NO790665L - Automatisert kontrollsystem for varehus - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår generelt halvautomatiske varehussystemer for overføring av lastenheter til, fra og innenfor systemet, og særlig en stablekran og overføringsorgan for anvendelse i varehussystemet.

Por å oppnå effektiv behandling er det utviklet varehussystemer for lastenheter som bæres på paller beregnet på fullstendig automatiske varehussystemer som omfatter flere mobile løfteinnretninger som beveger seg med stor hastighet, flere overføringsorganer i forbindelse hermed og databehandlet styring med en sentral dataprosessor, datamaskiner og optiske avsøkningsinnretninger og markeringer under stor hastighet for nøyaktig anbringelse eller fjerning av en pall fra et valgt sted i en lagringsreol. Slike komplekse systemer med økende kapasitet av varehussystemet har vist problemet slik som vesentlig utvidede kapitalomkostninger for systeminstallasjon-en i forhold til de snevre toleranser som må opprettholdes innenfor systemet, utvidet vedlikehold og driftsomkostninger og nødvendighet av spesielt trenede databehandlingsteknikere for reparasjoner.

Da overføringsorganene som samvirker med de mest mobile løfteinnretninger bare kan betjene en lagringsposisjon i nærheten av løfteinnretningen, er det nødvendig med flere kostbare løfteinnretninger og en vesentlig del av varehusets område må oppta plass for bevegelse av løfteinnretningene. Enkelte kjente automatiserte varehussystemer forsøker å spare plass ved å erstatte overføringsorganene med skyvebord, teleskoplignende lastegaffler og lignende som kan betjene to palleposisjoner på hver side av en midtgang. Slike skyvebord og teleskoplignende gaffler er kompliserte konstruksjoner og er

kostbare i drift og vedlikehold.

Det kompliserte ved styreutstyret som er nødvendig

for automatiske varehussystemer fremgår av U.S.-patentskrift nr. 3.938.081, mens begrensningene ved lagringskapasiteten av smale reoler fremgår av U.S.-patentskrifter nr.3.866.727 og3.880.299.

En annen løsning på problemet med å oppnå varehus

med stor kapasitet fremgår av U.S.-patentskrift nr. 3 . 8 8 0.96 3• Slike varéhussystem som stort sett erkarakterisert vedhalv-automatisk system går ut på at betjeningspersonen befinner seg i en kabin på enrsstablekran for å servere og manuelt styre driften av et bæreorgan som kan forlenges sideveis ut fra kranen for å avlevere eller fjerne en pall fra en reol. I virkeligheten blir resoneringsevnen for betjeningspersonen erstattet av avgjørelsesevnemi som er innebygget i data-maskinen som styrer det ovenfor beskrevne automatiske varéhussystem.

Selv om systemet som fremgår av det sistnevnte patentskrift betyr en vesentlig reduksjon i installasjons- og driftsomkostninger og likevel er i stand til å betjene to lagerområder med en dybde på flere paller fra en enkelt midtgang, begrenser likevel kabinen på stablekranen utsynet for betjeningspersonen. Overføringsorganet er også fysisk forbundet med hovedoverføringsorganet i form av en styrekabel eller -bånd. En slik kabel medfører vesentlige problemer fordi den holdes stram til enhver tid av en oppviklingsmekanisme hvis den ikke skal virke uheldig på bevegelsen av overføringsinnret-ningen i lagerreolen. Den stadige oppvikling og avvikling av kabelen særlig i fryserom, resulterer før eller senere i brudd i de elektriske ledere og må erstattes med vesentlige omkost-ninger og stopptid for systemet. Selv om kabelen fremstilles som et bredt, tynt bånd for å oppta et antall elektriske ledere for kraft og styring, må det likevel innkapsles i en beskyttelses-kappe J..

Por å unngå problemene med kabelen i det halv^automatiske system ifølge det sistnevnte patentskrift, er .det gjort forsøk på å fremstille et batteridrevet overføringsorgan. Et slikt overføringsorgan har bevegelighet for å betjene dype reoler og har ingen kabel. Et slikt batteridrevet overførings- organ er kjent^fra U.S.-patentskrift nr. 3.869.028 hvor batteriet lades fra en elektrisk skinne og en kontaktsko når overføringsorganet vender tilbake til hvilestilling. Ladningen av batteriet sikrer full effektiv kraftkilde og isolasjon i overføringsorganet holder på varme slik at overføringsorganet kan arbeide i lengre tid i et nedkjølt varehus uten vesentlig påvirkning av batteriets kapasitet.

Det elektrolyttiske batteri i det sistnevnte patentskrift krever imidlertid et luftinntaksrør og et hydrogengass-utløpsrør for å fjerne gass som frembringes under ladning til omgivelsene i varehuset hvor en gnist kan tenne hydrogengassen. Hvis hydrogengassen ikke slipper ut, kan dette påvirke virkemåten av batteriet uheldig.

Hensikten med oppfinnelsen er å tilveiebringe et forbedret system og stablekran for varelagre og lignende.

Dette oppnås ifølge oppfinnelsen ved en vertikal ramme som består av to parallelle stendere som er forbundet oventil og nedentil med tverrbjelker, hvilken ramme nedentil er forsynt med hjul som løper på en skinne i gulvet, en mellom stenderne opp og ned bevegelig elevator, en med rammen forbundet arbeidssylinder hvis stempel bærer et hus for en roterbar blokkskive over hvilken løper et fleksibelt trekkorgan som overfører kraften på stempelet til elevatoren ved at dets ene ende er forbundet med rammen og den andre med elevatoren, og en innretning for å påvirke arbeidssylinderen for å bevege blokkskivehuset i forhold til trekkorganet for å endre posisjonen av elevatoren.

Ytterligere trekk ved oppfinnelsen vil fremgå av kravene 2-63.

Oppfinnelsen skal nedenfor forklares nærmere under henvisning til tegningene. Fig. 1 viser i perspektiv et. varehussystem ifølge oppfinnelsen omfattende en stablekran, et overføringsorgan og lagerreol. Fig. 2 viser et sideriss av stablekranen på fig. 1.

Fig. 3 viser systemet skjematisk.

Fig. 4 viser et sideriss av stablekranen med kabin for betjeningsperson og drivinnretning for drift av kranen. Fig. 5 viser deler av styrerøret med reflektorer. Fig. 6 viser et sideriss i større målestokk av den øvre tverrligger av stablekranen og styrerøret med sam-virkende organer. Fig. 7 viser et horisontalt tverrsnitt i for-størret målestokk av en blokkskive som er festet på en av stenderne i stablekranen langs en linje 7-7 på fig. 2. Fig. 8 viser i forstørret målestokk et sideriss av motorutrustningen for horisontal drift av stablekranen. Fig. 9 viser i forstørret målestokk et oppriss av en detalj av stablekranen som viser et'.-.hydraulisk stempel,

en blokkskive og løf tekj eder i forbindelse med denne'.

Fig. 10 viser et snitt langs linjen 10-10 på fig. 9. Fig. 11 viser et grunnriss av den øvre tverrbjelke i stablekranen med styrerør og blokkskiver og kjeder som samvirker med disse, langs linjen 11-11 på fig. 2. Fig. 12 og 13 viser fullstendige oppriss i for-størret målestokk av det hydrauliske system for stablekranen. Fig. lH viser skjematisk det hydrauliske system på fig. 12 og 13. Fig. 15 viser et grunnriss av overføringsorganet hvor mesteparten av den øvre del er fjernet. Fig. 16 viser et sideriss av overføringsorganet langs en linje 16-16 på fig. 15. Fig. 17 viser overføringsorganet sett fra undersiden. Fig. 18 viser en del av et oppriss av overførings-innretningen rett,-ut for en lagerreol. Fig. 19 viser på samme måte hvorledes en stopper på stablekranen samvirker med overføringsorganet. Fig. 20 viser et sideriss av kontakter anordnet på stablekranen og bunnflaten av overføringsorganet. Fig. 21 viser på samme måte hvorledes kontaktene ligger an mot overføringsorganet når dette befinner seg i hvilestilling. Fig. 22 viser en detalj av oppvarmingsinnretningen i overføringsorganet. Fig. 23 viser i perspektiv overføringsorganet sentrert i hvilestilling på elevatoren. Fig. 24 viser en del av et oppriss i forstørret målestokk av en lagerreol med overføringsorganet beveget på denne. Fig. 25 viser et grunnriss av kabinen på stablekranen i hvilestillingen for overføringsorganet på stablekranen .

Fig. 26 viser et grunnriss av styrepanelet i

kabinen på stablekranen.

Fig. 27 viser et blokkskjema for samvirke mellom radiosenderen på stablekranen og radiomottakeren og de tilhør-ende komponenter på overføringsorganet.

Fig. 28 viser et sideriss i forminsket målestokk

av to overførihgsorganer som er koplet sammen.

