NO800406L - Beskyttende overbygg for bygningsarbeid. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår et beskyttende overbygg for bygningsarbeid og mer spesielt for bygninger.

En hensikt med foreliggende oppfinnelse er å kon- . struere et ytre beskyttende overbygg for bygningsarbeid som i allminnelighet eller oftest er slik at overføringen avi varme gjennom det ytre beskyttende overbygget bare finner sted i en ønsket retjiing.

For å utføre dette og andre hensikter .er det ytre overbygget ifølge foreliggende oppfinnelse utført med en luftgjennomtrengelig absorbering og et varmevekslersjikt.

i Videre utførelse av oppfinnelsen er gitt i kravene.,

Et glassklart eller opaque ytre overbygg er anordnet

med avstand fra det absorberende og varmevekslende sjiktet.

i

I tillegg til, eller i stedet for, den glassklare eller

opaque ytre overbygningsdelen er det mulig å ha en luftgjennomtrengelig indre foring, som er plassert med avstand fra det absorberende og varmevekslende sjiktet.

Oppfinnelsen omhandler videre en fremgangsmåte eller prosess til å frembringe et ønsket klima i det indre rommet til en bygning, som har bygningsoverbygget plassert rundt dette, i hvilke,som en del av foreliggende oppfinnelse, luft blir ført gjennom det absorberende og varmevekslende sjiktet og hvor hastigheten i luftstrømmen gjennom sjiktet blir så-tUr<t>

ledes .dyr-C at varmen , som blir tatt opp fra det absorberende og varmevekslende sjiktet ved overføring og ledning av varmen, blir avgitt til luften som beveger seg i den om konstruksjonen. Mer spesielt angår foreliggende oppfinnelse det at ny eller ubrukt luft kan bli oppsugd gjennom bygningsoverbygget inn i bygningens indre rom eller ubenyttet luft kan bli sugd gjennom varmeveksleren som kjøler luften. Avhengig av års-tiden kan innsugningen av ubenyttet luft bli. stoppet og i-stedet for dette blir da brukt luft tvinget ut gjennom bygningsoverbygget.

Et apparat for å utføre fremgangsmåten for å frembringe ønsket klima eller betingelser i det indre rommet til en bygning eller hvor bygningsarbeider finner sted med et overbygg rundt dette, har en enhet ved hjelp av hvilke i det indre rommet til bygningsarbeidet kan hele tiden eller kun en' viss tid bli tilført ved et trykk som er større eller mindre enn det atmosfæriske trykket på utsiden av overbygget. En gulvvarmeveksler kan bli benyttet.

Ved foreliggende oppfinnelse kan varmeover-føringen bli utført gjennom overbygget til bygningen eller i " ■ bygningsarbeidet i kun en ønsket retning, slik at for oppvarming elleri kjøling av rommet er ingen effekt nødvendig.

i I' Idet følgende vil det bli beskrevet foretrukne utførelsesformer av bygningsoverbygget ifølge foreliggende oppfinnelse, og av en foretrukket fremgangsmåte vil frembringelse i av ønsket klima i et indre rom til en bygning, og et apparat for u<p>førelse av fremgangsmåten ved henvisninger til de med- , følgende tegningene, hvor: figur 1 viser et skjematisk riss av tidligere kjente bygningsoverbygg og bygningsoverbygget ifølge foreliggende oppfinnelse, for å klargjøre forskjellen mellom disse,

figur 2 viser et riss av en foretrukket ut-førelse av bygningens (bygningsarbeidets) overbygg som ut-

gjør en del av foreliggende oppfinnelse,

figur 3 til 6 viser riss av luftstrømmene under' forskjellige strålingsforhold,

figurene 7a til 7d er riss av forskjellige former av bygningsoverbygg, hvor overbygget i hvert tilfelle har sitt eget varmelagringssjikt,

figurene 8a og 8b er riss av ytterligere ut-førelsesformer av et bygningsoverbygg med strålingsvarme,

figur 9a og 9b er riss for å gjøre klart plasseringen av lagringssjiktene, og

figur 10 er et riss av en bygning eller bygningsarbeid med overbygg fremstilt ifølge foreliggende oppfinnelse.

