunn av den lille masse som beveges .ved inngrep med et hakk, kan således stopperen lett treffe et hakk og trenge helt inn i dette for å stanse skiven 34.

I fig. 8 er det vist at registreringsmekanismen 70 har en langstrakt forskyvbar glidearm 146 som er glidbart anordnet på en monteringsbrakett 148 ved dens nedre ende, mens dens ovre ende er vist og ha et gaffelformet endeavsnitt med den ene side 150 i ett stykke med den nedre del av glidearmen 146. Den annen side 152 (se fig. 12)

er av hovedsakelig lignende utforming og festet til den forste side 150 ved hjelp av et antall festeelementer 154, som kan være skruer, nagler eller lignende. Den gaffel-formede ende har en tverrforlengelse 156 med et par åpninger 158 og 160 (se fig. 12) for å motta passende koblingspinner for feste av andre komponenter som vil bli nærmere omtalt senere. Åpningen 158 ligger vanligvis på linje med lengderetningen av glidearmen 146, og en pinne 168 fastholder den ene ende av et flatt langstrakt leddstykke 164, hvis motsatte ende er forbundet med den ene ende av den pinne 142 som bærer stopprullen 140. En åpning 166 er anbragt på lignende sted som åpningen 158, men på den annen side 158 av den oppdelte ende av glidearmen 146, og denne åpning mottar en pinne (ikke vist)

for å fastholde en svingearm 170 hvorpå den annen ende av pinnen 142 som bærer stopprullen 140, også er festet. Leddstykket 164 og svingearmen 170 kan derfor svinge om pinnene 162 og 166, og er således anordnet for å dreies mot urviseren til inngrep med et hakk, når svingearmen 170

utloses. Armen 170 har et fremspring som er festet til den ene ende av en strekkfjær 174, hvis motsatte ende er forbundet med en åpning 175 i siden 152 av den gaffel-formede ende. Fjæren 174 påvirker svingearmen 170 og forspenner denne mot inngrep med skiven 34. Svingearmen 170 har en hake 178 som står i inngrep med en tverrforlengelse 180 av et sperrestykke 182 som bæres av og er svingbart festet til forlengelsen 156 ved hjelp av en pinne 184. Sperren 182 er fortrinnsvis fremstilt i et ferromagnetisk material og har et annet tverrstilt fremspring 186 for samvirke med en drivspole 188 som vil trekke til seg fremspringet 186 på sperren 182 og få

denne til å dreies med urviseren, slik som vist i fig. 8, for spolen mottar elektrisk strom over ledningene 190. Sperren 182 har en forlengelse 192 som danner en overflatekant for kontakt med den ene ende av en fjær 194, hvis motsatte ende ligger an mot en kant av tverr-forlengelsen 156. Fjæren 194 er viklet rundt pinnen 184 og forspenner sperren i retning mot urviseren, således at fremspringet 180 kan holdes i kontakt med haken 178 på svingearmen 170 for å holde denne i sin sperrede stilling, som vist i fig. 8.

Såsnart spolen 188 har mottatt strom og derved trekker til seg sperrestykket 182 og derved bringer dette til å beveges i retning mot urviseren, vil fremspringet 180 tre ut av inngrep med haken 178 og tillate svingearmen å bevege seg mot skiven 34, således at stopprullen 140 kan gripe inn i et hakk og stoppe skiven og den tilordnede hjulskive. For å lette rask bevegelse av svingearmen 140 er fortrinnsvis dens totale vekt nedsatt i storst mulig grad og for dette formål er et sirkelformet avsnitt 196 fjernet fra armens midtområde.

Såsnart svingearmen er blitt utlost og stopprullen 140

har kommer i inngrep med et hakk, slik som vist i fig. 9, vil bevegelsesimpulsen for skiven 34 være i rotasjonsretningen1, som er mot urviseren og fore til at en kraft påtrykkes registreringsmekanismen 70 i retning av pilen 198.

Det vil forstås at orienteringen av stopperen 140 i inngrepsstilling er hovedsakelig på linje med lengderetningen av sidearmen 146, således at denne kraft hovedsakelig påtrykkes i lengderetningen av glidearmen 146, hvilket er hensiktsmessig. For dette formål er glidearmen 146 montert på monteringsplaten 148 på sådan måte at den hovedsakelig forloper tangentialt i forhold til omkretsen av skiven 34 ved det spesielle hakk hvor stopperen 140 vil komme til inngrep.

For å avdempe det sjokk som frembringes av registreringsmekanismen 70, er glidearmen 146 anordnet for å kunne beveges i en bane langs sin lengderetning samt i begge retninger ut fra den hvilestilling som er vist i fig. 8. Ved inngrep av stopperen med et hakk, slik som vist i

fig. 9, kan glidestykket 146 bevege seg oppover som angitt i fig. 9 samt også nedover, hvilket kan finne sted ved innledende tilbakekasting eller reaksjon på stoppeprosessen, og sådan nedoverrettet bevegelse av glidestykket 146 er særlig vist i fig. 10.

Glidebevegelsen av glidearmen 146 tillates ved den måte hvorpå armen 146 er festet til monteringsplaten 148. Nærmere bestemt har den nedre del av glidearmen 146 et

par tverrstilte og langstrakte fremspring 200 og 202, hvorav den sistnevnte passer inn i en langstrakt sliss 204 i monteringsplaten 148. Glidearmen 146 som også bærer en pinne 206 som passer inn i en kortere langstrakt sliss 208 i monteringsbraketten, og hvis ytterender danner stoppflater som begrenser glidebevegelsens utstrekning for glidearmen 146.

For å gi motstand mot glidebevegelse og holde glidearmen 146 i sentrert stilling, er det anordnet et par sentreringsarmer 209 og 210, idet den ene ende av hver av disse sentreringsarmer er dreibart festet til monteringsbraketten 148 ved hjelp av pinner 212. I motsatte ender av sentreringsarmene er også forsynt med festepinner 214 som er forbundet med en spennfjær 216, som tjener til å holde sentreringsarmene forspent mot hverandre. En pinne 218 er festet til monteringsplaten 148 og er anordnet for å komme i kontakt med begge sentreringsarmer 209 og 210 når glidearmen befinner seg i hvilestilling eller sentrert stilling slik som vist i fig. 8. Når det påtrykkes kraft som forsoker å bevege glidearmen 146 i retningen oppover slik som antydet i fig. 9, vil pinnen 206 tre i inngrep med sentreringsarmen 208 og tvinge denne bort fra pinnen 218 mot den motstand som ligger i fjæren 216.

