NO165255B - Forankrigsanordning for strekk-kabler. - Google Patents

Description

Kraftdrevet lagersystem.

Den foreliggende oppfinnelse vedrører transport- og lagersystemer av en art som er beskrevet i det etterfølgende, og som er kjent som kraftdrevne lagersystemer (live storage system), selv om slike systemer i noen tilfeller blir kalt "magasinlagersystem".

Det kraftdrevne lagersystem omfatter et langstrakt horisontalt spor som strekker seg mellom og inn i et tilførselssted og et uttakssted, en transportanordning som er bevegelig langs sporet, en bæreanordning for paller som gir et flertall lagerplasser anordnet i rekke over og stort sett parallelt med sporet. Ved et alikt system vil den gjenstand som først blir plassert på lagersystemets bæreinnretning også være den første som tas ut av lager-anordningen.

Hittil kjente kraftdrevne lagersystemer innbefatter en

rekke skråttstående baner som hver enkelt tjener som bæreinnretning og er utstyrt for å gi plass for flere gjenstander, idet disse blir ført inn på hver bane i den øverste enden (som utgjør et tilførselssted) og blir tatt ut av banen i den nederste enden (som utgjør et uttakssted). Disse lagrene har i det minste to ulemper. Den første er at gjenstander som føres inn på en tom bane vil nå uttaksstedet med forholdsvis høy hastighet, og kan bli utsatt for ødeleggelse, spesielt dersom det dreier seg om en tung gjenstand, for eksempel på 50 kg eller mer. Den andre er at det, fordi hvert av båndene har en helling på minst 1:25 og ofte en lengde på 60 m, vil være store mengder bortkastet plass over og under banene.

Videre er det fra britisk patent nr. 970.184 kjent en transportanordning med bærepaller på et tilnærmet horisontalt plan langs transportanordningens lengde og anordninger for å løfte fra undersiden til hver artikkel som skal transporteres og for å føre den langs transportanordninger som omfatter et endeløst belte som i lengderetningen strekker seg under transportøren og hvor i det minste en del av beltets lengde er tykkere enn resten av beltet.

Denne transportanordning vil imidlertid bare kunne gjennom-føre en fast rekke operasjoner. Ved nevnte anordning vil pallene bare bli fremført en strekning som tilsvarer deres egen lengde av den etter hverandre følgende bevegelse av to tykke partier gjennom et rullepar. Dette bevirker dessuten unødvendig løfting og senking av pallen. Ytterligere vil den flytende montering av rullene i lager naturlig nok utsettes for sterk mekanisk slitasje. US-patent nr. 3.182.823 beskriver et transportsystem omfattende et langstrakt spor soai strekker seg mellom tilførsels- og uttaksstedet, en vogn som kan bevege seg langs vognens bane, palle-løfte-anordninger på den bevegbare vogn og hvor palle-løfteanordningen kan ha en første løftestilling i hvilken den løfter paller fra lagerreolen, og en andre senket stilling i hvilken vognen kan passere under pallene i lagerreolen. Dette system er egentlig ikke et kraftdrevet system, men et selektivt lagrings- og gjentakningssy-stem. Systemets overføringsanordninger danner ikke lagerplasser. Patentskriftet angir ikke noe om dannelse av en rekke av paller mellom uttaksstedet og tilførselsstedet eller om bevegelse av en og en palle ad gangen for å gjenopprette en rekke når en palle er blitt fjernet fra uttaksstedet.

Det er et formål med den foreliggende oppfinnelse å utvikle et lagersystem hvor de ovenfor nevnte ulemper blir unngått.

Ifølge den foreliggende oppfinnelse er det utviklet et kraftdrevet lagersystem som omfatter en i og for seg kjent automatisk palleløfter på transportanordningen, som på kjent måte kan beveges mellom en første, løftet stilling hvori den tilsvarende palle er løftet opp fra transportanordningen og en andre, senket stilling hvori transportanordningen kan bevege seg fritt under pallene på bæreanordningen, samt en styreanordning for å styre bevegelsen av transportanordningen (T) langs sporet og å styre pal-leløfteren for det første slik at transportanordningen automatisk gjennomløper en første rekke operasjoner og beveger pallene som i rekkefølge tilføres tilførselsstedet en ad gangen mot uttaksstedet og plasserer pallene på bæreanordningen direkte i en rekke som strekker seg fra uttaksstedet og inn på etter hverandre føl-gende lagerplasser, og for det andre slik at transportanordningen automatisk gjennomløper en andre rekke operasjoner og beveger en palle på den nest siste lagerplass inn på uttaksstedet og alle andre paller på bæreanordningen en ad gangen mot uttaksstedet for å gjenopprette pallrekken.

Ved benevnelsen "paller" slik den anvendes her er ikke bare ment paller som sådanne, men også enhver form for beholder, gjenstand eller gods som kan løftes av transportanordningens løftean-ordning. Den foreliggende oppfinnelse vil bli beskrevet i tilknyt-ning til egentlige paller, men ordet "paller" må oppfattes som angitt ovenfor.

