NO791129L

NO791129L - Tetningsmateriale for flerpanelenheter, spesielt for dobbeltglass

Info

Publication number: NO791129L
Application number: NO79791129A
Authority: NO
Inventors: Taieb Marzouki; Bernd Schweisser
Original assignee: Bostik Ab
Priority date: 1978-04-05
Filing date: 1979-04-04
Publication date: 1979-10-08
Also published as: NO791130L; CA1142666A; DK138679A; JPS54135848A; NL7902673A; DE2913782A1; JPS54135813A; FR2423460A1; DE2913775A1; US4294733A; BE875350A; DK138779A; NL7902675A; FR2421852A1; SE7902997L; SE7902998L; BE875348A

Description

Forseglingsmateriale for flerlagsruter,

spesielt dobbeltruter.

Foreliggende oppfinnelse angår forseglingsmaterialer for flerlagsruter og spesielt for dobbeltruter.

Det har vært fremsatt mange forslag til fremstilling av flerlagsruter av glassruter som holdes på en gitt avstand fra hverandre ved hjelp av avstandsholdere og forsegles med forseglingsmaterialer av forskjellige typer. Det stilles store krav til forseglingsmaterialet som anvendes, fordi dette må binde glasset og avstandsholderen sterkt sammen (også ved høyere temperaturer og i fravær av ytterligere støtte for rutene, f.eks. under lagring) og gi tilfredsstillende tetning mot inntrengning av vanndamp. Forseglingen må dessuten bibeholde disse viktige egenskaper innenfor et bredt temperaturområde, f.eks. i området fra -30° til +60°C. For å lette fremstillingen er det også ønskelig at forseglingsmaterialet lar seg påføre på riktig måte med et minimum av faglig dyktighet og uten spill av materiale.

Britisk patentskrift nr. 993.963 beskriver forseglingsmaterialer på basis av herdbare polysulfidforbindelser for dobbeltruter. Slike forseglingsmaterialer har vist seg å gi tilfredsstillende herdede forseglinger med god adhesjon til glass og metall og stor motstandsdyktighet overfor temperaturendringer i omgivelsene. Slike materialer er imidlertid relativt kostbare,

og de begynner å herde så snart de blandes sammen. De krever ut-måling og blanding av to komponenter umiddelbart før de påføres som et fluidum på rutens kantpartier. Dessuten er det nødvendig at disse materialer er utherdet, i det minste i en viss grad,

før enhetene kan håndteres og transporteres trygt. Denne ut-herdning kan ta opp til flere timer og krever foranstaltninger for sammenspenning og lagring av enhetene mens herdningen pågår.

Varmsmelte-forseglingsmaterialer for dobbeltruter på basis av butylforbindelser er kjent. Disse .forseglingsmaterialer fremstilles vanligvis med tanke på å tilveiebringe et spektrum av egenskaper, innbefattende evnen til å kunne påføres som en varm-mykbar masse, stor motstandsdyktighet mot vanndampinntrengning

og god adhesjon til glass og materialene i avstandsholderne. Selv om det kan oppnåes brukbare forseglinger med slike forseglings-preparater, er bindingsstyrken og adhesjonen til glass for mange materialer på butylgummibasis vanligvis av en lavere størrelses-orden enn for forseglingsmaterialer på basis av polysulfid eller epoxypolysulfid. Tilsetning av komponenter for å gi varmsmelte-forseglingsmaterialer på butylbasis mer permanente bindings-egenskaper tenderer til å gi forseglinger med dårlig flytefasthet ved oppvarmning eller sogar ved romtemperatur, og som blir uønsket hårde når de avkjøles.

Det har vært foreslått mange forskjellige metoder for på-føring av forseglingsmaterialer for dobbeltruter, f.eks. anvendelse av innretninger som utdeler utmålte og blandede mengder poly-sulfider, og anvendelse av ekstruderings- eller sprøyteinnretninger for varmsmelter. Det vil 'forståes atåføringen av forseglingsmaterialene som væsker må utføres under omhyggelig kontroll for å unngå tidkrevende rengjøringsoperasjoner.

Britisk patentskrift nr. 1.384.127 beskriver isolerende fler-glassruter fremstilt under anvendelse av forseglingsmaterialer på basis av termoplastgummi-blokk-copolymere av en bestem t--type, Eksempler på slike er styren-butadien-styren- og styren-isopren-styren-blokkcopolymere. Det har vist seg at forseglingsmaterialer på basis av slike.blokkcopolymere har relativt utilfredsstillende adhesjonsegenskaper for dobbeltruter av høy kvalitet, selv når de anvendes sammen med et silan-grunningsmateriale. Disse forseglingsmaterialer har også tendens til å oppvise større vanndamgjennom-trengelighet enn forseglingsmaterialer på butylbasis.

Det er et mål med den foreliggende oppfinnelse å tilveiebringe forbedrede materialer for fremstilling av flerlagsruter, f.eks. dobbeltruter.

Det har nu vist seg at dobbeltruter med forseglinger av høy kvalitet kan fremstilles ved anvendelse av visse forseglingsmaterialer omfattende en blokkcopolymer med to polystyrenende- blokker bundet til en i det minste hovedsakelig mettet polyolef ingummi-midtblokk, en al if a tisk harpiks, en . epoxyharpiks og et

t

findelt uorganisk fyllstoff sammen med visse primermaterialer omfattende et termoplastisk blandingsmateriale med en komponent som er i stand til å herde epoxyharpiksen.

Ved hjelp av oppfinnelsen tilveiebringes et forseglingsmateriale egnet for anvendelse ved fremstilling av dobbeltruter, hvilket forseglingsmateriale kan ekstruderes som en varmsmelte ved 140 - 190°C og er i stand til å herde til en ikke-klebrig, kohesiv elastisk masse med lav vanndampgjennomtrengelighet (som definert nedenfor). Forseglingsmaterialet utmerker seg ved at det omfatter en blokkcopolymér med to polystyren-endeblokker bundet til en i det minste hovedsakelig mettet polyolefingummi-midtblokk, en alifatisk hydrocarbonharpiks med smeltepunkt ikke lavere enn 60°C, en epoxyharpiks samt- findelt uorganisk fyllstoff.

Ved hjelp av oppfinnelsen tilveiebringes der likeledes et primermateriale som egner seg for anvendelse ved fremstilling av dobbeltruter sammen med e^t f orseglingsmateriale som angitt i avsnittet ovenfor, idet primermaterialet omfatter et termoplastisk blandingsmateriale inneholdende en kompnent som er i stand til å herde epoxyharpiksen.

