NO147599B - Fremgangsmaate ved fremstilling av melkesyre. - Google Patents

Description

Anordning eller beslag på ski.

Patenthaveren har tidligere oppfunnet og bragt i handelen en anordning — beslag på ski — mot hvilket beslag støvlens hæl ligger an, og som er kjennetegnet ved at den omfatter en til skien festet og fra denne 3—6 mm opprakende flens som har en tykkelse på ca. l<x>/2 mm.

Beslaget kan sett ovenfra ha form som en snøplog — to vinkelben med spissen vendt forover — eller ha form som en av-smalet hestesko med det lukkede parti vendt forover, og det består av en i rett vinkel bøyet metallstrimmel eller strimler, hvor den smalere flens raker opp og den bredere flens som ligger an mot skien er forsynt med huller for befestigelse av beslaget til skien ved hjelp av skruer eller stifter.

Anordningen som forhandles under navnet: «Røeds Stø-ski-beslag» hindrer at det danner seg snø- og isklabber under hælen og på det tilsvarende parti på skien, samt at den bevirker en bedre styring av skiene. Ved utforkjøring og svingning over-føres en stor del av kroppens tyngde til hælpartiet og en hensikt med anordningen var at hælen får et fast anlegg mot kanten av den oppstikkende flens og biter seg fast mot denne, så man får en god styring på skiene også når det brukes bindinger uten bakstropp eller almindelige bakstroppbin-dinger beregnet for turløpere.

Ved den kjente utførelse av anordningen har den oppstikkende flens overalt samme høyde, og dette har vist seg å ha til følge at hælen ligger an kun mot en liten del av det forreste endeparti av den øvre kant på den oppstikkende flens. Anlegget mellom hælen og den oppstikkende flens blir derfor, særlig ved store påkjenninger ikke tilstrekkelig støtt og fast. Ski-støvler er ofte forsynt med gummihæl eller en gummilapp under hælen, og ved større påkjenninger kan dette lille anleggsparti av gummihælen svikte og rives opp.

En hensikt med foreliggende oppfin-nelse er å avhjelpe denne mangel ved anordningen.

Anordningen ved skibeslaget ifølge oppfinnelsen er kjennetegnet ved at den oppstikkende flens på beslaget er utformet slik at dens høyde tiltar i avpasset grad bakover slik at hælen blir liggende an mot

kanten av den oppstikkende flens i dens

hele utstrekning. Herved sikres et absolutt støtt og fast anlegg mellem hæl og beslag selv under stor påkjenning.

For å få et fast anlegg mellem beslagets oppstikkende flens og hæl i hele flensens utstrekning bør den oppstikkende flens'

høyde foran og bak — forskjellen mellem disse høyder — være avpasset i samsvar

med hælens tykkelse. Ved bruk av støvler med lave hæler såsom typiske langrenns-støvler bør denne forskjell i høyde på den

oppstikkende flens foran og bak være noe mindre enn ved bruk av støvler beregnet

for almindelig turløping som gjerne er ut-styrt med noe høyere hæler. Beslaget kan

defor utformes i to ulike utførelser med

hensyn til den oppstikkende flens' høyde

foran og bak, én med en høydeforskjell beregnet for langrennsstøvler, og én med litt større forskjell i høyde beregnet for almindelige turløpsstøvler.

Ved bruk av typiske langrennsstøvler kan den oppstikkende flens' høyde forrest på beslaget være ca. 2 y2—3 mm og bakerst ca. 4—4y2 mm så forskjell i høyde blir ca. iy2—2 mm, mens for turløpsstøvler høyden forrest kan være ca. 2y2 mm og bak ca.

5—6 mm, så forskjellen i høyde kan bli ca. 2y2—3 mm. Kanten av den oppstikkende flens kan være plan som ifølge den kjente utførelse, eller den kan som et ytterligere nytt trekk ved beslaget være sagtakket og da fortrinnsvis med noe avrundede spisser.

Ved en slik utførelse biter hælen seg

enda fastere an mot den oppstikkende flens, men ved bruk av skistøvler forsynt med gummilapp under hælen eller med gummihæl er anlegget mellem hælen og den oppstikkende flens tilstrekkelig støtt og fast også når kanten av flensen er plan.

