NO794094L - Et isoksazolderivat, fremgangsmaate til dets fremstilling, middel inneholdende denne forbindelse og dets anvendelse - Google Patents

Description

Isolerende konstruksjon.

Konvensjonell konstruksjon av boliger, kontorbygnin-ger, skoler og lignende omfatter vegger med et rom mellom de indre og ytre veggoverflater. For å oppnå akseptabel komfort i kalde klimaer og for god brenselsøkonomi, har man funnet at dette "dødluft"-rom gir viktige isolerende egenskaper. Vinduer konstrueres på samme generelle måte med dobbelt glass og et isolerende "dødluft"-rom mellom glassplatene.

Varme går tapt ved en slik konstruksjon når denne utsettes for en temperaturgradient slik som når et hus oppvarmes

i kaldt vær. Varme går tapt ved de tre velkjente prinsipper, nemlig konveksjon, ledning og stråling. Av disse er den største faktor konveksjon hvorved sirkulerende luft opptar varme fra en varm overflate og avgir varme til en kald overflate. Dette konveksjonsvarmetap har man på hensiktsmessig måte i stor grad redusert ved å bruke lettvektige isolasjonsmaterialer anbragt i luftrommet mellom de indre og ytre veggoverflater slik som bruk av fibermatter laget av forskjellige fibre. Selv om dette isolasjonssystem i stor grad hindrer konveksjonsbevegelse av luft og dermed i stor grad eliminerer konveksjon som en varme-tapsmekanisme, økes varmetap ved ledning.

Slike isolasjonsmaterialer kan ikke anvendes i vinduer, men det er funnet at man får en minimum konveksjon dersom to glassplater anbringes tilstrekkelig nær hverandre. I mange år har slike termo-isolerende glassvinduer blitt benyttet hvorved to plater er forseglet langs deres kanter i en egnet ramme og såpass nær hverandre at det nødvendige "dødluft"-rom tilveiebringes. Systemet er imidlertid ikke perfekt og man får varmetap gjennom slike vinduer. Med den økende tilbøyelighet til å anvende større vinduer, har varmetap gjennom vinduer hatt 'tendens til å dominere varmetapet i bolighus. Det totale varmetap fra bolighus på grunn av vinduene samt varmetapet pr.. enhetsareal av vinduer, overskrider sterkt tapene gjennom andre deler av veggene når disse er hensiktsmessig konstruert.

■.Foreliggende oppfinnelse omfatter en spesiell konstruksjon for vegger og vinduer hvori to vesentlig parallelle plater eller paneler er anordnet vertikalt mellom en første temperatursone og en annen temperatursone og i avstand fra hverandre for å gi et rom mellom platene. Platene kan være glass i tilfelle av vinduer og i tilfelle av vegger kan de være fremstilt fra en rekke forskjellige materialer slik som gipsplater, tre- eller syntetiske paneler, og lignende for innvendige plater og bekledninger av metall, tre, asbest eller lignende for utvendige plater. Den innvendige plate har en eller flere åpninger nær dennes topp og en ytterligere åpning eller åpninger nær bunnen eller den nedre ende. Den utvendige plate har en åpning eller åpninger kun nær sin øvre ende dersom oppfinnelsen bare skal anvendes i forbindelse med oppvarming av hus. En deflektor eller avbøyningsanordning er anbragt i

mellomrommet mellom platene tilstøtende den øvre toppåpning i den utvendige plate for å avbøye kaldluft som kommer inn og føres nedover mellom platene. Deflektoren tjener også til å hindre blanding av kald og varm luft i den øvre delen av mellomrommet mellom platene.

