NO861691L - Ski-saale, saerlig for langrennsski. - Google Patents

Abstract

Et skisålebelegg spesielt beregnet på. langrennsski, ved hvilket det spesielt i skiens midtområde er anordnet et belegg avsnitt 2 med i forhold til resten av sålebelegget øket friksjonskoeffisient,. hvilket avsnitt 2 består av en blanding av polyetylen og elastomer.Det er også mulig å fremstille hele sålebelegget av en polyetylen/elastomer-blanding. Polyetylenandelen av blandingen ligger mellom 20 og 80 vektprosent og følgelig utgjor elastomerandelen 80. til 20 vektprosent.

Description

Oppfinnelsen vedrører et sålebelegg for ski, særlig langrennsski. Den oppgave som ligger til grunn for oppfinnelsen er at tilveiebringe en ski som har såvel gunstige glideegenskaper som gunstige "klatre"-egenskaper. For å oppnå dette blir det foreslått at sålebelegget i hvertfall i et delområde av sålen består av en blanding av polyetylen og elastomer med en polyetylenandel som ligger mellom 20 og 80 vektprosent og følgelig med en elastomerandel mellom 80 og 20 vektprosent.

Utformingen ifølge oppfinnelsen av sålebelegget medfører den fordel at det ved forutgående valg av blandingsforhold er mulig å avstemme den enhetlige- hardhet for elastomer-polyetylenbland-ingen ved hjelp av blandingsforholdet enten i retning av bedre glideegenskaper eller bedre "klatre"-egenskaper. Blandinger med større elastomer-andeler er bedre egnet for klatring eller å gå oppover uten påvirkning av glidningen, spesielt ved tørre sneforhold, mens blandinger med større polyetylen-andeler er bedre for glidning, uten at klatreegenskapene påvirkes på negativ måte, særlig ved våte eller fuktige sneforhold.

En ytterligere fordel ved sålebeleggutformingen i følge oppfinnelsen består deri at den ved sporbetingelser rundt fryse-punktet ikke har noen tendens til isdannelse. sålebeleggutformingen i henhold til oppfinnelsen utmerker seg også ved lang levetid, da ikke bare overflaten, men hele skitykkelsen har de for klatring og glidning nødvendige fysikalske sammen-setninger. Det vil si at det ved den naturlige slitasje av sålebelegget som opptrer når man går på ski, særlig når man går langrenn, ikke vil oppstå noen reduksjon av klatreegenskapene, da de overflatestrukturer som forsvinner ved slitasjen erstattes av på samme måte virkende, dypereliggende belegg-andeler.

Ved bestemte anvendelsestilfeller kan hele sålebelegget bestå av en blanding av polyetylen og elastomer, som er sammensatt på ovenfor omtalte måte.

Av en langrennsski kreves det foruten gode glideegenskaper også at det skal foreligge en mulighet til å gå oppover eller klatre og å gi fraspark. Ved smørbare langrennski blir disse egenskaper oppnådd ved påføring av skismøring og klistervoks i midtområdet av skien. I tillegg finns det hjelpemidler for klatring, som danner mekaniske forankringer til sporet. Disse i skiens midtområdet anordnete klatre-hjelpemidler kan enten ha fiskeskjellform, men kan også være tagger eller trinn som er innfreset eller innpreget i polyetylenbelegget. ulempen ved alle disse klatre-hjelpemidler er at det enten oppnås glideegen-skapene til en optimalt smurt langrennski eller klatreegenskaper til en optimalt smurt langrennski. Det vil si, i hvert tilfelle vil en av dekrevede egenskaper for langrennskien

(klatreegenskaper eller glidning) være dårligere enn ved en optimalt smurt langrennski beregnet for smøring.

<y>tterligere ulemper ved systemene med mekaniske forankringer er slitasjen ved gripekantene eller festekantene og den støy-utvikling som opptrer særlig ved hardt spor under glidning.

Det er også kjent et belegg med et klatrehjelpemiddel som består av en blanding av elastomer og harde fiberkomponenter. Fiberkomponentene rager delvis ut av elastomer-grunnmassen. Ulempene ved dette klatrehjelpemiddel er at fiberkomponentene vil tendere til isdannelse ved spesielle sne- og temperatur-betingelser.