Fig. 1 viser stablekranen 10 med et overførings-organ 12. Stablekranen 10 og overføringsorganet 12 fjerner paller 13 med last 15 som ikke er vist på fig. 1, men vist med strekede linjer på fig. 2, fra lagerreoler 14, fjerner paller med last fra lagerreoler, eller overfører paller med last fra en lagerreol til en annen eller mellom forskjellige posisjoner i samme reoll . Markeringer 17 er anbrakt på lagerreolene grensende til midtganger slik at adressen til reolen kan avleses av betjeningspersonen på stablekranen. Fig. 1 og 2 må betraktes samtidig for full for-ståelse av konstruksjonen av stablekranen 10. Stablekranen omfatter en første stender 16 og en andre stender 18 som er forbundet med hverandre ved den nedre ende ved hjelp av en tverrbjelke 20 og ved den øvre ende av den øvre tverrbjelke 22. Stenderne består av rektangulære eller rørformede stålprofiler for maksimal styrke. Selv om stenderne har en høyde på

9-12 meter, kan denne lengden variere avhengig av forholdene uten endring av de ytterligere komponenter av kranen.

Stenderen 16 bærer komponenter for en hydraulisk krets som omfatter en 30 hestekrefters, .motor 24, en pumpe 25 som drives av motoren for å tilveiebringe et trykk av et hydraulisk medium, en kopling 26 for å overføre driftkraft fra motoren 24 til pumpen, et styrepanel 28 for elektrisk og hydrauliske kretser, og et forholdsvis stort reservoar 30 for hydraulisk medium festet til den bortvendende side av stenderen. Styrepanelet befinner seg i et hus av metallplate som lett kan åpnes. Rektangulære endeplater 31 og 33 er festet til de nedre ender av stenderne 16 og 18 for avstivning.

Støtdempere 35 rager ut fra motsatte ender av den nedre tverrbjelke 20 for å absorbere trykk innover når kranen støter på hindringer under sin bevegelse som f.eks. en utragende pall eller et endestopp som signaliserer at kranen nærmer seg en vegg. En inntrykning av støtdemperne kopler øyeblikkelig ut drivkraften for kranen og stanser denne. Hvis ønskelig, kan støtdempere også anbringes på den øvre tverrbjelke 22.

Et stempel 22 rager opp fra en hydraulisk sylinder 34 under styring av den hydrauliske krets, hvilken sylinder er festet i en sokkel 36 på den nedre tverrbjelke 20. Et blokkskivehus 38 er festet til den øvre ende av stempelet 32 og en brakett 38 av flattjern er sveiset på den ene side av stenderen 16 litt nedenfor den øvre ende av sylinderen 34. En ende av en første kjede 40 er festet på en ende av braketten 39 og den motsatte ende av kjeden er festet på en kanallignende stender 43 på elevatoren 46. En andre kjede 44 er også festet med den ene ende til braketten 39,, men kjeden 44 strekker seg sideveis langs forsiden av den øvre tverrbjelke 22 og er festet med den motsatte ende til en kanallignende stender 47 på elevatoren 46. Kjedene 40 og 44 passerer parallelt blokkskiver i det bevegelige blokkskivehus 38 og i et faststående blokkskivehus 51, men følger særskilte baner etter å ha passert et første øvre blokkskivehus 45 som er festet på den øvre tverrbjelke 22.

Elevatoren 46 strekker seg på tvers mellom stenderne 16 og 18 'for bevegelse i forhold til disse og en kabin 48 er festet med undersiden på elevatoren i nærheten av stenderen 18. Elevatoren er fortrinnsvis sveiset sammen av rørdeler. Kabinen er forsynt med et sete 50 og et styrepanel 52 med forskjellige manuelt betjenbare styreorganer i form av betjeningsarmer 53 og 55} trykknapper og nøkkellåser, anbrakt på høyre side av kabinen 48. Kabinen 48 er forskutt i forhold til den del som opptas av lasten 15 på pallen 13 slik at betjeningspersonens utsyn ikke hindres. Betjenings-

spaken 53 styrer driften av stablekranen, mens spaken 55

styrer driften av overføringsorganet i forhold til stablekranen. Selv om det anvendes her en åpen kabin for varehus med akseptabel omgivelsestemperatur, kan kabinen 48 være innelukket f.eks. med plexiglasspaneler på alle sider og forsynt med oppvarmingsinnretning under setet 50 slik at betjeningspersonen kan ha en komfortabel temperatur selv ved nedkjølte varehus. En innelukket kabin er i detalj vist på fig. 25.

En elektrisk kabel 54 strekker seg tvers over

den øvre tverrbjelke 22 og henger ned mellom kabinen 4 8 og stenderen 18 og er forbundet med styrepanelet 52, radioseneren, lys osv. i kabinen 48. Kabelen er forbundet med elektriske kontaktskinner 56 ved hjelp av en strømavtager 58 med fire kontaktsko som beveges med kranen.

Den første stender 43 er festet til den ene side av elevatoren 46 og den andre stender 47 er festet til elevatoren i nærheten av kabinen 48. Stenderen 46 har to par styreruller 60 og stenderen 47 har to par styreruller 62. Styrerullene 60 ruller på en vertikal styreribbe 64 som er festet på innsiden av stenderen 16 mens styrerullene 62 ruller på en tilsvarende ribbe 66 som er festet på innsiden av stenderen 18.

Stablekranen 10 beveger.seg langs en enkelt skinne

68 som enten er nedfelt i et spor i gulvet eller er montert oppå gulvet. Den økede stivhet av kranen muliggjør anvendelse av en enkelt skinne 68 som er gunstig for omkostningene ved installasjon av varehussystemet. Et flenshjul 70 er roterbart lagret under stenderen 16 ved endeplaten 31 og et andre flenshjul 72 er roterbart lagret under stenderen 18 ved endeplaten 33. Flenshjulene ruller på skinnen 68.

Fig. 3 viser skjematisk anvendelsesmulighetene for det halvautomatiske system for lagerhus med dype reoler. En enkelt stablekran 10 beveges på skinnen i en midtgang mellom to lagerreoler som kan oppta flere paller og kan lett betjene hele lengden og hele bredden ved hjelp av et enkelt overførings-organ 12. Stablekranen kan bevege seg langs skinnen med en hastighet på 66 meter eller mer pr, minutt styrt av betjeningspersonen i kabinen 48 og kan stoppe hurtig på et valgt sted. Betjeningspersonen kan da styre^overføringsorganet slik at det forlater elevatoren 46 ved hjelp av radioforbindelse og be veger seg inn over lagerreolen til høyre eller til venstre av midtgangen og utfører det ønskede arbeidet uansett sideveis avstand med en første pall fra midtgangen hvor stablekranen befinner seg.

Fig. 4 viser ytterligere detaljer ved stenderen

18 på kranen 10 sett mot baksiden av kabinen 18. Det elektriske motorsett 8l for drift av stablekranen langs skinnen 68 er synlig. Motorsettet omfatter en motor med stor omdreiningshastighet for drift av stablekranen med stor hastighet opptil 66 meter pr. minutt eller mer, og en andre motor med liten omdreiningshåstighet for drift av kranen når den nærmer seg bestemmelsesstedet eller endeposisjonen. Motorsettet leverer kraft til en gearkasse 82 som via en kjede og kjedehjul driver hjulet 72 for bevegelse av kranen. Et hjul 70 under-støtter stenderen 16, men drives ikke. Kranen kan stoppes hurtig og nøyaktig ved hjelp av en'magnetbrems 83 som kopler ut motorsettet 81. Detaljer for drivsystemet for hjulet 72 skal beskrives nærmere nedenfor under henvisning til fig. 8. Fig. 4 viser også forbindelsen mellom støtdemperne 35 og motorsettet 8l. Når støtdemperne møter en hindring og presses innover , avgis et elektrisk signal via en ledning 84 til motorsettet. Et slikt signal betjener bremsen 83 som kopler ut motorsettet for å hindre fortsatt horisontal bevegelse av stablekranen i samme retning.

Fig. 4 og 6 viser hvorledes stablekranen avføler

sin posisjon innenfor midtgangen i forhold til en lagerreol 14. En refleksjonsstyreinnretning 88 er festet i den øvre tverrbjelke 22 og avsøker reflektorer 86 som er festet på styrerøret 80 i innbyrdes avstand når kranen passerer disse. Hver reflektor 86 svarer til en posisjon i reolen. Fig. 4

og 6 viser også strømavtageren 58 og de elektriske skinner

56 som er anordnet foran en øvre tverrbjelke 22 på motsatt side av styrerøret 80. I tillegg til reflektorene 86 har styrerøret 80 et par kamflater 85 og 87 som er festet på

rørets bakside. Et par grensebrytere 89 og 91 er festet på

en brakett 78 for samvirke med kamflåtene. Samvirke mellom grensebryterne og kamflåtene skal forklares nærmere nedenfor.

Fig. 5 viser en del av forsiden av styrerøret 80

med reflektorer 86 fordelt langsetter. Som ovenfor nevnt er

reflektorene anordnet i innbyrdes avstand svarende til bredden av en hylle.