I det tilfelle virkningen av skiven 34 reagerer på bevegelsen og frembringer en kraft i retning nedover på glidearmen 146 vil den bEinge den nedre giidearm 210 bort fra pinnen 218 ved hjelp av glidearmpinnen 206 som virker på kanten av denne, slik som vist i fig. 10, og kraften fra fjæren 216 vil motsette seg nedoverrettet bevegelse av glidearmen 146. Fjæren 216 vil så vende tilbake til sentreringsarmen 210 i kontakt med pinnen 218, og glidearmen vil atter befinne seg i hvilestilling. Da den oppoverrettede kraft vanligvis vil være meget storre enn den nedoverrettede reaksjonskraft, kan det opprettes en supplerende og sterkere motstand mot sådan bevegelse.

I denne forbindelse kan en brakett 220 være festet til monteringsplaten 148 og ha et fremspring 222 som en trykkfjær 224 kan være festet til for inngrep med en tverrflens 226 på glidearmen 146. Etter hvert som glidearmen beveges oppover i retning av pilen 198 som er vist i fig. 9, vil fjæren 224 komme i kontakt med denne tverrflens 226 og frembringe oket motstand mot ytterligere bevegelses oppover.

For å fjerne svingearmen 170 fra skiven 34 etter at denne skive er bragt til fullstendig stillstand for derved å tillate spilleren atter å innlede et spill i apparatet,

er svingearmen 170 utstyrt med en utstikker 230 som er anordnet for å komme kontakt med en tilbakestillings-mekanisme som omfatter en tilbakestillingsarm 232 med en

rulle 234 ved sin ytterende. Tilbakestillingsarmen er festet til en aksel 236 som fortrinnsvis strekker seg hovedsakelig over den fulle bredde av anordningen 30, idet hver registreringsmekanisme 70 er utstyrt med en tilbakestillingsarm i umiddelbar nærhet. Når tilbakestillingsarmen aktiveres, vil den bevege seg i retning mot urviseren rundt akslen 236, komme i kontakt med tilbakestillingsforlengelsen 230 for bevegelse av denne i retning med urviseren om pinnen 162 og derved svingebevegelse av svingearmen til sperrende inngrep med sperrefremspringet 180 og låsing av dette i den tilbaketrukkede stilling som er vist i fig. 8. Den tilbake-stillingsmekanisme som driver akslen 236 er vist i fig. 3 og omfatte en tilbakestillingsarm 238 forbundet med akslen 236 med armen 238 forspent av en spennfjær 240 for å holde armen i den viste stilling, mens den annen ende av armen 238 er forbundet med et leddstykke 242 ved hjelp av en pinne 244, idet den annen ende av leddstykket er forbundet med et stempel 243 ved hjelp av en pinne 248,

og dette stempel 246 er en del av en solenoid 50 som tilfores strom gjennom ledninger 2 52. Når solenoiden er stromforende trekkes stemplet til hoyre, hvilket frembringer bevegelse av stemplet 246, leddstykket 242

og ammen 248 til hoyre på den måte som er vist, hvilket frembringer dreiebevegelse av akslen 238 i retning mot urviseren, slik det er påkrevet i tilbakestillings-prosessen.

I det tilfelle spilleren trekker i håndtaket med utilstrekkelig kraft eller fart for å bringe hjulskivene til å innledningsvis rotere med en omdreiningshastighet som ligger under den forut bestemte minste hastighet, vil dette forhold avfoles av passende hastighetsbestemmende innretninger tilordnet minst et av hjulene eller akslen 40.

Hvis hjulskivene avfoles å bevege seg for langsomt, vil den supplerende drivmekanisme 64, som prinsipielt er vist i fig. 1 og mer detaljert i fig. 13 - 16, bli aktivert. Den supplerende drivmekanisme 64 er vist i sin beredskaps- eller hvilestilling i fig. 13, samt i innledende inngrep med palhjulet 66 i fig. 14 og ved ytterenden av sitt kraftslag i fig. 15. En uttrukket perspektivskisse av denne mekanisme er vist i fig. 16, mens en alternativ utforelse av en del av apparatet er vist i fig. 17 og 18.

I fig. 13 er det vist at den supplerende drivmekanisme har en drivplate 260 som bæres av og er fritt dreibart 1 forhold til akslen 40. Drivplaten 260 bærer en sperrehake som er festet til platen ved hjelp av en pinne 264 og som den kan dreies om. Sperrehaken 262 har et tverrstilt fremspring for inngrep med tennene på palhjulet 66 når sperrehaken dreies i retning med urviseren til sådant inngrep. Sperrehaken 262 er videre utstyrt med en hake 268 som er anordnet for inngrep med et tverrstilt fremspring 2 70 på en låsehake som også bæres av og er festet til drivplaten 260 ved hjelp av en pinne 2 74. Låsehaken 274 er utstyrt med en skruefjær 2 76 som normalt forspenner låsehaken i retning med urviseren, hvilket vil si slik at fremspringet 270 normalt er forspent til inngrep med haken 268 på sperrehaken 262. Denne sperrehake 262 er også forspent mot palhjulet 66 ved hjelp av en skruefjær 2 78, som har sin ene ende i anlegg mot sperrehaken 262 og sin motsatte ende mot kanten av drivplaten 260, slik som vist i fig. 14 og 15. Av det som er angitt ovenfor, bor det således forstås at når låsehaken 2 72 drives slik at fremspringet 270 skilles fra haken 268, vil sperrehaken 262 bli forspent til forskyvning i retning med urviseren om pinnen 264, hvilket vil få fremspringet 266 til å tre i inngrep med en tann på palhjulet 66.

For å oppheve sperren av palhjulet 262, har låsehaken 272 et tverrstilt fremspring 280 som står i inngrep med et uttrekkbart ankerstempel 282 for en solenoid 284, idet den motsatte ende av stemplet 282 har en flens 286 som en trykkfjær 288 ligger an mot for normalt å forspenne stemplet mot sin inntrukkede stilling, slik som vist i fig. 13 og 15. Solenoiden 264 er hensiktsmessig forbundet med anordningens sideplate 42. Når solenoiden er stromforende drives ankerstemplet 282 oppover, slik som vist på tegningene, til kontakt med fremspringet 280 og dreier derved låsehaken 2 72 i retning mot urviseren om pinnen 270, således at fremspringet 270 frigjores fra haken 262, hvorved fjæren 278 forspenner sperrehaken til inngrep med palhjulet 66.

