NO801183L - Fremgangsmaate for fremstilling av et ukrenkelig identitetskort omfattende fotografier og kort oppnaadd ifoelge fremgangsmaaten - Google Patents

Description

Fremgangsmåte for fremstilling av et ukrenkelig identitetskort omfattende .fotografier og kort oppnådd ifølge fremgangsmåten.

Nærværende oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte for frem- ' stilling av et ukrenkelig identitetskort omfattende fotografier, så vel som et..kort oppnådd ifølge fremgangsmåten.

Bruken av slike kort er i de senere år blitt meget utbredt, særlig i alle operasjoner som krever en kontroll av identi-teten, så som pass, kredittkort osv. Man kjenner for eksempel kort av denne type bestående av en holder av polyvinylklorid på hvilken der er limt en tynn holder som er påført

et foto av kortets innehaver og ved siden av hvilket dennes identitet og et visst antall opplysninger vedrørende innehaveren er nevnt.

En film av gjennomsiktig plastmateriale limes på overflaten, slik at det hele blir beskyttet mot beskadigelser. Et slikt kort oppviser den mangel at det ikke er fullstendig ukrenkelig. Beskyttelsesfilmen kan nemlig bl'i løsnet temmelig lett, og fotografiet retusjert, slik at en forfalskning er forholds-vis enkel.

For å bøte på denne mangel er det foreslått å realisere fotografiet ved å legge på et fotofølsomt lag direkte på holderen, slik som beskrevet i fransk patent nr. 2 129 198. I dette patent blir holderen av polyvinylklorid eller et annet materiale belagt med et fotofølsomt lag bestående av et produkt som er i handelen under den kommersielle betegnelse DYLUX.

I denne fremgangsmåten blir de alfanumeriske inskripsjoner

og fotografiet realisert når kortet allerede oppviser det

endelige utseende, det vil si når det er belagt med sin gjennomsiktige beskyttelsesfilm. Mangelen ved de kort som er realisert ifølge denne fremgangsmåten skyldes at den ovenfor nevnte fotofølsomme emulsjon ikke er temperatur-stabil. Under bindingsoperasjonen, som vanligvis finner

j sted i varm tilstand, kan det fotofølsomme lag bli skadet. i

Videre er stabiliseringen av fotografiets bunn ufullkommen j på grunn av at det ganske enkelt utsettes for lys. På grunn av at det fotofølsomme lag blir beskyttet av en gjennomsiktig film, er det ikke lenger mulig å stabilisere bildet ved skylling etter fremkalling.

I amerikansk patent nr. 3 002 851 er det foreslått å belegge en holder av polyvinylklorid med en fotofølsom løsning av

■fotosensible diazoniumforbindelser som for eksempel paradia^zodifenylamin-kondensert formaldehyd, og derpå øve.et trykk på dette laget under høy temperatur for å få dette laget delvis overført til holderen. Imidlertid finner man at et slikt lag oppviser svak binding til holderen. Hvis man binder det hele med en beskyttelsesfilm som vanligvis brukes for identitetskort, finner, man ikke bare dårlig binding til holderen, men også en overføring av bildene til beskytt-elsesf ilmen under delamineringen.

Dessuten kan et slikt lag lett ble angrepet av løsninger

som aceton. Med andre ord oppviser et slikt identitetskort slett ikke den ukrenkelige karakter som.man søker for slike kort.

Nylig er det i amerikansk patent nr. 4 115 618 foreslått

en beskyttelsesfilm belagt med et lag av polyvinylalkohol og polyvinylacetat som gir godt feste for beskyttelsesfilmen på det fotografi på sølvbasis som hefter til underlaget.Manglene ved et slikt system er forbundet med realiseringen av fotografier på sølvbasis. Slike fotografier er.kost-bare, og fremstillingen av dem i denne fremgangsmåten er meget vanskelig, fordi man må legge-på beskyttelsesfilmen straks etter fremkallingen av fotografiet (det er fremdeles fuktig). I virkeligheten er et slikt kort heller ikke ukrenkelig, fordi det er mulig å løsne beskyttelsesfilmen og fotografiet helt og erstatte dem med nye fotografier og en ny beskyttelsesfilm. Videre fører et slikt system til et kort som oppviser lokale fortykninger på grunn av at de således realiserte fotografier har en tykkelse på noen tidels millimeter.