Figur 1 gjør det klart på hvilken måte tidligere kjente bygningsoverbygg og den til foreliggende oppfinnelse er forskjellige, dette også med hensyn til vinter og sommer som forskjellige årstider. Idet det i bygningsoverbygg av tidligere kjent type blir det om vinteren over-

ført varme fra innsiden til utsiden, dvs. at der er varmetap.

Ved foreliggende oppfinnelse er der varmeoverføring fra utsiden til innsiden eller der er ingen overføring eller sagt

på en: annen måte, mengden av varme i bygningen blirøket eller i det' minste tapet av varme blir stoppet. Mens det i tidligere kjente bygningsoverbygg er det om sommeren en varmeoverføring fra utsiden til innsiden, dvs. at det er en mulighet, for over-

i oppvarming, er det i bygningsoverbygget ifølge foreliggende oppfinnelse varmeoverføring fra innsiden til utsiden eller ingen' overføring,eller sagt på en annen måte, en kjølings-

j

effekt blir frembragt eller i det minste faren for overoppvarming blir stoppet. Med dette til hensikt er den gjennomsnitt-lige yinter-utetemperaturen satt til 0°C med en innvendig temperatur på 20°C, idet det om sommeren er en utetemperatur på gjennomsnittlig 27°C og en innetemperatur på 22°C.

IBygningsoverbygget ifølge foreliggende oppfinnelse kan videre ansees som et integrert kollektorsystem. Av figur 2 fremgår at den totale varmeeffektbehovet gårrned til nivået nødvendig for å varme opp den ubrukte eller friske luften..

Konstruksjonen på figur 2 til et bygningsoverbygg ifølge foreliggende oppfinnelse kan mer spesielt bli benyttet for et integrert sotrområde varmeoverføringssystem. Bygningsoverbygget eller overbygget har form av en kollektor for varmen til den omgivende luft (luft rundt bygningen). Overbygget er fremstilt av et absorberende og varmevekslende sjikt 1 (idet følgende kalt absorbers jdjkt 1) , og et glassklart eller opaque ytre overbygg 2. Mer spesielt er det videre mulig å ha en luftgjennomtrengelig indre foring 3. Det ytre overbygget 2 er plassert med avstand fra det absorberende sjiktet 1 og videre er den ytterligere luftgjennomtrengelige indre foringen 3, som fortrinnsvis er benyttet, plassert med avstand fra det absorberende sjiktet 11.

Figur 2 viser klart bevegelsesretningen til varmetransporten (varmebærende medium) f.eks. i form av luft,

i tilfellet av oppvarming og videre i tilfelle av kjøling. Bygningsoverbygget i form av kollektor for oppvarming av luften rundt bygningen,:er således konstruert at varmen er istand til å gi igjennom det absorberende sjiktet i to retninger, hvor

varmeoverføringsretningen i hvert tilfelle gjennom det absorberende sjiktet blir styrt av strømningsretningen i den åpnede kollektorkretsen.

Av figur 2 fremgår at den ytre overbygningen, ellerj overbygningen 2 er vendt mot utsiden, idet den luft-gjennpmtrengelige indre foringen 3 og det absorberende; sjiktet 1 er vendt mot innsiden. I tilfelle av kjøling vil luft gå fra innsiden til utsiden som vist med pilen A\, mens i tilfellet hvor varmestrømningsretningen er fra utsiden til innsiden, se pilen 4'<1>.

I I oppvarmingstiden eller perioden blir over-føring av varmen, som finner sted motsatt til temperaturgradi-enten! mellom det ytre og indre rommet, produsert av strøm-retningen til varmetransporten (luft) bevegelsen fra utsiden til innsiden med det resultat at: varmen, absorbert ved den ytre siden (som resultat av solen, eller stråling fra himmelen) vil bli overført innover,

varmen fra overføringen som går ut fra det indre rommet i de skyggelagte delene.av byg-ningene eller bygningskonstruksjonen vil bli transportert tilbake (p.'.g.a. den motsatte luftstrømbevegelsen (dvs. varmetransporten)) inn i det indre rommet, og videre er det ikke mulig for noe vanndamp (ved diffusjon) å gå fra det indre rommet inn i kjøleveggsjiktene for å bli kondensert her.