Lagersystemet ifølge den foreliggende oppfinnelse vil vanligvis inneholde flere spor, hvert med sin tilhørende transportanordning og tilførselssted og uttakssted. Sporene kan være plassert parallelt med hverandre i en rekke, og det kan finnes flere sporrekker over hverandre slik at lageret kan fylle en hel eller større del av en bygning.

Det er et av trekkene ved den foreliggende oppfinnelse at pallene flyttes enkeltvis. Fordi pallene kan veie mellom et halvt og et helt tonn, er det mer økonomisk å flytte pallene enkeltvis enn å forsøke å flytte en hel rekke paller samtidig, ettersom en meget solidere og kraftigere løfteanordning ville måtte nyttes i det siste tilfelle enn når hver palle blir flyttet for seg.

En utførelsesform for den foreliggende oppfinnelse vil bli beskrevet i detalj ved hjelp av et eksempel under henvisning til et kraftdrevet lagersystem som er vist i de medfølgende tegninger, hvor:

Fig. 1 viser et perspektivriss av en del av et kraftdrevet lagersystem ifølge den foreliggende oppfinnelse. Fig. 2 viser et diagram som viser rekkefølgen av en vogns operasjoner i et enkelt av systemets spor. . Fig. 3 viser en hydraulisk krets som styrer hevingen og sen-kingen av et løftestempel på vognen.

Fig. 4 viser et koblingsskjema for vognens styresystem.

Fig. 5 viser et perspektivriss av en delvis oppsnittet vogn med løftet plattform. Fig. 6 viser vognen sett ovenfra med en stor del av plattformen tenkt borttatt. Fig. 7 viser et tverrsnitt lagt etter linjen 7-7 i fig. 6, med plattformen vist i sin laveste stilling. Fig. 8 viser i diagram et modifisert lagersystem ifølge den foreliggende oppfinnelse.

Idet det nå henvises til fig. 1 består det viste kraftdrevne lagersystem av et antall rette, horisontale spor 10, som hvert strekker seg mellom et tilførselssted FS i en ende og et uttakssted DS i den annen ende. Sporene er anordnet i horisontale rekker, (bare to av disse er vist) og i vertikale søyler. Rekkene og søy-lene av spor danner et helt kompakt legeme med rektangulære sider uten ganger eller adkomstveier mellom rekkene og søylene. Systemet kan således i stor grad fylle et varehus eller en lagerbygning som inneholder lageret med unntak av adkomstveiene til tilførsels-stedene og uttaksstedene, og det vil derfor bli uvesentlig uutnyt-tet rom.

Lagersporene 10 er holdt oppe (som vist i fig. l) av et fag-verk som omfatter stendere 11 og tverrdeler 12. Hvert spor 10 bærer en vogn T. Tilførselsstedene og uttaksstedene omfatter endede-lene av sporene, noe som gir et stort antall lagerplasser SA...SZ mellom tilførselsstedet FS og uttaksstedet DS. Gods 14 på paller 15 blir flyttet langs sporet ved hjelp av vognen T og lagret på den på en måte som er beskrevet heri. Det bemerkes imidlertid at godset kan være av hvilken som helst form slik som tidligere på-pekt.

Den følgende beskrivelse knytter seg til et enkelt spor 10 og det vil forståes at hvert spor og dets tilhørende vogn virker som beskrevet nedenfor.

Hvert spor omfatter to atskilte skinner 16 med stort sett kanalprofil (fig. l). Skinnene 16 er anbragt med bunnene av profi-lene 17, heretter kalt steg, vertikale, og med kanalåpningene vendt mot hverandre med sidedelene 18 og 19, heretter kalt flenser, horisontale. Den underste flens på hver kanal 19 er atskil-lig bredere enn den øverste flens 18. Pallene 15 hviler på sporets 10 øverste flenser 18, idet disse flensene 18 derved tjener som bæreinnretninger for pallene.

Vognen T (fig. 5 til 7) er slik laget at den kan løpe i sporet 10 og den innbefatter et chassis eller en oppbygning 20 i hvilken det er montert en elektrisk drivmotor som over en drivak-sel 21 er tilkoblet et snekkedrev 22 i et reduksjonsgir 23. Snek-kedrevets hjul 24 er som vist i 25 fastkilt på en aksel 26 som går tversover chassiset. Akselen 26 bærer på endene drivhjul 27 som løper på skinnenes 16 underste flenser 19. Drivhjulene 27 er plassert i oppbygningens 20 forreste ende, det vil si i den ende som vender mot uttaksstedet. I oppbygningens andre, bakerste ende befinner det seg et annet par frittløpende hjul 28 montert på en aksel 29.