For å drive drivplaten etter at sperrehaken 262 har kommet i inngrep med palhjulet, slik som vist i fig. 14, er det anordnet en drivarm 292 med et par langstrakte slisser 2 94 som mottar et par hovedsakelig horisontalt anordnede pinner 2 96, som forer drivarmen 2 92 slik at den glir langs en hovedsakelig horisontal bane. Drivarmen 2 92 er forbundet med drivplaten 260 ved hjelp av en pinne 300 som står i inngrep med en oppoverrettet sliss 302 i drivarmen 292. Denne drivarm 292 er fortrinnsvis festet til sideveggen 42 ved hjelp av låseskiver eller lignende, som er forbundet med pinnene 2 96, og den åpne sliss 302 tillater fjerning av meget av den supplerende drivarminnretning når akslen 70 som bærer hjulene o.l., fjernes.

Når således drivarmen 2 92 trekkes til hoyre, vil den dreie drivplaten 260 i retning med urviseren og overfore et dreiemoment til palhjulet 60 og således også til akslen 40. En solenoid 304 er også hensiktsmessig montert på sideveggen 42 og er utstyrt med et inntrekkbart ankerstempel 306 som er koblet til drivarmen ved hjelp av en pinne 308 eller lignende, således at stromtilforsel til solenoiden 304 vil trekke leddstykket og drivarmen til venstre slik som vist på tegningen. Etterhvert som bevegelsen fortsetter, vil den nedre ende 310 av sperrehaken 262 komme i kontakt med en skråflate 302 på en brakett 304, slik som vist i fig. 15, og dette vil effektivt dreie sperrehaken 262 i retning mot urviseren, således at fremspringet 266 trekkes ut av inngrep med palhjulet 66 ved slutten av slagområdet for drivarmen 2 92, hvorved sperren atter vil bringes i inngrep med haken 268 for å holde sperrehaken 262 i sperrestilling, slik som vist i fig. 13. En strekkfjær 316 har sin ene ende forbundet med pinnen 308 og sin annen ende festet til en hensiktsmessig åpning i braketten 314, således at fjæren 316 frembringer en kraft som forsoker å bevege drivarmen 292 tilbake til sin hvilestilling eller beredskapsstilling, slik som vist i fig. 13. Når sperrehaken atter er i sperrestilling og drivplaten beveges tilbake til sin hvilestilling, vil sperrehake-fremspringet 280 atter være i stilling for å forbindes med ankerstemplet 282 for solenoiden 284 for påfolgende arbeidsoperasjon.

Den uttrukkede perspektivskisse som er vist i fig. 16 omfatter en utforelsesvariant av den supplerende drivmekanisme som er vist i fig. 13 - 15, og denne variant er også vist detaljert i fig. 17 og 18. Den omfatter en annen sperrehake 262', idet begge sperrehaker 262 og 262' er anordnet for inngrep med palhjulet 66 når låsehaken 272 utloses. Som det er best vist i fig. 17, har sperrehaken 262' en noe mindre lengde således at fremspringet 266' ligger i avstand fra det tilsvarende fremspring 266 på den annen sperrehake, således at denne avstand utgjor omtrent halve avstanden mellom nabotenner på palhjulet 66. Ved utlosning av låsehaken sikrer dette at en av fremspringene 260 eller 266' umiddelbart vil tre i inngrep med en tann og drive palhjulet slik som tilsiktet, i stedet for eventuelt å bli kastet tilbake fra palhjulet. Det vil forstås at begge sperrehaker 262 og 262' er forspent mot palhjulet 66.

I samsvar med enda et viktig særtrekk ved foreliggende oppfinnelse og som tidligere nevnt har det spilleapparat som er omtalt her en absorbsjonsmekanisme 72 for overskuddsenergi og som er nærmere vist i fig. 19 - 24 for effektiv begrensning av den hoyeste hastighet som hjulskivene kan rotere med som reaksjon på et usedvanlig kraftigtrekk i håndtaket 48. For energiabsorbsjonsmekanismen beskrives i detalj, vil sammenkoblingen av drivhåndtaket 48 med hoveddrivmekanismen bli kort omtalt under henvisning til den uttrukkede perspektivskisse i fig. 24, sammen med planskissen i fig. 19. Håndtaket 48 er forbundet en aksel 320 (ikke vist i fig. 24) som over energiabsorbsjonsmekanismen 72 er forbundet med et drivende kjedehjul 322 som driver et mindre kjedehjul 324 ved hjelp av et kjede 326. Det drevne kjedehjul 324 er fast forbundet med en aksel 328 som i sin tur er koblet til en motstandsmekanisme 330 som vil bli kort beskrevet i det fSigende. Akslen 328 bærer også en brakett som bladfjSr-stykket 78 er forbundet med for å drive hoveddrivmekanismen 60.

SkjSnt motstandsmekanismen 330 vanligvis absorberer noe av energien, er dens hovedformål å frembringe en motstands-fSlelse for en spiller som trekker i håndtaket, for derved å simulere den fSlelse ved tidligere kjente spilleanordninger som var hovedsakelig mekanisk og av den art hvor trekk i håndtaket lagret energi i en fjær-mekanisme som ble utlSst ved slutten av håndtakets bevegelse. Motstandsmekanismen er av den type som er utstyrt med et par sirkelformede skiver 334 og 336,

hvorav den ene er festet til akslen 338 og den annen er fastholdt mot rotasjonsbevegelse mens et sirkelformet lærmellomlegg 338 er inneklemt mellom skivene 334 og 336. En trykkfjær 340 er anordnet for forspenning av skivene 334 og 336 mot hverandre, således at lærpakningen 338

gir motstanden mellom relativ rotasjonsbevegelse mellom de to skiver. Fjæren 340 har sin ene ende i anlegg mot skiven 334 og sin motsatte ende spent mot en sirkelformet brakett 342, som også fortrinnsvis er forbundet med akslen 328.