Kald uteluft kommer inn i platemellomrommet gjennom åpningen nær toppen av den utvendige plate og strømmer nedover langs platens innside. Varm luft nær takområdet i husets indre kommer inn gjennom den øvre åpning i den innvendige plate og beveger seg nedover langs innerflaten til det innvendige panel under innvirkning av den nedoverstrømmende kalde luft. Det forekommer ingen vesentlig blanding av den varme og kalde luft idet de strømmer nedover, men man får snarere en laminær strøm-ning som i vesentlig grad adskiller den varme og kalde luft. Ved bunnen utgår både den varme og kalde luften fra mellomrommet mellom platene og går inn i husets indre gjennom den nedre åpning i den innvendige plate.

Strømmen av varm luft nedover langs innsiden av den innvendige plate utnytter varmen i den varme luft til å holde den innvendige plate varm. Likeledes holder strømmen av kald luft nedover langs innsiden av den utvendige plate denne plate kaldere og som sådan oppgir ikke den varme luften sin varme til-den utvendige plate og de kaldere utvendige omgivelser. Dess-uten, fordi den varme luft ikke kommer i kontakt med den kaldere ytre plate'/ dannes ingen' kondensasjon på innsiden av den ytre plate slik tilfellet ville være dersom man fikk konveksjon i stedet for den laminære strømning som finner sted på grunn av foreliggende oppfinnelse. Man oppnår innsparing i brensel fordi den ekstra oppvarmede luft nær taket anvendes til å varme inner-flåtene på den innvendige plate og man oppnår en jevnere gulv-til-tak-temperatur.

Konstruksjonen og driften av foreliggende oppfinnelse både i sin foretrukne utførelse og ved generell anvendelse til forskjellige formål vil fremgå fra det nedenstående og de med-følgende tegninger, hvor: Fig. 1 er et skjematisk tverrsnitt tatt langs linjen 1-1 i fig. 2, Fig. 2 er et vertikalriss som noe skjematisk viser et vindu omfattende foreliggende oppfinnelse sett fra innsiden av bygningen, og med borttagne deler, Fig. 3 er et tverrsnitt i likhet med fig. 1 men viser et snitt gjennom en rammetypevegg omfattende foreliggende oppfinnelse; og Fig. 4 er et riss i likhet med det i fig. 3, men viser oppfinnelsen modifisert for bruk når det indre av en bygning skal avkjøles.

På fig. 2 har et dobbeltvindu 10 henholdsvis øvre og nedre rammeelementer 12 og 14 og sideelementer 16 og 18. Anordnet i avstand fra hverandre i rammeelementene 12-18 er glassplater 20 og 22. Et elastisk tetningselement 24 i hvert av rammeelementene 16 og 18 omslutter sidekantene på glassplaten 20 og fastholder denne i de vertikale elementer 16 og 18. I nedre 14 og øvre 12 ramme befinner det seg intet slikt tetnings-eller fastholdingselement. For å understøtte glassplaten 20 i rammeelementet 14 og for å hindre bevegelse mellom rammeelementet 14 og platen 20, kan det imidlertid tilveiebringes små og i avstand fra hverandre liggende holde- eller avstands-elementer 26 mellom den nedre kant av platen 20 og rammeelementet 14. Om ønsket kan lignende avstands- og holdeelementer 28 være anordnet

ved den øvre kanten av platen 20 i rammeelementet 12.

I sideelementene 16 og 18 og også i bunnelementet 14-er anbragt et tetningselement 30 som omslutter sidekantene og

den nedre kant til glassplaten 22. Det er intet tetningselement for glassplaten 22 i det'øvre rammeelement 12, skjønt avstands-elementer slik som elementene 26 og 28 kan anordnes for den øvre kanten av glassplaten 22 om dette er ønskelig. Mellom glassplaten 20 og glassplaten 22 er anordnet et avbøyningsele-ment 32 understøttet på egnet måte fra øvre rammeelement 12. For eksempel, dersom rammene er laget av ekstrudert aluminium, kan avbøyningselementet 32 være ekstrudert og integrert med det øvre rammeelement 12 eller et egnet materiale,slik som en plate av akryl eller glass, kan være festet til en flens 31 ekstrudert og integrert med det øvre rammeelement 12 eller montert på annen egnet måte.

