NO750463L - - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse angår et fasådeelement, spesielt med dimensjoner svarende til bygningens skjelettbredde og/eller etasjehøyde, bestående av minst ett dobbelt eller koblet vindu og minst to tilstøtende veggpartier over og under og/eller på begge sider av vinduet.

Ved bygninger med en kledningsvegg som omfatter bærende

hule søyler og sprosser og vindus- og brystningsplater som er festet på yttersiden av disse søyler og sprosser med metallklem-lister og lsolasjonsplater, er det kjent å utforme de hule søyler og sprosser i form av luftføringskanaler. Herunder blir der på sidene av disse elementer anordnet luftutløpsåpninger.

Dessuten skal der inne i de hule søyler vare anordnet loddrette oppvarmningsrør som gjennomstrømmes av et oppvarmningsmedium,og som er utført med en rekke langsgående ribber. Oppvarmningsrørene er herunder anordnet på avstand fra innerveggene av søylene. På denne måte får man et av de hule søyler og sprosser bestående luftoppvarmningssystem for bygningen, idet varmen overføres til luften ved hjelp av inne i søylene anordnede varmevekslere, som f.eks. er tilkoblet en sehtraloppvarmning med varmt vann. Den luft som oppvarmes, strømmer gjennom søylene og sprossene og kommer ut i de enkelte rom gjennom de på sidene uttatte luftut-løpsåpninger (se DT-PS 1 810 493 og DT-OS 2 132 921).

For å beskytte rom av forskjellig art mot støy som oppstår utenfor bygningen, er man på mange steder gått over til i.disse å benytte vinduer som ikke skal åpnes, og å tilkoble rommet til et klimaanlegg. På denne måte lar støynivået i rommet seg senke. For ytterligere å oppnå en dempning er det kjent å gå

ut fra et luftet akustisk vindu med dobbelte ruter av forskjellig tykkelse og på minst én side akustisk koble en luftgjennomslippe-lig lydabsorbsjonsanordning til et som resonator utformet vindu (se DT-OS 1 659 769). Den luftgjennomslippelige lydabsorbsjons-

anordning består herunder av lydabsorbsjonsmasser som er anordnet parallelt med midtaksen mellom perforerte plater og begrenser sideveggene. På avstand fra lydisolasjonsmassene er der likeledes parallelt med midtaksen anordnet steg med lydisolerende materiale. Disse steg ér kortere enn de lydisolerende masser, mens der foran stegene er anordnet et lydhardt bygningselement. Den lyd som kommer inn i lydabsorbsjonsanordningen, trenger gjennom lyd-absorbs jonsmassen og kommer via en lydinnløpsåpning som ér dekket med et støvfilter, inn i det akustisk tilkoblede vindu. Dette er på sin omkrets forsynt med en kantderapning. Et innbygd steg deler det indre rom mellom vindusrutene i to kamre med forskjellig akustisk avstemning. Steget er slik utformet at det tillater lyden å gå over fra det ene til det annet kammer.

Hensikten med oppfinnelsen er å videreutvikle et fasådeelement av den innledningsvis angitte art slik at fasadeelémentet selv kan benyttes til klimatisering av rommet, samtidig som det har enkel oppbygning og den akustiske dempningsverdi av fasadeelémentet vesentlig forbedres. Samtidig skal muligheten for å åpne vinduet på vanlig måte ved vipping, svinging eller lignende opprettholdes.

Denne oppgave blir ifølge oppfinnelsen løst ved at veggpartiene, som slutter seg til vinduet enten på begge sider av dette eller over og under vinduet eller eventuelt på alle fire sider av det dobbelte eller koblede vindu, er utformet med førlngskanaler for en luftstrøm, idet kanalene står i strømnings-forbindelse med rommet mellom rutene i det dobbelte eller koblede vindu via i overfor hinannen liggende kanter av vinduet anordnede forbindelsesåpninger som fortrinnsvis kan lukkes ved hjelp av utenfra betjenbaire lukkeorganer. Som følge av denne anordning er det på enkel måte mulig å innstille overflatetemperaturen av fasadeelémentet både i området for glassrutene og i de tilgren-, sende yeggpartier.på verdier som er fastlagt på forhånd. På denne måte kan mån innstille forskjellen mellom lufttemperaturen i rommet og overflatetemperaturen på de nevnte flater på used-vanlig lave verdier. En ytterligere vesentlig fordel består i at føringskanalene i veggpartiene kan utnyttes som resonatorer som ved tilkobling til rommet mellom rutene sikrer en vesentlig forbedring av fasadeelementets lydisolasjon, idet luftputen mellom de to ruter "myknes" av de tilstøtende føringskanaler. Samtidig kan føringskanalene i veggpartiene være begrenset av lydabsorberende materialer resp. stå i forbindelse med tilstøtende

kamre som er fylt med slikt lydabsorberende materiale.