Oppbygningen 20 til vognen T omfatter en presset stålplate-del méd flerkanalprofil som det best fremgår av fig. 7. Oppbygningen 20 har også en langsgående midtkanal med en grunndel 30 og oppstående indre vegger 31; denne kanal tjener som hus for vognens drivanordning. Øverst er disse innerveggene 31 bøyd utover for å danne to horisontale dekkpartier 32 som så igjen i ytterkant er bøyd nedover for å danne sidestykker 33. Oppbygningen er forster-ket med endestykker 34 som er sveiset til endene av pressdelen. Drivmotoren M og reduksjonsgiret 23 er montert i midtkanalen og holdt på plass av staver, såsom vist ved 48.

De innvendige veggene 31 er forsynt med hull som ved 35 for gjennomføring av akslene 26 og 29. Sidestykkene 33 er også forsynt med hull for hylser 37 med lager 38 for de nevnte aksler; disse lagrene blir holdt på plass av stoppringer 39.

Hjulene 27 og 28 er identiske og måten de er festet til sine respektive aksler 26 eller 29 på, er også identiske, hvilket er vist i fig. 7. Hver aksel er avfreset ved sin ytterende slik at det dannes to plane flater 47, og den bærer en skive 40 med en sentral åpning 41 av komplementær form til akselens endeparti så at den ikke vil dreie seg i forhold til denne. Hjulene er for-trinnsvis fremstilt av et slikt materiale som naturgummi eller syntetisk gummi eller et blandingsmateriale som omfatter et støpe-stykke av plast og fyllstoff. Hjulene er festet til skivene med skruer 42. Denne måte til å overføre dreiemoment til drivhjulene foretrekkes fordi det på grunn av materialet som hjulene er laget av, kan være umulig å oppnå en tilfredsstillende kileforbindelse ved hjelp av de plane flatene 47 alene. Ved sin ytterste ende har hver av akslene en gjenget boring 43 hvori det er innskrudd en gjenget tapp 44 på en lagerblokk 45 som bærer en oppfangerkule 46. Kulen 46 ligger an mot innsiden av steget 17 til skinnen som hju-let ruller på, og forhindrer derved utilbørlig sidebevegelse hos vognen uten å øke bevegelsens friksjonsmotstand, noe en ville vært utsatt for dersom kantene på selve hjulene fritt kunne komme i kontakt med stegene 17.

En løfteplattform 50 er montert på den øverste del av oppbygningen 20, og er bevegelig i vertikal retning i forhold til denne. Plattformen 50 er også et press-stykke av stålplate med flerkanalprofil sett i tverrsnitt. Den har et midtre dekkparti 51 som har samme bredde som oppbygningens 20 midtkanal og et par ytre dekkpartier 54. Dekkpartiene 51 og 54 er sammenbundet av kanalsek-sjoner som omfatter vertikale seksjoner 52 og horisontale seksjoner 53. De ytre kantpartier av plattformen 50 er bøyd nedover for å danne nedadløpenie flenser 55.

Plattformen 50 er løftbar ved hjelp av en hydraulisk løfte-sylinder R (fig. 7) som er montert i midten av plattformen med stemplet 56 festet til plattformen 50 og sylinderen 57 båret av oppbygningen 20. Løftesylinderen R er festet ved hjelp av en krage 58 som er skrudd fast til en ringformet flens 59 sveiset eller på

annen måte festet inne i et rør 60 som er festet til oppbygningens

20 midtkanal. Løftesylinderens stempel 56 støter mot en kloss 61

som er sveiset til undersiden av plattformens 50 midtre dekkparti

51. Klossen 61 har påsveiset et støtterør 62 som går konsentrisk

utenpå det indre rør 60. Et fosforbronselager 63 er innskutt mellom de to rørene slik at det ytre rør 62 kan gli fritt i forhold til det indre rør 60 og er styrt av dette. Løftesylinderen R blir drevet av en hydraulisk pumpe P (fig. 3) som suger hydraulisk væske fra et reservoar A som er plassert i underdelen av oppbygningen, og tilfører den til løftesylinderen. En solenoidventil V inngår i det hydrauliske systemet mellom pumpen P og løftesylinde-ren R, hvorved væsken i løftesylinderen når denne løftes kan slip-pes tilbake til reservoaret A og derved forårsake at plattformen 50 blir senket i forhold til oppbygningen 20.

En kanaldel 94 med korte oppadrettete vegger strekker seg langs sporet 10 og bærer tre strømskinner 91 mens vognens oppbygning bærer tre strømavtakere 82 som ligger an mot strømskinnene. En av disse er en spenningsførende skinne L (fig. 4) som står under en positiv likespenning (for eksempel 24 volt) med det formål å forsyne drivmotoren M og pumpemotoren PM med strøm, og en er en returskitme N, (fig. 4), mens den gjenstående K (fig. 4) fører et styresignal. Strømskinnene 91 er lagret i isolerende hylser 93 som har oppadrettete åpninger som strømavtakerne 92 forløper inn i for å danne kontakt med strømskinnene. Hver av strømavtakerne 92 er båret av en sko som er lagret på og isolert fra en arm 65. Hver arm 65 er svingbart lagret på en aksel 66 og blir presset av en torsjonsf jaer 67 til å holde sin strømavtaker 92 i fast kontakt med den tilknyttete strømskinne 91. Akselen 66 er montert mellom flenser 68 på en kanalformet del som er sveiset til et tverrstykke 69 som er festet mellom en av oppbygningens 20 indre vegger 31 og en av sidedelene 33.