Som vist på fig. 1 har konstruksjonen en åpning 36 mellom det øvre rammeelement 12 og den øvre kant av glassplaten 20. Likeledes har konstruksjonen en åpning 38 mellom det nedre rammeelement 14 og den nedre kant av glassplaten 2o. Hvis ingen holdeelementer 28 er tilstede, vil åpningen 36 forløpe uavbrutt langs den øvre kanten av platen 20 (fra venstre til høyre, som vist på fig. 2). Hvis feste- og holdeelementer 28 anvendes, vil de være små sammenlignet med lengden av den øvre kant av glassplaten 20 og vil dele åpningen 36 i flere åpninger. Likeledes er de nedre holde- og støtteelementer 26, dersom slike anvendes, små og deler den nedre åpning 38 i flere åpninger. Det vil fremgå at dersom tetningselementet 24 i sideramme-elementene 16 og 18 står i tilstrekkelig friksjonsinngrep med det indre av rammeelementene 16 og 18, samt med sidekantene på glassplaten 20, vil i tilfelle støtte- og holdeelementet 26, 28 ikke være nødvendig.

Som beskrevet kan man også med foreliggende konstruksjon ha en åpning 40 som forløper ■ langs den øvre kant av glassplaten 22.

Som vist på fig. 1 strømmer ekstra oppvarmet luft nær taket (i området betegnet 34) gjennom åpningen 36 opp og over kanten av glassplaten 20 og inn i platemellomrommet 42. Den kaldere utvendige luft strømmer gjennom åpningen 40 opp og over den øvre kant av glassplaten 22 og deretter nedover mellom avbøyningselementet 32 og glassplaten 22. På fig. 1 er kald-luf tstrømmen vist ved hjelp av■stiplede piler og varmluft-strømmen ved hjelp av heltrukne piler. Som vist ved hjelp av pilene på fig. 1 hindres kontakt til å begynne med mellom varmluften fra•innsiden av bygningen og kaldluften fra utsiden av bygningen ved den øvre kant ved hjelp av avbøyningselementet 32. Kaldluften blander seg ikke med varmluften i vesentlig grad, men medfører den tilstrekkelig til å få den til å strømme nedover i en laminær strøm, som vist på fig. 1. Ved bunnen av platemellomrommet 4 2 går begge luftstrømmer inn i rommet gjennom åpningen 38 langs den nedre kant av glassplaten 20 i Båre idet de to luftstrømmer entrer og passerer gjennom åpningen 38 og entrer rommet, begynner det å finne sted en vesentlig blanding av de to luftstrømmer.

Når den kalde luft strømmer nedover i platemellomrommet 42, er det til enhver tid strømmen av luft som er i kontakt med innsiden av den ytre glassplate 22, og således hindrer kontakt mellom varmluftstrømmen og den ytre glassplate 22. Ved således å hindre kontakt mellom varmluftstrømmen og den

ytre glassplate 22, unngås varmetap til platen 22 og således til utsiden samt kondensasjon på innsiden av glassplaten 22. Når varm luft strømmer nedover i platemellomrommet 42, er det til enhver tid strømmen som er i kontakt med innsiden av den indre glassplate 20. Varmen fra varmluftstrømmen oppvarmer således den indre glassplate 20 og hjelper til å opprettholde en meget mer jevn temperatur fra gulvet til taket i rommet, samt på selve glassplaten 20. Siden man ikke har noen konveksjonsstrømmer sirkulerende i platemellomrommet 20, elimineres tap av varme ved konveksjon i vesentlig grad. I tillegg til dette eliminerer laminærstrømmen i vesentlig grad varmetap ved ledning. Som sådan oppnår man med foreliggende konstruksjon en langt større isolasjonsverdi enn ved tidligere kjente konvensjonelle kon-struksjoner .