Den nye anordning kan også anvendes generelt til klimatisering eller lufting av rom, Idet enten føringskanalene er tilsluttet luftsirkulasjonssysteraet for et sentralt klimaanlegg, individuelle oppvarmnings-, avkjølings- og/eller luftsirkulasjons-aggregater er anordnet i føringskanalene eller forbindelsesåpningene forbinder det indre rom direkte med den ytre atmosfære. Av helt spesiell fordel er det hvis forbindelsesåpningene mellom føringskanalene og rommet mellom rutene kan lukkes av lukkeorganer. Dermed fås på en enkel måte mulighet for at vindus-fløyene kan åpnes eller bringes i luftestilling på en hvilken som helst kjent måte og under anvendelse av vanlige beslag og be-tjeningsmekanismer.

Føringskanalene i veggpartiene er hensiktsmessig utformet som resonatorkamre mellom begrensende elementer som er kledd med varmeisolerende og lyddempende materiale. Føringskanalene har på avstand fra det dobbelte eller koblede vindu innløps- og utløps-åpninger, nærmere bestemt på ytter- og/eller innersiden av veggelementet. Anordningen kan herunder treffes slik at førings-kanalene i veggpartiene kobler rommet mellom Vindusrutene til et lukket luftstrømningssystem. På den annen side kan innløpsåpnin-gen være tilkoblet en sentral kilde for trykkluft, mens den tilhørende utløpsåphing i fasadeelémentet fører luften som er ført gjennom rommet mellom rutene, inn i området over en himling med hull, boringer eller spalter som luften føres gjennom som et slør inn i det underliggende rom.

Fortrinnsvis svarer bredden av fasadeelémentet til bygningens skjelettbredde (Rasterbreite), mens høyden fortrinnsvis tilsvarer

etasjehøyden.

De lukkeorganer som er anordnet i forbindelsesåpningene mellom vinduet og de tilgrensende føringskanaler, er hensiktsmessig av lignende art som de spaltesleider som er kjent for lufteventiler. Lukkeorganet resp. hvert lukkeorgan kan direkte eller indirekte betjenes via den låsemekanismé som tjener til låsing og åpning av vindusfløyen.

Med fordel kan den foreliggende anordning også benyttes til utlufting av bestemte rom som toaletter, bad o.l. direkte til at-pjosfaren.

I det følgende vil oppfinnelsen bli nærmere beskrevet ved hjelp av flere utførelseseksempler som er vist skjematisk på tegningen. Fig. 1 er et loddrett snitt gjennom en bygningsvegg som består av fasadeelementer i henhold til oppfinnelsen.

Fig. 2 er et oppriss av fasadeelementene i bygningsveggen

på fig. 1 sett innenfra.

Fig. 3 er et lignende oppriss som fig. 2f men viser utsnitt av fasadeelementer av en annen utførelsesform. Fig. 4-6 er snitt gjennom forskjellige utførelsesformer av

fasadeelementer i henhold til oppfinnelsen.