Absorbsjonsanordningen 72 for overskuddsenergi er best vist i fig. 20 - 23 og omfatter fortrinnsvis en langstrakt vektarm 350 som er fast forbundet med akslen 320 på sådan måte at dreining av akslen 320 også frembringer dreining av vektarmen 350, mens en annen vektarm 352 er festet til det venstre endeparti av akslen 340 ved hjelp av en bolt 354 e.l., således at denne også er fast forbundet medakslen 320 og dreies sammen med denne. Den annen vektarm 352 har et tverrfremspring 356 som står i inngrep med den ene ende av en ganske kraftig skruefjær 360 som er anordnet rundt akslen på sådan måte at fjæren 360 har sin motsatte ende 362 i anlegg mot en pinne 364 som er festet til det drivende kjedehjul 322. Pinnen 364 strekker seg også utover den motsatte side av kjedehjulet 322 til inngrep med vektarmen 350. Det bor imidlertid forstås at pinnen 364 kan omfatte to innbyrdes vinkel-forskjovede pinner eller fremspring fra kjedehjulet i stedet for den eneste pinne som er vist, da arbeids-operasjonen også ville være den samme i et sådant tilfelle. Ejæren 360 har fortrinnsvis en eller flere vindinger således at den normalt forspenner sin ovre ende 262 mot pinnen 364 og således også mot vektarmen 360. Som det er best vist i fig. 20 og 22, passer den motsatte ende 350 inn i en sliss 366 i det tverrstilte fremspring 356. For å holde fjæren 360 i fin sylindrisk form, er det anordnet en formingssylinder 368 fremstilt av plast e.l. og med en ytterdiameter litt mindre enn innerdiameteren av skruefjæren, og denne fjær holdes i konsentrisk forhold til akslen 360 ved hjelp av treo posisjonspinner 370 anordnet på kjedehjulet 322 samt ved tilsvarende anordnede pinner 372 forbundet med den annen vektarm 352.

I kraft av det forhold at det drivende kjedehjul 322 i drift er fritt dreibart om akslen 320, vil det forstås at akslen dreies som reaksjon på trekk i håndtaket ved hjelp av vektarmen 352 og fjæren 360 i kontakt, med pinnen 364. Drivarmen 350 ligger også an mot pinnen 364 og hindrer fjæren 360 fra å vikles opp, men etter hvert som håndtaket beveges til hoyre i fig. 21 vil hele den mekanisme som er vist i denne figur dreies i retning med urviseren om akslen 320, forutsatt at håndtaket ikke beveges med noen ekstraordinær hastighet. Hvis imidlertid håndtaket trekkes med usedvanlig kraft, vil vektarmen 350 forskyves i forhold til fjærenden 362 og pinnen 364 og kan eventuelt skilles fra denne pinne således at overskuddsenergi kan absorberes ved fjæren 360. På

denne måte vil det drivende kjedehjul 322 motstå hele kraften av det overforte håndtaktrekk, som derved vil beskytte hoveddrivmekanismen slik som tilsiktet.

Ut i fra beskrivelsen ovenfor av hoveddrivmekanismen 60 og den supplerende drivmekanisme 64 vil det være åpenbart at ingen av disse mekanismer står i drivende inngrep med akslen eller skivene 34 bortsett fra kortvarig under den aktive fremdrift av disse. På lignende måte er registreringsmekanismen 70 i inngrep med skiven 34 etter at denne er tilbakestilt etter en fullfort spiibiheomgang. Videre er det etter at spilleren har lagt på en mynt eller på annen måte gjort klar for spill med apparatet ingen kontakt med akslen 40 eller skivene 34 for noen av de tre mekanismer for håndtaket 48 påvirkes. Hjulskivene er deffor fri til krypebevegelse eller dreining under påvirkning av vibrasjoner i spilleapparatet, slik som f.eks. rysting, slagpåvirkning fra spillerens side eller lignende. Sådanne krypebevegelser av hjulskivene er uSnsket av den grunn at spilleren kan forsoke å dreie hjulene slik at en vinnerkombinasjon av tegn på hjulene vil komme frem, og vedkommende kan deretter forsoke å overbevise oppsynsmannen i en spillehall om at et spill er vunnet. På dette formål er en mekanisme anordnet for å hindre krypebevegelse av hjulskivene under denne tidsperiode, og denne mekanisme er nærmere vist i fig. 25, 26 og 2 7.

Etter at hjulene og skivene er blitt stoppet ved hjelp av registreringsmekanismen og fortrinnsvis etter at en mynt er blitt lagt på spilleapparatet eller dette på annen måte er gjort klar for en påfSigende spilleomgang, utlSses den mekanisme som i sin helhet er angitt ved 380 for inngrep med den ytre omkrets av skiven 34. Mekanismen 380 er montert på en kanalbrakett 382 ved hjelp av en monteringsbrakett 384 som bærer en elektrisk spole 386

med elektriske ledninger 388 forbundet med en passende reguleringskrets, mens monteringsbraketten er utstyrt med en flens som er forbundet med et fjær-legeme 392. Fjærlegemet er fortrinnsvis utfort i et ferromagnetisk material således at det kan tiltrekkes av spolen 386 ved bevegelse innenfor dets innflytelsesområde, og fjærlegemet er vist i utkoblet stilling eller beredskapsstilling i fig. 25. I denne stilling er fjærlegemet 392 trukket tilbake og holdes ved hjelp av stromtilforsel til spolen 386. Ved igangsetting av spilleapparatet kobles spolen 386 ut, hvilket tillater frigjoring av det ettergivende fjærlegeme, således at det antar den stilling som er vist i fig. 26, hvor det befinner seg i kontakt med kanten av skiven 34. Et svakt buet parti 394 er anordnet nær den ytre ende og en tilleggsmasse kan også være anordnet ved denne ende, i form av en liten kvadratisk ferromagnetisk plate 3 96. Det krumme parti 3 94 er anordnet for å danne en kantflate 398 som kan komme kontakt med kanten av skiven 34 ved fremdrift av hoveddrivmekanismen således at den trekkes utover mot spolen 386, hvor den kommer under spolens innflytelse og deretter fastholdes under hjulenes rotasjonsbevegelse. Som det best er vist i fig. 27, er braketten 384 forbundet med kanalbraketten 382 slik at den er planparallell med skiven, mens passende avstands-stykker 400 og skruer 402 forbinder braketten 384 med kanalbraketten 382 på vanlig måte.