På fig. 3 er det vist et snitt gjennom en konvensjonell rammevegg, hvilket snitt er tatt mellom to vertikale stendere. Som vist omfatter veggen et toppelement 112 og en plate 114 med en stender 118 ragende vertikalt mellom platen 114 og toppelementet 112.. Festet til den indre overflate av rammen 112, 114, 118 på innsiden av den aktuelle bygning, er et panel 120 som kan være av tre, gips eller lignende. Åpningen 136 og 138 forløper langs henholdsvis toppen og bunnen av panelet 120. Disse åpninger 136 og 138 kan hensiktsmessig forløpe

hele lengden mellom tilstøtende stendere eller kan forløpe i hele bredden av panelet over flere stendere. Egnede tak- og gulv-lister 116 og 124 kan være anordnet for å dekke åpningene 136 og 138 for estetiske formål.

På den ytre flaten av rammen 112, 114, 118 er det vist et panel 122. Selv om det bare er vist et lag for panelet 122, vil det forstås at dette kan omfatte flere lag slik som i enhver konvensjonell konstruksjon. Det kan f.eks. ha et.• bekledningslag dekket med tjærepapp, plastmateriale eller lignende med et ytre dekklag. Uansett konstruksjon, er det langs den øvre kant av panelet 122 anordnet en åpning 140. Åpningen 140 kan være skjult og man kan sørge for å hindre inntrengning av regn, sne og lignende gjennom åpningen 140 ved bruk av en egnet list slik som skjematisk vist ved 126. I platemellomrommet 14 2 er det anordnet en avbøyningsanordning 13 2 av egnet materiale slik som tre, finer, metall, plast eller lignende festet til og opphengt i enten det øvre rammeelement 112 eller stenderen 118, eller begge deler. Tverrstivere, brann-stopp-anordninger eller lignende må unngås mellom de vertikale stenderne, siden dette ville forstyrre den laminære bevegelse av luften. Det vil forstås at den veggseksjon som er vist på fig.

3 virker på samme måte som vinduet vist på fig. 1 og hvis

virkemåte er beskrevet ovenfor. Med unntagelse av de anordnede åpninger, skulle panelet være tilstrekkelig lufttett til å hindre annen ventilasjon som ville skape uakseptabel konveksjon.

Fig. 4 viser en konstruksjon lik den i fig. 3 med de samme deler angitt med de samme henvisningstall med unntagelse av at disse tall er merket, og hvilken konstruksjon er beregnet for bruk når det indre av en bygning skal avkjøles, og når temperaturen ute er varm i forhold til inne. Konstruksjonen som er vist på fig. 4 har åpningen 140' i det ytre panel 122' ved den nedre ende av platemellomrommet 142' i stedet for ved toppen, slik som tilfellet er i konstruksjonen på fig. 3.

Videre er avbøyningsanordningen 13 2' plasert ved bunnen av platemellomrommet og beskyttelseslisten 126' er anbragt over åpningen 140' på vesentlig samme måte som listen 126 for åpningen 140 slik som vist på fig. 3.

De heltrukne piler på fig. 4 indikerer strømmen av varm utvendig luft gjennom åpningen 140' inn i platemellomrommet 142' og oppover langs innsiden av panelet 122'. Under denne bevegelse trekker den varme luft med seg den kaldere luft fra det indre av bygningen, hvilken luft kommer inn i mellomrommet 142' gjennom den nedre åpning 138', hvor den strømmer oppover langs innsiden av innerpanelet 120' og går ut gjennom åpningen 136'. Den varmere ytre luft går også ut gjennom åpningen 136'. Denne strøm er i det vesentlige motsatt av det som er beskrevet under henvisning til fig. 1 og 3 idet den kalde, indre luft som oppsamles langs den- nedre del av rommet ved gulvet, tjener til å avkjøle panelet 120' ettersom den strømmer oppover langs dette. Den laminære strøm til de to luftstrømmer hindrer den kaldere strøm fra å komme i kontakt med den relativt varme vegg 122' og man unngår således opptak av varme fra denne enten ved konveksjon eller ledning.