Fig. 7 er et riss av endeflatene av en vindusramme i området for en forbindelsesåpnlng som kan lukkes av en spalte-sleideventil. Fig..8 er et snitt gjennom det parti hvor vinduet og veggpartiet av et fasadeelement i henhold til oppfinnelsen støter til hinannen* Fig. 9 er et lignende snitt gjennom et annet utførelsesek-serapel av et fasadeelement i henhold til oppfinnelsen. ;På fig. 1 og 2 er der vist et utsnitt av en bygningsvegg som er bygget opp av fasadeelementer 1 i henhold til oppfinnelsen. ;Bredden av hvert fasadeelement 1 kan svare til bygningens skjelettbredde, som fastlegges etter at bredden resp. dybden av bygningen "er fastlagt,. Høyden av fasadeelémentet tilsvarer fortrinnsvis, ;etasjehøyden. ;Fasadeelémentet har et vindu 2 som ér utformet som koblet eller dobbelt vindu og i en vindusramme 5 oppviser en isolerrute ;3a, 3b og en enkel rute 4, som mellom seg inngrenser et hulrom. ;I direkte tilslutning til begrensningskanten av vinduet 2 har fasadeelémentet videre veggpartier 6 og 7 som kan være forbundet med hinannen via smale veggpartier på sidene av vinduet (se fig. ;2). Veggpartiene 6 og 7 har en ytre og en indre paneling og bak disse et varmeisolerende pg lyddempende materiale. I det indre av veggpartiene 6 og 7 er der anordnet en føringskanal 8 resp. 11 som i det viste eksempel strekker seg over hovedsakelig hele vindusbredden samt over høyden av veggpartiene 6 resp. 7. Førings-kanalene .8 bg li står ved overfor hinannen liggende kanter av vindusrammen;5 i forbindelse med det indre rom mellom vindusrutene w ;Dessuten har hvert veggparti 6, 7 på avstand fra vinduet 2 en innløpsåpning 13 resp. en utløpsåpning ,9 på innersiden og/eller yttersiden av fasadeelémentet. I det viste eksempel står disse åpninger 9, 13 i forbindelse med tilkoblingskanaler 16, som f.eks. er tilkoblet et sentralt klimaanlegg, oppvarraningsanlegg eller rett og slett et friskluftsirkulasjonsanlegg. Kanalene 16 ;er anordnet skjult i mellomrommet mellom gulvet 14 og himlingen 15 mellom etasjene. ;I det viste eksempel er det antatt at kanalene 16 er tilkoblet et friskluftsirkulasjonssystem. Som vist ved de inntegnede ;piler strømmer luften inn i fasadeelémentet ved 13 og kommer via føringskanalen 11 inn i det indre av vinduet 2 og derfra via føringskanalen 8 til utløpsåpningen 9. ;I føringskanalene kan der være anordnet spesielle aggregater til kondisjonering av luften. Således er det i det viste eksempel antatt at der i føringskanalen 11 er anordnet en elektrisk opp-varmningsinnretning 12, ved hvis hjelp den tilførte friskluft forvarmes ijtil en bestemt temperatur. På denne måte kan det sikres at innerflatene av veggpartiene 6 og 7 samt vinduet 2 ;oppvarmes til en på forhånd fastlagt temperatur som bare avvikér lite fra temperaturen i det innenforliggende rom. Istedenfor eller i tillegg til varmeapparatet 12 kan der i føringskanalen 11 også være anordnet et kjøleaggregat sora muliggjør en tilsvarende avkjøling av den tilførte friskluft. Oppvarmnings- og kjøleaggre-gat er anordnet i den føringskanal som ligger nærmest innløps-åpningen 13. ;Dessuten kan der i en av føringskanalene (i det viste eksempel føringskanalen 8) også være anordnet en sirkulasjons-innretning 11, som sikrer at luften sirkulerer gjennom de beskrevne kanaler. Sirkulasjonsvirkningen av sirkulasjonsaggre-gatet 10 kan sørge for luftsirkulasjonen enten alene eller i tillegg tii det sentrale sirkulasjonssystem. I det førstnevnte ;tilfelle kan kanalene 16 være tilkoblet en sentral frlsklufts-lnnløpsåpning resp. en utløpsåpning for brukt luft. ;I eksempelet på fig. 1 og 2 strømmer luften gjennom de beskrevne kanaler i en hovedsakelig loddrett bane. Den samme grunntanke kan imidlertid også bringes til utførelse ved horison-tal luf ts trømning. Fig. 3 viser et eksempel på dette. Det på fig. 3 viste fasadeelement 20 har en bredde som svarer til skjelettbredden fbj. Høyden kan tilsvare etasjehøyden, men dette er ikke nødvendig. ;I prinsipp er fasadeelémentet 20 bygd opp på samme måte som fasadeelémentet 1 på fig. 1 og 2. I dette utførelseseksempel er der imidlertid i tilslutning til vinduet 21 på begge sider av dette anordnet veggpartier 22, 23, som ikke er forbundet med