Ut i fra det som angitt ovenfor vil det forstås at et forbedret spilleapparat er blitt vist og beskrevet med mange onskelige egenskaper, som blant annet tillater en spiller å ha en viss styring av den type som er beskrevet under en spilleomgang, hvilket ikke har vært mulig ved vanlige spilleanordninger i henhold til kjent teknikk. Mange av de mekanismer som er beskrevet her som særlig egnet i kombinasjon med det omtalte spilleapparat, er videre også hensiktsmessige ved anvendelse sammen med konvensjonelle spilleanordninger av foreliggende type, nemlig sådanne anordninger som ikke har hjulskive-hastighet direkte regulert i samsvar med trekkhastigheten for drivhåndtaket. I denne sammenheng har registreringsmekanismen 70 onskelige egenskaper som også kan utnyttes i vanlige spilleanordninger, og den supplerende ekstra drivmekanisme kan eventuelt også anvendes som en drivmekanisme i en spilleanordning av vanlig art, i stedet for bare til å oke hastigheten av de roterende hjulskiver slik som beskrevet ovenfor i forbindelse med den fore trukkede u tf ore1se.

Det vil naturligvis forstås at skjont foretrukkede utforelser av foreliggende oppfinnelsesgjenstand er blitt forklart og beskrevet ovenfor, vil også forslgellige utfbrelsesvarianter som vil være innlysende for fagfolk på området kunne anvendes innenfor oppfinnelsens ramme, som således bare er bestemt av de etterfolgende patentkrav og ekvivalente utforelser.

Claims (44)

1. Drivmekanisme i et spilleapparat av den type hvor en dreibar aksel er opplagret ved sine respektive ender i en bæreramme og har et palhjul forbundet med det ene endeparti av akslen, idet mekanismen er anordnet for å sette akslen i rotasjon med en begynnelseshastighet som er direkte proporsjonal med den kraft som en operator utover på et drivhåndtak, karakterisert ved at mekanismen omfatter en sperreinnretning som når den påvirkes, utloser mekanismen til inngrep og kontakt med palhjulet og akslen en forut bestemt dreievinkel, idet bærerammen omfatter en kantflate anordnet for å komme i kontakt med mekanismen for nevnte dreining er fullfort og derved frigjore mekanismen fra palhjulet, og akslen er anordnet for deretter å rotere med en hastighet proporsjonal med den hastighet som er meddelet palhjulet og akslen for mekanismens frigjoring fra palhjulet.

2. Mekanisme som angitt i krav 1, karakterisert ved at den bæres av nevnte aksel og er dreibart anordnet i forhold til denne fra en hvilestilling over en annen forut bestemt dreievinkel, som er storre enn den forste dreievinkel.

3. Mekanisme som angitt i krav 2, karakterisert ved at den videre omfatter en plateinnretning som er fritt dreibar om akslen og er utstyrt med en fremre drivflate som bringes i inngrep med et drivlegeme som er drivende forbundet med drivhåndtaket, en drivarminnretning som dreibart bæres av plateinnretningen og har minst en kontaktflate anordnet for inngrep med nevnte palhjul ved svingning til inngrepsstilling, idet nevnte drivarm omfatter organer for forspenning av drivarmen til inngrep med palhjulet, idet sperreinnretningen bæres av plateinnretningen for å holde drivarmen ute av inngrep med påHihjulet samt for å utlose drivarminnretningen ved påvirkning, samt utstyr forbundet med bærerammen og innrettet for å påvirke sperreinnretningen etter å ha blitt aktivert.

4. Mekanisme som angitt i krav 3, karakterisert ved at den omfatter utstyr for forspenning av nevnte plateinnretning til hvilestilling etter frigjoring av mekanismen fra palhjulet.

5. Mekanisme som angitt i krav 3, karakterisert ved at den omfatter en forste stoppeinnretning festet til bærerammen for å begrense dreiningen av plateinnretningen til nevnte forste og annen dreievinkel, idet disse to dreievinkler ender på samme sted.

6. Mekanisme som angitt i krav 3, karakterisert ved at den omfatter en annen stoppinnretning forbundet med bærerammen og innrettet for å stanse plateinnretningen i hvilestillingen når plateinnretningen vender tilbake til denne.

7. Mekanisme som angitt i krav 3, karakterisert ved at sperreinnretningen omfatter et vinkelstykke som er dreibart anordnet om en akse, idet vinkelstykket er utfort i ferromagnetisk material og har et endeparti som befinner seg, i kontakt med drivarminnretningen når den holder tilbake denne, idet sperreinnretningen er utfort for å frigjore drivarminnretningen når sperreinnretningen er dreiet slik at nevnte endeparti er forskjovet ut av kontakt med drivarminnretningen som reaksjon på aktivering av påvirknings-organet, og sperreinnretningen omfatter sperreforspennings-utstyr for å forspenne sperren mot kontakt med drivarminnretningen .

8. Mekanisme som angitt i krav 7, karakterisert ved at nevnte påvirknings-organ omfatter en elektrisk drivbar stromspole festet til bærerammen ved det endeparti som ligger motsatt forstnevnte endeparti samt anordnet for å trekke til seg nevnte motsatte ende og derved svinges sperrehaken ved tilforsel av elektrisk strom.

9. Mekanisme for å drive en aksel som er forsynt med flere tegnbærende hjulskiver anordnet slik at hjulskivene drives av akslen når den roterer i en forste rotasjonsretning, men er dreibare i forhold til akslen i den motsatte rotasjonsretning, mens nevnte mekanisme er anordnet for å drives av et drivlegeme som kan bringe s i inngrep med mekanismen, karakterisert ved at hastigheten av nevnte drivlegeme er variabel og kan bestemmes av en operator ved påvirkning av et drivhåndtak forbundet med drivlegeme, idet nevnte mekanisme omfatter en palinnretning med tenner langs omkretsen og fast forbundet med nevnte aksel samt innrettet for å drivende rotere denne, en plateinnretning som er dreibar om en aksel fra en hvilestilling til en sluttstilling, idet plateinnretningen er utstyrt med minst en drivflate for inngrep med drivlegemet som reaksjon på håndtering av drivhåndtaket, en drivarminnretning dreibart forbundet med plateinnretningen og med en kontaktflate anordnet for inngrep med tennene på palinnretningen når drivarminnretningen svinges til sådant inngrep, idet drivarminnretningen omfatter et forspenningsorgan for normalt å forspenne drivarmen mot nevnte inngrep, et sperreorgan som bæres av plateinnretningen for å holde drivarminnretningen ute av inngrep med palinnretningens tenner, samt for å utlose drivarminnretningen ved påvirkning, en innretning for å drive sperreorganet til frigjøring av drivarminnretningen som reaksjon på aktivering av organet, og utstyr for å bringe drivarminnretningen ut av inngrep samt for å tilbakestille låseorganet etter dreining av plateinnretningen en forste forut bestemt dreievinkel.