Fra DE OS 3003503 er det kjent i midtområdet av skien å flamme-behandle kunststoffmaterialet i skiens sålebunn med en flamme fra flytende gass. Herved skal det i skiens midtområde oppnås en økning av adhesjonen mellom skiens bunnsålemateriale og sneen. Flammebehandlingen av kunststoffmaterialet er problema-tisk, fremfor alt hva angår den praktiske gjennomføring.

Resultatet avhenger derved også av varigheten og intensiteten av flammebehandlingen, slik at kvalitetsforskjeller neppe er til å unngå. Dertil kommer at oppvarmingen og flammebehand lingen bare trenger inn i et meget tynt skikt av polyetylen-overflaten, slik at polyetylen-overflaten blir slitt ned ved naturlig slitasje når man går langrenn henholdsvis tilsmusset og vil miste sine feste eller gripeegenskaper.

En ytterligere oppgave som derfor ligger til grunn for oppfinnelsen er tilveiebringe et klatrehjelpemiddel som virker om-trent som en langrennssmøring. Dette ble oppnådd ved en videre-utvikling av oppfinnelsen når det av blandingen av polyetylen og elastomer bestående sålebelegg er anordnet i midtområdet av skien og danner et såleavsnitt som har en øket friksjonskoeffisient i forhold til resten av sålebelegget.

Ved et således utformet sålebelegg beror festingen i sporet

på en delvis inntrenging av snepartikler (snekrystaller) i klatrehjelpemidlet, når skien under frasparksprosessen trykker med stor kraft mot sporet. Ved mindre belastning av klatrehjelpemidlet som f.eks. under glidning, kan snepartiklene ikke trenge inn i klatrehjelpemidlet, hvorved klatrehjelpemidlet kan gli over sneoverflaten. Disse fordeler oppnås fremfor alt av sportslig orienterte skiløpere, særlig langrennsløpere som ikke vil bruke noe skismøring med gripeevne (klister, hard voks).

Det er tenkelig at man på samme måte som ved smørings-langrenns-konkurranseski med hvilke det jo som kjent foreligger en "klis-terski" for kornet gammel sne og en "pulverski" for krystal-inske sneforhold, ved hjelp av det omtalte klatrehjelpemiddel fremstilles en spesiell ski for våte sneforhold, og en spesiell ski for tørre sneforhold, idet man utformer blandingsforholdet for klatrehjelpemidlet som anført ovenfor.

En ytterligere utførelsesform av oppfinnelsen består i at sålebeleggavsnittet mellom skispissen og midtområdet, og sålebeleggavsnittet mellom skiens ende og midtområde består av polyetylen. Sålebeleggavsnittet med øket friksjonskoeffisient, som befinner seg i midtområdet av skien utstrekker seg enten over hele ski-bredden eller bare over en del av skibredden, fortrinnsvis 95-60% av bredden. Hvis det foran omtalte sålebeleggavsnitt med øket friksjonskoeffisient bare utfyller en del av skiens bredde, kan restdelen som fortrinnsvis inntar 5-40% av skiens bredde, herved på skiens innside, enten bestå av en polyetylenstrimmel med den samme tykkelse som avsnittet foran og bak midtområdet, eller av en polyetylenstrimmel med høyere tetthet, og/eller høyere molekylarvekt. Den fra skiens innside utgående del av sålebelegget kan derved også utstrekke seg over hele skiens lengde og er således i sin utstrekning ikke begrenset til midtområdet. Spesielt hvis den forannevnte restdel består av en polyetylen med høyere tetthet og/eller høyere molekylarvekt, er det hensiktsmessig hvis denne stripe utstrekkes over hele skiens lengde.Hvis det i sålens midtområde anordnede beleggavsnitt med øket friksjonskoeffisient ikke utstrekker seg over hele ski-bredden og hvis det i midtområdet på skiens innside er anordnet en polyetylenstrimmel, kan det med en slik utformet langrennsski på særlig fordelaktig måte utøves den nye bevegelsesteknikk i langrenn (fraspark ved hjelp av ensidig eller tosidig fiskebensgang - SIITONEN - skritt). Glidningen på skiens innside blir forbedret ved hjelp av det benyttede polyetylenbelegg og glidningen på sålens innside forbedret i sammenligning med glidningen på polyetylenelastomer blandingen.