Vognen T bærer ved sin forreste ende en styreboks 70 som er løsbart montert på endeplaten 34. Til styreboksen er tilknyttet følerorganer som omfatter et flertall følere E1-E6 (fig. 5 og 6, hvor bare mekaniske deler er vist), anordnet til å påvirke bryterne S1-S6 (fig. 4, hvor elektriske deler er vist). Disse følere er anordnet som følger: Føler El omfatter en rulle 71 som er båret av en vinkelarm 72 som med en brakett 73 er opplagret ved den forreste enden på plattformen 50. Når plattformen 50 blir løftet er rullen 71 i en slik høyde at den vil komme i kontakt med kanten av en palle som hviler på sporet og bli presset ned av denne. En slik nedtrykking av rullen vil forårsake at vinkelarmen 72 dreies og den tilsvarende forskyvning av denne vertikale del påvirker bryteren Sl. Når plattformen senkes, står rullen 71 tilstrekkelig lavt til å passere under enhver av pallene på sporet uten å bli nedtrykket. Senkning av plattformen har ingen innvirkning på bryteren Sl.

Føler E2 omfatter en rulle 74 som er festet på en aksel 75 som rager opp gjennom en åpning 76 i plattformen når denne er senket. Akselen 75 er festet på enden av en arm 77 som er lagret i og rager bakover fra styreboksen 70. Rullen 74 er plassert i samme høyde som rullen 71 når denne er i sin løf-tete posisjon og den blir nedtrykket når vognen er under en palle og plattformen senkes. Når plattformen løftes, befinner rullen 74 seg under plattformens dekksparti, og den blir derfor ikke nedtrykket når plattformen er hevet og bærer en palle. Vippebevegelse av armen 77 på grunn av ned-pressing av rullen 74 forårsaker påvirkning av bryterne S2A og S2B.

Pøler E3 omfatter en rulle 78 som er båret av en tapp 79

som rager ned fra styreenheten og blir påvirket av et samarbeidende stopperelement 80 på uttaksstedet. Oppadgående bevegelse av tappen 79 påvirker bryteren S3.

Føler E4 omfatter en rulle 81 båret av en tapp 82 som rager bakover fra styreboksen 70. For å påvirke bryteren S4 blir tappen 82 presset fremover av et anlegg 83 som er båret av en stang 84 som er festet til og rager ned fra plattformen 50 gjennom oppbygningens 20 dekksparti.

Føler E5 omfatter en rulle 85 som er montert på liknende måte som rullen 78 på en tapp 86 for å påvirke bryteren S5 når rullen blir hevet av et samarbeidende stopperelement 90 (fig. 2) på tilførselsstedet og på liknende måte som ele-ment 80.

Føler E6 omfatter en rulle 87 montert likeens som rullen 81 på en tapp 88 for å påvirke bryteren S6 når plattformen senkes, ved kontakt mellom rullen 87 og anlegget 83 på akselen 84.

For å frembringe de signaler som er nødvendig for å sette vognen istand til å arbeide helt automatisk, er det anordnet to ytterligere brytere S7 og S8. Bryteren S7 er plassert på uttaksstedet og blir påvirket av en føler E7 som omfatter en tapp 89 (fig. 5) som rager opp fra sporet slik at den blir presset ned av en palle som hviler på sporet. Bryteren S8 er plassert på den nest siste lagerplass SA for å oppdage en palle på dette sted og blir påvirket av en føler E8 som omfatter et stopperelement 90 (fig. 2) slik stopperelementet 80.

Styreboksen 70 kan løsgjøres fra vognen for å muliggjøre ved-likehold av de elektriske komponentene som den inneholder. Dersom det blir foretrukket er det imidlertid mulig å plassere de forskjellige brytere opptil deres respektive betjeningselementer, og å plassere de elektriske komponentene i midtkanalen på vognens oppbygning.

Styrekretsen (fig. 4) omfatter de tidligere nevnte ni utven-dig styrte brytere, utløseventilens V solenoid RRS og seks releer

RL/A, KL/ B, RL/C, RL./F, RL/R og RL/P. Bryternes virkemåte er angitt i det følgende. For å forenkle følgende beskrivelse vil om-koblingsbrytere bli angitt å være i en første stilling når de respektive bevegelige kontakter står mot venstre som vist i fig. 4 og å være i en annen stilling når de samme kontaktene står mot høyre.