10. Drivmekanisme for å oke rotasjonshastigheten for en aksel som bærer en fortannet palinnretning som reaksjon på påvirkning av mekanismen, karakterisert ved at drivmekanismen omfatter en plateinnretning som er bevegelig i forhold til akslen fra en hvilestilling til en utragende stilling, en sperreinnretning som bæres av plateinnretningen og er innrettet for bevegelse i forhold til plateinnretningen samt for inngrep med den fortannede palinnretning, et organ for forspenning av sperreinnretningen henimot inngrep med palinnretningen, en låseinnretning som bæres av plateinnretningen for å holde sperreorganet borte fra inngrep med palinnretningen samt for utlosning av sperreinnretningen ved påvirkning, utstyr for påvirkning av låseinnretningen til frigjoring som reaksjon på aktivering av utstyret, et drivorgan drivende forbundet med plateinnretningen for bevegelse av denne fra hvilestilling til nevnte utragende stilling etter aktiveringen av nevnte utstyr, organer for frikobling av sperreinnretningen samt for tilbakestilling av låseinnretningen som reaksjon på bevegelse av plateinnretningen til utragende stilling.

11. Mekanisme som angitt i krav 10, karakterisert ved at plateinnretningen bæres av akslen og er dreibar i forhold til denne, idet plateinnretningen er anordnet for å dreies fra nevnte hvilestilling over en forut bestemt dreievinkel til nevnte utragende stilling.

12. Mekanisme som angitt i krav 10, karakterisert ved at låseinnretningen omfatter en svingbart legeme med et endeparti anordnet for inngrep med sperreinnretningen for å holde denne og et motsatt endeparti drivende tilordnet aktiveringsutstyret for låseorganet, idet låseorganet omfatter midler for forspenning av organet henimot inngrep med sperreinnretningen .

13. Mekanisme som angitt i krav 12, karakterisert ved at utstyret for aktivering av låseinnretningen omfatter en elektrisk drevet solenoid med et utdrivbart ankerstempel anordnet for å tre i kontakt med nevnte motsatte endeparti og derved bevegelse av låseorganet for å frigjore sperreinnretningen .

14. Mekanisme som angitt i krav 11, karakterisert ved at drivinnretningen omfatter elektrisk drevet motorutstyr med et drevet legeme som forskyves fra en hvilestilling til en utragende stilling som reaksjon på elektrisk effekt-tilforsel til motorutstyret, idet drivinnretningen videre omfatter et koblingsstykke som forbinder det drevne legeme med plateinnretningen.

15. Mekanisme som angitt i krav 10, karakteris,ert ved at det omfatter organer for forspenning av drivinnretningen og plateinnretningen henimot sine hvilestillinger.

16. Mekanisme som angitt i krav 15, karakterisert ved at motorutstyret omfatter en elektrisk drevet solenoid med et aksialt bevegelig ankerstempel som omfatter nevnte drivlegeme, idet koblingsstykket har sitt ene endeparti koblet til ankerstemplet samt det motsatte endeparti forbundet med plateinnretningen.

17. Mekanisme som angitt i krav 10, karakterisert ved at den omfatter utstyr for i rekkefolge å aktivere låseorganet samt aktiverings-innretningen og derpå nevnte drivinnretning som reaksjon på igangsetning av nevnte utstyr.

18. Mekanisme som angitt i krav 11, karakterisert ved at den videre omfatter organer for avfoling av akslens rotasjonshastighet samt for å sette igang drift av aktiveringsutstyret som reaksjon på avfoling av en rotasjonshatighet lavere enn en forut bestemt hastighet.

19. Mekanisme som angitt i krav 11, karakterisert ved at utkoblingsorganet omfatter en kamflate anordnet inntil palinnretningen samt for kontakt med sperreinnretningen når plateinnretningen nærmer seg utragende stilling i drift, idet denne kamflate er innrettet for å tilbakestille sperreinnretningen og låseorganet når den kommer i kontakt med sperreorganet.

20. Mekanisme som angitt i krav 10, karakterisert ved at sperreinnretningen omfatter et dreibart montert sperrestykke med en sperreflate på sin ene ende for å kunne tilbakeholdes av låseorganet, samt minst et tverrstilt fremspring på sin annen ende for inngrep med tennene på palinnretningen.

21. Mekanisme som angitt i krav 20, karakterisert ved at nevnte sperrestykke har to tverrstilte fremspring for inngrep med palinnretningens tenner, idet de to fremspring er anoÉdnet i en innbyrdes avstand som hovedsakelig tilsvarer halvdelen av avstanden mellom nabotenner på palinnretningen.

22. Drivmekanisme i et apparat av den type hvor en dreibar aksel er opplagret ved sine respektive ender i en bæreramme og har et fortannet palhjul forbundet med det ene endeparti av akslen, idet mekanismen er innrettet for kortvarig å drive akslen til oket rotasjonshastighet, karakterrisert ved at mekanismen omfatter en plateinnretning dreibart anordnet om nevnte aksel og utstyrt med en svingbar sperreinnretning for inngrep med palhjulet når den utloses, idet sperreinnretningen er forspent mot nevnte inngrep, et låseorgan for å holde sperreinnretningen ute av inngrep samt for utlosning av sperreinnretningen ved aktivering, utstyr for aktivering av låseorganet ved påvirkning, en drivinnretning for forskyvning av plateinnretningen over en forut bestemt dreievinkel for drivende rotasjon av palhjulet når sperreinnretningen er i inngrep med dette, en kaminnretning for kontakt med sperreinnretningennår denne nærmer seg slutten av nevnte forut bestemte dreievinkel samt bevegelse av denne ut av inngrep med palhjulet og å tilbakestille låseorganet slik at det holder tilbake sperreinnretningen, samt utstyr for påvirkning av aktiveringsutstyret og påfolgende påvirkning av drivinnretningen som reaksjon på mottagelse av et styresignal.