Et primermateriale i henhold til oppfinnelsen anvendes fortrinnsvis i form av en oppløsning eller dispersjon for påføring på perifere partier av glassruter og på overflater av avstandselementer i avstandsholdende innretninger ved fremstilling av flerlagsruter, for dannelse av et varmmykbart skikt på disse. Forseglingsmaterialer ifølge opfinnelsen kan anvendes ved en frem-gangsmåte ved hvilken rengjorte og primerbehandlede glassruter og avstandsprofiler (som skjøtes i endene ved hjelp av klemmer) mon-teres for dannelse av en kanal avgrenset av overflatepartier av avstandsprofilene og perifere overflatepartier av glassrutene, hvorefter forseglingsmaterialet innføres i kanalen som et varmmyknet bånd eller som en varmsmeltemasse i kontakt med primer-skiktet som på forhånd er påført overflatepartiene. Fortrinnsvisåføres imidlertid forseglingsmaterialet slik at der dannes et klebefritt belegg på avstandsinnretningen. Hensiktsmessig forhåndsbelagte avstandselementer (fremstilt ved belegning av avstands profiler) kan settes sammen til en lukket figur av. egnet form og størrelse, med elementenes endepa,rtier skjøtet, f.eks. med klemmer, for derved å danne avstandsinnretningen. Avstandsinnretningen kan derefter anbringes slik at den korresponderer med de perifere overflatepartier av forbehandlede ruter, med belegget av forseglingsmaterialet i kontakt med et skikt av primermateriale som på forhånd er påført nevnte partier, hvorefter det tilføres varme og anvendes trykk for å få materialene til å danne en forsegling som binder glassrutene sammen. Tilførselen av varme og påsettingen av trykk kan foretas på en hvilken som helst hensiktsmessig måte. Eksempelvis kan infrarød stråling (f.eks. av bølgelengde l-3^u, fortrinnsvis 1 - l,5^,u) rettes gjennom glassrutene for å mykne overflaten av den annen del av forseglingsmaterialet på avstandselementet, og flerlagsruten kan føres til en presse, f.eks. en valsepresse som er innstilt for å sammenpresse forseglingsmaterialet i en forhåndsbestemt grad.

I forseglingsmaterialene ifølge oppfinnelsen velges de forskjellige komponenter ut fra den påtenkte anvendelse og de ønskede egenskaper i bruk*.

Blokkcopolymere som er anvendbare i forseglingsmaterialer ifølge oppfinnelsen, er blokkcopolymere med to polystyren-endeblokker bundet til en i det minste hovedsakelig mettet polyolefingummi-midtblokk. Disse materialer er valgt som følge av deres stabilitet overfor varme og oxydasjon, deres lave vanndamgjennom-trengelighet, deres gode mekaniske egenskaper, spesielt ved vanlige temperaturer, og deres påføringsegenskaper. Det antas at disse materialer kan beskrives som materialer inneholdende minst to poly (alfa-monoalkenyl-aren) -blokker og minst e'n elastomer, hydrogenert, flerkonjugert dienblokk, f.eks., hydrogenert poly-butadien eller hydrogenert polyisopren. Poly(alfa-monoalkenyl-aren)-blokkene kan ha en midlere molekylvekt i området fra ca. 4000 til 50 000 eller 150 000, fortrinnsvis fra ca. 7000 til ca. 25 000

og aller helst fra ca. 7500 til ca. 10 000. Den ct-monoalkenyl-aromatiske monomer kan være styren, a-methylstyren eller alkyl-ringsubstituerte styrener, hvor alkylgruppen inneholder fire eller færre carbonatomer og der er to eller færre av disse alkyl-grupper. Den elastomere poly(konjugert dien)-blokk har en mid-

lere molekylvekt i området fra 18 ooo til ca. 250 000 eller

500 000, fortrinnsvis fra 25 000 til ca. 100 000 og aller helst fra ca. 27 000 til ca, 50 000. Poly(konjugert dien)-blokken, som er hydrogenert, inneholder minst 20 %, fortrinnsvis minst 35 %,

av monomerenhetene polymerisert i 1,2-konfigurasjonen. Hydro-genering (metting) av disse poly(konjugert dien)-blokker ut-føres til et punkt hvor minst 95 %, fortrinnsvis minst 99 %, av dobbeltbindingene er mettede, slik at midtblokkene omfatter en i det minste hovedsåk'el;ig mettet polyolef ingummi. Mindre enn 10 %, fortrinnsvis mindre enn 2 %, av de aromatiske dobbeltbin-dinger i poly(a-monoalkenyl-aren)-blokken er hydrogenert. Foretrukne materialer leveres av Shell Chemicals under varemerkene "Kraton G 1650" og "Kraton g 1652". De beskrives som termoplastiske gummimaterialer, hvis molekyler inneholder polystyren-endeblokker (S) og med disse uforlikelige polyolefingummi-midt-blokker (EB) i en mengde av ca. 70 vekt%. Polyolef ingummi-midt- .: blokkene sies å gi en ethylen-butylen-gummifase.

I et forseglingsmateriale ifølge oppfinnelsen kan blokkcopolymeren anvendes i mengder fra 5 til 50 vektdeler av for-seglingsmateralet, men det har vist seg at ønskelig kohesiv bindingsstyrke, egnet elastisitet og ønskelige vanndampgjennom-trengelighetsegenskaper oppnåes med så små mengder som fra 9 til 30 vektdeler (fortrinnsvis fra 14 til 20 vektdeler) pr. loo vektdeler av forseglingsmaterialet. Den alifatiske hydrocarbonharpiks er nødvendig som en klebriggjørende harpiks som gir det varmmykede forseglingsmateriale de nødvendige varmklebeegenskaper, og tjener likeledes til å modifisere smelteviskositeten ved lavere temperaturer. Det er imidlertid viktig, spesielt i de til-feller hvor forseglingsmaterialet skal anvendes som et varmmykbart belegg på avstandselementer, at den anvendte harpiks ikke bibringer forseglingsmaterialet klebrighet ved de vanlige temperaturer for lagring og transport (d.v.s. temperaturer inntil ca. 50°C, normalt fra o° til 35°C). Større mengder av den alifatiske harpiks tenderer til å gi en ønsket lav smelteviskositet og gun-stige fukteegenskaper men også til å gi den endelige forsegling dårligere lavtemperaturegenskaper, nemlig hårdhet og sprøhet, hvilket gir seg til kjenne ved brudd på de forseglede ruter og på andre måter. På tilsvarende måte har mindre mengder av har-piksen tendens til å gjøre forseglingsmaterialet vanskeligere å påføre og å medføre vanskeligheter med utfuktingen av smeiten. Det foretrekkes å anvende 5-50 vektdeler av denne harpiks, for-trinnsyis 12 - 30 vektdeler (aller helst 15 - 20 vektdeler) pr. 100 vektdeler av forseglingsmaterialet. Egnede reaktive epoxy-harpikser for anvendelse i et forseglingsmateriale ifølge oppfinnelsen er væsker ved romtemperatur og innbefatter de med molekylvekt mindre enn 3000 og epoxydekvivalent fra 180 til 210. Et foretrukket materiale er det som markedsføres under varemerket "Epikote 828", som er avledet fra epiklorhydrin og difenylolpropan, er væskeformig ved romtemperatur, har en eoxydekvivalent på 185-205, som oftest på 190 (antall gram harpiks som inneholder 1 gram ekvivalent epoxyd), en viskositet ved 25°C Garner-Holdt på 100-160 poise, nærmere bestemt ca. 125 poise, og en midlere molekylvekt på 370. Skjønt større mengder epoxyharpiks synes å påskynne vedheftingen, begrenses mengden av epoxyharpiks som anvendes, av harpiksens forlikelighet med andre komponenter i forseglingsmaterialet. Vanligsvis er mengder fra 2 til 40 vektdeler tilfredsstillende, men for å sikre at det ikke oppstår problemer med forlikeligheten, og f?or å sikre en rask oppbygging av klebe-evnen. i den endelige forsegling til en ønsket høy verdi, foretrekkes det å benytte 4-15 vektdeler epoxyharpiks (alle<e>r* helst) ca. 8 vektdeler) pr. 100 vektdeler av forseglingsmaterialer. Den foretrukne epoxyharpiks tjener også i noen grad som myknings-middel for forseglingsmaterialet. Et findelt uorganisk fyllstoff, f.eks. kalsiumcarbonat, sinkoxyd, barytt, leire, talkum og lignende tilsettes for å forbedre behandlingsegenskapene av det . smeltede forseglingsmateriale. Det kan anvendes vesentlige mengder fyllstoff, nemlig inntil 60 eller sogar 80 vektdeler pr. 100 vekt-d eler av forseglingsmaterialet, men i de foretrukne forseglingsmaterialer anvendes 10-45 vektdeler fyllstoff (helst 20 - 40 vektdeler) pr. 100 vektdeler av forseglingsmaterialet. Når forseglingsmaterialet skal opvarmes ved hjelp av infrarød stråling, er det dessutenønskelig at fyllstoffet inneholder kjønnrøk, fortrinnsvis i en mengde av inntil 1.5 vektdeler, og alle helst i en mengde av inntil 8 vektdeler, pr. 100 vektdeler av forseglingsmaterialet.