i

I alle systemer som tidligere er kjent i faget oppviser i intet identitetskort et totalt .feste verken mellom beholderen og fotografiet eller mellom fotografiet og beskyttelsesfilmen på den lokale fortykning, skjønt de er enkle å utføre og billige.

Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen tar sikte på å bøte på disse mangler. Fremgangsmåten for å realisere et ukrenkelig identitetskort ifølge oppfinnelsen erkarakterisert vedat den består i: a - A ta en holder av gjennomsiktig eller ugjennomsiktig plastmateriale på hvilken man ved hjelp av serigrafi (silketrykk) legger på en fotofølsom oppløsning med viskositet mellom 600 eps og 4.000 eps ved 20°C som minst omfatter et diazoniumsalt, et bindemiddel, stabiliseringsmidler, en første'harpiks med et VICAT mykningspunkt mellom 40°C og 140°C og fortrinnsvis mellom 50°C og 100°C, og et løsningsmiddel med en fordampningshastighet høyere enn 25,

b - Å la det således påførte lag tørke,

c - Å bestråle det fotofølsomme belegg i kald tilstand.

ved hjelp av ultrafiolett stråling gjennom en positiv original, slik at man ødelegger diazoniumsaltet i de eksponerte områder,

d - Å fremkalle de ubestrålte områder av det fotofølsomme

lag ved å la det passere i en alkalisk væske,

e - Etter tørking å legge på en film av gjennomsiktig eller opakt plastmateriale som har minst ett overflatelag av en annen harpiks med VICAT mykningspunkt mellom 40°G og 140°C og fortrinnsvis mellom 50°C og 100°C, idet den gjennomsiktige films termoklebende flate er i kontakt med holderen og/eller bildene, idet filmen og holderen ikke samtidig velges i opakt materiale,

i

.1

f - Å sette sammen filmen og holderen ved ophetning til en

temperatur høyere enn det høyeste VTCAT-punkt av den første eller den andre harpiks under trykk,

g - Å kjøle det hele til omgivelsestemperatur, idet filmen

og holderen nå ikke kan skilles uten å ødelegge bildene.

Ifølge en foretrukket utformning er oppfinnelsenkarakterisert vedat løsningsmidlet er et løsningsmiddel for holderen.

■ En slik fremgangsmåte, med bruk av termoklebende harpikser

i det fotofølsomme lag, tillater nemlig en utmerket adhesjon av fotografiene på holderen, mens tilstedeværelsen av en annen termoklebende harpiks på beskyttelsesfilmen tillater utmerket adhesjon av fotografiene på filmen. På den måten kan fotografiene verken løsnes fra filmen eller fra holderen.

Forøvrig er det ikke nødvendig i fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen straks å lime beskyttelsesfilmen på det fremkalte fotografi for å gjøre kortet ukrenkelig. Denne plastifi-seringsoperasjon kan utføres flere timer eller dager etter fremkallingen av bildene uten noen som helst tidsbegrensning.

Man har funnet at for å oppnå total ukrenkelighet av identitetskort med et følsomt lag av et diazoniumsalt er det for-bausende nok nødvendig å realisere et fotofølsomt lag bestående av en intim blanding av fotofølsomme produkter og termoklebende harpiks. Denne intime blanding må realiseres før påsmøringen av det fotofølsomme lag på holderen (eller be-skyttelsesf ilmen) for å oppnå det søkte resultat. Man finner nemlig at når man suksessivt påfører et fotofølsomt lag og derpå et termoklebende lag (som enten kan være et på-legg av første harpiks eller den annen harpiks som er tilstede på beskyttelsesfilmen), er det ikke mulig å oppnå et ukrenkelig identitetskort, idet beskyttelsesfilmen lett kan løsnes i de tilsvarende områder på det fotofølsomme lag.