hinannen via smale veggpartier over og under vinduet 21. I veggpartiet 22 er der nær den ende som ligger til venstre på fig. ;3,anordnet en innløpsåpning 24 for luften, mens der ved den ende av veggpartiet 23 som ligger til høyre på fig. 3, er anordnet en utløpsåpning 25. Åpningene 24 og 25 strekker seg hovedsakelig over hele høyden av fasadeelémentet 20, slik at fasadeelémentet via motsvarende høye, innvendige føringskanaler og mellomrommet mellom rutene i vinduet 21 gjennomstrømmes av en luftstrømning som på fig. 3 er rettet fra venstre mot høyre som vist ved piler og beveger seg over hele bredden av fasadeelémentet samt har en ;utstrekning svarende til elementets høyde. På denne måte er det ;mulig å oppnå en jevn temperaturinnstilling av overflaten av fasadeelémentet, samtidig som en tilstrekkelig liten strømnings-motstand oppnås på grunn av dé brede strømningskanaler, selv når tykkelsen av kanalene er liten. Utførelseseksérapelene på fig. 4-6 skiller seg fra hverandre bare ved den forskjellige stilling av innløps- og utløpsåpningene. Herunder kan det dreie seg om horisontale snitt gjennom en fasa-deelementanordning som vist på fig. 3 eller loddrette snitt ;gjennom fasadeelementer i henhold til fig. 1 og 2. ;I henhold til fig. 4 oppviser fasadeelémentet 26 et vindu 27 med tilstøtende veggpartier 28<p>g 29 på motsatte sidår. ;Hvert veggparti har en føringskanal og eventuelt en oppvarmnings-eller avkjølingsinnretning 32 og en vifte 33. Disse aggregater kan imidlertid også sløyfes. ;I utførelseseksempelet på fig. 4 ligger innløps- og utløps-åpningene 30 resp. 31 på motsatte sider av fasadeelémentet. På alle fig. 4-6 er yttersiden betegnet med en pil a. I utførelses-eksempelet på fig. 4 kan fasadeelémentet 26 være et selvstendig element som er fullstendig uavhengig av andre fasadeelementer hår det gjelder luftstrømningen. Her kan friskluft suges inn fra yttersiden av bygningen ved 30, oppvarmes eller avkjøles ved 32 ;og via viften 33 føres inn i det indre av rommet ved 31. Viften 33 kan imidlertid også arbeide i motsatt retning. ;I dette tilfelle kan anordningen anvendes til utlufting, f.eks.. av et toalett eller baderom. Oppvarmnings- eller avkjølingsaggre-gatet kan da sløyfes. ;I utførelseseksempelet på fig. 5 ligger innløpsåpningen 30a og utløpsåpningen 31 begge på innersiden av fasadeelémentet. ;Kanalene kan herunder enten være tilsluttet et ytterligere luft-føringssystem som på fig. 1 og 2 eller stå direkte i forbindelse ;med det indre av rommet for å sirkulere roroluften og sørge, for en overflatetemperatur på innerflaten av veggelementet som bare ;avviker lite fra romtemperaturen. I dette tilfelle vil oppvarm-ningsaggregatet kunne sløyfes. Dette vil imidlertid også kunne benyttes til å gi den sirkulerte luft en ytterligere oppvarmning. Ved anordning av et kjøleaggregat vil luften eventuelt også kunne avkjøles. ;Ved anordningen på fig. 6 ligger begge åpninger 30 og 31a på yttersiden av fasadeelémentet. I generelt varme strøk kan et slikt element anvendes til avkjøling av fasadeelémentet hvis man i området for innløpsåpningen 30 anordner et kjøleaggregat. Man kan imidlertid også sirkulere en liten mengde luft som oppvarmes for holde innerflaten av fasadeelémentet på den Ønskede temperatur. ;I alle de hittil beskrevne utførelseseksempler kan forbindelsen mellom det indre rom i vinduet og føringskanalene hele tiden være åpen. Spesielt fordelaktig er imidlertid fasadeelémentet hvis man utfører overgangen mellom det indre av vinduet og de to tilsluttede føringskanaler slik at forbindelsen kan stenges. Ved sentral tilkobling til ét luftsirkulasjonssystem kan det på denne måte f.eks. sikres at hele sirkulasjonssystemet ikke be-høver å kobles ut.ved reparasjoner på et fasadeelement. Denne anordning er imidlertid spesielt fordelaktig fordi man til tross for gjennomstrømningen av fasadeelémentet kan anvende vinduer med fløyer som kan åpnes eller i det minste beveges til en lufte*-stilling. Herunder kan man med fordel utnytte den kjensgjerning at slike vindusfløyer har en låse- og betjeningsmekanisme som tillater omkobling av vindusopplagringen og låsing av vindus-fløyen i lukkestilling. Ved mange vindustyper er det herunder