Eventuelt kan inntil 50 vektdeler av en aromatisk hydrocarbonharpiks med et smeltepunkt(Ball & Ring) på 60-130°C tilsettes pr. 100 vektdeler av forseglingsmaterialet. Mens overdrevent store mengder aromatisk harpiks har en tendens til å gjøre den endelige forsegling uønsket hård, vil mer moderate menngder av denne harpiks bidra til å gi forseglingsmaterialet en ønskelig

lav smelteviskositet og en ønskelig høy hefteevne og varm-klebning. Forseglingsmaterialet vil også ha tendens til å bli lite klebrig ved normale temperaturer for transport og lagring. Det foretrekkes å anvende ikke mer enn 20 vektdeler av denne harpiks pr. 100 vektdeler av forseglingsmaterialet. Inntil 40 vektdeler, pr. 100 vektdeler av forseglingsmaterialet, av et flytende polybuten med molekylvekt mindre enn 10.000 blir fortrinnsvis tilsatt for å tjene som et lavtemperaturmykningsmiddel for forseglingsmaterialet og den endelige forsegling og likeledes for å gi forseglingen gummiaktige egenskaper og for å redusere forseglingsmaterialets.smelteviskositet. Det foretrekkes å anvende 10-30 vektdeler polybuten (aller helst 15-20 vektdeler) pr. 100 vektdeler av forseglingsmaterialet. For å forbedre ikke-klebrigheten av det avkjølte forseglinsgmateriale ved normale temperaturer for lagring "og transport kan det tilsettes inntil 15 vektdeler, fortrinnsvis inntil 10 vektdeler, (pr. 100 vektdeler av forseglingsmaterialet) av en voks med et smeltepunkt (Ball & Ring) fra 50 til 120°C, f.eks. paraffinvoks med smeltepunkt 100°C. Også andre harpikser, såsom polyethylen, ataktisk polypropylen, ethylen-vinylacetat og polyisobutylen og andre additiver kan eventuelt tilsettes, som ekstendere, fyllstoffer, varmklebriggjørende midler og stabiliseringsmidler.

Bestanddelene av forseglingsmaterialet velges slik at der-fåes et forseglingsmateriale som kan ekstruderes i form av en varmsmelte og som herdner til en ikke-klebrig, cohesiv elastisk masse med en vanndampgjennomtrengelighet (som nedenfor definert) på mindre enn 0,1/m /dag målt ved 2 5°C eller mindre enn 0,5g/ m 2/dag målt ved 38°C. Det foretrekkes å sikre at forseglingsmaterialet er ikke-klebrig ved temperaturer opp til 50°C, at det er lagringsstabilt (med hensyn til form og sammensetning) i lengere tid'ved normale temperaturer for lagring og transport, og er i stand til å smeltes og holdes i smeltet tilstand ved 140-150°C i flere timer uten å ta skade, før det påføres som en varmsmelte ved 150-190°C.

Med vanndampgjennomtrengelighet MVTR, slik som uttrykket

her er brukt, menes den vektmengde vanndamp som pr. dag overføres gjennom en 2,0 mm tykk folie av forseglingsmaterialet fra en atmosfære med 90% 2% relativ fuktighet (R.H.) på den ene side av folien til. en tørr atmosfære på den annen side av folien (ut-trykt i gram/m2-/dag).Bestemmelsen foretas i henhold til DIN53122 (testbetingelser A). MVTR-verdier er avhenhige av temperaturen og den relative fuktighet ved hvilke testen utføres. Verdier er her gitt for 90% relativ fuktighet ved temperaturer på 20°C<*>1°C og 38 V1°C.

.Vedheftingen av forseglingsmaterialene ifølge oppfinnelsen til glass og aluminium forbedres m arkert når disse anvendes sammen med et primermateriale i henhold til oppfinnelsen og som inneholder en komponent som virker herdende på epoxyharpiksen. Kom-ponenten med evne til å herde epoxyharpiksen er et materiale som vil reagere kjemisk med eller katalysere omsetning av epoxyharik-sen. Den kan f.eks. være et materiale inneholdende én eller flere

av gruppene

Blant disse materialer foretrekkes det å anvende et flytende tertiært amin som virker som katalysator med evne til å herde epoxyharpiksen. På denne måte unngåes problemer forbundet med en nøyaktig støkiometrisk blanding av de to materialer. Et foretrukket tertiært amin er 2,4,5-tris-dimethylaminomethylfenol.

Et primermateriale ifølge oppfinnelsen omfatter fortrinnsvis

en oppløsning (f.eks. en 20 vekt% opløsning) i et oppløsnings-middel av et termoplastisk blandingsmateriale omfattende et tertiært amin som ovenfor angitt, en varmreaktiv fenolharpiks og en blokkcopolymer. Blokkcopolymeren er fortrinnsvis en blokkcopolymer med to polystyren-endeblokker bundet til en i det minste hovedsakelig mettet polyolefingummi-midtblokk som ovenfor angitt men kan være tiandet] tred eller erstattet av en polystyren-polybutadien-polystyren-blokkcopdlymer eller en polystyren-polyisopren-olystyren-blokkcopolymer eller en blanding av slike coplymerer. I de foretrukne primermaterialer anvendes blokkcopolymeren i tilstrekkelig store mengder til å sikre termoplastisitet av blandingsmaterialet og forelikelighet

mellom primermaterialets blandingsmateriale og forseglingsmateriale. For å oppnå godstrekkfåsthet og. elastisitet i den endelige forsegling fortrekkes det å anvende den foretrukne polystyren-polyolefingummi-polystyren-blokkcopolymer i mengder opp til 40 vekt% av blandingsmaterialet. Dersom imidlertid dette materiale utspees med andre blokkcopolymerer, kan det anvendes opp til 60 vekt% av denne blanding, basert på vekten av blandingsmaterialet. Det foretrekkes å anvende lo-30 vektdeler av den foretrukne blokkcopolymer pr. 100 vektdeler av blandingsmaterialet. I det foretrukne primermateriale innlemmes den varmreaktive fenolharpiks for å fremme vedheftingen til glass, og fenolharpiksen kan være en hvilken som helst av de vanlige varmreaktive fenolharpikser på markedet som har et smeltepunkt (Ball & Ring)under 130°C, og som er forlikelig med de øvrige bestanddeler av primermaterialene og forseglingsmaterialene. I de foretrukne primermaterialer anvendes dette materiale i tilstrekkelig stor mengde til å sikre tilfredsstillende ved-hefting til glass, men mengden som kan anvendes, begrenses ,ved at der oppstår uforlikelighet i blandingsmaterialet og ved. at den "påførte film eventuelt blir sprø, til mengder fra 2 til 4o vektdeler, fortrinnsvis 5-20 vektdeler, pr. 100 vektdeler av blandingsmaterialet. Mengden av tertiært amin som benyttes er ikke kritisk. Imidlertid velges mengden av det tertiære amin som benyttes i de foretrukne primermaterialers blandingsmateriale, slik at den står i et passende forhold til mengden av epoxyharpiks som benyttes i forseglingsmaterialet,

og likeledes slik at den endelige forsegling ikke i for sterk grad blir svekket av tilstedeværende flytende amin. Det kan anvendes fra 0,25 til 20 vektdeler, fortrinnsvis fra 1 til 7 vektdeler, av det tertiære amin pr. 100 vektdeler av blandingsmaterialet.