23. Anordning for å stanse et dreibart hjul av den type som anvendes i et underholdnings- eller spilleapparat og som er utstyrt med minst en tilordnet sirkelformet skive med et antall innskårne hakk langs skivens omkrets, idet nevnte hakk er anordnet for å motta et stoppestykke for å stanse rotasjonen av skiven og hjulet, karakterisert ved at anordningen omfatter et monteringsorgan for feste av anordningen til en bæreramme for spilleapparatet, en registreringsarm bevegelig festet til monteringsinnretningen og med et parti anbragt umiddelbart inntil skivens omkrets idet nevnte parti er anordnet for bevegelse i innbyrdes motsatte retningen fra en hvilestilling langs en bevegelsesbane som hovedsakelig forloper tangentialt med skivens omkrets på det sted hvor stoppestykket trer i inngrep med et hakk, utstyr for forspenning av registreringsarmen slik at nevnte parti befinner seg forspent mot hvilestillingen, en svingearm forbundet med nevnte parti av registreringsarmen for svingebevegelse i forhold til armen, idet svingearmen bærer nevnte stoppestykke som trer i inngrep med hakkene når svingearmen svinges mot nevnte skive, utstyr for forspenning av svingearmen i retning mot skiven, et låseorgan som bæres av registreringsarmen for å holde svingearmen ute av inngrep med skiven samt for å utlose svingearmen ved aktivering, samt utstyr for aktivering av låseorganet for å utlose registreringsarmen som reaksjon på aktivering av dette utstyr.

24. Anordning som angitt i krav 23, karakterisert ved at registreringsarmen omfatter et langstrakt legeme med et endeavsnitt glidbart forbundet med nevnte monteringsinnretning, således at dette legeme kan utfore glidebevegelser i sin lengderetning, idet legemet er orientert langs en linje som forloper hovedsakelig tangentialt med omkretsen av skiven på det sted hvor stoppestykket kommer til inngrep med et av hakkene.

25. Anordning som angitt i krav 24, karakterisert ved at lengderetningen av nevnte langstrakte legeme hovedsakelig ligger på linje med festepunktet for svingearminnretningen på det langstrakte legeme og med stoppestykket når dette befinner seg i et av hakkene.

26. Anordning som angitt i krav 23, hvor svingearmen har et tilbakestillingsfremspring rettet hovedsakelig bort fra skiven og fra stoppstykket når dette befinner seg i et av hakkene, idet dette fremspring er anordnet for å komme i kontakt med en tilbakestillingsstang for frigjoring av stoppestykket fra nevnte hakk samt for plassering av låseorganet slik at det holder svingearmen borte fra nevnte inngrep.

27. Anordning som angitt i krav 23, karakterisert ved at låseorganet omfatter et svingbart legeme utfort i et ferromagnetisk material, hvis ene endeparti har motsatt rettede tverrfremspring, hvorav det ene danner en tilbakeholdingsflate for å holde tilbake svingearmen, og det annet fremspring danner en flate for samvirke med aktiveringsutstyret for låseorganet.

28. Apparat som angitt i krav 27, karakterisert ved at låseorganet omfatter midler for forspenning av dette organ mot svingearmen.

2 9. Apparat som angitt i krav 27, karakterisert ved at låseorganets aktiveringsutstyr omfatter en elektrisk stromspole festet til nevnte monteringsinnretning ved det annet fremspring på låseorganet samt innrettet for å trekke til seg nevnte låseorganlegeme og utlose svingearmen.

30. Anordning som angitt i krav 24, karakterisert ved at registreringsarmen har et tverrstilt fremspring, og monteringsinnretningen er utstyrt med en langstrakt sliss for å motta det tverrstilte fremspring på registreringsarmen for glidebevegelse, iddb bredden av slissen bare er litt storre enn fremspringets bredde for å danne foring for registreringsarmens glidebevegelse langs sin bevegelsesbane.

31. Anordning som angitt i krav 24, karakterisert ved at registreringsarmens forspenningsutstyr omfatter et par langstrakte sentreringsarmer anordnet hovedsakelig parallelt med og inntil hverandre samt anbragt hovedsakelig perpendikulært på lengderetningen av registreringsarmen, idet hver sentteringsarm har et endeparti forbundet med monteringsinnretningen samt et motsatt endeparti med samme utstrekning som registreringsarmen, mens et forste stoppestykke er festet til monteringsinnretningen mellom sentreringsarmene og innrettet for å hindre sentreringsarmene fra å bevege seg mot hverandre, et annet stoppestykke festet til registreringsarmen mellom sentreringsarmene og innrettet for å ligge an i kontakt mot en av sentreringsarmene under registreringsarmens glidebevegelse i den ene retning langs nevnte bevegelsesbane, og glidebevegelse av den annen sentreringsarm i motsatt retning, idet fjærutstyr tvinger nevnte bevegelsearmer i retning mot hverandre.

32. Anordning i et underholdnings- eller spilleapparat som har en bæreramme og er av den type hvor minst en dreibar hjulskive og en fast forbundet skive med flere hakk er anordnet for å motta et stoppestykke for å stanse rotasjonen av hjulet og skiven, idet nevnte anordning er innrettet for å bære stoppestykket og for å bevege dette inn i og ut av hakkene som reaksjon på aktivering av anordningen, karakterisert ved at anordningen omfatter en monteringsplate for feste til apparatets bæreramme, og en langstrakt registreringsinnretning er utstyrt med en svingbar arm forbundet med en av innretningens ende-partier, med den svingbare arm bærende stoppestykket og forspent i retning mot skiven, mens den annen ende av registreringsinnretningen er glidbart forbundet med monteringsplate, og registreringsinnretningen omfatter forspenningsutstyr for forspenning av denne innretning mot sin hvilestilling, idet registreringsinnretningen er glidbart anordnet for bevegelse i motsatte retninger ut i fra hvilestillingen langs en bane som hovedsakelig forloper tangentialt med skivens omkrets på det sted hvor stoppestykket befinner seg i et av hakkene, og registreringsinnretningen omfatter et låseorgan for å holde den svingbare arm borte fra hakkene og for utlbsning av denne for å stoppe skivens rotasjon, hvorunder registreringsinnretningens forspenningsutstyr er innrettet for å absorbere sjokk i begge retningen under stoppeprosessen.