Fig. 7 viser at stenderne 16 og 18 består av fir-kantrøroog at bråketten 39 er sveiset til forsiden av stenderen 16 på utragende armer 90. Braketten 39 har en frontplate 92 og en bakplate 94 samt ribber 96, skiver 98 og bolt med mutter 100 som går gjennom platene og skivene for å holde det hele sammen. En bueformet utsparing er anordnet i skivene for å motta og bære den øvre ende av den^hydrauliske sylinder 34.

Det faststående blokkskivehus 51 er festet til braketten 39 og har en aksel 102 som strekker seg gjennom platene 92 og 94 og har en smørekopp 104, et par skiver 106 og 108 og avstandsstykker 110 for å holde blokkskivene på plass på akselen 102. Kjeden 40 passerer over blokkskiven 106 og kjeden 44 paralllet over skiven 108.

Fig. 8 viser at motorsettet 81 omfatter en magnet-brems 83, en motor for stor hastighet og en motor for liten hastighet av hvilke den førstnevnte motor er anordnet i en vertikal kappe. Rotorene for de to motorer er montert på en felles aksel. Bremsen 83 frigis og motorene energiseres av-vekslende under styring av betjeningspersonen i kabinen 48

ved betjening av styrespakene på styrepanelet 52. Dreie-^d-momentet på den felles aksel overføres via en gearkasse 82 til en aksel 112 med tannhjul 114 og 115. Et par kjeder 118,120 løper over kjedehjul 122 og 124 på en aksel 126. Drivkraften til kjedene fra'gearkassen har en utveksling til drivhjulet 72 for den horisontale bevegelse av stablekranen. Drivhjulet 72 er festet på akselen 126 som strekker seg ut over endeplatene 33 på den nedre ende av stenderen 18. Lageret 122 er anordnet i platene 33 og sikrer jevn bevegelse av drivhjulet 72 på skinnen 68 når stablekranen drives horisontalt langs skinnen 68.

Fig. 9 viser forholdet mellom det bevegelige blokkskivehus 38 og det faste blokkskivehus 51 som er festet på braketten 39s mens fig. 10 viser ytterligere detaljer av det bevegelige blokkskivehus 38. Blokkskivehuset 38 er skrudd fast på den øvre ende av stempelet 32 og beveges med stempelet ved hjelp av fire styreruller 128 som griper inn i spor 130

på motsatte sider av styreskinnen 132. Styreskinnen 132 er

festet til den forreste flate av stenderen 16 og strekker seg fra et punkt nær den øvre ende av stempelet 32 i upåvirket stilling oppover til den øvre tverrbjelke 22 som vist på fig. 1.

En monteringsblokk 134 har en aksial gjenget uti-sparing 136 for å motta den gjengede ende av stempelet 32. Blokken passer inn mellom sideplatene 137 og 138 ved den nedre ende. Bolter 140 med gjengede ender strekker seg gjennom styrerullene 128 og sideflatene 136 og 138 og det hele holdes sammen med muttere 142 på disse bolter til en enhet.

En sylindrisk aksel 144 passer inn i utsparinger i sideplatene 137 og 138 og en smørekopp 146 muliggjør innføring av smøremiddel i aksen. En låseplate 148 holder akselen i fast stilling. Et par rullelagre 150 og 152 er anordnet på akselen for lagring av en første blokkskive 154 resp. en andre blokkskive 156. Kjeden 40 løper over blokkskiven 154 mens kjeden 44 løper over blokkskivene 156 slik at kjedene løper parallelt inn og ut av blokkskivehuset 38 før de passerer det faststående blokkskivehus 51.

Pig. 11 viser to par like styreruller 74 og 76 som bæres av braketter 78 mot motsatte sider av styrerøret 80. Den øvre tverrbjelke 22 er et avstivet rektangel sammensatt av en forreste del 158 og en bakre del 160 og sidedeler 162 og 164 samt mellomliggende avstivere 166. Brakettene 78 som bærer styrerullene er festet til den bakre del l60. De øvre ender av stenderne 16 og 18 er vist med strekede linjer.

For ytterligere å stabilisere stablekranen såvel som å frembringe ytterligere styrefunksjoner, ruller styrerullene 74 og 76 som er montert på brakettene 78 langs motsatte side-flater av det rektangulære styrerør 80 som er festet i taket som vist på fig. 11. Brakettene og styrerøret er også vist i detalj på fig. 4,5,6 og 11. Stablekranen løper på skinnen 68 med valgfritt stor eller liten hastighet. Styrerullene 74 og 76 befinner seg på den bakre side av den øvre tverrbjelke 22

og er derfor ikke synlig på fig. 1 og 2.

Forholdet mellom de forskjellige blokkskiver og banene for kjedene 4 0 og 44 er vist på fig. 11 i forbindelse med fig. 1,2,7,9 og 10. Kjedene 40 og 44 er festet med den ene ende til den faste brakett 39 og strekker seg oppover rundt blokkskivene 154 resp. 156 i det bevegelige blokkskivehus 38, strekker seg nedover under blokkskivene 106 og 108 i blokkskivehuset gl og strekker seg så oppover over et par parallelle blokkskiver 168, 170 i det første blokkskivehus 45 i den øvre tverrbjelke. Her skilles parallellføringen mellom de to kjeder, idet kjedet 40 strekker seg over blokkskiven 168 og deretter ned for å avslutte i et feste på den kanallignende stender 43. Kjedet 44 derimot løper over blokkskiven 170 og langs den øvre tverrbjelke 22, over en enkelt blokkskive 172 i det andre fast^stående blokkskivehus 174 på den øvrei;tverrbj elke og løper så nedover og er festet til den kanallignende stender 47. Blokk-skivehusene 45 og 174 er vist på fig. 11.

Når stempelet 32 beveges oppover, beveges det bevegelige blokkskivehus 38 sammen med dette og lengden av kjedene 40,44 mellom festet på braketten 39 og blokkskivene i braketten 39 øker slik at de motsatte ender av kjedene som er festet til stenderne 43 resp. 49 løftes og dermed også elevatoren for innstilling av denne i forhold til hyllene i lagerreolene.

Det skal bemerkes at forholdet mellom den hydrauliske sylinder 34 og det bevegelige og de faststående blokkskivehus er valgt slik at vekten av elevatoren og lasten på denne hviler på sylinderen 32.

Fig. 11 viser hvorledes elektrisk kraft tilføres

den øvre tverrbjelke 22. I taket strekker det seg elektriske fordelingsskinner 56 som kontaktes av en strømavtager 58 som løper langs skinnene. Det er her vist fire skinner, nemlig tre faseskinner og en jordskinne. Videre er det ledninger til refleksjonsstyreinnretningen 88 som ser gjennom åpninger i den øvre tverrbjelke og detekterer reflektorer 86 på styrerøret 80, Når stablekranen drives horisontalt i forhold til styrerøret

80, vil kamfølgere 176 og 178 gli på kamflater 85 og 87. Kamflatene har ulik lengde og kamfølgerne samvirker med grensebrytere 89 og 91 for å detektere konturen av kamflåtene 85, 87.

Kamflatene 85,87 på den bakre flate av styrerøret

80 samvirker med kamfølgerne 176 og 178 og grensebryterne 89,

91 dg betyr en vesentlig sikkerhetsforanstaltning for stablekranen 10. Hvis betjeningspersonen skulle holde styrespaken 53 i betjent stilling og stablekranen når enden av en reol og nærmer seg varehusveggen med stor hastighet er det ikke sikkert at de vanlige stoppere som trykker inn støtdemperne på kranen kan hindre en ødeleggende kollisjon. Imidlertid er kamflatene 85,87 anordnet vertikalt over hverandre med ulik lengde og dette gjør en slik kollisjon umulig. Selv om betjeningspersonen holder styrestikken 53 i stilling full fart, vil kam-følgeren 176 fjernes fra kamflaten 85 og motoren for stor hastighet avenergiseres mens motoren for liten hastighet energiseres. Kamfølgeren 176 vil så fjernes fra kamflaten 87 og indikere at kranen nærmer seg en vegg og bremsen 83 på toppen av motorsettet 8l energiseres, slik at motorene stoppes momentant. Sikkerhetsforanstaltningene sikrer derfor mot enhver feil i betjeningen fra betjeningspersonen.

Fig. 12 og 13 viser komponentene i det hydrauliske system for styring av stempelet 32. Dette system kan deles i to kretser. Den første krets er krafttilførselskretsennog omfatter en 30 hestekrefters motor 24 som driver hovedpumpen 25 via en egnet kopling 26. Motoren 24 og pumpen 25 er forbundet med hverandre ved en innretning 180 som strekker seg aksialt mellom disse.