For ytterligere å øke adhesjonen mellom det fotofølsomme

lag og holderen er det å foretrekke å bruke et løsnings-

middel som løser opp holderen, slik at laget trenger litt inn i holderen.

For å oppnå total ukrenkelighet har første og annen harpiks et VICAT mykningspunkt mellom 40°C og 140°C, og fortrinnsvis mellom 50°C og 100°C. Man velger fortrinnsvis disse harpikser blant polyvinylacetat, polyvinylkloracetat, polyvinylklorid og polyestere. Valget av første harpiks som blandes intimt i et løsningsmiddel med de fotofølsomme bestanddeler diazoniumsalt, bindemiddel, hjelpemidler) gjøres selvsagt ut fraforenligheten med de forskjellige elementer i det foto-følsomme lag. Med forenlighet (komptabilitet) forståes bunnr felling av harpiksløsningen når man innfører elementene i. den fotofølsomme forbindelse, eller omvendt. Ved enkle manipulasjoner kan fagmannen konstatere om det er bunnfell-ing eller ikke av den fotofølsomme løsning.

Av diazoniumsalter som kan brukes i oppfinnelsens fotofølsomme forbindelser kan man velge et hvilket som helst slikt salt som kan løses i organiske løsningsmidler.

Fortrinnsvis velger man diazoniumsaltet blant:

- paradialkylaminobenzendiazbnium-forbindelser substituert ■ eller ikke substituert med alkyl-, alkoksy-, halogen, etc, - paramorfolindiazobenzen, substituert eller ikke substitu-. ert med de samme grupper, - paraalkylmerkaptodiazobenzen. eventuelt fortrinnsvis substituert med alkoksygrupper.

De bindemidler som kan brukes.i det fotofølsomme lag i oppfinnelsen, må være løselige i organiske løsningsmidler.

Fortrinnsvis bruker man:

- mono- di- eller tribenzénfenoler, idet benzenkjernen er substituert eller ikke substituert såsom derivater av a-, 3- og y-resorcin. - naftalinderivater, særlig derivater av mono- eller dihydrok-synaftalin eller derivater av (3-hydroksylnaftalinsyre, - produkter med aktivt metylen, så som derivater av aceto-acetanilid.

I den fotofølsomme løsningen tilsetter man, sammen med diazo-iumsaltet og bindemidlet, på i og for seg kjent måte de stabilisatorer som kreves for å unngå forhåndsbinding av dini-trogensaltet og bindemidlet.

Vektforholdene mellom diazoniumsaltet og bindemidlet kan variere mellom 0,1 og 10 og fortrinnsvis mellom 0,3 og 3.

Etter fordampning av løsningsmidlene kan den mengden av diazoniumsalt og bindemiddel som er tilstede på holderen i de fotofølsomme områder variere mellom 5% og 50%, mens mengden av første harpiks (enkelt harpiks eller blanding av harpikser) kan variere mellom 50 og 95 vektprosént.

(I disse forholdstallene er alle hjelpemidler ikke inkludert.)

Forholdstallene mellom disse forskjellige komponenter kan variere med tykkelsen av det pålagte lag og/eller densiteten av det bilde man ønsker å oppnå.

Hensyn tatt til de holdere som vanligvis blir brukt til

å realisere et identitetskort, må man bruke løsninger som er fotofølsomme i løsende miljø for å oppnå god adhesjon mellom disse og holderen. Videre tillater valget av løsningsmiddel blant løsningsmidlene for holderen at man oppnår, en eksep-sjonell adhesjon til laget så vel som reproduksjon av halv-tonene.