I sommermånedene, eller når det indre rommet er overoppvarmet for en stund, dvs. også på spesielle solrike vinterdager, blir transporten av varme forårsaket til å;finne sted utover ved å forandre retningen til luftstrømmen gjennom det luftgjennomtrengelige absorberende sjiktet til overbygget, dette er helt ulikt tilfellet ved tidligere bygningsoverbygg,

i hvilke luftstrømmen går fra utsiden til innsiden.

Hvorledes transporten av varme, frembragt av luftstrømmen, inne i delene til bygningen rundt rommet finner sted, fremgår av figurene 3 til 6.

Figur 3 viser transporten av varme gjennom en bygningsdel, påvirket av solstråler og en del av bygningsoverbygget, hvis ytre tildekking er glassklar eller halvtransparent.

I

Varmen tilført i absorberingssjiktet 1 ved energiomformi.ng blir transportert av luftstrømmen inn i det indre av bygningen så lenge som varmen er nødvendig for å få opp og å opprettholde den indre foretrukne temperaturen. Ved overoppvarming blir likeledes luftretningstransporten forandret slik ,at kåld ytre luft får inn i det indre rommet, hvor luftbevegelsen ut i-gjennpm det absorberende sjiktet stopper enhver ytterligere nå uønsket varmeinnføring. Denne automatiske kontrollen opp- , rettholder sålenge som det er behov for det den termiske fore-

i

trukne betingelsen inne i bygningen. Direkte stråling fra solen er vist med pilen 5, og pilen 4 viser varmetransportbe-vegelsen, hvor tilstanden på figur 3 tilsvarer transportbe-?. •1 ; vegelsen i vinteren ved direkte stråling fra solen.

I tilfelle av diffus stråling (pilen 5') fra; himmelen er tilstanden som vist på figur 4, hvor pilene 4

viser bevegelsen til luftstrømmen. Konstruksjonen eller 'strukturen av bygningsoverbyggdelen (se figur 3 og 4) er fremstilt! samsvar med formen vist på figur 2.

Ved betingelsene på figur 4 antar økningen i; varmen (eller den termiske vinningen) ved stråling kun svært lave verdier, slik at den friske luften ledet inn over gjennom 'veggen eller veggdelene er kun foroppvarmet. Luften som går inn gjennom det absorberende sjiktet 1 vil, med det samme det har gått gjennom de indre absorberende seksjonene oppvarmet av det motsatt bevegende overføringsvarmestrømmen, oppta varme (transportert til denne posisjonen ved transmisjon)ved 'en varmevekslingsprosess, som transporterer den tilbake inn i det indre rommet. Strømmen av varme til innsiden av bygningen er i dette tilfellet utgjort av to deler, nemlig en energi-del fra det diffuse himmellyset og overføringsdelen fra det indre rommet.

Varmen (eller oppvarmings-) effektbehovet er kun forskjellen mellom ventilasjonsoppvarmingsbehovet og inn-, gangen (eller økningen) fra den diffuse strålingen fra himmelen.

På figur 5 er forholdene som på figur 3 og 4, men for strømmen eller transporten om vinteren og om natten. Den fulle overføringen av varme (finner sted sammen med luftstrømmen) til det indre rommet blir frembragt av varmen til overføringen fra det absorberende sjiktet 1, somjfunksjonerer i dette tilfellet kun som en varmeveksler.