Bryteren Sl er en omkoblingsbryter som normalt er i sin første stilling og blir koblet over i sin annen stilling ved nedtrykkingen av rullen 71 som danner en del av føle-ren El som er montert på plattformens endeplate. Denne bryteren registrerer tilstedeværelsen av en palle på sporet når vognen beveger seg mot uttaksstedet med løf-tet plattform og bringer deretter vognen til å stoppe, senke plattformen og gå tilbake.

Bryteren S2A er en kokoblingsbryter som normalt er i 'Sin annen stilling og som blir koblet over i sin første stilling ved nedtrykkingen av rullen 74 som danner en del av føleren E2 som er montert på den forreste del av vognens oppbygning. Denne bryter registrerer en palle som hviler på sporet over vognen når vognen beveger seg mot tilførselsstedet og bringer deretter vognen til å stoppe under en slik palle.

Bryteren S2B er en normalt åpen bryter som blir lukket ved påvirkningen av føleren E2. Den bringer plattformen til å løftes når vognen er stoppet under en palle av bryteren S2A' og får altså plattformen til å løftes når en pall blir plassert på tilførselsstedet mens vognen står i ro der.

Bryteren SJ> er en omkoblingsbryter som vanligvis er i sin første stilling og blir koblet over i sin annen stilling ved løftingen av rullen 78 som danner en del av føleren E3 som er plassert på fronten av vognens oppbygning. Denne bryteren registrerer det samarbeidende stopperelement på enden av sporet ved uttaksstedet, og<*> bringer deretter vognen til å stoppe og plattformen til å senkes dersom den er løftet.

Bryteren S4 er en omkoblingsbryter som normalt er i første stilling og blir koblet over i annen stilling av fremadbe-vegelsen av rullen 81 som danner en del av føleren E4 som er montert på vognens oppbygning. Denne bryter registrerer når løftestemplet er belt løftet og bringer deretter vognen til å bevege seg mot uttaksstedet.

Bryteren S5 er en normalt lukket bryter som blir åpnet ved løftin-gen av rullen 85 som danner en del av føleren E5 som er montert på vognens oppbygning ved siden av føleren E3. Denne bryter registrerer stopperelementet 90 som er plassert på enden av sporet ved tilførselsstedet og bringer deretter vognen til å stoppe.

Bryteren S6 er en omkoblingsbryter som normalt er i første stilling og blir koblet over i sin annen stilling av fremover-skyvningen av rullen 87 som danner en del av føleren E6 som er montert i vognens oppbygning. Denne bryter registrerer at løftestemplet er i bunnstilling og bringer deretter vognen til å gå tilbake når den blir stoppet av S3.

Bryteren S7 er en normalt lukket bryter som blir åpnet ved nedtrykkingen av tappen 89 som danner føleren E7 som er montert på uttaksstedet DS. Denne bryter registrerer tilstedeværelsen av en palle på dette sted og bringer vognen til å bevege seg til uttaksstedet under pallen eller pallene på lagerplassene når det ikke er noen palle på uttaksstedet (under samtidig innvirkning av S8).

Bryteren S8 er en normalt åpen bryter som blir lukket ved nedtrykkingen av en tapp som danner føleren E8 som er montert på den nest siste lagerplass SA ved siden av uttaksstedet. Denne bryter registrerer tilstedeværelsen av en palle på denne plassen og tilsidesetter bryter S7 dersom det ikke er noen palle på den nest siste lager-palssen SA.

Solenoiden RRS påvirker ventilen V til å slippe hydraulisk væske fra løftesylinderen tilbake til reservoaret og lar på den måten stemplet senkes.

Releenes virkemåte er følgende:

Fremdriftsreleet RL/ F har fire kontaktsett Fl-4 og blir magneti sert når vognen skal bevege seg mot uttaksstedet. Kontaktene Fl og F2 velger ut polariteten på feltspolen, kontaktene F3 oppretter strømtilførselen til drivmotoren når releet er magnetisert og kontaktene F 4 kortslutter drivmotorens ankervikling når reléet er avmagnetisert og tilbakedriftsreleet RL/R også er avmagnetisert. Mr releet RL/F er magnetisert er feltspolen koblet for fremdrift av vognen, og når dette rele er avmagnetisert er feltspolen koblet for tilbakedrift av vognen.

Tilbakedriftsreleet RL/ R bar to kontaktsett RI og R2 og er magnetisert når vognen skal bevege seg i motsatt retning, det vil si mot tilførselsstedet. Kontaktene RI kortslutter drivmotorens M ankervikling når releene RL/F og RL/R er avmagnetisert og kontaktene R2 oppretter tilførselen av strøm til drivmotoren når releet RL/R er magnetisert.

Pumpemotorreleet RL/ P har et enkelt kontaktsett Pl og blir magnetisert for å lukke kretsen til puinpemotoren PM og på den måten løfte løftestemplet.