Man har også konstatert at det er nødvendig å bruke påsmør-ingsteknikken ved hjelp av serigrafi for å oppnå en på-smøring med god kvalitet, som er nøyaktig, i kantene samtidig som den er billig og egnet for fremstilling i små serier.| I denne hensikt har patentsøkeren konstatert at den fqtbføl- ' somme løsning bør: ha en viskositet mellom 600 eps og 4.000 eps ved 20°C. Dersom viskositeten av det fotofølsomme lag er mindre enn 600 eps, er løsningen alt for flytende og ren-ner alene gjennom åpningene i rasteret uten hjelp av den skrapen som brukes for dette formål.' Det resulterende arbeide blir da for unøyaktig til å realisere et identitetskort.

Dersom viskositeten av løsningen er høyere enn 4.000 eps, er løsningen for tykk til å trenge igjennom de fineste maskene i "silkerasteret". •■

For å oppnå fotofølsomme løsninger med slike viskositeter, har man konstatert at man må bruke løsningsmidler med relative fordampningshastigheter større enn 25, og fortrinnsvis større enn 30, idet man som referanse tar en hastighet lik. 1 for etyleter.

Som ikke begrensende eksempel finner man i nedenstående ta-bell de relative f ordampningshastigheter for-, kurante løs-ningsmidler som er egnet innenfor rammen av oppfinnelsen:

For å oppnå en viskositet mellom 600 og 4.000 eps ved 20°C med løsningsmidler med en fordampningshastighet større enn 25, må man bruke løsninger som inneholder fra 15 til 40 vekt-% av tørt uttrekk og 60 til 85 vekt-% løs-ningsmiddel.

i

For å legge på de ovenfor definerte fotofølsomme løsninger på en holder ved .hjelp av -serigrafi, bruker man fortrinnsvis raster av nylon- eller polyestertråd omfattende 70 til 165 tråder pr. cm.

Jo høyere oppløsning man ønsker i bildenivået, desto finere må de rastere man bruker være.

De holdere som brukes innen for rammen av oppfinnelsen er fortrinnsvis av polyvinylklorid eller polyvinylkloracetat, eventuelt omfattende innlegg og/eller fargestoffer.

Etter tørking av de lag som er påført holderen, er det da mulig å realisere de ønskede bilder i kortets fotofølsomme områder. I denne hensikt bruker man den -klassiske teknikk med bestråling i kald tilstand ved hjelp av ultraviolett stråling gjennom det positiv som skal reproduseres. Man kan f.eks. bruke et eksponerings-chassis beregnet på offsetplat-er som de som er i handelen under betegnelsen NU-ARG. Det er nemlig viktig at man ikke lar harpiksen smelte under denne operasjonen, og for dette formål kan man f.eks. ikke bruke plantrykkmaskiner, fordi bestrålingsområdet i slike maskiner har for høy temperatur.

Bildene blir så fremkalt i ammoniakkdamper. Kortet er da klart til å bli pålagt en beskyttelsesfilm under trykk og tilstedeværelse av varme på i og for seg kjent måte.

Som beskyttelsesfilm bruker man fortrinnsvis en film av polyvinylklorid, polyvinylkloracetat, polyester eller poly-styren.

Dersom beskyttelsesfilmen er av samme materiale som det

som kan utgjøre første eller andre harpiks, kan man i så fall unngå å legge på den andre harpiksen på filmen, fordi denne da er direkte termoklebende.

Videre tillater alle trinn i fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen påføring av magnetiske spor, for eksempel på baksiden ! av kortet uten å beskadige dette under fremstillingen av kortet. Likeledes kan man på kortet, på i og for seg kjent måte realisere påskrifter som representerer sifre,- bokstaver osv.

Oppfinnelsen vil bli forstått bedre ved hjelp av følgende, ikke begrensende utformninger i forbindelse med figurene, der: - fig. 1 viser en plate omfattende flere identitetskort fig. 2 viser et snitt av et kort før plastifiseringen fig. 3 viser et snitt av samme kort etter plastifiseringen - fig. 4 viser en variant i hvilken beskyttelsesfilmen er sensibilisert før plastifiseringen.

Fig. 1 viser en plate I omfattende 36 identitetskort som fremstilles samtidig etter fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen.