Pumpen 25 presser hydraulisk medium gjennom en slange 182a til den hydrauliske sylinder 34. En styreventil 184 i et hus 186 styrer som vist på fig. 14 mengden av det hydrauliske medium som passerer huset til en tilbakeslagsventil 188 i bunnen av sylinderen 34. Styreventilen 184 tjener som fordelingsventil under bestemte forhold. Når strømmen av hydraulisk medium gjennom huset 186 er sperret av ventilen 184 og trykket bygger seg opp ut over et forhåndsbestemt nivå, åpnes en avlastningsventil 190 slik at hydraulisk medium kan løpe tilbake til det hydrauliske reservoar 30 via en slange 184b og et par filtre 187,189. Ventilen 184 er forspent normalt slik at hydraulisk medium i slangen l82a passerer huset og vender tilbake til reservoaret gjennom en slange 182b uten å påvirke tilbakeslagsventilen 188.

Den andre hydrauliske krets er en styrekrets som innstiller ventilen 184 i krafttilførselskretsen. Denne andre hydrauliske krets omfatter en liten pumpe 192 som er montert på toppen av hovedpumpen 25 og også drives av motoren 24 via en kopling 26. Den lille pumpe 192 trekker hydraulisk væske viå en slange 194 fra reservoaret 30 etter at mediet har passert et filter 195. Da styrekretsen arbeider med lavt trykk og med meget mindre kvantum av hydraulisk medium, er diameteren av slangen 194 bare halvparten eller mindre enn diameteren av slangen 182.

Pumpen 192 presser hydraulisk medium gjennom et høytrykksfilter 196 hvoretter slangen 194 er delt i to grener 194a og 194b. Den første gren 194a fører til huset 186 hvor det hydrauliske medium utøver'en forspenning på ventilen 184.

En magnetspole 198 styrer ventilen 200 i den andre gren av slangen 210b. Normalt er denne ventil i lukket stilling slik at strømmen gjennom den andre gren 194b er sperret og hydraulisk medium vendt' tilbake til reservoaret 30 etter å

ha passert filteret 187. Når ventilen 200 er åpen ved energi-sering av magnetspolen 198, vil hydraulisk medium flyte forbi ventilsetet og utøve et trykk på ventilen 188.

Når magnetspolen 198 energiseres, betjenes ventilen 200 og hydraulisk medium i slangen 194b passerer ventilen og åpner ventilen 188 i bunnen av den hydrauliske sylinder 34.

Da forspenningstrykket forsvinner i slangen 192b,vil ventilen 184 åpne og trykkmedium fra hovedpumpen 25 vil passere tilbakeslagsventilen 188 og strømme inn i sylinderen 34. Graden av bevegelse av ventilen 200 og dermed ventilen 184 vil stå i forhold til størrelsen og varigheten av det elektriske signal som energiserer magnetspolen 198.

Hovedkomponentene for innstilling av stempelet 32

og dermed posisjonen av elevatoren 46, omfatter motoren 24, hovedpumpen 25, pumpen 192, den hydrauliske sylinder 34, ventilen 200 og magnetspolen 198. Motoren og pumpene løper hele tiden med full virkning. "Ventilen 200 styrt av magnetspolen 198

kan selektivt (1) bringe hydraulisk medium igjennom ventilen 188 og inn i sylinderen 34, eller (2) bevirke at hydrauliski 'medium strømmer ut av sylinderen 34 langsomt gjennom ventilen 188 og ventilen 200 tilbake til reservoaret 30, eller (3) kan bringe hydraulisk medium tilbake til reservoaret 30 når ingen vertikal bevegelse av elevatoren er ønskelig. Det elektriske signal som påtrykkes magnetspolen 198 er et likestrømssignal som frembringes ved bevegelse av en av styrestikkene 53,55 på styrepanelet 52 i kabinen. Amplituden av signalet svarer til graden

av bevegelse av styrestikken 53 ut fra normal, opprettstående stilling, mens polariteten av signalet er avhengig av retningen av bevegelsen av styrestikken, dvs. forover eller bakover. Dette muliggjør at betjeningspersonen har ubegrenset kontroll over hastigheten og retningen av den vertikale bevegelse av stempelet 32 og dermed elevatoren 46.

Flere sikkerhetsforanstaltninger er innebygget i

det halvautomatiske varehussystem for å beskytte betjeningspersonen fra egne feil ved bedømmelse eller uforutsette forhold såvel som for å minske graden av ødeleggelse i forskjellige tilfeller av mekaniske feil eller feil fra betjeningspersonens side. Som ovenfor nevnt løper motoren 24 og pumpen 25 hele tiden, slik at elevatoren 46 hurtig kan innstilles til ønsket høyde. Før pumpen 25 kan startes ved betjening av en knapp på styrepanélet 52, må det sørges for at hydraulisk medium er tilstede i ledningene. Hvis ikke, kan pumpen forårsake betydelig'ødeleggelse.

For å sikre at hydraulisk medium er tilstede i slangene,må to krav tilfredsstilles. For det første må

døren på baksiden av kabinen 48 være lukket, slik at ikke betjeningspersonen kan komme ut av kabinen under vertikal bevegelse. Lukking av døren slik det best fremgår av fig. 4 slutter en første bryter 202. For det annet må svingeventilen 204 i ledningen mellom filteret 195 og sugeledningen åpnes slik at de hydrauliske.kretser settes under trykk. For å oppnå denne åpne tilstand, må håndtaket 206 svinges for å berøre grensebryteren 208 og hydraulisk medium vil strømme under tyngdekraft og/eller trykk foran reservoaret 30 inn i de hydrauliske ledninger. Bryterne 202 og 208 ligger i-serie slik at bare etter at begge tilstander er tilfredsstillende,

kan pumpen 25 startes for å bevirke en vertikal bevegelse av elevatoren 46.

Tilbakeslagsventilen 188 er også valgt med sikte

på å minske fare for liv og eiendom. Selv om tilbakeslagsventilen kan ha mange slags utformning, er det for ventilen 188 valgt en elektrisk betjent forholdsventil. Forholdet er 11:1 og energiseres bare i retning nedover-."Hvis den elektriske energi skulle falle ut av en eller annen grunn,

vil ventilen forbli lukket og det hydrauliske medium i sylinderen 34 vil holde stempelet 32 og elevatoren 46 med kabinen 48, og ikke rutsje ned med fare for liv og lemmer.

Reservoaret 30 kan være overdimensjonert. Det hydrauliske system kan oppta fra 50-80 liter hydraulisk medium som f.eks. en olje med god stabilitet ved 65°C og et kokepunkt på mellom 104 og 110°C. 80 liter hydraulisk medium svarer til maksimalt opptak i den hydrauliske.sylinder. Reservoaret 30 har en kapasitet på 300 liter. Det hydrauliske medium kan energiseres 4-6 ganger før hele kapasiteten av det hydrauliske medium er sirkulert gjennom systemet. Det varme medium som oppvarmes ved friksjon under passeringen av systemet føres inn reservoaret gjennom et ikke vist stamrør rett under den øvre overflate av mediet. Det varme medium vil gradvis synke til bunnen av reservoaret etter å ha avgitt varme til det store kvantum med kjøligere medium i reservoaret. Reservoaret 30 danner således et kjøleorgan uten at det er nødvendig med varmeutvekslere, kjølepinner eller lignende og letter dermed driften av stablekranen.

Fig. 15 viser overføringsorganet 12 hvor topplaten 210 er fjernet.'Organets hus er^.boltet' sammen av side- og endestykker og inneholder en drivenhet 212, en logisk styreen^het 214, en hydraulisk pumpe 216 og et batteri.^lS. Drivenheten 212 er vist mere detaljert på fig. 16 og omfatter en motor 220 med permanent magnet som via en kopling 222 er forbundet med en gearkasse 224. Gearkassen er forsynt med et kjedehjul 226 over hvilket løper en kjede 228 som videre løper over kjedehjul 230 på hver av fire parallelle aksler som strekker seg på tvers igjennom huset og altså drives av kjedehjulet 226, hvilke aksler er forsynt med drivhjul 232 for å bevege overføringsorganet. Hjulene er anordnet på utsiden av huset.

Den logiske styreenhet 214 omfatter en radiomott.aker 233 med en enkel kanal som mottar signaler som sendes fra en sender (se fig. 25) på styrepanelet 52 i kabinen når betjeningspersonen i kabinen beveger styrestikken 55. En dekoder 234 er forbundet med mottakeren 233 slik at ved mottakelse av et signal fra senderen, vil dekoderen avgjøre hvilken funksjon som er overført til overføringsorganet ved valg fra betjeningspersonen. Dekoderen reagerer på hver signalenhet. I et til-felle opptrer åtte signalenheter, nemlig'en for hver av åtte aktive posisjoner som kan inntas av styrestikken 55. De åtte styreenheter omfatter høyre og venstre bevegelse, stor eller liten hastighet og bevegelse opp og ned. De resterende to styreenheter er beregnet på mellomliggende hastighet og drift av to overføringsenheter i tandem. Den hydrauliske pumpe 216 tilfører trykk til fire dobbeltvirkende hydrauliske sylindre 236 for å løfte lokket 210 på overføringsorganet 12. En sylinder er anordnet inn i hvert hjørne av huset og hver sylinder mottar hydraulisk medium fra en manifold 238. Manifolden har åtte ledninger for tilførsel til de fire sylindre på sådan måte at fire sylindre samtidig løfter og senker lokket. Styreblokker 240 er anordnet nær hvert hjørne av lokket 210 slik at lokket beveges bare i et vertikalt plan når stemplene beveges og kan ikke kippe under stor be-lastning. I en trykkbryter 242 under lokket 210, indikerer åt lokket er løftet helt, opp og en grensebryter 244 indikerer at lokket er senket helt ned. Under lokket 234 kan det være anordnet en plastskjerm 246 som hindrer forurensning fra å tre inn i huset når lokket er løftet, og for å holde det indre av huset på en moderat temperatur selv når kranen arbeider i kjølerom. Graden av vertikal bevegelse av lokket 210 er an-r tydet med strekprikkede linjer på fig. 16.

