NO792802L - Ski, saerlig tur- eller langrennsski. - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse angår en ski, særlig en tur-eller langrennsski.

Anvendelsen av plastmateriale for skisåler. tok sin begynnelse ved ski for utforkjøring, men nå for tiden anvender man nesten utelukkende plastsåler også for turski. En alvorlig ulempe ved plastsåler i slike ski er at plasten gir dårlig feste. Man har forsøkt å løse dette problem .etter to hovedlinjer.

Den ene hovedlinje går_ut på å gjøre skiens glideflate forholdsvis grovriflet, og der har da vært tale om en rifling som er meget godt synlig. Slike løsninger er beskrevet f.eks. i finsk patentsøknad nr. 761737 og i tysk søknadsskrift nr. 2 610.522 Disse ski har ikke hatt suksess i praksis, tydeligvis pga. utilfredsstillende gli. En nær beslektet løsning er beskrevet i finsk patentskrift nr. 43401 og består i å benytte en lovevnad med liten fallmotstand i en gitt retning. En slik skisåle er imidlertid kostbar i fremstilling, og dessuten har vevnadens slitestyrke vist seg utilstrekkelig. Vevnaden lar seg heller ikke fornye ved overkommelige forholdsregler.

Den annen hovedlinje har gått ut på forskjellige forsøk

på å gjøre skisålens underside porøs, for at fastsmørning .. bedre skal hefte til glideflaten. Som eksempler på løsninger i denne retning kan nevnes finsk utlegningsskrift nr. 48676 og tysk søknads-skrif t nr. 24 14 185. På denne måte får man riktignok tilfreds-stillende resultater hva feste angår, men en forutsetning er allikevel omhyggelig smørning, noe som for folk flest betyr et ganske stort besvær, så meget mer som smurningen i et hvert fall blir nedslitt og må fornyes.

Hensikten med den foreliggende oppfinnelse er å skaffe

en ny turski med både god gli og godt feste uten anvendelse av skismurning.

Skien ifølge oppfinnelsen erkarakterisert vedat dens underside, i det minste i skiens midtparti, dvs. i det parti som belastes fra foten, er utført av et hardt og elastisk, massivt plastmateriale hvis overflate er utført skarpkantet lodden og med en lolengde på ca. 0,01-0,1 mm.

Fortrinnsvis er plastmaterialet polyacetatplast eller en elastomer med tilsvarende egenskaper.

Betegnelsen "lodden" må i den forbindelse ikke misforstås derhen at den f.eks. gjelder en lo som den der er beskrevet f.eks.

i finsk patentskrift nr. 43401. For i det foreliggende tilfelle kjennes skiens glideflate; helt glatt ved strykning med hånden,, men belysning nøyaktig i glideflatens retning avslører dennes beskaffenhet, som pga. skyggene virker rasterlignende. Loen er lett bevegelig og endrer retning allerede ved lett berøring med fingrene, noe som i passende belysning gir et mørkere eller lysere inntrykk av det berørte sted.

Når skien glir fremover på iskrystallene, bøyer loen seg, og dens friksjon er liten. Det vannskikt som under glidningen danner seg mellom skien og iskrystallene, forbedrer likeledes glien på samme måte som ved smurte ski .siden den korte lo ikke bryter vannskiktet. Når glidningen er stanset, gjeninntar loen idet foten trykkes ned,sin opprinnelige form og biter seg med sine harde og skarpe kanter inn i isen og gir et forbausende godt feste.

Den ønskede lo kan med fordel skaffes ,f.eks..ved såkalt vibrasjonsslipning, som hva retning angår, skjer helt på måfå, så loen ikke får forhåndslutning i noen retning. Det har vist seg at der hvis man f.eks. gir loen en forhåndslutning bakover, fås en betraktelig forringelse av festet ved at loen ikke er i stand til å rette seg opp tilstrekkelig. Den samme foreteelse har tendens til å opptre dersom loen er for lang i forhold til sin tykkelse, noe som begynner å merkes når forholdet mellom lengde og tykkelse overstiger 2:1. Denne ulempe blir sikrest unngått dersom lolengden holdes innen området 0,01-0,05 mm. En produksjonsteknisk fordel ved at loen er helt uregelmessig., erat skisålen ved monteringen ikke har noen "foreride" eller "bakende".

For å oppnå tilstrekkelig feste er det ikke nødvendig å utføre mer enn den såkalte fotbelastede del:av skisålen på den, beskrevne måte, mens forreste og bakerste del av«sålen kan være ubehandlet eller, som det har vært gjort ved ski. hittil, kan være av f.eks. polyeten, som er betydelig billigere enn f.eks. polyacetal. Herved blir også skiens gli bedre. Med tanke på såkalte søndagsløpere ville det likevel også være akseptabelt å

la hele skiens glideflate være lodden som beskrevet.