Alle kortene er identiske med kort 2 øverst til venstre på figuren. På dette kortet er det vist tre fotofølsomme "fri-merker" 13, 14 og 15 som henholdsvis viser innehaverens fotografi, et identitetsnummer og hans signatur. Disse frimerkene er lagt på ved hjelp av serigrafi (silketrykk), slik som beskrevet ovenfor. For flere detaljer vedrørende iverk-settelse av denne teknikken, kan vi vise til et verk med tittel: "Les techniques de la sérigraphie" - Michel CAZA - Presses du temps present..

Fig. 2 er et snitt av et identitetskort slik det er vist på fig. 1. Dette snitt er realisert før plastifisering av kortet. Holderen 20 er dekket av fotofølsomme områder 21 og 22 som er påført serigrafisk. Derpå legger.man på hvert av kortets følsomme lag på et fotografisk positiv og realiserer bestråling av holderen i kald tilstand.med ultrafiolett stråling ved hjelp av et chassis av typen "NU-ARC" . De fargede områder blir så fremkalt ved å føres gjennom, en ammoniakkatmosfære.

Kortet blir så på front og. rygg dekket med en gjennomsiktig beskyttelsesfilm, slik som vist på fig. 3 med referansenumre-' ne 23 og 24. Der,på realiserer man varmpressing under vanlige forhold som er vel kjent av fagmannen for denne slags anvend-elser.

Fig. 4 viser en variant av oppfinnelsen i hvilken de foto-følsomme frimerkene 31 og 32 er påført beskyttelsesfilmen 33.

Kortets kjerne 30 så vel som beskyttelsesfilmen 34 blir så påført beskyttelsesfilmen 33 under trykk i varm tilstand, slik som på fig. 3.

i

EKSEMPEL 1 !

Man lager følgende løsning:

Viskositeten av den oppnådde løsning ér 1.250 eps. Denne løsningen påsmøres eri holder av polyvinylklorid med magnetiske spor på baksiden ved hjelp av et "silkeraster" av en-trådet polyester>raster 100 fra "Les Etablissements BUISINE" med en maskeåpning på 4 0 mikron, en tråddiameter på 4 0 mikron og en tykkelse på 65 mikron. Tykkelsen av det påførte lag etter fordampning av løsningsmidlet er 5 mikron. Man realiserer derpå en 30 sekunders bestråling på et chassis av typen NU-ARC gjennom originalt positivt fotoraster (raster 150, dvs. 150 punkter pr. 2,54 cm). -Bildet blir derpå fremkalt ved å føres gjennom ammoniakkdamper, og man får et blå-svart positivt bilde som kleber fullstendig til holderen. Man belegger så kortet (eller alle kortene, slik som beskrevet på fig. 1) med et folie aV gjennomsiktig polyvinylkloracetat og realiserer binding under trykk ved 110°C.

Etter avkjøling oppnår man en kort i hvilket alle punktene

i rasteret er reprodusert og klare i Dessuten er det ikke mulig å atskille beskyttelsesfilmen og holderen i de områder der bildet befinner seg, selv ved hjelp av et barber-blad, uten å ødelegge det fullstendig. Man finner også at selv om man varmer opp'hele kortet til 140°C, kan ikke filmen løsnes fra holderen i bildeområdene. Ved en slik temperatur kan kortet ikke brukes lenger.

EKSEMPEL 2

Man lager følgende løsning:

- Rhodopas M (vinylacetat fra Société Rh6ne-Poulenc), j

Den oppnådde 1'øsning har en viskositet på. 600 eps;

Denne løsningen smøres på en holder av polyvinylklorid som

i eksempel 1. Etter bestråling og fremkalling får man et kastanjebrunt-sepia-farget bilde. Derpå realiserer man binding under trykk ved 110°C med en. gjennomsiktig beskytt-' elsesfilm av polyvinylklorid påført et lag av polyvinylace-t.at med en tykkelse på 3 mikron. Man oppnår samme grad av. ukrenkelighet som for kortet i eksempel 1.