j I tilfellet på figur 3 til 5, går en luft-strøm forbi det glassklare eller opaque overbygget 2, som så går gjennom det absorberende sjiktet 1 til det indre rommet av bygningen. På figur 6 har vi på den andre siden tilfellet av en sommeroverføringsstrøm i tilfellet hvor

i det!er direkte stråling fra solen, vist med pilen 5.. I dette tilfellet går luftstrømmen (betegnet med pilen 4.<111>) frajinnsiden, dvs. fra den indre foringen 3 som i spesielle tilfeller benyttet, eller fra den indre flaten til absorberingssjiktet 1 utover mot det ytre overbygget 2 og blir beveget langs den sistnevnte. Den på figur 6 viste tilstand er påsamme måteusom den i tilfellet hvor innsiden av bygningsoverbygningen ifølge oppfinnelsen blir påvirket av direkte stråler fra solen om sommeren. Varmen frigjort i absorberingss jiktet 1 av strålingsenergi blir ikke. latt gå inn i rommet på grunn av at dette ville føre til oppvarming. Så i dette tilfellet blir den friske luften,-

mer spesielt ved hjelp av en gulvvarmeveksler, for til å gå inn i det indre rommet og så å gå utover ved hjelp av absorberingssjiktet 1 til den ytre veggen og til tak- : flaten motsatt til den nå innoverbevegende overførings-strømmen. Således går den fulle.oppvarmingen fra absorberingss j iktet ut i rommet rundt bygningsstrukturen og. u-ønskede oppvarmingsvirkninger i det indre rommet (som; ellers ville bli frembragt ved varmeoverføringen) bli null.

Innsideluften (betegnet med pilen 4'11 på figur 6) har blitt erstattet av frisk luft, som tidligere nevnt, som har gått igjennom en gulvvarmeveksler og av denne grunn blitt kjølt. Dette er ikke bare fornuftig for : å stoppe enhver økning i overføringsvarmen til det indre rommet om sommeren, men for å kjøle det indre rommet for å stoppe enhver oppvarming på grunn av innsidevarmekilder ved den innkomne lufttilstanden i gulvvarmelageret. Innvendige varmekilder eller frembringere kan f.eks. være mennesker, lys, radio, televisjon, o.l., kokeapparat, og andre maskiner eller lignende benyttet i hjemmene.

I Luftsamleren, utgjort av overbygget for bygninger kan på en måte avhengig av denønskede bygnings-strukturen ha form av-en vegg, tak eller, gulvkonstruks jon uten eller med et deksel som stenger den ute fr>a det ytre eller indre rommet, hvor dekslet er glassklart eller opaque i sitt vesen. Denne luftsamleren kan videre ha innebygget varmefordelingssystem nødvendig for oppvarming av innløps-luften. Bevegelsen av frisk luft eller forbrukt luft gjennom bygningsoverbygget blir styrt av suging eller trykk-virkningen til et mekanisk luftdrevet system (eller vifte, ikké vist) og holdt oppe av den, den kan imidlertid også

være frembragt ved naturlige strømfrembringende effekter, f.eks. på grunn av kreftene til vinden eller frembragt ved hjelp av en termosifong effekt.

En viktig nyttig effekti.ved foreliggende bygningsoverbygg er at energibehovet til rommet inne i overbygningen (a) blir øket i tilfelle av varmedrift til varme-mengder nødvendige for å varme opp luften som går inn i bygningen, hvor denne varmemengden er fullstendig frembragt i tilfelle av direkte solskinn (eller i tilfelle av diffust delvist sollys) ved varme fra utsiden av bygningen og (b)

ved kjøledrift, blir den begrenset til kjølingseffekten nødvendig for å kjøle den innkommende luften på forhånd,

hvor denne effekten blir tatt fra den lagrede gulvvarmen.

Inngangen av ytterligere energi til det indre rommet eller de indre delene av bygningen er begrenset, til effektbehovet for drivingen av den mekaniske viften eller lignende og til delvis å dekke energieffekten som er nød-vendig for oppvarmingen av ytterligere luft, dvs. luft som kommer inn fra utsiden. De tidligere .ulempene ved kjente ■ overbygningssystemer er således slutt ved hjelp av bygningsoverbygget ifølge foreliggende oppfinnelse, hvor de tidligere har utmerket seg ved tap av overføringsvarme.og hvor slike tap har blitt dekket av tilføring av energi eller en minkning i energi ved å nytte luftkondisjoneringsopp-vanningssystem.

j Ved en mulig' ytterligere utvikling av de allminnelige bygningsoverbygningene som beskrevet her og som er konstruert som en integrert storområdeoppvarmingsover-føringssystem er dette mulig for å gjøre en bedre nytte av energien og for å gjøre mer bruk av energien fr,a solen ved å lagre energien for en kortere tid i deler (plassert rundt bygningen) på det store områdeoppvarmingsoverføringssysternet og/eller (enda en del av denne utviklingen) og få tilbake varmen fra luften som.forlater bygningen, som i oppvarmings-perioden går fra bygningen i. en enkel strøm,, hvor den .således gjenvunnede varmen er istand til å bli benyttet rett fram for å dekke ventilasjonsvarmebehovet til bygningen direkte ved et svært lavt temperaturniv.