I henhold til en foretrukken anvendelse av materialene ifølge oppfinnelsen påføres primermaterialet på kantpartier av glassruter og på avstandselementer, slik at det dannes en tynn film av varmmykbart, termoplastisk materiale som hefter til glasset og til avstandselementet. Skjønt dette primermateriale kan påføres på forskjellige måter, foretrekkes det, når enkelhet, hurtighet og adhesjon av høyeste kvalitet etterstrebes, å påføre det i form av en oppløsning av materialet i et flyktig organisk oppløsningsmiddel. Egnede oppløsningsmidler er de som lett fuk-ter glass og som lett fordamper under etterlatelse av en jevn, tynn film av materialet, for eksempel ikke tykkene enn 0,5 mm, fortrinnsvis ikke tykkere enn 0,05 mm. For å sikre at den påfør-, te film lar seg mykne til en klebrig tilstand ved varmepåvirkning fra eller oppvarmning av forseglingsmaterialet foretrekkes det å innlemme ytterligere harpikser i primermaterialets blandingsmateriale, for eksempel en klebriggjørende harpiks såsom en alifatisk hydrocarbonharpiks med (Ring&Ball) smeltepunkt fra 60° C til 150° C, f.eks. "Escorez 5280", "Escorez 5300", "Escorez 5410" eller "Escorez 5320", "Eastorez 100", "Quintone B 170" eller en alicyklisk harpiks med (Ring&Ball) smeltepunkt fra 60° C til 150° C. Dette materiale kan anvendes i mengder av opp til 80 vektdeler pr. 100 vektdeler av blandingsmaterialet. Skjønt stør-re mengder av materialet fører til blandingsmaterialer med lavere smelteviskositet, forbedret klebrighet ved høyere temperaturer og god grønnstyrke av adhesjonen til glass, kan for store mengder av slike harpikser føre til uønsket sprøhet av den påførte film av blandingsmaterialet. Det foretrekkes å benytte fra 20 til 40 vektdeler av den foretrukne alifatiske hydrocarbonharpiks pr. 100 vektdeler-av blandingsmaterialet. Det kan likeledes pr. 100 vektdeler av blandingsmaterialet innlemmes inntil 80 vektdeler av en aromatisk hydrocarbonharpiks med et (Ring&Ball) smeltepunkt fra 50° C til 150° C, f.eks. "Piccotex LC120", (6-methylstyren/ vinyltoluen), "Amoco Resin 18" (6-methylstyren) eller "Piccovar 130" (alkylaromatisk hydrocarbon). Dette materiale bidrar også til å gi blandingsmaterialet lavere smelteviskositet og varmkleb-righet og bidrar likeledes til blandingsmaterialets bindingsegen-skaper. Imidlertid har større mengder tendens til å føre til hårdere og sprøere filmer av blandingsmaterialet. Det foretrekkes å anvende mindre enn 40 vektdeler av dette materiale pr. 100 vektdeler av blandingsmaterialet. Sammen med disse harpikser kan det likeledes innlemmes polyterpenharpiks (f.eks. "Nirez 1115", "Zonarez B115" eller "Piccolyte". og/eller hydrogenerte kolofo-niumestere (f.eks. "Foral 85", "Foral 105" eller "Staybelite Ester 10"') .

Når det ønskes klebrige primerbelegg, kan andre dertil egnede harpikser innlemmes i blandingsmaterialet. Også andre kjente adhesjonsfremmende midler, harpikser og gummier kan tilsettes, for eksempel silaner, erterklorert PVC eller terpolyme-rer av vinylklorid-vinylacetat og maleinsyre, men, disse er ikke foretrukne. Likeledes tilsettes stabiliseringsmidler eller anti-, oxydasjonsmidler, såsom f.eks. benzotriazolderivater, polymere hindrede fenoler, sink-dibutyl-dithiocarbonat, pentaerythritol-tetra-kis-[3-(3,5-ditert.-butyl-4-hydroxyfenyl)-propionat]. Også pigmenter kan innlemmes i glandingsmaterialet. Dette kan være ønskelig når for eksempel infrarød oppvarming av forseglingsmaterialet skal foretas.

Bestanddelene av blandingsmaterialet i primermaterialet velges slik at det fåes et termoplastisk belegg av primermaterialet som hefter godt til rutene (og til.avstandselementene når slike anvendes), og som er forlikelige med og vil komme til å hefte til forseglingsmaterialet, samt har et (Ring & Ball) myk-ningspunkt i området fra 50° til 190°'C, fortrinnsvis fra 80° til 150° C, slik at det lar seg varmmykne sammen med dette.

Ved fremstillingen av dobbeltruter under anvendelse av materialer ifølge oppfinnelsen kan det anvendes avstandsinnretninger omfattende avstandsprofiler som er hule, for å oppta et tørkemiddel, og som er perforerte eller spaltede i den flate som er beregnet å skulle vende inn mot dobbeltrutens innside. Fortrinnsvis er dessuten avstandsprofilene noe fjærende for å mulig-gjøre innbyrdes forskyvning av rutene som skal skilles fra hverandre ved hjelp av disse. Fortrinnsvis er avstandsprofilene av metall, f.eks. aluminium eller stål. Det kan anvendes avstandsprofiler med ulike tverrsnittsformers Det foretrekkes å velge formen slik at flatene som skal ligge an mot rutenes underflater, er hovedsakelig.parallelle og jevne, slik at profilene lar seg innpasse på tilfredsstillende måte i dobbeltrutene.

Ved en foretrukken anvendelse av materialene ifølge oppfinnelsen benyttes forhåndsbelagte avstandselementer som kan være fremstilt på følgende måte. Overflater av metallprofiler som skal utgjøre deler av avstandsinnretningen behandles med et primermateriale ifølge oppfinnelsen, slik at det dannes et tynt, varmmykbart belegg på de overflater som skal belegges med forseglingsmaterialet. Forseglingsmaterialet påføres så i form av en varmsmelte ved 150° - 190° C på belegget, slik at det dannes et belegg av tykkelse minst 0,1 mm, hvorved det fåes et avstandselement av ønsket, ensartet ytre form. Beleggene herdner ved av-kjøling til en sterk, elastisk, ikke-klebrig tilstand, slik at avstandselementet, etter at belegget er avkjølt, blir i stand til å tåle transport og lagring uten at det behøver benyttes noe ekstra overtrekk eller mellomlag. Når avstandselementene skal benyttes for fremstilling av dobbeltruter, kuttes avstandselementene opp i passende lengder, hvoretter de settes sammen som avstandsinnretninger mellom rutene, idet de enkelte lengder skjøtes sammen på hensiktsmessig måte.

Det følger nå en detaljert beskrivelse, hvor det refe-reres til de vedføyedé tegninger som viser eksempler på forseglingsmaterialer og primermaterialer og deres anvendelse for fremstilling av dobbeltruter.

På tegningene viser fig. 1 skjematisk et avstandselement med et belegg av et forseglingsmateriale ifølge oppfinnelsen, mens fig. 2 skjematisk viser en hjørneskjøt mellom avstandselementer, fig. 3 skjematisk viser en innretning for påføring av et primermateriale på glassruter, og fig. 4 skjematisk viser en innretning for tilførsel av varme og påsetting av trykk under fremstillingen av dobbeltruter.