EKSEMPEL 3

Man fremstiller følgende løsning:

Man oppnår en fotofølsom løsning med en viskositet på 2.500 eps. Denne løsningen påføres en holder av polyvinylkloracetat ved hjelp av 70-raster (åpning 90 mikron - filmdimensjon: 55 mikron - rastertykkelse 90 mikron). Tykkelsen av det

påførte lag er 6 mikron. Man fortsetter så med bestråling og fremkalling som i eksempel 1. Man oppnår et positivt brun-svart bilde. Derpå realiserer, man binding (eller "plastifisering" av kortet) ved 110°C under trykk med en film av etylenglykolpolytereftalat påført et lag av poly-|i

esterharpiks DYNAPOL L 206 (fra la Société DYNAMIT NOBEL) ! med en tykkelse på 2 mikron. Man oppnår samme ukrenkelighet som i eksempel 1.

EKSEMPEL 4

Man lager følgende løsning:

Viskositeten av. den oppnådde løsning e.r 600 eps.

Med denne løsningen realiserer man et kort som beskrevet

i eksempel 1 under samme forhold (bilde med blå-svart farge).

Man oppnår samme ukrenkelighet som i eksempel 1.

EKSEMPEL 5

Man lager følgende løsning:

Denne løsningen har en viskositet på 1.600 eps.

Man smører på et 3 mikron tykt lag av denne løsningen ved hjelp av 140-raster (maskeåpning 33 mikron, tråddiameter 37 mikron, rastertykkelse 66 mikron) på en gjennomsiktig

beskyttelsesfilm av polyvinylkloracetat. Etter bestråling og fremkalling som i eksempel 1, oppnår man et brun-svart bilde. Filmen (med de fremkalte bilder) blir så bundet

under trykk ved 110°C til en holder.av polyvinylklorid. Man •oppnår samme resultater som i eksempel 1.

Claims (19)

1. Fremgangsmåte for fremstilling av et ukrenkelig identitetskort omfattende tegn eller bilder som tillater identifi-sering av innehaveren,karakterisert vedat den består i: a - Å ta en holder av gjennomsiktig eller opakt plastmater iale på hvilken man lokalt ved hjelp av serigrafi påfører en fotofølsom løsning med viskositet mellom 600 eps og 4.000 eps ved 20°C omfattende minst ett diazoniumsalt, et bindemiddel, stabiliseringsmidler, en første harpiks med et VICAT mykningspunkt mellom 4 0°C og 14 0°C og fortrinnsvis mellom 50°C og 100°C, og et•løsningsmiddel med en fordampningshåstighet høyere enn 25, b - Å la det således påførte lag tørke, c - I kald tilstand å bestråle det fotofølsomme lag. ved hjelp av ultrafiolett stråling gjennom en' original som skal reproduseres, slik at diazoniumsaltet blir destruert i de eksponerte områder, d - Å fremkalle de ikke bestrålte områder i det fotofølsomme lag ved passasje gjennom en alkalisk væske, é - Etter tørking å påføre en gjennomsiktig eller opak film av plastmateriale omfattende minst ett overflatelag av en annen harpiks med et VICAT mykningspunkt mellom 4 0°C og 140°C og fortrinnsvis mellom 50°C og 100°C, idet den gjennomsiktige films termoklebende flate er i kontakt med holderen og/eller bildene, idet filmen og holderen ikke samtidig velges i opakt materiale, f - Å sette sammen filmen og holderen ved oppvarmning under trykk til en temperatur høyere enn de' høyeste VICAT- .punkter for den første eller andre harpiks, g - Å kjøle det hele til omgivelsestemperatur, idet filmen og holderen .rjå ikke kan atskilles uten åødelegge bildene.

2. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, katakteri-s e r t v e d at løsningsmidlet er et løsningsmiddel for holderen.