En viktig økning i virkningen av bruken

av solenergien som virker på bygningen i vintermånedene kan bli frembragt i tilfelle av et integrert storområdeopp-varmingsoverføringssystem ved bruk av en varmelagringsdel i bygningskonstruksjonen til det integrerte storområdeopp-varmingsoverføringssystem. På figur 7 er vist forskjellige former av seksjoner til et bygningsoverbygg for et slikt integrert storområdeoppvarmingsoverføringssystem, hvor seksjonene til overbygget til bygningen kan ha forskjellige lagringssjikt som tilsvarer figurene 7a til 7d.

Den allminnelige eller basiskonstruksjonen

av bygningsoverbygget på figurene 7a til 7d er et tilsvar-ende de på figurene 2 til 6, hvor overbygget fra innsiden er lagret av et første absorberende sjikt 1 og et glassklart eller opaque ytre deksel 2 plassert med avstand fra absorberingss jiktet 1. Ved å ha et mellomliggende rom er, det videre mulig å ha en luftgjennomtrengelig indre foring 3

som former den innerste delen eller endestrukturen til bygningen nærmest innsiden av bygningen. Som bemerket kan den luftgjennomtrengelige indre foringen være som en ytterligere omhylling eller i stedet for den ytre omhyllingen 2.

Som det fremgår av figurene 7a til 7d har det viste eksemplet av bygningsoverbygget (omhyllingen] et varmelagringssjikt 8 mellom det absorberende sjiktet a og den ytre omhyllingen 2 og plassert med avstand fra de to av dem. Varmelagringe-sjiktet 8, heretter kalt lagringssjiktet, kan ha form av en monolittisk eller et enkelt-stykke legeme eller være laget av et rammeverk med mellomrom i det fylt av noe..annet materiale. Et lagringssjikt 8 konstruert som et monolittisk legeme er vist på figurene 7a og 7d, mens et lagringssjikt 8 av den andre typen, et rammeverk med mellom rom fylt av noe!annet materiale, er vist på figurene 7c og 7d.

i Bygningsoverbygget vist på figurene 7a til 7d har!j form av eksemplertpå foreliggende oppfinnelse med forskjellige overføringstverrsnitt. Som nevnt tidligere er

i

de konstruksjonene på figur 7a og 7b benyttet et monolittisk legeme som lagringssjikt 8. Et område eller en del 8a til lagringssjiktet 8 er mer gjennomtrengelig enn resten av sjiktet. Mens eksemplet på figur 7b har en strømbane {betegnet 9 for tung luftstrøm, dvs. større enn gjennom sek-sjonen 8a i tilfellet på figur 7a. Således er i eksemplet på figur 7a tregere uttømning mulig, mens den på eksemplet på figur 7b, på grunn av den større mulige hastigheten til strømmen, er en hurtigere uttømning av lagringssjiktet 8. Ved eksemplene 7c og 7d, blir lagringssjiktene formet av åpninger i rammekonstruksjonen, mens den på eksemplet på figur 7c, helt lik den påfigur 7b, er utført med strømbaner 9 eller kanaler i lagringssjiktet 8, idet, i en ytterligere utførelsesform av oppfinnelsen (figur 7d), ingen slike kanaler eller transportbaner er tilstede som den på figur 7c er der en hurtigere uttømning av lagringssjiktet 8 enn i eksemplet på figur 7d. Eksemplene på oppfinnelsen på figurene 7a til 7d vil gjøre klart at det finnes forskjellige måter å kon-struere tverrsnittet til kanalene eller strømbanene, og av denne grunn er hovedtanken ved foreliggende oppfinnelse på hvorledes man kan kontrollere uttømningshastigheten til lagringssjiktene som ønsket på forhånd. Av denne grunn er • det ved å benytte bygningsomhylling eller bygningsoverbygg som vist på figurene 7a til 7d, mulig for den innførte solenergien, som.kommer fra bygningen ved forskjellige adskilte