Det ble fremstilt flere forskjellige forseglingsmaterialer og primermaterialer inneholdende de forskjellige bestanddeler i de vektmengder som er oppført i tabellene I og II. Blandt disse er primermaterialer 1, 2 og 3 eksempler på primermaterialer ifølge oppfinnelsen, mens forseglingsmaterialer 1, 2, 3, 4, 7 og 8 er eksempler på forseglingsmaterialer ifølge oppfinnelsen. Hvert av de som eksempler viste forseglingsmaterialer har et myk-ningspunkt (Ring&Ball) høyere enn 100° C og en MVTR (vanndampgjennomtrengelighet) som er mindre enn 0,1 g/m^/dag ved 25° C og ikke mer enn 0,5 g/m /dag ved 38° C. Dé følgende eksempler viser de forskjellige egenskaper av de som eksempler valgte materialer.

Eksempel 1

I dette eksempel ble adhesjonen av forseglingsmateriale 1 (oppført i tabell II) undersøkt med og uten primermateriale.

I dette eksempel ble det ved hjelp av forseglingsmaterialet fremstilt tre sett av prøver for bestemmelse av bindingsstyrken mellom glass og aluminium, i hvilke den herdnede forsegling mellom glassplaten og aluminiumet var 15 mm tykk og kontaktarealene mellom glasset og forseglingen og mellom aluminiumet og forseglingen var 50 mm x 15 mm. For fremstilling av prøvene ble en 15 mm bred,

i

rengjort glassplate og en 15 mm bred, rengjort aluminiumprofil holdt på 15 mm's avstand fra hverandre, slik at det ble dannet et' 50 mm langt rom mellom dem, hvoretter forseglingsmaterialet ble sprøytet inn i rommet mellom dem i form av en varmsmelte, slik at rommet eller kanalen ble fullstendig fyllt. I hvert enkelt til-felle fløt dette forseglingsmateriale godt inn i kanalen og dannet en elastisk forsegling som i det minste heftet svakt til glassplaten og profilen. For det første prøvesetts vedkommende ble ingen forbehandling av glassplatene eller profilene foretatt før prøvene ble satt sammen. For det annet prøvesetts vedkommende ble prøvene, etter påføring av forseglingsmaterialet (f.eks. forseglingsmateriale 1 alene), holdt ved 180° C i 1 time. For det tredje prøvesetts vedkommende ble de perifere partier av glassplatene behandlet (før prøvene ble satt sammen) med primermateriale 4, som ble påført ved påstrykning av en tynn film av opp-løsningen på glassplatene ved hjelp av en svamp, hvoretter oppløs-ningsmidlet ble tillatt å fordampe. For det fjerde prøvesetts vedkommende ble de perifere overflatepartier av glassplatene før sammensetningen av prøvene behandlet med primermateriale 1, som ble påført ved påstrykning av en tynn film av oppløsningen på glassplatene ved hjelp av en svamp, hvoretter oppløsningsmidlet ble tilsatt å fordampe.

Etter at forseglingen var avkjølt til romtemperatur ble to grupper av prøver aldret på forskjellige måter. En gruppe prøver bestående av tre eksemplarer av hvert av de fire sett prø-ver ble aldret i to dager ved 23° C og 50 % relativ fuktighet.

En andre gruppe av prøver bestående av tre eksemplarer av hvert av fire sett av prøver ble aldret i 21 dager, idet de ble utsatt for ultrafiolett lys og varmt vann. Ved denne aldringsprosess ble prøvene neddykket i vannet med en øvre kontaktflate mellom forseglingsmaterialet og glasset i plan med vannets overflate og med en 275 watts ultrafiolett lampe plasert 35 cm fra og rettet mot den øvre overflate av glassplaten. Denne gruppe av prøver ble underkastet en strekkfasthetstest i henhold til DIN 52 455,

i hvilken prøvene ble trukket fra hverandre med en hastighet av 6 mm pr. minutt.

Den maksimale belastning, den maksimale forlengelse og typen av bindingssvikt ble undersøkt for hver enkelt gruppe av prøver. Gjennomsni"ttsresultåtene for hvert tmppelsett av prøver er gitt i tabell III.

I tabeller I og II er de forskjellige materialer som følger: Blokkcopolymer 1 var "Kraton G 1652", som regner for å være en polystyrenmettét polyolefinpolystyren-blokkcopolymer (S-EB-S), hvor polyolefingummien utgjør ca. 70 vekt% av copoly-meren, og som har en spesifikk vekt på 0,91, en oppløsningsvisko-sitet på 150 eps ved 15 % faststoffinnhold i toluen og 2500 ved 25 % faststoffinnhold i toluen, en bruddfasthet på 457 kg/cm 2, en bruddforlengelse på 500 %, en 100 % elastisitetsmodul på 51,3 kg/ cm 2 og en Shore A hårdhet på 75.

Blokkcopolymer 2 var "Kraton G 1650", som regner for å, være et S-EB-S-blokkcopolymermateriale av lignende art som

"Kraton G 1652" men med høyere molekylvekt og høyere viskositet, nemlig en oppløsningsviskositet på 350 eps ved 15 % faststoffinnhold og 8500 ved 25 % faststoffinnhold, og med en bruddfasthet på 422 kg/cm 2, en bruddforlengelse på 500 % og en 100 % elastisitetsmodul på 66,8 kg/cm 2.

Hydrocarbonharpiksen (alifatisk type) var "Escorez 5310", som regnes for å være en hydrogenert polycyclopentadienharpiks.

Det tertiære amin var "DMP 30", som antas å være 2,4,6-trisdimethylaminomethylfenol.

Den varmreaktive fenolharpiks var "Schennectady SP 1045".

Hydrocarbonharpiksen (aromatisk type) var "Piccotex LC", som antas å være en styrenharpiks med smeltepunkt ca. 9 0° C.

Stabiliseringsmiddel 1 var pentaerythrityl-tetrakis-[3-(3,5-di-tert.-butyl-4-hydroxyfenyl)-propionat].

Stabiliseringsmiddel 2 var en polymer, hindret fenol.

Stabiliseringsmiddel 3 var et benzotriazolderivat.

Silanet var "Silan Z6020", som antas å være overveiende NH2-CH2-CH2-NH-—(-CH24-3Si(OCH3)3.

Den anvendte epoxyharpiks var "Epikote 828", som antas å være avledet fre epiklorhydrin og difenylolpropan og å ha en epoxydekvivalent på ca. 190, en viskositet ved 25° C på 100 - 600 poise og en midlere molekylvekt på 37 0.

Det anvendte polybuten I var "Indopol H300", som antas å ha en midlere molekylvekt på 1220.

Det anvendte polybuten II var "Indopol H3500", som antas å ha en midlere molekylvekt på 3000.

Paraffinvoks 1 var paraffin 10805, som åntas å være et fullraffinert paraffin med smeltepunkt 56 - 58° C.

Paraffinvoks 2 var "Texaco Wax HP104", som antas å være et hårdt paraffin med smeltepunkt 94 -. 98° C.

Den anvendte paraffinvoks 3 var "Texwax MP130", som antas å være en paraffinvoks med et smeltepunkt på 65 - 70° C.

Det anvendte polyethylen var "Alkathene 15023", som regnes for å være et lavmolekylært polyethylen med et Vicat-myknings-punkt på 65° C.

Det anvendte mattingsmiddel var "OK412", som markeds-føres som mattingsmiddel av DeGussa.