Videre kan det ved økning av molekylarvekten og tettheten for polyetylen-belegget på skisåleinnsiden i tillegg oppnås en øket slitasj estyrke.

Selvfølgelig kan man også benytte sålebeleggene i følge oppfinnelsen til enkelte alpinskiutførelser. Anvendelse til alpin-turski, og langrennsski for turgåere i terreng uten spor er fullt ut tenkelig. I dette tilfelle ville det til og med være mulig å utstyre hele flaten til sålebelegget med blandingen av polyetylen og elastomer i følge foreliggende oppfinnelse. For nærmere forklaring av oppfinnelsen blir det vist til de følgende utførelseseksempler som viser foretrukkede utførelser av sålebelegg utformet i henhold til oppfinnelsen.

Eksempel 1;

En langrennsski med en lengde på 2100 mm har et sålebelegg i det midtre skilengdeavsnitt, dvs. ca. 300 - 400 mm i retning mot skispissen og ca. 300 - 400 mm i retning mot skiens ende, målt fra bindingsmonteringspunktet, bestående av en blanding av polyetylen og elastomer over hele skiens bredde.Forholdet for den blanding som er benyttet i dette området er 20 vektdeler polyetylen til 80 vektdeler elastomer. Det fremre og bakre sålebelegg består av polyetylen.

Som elastomer kan det benyttes et av de følgende stoffer:

Polykloropren

Gummi (vulkanisert) Nitrilkautsjuk

Polyisobutylen

Polybutadien

Styrolbutadien-kautsjuk Silikonkautsjuk osv.

Blandinger av disse stoffer

Skien, som er utstyrt med dette sålebelegget i det midtre parti har optimale glide- og klatreegenskaper ved tørre sneforhold.

Eksempel 2:

Sålebelegget i det midtre omrade er anordnet slik som i eksempel 1. Blandingsforholdet mellom polyetylen og elastomer er 80 vektdeler polyetylen og 20 vektdeler elastomer. Elastomer-andelene i blandingen svarer til de i eksempel 1 beskrevne stoffer. Denne ski har opptimale klatre- og glideegenskaper ved våt eller fuktig sne.

Eksempel 3;

Ved en langrennsski med lengde 2050 mm består sålebelegget

i det midtre skilengdeparti, dvs. 200 - 250 mm i retning mot skispissen og ca. 200 - 250 mm i retning mot skienden, målt fra bindingsmonteringspunktet, av en blanding av polyetylen og elastomer som beskrevet i eksempel 1 eller eksempel 2, hvil-ken blanding utsrekker seg over ca. 90 % av hele skibredden. Det fremre og bakre lengdeavsnitt av sålebelegget består av polyetylen. Resten av sålebelegget i det midtre skilengdeparti på skiens innside består av en ren polyetylenstrimmel,-Tettheten for denne polyetylenstrimmel er lik tettheten i det fremre og bakre skilengdeavsnitt av sålebelegget.

Ved anvendelsen av en polyetylenstrimmel i restdelen av sålebelegget i det midtre skilengdeavsnitt på skiens innside gjør skien med sålebelegget i det midtre lengdeavsnitt i samsvar med eksempel 1 og eksempel 2 vesentlig mere egnet for ensidig eller tosidig fiskebensgange (SIITONEN-skrittgang).

Eksempel 4:

Ski og sammensetning av blandingen mellom polyetylen og elastomer som i eksempel 3. Polyetylenstrimmelen på skiens innside er imidlertid utført med høyere molekylarvekt og høyere tetthet enn i det fremre og bakre område, dvs. ca. 0,9 4 g/cm 3 i det fremre og bakre områo det, ca. 0,9 7 g/cm 3 på o skiens innside, hvorved skisålen på innsiden ved denne ski får en høyere slitasj estyrke.

Oppfinnelsen blir i det følgende forklart nærmere ved hjelp av tre eksempler på utførelsesformer.