Ved skiløpning med smurte ski i sterkt trafikkerte spor

har avslitt smurning som befinner seg i sporet, tendens til å hefte til loen å forringe dens funksjon. Dette kan man motvirke ved å blande inn i plastmaterialet et materiale som frastøter skismurning. Et slikt middel er f.eks. polytetrafluoreten (PTFE),

som kan blandes inn i plastmaterialet i form av korn. Mengden av polytetrafluoreten kan hensiktsmessig andra til omkring 20%.

Oppfinnelsen vil i det etterfølgende bli belyst nærmere under henvisning til et utførelseseksempel som er anskueliggjort på tegningen. Fig. 1 viser undersiden av en ski i henhold til oppfinnelsen. Fig. 2 og 3 viser skjematisk og i sterkt forstørret målestokk vertikalsnitt av den del av skisålen som gir feste, under henholdsvis glidning og feste, og

fig. 4 viser skjematisk et tilsvarende riss hvorledes et middel som frastøter smurning, kan være innblandet i skisålen.

En skisåle i henhold til oppfinnelsen er betegnet med 1,

den fotbelastede del som hovedsakelig er ansvarlig for skiens feste, med 2, sålens forparti med 3 og dens bakre parti med 4.

Disse endepartier er f.eks. utført av polyeten som i kjente ski. Det midtre, fotbelastede parti 2 er utført av hård og elastisk massiv polyacetatplast eller en elastomer med lignende egenskaper, og dets underflate er tilslepet for å få en skarpkantet elastisk lo 5, som er vist skjematisk på fig. 2-4. Materialets hardhet gir de enkelte lopigger 5 god slitestyrke, og elastisiteten:^gir den ønskede virkning med hensyn til gli og feste. De enkelte lopiggers lengde 1 kan variere innen området 0,01-0,1 mm,men for å gi god tilbakefjæring, såkalt "formerindring", bør forholdet mellom lengden 1 og bredden eller tykkelsen b av piggen ved basis ikke gjerne overstige ca. 2:1.

Loen tilveiebringes hensiktsmessig ved hjelp av en handbetjent vibrasjonsinnretning under utnyttelse av slipepapir av passende grovhet for.å gi en med hensyn til retning vilkårlig blandet slipning som har vist seg å gi beste resultat. Man kan også benytte helt maskinell slipning, hvorved lokonfigurasjdnen blir.

regelmessig, f.eks. i form av tverr- eller langsgående riller,

men sluttresultatet blir da noe dårligere.

Hvis loen på den ovenfor angitte måte slipes til en lengde nær den øvre grense på 0,1 mm,har det vist seg at en relativt stor andel av lopiggene blir så smale at de ikke retter seg opp tilstrekkelig etter skiens glidningsfase, og det er derfor å foretrekke å begrense lolengden til ca. 0,01-0,05 mm.

For å unngå at.;smurning i sporet skal hefte til loen og eliminere dens virkning, kan der i plastmaterialet innblandes et smurnings-frastøtende stoff, f.eks. polytetrafloureten i form av korn 6

som skjematisk antydet på fig. 4-. En passende mengde har vist seg å være ca. 20 vektprosent, men andre verdier kan selvsagt også komme på tale. En ekstra fordel wed.denne løsning er at loen uten omslipning i det vesentlige blir bibeholdt til tross for slitasje, noe som er av interesse siden slitasje ikke kan unngås selv om den pga. plastmaterialets hardhet skjer meget langsomt.

■ > En annen mulighet består i å impregnere plastmaterialet med f.eks. zinkstearat, hensiktsmessig i en mengde på ca. 3 vektprosent, som også motvirker ising, særlig ved temperaturer på ca. 0°C - -1°C.

Claims (8)

1. Ski, særlig tur- eller langrennsski, karakterisert ved. at dens såle i det minste i skiens midtparti, i det fotbelastede parti, er utført av et hardt og elastisk, massivt plastmateriale, hvis overflate: er utformet skarpkantet lodden med en lolengde på ca. 0,01-0,1 mm.

2. Ski som angitt i krav 1, karakterisert ved at det harde og elastiske, massive plastmateriale er polyacetatplast (POM) eller en elastomer med tilsvarende egenskaper.

3. Ski som angitt i krav 1, karakterisert ved at forholdet mellom loens lengde og tykkelse ikke' overstiger ca. 2:4.

4. Ski som angitt i .krav 1 eller 2, karakterisert ved at lolengden er ca. 0,01-0,05 mm.

5. Ski som angitt i et. ia v kravene 1-4, karakterisert ved at det nevnte harde og elastiske, massive plastmateriale i det vesentlige strekker seg over hele lengden av skiens underside.

6. Ski som angitt i et av kravene 1-5, karakterisert ved at der i sålematerialet er innblandet et stoff som frastøter skismurning.

7. Ski som angitt i krav 6, karakterisert ved at stoffet som frastøter skismurning, utgjøres av polytetraf luoreten,-som er innblandet i plastmaterialet i form av korn.

8. Ski som angitt i krav 6, karakterisert ved at stoffet som frastøter skismurning,er zinkstearat, fortrinnsvis i en mengde av ca. 3%.