33. Absorbsjonsanordning for anvendelse i et underholdnings- eller spilleapparat av den type som er utstyrt med et drivhåndtak som trekkes en viss strekning av en operator ved igangsetning av apparatet, idet absorbsjonsanordningen er innrettet for å oppta overskuddsenergi som frembringes ved at en operator trekker drivhåndtaket med hoy hastighet over nevnte strekning, karakterisert ved at absorbsjonsanordningen omfatter en drivaksel opplagret i spilleapparatet og utstyrt med nevnte drivhåndtak forbundet med et parti av akslen, et kjedehjulsdrev som bæres av akslen og er blitt dreibart i forhold til denne, idet kjedehjulsdrevet har tverrfremspring på motsatte sider av en forste og annen arminnretning som er fast forbundet med akslen, en torsjonsfjærinnretning anbragt rundt akslen og med sin ene ende i anlegg mot den forste arminnretning og en motsatt i anlegg mot et av kjedehjulsdrevets fremspring, mens det annet fremspring ligger an mot den ene side av den annen arminnretning, således at trekk i håndtaket vil medfore at nevnte annet kjedehjulsfremspring skilles fra den annen arminnretning, mens fjærinnretningen har en sådan viklingsretning at det frembringes en kraft som forsoker å opprettholde kontakt mellom de adskilte deler.

34. Anordning som angitt i krav 33, karakterisert ved at nevnte tverrfremspring omfatter en eneste pinneinnretning festet i en åpning i kjedehjulsdrevet og strekker seg utover på begge sider av dette.

35. Anordning som angitt i krav 33, karakterisert ved at fjærinnretningen omfatter en skruefjær med flere vindinger og en sylinder med en ytterdiameter litt mindre enn innerdiameteren av skruefjæren og anordnet for å opprettholde fjærens normale sylinderform.

36. Anordning som angitt i krav 33, karakterisert ved at den videre omfatter kjedehjulsdrev montert på en annen aksel idet begge nevnte kjedehjulsdrev er orientert i samme plan og en endelos kjedeanordning er fort over begge drev således at sistnevnte kjedehjulsdrev drives av kjedeinnretningen og det forstnevnte kjedehjulsdrev.

37. Anordning som angitt i krav 36, karakterisert ved at det videre omfatter et bremseorgan koblet til nevnte annen aksel- for å frembringe en motstand mot rotasjon av den annen aksel.

38.' ■ Anordning for absorbsjon av energi som tilfores en drivaksel under akselerasjon av denne under påvirkning av et uforholdsmessig kraftig dreiemoment som påtrykkes akslen i en forste retning, på sådan måte at det fullstendige udempede dreiemoment ikke overfores til et kjededrev som er drivende forbundet med akslen, karakterisert ved at en drivaksel er hensiktsmessig opplagEet for rotasjon under påvirkning av et dreiemoment som tilfores, et kjededrev båret av drivakslen og fritt roterbart anordnet i" forhold til denne, idet nevnte kjededrev har utragende fremspring på motsatte sider, en forste og en annen arminnretning i innbyrdes aksial avstand og fast forbundet med drivakslen, en skruefjærinnretning anordnet rundt drivakslen mellom den forste arminnretning og kjededrevet, idet den ene ende av fjærinnretningen ligger an mot den forste arminnretning og den motsatte ende ligger an mot en av nevnte kjededrev-fremspring, idet fjærinnretningen er belastet til å frembringe en forspenningskraft på kjededrevet i nevnte forste retning, og det annet fremspring på kjededrevet ligger an mot den annen arminnretning, hvorunder akselerasjon av drivakslen i den forste retning soker å skille nevnte fremspring og den annen arminnretning.

39. Anordning for anvendelse i et underholdnings- eller spilleapparat av den type som har minst en fritt dreibar skive med et antall innskårne hakk langs skivens omkrets, idet anordningen er innrettet for å motvirke videre rotasjon av skiven når denne ikke er påtrykke noe dreiemoment, karakterisert ved at anordningen omfatter en brakettinnretning for montering av anordningen ved omkretsen av skiven, et langstrakt bevegelig legeme med sitt ene endeparti forbundet med brakettinnretningen, og hvis annen ende er anordnet for lett inngrep med omkretskanten av skiven for å motvirke rotasjon av denne når legemet ikke befinner seg i tilbaketrukket stilling, utstyr for å holde tilbake legemet i den tilbaketrukkede stilling, idet nevnte legeme har en overflatevariasjon for kontakt med nevnte kant for bevegelse av legemet ut av inngrep og mot sin tilbaketrukkede stilling som reaksjon på rask igangsetningsrotasjon av skiven.

40. Anordning som angitt i krav 39, karakterisert ved at det langstrakte bevegelige legeme omfatter et tynt boyelig og elastisk blad som er forbundet med monteringsinnretningen i en viss vinkel, således at det elastisk blad normalt befinner seg i lett inngrep med nevnte kant når det ikke er tilbaketrukket.

41. Anordning som angitt i krav 40, karakterisert ved at et stykke ferromagnetisk material er festet til den fri ende av nevnte blad for å oke tiltrekningskraften mellom bladet og nevnte elektromagnet.

42. Anordning som angitt i krav 41, karakterisert ved at tilbakeholdnings-utstyret omfatter en elektromagnet for å "holde nevnte blad i sin tilbaketrukkede stilling når bladet beveges til liten avstand fra magneten og elektromagneten er stromforende.

43. Anordning som angitt i krav 40å karakterisert ved at nevnte overflatevariasjon omfatter et krumt nedtrykket parti i den fri ende av nevnte blad, idet dette nedtrykkede parti er anordnet for å tre i inngrep med de ytre partier av nevnte omkretskant mellom nabohakk, og nevnte ytre partier er utfort for å tre i kontakt med mellomrommet mellom det nedtrykkede parti og bladets hovedflate ved den ytre ende av det nedtrykkede parti for å bevege bladet ut av inngrep og inn i nevnte tilbaketrukkede stilling som reaksjon på innledende rask rotasjon av skiven.

44. Anordning for å frembringe i arbeidsstilling forholdsvis svak motstand mot rotasjonsbevegelse av en skive som er fri til å rotere i det minste i en forste retning på en aksel, idet skiven er en del av et underholdnings- eller spilleapparat, karakterisert ved at anordningen automatisk kobles ut av arbeidsstilling som reaksjon på at et raskt drivmoment påtrykkes skiven, idet anordningen omfatter en brakettinnretning for montering av anordningen inntil omkrétskanten av skiven, et tynt boyelig og langstrakt elastisk blad festet til monteringsinnretningen i en viss vinkel, således at bladet normalt er forspent til lett kontakt med skivens omkretskant når bladet ikke befinner seg i tilbaketrukket stilling, utstyr for å holde tilbake bladet i sin tilbaketrukkede stilling, idet bladet er utstyrt med en overflatevariasjon for kontakt med nevnte kant med det formål å forskyve bladet ut av kontakt og mot sin tilbaketrukkede stilling som reaksjon på innledende rask rotasjon av skiven.