uten videre mulig fra betjeningshåndtaket for en sentrallåse-mekanisme å betjene manøvrerings- og låseelementer langs alle fire fløykanter. Slike betjeningsinnretninger kari, uansett

hvilken type de er av, med fordel benyttes til betjening av lukkeelémenter som forbinder.det indre rom mellom futene med de tilstøtende føringskanaler ved overfor hinannen liggende kanter, resp. sperrer forbindelsen. Herunder kan anordningen velges slik at lukkeorganene åpner automatisk når betjeningsinriretningen bringes i den stilling hvor fløyen er låst, mens de automatisk lukJcer forbindelsen når fløyen låses opp pg beveges til en åpen stilling eller en luftestilling. Lukkeorganene er fortrinnsvis utformet som i og for seg

.kjente spaltelufteventiler med sleider. Et eksempel på en slik

ventil er antydet på fig. 7, som i vesentlig større målestokk viser forbindelsesåpningen til det tilgrensende veggparti sett fra det indre rom mellom vindusrutene. Det fasadeelement som anordningen tilhører, er betegnet med 35. Fasadeelémentet har et

vindu som på innersiden har en enkel rute 37 og på avstand fra denne hår en isolerrute 38, 39. To på innbyrdes avstand anordnede profilskinner av vindusrammen ér betegnet med 36 og 40 (se også

fig. 8). Disse profilskinner tjener til fastholdelse og avtetning av de enkelte ruter og samvirker på kjent måte med motsvarende profilskinner på den faste blindramme, eventuelt under mellomlegg av passende pakninger. En detaljert beskrivelse av dette er her ikke nødvendig, da detaljene dels fremgår av fig. 8 og dels er åpenbare for fagmannen.

På det indre profil 36 av vindusrammen er håndtaket for en betjenings- og låsemekanisme antydet. Håndtaket er bare antydet på fig. 8 og betegnet med 43. En tilsvarende låse- og betjenlngs-stang som er betegnet med 43a, har føring i profilet og kan betjenes via betjeningsorganet 45 for sentrallåsemekanismen.

Sleiden 48 i spalteventilen er leddforbundet med betjeningsorganet 45 i sentrallåsemekanismen. Sleiden 48 er forskyvbart opplagret vinkelrett på tegnihgsplanet på fig. 8 i et sleidehus 47. Huset og sleiden for spalteventilen 41 har likedannede og på

innbyrdes like avstander anordnet spalteåpninger 42 resp. 50, som enten kan bringes til å dekke hverandre, som vist på fig.i 7, for å gi hovedsakelig uhindret gjennomstrømning for luften, som vist ved pilen på fig. 8, eller forskyves slik i forhold til hverandre ved forskyvning av sleiden 48 at stegene på huset 43 dekker spalteåpningene 50 i sleiden 48 og omvendt. Sleideventilen 41 strekker seg over hele lengden av den tilstøtende vinduskant

og er innbyget,mellom profilene i blindrammen. Ventilen 41 styrer

forbindelsen mellom føringskanalen 54 i det tilgrensende vegg-element pg det indre rom 54a mellom futene 37 og 38, 39.

Føringskanalen 54 er begrenset av to veggelementer som hvert består av et panel 51 resp. 52 og en varmeisolerende og lyddempende fylling 53. Føringskanalen 54 danner med sitt luftvolum en slags resonator som ved åpnet spalteventil står i direkte og fri strømningsforbindelsé med rommet 54a. Lyddempningen i resonator-rommet 54 blir ytterligere forbedret av de tilstøtende flater av isolasjonsmaterialet 53.

Koblingen mellom betjeningsorganet 45 og sleiden 48 oppnås ved hjelp av en leddstift 44 som strekker seg gjennom en sliss 43

i huset.

Da en rekke vindustyper har et betjeningshåndtak 43 på begge sider av vinduet, kan den ventil som ligger på motsatt side, styres på tilsvarende måte av det annet betjeningshåndtak. Herunder er anordningen truffet slik at ventilen 41 automatisk beveges fra den på figuren viste åpne stilling til lukkestillingen når håndtaket 43 dreies til den stilling hvor låsingen av vinduet er opphevet.