tider, til å bli benyttet ved andre forskjellige tider, dvs. ikke til samme tid som den virker på bygningen, hvor det er viktig av denne grunn å ha lagringssjiktet 8 mellom det ytre glassklare eller halvtransparente ytre omhylling 2 qg ;det

i absorberende sjiktet og hvor det fortrinnsvis er laget.av eller integrert i det absorberende sjiktet 1.

Ifølge .eksemplet på figur, 7 er lagringssjiktet 8 formet som et åpent rammeverk, hvor henvisnings-tallene 7a og 7b betegner deler av bærekonstruksjonen, som bærer lagringssjiktet 8 og det absorberende sjiktet 1 i en viss ønsket posisjon i bygningsomhyllingen og/eller plassert < med avstand fra hverandre og fra den ytre omhyllingen 2.

Delen 7a har inne i seg lagringssjiktet 8 og holder det i stilling i forhold til den ytre omhyllingen 2, idet delen

7b ér plassert mellom den indre foringen 3 og det absorber-

ende sjiktet 1. Luftstrømmen som beveger seg gjennom,delene 8a, som er sterkt gjennomtrengelig for luft, eller gjennom luftbanene 9, som er betegnet med 4 på figurene 7a og 7d.

Som det fremgår av beskrivelsen av bygningsoverbygget ifølge foreliggende oppfinnelse kan det bli konstruert med forskjellige strømningstverrsnitt, hvor disse er ansvarlige for forskjellige uttømningstider til det absorber-, ende og lagrende sjiktet 8.

Figur 8a er et riss av et bygningsoverbygg,

i hvilke lagringssjiktet 8 er plassert i fronten av det absorberende sjiktet 1, som holder et mellomrom mellom;

lagringssjiktet 8 og det absorberende sjiktet 1, mens på

figur 8b er lagringssjiktet 8 fremstilt som en del eller integrert med det absorberende sjiktet eller det absorberende legemet 1, hvor der så er intet mellomrom mellom lagringssjiktet 8 og det absorberende sjiktet 1, mens lagringssjiktet, som utgjør delen av det absorberende sjiktet 1, imidlertid er plassert med avstand fra den ytre overbygningen eller omhyllingen 2.

Varmelågringssjiktet 8 kan hå form av et

følsomt eller latent lagringssystem. Som et følsomt lagringssystem er det mulig å gjøre bruk av tidligere kjente, faste vegger eller veggdeler med deres front på linje, slik som de

som er lagret av betong, murverk eller lignénde. Som et latent lagringssystem kan bli benyttet uorganiske eller organiske substanser, hvirs fase overgangstemperatur er mellom +15°C og +40°C, som f.eks. for alkali metall eller alkaline jordmetall fluorisert med en stor mengde av krystalinsk. tvann, parafin etc. Disse lagringssjiktene kan sammen med deres lagringsfunksjon i overbygningen ifølge foreliggende oppfinnelse ha ytterligere funksjoner, nemlig: en statisk funksjon (som en bærevegg), en brannforhindrende funksjon (for å holde tilbake, effekten av en brann eller konstruert slik at de ikke er istand til å kunne brenne),

og én akustisk funksjon (en lydisolerende konstruksjon).