Det skal forstås at vinduer kan konstrueres på lignende måte med den ytre åpning tilstøtende bunndelen slik som vist på fig. 4, i stedet for ved toppdelen slik som vist på

fig. 1, og med avbøyningsanordningen plasert ved bunnen.

Videre, de ytre plater 22, 122, 122' kan, om ønsket, være konstruert med både øvre og nedre åpninger hvorved man kan lukke enten topp- eller bunn-åpningen avhengig av om bygningens indre skal oppvarmes eller avkjøles. To avbøyningsanordninger slik som anordningene 32, 132, 132' kan også monteres med den ene plasert i den øvre del slik som avbøyningsanordningene 32

og 132, og en annen montert ved bunnen slik som avbøynings-anordningen 132'. Ved en slik konstruksjon er det foretrukket å kunne forflytte avbøyningsanordningene til en stilling hvor de ikke vil hindre den laminære strøm i platemellomrommet. Dette vil si at når bygningen skal oppvarmes og den øvre åpning anvendes, vil dens tilknyttede avbøyningsanordning være anbragt som vist på fig. 1 og 3, mens den nedre åpning er lukket og dens tilknyttede avbøyningsanordning flyttet slik som ved dreiing mot dens bære- eller støtteinnretning. Når bygningen skal avkjøles, vil den nedre avbøyningsanordning være anbragt slik som vist på fig. 4, idet den nedre åpning vil være åpen og

den øvre lukket. Den øvre avbøyningsanordning vil da være dreiet eller på annen måte beveget vekk.

Hos vinduer konstruert ifølge foreliggende oppfinnelse kan enten en av eller både den indre og ytre glassplate 20 og 22 være bevegbart montert slik at man få adgang til de indre flater for vask og rengjøring.

Åpningen eller åpningene gjennom det ytre panel skal også kunne avskjermes eller forsynes med filtere for å hindre insekter eller gjenstander fra utsiden' av bygningen i å komme inn i platemellomrommet. Videre kan en av eller begge de indre flater av platene være kledt med et ark av plast eller alumi-niumfolie. når oppfinnelsen anvendes i forbindelse med en råmme-vegg som vist på fig. 3 eller 4, for å redusere friksjonstap langs panelene, hvilket kan ha tendens til'å hindre eller ned-sette luftens bevegelse. Dette er naturligvis ikke nødvendig når glass er tilstede ved anvendelse av oppfinnelsen i forbindelse med et vindu.

Åpningenes størrelse og avstanden mellom de indre og ytre plater kan variere avhengig delvis av om filteret og avskjermingsanordninger anvendes, og deres porøsitet. Det er bare nødvendig at åpningene og platemellomrommet er dimensjonert på en slik måte at man unngår at det skapes konveksjonsstrømmer. Av samme grunn må hindringer unngås i platemellomrommet.

Eksempel 1

To rom i et hus ble benyttet for sammenligningsforsøk. Begge rom hadde lik utvendig flate og vindusareal. Konstruksjonen besto av en betongsåle med betongvegger. Kontrollrommet hadde en konvensjonell rammekonstruksjon innenfor betongveggene med gipsplater montert i rammen i rommets indre. Mellom gipsplaten og betongveggen var det på vanlig måte anbragt 10 cm glassmatter. Forsøksrommet hadde også gipsplater, men disse var montert ved hjelp av vertikale foringslister direkte til betongveggen. Foringslistene hadde en tykkelse på 1,9 cm og den indre flate på gipsplaten ble således anbragt i en avstand på 1,9 cm fra betongveggen. Det ble sørget for spalter med en bredde på 1,6 mm ved toppen og bunnen av gipsplaten, slik at man fikk forbindelse mellom rommet og det indre veggmellomrom ved både topp og bunn. Videre ble det sørget for spalter med en bredde på 1,6 mm over betongveggen og denne spalte ga forbin- deise mellom rommet mellom gipsplaten og betongveggen og et ovenforliggende uoppvarmet plenumkammer. En avbøyningsanordning med en bredde på 20 cm (målt vertikalt) var anbragt ved den øverste delen av rommet mellom betongveggen og gipsplaten for å skille luft fra rommet og luft fra plenumkammeret.