Batteriet 218 omfatter tolv lukkede celler på

2, volt 12, 5''ampere . Cellene er serieforbundet for drift av motoren 220 med overføringsorganet i maksimal hastighet. Hastigheten kan reguleres ved innføring av motstand i serie med motoren. En termostat 248 er forbundet med batteriet 212 for å holde temperaturen innenfor et ønsket område.

En eller flere brytere 250 er anordnet på motsatte sider av huset for betjening utenfra. Bryteren 250 beskytter den elektriske og .hydrauliske drift av overføringsorganet mot overbelastning. Den samme bryter anvendes også for å kople ut overføringsorganet når det ikke er i drift.

Fig. 17 viser undersiden av overføringsorganet 12 med en utsparing 256 med kontakter 254 og en stopper 252 på hver langside av huset. Kontaktene 254 samvirker med fjærbe-lastede fingre på elevatoren 46 slik at tre faseledninger med vekselstrøm og en jordledning kan tilsluttes en batterilader for ladning av batteriet 218 når overføringsorganet be finner seg i hvilestilling på elevatoren.Under ladning kan også et varmeelement av aluminium som vist på fig. 22 oppvarmes. Varmeelementet er anordnet i nærheten av batteriet 212 slik at dette holdes på en rimelig temperatur når overføringsorganet er i drift i et kjølelager. Varmeelementet er vanligvis ikke nødvendig når overføringsorganet arbeider ved vanlig omgivelsestemperatur. Støtdempere 260 er anordnete i motsatte ender av overføringsorganet og virker på samme måte som støtdemperne 35 på den nedre tverrbjelke 20 av stablekranen. Fig. 18 viser at overføringsorganet 12 nærmer seg forkanten 262 av en hylle i en lagerreol 14 som grenser til midtgangen hvor stablekranen arbeider. Drivhjulene 232 går jevnt over fra elevatoren til hyllen etter riktig innstilling av kranen. På den motsatte side av hyllen eller lengst fra midtgangen eller enhver annen valgt posisjon, er det anordnet stoppere 266. Når støtdemperen 260 på overføringsorganet berører stopperen 266,kan ikke overføringsorganet bevege seg videre i samme retning men må drives i motsatt retning for å vende tilbake til elevatoren 46. Stopperne hindrer ødeleggelse av overføringsorganet uansett posisjonen av styrestikken 55 som betjenes av betjeningspersonen i kabinen. Fig. 19 viser en annen viktig sikkerhetsforanstaltning. Hvis hyllens forkant 262 mangler på den valgte hylle eller hvis betjeningspersonen forsøker å bringe overføringsorganet til en ikke' adressert hylle eller hvis elevatoren ikke er bragt i flukt med hyllen, vil overføringsorganet når det forlater elevatoren 46 kippe sterkt nedover. Kippingen vil bevirke at stoppestengene 252 kommer til anlegg mot stoppere 268 som er festet på elevatoren. Denne berøring mellom stopperne 252 og 268 holder overføringsorganet tilbake i kippet stilling uten å ødelegge elevatoren eller overføringsorganet. Hvis betjeningspersonen i kabinen 48 er oppmerksom på

feilen, kan styrestikken 55 beveges i motsatt retning for å drive overføringsorganet tilbake på elevatoren. Alternativt kan overføringsorganet manuelt skyves tilbake til horisontalplanet på elevatoren. Selv om stopperne 268 er vist som en foretrukket utførelse, kan det anvendes andre former med godt resultat.

Fig. 20 og 21 viser undersiden av overføringsorganet 12 når det nærmer seg hvilestilling 270 på elevatoren 46.

En brakett 272 er festet på en basis 274 og et antall armer 276 er svingbart lagret på en aksel 278. Den ene ende av strekkfjærer 284 er festet på en tapp 280 på en ende av hver arm og den andre ende av fjærene er festet til tapper 282 på braketten. Fjærene utøver en kraft oppover på armene 276. En ikke ledende rulle 286 er roterbart lagret om en akseltapp 288 i den ytre ende av hver arm 276 slik at rullene ruller på undersiden av hvert overføringsorgan'12. En kontaktblokk 219 er også festet på hver arm under nivået av rullen 286.

Som vist med pilen på fig. 20 nærmer overføringsorganet 12 seg hvilestillingen 270 på elevatoren og rullen 286 som ruller på undersiden av overføringsorganet 'holder kontaktblokken'290 borte fra undersiden av overføringsorganet og minsker unødig slitasje av disse. Som fig. 21 viser har overføringsorganet nådd hvilestillingen og utsparingen 273

på undersiden gir tilgang til kontaktene 254 ved at fjærene 284 tvinger kontaktblokken 290 til anlegg mot kontaktene 254. Når kontakten er•opprettet, vil batteriladeren bli tilført elektrisk energi for lading av batteriet 218.' Da batteriet lades hver gang overføringsorganet'befinner seg i hvilestilling og dette tilbringer mere tid' i hvilestilling enn i arbeidsr-stilling, vil batteriet alltid være ladet fullt og stå til rådighet for effektiv drift.

Fig. 22 viser en annen konstruksjonsdetalj ved overføringsorganet 12 som ytterligere forenkler virkemåten. Når batteriet 212 lades i hvilestilling, tilføres også

energi til et varmeelement 258' som er anordnet mellom batteriet og bunnen 1 overføringsorganet og varmeelementet er forsynt med et aluminiumsskjold som beholder varmen i lengre tid. D'énne varme holder batteriet på moderat temperatur og sørger for at overføringsorganet kan anvendes også i lengre tid i kalde omgivelser.

Fig. 23 viser overføringsorganet 12 på skinner 292,294 i hvilestilling på elevatoren 46. Overføringsorganet er sentrert på skinnene mellom bjelker 296 og 298 langs ende-kantene av elevatoren 46. Stopperne 268 er synlige på bjelken 296. En signalrefleksstyreinnretning 300 samvirker med reflektorer på siden av overføringsorganet for å sentrere dette. Alternativt kan grensebrytere eller en kombinasjon av grensebrytere og fotoelektriske celler anvendes for samme formål. Når' organet 12 er sentrert, kan det ikke beveges ut av hvilestilling fordi det er avbremset og bremsen må frigis ved hjelp av et første radiosignal før organet 12 kan motta et andre signal som bevirker at det kan kjøres av elevatoren.

Hjulene 232 ruller på skinnene 292,294 før overføringsorganet 12 forlater elevatoren for å entre en lager-hylle 14. Betjeningspersonen betjener styrestikken 55 på styrepanalet 52 i kabinen for drift av overføringsorganet i ønsket retning og med ønsket hastighet. Når overføringsorganet først er sentrert, lader batteriladeren batteriet 242 og styrestikken 53 kan betjenes slik at elevatoren 46 kan innstilles. Inntil overføringsorganet er sentrert, er låser i virksomhet for å hindre vertikal bevegelse av kranen med normal hastighet. Elevatoren 36 kan høyst innstilles langsomt for å sirke riktig innstilling i forhold til forkanten av lagerhyllene. Låsene kan overskrides og ved feil fra be-tj:-ehingspersonen kan elevatoren 46 beveges før overførings-innretningen har utført sin ordre.

Fig. 24 viser at hver reol er forsynt med en vertikal stender 302 med flere sett huller 304 og horisontale deler 306 og en plate 308 som forbinder de horisontale deler med de vertikale stendere. Kanalskinner 310 er boltet fast til platene 308, og platene er boltet til stenderne 302 ved hjelp av L-formede bolter 312. Anbringelsen av platen 208 på stenderen 302 skjer før stenderne reises opp ved at pinner 314 drives inn i de ønskede hull og de L-formede bolter 312 anbringes for å holde det hele sammen, men tiden som går med for å reise lagerreolene er minsket vesentlig. Merkelapper 17 som identifiserer hyllene i reolene er festet på delene 306.

Graden av løfting av lokket 210 på overføringsorganet 12 er også vist med piler på fig. 24 og er ca, 1,5 cm. Normalt hviler bunnen av pallen 13 ca. 18 mm under den øvre horisontale flens på skinnen 310 og fullt løftet vil pallen løftes ca. l8 mm over et slikt referansepunkt. Slike toleranser gir tilstrekkelig klaring for å unngå ujevne flater på under siden av pallen slik at ikke overføringsorganet skal hindres under sin bevegelse i reolene.