Svikttype A angir svikt i den adhesive binding mellom glass

og forseglingsmateriale.

Svikttype C angir kohesiv svikt i forseglingsmaterialet.

Resultatene som- er vist' i tabell " TH, viser :'at bindingsstyrken blir dårlig når glassplatene ikke forbehandles. Skjønt vedheftningen før aldring kan forbedres ved varmebehandling av prøvene, gir det anvendelse av prø<y>er, når dette underkastes testen for den annen gruppe, de samme verdier som for det første sett, for hvilket ingen forbehandling av prøven ble foretatt. Dannelse av det termoplastiske belegg fra primermaterialet 4 som en forbehandling gir forseglinger med sterkt forbedret bindingsstyrke og forlengelse under den første gruppes testbetingelser, men disse verdier reduseres vesentlig når det tredje sett av prøver underkastes testen for den annen gruppe. Når forbehand-lingen skjer ved dannelse av et termoplastisk belegg fra primermaterialet 1, fåes forseglinger med ytterligere forbedret bindingsstyrke og forlengelse under testbetingelsene for såvel den første som den annen gruppe. Resultatene viser faktisk at kohesiv svikt i forseglingen hadde tendens til å inntre før det inn-trådte svikt i bindingen mellom forseglingsmaterialet og glass, hvilket gir mulighet for fullt ut å trekke fordel av forseglings-, materialets forlengelsesegenskaper.

Eksempel 2

I dette eksempel ble forseglingsmaterialenes vedheftning undersøkt under anvendelse av forseglingsmaterialer 3, 4 og 5 (se Tabell II) medg uten anvendelse av primermaterialer 2, 5 eller 6. Et sett prøver på bindingsstyrken av kommersielle varm-smelteforseglingsmateriaLer på butylgummibasis (det sjette sett) for anvendelse i flerlagsruter, ble likeledes testet i sammen-ligningsøyemed. Sett av prøver på bindingen av glass til aluminium ble fremstilt ved påføring av et tynt belegg av det valgte primermateriale (når et slikt ble anvendt) på en rengjort, 40 mm bred glassplate, anbringelse av to 2 mm tykke "stoppere" ved endene av platen, anbringelse av en 4 mm tykk og 25 mm bred folie av forseglingsmaterialet på platen mellom stopperne og anbringelse av en 40 mm bred aluminiumstrimmel med et tynt belegg av primermaterialet (når et sådant var anvendt). Det hele ble oppvarmet til 180° C i 30 sekunder og underkastet et trykk på 1 kg, slik at den endelige tykkelse av forseglingsmaterialet ble 2 mm. Forseglingsmaterialet som tøt ut fra prøvestykket, ble fjernet, og prø-ven ble tillatt å avkjøles til romtemperatur. Det ble benyttet primermaterialer og forseglingsmaterialer som angitt i tabell IV for fremstilling av sett av prøver på bindinger. Ved fremstilling av det fjerde, det femte og det sjette sett av prøver på bindinger ble ingen behandling av glasset foretatt før påføring av varmsmelten. Fire grupper av prøver ble aldret på samme måte som henholdsvis første og annen gruppe i eksempel 1. Den tredje gruppe ble aldret i 2 uker ved 70° C. Den fjerde gruppe ble aldret (8nder anvendelse av en "Xenotest 150"-innretning) i 2 uker ved 65 % relativ fuktighet ved ca. 35° C. I løpet av dette tidsrom ble prøvene med 25 minutters mellomrom påsprutet vann i 5 minutter, og prøvene ble kontinuerlig utsatt for bestråling som ved hjelp av en rekke filtere var gitt en spektralenergiforde-ling som lignet solens. Etter aldringen ble settene av prøver underkastet en avrivningstest i henhold til U.S.A spesifikasjon TT-00 23OC(COM-NMS) (180° rivevinkel, hastighet 50 mm/min, prøvestykkets bredde 40 mm) for bestemmelse av styrken som var nødvendig for å rive prøven, og svikttypen bestemt. Testet ble utført på prøvene fra hvert av de seks sett av prøver i den første gruppe. Det vil ses at den kraft som kreves for å rive istykker det første sett av prøver i den første gruppe er langt større enn den som kreves for de øvrige i denne gruppe, og at vedheftningen er tilstrekkelig god til at svikten er av kohesiv type. Det vil også ses at høye avrivningsverdier og-svikt av kohesiv type også oppnås i den annen, tredje og fjerde gruppe tester for det første sett av prøver.

Eksempel 3

I dette seksempel ble vanndampgjennomtrengeligheten (som ovenfor definert) for forseglingsmaterialene 6, 7 og 8 undersøkt etter en metode ifølge DIN 53122 (testbetingelser A, 20° C + 1° C og 90 % relativ fuktighet).

Resultatene av disse tester er oppført i tabell V sammen med resultatene av en annen test utført ved 60° C og 100 % relativ fuktighet på forseglingsmaterialet 3 og sammenlignings-prøve 2, som var et kommersielt varmsmelteforseglingsmateriale på butylgummibasis• Konklusjonen av disse testresultater er at vanndampgjennomtrengeligheten av forseglingsmaterialene ifølge oppfinnelsen er god og sammenlignbare med vanndampgjennomtrengeligheten av kommersielle forseglingsmaterialer på butylgummibasis. Resultatene for forseglingsmaterialer 7 og 8.viser en MVTR-verdi mindre enn 0,1 g/m<2>/dag målt ved 25° C i henhold til DIN 53122.

Vanndampgjennomtrengeligheten, som ovenfor definert, av ..hvert åv de som eksempler viste f or seglingsmaterialer ble undersøkt etter en metode ifølge DIN "53122 (testbetingelser A,

38° C + 1° C og 90 % relativ fuktighet). Resultatene av disse undersøkelser er oppført i tabell VI.

Eksempel 4

I dette eksempel ble visse fysikalske egenskaper av de eksemplifiserte forseglingsmaterialer sammenlignet med de tilsvarende egenskaper av sammenligningsprøver 1 og 2. Smelteviskosi-

teten ved 150° C, 175° C og 200° C ble målt på tre skjærkraft-

nivåer under anvendelse av en Haake Rotovisco innretning. Inn-retningen ble innstilt for måling av smelteviskositeten under anvendelse av metoden med konus og plate, idet varmsmelten ble anbragt mellom konusens skråflater og platen. Resultatene er gitt i Pascal-sekunder (Pa.S) i Tabell VI.

Skjærmodulen ved 20° C ble målt etter en metode ifølge

DIN 53445 under anvendelse av en torsjonspendeltest og et Zwick Torsiometer. Resultatene er angitt i Tabell VI.

Shore-hårdhet "A" ble målt etter en metode ifølge DIN 53505.

Strekkfasthetstesten ble utført etter en metode ifølge

DIN 53504 under anvendelse av standard stav nr. 3 og hastighet

100 mm/min. Også den maksimale forlengelse ble målt etter en metode ifølge DIN 53504.

Resultatene av strekkfasthets- og hårdhetstestene er oppført i tabell VII.

Av resultatene fremgår det at de som eksempler viste forseglingsmaterialer påføres som varmmykbare folier eller varmsmelter. Dertil viser skjærmodulusen ved aktuelle brukstemperaturer, hårdheten, strekkfastheten og den maksimale forlengelse at det er mulig å fremstille et forseglingsmateriale i hvilket meng-' dene av de anvendte bestanddeler, spesielt av blokkcopolymeren, hydrocarbonharpiksen og fyllstoffet, kan velges slik at det fås seige, sterke, elastiske materialer som praktisk talt ikke flyter i kald tilstand og som er meget velegnede for anvendelse ved forsegling av dobbeltruter. Det vil for eksempel ses at en særlig gunstig kombinasjon av egenskaper innbefattende evnen til som varmsmelte å ekstruderes ved temperaturer fra 150° C til 200° C, tilfredsstillende lave MVTR-verdier og gode elastisitets- og hårdhetsegenskaper ved brukstemperaturer oppnås for de som eksempler viste forseglingsmaterialer 3 og 8.