Releet RL/ A har fire kontaktsett A1-A4 og er magnetisert når det ikke står noen palle på uttaksstedet DS og det er en til-gjengelig på nest siste lagerplass SA. Kontaktene Al tjener til å avsondre tilbakedriftsreleet RL/R. Kontaktene A2 og A3 er innlagt i fremdriftsreleets krets for å magnetisere dette og kontaktene A4 oppretter en holdekrets for. rele

RL/A.

Releet RL/ B har tre kontaktsett B1-B3 og er tilknyttet utløseven-tilens solenoid RRS. Kontaktene Bl oppretter en holdekrets for å forhindre at stemplet løftes når vognen skal bevege seg fremover under paller som allerede befinner seg på sporet. Kontaktene B2 avsondrer releet RL/A og danner en alternativ krets til tilbakedriftsreleet RL/R når bryteren S2A

er påvirket av en palle som vognen har senket på sporet og kontaktene B3 frakobler bryteren S2B under disse forhold.

Releet RL/ C har to kontaktsett Cl og C2 og er ,også tilknyttet ut-løseventilens solenoid RRS. Kontaktene Cl oppretter en holdekrets som forbigår bryteren Sl siden denne er utløst når plattformen er senket og ventilen ellers kunne stenge før stemplet var helt nede. Kontaktene C2 tjener til å frakoble pumpemotorreleet RL/P og fremdriftsreleet RL/F.

Lagersystemets virkemåte vil nå bli beskrevet i detalj under særskilt henvisning til fig. 2 og 4 som viser funksjonsforlø-pet i trinn a) - j), henholdsvis styrekretsen med de forskjellige brytere satt i de stillinger som tilsvarer trinn a). Det vil si at bryterne S5 og S6 er vist påvirket og alle de øvrige bryterne Sl-S er vist i sin normalstilling; vognen er i ro på tilførselsstedet med plattformen nede og sporet er tomt. Det vil kunne sees at ingen av de forskjellige kretsene er strømførende eller virk-somme under disse forhold slik at ingen energi blir forbrukt. 1. (i) Når en palle blir plassert på sporet på tilførselsstedet FS, som vist ved trinn b) på figur 2, kobles bryteren S2A over i første stilling og bryteren S2B lukkes. Omkoblingen av bryteren S2A har ingen virkning fordi den er frakoblet av bryteren S5 som er åpen. Lukkingen av bryteren S2B oppretter imidlertid en krets til pumpemotorreleet RL/P gjennom kontaktene A3, B3, bryterne S2B, Sl, S3, kontaktene C2, A2 og bryter S4 slik at pumpemotorkontak-tene Dl er lukket og pumpen tilfører løftesylinderen hydraulisk væske. 1. (ii) Idet løftestemplet tar til å løfte seg, kobles bryteren S6 over i sin første stillign og shunter kontaktene A3, B3 og bryteren S2B. Når pallen er løftet fra sporet ved hjelp av plattformen, kobles bryteren S2A tilbake i sin annen stilling og bryteren S2B åpnes, men kretsen til pumpemotorreleet RL/P blir opprettholdt gjennom bryteren S6. Bryteren S2A er fortsatt frakoblet av bryteren S5 og i tillegg av bryteren S6. 1. (iii) Når løftestemplet er helt løftet, kobles bryteren S4 over i sin annen stilling for å knytte kjeden av brytere og kontakter S6, Sl, S3, C2 og A2 til fremdriftsreleet RL/F. Som vist i trinn i figur 2 er plattformen nå løftet og holder pallen klar av sporet og vognen tar til å bevege seg fremover mot uttaksstedet DS fordi releet RL/F er magnetisert; drivmotorens spole er av kontaktene Fl og F2 blitt koblet for fremdrift (ved magnetiseringen av freim-driftsreleet RL/F koblet om fra den stillingen som er vist) og magnetisert over kontaktene F3 (også omkoblet) og R2. Når vognen beveger seg vekk fra enden av sporet, lukkes bryteren S5, men tilbakedriftsreleet er fortsatt frakoblet av bryteren S6 som er i sin første stilling fordi stemplet ikke er nede, og vognen fortsetter å bevege seg mot uttaksstedet. 2. (i) Når vognen kommer frem til uttaksstedet, trinn d) figur 2, kobles bryteren S3 over i sin annen stilling av sitt tilknyttete stopperelement på sporet. Denne magnetiserer over bryterne S6 og Sl utløseventilens solenoid RRS og de releene som er tilknyttet, RL/B og KL/ G. Releet RL/F blir avmagnetisert ved omkoblingen av bryteren S3 slik at drivmotoren stopper og kontaktene Fl og F2 kobler dennes feltspole for'tilbakedrift. Solenoiden RRS åpner ventilen V i den hydrauliske kretsen og tillater på den måte stemplet å synke; kontaktene Bl lukkes og B2 kobles over i sine første stillinger og forbereder e:i alternativ holdekrets henholdsvis en alternativ krets for magnetisering av tilbakedriftsreleet RL/R, men disse kretsene blir fo-reløbig ikke gjort fullstendige; kontaktene B3 åpnes og frakobler bryteren S2B, kontaktene Cl kobles over i annen stilling og oppretter en holdekrets for solenoiden RRS og releene RL/B og KL/ O over bryteren S6, og kontaktene C2 åpner og avmagnetiserer fremdriftsreleet RL/F og pumpemotorreleet RL/P. 2. (ii) Idet stemplet senkes blir bryteren S4 koblet tilbake i første stilling, men den blir frakoblet av kontaktene C2 og bryteren S3. Når pallen settes ned på sporet kobles S2A igjen over i første stilling og bryteren S2B blir lukket pånytt, men disse bryterne har ingen innvirkning fordi kontaktene B3 er åpne, henholdsvis fordi bryteren S6 er i første stilling og bryteren S7 er åpen. Når løf-testemplet er helt nede, blir bryteren S6 koblet over i sin annen stilling. Dette gjør den alternative holdekrets over bryterne S5 og S2A og kontaktene Bl fullstendig, og den gjør den alternative kretsen til tilbakedriftsreleet RL/R over kontaktene B2 og Al fullstendig. På den måten blir drivmotoren energisert ved hjelp av kontaktene R2 og F3, slik at vognen beveger seg tilbake mot tilførselsstedet.