Fig. 25 viser grunnriss av kabinen 48 og hvile-posisjonen for overføringsorganet på elevatoren. Overføringsorganet er imidlertid ikke tegnet inn for tydelighets skyld.

Kabinen 48 består ganske enkelt av en rørkonstruk-sjon i form av en kasse med maksimalt utsyn selv når én vesentlig last transporteres på overføringsorganet. En senderantenne 316 er anordnet i det øvre høyre hjørne av kabinen for å sende styresignaler til overføringsorganet og lys 3l8 er anordnet i en utsparing i taket på kabinen. Styrepanelet 54 som omfatter senderen som er koplet med antennen 3l6 befinner seg på høyre side i kabinen slik at betjeningspersonens utsyn rett forover er uhindret. Styrepanelet tilføres elektrisk kraft fra en ledning 54 som står i forbindelse med elektriske fordelingsskinner 56. Setet for betjeningspersonen er fjernet på fig. 25 slik at varmeelementet 320 under setet er synlig. Varmeelementet 320 holder kabinen med komfortabel temperatur under alle driftsforhold. En radiomottager 322 med antenne 324 er anordnet på venstre side av kabinen.

En batterilader 326 er anordnet utenfor kabinen

og leverer kraft til ledninger 328 for de tre kontaktblokker 290 og hvilestedet for overføringsorganet på elevatoren. Som tidligere nevnt er blokkene forspent oppover mot kontakter 254 i utsparingen 256 på undersiden av overføringsorganet 12.

Kraftige lamper 330 er anordnet på motsatte ender av skinner 292 for belysning av reolene. Refleksjonsstyreinnretningen 300 som anvendes for å sentrere overføringsorganet på' skinnene 292 og 294 på stedet for hvilestillingen er vist. Taket av kabinen 48 er betegnet 332 og stivere 334 er også.vist.

Fig. 26 viser styrepanelet 52 som er anordnet i kabinen på høyre side av setet 50. Forskjellige manuelle betjeningsorganer og indikeringslys er anordnet på panelet lett nåelig av betjeningspersonen. F.eks. har styrepanelet en bryter 336 med nøkkellås som må bringes i stilling på, før andre styreorganer kan anvendes, en trykknappbryter 338 for start av motoren 2 4 som driver pumpen 25, en andre belyst trykknappbryter 340 for indikering av at pumpen arbeider. En bryter 342 kan velge mellom manuell og automatisk drift av motorsettet 81 for horisontal drift av stablekranen hvilket er et annet viktig 'trekk ved stablekranen 10. Når bryteren er innstillet på manuell drift, blir kranen manuelt innstillet i forhold til lagerreolen 14 av betjeningspersonen ved betjening av styrestikkene 53 og 55 samtidig som betjeningspersonen avleser hylleposisjon på merklåppene 17 som er festet til hyllene. Kranen stoppes når styrestikken 53 beveges til sentral nøytral stilling. For å bevege' kranen, beveger betjeningspersonen styrestikken fra nøytral stilling og holder den i denne stilling for stor hastighet inntil man nærmer seg den ønskede posisjon, hvor da betjeningspersonen beveger styrestikken til langsom hastighet hvorved kranen retarderer før den stopper på det valgte sted.

Når bryteren 342 er innstillet på automatisk drift, vil stablekranen stoppe på spesiell måte. Når kranen beveger seg med stor hastighet mot et ønsket sted, avleser betjeningspersonen merkelappen 17 og bringer så styrestikken fra hurtig foroverdrift'til langsom drift i en posisjon før den ønskede^posisjon. Kranen stopper da automatisk frailang-som drift fordi refleksjonsstyreinnretningen 88 detekterer tilstedeværelsen av den neste reflektor 86 på styrerøret 80 og avgir'et styresignal som energiserer bremsen 83 for motorsettet 8l slik at kranen stoppes ved neste adresse. Slik automatisk stopp kan' imidlertid koples ut når bryteren 342 innstilles for manuell drift.

En hornknapp 344 er anordnet nær styrestikkene 53 og 55 sammen med indikeringslys 346 som bare lyser når overføringsorganet befinner seg i hvilestillingen 284. Styrestikken 55 styrer driften av den hydrauliske sylinder for å endre den vertikale posisjon av elevatoren 46 og styrestikkene 53 og 55 kan betjenes samtidig. Indikatorlysene 348 og 350 lyser når lyset i kabinen og på kranen er tent. De øvrige lys og knapper på styrepanelet kan anvendes for forskjellige andre formål.

Retningspilene på fig.'26 betegner at styrestikkene 53 og 55 er i stand til sammensatt bevegelse og kan innta et antall forskjellige stillinger i tillegg til en sentral nøytral stilling. Styrestikkene er forspent til den sentrale nøytrale stilling. Bevegelse av styrestikken 55 styrer driften av radiosenderen som befinner seg under styrepanelet 52 og bevegelse av styrestikken 55 ut fra nøytral stilling bevirker at senderen sender ut bestemte signaler svarende til retningen av bevegelsen. Hvis styrestikken 55 beveges til høyre, vil overføringsorganet bevege seg til høyre og på samme måte hvis styrestikken beveges til venstre, vil overføringsorganet beveges i samme retning. Styrestikken 55 kan beveges til åtte bestemte stillinger med åtte spesielle sigi naler eller rekkefølge av signaler som avgis fra senderen. Styrestikken 55 kan beveges til 'venstre i en første stilling hvor i tur og orden senderen koples inn og det sendes et signal som bestemmer retningen av bevegelsen og frigivelse av bremsen som holder overføringsoranet sentrert på elevatoren 46. Hvis styrestikken så beveges til venstre i en annen retning, vil et annet signal frembringes som bevirker at overføringsorganet beveges med langsom hastighet. Hvis styrestikken så beveges mot venstre i ytterste posisjon, sendes nok et signal som bevirker at overføringsorganet koples til stor hastighet. Et lignende sett med tre posisjoner gjelder for venstrebevegelse av styrestikken.

Den syvende og åttende posisjon av styrestikken 53 gjelder løfting og senking av lokket"på overføringsorganet. Ved å skyve styrestikken 53 forover,senkes lokket 210 mens føring av styrestikken bakover løfter lokket.

Styrestikken kan beveges innenfor en korsformet bane eller i en X-formet bane eller i en annen bane i en sammensatt bevegelse med flere bestemte posisjoner.

Fig. 27 viser skjematisk forholdet mellom radiosenderen 352 som er anordnet i styrepanelet 52 og er trådfor-bundet med styrestikken 55. Bevegelse av styrestikken 55 i hver av de bestemte posisjoner sendes ut via en koder til overføringsorganet hvor signalet dekodes og oversettes til et signal med en bestemt ordre.

Signalet fra senderen overføres trådløst til motr takeren 233 med dekoderen 234 på overføringsorganet. Dekoderen 234 sender på sin side styreordren til en styreboks 354 som bevirker at batteriet 218 energiserer drivmotoren og/eller pumpemotoren. Drivmotoren mottar først et signal for start og deretter et andre signal for hurtig eller langsom drift og bevegelsesretning høyre eller venstre side av midtgangen. Når lokket på overføringsorganet 12 er løftet helt opp eller senket helt ned ved hjelp av pumpemotoren 216 som påvirker stemplene, vil den hydrauliske trykkbryter 242 detektere til-standen og sende signal til styreboksen 354 for å stoppe pumpemotoren. Magnetventilen 356 betjenes etter signal som errmottatt fra styreboksen 354 slik at hydraulisk medium trekker stemplene ned eller løfter stemplene for å løfte eller senke lokket på overføringsorganetc og belastningen 13,15 på dette. En tilbakeslagsventil kan anordnes i systemet slik at stemplene kan holde lokket på overføringsorganet løftet, selv om pumpemotoren er koplet ut. Alternativt kan pumpemotoren fortsette sin drift og holde stemplene oppe, men hydraulisk medium blir da resirkulert i systemet.

Fig.28 viser to batteridrevne radiostyrte overføringsorganer 12A, 12B som arbeider i tandem. Ekstra ordre-signaler kan da legges til for å muliggjøre at de to overføringsorganer arbeider effektivt i par.

Andre modifikasjoner og forbedringer i det halvautomatiske varehussystem er mulig innenfor oppfinnelsens ramme, f.eks. kan det anvendes pulskodet laserstyring■i stedet for radiostyring. Oppgavene for de trykkstyrte grensebrytere og brytere som anvendes for å detektere posisjonen av lokket på overføringsorganet, kan byttes om. Styrekretsen kan være anordnet på en annen måte. Også de lastbærende paller som er vist, kan være utformet på annen måte i form av enhetslast idet det kan anvendes nettposer, krympeplasthylstre etc. Videre kan uttrykket "elevator" anvendes for tilsvarende komponenter åv den som er vist.