Eksempel 5

For å vise varmeresistensegenskapene av de som eksempler viste forseglingsmaterialer ble prøver av forseglingsmateriale 3 og sammenligningsprøver, 1 og 2 underkastet tre belastningstester ved forhøyede temperaturer. Prøvene for disse tester var strimler av materialene (40 mm x 10 mm x 2 mm), og testene ble utført ved

å henge lodd i enden av hver prøve. I den første test (Test 1) ble det benyttet en belastning på 1,4 Newton. Prøvene ble innsatt i en ovn hvor temperaturen gradvis ble øket med en hastighet av 4° C pr..minutt. Temperaturen ved hvilken prøven grast ble bestemt. I en annen test (Test 2) ble det anvendt en belastning på 1,4 Newton. Prøvene ble holdt i en ovn ved en konstant temperatur på 40° C. Tiden som forløp før prøven brast, ble bestemt.

I en tredje test (Test 3) ble en belastning på 0,5 Newton anvendt, og prøvene ble holdt i en ovn ved en konstant temperatur på 50° C. Tiden som gikk inntil prøven brast, ble på nytt målt. Resultatene er oppført i Tabell VIII. Resultatene viser en betydelig forbedret varmeresistens for forseglingsmaterialet 3 ved testtempe-raturene sammenlignet med sammenligningsprøvene.

De som eksempler beskrevne materialer kan anvendes på den følgende måte for fremstilling av avstandsinnretninger for anvendelse ved montering av dobbeltruter.

Det velges en hul metallprofil 12 med skjøtpartier 20 som støter mot hverandre pg er hektet over hverandre, slik at det dannes en luftgjennomtrengelig skjøt som muliggjør lett sammen-presning eller utvidelse av avstandsprofilen i tverretningen. I bruk er skjøtpartiet 20 rettet mot dobbeltrutens innside. Metallprofilen 12 er hovedsakelig T-formet. Profilen er forsynt med et belegg 28 av forseglingsmateriale på profilens 12 sideflater 36

og på en utvendig overflate 93.

Ved fremstillingen av disse avstandselementer påføres det først på metallprofilen et termoplastisk belegg av et av de viste primermaterialer. For dette formål kan et hvilket som helst av de i Tabell I oppførte primermaterialer 1, 2 og 3 anvendes. Oppløsningen påføres slik at der etter fordampning av oppløsnings-midlet fåes et belegg med tykkelse mindre enn ca. 0,1 mm. Etter fordampningen av oppløsningsmidlet påføres et av de beskrevne forseglingsmaterialer. For dette formål kan et hvilket som helst av de i Tabell II oppførte forseglingsmaterialer 1, 2, 3, 4, 7 og 8 benyttes. Forseglingsmaterialet påføres som en varmsmelte ved 180° C ved en ekstruderingsprosess, slik at det påføres et belegg av ønsket form og tykkelse for dannelse av et avstandselement av ensartet form over hele lengden. Som det vil ses på fig. 1 er beleggene på sideflatene 3.6 flate, men det kan også anvendes belegg som er svakt konvekse, for derved å redusere muligheten for inntrengning av luft mellom avstandselementene og glassrutene til et miminum når avstandselementene skal anvendes. Etter avkjøling er forseglingsmassen meget elastisk og ikke-klebrig, og avstandselementene kan lagres og transporteres i bunter utfen at det er nødvendig å anvende spesielle mellomlagspapir eller lignende.

En rektangulær aystandsinnretning fremstilles av fire seksjoner av avstandselementet, som kappes til ønsket lengde og forsynes med et innhold av tørkemiddel, og som festes sammen ved endene ved hjelp av klemmer som ved friksjon holdes fast inne i avstandselementene. Avstandselementene kappes og festes sammen på en slik måte at et belegg av forseglingsmateriale strekker seg hele veien rundt sidepartiene og de utvendige partier av avstandsinnretningene. For.dette formål innsettes et stramtsittende hjørneforbindelseselement 85 (fig. 2) i avstandselementenes ende-partier under monteringen av avstandsinnretningene. Hjørnefor-bindelseselementet omfatter partiet 86 med et utvendig tverrsnitt tilsvarende avstandselementenes innvendige tverrsnitt, og et sam-menhengende parti 87 belagt med belegg av forseglingsmaterialet for vedheftning til glassrutene.

To identiske glassruter 45 vaskes og rengjøres. Perifere partier av hver glassrute forsynes med-(et tynt termoplastisk belegg av et av de beskrevne primermaterialer 1, 2 og 3. Disse belegg påføres ved at glassrutene føres frem på valser 50, slik at deres kantpartier føres under en påføringsinnretning 52 under luftputer 54 (fig. 3) inneholdende primermaterialet i form av en oppløsning.

Etter fordampning av oppløsningsmidlet fra primermaterialet legges én av glassrutene 45 på et horisontalt bord, og avstandsinnretningen anbringes over glassrutens kantparti. Avstandsinnretningen festes til glassplaten, slik at glassrutens kanter, som er belagt med primermaterialet, dekkes av avstands-elementets forseglingsmateriale.

Den annen glassrute 4 5 legges over avstandsinnretningen med dens belagte kantpartier i kontakt med forseglingsmaterialet på avstandselementene. Montasjen føres så til en varme- og press-innretning (fig. 4) omfattende en øvre og én nedre rekke av infra-røde oppvarmere 62, 64 anordnet over og under dobbeltrutenenes fremføringsplan, idet konstruksjonen og arrangementet er slik at kontaktflatene mellom glasset og primerbelegget og mellom primerbelegget og forseglingsmaterialet tilføres tilstrekkelig meget varme til at materialene oppvarmes til en temperatur over myk-ningspunktene for primerbelegget og forseglingsmaterialet, slik at i det minste overflatepartiene av disse myknes. Dobbeltrutens kanter føres så etter tur mellom oppvarmerne 62, 64, og montasjen føres straks deretter mellom valser 66, 68 som er innstilt for å presse sammen dobbeltruten ca. 1 mm til den ønskede totaltykkelse. Den således fremstilte dobbeltrute tillates deretter å avkjøles, hvoretter den er klar for installasjon.

Claims

1. Forseglingsraateriale for anvendelse ved, fremstilling av dobbeltruter, karakterisert ved at det er i stand til å ekstruderes som en varmsmelte ved 140° - 190° C, ved at det er i stand til å herdne til en ikke-klebrig, kohesiv, elastisk masse med en vanndampgjennomtrengelighet (som definert i beskri-velsen) mindre enn 0,1 g/m <2> /dag målt ved 25° C, og ved at det omfatter en blokkcopolymer med to polystyren-endeblokker bundet til en i det minste hovedsakelig mettet polyolefingummi-midtblokk, en alifatisk hydrocarbonharpiks med smeltepunkt ikke lavere enn 60° C, en epoxyharpiks og findelt uorganisk fyllstoff.

2. Forseglingsmateriale ifølge krav 1, karakterisert ved at det inneholder fra 5 til 50 vektdeler av blokkcopolymeren pr. 100 vektdeler av forseglingsmaterialet.