3. Fremgangsmåte som angitt i et av kravene 1 eller 2,karakterisert vedat første og andre harpiks velges blant polyvinylacetat, polyvinylkloracetat, polyvinylklorid og polyesterharpikser.

4. Fremgangsmåte som angitt i et av kravene 1 til 3,karakterisert vedat det tørre uttrekk av den fotofølsomme løsning innehold.er fra 5 til 50 vekt-% diazoniumsalt og bindemiddel og fra 50 til 95 vekt-% termoklebende harpiks.

5. Fremgangsmåte som angitt i et av kravene 1 til 4,karakterisert vedat den fotofølsomme løsning inneholder 15 til 40 vekt-% tørt uttrekk og.fra 60 til 85 vekt-% løsningsmiddel.

6. Fremgangsmåte som angitt -i et av kravene 1 til 5,karakterisert vedat den relative fordampningshastighet av løsningsmidlet i den fotofølsomme løsning er høyere enn 30.

7. Fremgangsmåte som angitt i et av kravene 1 til 6,karakterisert vedat tykkelsen av det på-førte fotofølsomme lag, etter fordampning av løsningsmidlene, ligger mellom 1 og 10 mikron.

8. Fremgangsmåte som angitt i et av kravene 1 til 7,karakterisert vedat holderen velges blant polyvinylklorid og polyvinylkloracetat.

9. Fremgangsmåte som angitt i et av kravene 1 til 8,karakterisert vedat beskyttelsesfilmen velges blant polyvinylklorid, polyvinylkloracetat, polyester og<p>ol<y>st<y>ren.

10. Identitetskort omfattende en holder som lokalt er på-ført et fotofølsomt lag på basis av diazoniumsalter,karakterisert vedat det fotofølsomme lag omfatter fra 50 til 95 vekt-% av minst en første termoklebende harpiks med et VICAT mykningspunkt mellom 4 0°C og 14 0°C og fortrinnsvis mellom 50°C og 100°C, og fra 5 til 50 vekt-% diazoniumsalt og bindemiddel.

11. Identitetskort som angitt i krav' 10,karakterisert vedat det fotofølsomme lag også omfatter stabilisatorer og tilsetninger.

12. Identitetskort som angitt i krav 10 eller 11,karakterisert vedat det fotofølsomme lag har en tykkelse mellom 1 og 10 mikron.

13. Identitetskort som angitt i et av kravene 10 til 12,karakterisert vedat vektforholdet mellom diazoniumsaltet og bindemidlet ligger mellom 0,1 og 10 og fortrinnsvis mellom 0,3 og .3.

14.. Identitetskort som angitt i et av kravene 10 til 13,karakterisert vedat den første termoklebende harpiks velges blant polyvinylacetat, polyvinylkloracetat, polyvinylklorid og polyesterharpikser..

15. Identitetskort som. angitt i et av kravene 1 til 14,karakterisert vedat holderen velges blant polyvinylklorid og polyvinylkloracetat.

16. Identitetskort som angitt i et av kravene 10 til 15,karakterisert vedat det er påført en gjennomsiktig beskyttelsesfilm av polyvinylklorid, polyvinylkloracetat eller vinylacetat eventuelt påsmurt en . annen termoklebende harpiks med VICAT-punkt mellom 4 0°C og j * i ■ 140°C og fortrinnsvis mellom 50°C og 100°C i

17. Identitetskort som angitt i et av kravene 10 til 15,karakterisert vedat det er påført en gjennomsiktig beskyttelsesfilm av polyester påsmurt, med en annen termoklebende harpiks med VICAT-punkt mellom 4 0°C og 140°C og fortrinnsvis mellom 50°C og 100°C.

18. Identitetskort som angitt i et av kravene 16 eller 17,karakterisert vedat den andre harpiks velges blant polyvinylacetat, polyvinylkloracetat, polyvinyl klorid og polyesterharpikser..

19. Identitetskort som angitt i et av kravene 10 til 18,karakterisert vedat det også omfatter påskrifter og/eller et eller flere magnetiske spor. ! I i .. i