Fig. 1 viser her et oppriss av sålen til en første utførelses-form for en ski utstyrt med et sålebelegg i følge oppfinnelsen, fig. 2 er tilsvarende riss til fig. 1 som viser en andre ut-førelsesf orm,

fig. 3 en tredje utførelsesform i et riss svarende til fig. 1.

på tegningen viser henvisningstallet 2 sålebeleggavsnittet som har høyere friksjonskoeffisient (som klatre-hjelpemiddel)

i forhold til resten av sålebelegget. Sålebeleggavsnittet 2 befinner seg i skiens midtområde. Ved en skilengde på 2100

mm kan dette midtområde, målt fra bindingsmonteringspunktet utstrekke seg 300 - 400 mm i retning mot skispissen, og 300

- 400 mm i retning mot skiens ende (totallengde mellom 600

og 800 mm). Ved en skilengde på 2050 mm kan midtområdet utstrekke seg 200 - 250 mm i retning mot skispissen og ca. 200 - 250 mm i retning mot skiens ende, målt fra bindingsmonteringspunktet. Sålebeleggavsnittet kan bestå av en blanding av gummi og polyetylen. Foran og bak sålebeleggavsnittet 2 befinner det seg beleggavsnitt 1 som består av polyetylen. På fig. 2 og 3 utstrekker sålebeleggavsnittet 2 med øket friksjonskoeffisient seg ikke over hele skiens bredde. Restbredden blir derved i sålens midtområde i hvert tilfelle inntatt av en polyetylenstrimmel. Ved utførelsesformen i følge fig. 3 utstrekker polyetylenstrimmelen, som har en høyere tetthet, (f.eks. c = 0,97 g/cm 3 ) enn beleggavsnittene 1 (f.eks.£= 0,94 cm 3) foran og bak midtområdet, seg over hele skilengden og er betegnet med 3.

Sålebeleggavsnitt 2 med, i forhold til resten av sålebelegget øket friksjonskoeffisient er på tegningen vist som firkant med inntegnede diagonallinjer.

Claims (7)

1. Skisålebelegg, særlig for langrennsski, karakterisert ved at sålebelegget ihvertfall i et delområde av sålen består av en blanding av polyetylen og elastomer med en polyetylenandel som ligger mellom 20 og 80 vektprosent og følgelig med en elastomerandel mellom 80 og 2 0 vektprosent.

2. sålebelegg i følge krav 1, ved hvilket det av blandingen av polyetylen og elastomer bestående såleavsnitt er anordnet i skiens midtområde, karakterisert ved at dette såleavsnitt har en øket friksjonskoeffisient i forhold til resten av sålebelegget.

3 . Sålebelegget i følge krav 1 eller 2, karakterisert ved at sålebeleggavsnittet mellom skispissen og midtområdet av sålen, og sålebeleggavsnittet mellom skiens ende og midtområdet av sålen, består av polyetylen .

4. sålebelegg i følge ett av kravene 1 til 3, karakterisert ved at det i skiens midtområde beliggende sålebeleggavsnitt av blandingen av polyetylen og elastomer, utgående fra skiens ytterside bare opptar en del av skiens bredde, fortrinnsvis 95-60% av skiens bredde og at den resterende del (som utgjør 5-40% av skiens bredde) av sålebelegget i skiens midtområde, utgående fra innsiden består av polyetylen, fortrinnsvis i form av en strimmel.

5. sålebelegg i følge et av kravene 1 til 4, karakterisert ved at den fra innsiden av skien utgående, av polyetylen bestående del av sålebelegget har høyere molkylarvekt og/eller høyere tetthet enn det mellom skispissen og midtområdet av sålen samt mellom midtområdet og skiens ende beliggende sålebeleggavsnitt av polyetylen.

6. Sålebelegg i følge krav 4 eller 5, karakterisert ved at den fra skiens innside utgående del av sålebelegget utstrekker seg langs hele skiens lengde.

7. sålebelegg i følge krav 1, karakterisert ved at sålebelegget av blandingen av polyetylen og elastomer utstrekker seg over hele skiens lengde bg skiens bredde.