Begge rom fikk funksjonere i en periode på 3 år og temperaturene både på innsiden og utsiden ble kontinuerlig registrert hvilket også gjaldt den elektrisitet som ble brukt for oppvarming av rommene. Resultatene ble vurdert ved å sammenligne det faktiske varmetap i hvert rom med det forventede varmetap beregnet ut fra standard empiriske tabeller. Beregninger for kontrollrommet ble foretatt for rommet slik det' faktisk var konstruert, og de faktiske og beregnede verdier for dette rom var altså innen 5 % i forhold til hverandre.

Beregninger for forsøksrommet ble foretatt på to forskjellige grunnlag. Varmetapet ble beregnet for forsøksrom-met for dets faktiske konstruksjon (uisolert på konvensjonell måte). Når disse beregnede verdier ble sammenlignet med varmetapet som faktisk ble erfart i rommet når spaltene var lukket, ble det funnet at de faktiske og beregnede varmetap var ganske nær hverandre.

Det ble også foretatt beregninger som om forsøksrom-met var isolert på samme måte som kontrollrommet. Det faktiske varmetap i forsøksrommet (med alle tre spalter åpne og i drift) sammenlignet med nevnte beregnede verdier, viste at man generelt fikk 45 % lavere varmetap faktisk målt i forsøksrommet enn det beregnede varmetap beregnet ut fra at rommet var isolert.

Disse målinger og beregninger ble fortsatt rutinemessig gjennom hele 3 års-perioden med de samme resultater.

Det ble også oppdaget at systemet virket temmelig bra uten avbøyningsanordningen ved toppen av platemellomrommet inntil temperaturforskjellen mellom innsiden og utsiden var redusert til omkring 12°C. Ved bruk av avbøyningspanelet, oppdaget man at effektiv drift ble oppnådd over hele det aktuelle temperaturområde.

Eksempel 2

Et dobbeltvindu ble konstruert ifølge fig. 1 ved å anbringe to vindusglassplater i standard ekstruderte aluminium-rammer. Luftstrøm-spaltene ble tilveiebragt ved å eliminere pakningen eller tetningsmaterialet ved toppen og bunnen av den indre glassplate og bare ved toppen av den ytre glassplaten. Dette ga spalter med en bredde på omkring 1,9 mm hvor tetningsmaterialet var fjernet. Termoelementer ble deretter installert både i forbindelse med den indre luft og den ytre luft samt på

begge overflater av begge glassplater.

For eksperimentelle formål ble spaltene deretter midlertidig tettet og temperaturforskjellen ble målt over hver av glassplatene.. Når kun den ytre spalte ble tettet, forble temperaturgradientene over hver av glassplatene omtrent den samme, men kondensasjon dannet seg på den ytre plate som et resultat, av kontakt med varm, fuktig luft fra innsiden. Røk indikerte en nedoverrettet strøm mellom de to glassplatene.

Når alle spaltene var åpne, inkludert den ytre spalten, strømmet luft nedover i en meget ensartet laminær strøm. Ingen kondensasjon ble dannet og temperaturgradienten over hver av glassplatene ble redusert. Temperaturgradienten over den ytre glassplaten ble redusert til null.