Istedenfor å betjenes direkte fra sentrallåsemekanismen kan spalteventilen også betjenes via låsestengene i låsemekanismen. Et utførelseseksempel på dette er vist på fig. 9. Vindusfløyen i fasadeelémentet er antydet ved hjelp av de tre ruter 60-62 samt innerrommet 80 mellom rutene. Rutene er fastholdt i vindusrammen, som det sentrale betjeningshåndtak 75 for betjenings- og låsemekanismen er lagret i. Betjeningselementet for håndtaket 75 er betegnet med 74. Ved hjelp av dette betjeningselement kan en låsestang 73 som har føring i profilene for vindusrammen, beveges vinkelrett på tegningsplanet. På et passende sted av stangen 73 er der festet en betjenirigsarm 72 som er direkte forbundet med sleiden 70 i spalteventilen 67. Sleiden 70, som har slisse-,

■formede åpninger 71, har føring vinkelrett på tegningsplanet i et hus 68 som også er forsynt med slisseåpniriger 69. Ventilen 67 er

skrudd fast eller på annen måte festet til prof Udeler av den ikke nærmere betegnede blindramme. Den tilsluttede føringskanal 65 er igjen begrenset av veggpartier som hvert?består av paneler

63 og 66 og en lyddempende og varmeisolerende fylling 64. Vindusrammen har gjennomgangsåpninger, slik at den innstrømmende luft fra føringskanalen 65 kan strømme inn i rommet mellom rutene når ventilen 67 er åpen. På den motsatte side kan forbindelsesåpningen mellom rommet 80 og den tilgrensende føringskanal også

reguleres av en tilsvarende ventil 67, som kan styres av den på

denne side forskyvbart anordnede betjenings- og låsestang via sentrallåsemekanismen 7.5.. Også her er anordningen truffet slik at alle ventiler automatisk lukkes når sentrallåsemekanismen åpnes, og omvendt.

Claims (10)

1. Fasadeelement, spesielt med dimensjoner svarende til bygningens skjelettbredde og/eller etasjehøydé, bestående av minst ett dobbelt eller koblet vindu og minst to tilstøtende veggpartier over og under og/eller på begge sider av vinduet, k a r a k -

te r is e r t v ed at veggpartiene (6, 7) er utformet med føringskanaler (8, 11) for en luftstrøm, idet kanalene står i strømningsforbindelse med rommet mellom rutene i det dobbelte eller koblede vindu (2) via forbindelsesåpninger som fortrinnsvis kan lukkes ved hjelp av utenfra betjenbare lukkeorganer. 2. Fasadeelement som angitt i krav 1,karakterisertved at føringskanalene (8, 11) i veggpartiene (6, 7) er utformet som resonatorkamre (54) mellom veggelementer (51, 52) som er kledd med varmeisolérende og lyddempende materiale (53).

3. Fasadeelement som angitt i krav 1 eller 2,karakterisert vedat føringskanalene (8, 11) på avstand fra det dobbelte eller koblede vindu (2) har innløps- og utløpsåpninger (7, 13) på yfter- og/eller innersiden av veggpartiene.

4. Fasadeelement som angitt i krav 3, karakt e r i sert ved at innløps- og/eller utløpsåpningene (30, 31) for føringskanalene kan kobles til et sentralt klima-, oppvarmnings- eller luftsirkulasjonsanlegg.

5. Fasadeelement som angitt i krav 3,karakterisert vedat der til føringskanalene er tilordnet en vifte (10) bg/eller en oppvarranings- og/eller en avkjølingsinnretning (12).

6. Fasadeelement som angitt i et av kravene 3-5, k a r a k - t e ri se r t v ed at innløps- og avløpsåpningene ligger på motsatte sider av veggpartiene eller alle ligger på innersiden eller yttersiden av veggpartiene.

7. Fasadeelement som angitt i et av de foregående krav,karakterisert vedat der til forbindelsesåpningene mellom vinduet og de tilgrensende føringskanaler hører lukkeorganer (35, 41 eller 67) av lignende art som de spaltesleider som er kjent for lufteventiler.

8. Fasadeelement som angitt i krav .7, med via et betjeningshåndtak bet jenbar låsemekanisme for vinduer med bevegelig ramme,karakterisert vedat lukkeorganet resp. hvert lukkeorgan kan betjenes via låsemekanismen.

9. Fasadeelement som angitt i krav 8, .karakterisertved at lukkeorganet resp. hvert lukkeorgan er slik koblet til låsemekanismen at forbindelseåpningene automatisk lukkes ved åpning av vinduet og åpnes ved lukking av vinduet.

10. Fasadeelement som angitt i krav 8 eller 9, k a r a k - t e r i s e r t v e d at der til forbindelsesåpningene på hver smalside av et vindu hører en i vindusrammen ført spaltesleide som kan kobles sammen med en betjeningsstang i vinduets låsemekanisme.