Claims (63)

1.. Stablekran for varelagre og lignende, karakterisert ved en vertikal ramme som består av to parallelle stendere som er forbundet oventil og nedentil med tverrbjelker, hvilken ramme nedentil er forsynt med hjul som løper på en skinne i gulvet, en mellom stenderne opp og ned bevegelig elevator, en med rammen forbundet arbéidssylinder hvis stempel bærer et hus for en roterbar blokkskive over hvilken løper et fleksibelt trekkorgan som overfører kraften på stempelet til elevatoren ved at dets ene ende er forbundet med rammen og den andre med elevatoren, og en innretning for å påvirke arbéidssylinderen for å bevege blokkskivehuset i forhold til trekkorganet for å endre posisjonen av elevatoren.

2. Kran ifølge krav 1, karakterisert ved at den ene stender bærer .en vertikal skinne på hvilken løper styreruller som er lagret på blokkskivehuset.

3- Kran ifølge krav 1, karakterisert ved at det fleksible trekkorgan omfatter et par kjeder av bestemt lengde.

4. Kran ifølge krav 3, karakterisert ved to skinner som er glidbare langs hver sin stender og som er festet på motsatte sider av elevatoren og er forbundet med sin ene ende til en ende av en kjede.

5. Kran ifølge krav 4, karakterisert ved at hver stender på den side som vender mot den andre stender har en langsgående ribbe, og at det på skinnene er roterbart lagret ruller som løper'på ribbene for å holde elevatoren i en bestemt bane under dennes bevegelse.

6. Kran ifølge krav 3, karakterisert ved at den ene stender er forsynt med et blokkskivehus som det bevegelige blokkskivehus beveges i forhold til, hvilke hus har flere blokkskiver, slik at den mellomliggende lengde av kjeden kan løpe fritt over disse.

7. Kran ifølge krav 6, karakterisert ved to ytterligere blokkskivehus som er anordnet på den øvre tverrbjelke nær hver sin stender.

8. Kran ifølge krav 7, karakterisert ved at den mellomliggende lengde av den "første kjede løper over det bevegelige blokkskivehus, det faste blokkskivehus og det første av de ytterligere blokkskivehus, og den mellomliggende lengde av den andre kjede løper over det bevegelige blokkskivehus, det faste blokkskivehus og begge de ytterligere blokkskivehus.

9. Kran ifølge krav 1, karakterisert ved at stenderne består av rektangulære rør i fagverk-forbindelse.

10. Kran ifølge krav 1, karakterisert ved et sett elektriske motorer som er anordnet i rammen for drift av kranen langs skinnen i gulvet, nemlig en første motor med stor omdreiningshastighet og en andre motor med liten omdreiningshastighet, hvilke motorer har en felles aksel som overfører kraft til hjulene som løper på skinnen i gulvet.

11. Kran ifølge krav 10, karakterisert ved at motorene er forsynt med en elektromagnetisk betjent bremse som normalt' kopler ut motorene.

12. Kran ifølge krav 1, karakterisert ved at innretningen for å påvirke arbeidssylinderen omfatter en matekrets som består av et reservoar for hydraulisk medium 'Ogoer festet til rammen, en hovedpumpe, en motor for å drive pumpen, og ledninger for forbinder reservoaret, pumpen og arbeidssylinderen, slik at pumpen kan trekke medium fra reservoaret og tilføre dette til sylinderen for drift av elevatoren.

13. Kran ifølge krav 12, karakterisert ved at matekretsen omfatter en proporsjoneringsventil mellom hovedpumpen og arbeidssylinderen, for regulering av volumet av det hydrauliske medium til arbeidssylinderen.

14. Kran ifølge krav 13, karakterisert ved -at matekretsen videre omfatter en tilbakeslagsventil mellom proporsjoneringsventilen og arbeidssylinderen.

15. Kran ifølge krav 14, karakterisert ved at tilbakeslagsventilen er en forholdsventil som lett åpnes for hydraulisk medium til arbeidssylinderen men krever vesentlig større kraft for å åpne for medium fra arbeidssylinderen .

16. Kran ifølge krav 15, karakterisert ved at innretningen for å påvirke arbeidssylinderen har en styrekrets for regulering av matekretsen og omfatter en mindre pumpe som er anordnet i tandem på hovedpumpen og drives av samme motor, en styreventil og ledninger som forbinder den mindre pumpe og styreventilen med proporsjpneringsventilen for å tilveiebringe en forspenningskraft på denne.

17. Kran ifølge krav 16, karakterisert ved at styreventilen er elektromagnetisk betjent og energiseres av hjelpemidler på kranen for å innstille proporsjo-ner ing s vent ilen .

18. Kran ifølge krav 1, karakterisert ved at arbeidssylinderen med sin nedre ende er festet i en holder på den nedre tverrligger nær en av stenderne, mens dens andre ende er festet til samme stender ved hjelp av en brakett, og strekker seg parallelt med stenderen.

19. Kran ifølge krav 1, karakterisert ved at det på den ene side av elevatoren er festet et fører-hus nær en av stenderne, hvilket førerhus er utstyrt med manuelt betjenbare styreorganer for kranen.

20. Kran ifølge krav 1, karakterisert ved at elevatoren på oversiden er forsynt med et par styre-skinner for å motta en transportanordning.

21. Kran ifølge krav 20, karakterisert ved at det i forbindelse med styreskinnene er anordnet et organ for sentrering av transportanordningen.

22. Kran ifølge krav 20, karakterisert ved at det inne i styreskinnene og vinkelrett på disse i forkant og bakkant av elevatoren er anordnet stoppere.

23. Kran ifølge krav 20, karakterisert ved at elevatoren er utstyrt med elektriske kontakter og en batterilader for mating av batteri på transportanordningen.

24. Kran ifølge krav 1, karakterisert ved at. det hydrauliske i-system omfatter et reservoar for hydraulisk medium med en kapasitet som er mange ganger st.ørre enn .arbeidssy.linderens kapasitet, hvilket reservoar tjener som kjøleorgan for mediet etter anvendelsen i arbeidssylinderen.

25. Stablekran for varelagre og lignende, karakterisert ved en vertikal ramme, en kabin og en lastbærende elevator, en første drivinnretning for å bevege rammen langs en første fastlagt bane og en andre drivinnretning for å bevege elevatoren langs en andre fastlagt bane, bremseinnretning for samvirke med minst én av drivinnretningene og som normalt kopler ut denne, manuelle styreorganer i kabinen for å kople ut bremseinnretningen, reflektorer på forhåndsbestemte steder langs minst én av de fastlagte baner, refleksjonsstyreinnretninger på kranen som i tur og orden bringes i flukt med reflektorene, og bevegelsesstyreinnretning som samvirker med ref 1'eksj onsstyreinnretningene og brenseinnretningene for gjeninnkopling av bremseinnretningene når refleksjonsstyreinnretningene detekterer tilstedeværelse av en reflektor én arbeidsoperasjon av kranen.

26. Kran ifølge krav 25, karakterisert ved at den selektivt kan arbeide automatisk og manuelt ved betjening av en vender på et styrepanel i kabinen, idet manuell betjening kopler ut refleksjonsstyreinnretningene.

27. Kran ifølge krav 25, karakterisert ved at den første fastlagte.bane strekker seg hovedsaklig i horisontal retning.

28. Kran ifølge krav 27, karakterisert ved at reflektorene er anordnet på et styrerør som strekker seg langs den første bane og som samvirker med styreorganer på kranen for å styre denne langs den første bane.

29. Kran ifølge krav 28, karakt e"" r i s e r t ved at velgeren er betjenbar av en betjeningsperson i kabinen og bringes til automatisk drift når kranen befinner seg på ett sted før det forhåndsbestemte sted hvor kranen skal stoppe.

30. Kran ifølge krav 29, karakterisert ved at bevegelsesstyreinnretningene og styrepanelet omfatter minst én betjeningsspak og minst én vender, hvilken spak kan bringes i flere bestemte stillinger og venderen er bevegelig mellom to betjeningsstillinger.

31. Kran ifølge krav 28, karakterisert ved kammer langs én flate av styrerøret og en følger som er festet på kranen for samvirke med kammene, hvilken følger også samvirker med overskridelsesorganer ved påvirkning av kammene for utkopling av drivinnretningene.

32. Kran ifølge krav 31, karakterisert ved at kammene har et par flater av ulik lengde og er festet på den bakre flate av styrerøret.

33. Kran ifølge krav 32, karakterisert ved at kamflatene har vertikal avstand den ene over den andre.

34. Kran ifølge krav 33, karakterisert ved at følgerne omfatter et par kamfølgere og et par grensebrytere montert på en horisontalt utragende brakett på banen.