3. Forseglingsmateriale ifølge krav 2, karakterisert ved at det inneholder fra 9 til 30 vektdeler av blokkcopolymeren pr. 100 vektdeler av forseglingsmaterialet.

4. Forseglingsmateriale ifølge krav 3, karakterisert ved at det inneholder fra 14 til 20 vektdeler av blokkcopolymeren pr. 100 vektdeler av forseglingsmaterialet.

5. Forseglingsmateriale ifølge krav 1, karakterisert ved at det inneholder fra 5 til 50 vektdeler alifatisk hydrocarbonharpiks pr. 100 vektdeler av forseglingsmaterialet.

6. Forseglingsmateriale ifølge krav 5, karakterisert ved at det inneholder fra 15 til 20 vetkdeler alifatisk hydrocarbonharpiks pr. 100 vektdeler av forseglingsmaterialet.

7. Forseglingsmateriale ifølge krav 1, karakterisert ved at det inneholder fra 2rtil 40 vektdeler flytende epoxyharpiks pr. 100 vektdeler av forseglingsmaterialet.

8. Forseglingsmateriale ifølge krav 7, karakterisert ved at det inneholder fra 4 til 15 vektdeler flytende epoxyharpiks pr. 100 vektdeler av forseglingsmaterialet.

9. Forseglingsmateriale ifølge krav 1, karakterisert ved at det inneholder fra 12 til 40 vektdeler findelt uorganisk fyllstoff pr. 100 vektdeler av forseglingsmaterialet.

10. Forseglingsmateriale ifølge krav 1, karakterisert ved det inneholder ikke mer enn 8 vektdeler carbon black pr. 100 vektdeler av forseglingsmaterialet.

11. Forseglingsmateriale ifølge krav 1, karakterisert ved at det inneholder fra 0 til 50 vektdeler av en aromatisk hydrocarbonharpiks med et smeltepunkt (Ball & Ring) på 60° - 130° C pr. 100 vektdeler av forseglingsmaterialet.

12. Forseglingsmateriale ifølge krav 11, karakterisert ved at det inneholder inntil 20 vektdeler aromatisk hydrocarbonharpiks med et smeltepunkt (Ball& Ring) på 60° - 130° C pr. 100 vektdeler av forseglingsmaterialet.

13. Forseglingsmateriale ifølge krav 1, karakterisert ved at det inneholder fra 0 til 4 0 vektdeler av et flytende polybuten pr. 100 vektdeler av forseglingsmaterialet.

14. Forseglingsmateriale ifølge krav 13, karakterisert ved at det inneholder fra 15 til 20 vektdeler flytende polybuten pr. 100 vektdeler av forseglingsmaterialet.

15. Forseglingsmateriale ifølge krav 1, karakterisert ved at det inneholder fra 0 til 15 vektdeler av en voks med smeltepunkt 50° - 120° C pr. 100 vektdeler av forseglingsmaterialet.

16. Forseglingsmateriale ifølge krav 15, karakterisert ved at det inneholder fra 0 til 10 vektdeler av en voks med smeltepunkt 50° - 120° C pr. 100 vektdeler av forseglingsmaterialet .

17. Forseglingsmateriale ifølge krav 1, karakterisert ved at det etter herdningen har en vanndampgjennomtrengelighet på høyst 0,5 g/m2/dag målt ved 38° C.

18. Forseglingsmateriale ifølge krav 17, karakterisert ved at det inneholder bestanddeler som angitt i ett av kravene 2 - 16.

19. Primermateriale for anvendelse ved fremstilling av dobbeltruter sammen med et forseglingsmateriale ifølge krav 1 18, karakterisert ved at det omfatter et termoplastisk blandingsmateriale med en komponent som er i stand til å herde epoxyharpiksen.

20. Primermateriale ifølge krav 19, karakterisert ved at det inneholder et tertiært amin som den komponent som er i stand til å herde epoxyharpiksen.

21. Primermateriale ifølge krav 20, karakterisert ved at det inneholder 2,4,6-tris-dimethylaminomethylfenol.

22. Primermateriale ifølge krav 20, karakterisert ved at det inneholder fra 0,25 til 20 vektdeler av det tertiære amin pr. 100 vektdeler av blandingsmaterialet.

23. Primermateriale ifølge krav 22, karakterisert ved at det inneholder fra 1 til 7 vektdeler av det tertiære amin pr. 100 vektdeler av blandingsmaterialet.

24. Primermateriale ifølge krav 19, karakterisert ved at det inneholder fra 10 til 30 vektdeler av en termoplastisk blokkcopolymer pr. 100 vektdeler av blandingsmaterialet .

25. Primermateriale ifølge krav 19, karakterisert ved at det inneholder fra 2 til 4 0 vektdeler varmreaktiv fenolharpiks pr. 100 vektdeler av blandingsmaterialet.

26. Primermateriale ifølge krav 25, karakterisert ved at det inneholder fra 5 til 20 vektdeler varmreaktiv fenolharpiks pr. 100 vektdeler av blandingsmaterialet.

27. Primermateriale ifølge krav 19, karakterisert ved at det inneholder fra 0 til 80 vektdeler alifatisk hydrocarbonharpiks med smeltepunkt (Ball & Ring) fra 60° til 150° C pr. 100 vektdeler av blandingsmaterialet.

28. Primermateriale ifølge krav 27, karakterisert ved at det inneholder fra 20 til 40 vektdeler alifatisk • hydrocarbonharpiks med smeltepunkt (Ball & Ring) fra 60° til 150° C pr. 100 vektdeler av blandingsmaterialet.

29. Primermateriale ifølge krav 19, karakterisert ved at det inneholder fra 0 til 80 vektdeler aromatisk hydrocarbonharpiks med smeltepunkt 50° - 150° C pr. 100 vektdeler av blandingsmaterialet.

30. Primermateriale ifølge krav 29, karakterisert ved at det inneholder fra 5 til 4 0 vektdeler aromatisk hydrocarbonharpiks med smeltepunkt 50° 150° C pr. 100 vektdeler av blandingsmaterialet.

31. Forseglingsmateriale for dobbeltruter, ' karakterisert ved at det pr. 100 vektdeler inneholder: 9-30 vektdeler av en blokkcopolymer med to polystyren-endeblok- . ker bundet til en i det minste hovedsakelig mettet polyolefingummi-midtblokk , 12 - 30 vektdeler av en alifatisk hydrocarbonharpiks med smeltepunkt ikke lavere enn 6 0° C, 2-40 vektdeler av en flytende, reaktiv epoxyharpiks, 0-60 vektdeler findelt uorganisk fyllstoff, 0 - 2 0 vektdeler av en aromatisk hydrocarbonharpiks med smeltepunkt 60° - 130° C, 0 - 4 0 vektdeler av et flytende polybuten, og 0-15 vektdeler voks med smeltepunkt 5 0° 120° C.

32. Primermateriale, karakterisert ved at det 0 består av en oppløsning av et termoplastisk blandingsmateriale som pr. 100 vektdeler består av: 10 - 40 vektdeler av en termoplastisk blokkcopolymer, 0,25 -. 20 vektdeler av et tertiært amin, 5-20 vektdeler av en fenolisk harpiks, 20 - 40 vektdeler av en alifatisk hydrocarbonharpiks med smeltepunkt 60° - 150° C, og 0 - 40 vektdeler av en aromatisk hydrocarbonharpiks med smeltepunkt 50° - 150° C.

33. Dobbeltrute, karakterisert ved at den er fremstilt under anvendelse av et primermateriale ifølge ett av kravene 19 - 3 0 sammen med en varmmyknet masse av et forseglingsmateriale ifølge ett av kravene 1-18.