2. (iii) Idet vognen beveger seg vekk fra uttaksenden av sporet,

kobles bryteren S3 tilbake i første stilling, men pumpemotorreleet RL/P og fremdriftsreleet RL/P er fremdeles frakoblet av kontaktene C2, B3 og bryteren.S6. Idet vog-

nen beveger seg frem under pallen som den nettopp har satt fra seg på uttaksstedet, koblas bryteren S2A tilbake til sin annen stilling og bryteren S2B åpnes. Bryteren S2A

bryter således holdekretsen slik at releene RL/B og RL/C

blir avmagnetisert og relet RL/P og RL/P blir frakoblet bare av bryteren S2B.

3. (i) Når vognen når tilførselsstedet, åpnes bryteren S5 slik

at tilbakedriftsreleet RL/R blir avmagnetisert og vognen bringes til ro som i trinn a) på figur 2 såfremt det ikke er noen palle på dette stedet.

3. (ii) Dersom det står en palle på tilførselsstedet, påvirkes

føleren E2 slik at bryteren S2A kobles over i sin første stilling og bryteren S2B lukkes i tillegg til at bryteren S5 er blitt åpnet. Dette resulterer i at det funksjon3-

forløp som ble beskrevet under 1. (i) - (iii) fullføres uten opphold; ellers gjentas denne rekkefølge når en palle kornåer på tilførselsstedet. I begge tilfeller beve-

ger vognen seg fremover mot uttaksstedet med en palle som vist på c) i figur 2.

4. Når vognen kommer frem til den nest siste lagerplass SA,

kobles bryteren Sl over i sin annen stilling av sin tilknyttete føler El som støter mot pallen på uttaksstedet.

(Dersom pallen er blitt fjernet fra uttaksstedet vil selv-følgelig funksjonsforløpet som ble beskrevet under 2. (i) inntreffe). Påvirkningen av bryteren Sl har samxae virk-

ning som av bryteren S3 beskrevet under 2. (i) foran, men idet plattformen senkes vil bryterens Sl føler El gå klar av pallen på uttaksstedet med det resultat at bryteren Sl kobles tilbake i første stilling. Utløseventilens solenoid forblir imidlertid magnetisert over holdekretsen som er opprettet av kontaktene Cl og bryteren S6, og funksjons-forløpet går videre som i 2. (ii) og 2. (iii) og setter pallen på den nest siste lagerplass som vist ved f) i fi-

gur 2. Idet pallen blir satt på den nest siste lagerplass

SA blir bryteren S8 lukket for å forberede kretsen til magnetiseringsreleet RL/A som beskrevet.

5. Funksjonsforløpet 3 og 4 blir deretter gjentatt så lenge som yttérligere paller settes på tilførselsstedet helt til alle lagerplasser er belagt soen vist ved g) i figur 2, med mindre (som beskrevet i det følgende) en palle blir fjernet fra uttaksstedet. Det vil være en fordel at bryteren Sl, når vognen tar til å løfte en palle på til-førselsstedet og den tilgrensende lagerplass SZ er be-

lagt, kobles over i andre stilling idet plattformen løf-

tes, slik at plattformen deretter senkes fordi utløseven-

tilens solenoid RRS magnetiseres ved hjelp av bryterne S6

og Sl. Dersom bryterens Sl føler El er slik innrettet at denne bryter blir koblet over før plattformen virkelig begynner å løfte plattformen, vil denne pallen forbli urørt og plattformen senkes. Dette kobler bryteren Sl tilbake til første stilling, men fordi releet RL/B og RL/C nå er magnetisert over holdekretsen som er oppret-