Claims (14)

1. Isolerende konstruksjon for isolering av en første temperatursone fra en annen temperatursone, karakterisert ved at den omfatter to elementer anbragt mellom nevnte første og andre soner, idet disse elementer er anbragt i avstand -fra hverandre for tilveiebringelse av et mellomrom mellom elementene, og idet det første elementet er anbragt tilstøtende til nevnte første sone og det andre elementet til-støtende til nevnte andre sone; midler for tilveiebringelse av fluid strøm fra den første sonen inn i elementmellomrommet, midler for tilveiebringelse av fluid strøm fra nevnte andre sone inn i elementmellomrommet vesentlig samtidig med nevnte fluidstrøm fra den første sonen inn i elementmellomrommet, idet konstruksjonen av elementmellomrommet er slik at det oppnås kontakt mellom nevnte strømmer, samt midler for innføring av begge strømmene inn i den første sonen etter passasje gjennom elementmellomrommet, hvorved fluidstrømmene passerer gjennom elementmellomrommet i kontakt med hverandre uten noen vesentlig blanding av nevnte strømmer.

2. Konstruksjon ifølge krav 1, karakterisert ved at den omfatter midler for å hindre at fluidstrømmene fra nevnte første og andre soner inn i elementmellomrommet blandes vesentlig i dette mellomrom.

•3. ^Konstruksjon ifølge krav 1, karakterisert ved at den omfatter midler for i det minste innledningsvis å . lede fluidstrø mmen fra den andre sonen langs overflaten av det andre elementet som vender mot det første elementet.

4. Konstruksjon ifølge krav 1, karakterisert ved at elementene er anbragt på annen måte enn horisontalt.

5. Konstruksjon ifølge krav 4, karakterisert ved at elementene er anbragt i vesentlig vertikale plani

6. Konstruksjon ifølge krav 5, karakterisert ved at nevnte plan er vesentlig parallelle.

7. Konstruksjon ifølge krav 1, karakterisert ved at hvert av midlene for tilveiebringelse av fluid strøm omfatter en åpning.

8. Konstruksjon ifølge krav 7, karakterisert ved at åpningene mellom den første sone og elementmellomrommet står i avstand fra hverandre.

9. Konstruksjon ifølge krav 8, karakterisert ved åt elementene er beliggende annet enn horisontalt og at en av nevnte åpninger som danner forbindelse mellom nevnte første sone og elementmellomrommet er beliggende over den andre åpningen som danner forbindelse mellom nevnte første sone og elementmellomrommet.

10. Konstruksjon ifølge krav 9, karakterisert ved at åpningen som danner forbindelse mellom den andre sonen og elementmellomrommet er beliggende over det nedre av de andre åpninger.

11. Konstruksjon ifølge krav 10, karakterisert ved at elementene består av glassplater.

12. Fremgangsmåte til isolering av en første temperatursone fra en annen temperatursone, karakterisert ved at man tilveiebringer et avgrenset rom mellom nevnte soner, innfører en fluid strøm fra nevnte første sone inn i nevnte avgrensede rom, innfører en fluid strøm fra nevnte andre sone inn i nevnte avgrensede rom, beveger nevnte strømmer gjennom det avgrensede rom og vesentlig samtidig i kontakt med hverandre på laminær måte slik at nevnte strøm passerer gjennom hoveddelen av det avgrensede rom uten vesentlig blanding av strømmene og uten å skape noen vesentlige konveksjonsstrømmer i det avgrensede rom, og innfører begge nevnte strømmer inn i - nevnte første sone etter- passasje gjennom det avgrensede rom.

13. Fremgangsmåte ifølge krav 12, karakterisert ved at den første sonen er varmere enn den andre sonen, og at innføringen av de fluide strømmer inn i det avgrensede rom finner sted nær den øvre del av nevnte rom.

14. Fremgangsmåte ifølge krav 11, karakterisert ved at den første sonen er kjøligere enn den andre sonen og at innføringen av fluidstrømmene finner sted nær ' bunnen av nevnte rom.