Beslaget kan sett ovenfra på kjent

måte ha form som en snøplog med spissen vendt forover. Det forreste parti kan også

være buet eller avrundet. Et ytterligere nytt trekk ved beslagets utforming er at det kan bestå av to adskilte rette deler med opprakende flens og med avpasset lengde. Disse deler plaseres parallelt og langsgående på skien under støvlens hæl og med en innbyrdes avstand som er noe mindre enn hælens bredde. Ved en slik utførelse har det lettere for å komme snø

inn forfra mellem de to deler og danne klabber på skiene mellem delene, enn ved utførelsen i form av en snøplog hvor den oppstikkende flens er ubrudt fortil. For å hindre dannelse av snøklabber mellem de adskilte deler kan det til skien mellem de-

lene festes en pute av elastisk materiale,

f. eks. gummi. Puten er utformet slik at det mellem gummilegemet og skien dannes et rom som er fylt med luft når gummilegemet ikke utsettes for noe trykk. Når imidlertid støvlehælen trykker gummilegemet ned, strømmer luften ut av rommet for igjen å strømme inn i rommet når trykket på gummilegemet opphører-og dette igjen inntar sin naturlige stilling. Denne stadige gjentatte opp- og nedbevegelse av gummiputen trekker opp snøklabber som har tendens til å legge seg i mellemrommet mellem de opprakende flenser. Fig. 1 og 2 viser beslaget sett ovenfra og det har da den samme utforming som det ovenfor nevnte «Røeds Stø-ski-beslag». Fig. 3 viser den nye utforming av beslaget hvor det består av to rette deler hver med en oppstikkende flens og plasert langsgå-

ende med skien og med en mellem delene anbragt elastisk og sammentrykkbar pute av f. eks. gummi.

Fig. 4 viser et snitt etter linjen 4—4 på

fig. 3.

Laget eller gummistoffet 5 kan være

forsynt med en, to eller tre langsgående ribber 6 av gummi som ligger an mot skien 7 og som holder den i utspent tilstand

når den ikke utsettes for trykk av hælen.

Når hælen trykker mot puten trykkes den

ned og sammen idet ribben 6 trykkes sam-

men og/eller bøyes, og luft kan passere inn og ut under puten 5.

Puten er hensiktsmessig festet til de langsgående beslag ved at laget eller stoffet 5 er stukket så langt inn under flensene 2

at den festes med de samme skruer eller stifter hvormed beslaget festes til skiene.

Fortil og baktil kan luft sirkulere inn og ut under putestoffet eller også gjennom per-foreringer i stoffet. Ved den stadig gjen-

tatte sammentrykning og utspenning av puten løsner snø- eller isklabber som har tendens til å legge seg mellem de to deler av beslaget.

Fig. 5 og 6 viser beslaget i henhold til oppfinnelsen sett fra siden og loddrett på

den oppstikkende flens 1. Som det fremgår av figurene har den oppstikkende flens større høyde bak enn foran på beslaget slik at den skråner oppover og bakover. På figurene er denne høydeforskjell betegnet med a, og som foran anført kan denne høydeforskjell varieres i samsvar med den hælhøyde som skistøvlen har. Ifølge fig. 5

er kanten av den oppstikkende flens 1 plan,

mens den ifølge fig. 6 er utformet sagtakket med noe avrundede spisser.

Claims (4)

1. Anordning eller beslag på ski, mot hvilket støvlens hæl ligger an, bestående av en til skien festet og fra denne opprakende flens eller kant eller kanter karakterisert ved at den opprakende flens har større høyde ved beslagets bakre ende enn ved dets forreste ende slik at den kant som ligger an mot støvlens hæl skråner oppover i retning bakover (fig. 5, 6).

2. Beslag i henhold til påstand 1 karakterisert ved at det er utformet som en snøplog med spissen rettet forover eller med den forreste ende avrundet (fig. 1, 2).

3. Beslag i henhold til påstand 1 karakterisert ved at beslaget omfatter to like og rette rette deler, hver med en oppstikkende flens og plasert i avstand fra hverandre og forløpende i skiens lengderet-ning og at det i rommet mellem de to deler er anordnet en perforert elastisk pute (5) av f. eks. gummi som er forsynt med én eller flere fortrinsvis langsgående ribber (6) (fig. 4, 3).

4. Beslag i henhold til hvilken som helst av påstandene 1—3 karakterisert ved at den kant mot hvilken hælen ligger an er sagtakket, eller sagtakket med avrundede spisse, eller er plan (fig. 5, 6).