35. Stablekransystem hvor en stablekran bærer et overføringsorgan og er beregnet på dype varelagre, karakterisert ved en vertikal ramme som består av to stendere som er forbundet oventil og nedentil med tverrbjelker, hvilken ramme er forsynt med hjul som løper på en skinne i gulvet, en mellom stenderne opp og ned bevegelig elevator som bærer en kabin, hjelpemidler justering av kabinens vertikalstilling, et styrepanel med minst to manuelt betjenbare styreorganer i kabinen, av hvilke den første tjener til nøyaktig innstilling av elevatoren vertikalt, og den andre tjener til å betjene en radiosender for i forskjellige stillinger å tilveiebringe bestemte signaler, og et overføringsorgan som omfatter et kasselignende legeme med lokk og med utvendige drivhjul og som inneholder en radiomottaker, et batteri og;;en av dette drevet kraftkilde, hvilken radiomottaker en dekoder som oversetter de mottatte signaler fra senderen på kranen til ordre og overfører disse til kraftkilden.

36. System ifølge krav 35, karakterisert .ved at den utenfor kabinen er anordnet en batterilader som via kontaktorganer leverer ladning til batteriet i overføringsorganet, hvilke kontaktorganer kontaktes når overføringsorganet befinner' seg i hvilestilling på kranen.

37. System ifølge krav 36, karakterisert ved at overføringsorganet på undersiden har en utsparing som opptar et antall kontaktskinner som samvirker med kontakt-organene når overføringsorganet befinner seg i hvilestillingen.

38. System ifølge krav 37, karakterisert ved at reflektorer er anordnet på sidene av overføringsorganet, og at refleksjonsstyreinnretninger er anordnet på kranen og samvirker med reflektorene for at betjeningspersonen skal kunne sentrere overføringsorganet i hvilestillingen.

39. System ifølge krav 38, karakterisert ved at det i det kasselignende legeme i nærheten av batteriet er anordnet en varmelagrende metallplate som varmes oppiihår overf øringsorganet befinner seg på styreskinnene på elevatoren slik at batteriet holdes på moderat temperatur selv ved drift i kalde lagringsomgivelser.

40. System ifølge krav 35, karakterisert ved at det på motsatte kanter av elevatoren er anordnet stoppeorganer og stoppestenger er festet på undersiden av overføringsorganet for samvirke med stoppeorganene for å hindre fortsatt bevegelse av overføringsorganet i forhold til elevatoren når dette løper av elevatoren i en vinkel til horisontalplanet. Hl.

System ifølge krav 40, karakterisert ved at det på elevatoren er anordnet sentreringsorganer for overføringsorganet.

42. System ifølge krav 41, karakterisert ved en låseinnretning slik at elevatoren ikke kan beveges vertikalt med stor hastighet for overføringsorganet er sentrert på elevatoren.

43. System ifølge krav 35, karakterisert ved organer for å innstille elevatoren vertikalt omfatter en hydraulisk sylinder med et utragende stempel og en hydraulisk krets for å påvirke stempelet og med en elektromagnetisk styreventil, hvor betjening av ett av styreorganene gir et elektrisk signal som styrer ventilen slik at hydraulisk medium strømmer til sylinderen.

44. System ifølge krav 43, karakterisert ved at den hydrauliske krets omfatter et reservoar for mediet og har' en kapasitet som er flere ganger større enn kapasiteten av sylinderen, slik at reservoaret tjener som kjøleorgan for mediet etter anvendelsen i sylinderen.

45. System ifølge krav 44, karakterisert ved at organene for å innstille elevatoren vertikalt videre omfatter ledninger, en pumpe for sirkulering av mediet gjennom ledningene, en motor for drift av pumpen, hvilken styreventil er anordnet i ledningene for å styre strømmen av mediet, en andre bryter i samvirke med ventilen som betjenes for å åpne styreventilen for å bringe mediet fra reservoaret til pumpen, hvilken første og andre bryter er serieforbundet, slik at begge brytere må betjenes før vertikal stilling kan justeres ved manuell styring.

46. System ifølge krav 45, karakterisert ved at kabinen er utstyrt med en tilgangsdør hvis lukking betjener en bryter som må betjenes før elevatorens vertikale justering kan foretas.

47. System ifølge krav 35, karakterisert ved at kabinen er anordnet slik i forhold til elevatoren at når last er anordnet på elevatoren,har betjeningspersonen i kabinen utsyn rundt lasten.

48. Overføringsorgan for anvendelse i et varehussystem, karakterisert ved et kasselignende legeme med en kraftkilde, en drivmotor og en hydraulisk pumpe som hver er tilsluttet kraftkilden, med hjul som drives av drivmotoren, og over legemets åpne side et lokk hvis hjørner har stempler som kan løfte av lokket ved hjelp av den hydrauliske pumpe, og med en radiomottaker som mottar signaler fra en utenforliggende sender og som har en dekoder som oversetter signalene til ordre for styring av drivmotoren og den hydrauliske pumpe.

49. Organ ifølge krav 48, karakterisert ved en trykkfølsom bryter mellom pumpen og stemplene for å avlede trykket fra stemplene når lokket er helt løftet.

50. Organ ifølge krav 49, karakterisert ved en grensebryter nær den åpne side av legemet, forbundet med pumpen og kraftkilden for å detektere tilstedeværelse av lokket når dette hviler på legemet.

51. Organ ifølge krav 48., karakterisert ved en oppvarmingsinnretning for å holde kraftkildenopå en forhåndsbestemt driftstemperatur.

52. Organ ifølge krav 51, karakterisert ved at det mellom lokket og den åpne side av legemet er anordnet en plastskjerm for å hindre forurensning fra å komme inn i legemet når lokket er løftet av stemplene og for å holde varmen som utvikles av oppvarmingsinnretningen inne i legemet.

53. Organ ifølge krav 50, karakterisert ved at styreblokkene bæres av lokket og samvirker med hjørnene av legemet for å styre lokkets bevegelse opp og ned.

54. Lastbærende overføringsorgan, karakterisert ved et kasselignende legeme med et batteri og en drivinnretning som energiseres fra batteriet, med hjul som beveger legemet langs en forhåndsbestemt bane drevet av driv-innretningen, med en varmeplate som energiseres fra batteriet, og med en skjerm for å holde varmen fra varmeplaten inne i legemet hvilken skjerm og varmeplate er atskilt fra batteriet slik at de kan fjernes hvis organet anvendes i omgivelser som ikke nødvendiggjør oppvarming av batteriet.

55. Organ ifølge krav 54, karakterisert ved at varmeplaten er en forholdsvis tung konstruksjon med stor varmekapasitet og dimensjoner og form som er tilpasset batteriet.

56. Organ ifølge krav 54, karakterisert ved ■.' .kontaktelementer i en utsparing i bunnen av legemet og elektriske elementer for å forbinde kontaktelementene med batteriet og varmeplaten.

57. Lastbevegelig system for varehus og lignende, karakterisert ved et første overføringsorgan som bærer et andre overføringsorgan, en lastbærende vogn som bæres av det første overføringsorgan, en bevegelsesinnretning som bæres av vognen for å bevege denne på og av overføringsorganet, et batteri som bæres av vognen for å energisere be-vegelsesinnretningen, og en batterilader som bæres av vognen og som forbindes med batteriet for ladning hver gang vognen befinner seg på et forhåndsbestemt sted på overføringsorganet.

58. System ifølge krav 57»karakterisert ved at batteriet har et bestemt antall kontaktelementer på et bestemt sted på vognen, og at batteriladeren har et bestemt antall kontaktblokker på et bestemt sted på vognen, hvilke steder er slike at kontaktelementene og kontåktblokkene bringes i forbindelse med hverandre når vognen befinner seg i den forhåndsbestemte stilling på overføringsorganet.

59. System ifølge krav 58, karakterisert ved at den bestemte stilling av kontaktelementene er i en utsparing i en vegg i vognen, at kontåktblokkene bæres av kontaktarmer som er svingbart lagret på overføringsorganet og fjærbelastet mot en forbindélsesstilling med kontaktelementene når blokkene og elementene ligger overfor hverandre, og at det i enden av disse armer er anordnet ruller som ruller på veggen av vognen for å holde kontåktblokkene ute av berøring med veggen, hvilke roller beveges til bestemte stillinger i utsparingen når kontåktblokkene befinner seg i nærheten av kontaktelementene under fjærbelastningen, slik at fjærene beveger kontåktblokkene til berøring med kontaktelementene.

60. System ifølge krav 59, karakterisert ved at en oppvarmingsinnretning" er anordnet i vognen i nærheten av batteriet for å tilveiebringe oppvarming underrbe-stemte forhold, og at det er anordnet minst ett kontaktelement og minst én kontaktblokk for å energisere oppvarmingsinnretningen når vognen befinner seg i en bestemt stilling på overføringsorganet.

61. System ifølge krav 59, karakterisert ved at kontaktelementene er anordnet utvendig på bunnen av vognen og at kontåktblokkene er anordnet på overføringsorganet for samvirke med hverandre.

62. System ifølge krav 61, karakterisert ved at overføringsorganet er en'stablekran utstyrt med elevator for å motta vognen.

63. System ifølge krav 62, karakterisert ved at batteriladeren er anordnet på elevatoren.