Innførselen av varme nødvendig for å dekke venjtilas jonsvarmebehovet på solløse dager kan bli frembragt i bygningsoverbygg ifølge foreliggende oppfinnelse ved å benytte et stor-områdeoppvarmingssystem, f<.>eks. et gulvoppvarmingssystem eller et veggoppvarmingssystem. I sistnevnte tilfelle et rørsystem, plassert for oppvarming av området er ganske enkelt satt sammen med konstruksjons-foringen, f.eks. med luftgjennomtrengelig indre foring 3. Skjematisk på figur 9 er vist et bygningsoverbygg med et integrert veggoppvarmingssystem. På figur 9a er vist et bygningsoverbygg uten et lagringssjikt og på figur 9b er vist et bygningsoverbygg med et lagringssjikt 8. Figur 9a er i allminnelighet på linje med eksemplet på figurene 2 til 6, mens figur 9b er på linje med eksemplene ifølge oppfinnelsen på figur 7a til 7d. Rørene til stor-områdeépp-varmingssystemet er betegnet 6 på figurene 9a og 9b, som videre også viser strømningsretningene, dvs. i et tilfelle for oppvarming (4a) og i det andre tilfellet for kjøling (4b). Av figurene 9a og 9b fremgår strømretningene på oppvarmingen fra utsiden til innsiden (betegnet med pilen.\4a) mens i tilfelle av kjøling er strømretningen fra innsiden til utsiden (pilen 4b).

Bygningsoverbygget ifølge oppfinnelsen konstruert som et integrert stor-områdeoppvarmingsoverførings-system gjør det mulig ved oppvarmingsbetingelser å samle forbrukt luft fra et rom, en gruppe av rom eller fra hele bygningen og å overføre varmen ved hjelp av en felles, forbrukt, luftbane. Dette gjør det mulig å enkelt plassere varmegjenvinningsanlegg ved hjelp av varmepumpen i den forbrukte luftstrømmen. Gjenvinningen av denne varmen eller i det minste en stor del av den, som er nødvendig for ventilasjonsvarmebehovet, er således i dette tilfellet lett mulig. Bygningsoverbygget ifølge oppfinnelsen i form av jet integrert store-områdeoppvarmingsoverføringssystem kan av. denne grunn bli nyttet i forbindelse med et varme-pumpegjenvinningssystem i form av et i allminnelighet, lukket kretstermisk oppvarmingssystem i bygningen. FigujjulO viser skjematisk denne lukkede termiske oppvarmingskretsen, hvor den utgjøres av delene nå.betegnet: En bygningsomhylling 14 (også kalt overbygg) som kan være konstruert ved å nytte læren som er gitt i beskrivelsen ovenfor, og som er plassert rundt det indre rommet av en bygning. Inne i bygningen er der en varmeveksler 15, i forbindelse med en varmepumpe, hvor varmeveksleren 15 er plassert nær en for-brugt luftskorstein 16. Skor.steihén 16. kan videre være ut-ført med en vifte eller ventilator eller skorsteinen ér gjort høy nok for selv å frembringe den ønskede luftstrømmen. Gulvet til bygningen, inne i bygningsomhyllingen 14, ér i form av en oppvarmingsgulvkonstruksjon 13, under hvilke der er en gulv-varmeveksler 12. Der er en ventilasjonssjakt eller rør 11 nyttet for innføring og utføring av luft fra innsiden av bygningsomhyllingen. Som en ytterlig mulig konstruksjon i stedet for ventilasjonsrøret 11 er det mulig å ha en luftsjakt eller et rør 17 som nytter den naturlige luftbevegélsen ved kjøleoperasjonen, som muliggjør en ■ vindstrøm og av denne grunn en naturlig ventilasjon.

På figur 10 er luftsirkulasjonen inne i .bygningsomhyllingen 14 for kjøling merket med brutte linjer og for oppvarming merket med ubrutte linjer.

Som det fremgår av figur 10 er dette et eksem-pel på et integrert stor-områdeoppvarmingsoverføringssystem, som gjør bruk av bygningsomhyllingen (overbygget) til -foreliggende oppfinnelse.

Luftbetingelsene i det indre.rommet til bygningen, som det fremgår av figur 10, kan av denne grunn bli behandlet på en slik måte at luften blir tvunget til absorberingss jiktet, hvor hastigheten til luften som går gjennom, sjiktet blir styrt slik at varmen, tatt opp av det absorberende sjiktet ved overføringen av varmen og ledningen av varmen blir avgitt til luften som beveger seg gjennom.denne. _ Av denne grunn kan frisk luft bli sugd inn i den indre delen av bygningen gjennom bygningsomhyllingen. Som et ytterligere mulig trekk kan frisk luft bli sugd inn i gjennom gulv-varmeveksleren (12 på figur 10) og etter kjøling bli sendt innS i innsiden av bygningsomhyllingen. Den forbrukte luften blir mer spesielt ført ut til utsiden gjennom bygningsom-hylI lingen 14. Med nødvendige ventilatorer, vifter ell'er lignende i forbindelse med bygningsomhyllingen til foreliggende oppfinnelse er det mulig å gjøre det sikkert.at

luften inne i bygningen blir holdt ved et trykknivå som er høyere eller lavere enn de atmosfæriske trykket.

Den glassklare ytre omhyllingen benyttet i bygningsomhyllingen eller overbygget ifølge foreliggende oppfinnelse er laget av f.eks. silikatglass eller glassklart plastdeler eller folie eller en sammensatt konstruksjon av slike deler. Som opaque ytre omhylling er det mulig

å gjøre bruk av f.eks. betong, teglstein, murverk, blikk, plast, dvs. vanlige bygningsmaterialer.

Sjikt 1, som har funksjon av varmeabsorbering og varmeveksling, er f.eks. fremstilt av mineraliserte fiber-materialer, åpen-porede mineraliserte deler, isolerende materialer, mineraliserte trefiber bygningsmaterialer;eller løse fyllinger (grusfyllinger med en viss sandstørrelse).

Som det fremgår av figur 8 kan det ytre sjiktet ha form av et opaque ytre sjikt, f.eks. i form av kopper.

Claims (13)

1. Overbygning for bygningsarbeid, og særlig en bygning, karakterisert ved at den har:en luftgjennomtrengelig absorbering og et varmevekslersjikt

2. ! Overbygning ifølge krav 1, karakteri-s é r t v'e d at det er.plassert med avstand fra det absorberende og varmevekslende sjiktet (1) en glassklar eller opaque ytre omhylling (2). i

3. Overbygning ifølge krav 1 eller 2, kajrakterise.rt ved at der er en luf tg jennom-treI ngelig indre foring (3) .

4. Overbygning ifølge krav 3, karakterisert ved at den indre foringen (3) er plassert på avstand fra det absorberende og varmevekslende sjiktet (1).

5. Overbygning ifølge hvilket som helst av: kravene 1 til 4, karakterisert ved et lagringssjikt (8).

6. Overbygning ifølge krav 4, karakterisert ved lagringssjiktet (8) som har visse deler (8a, 9). for bevegelse av luft gjennom konstruksjonen.

7. Overbygning ifølge hvilket som helst av kravene 1 til 6, karakterisert ved at lagringssjiktet (8) er integrert i det absorberende og varmevekslende sjiktet (1).

8. Overbygning ifølge krav 5 eller krav 6, ; karakterisert ved at lagringssjiktet (8) er plassert mellom det absorberende og varmevekslende.sjiktet (1) og den ytre omhyllingen (2).

9. Overbygning ifølge krav 8, karakterisert ved at lagringssjiktet (8) er plassert på avstand fra det absorberende og varmevekslende sjiktet (1) og fra den ytre omhyllingen (2).

10. Fremgangsmåte til luftkondisjonering av.en bygnings indre rom inne i en bygningsomhylning eller overbygg, karakterisert v e <J> d at luften er forårsaket til å gå gjennom det absorberende og varmevekslende sjiktet og i at hastigheten til luften som beveges gjennom det absorberende og varmevekslende sjiktet blir således styrt at varmen, tatt opp av det absorberende og varmevekslende sjiktet, på <!> grunn av varmeoverføring og varmeledihg, blir avgitt til luften som går gjennom konstruksjonen. i

11. j Fremgangsmåte ifølge krav 10, karakterisert y ed at frisk luft blir sugd inn gjennom bygningsomhyllingen inn i bygningens indre rom.

12. Fremgangsmåte ifølge krav 10, karakterisert ved at frisk luft blir sugd inn i gjennom en varmeveksler i gulvet som kjøler luften.

13. I Fremgangsmåte ifølge krav 10, karakterisert y e d at forbrukt luft blir ført ut til utsiden gjennom bygningens omhylling.