tet av bryteren S6 og kontaktene Cl, fortsetter plattfor-

men å synke til bryteren S6 kobles over i annen stilling og den nevnte holdekrets blir brutt, hvoretter funksjons-forløpet gjentas fordi den alternative holdekrets som nor-

malt ville bli opprettet av kontaktene B2 og Al er brutt av bryteren S5 som er åpen. Dette forløpet aed løfting og senking av plattformen vil deretter fortsette til pallen på uttaksstedet blir tatt bort. Normalt blir det ventet at tallet på lagerplasser vil være valgt slik at hele spo-

ret sjelden blir fullt belagt. Dersom slik løfting og sen-

king av plattformen blir betraktet som uønsket, kan imid-

lertid en bryter bli installert på den første lagerplass SZ ved siden av tilførselsstedet PS for å oppdage en

palle på denne lagerplass. Denne bryter måtte fortrinns-

vis innrettes for over en fjerde samleskiane å påvirke et rele på vognen når denne lagerplass var full; releet måtte da åpne et kontaktsett i pumpemotocreleets RL/P krets mellom bryteren S4 og kontaktene A2 for å hildre at løf-tesylinderen ble satt i drift før etterat releet RL/A

var blitt magnetisert.

6. (i) Når pallen på uttaksstedet blir fjernet lukkes bryteren S7 og fordi det står en palle på den nest siste lagerplass

SA og bryteren S8 også er lukket, magnetiseres releet RL/A forutsatt at, eller så snart som stemplet er helt senket, slik at bryteren S6 er i den annen stilling og reléet RL/B ikke er magnetisert, og at. kontaktene B2 derfor er

i annen stilling. Lette vil til slutt bringe vognen til å bevege seg mot uttaksstedet under pallene med plattformen senket.

6. (ii)a Dersom vognen står i ro på tilførselsstedet og alle lagerplasser er belagt som i trinn g) i figur 2, oppnås at vognen beveger seg mot uttaksstedet slik som følger. Såsnart løftestemplet er belt senket, kobles bryteren S6 over i annen stilling og releene RL/B og RL/C blir avmagnetisert fordi den alternative holdekrets ikke er opprettet som forklart under 5. Derfor kobles kontaktene B2 tilbake i annen stilling og gjør kretsen til releet RL/A fullstendig. Fordi bryteren S2A er i annen stilling vil åpningen av kontaktene Al på grunn av. magnetiseringen av releet RL/A ikke ha noen ytterligere virkning, men kontaktene

A2 og A3 kobles begge over i annen stilling og oppretter en krets til fremdriftsreleet RL/F over bryteren Sl og S3 og kontaktene C2, med det resultat at vognen beveger seg mot uttaksstedet. 6. (ii)b Dersom vognen står i ro ved tilførselsstedet og alle lagerplasser ikke er belagt blir fremdriftsreleet RL/F magnetisert straks bryteren S7 blir lukket ved borttakingen av pallen fra uttaksstedet fordi bryteren S6 og kontaktene B2 allerede er i sin annen stilling som vist. 6. (ii)c Dersom vognen er i ferd med å flytte en palle til en lagerplass og sette den der, blir ikke releet RL/A magnetisert før pallen er blitt senket og releene RL/B og RL/C er blitt avmagnetisert ved omkoblingen av bryteren S2 og åpningen av bryteren S2B når vognen er i bevegelse tilbake mot tilførselsstedet og går klar av pallen som nettopp ble avsatt, som beskrevet under 2. (iii). På dette tidspunkt kobles kontaktene B2 tilbake i annen stilling og gjør kretsen til releet RL/A fullstendig slik at kontaktene Al åpnes og tilbakedriftsreleet RL/R avmagnetise-res med det resultat at vognen stopper. Samtidig kobles kontaktene A2 og A3 over i annen stilling og gjør kretsen til fremdriftsreleet RL/F fullstendig over bryterne Sl og S3 og kontaktene C2 slik at vognen veksler retning og beveger seg mot uttaksstedet. 6. (iii) Idet vognen passerer under pallene på sporet som vist ved h) i figur 2, kobler påvirkningen av føleren E2

bryteren S2A om og lukker bryteren S2B, men tilbakedriftsreleet RL/R og pumpemotorreleet RL/P blir ikke magnetisert på grunn av stillingen på kontaktene Al, A2

og A3. Når vognen når uttaksstedet kobles imidlertid bry-

teren S2A tilbake i annen stilling, bryteren S2B åpnes (fordi det ikke er noen palle der) og bryteren S3 kobles også over i annen stilling. Dette magnetiserer utløseven-tilens solenoid RRS og releene RL/B og RL/C, og fremdriftsreleet RL/A blir avmagnetisert idet kontaktene B2

kobles over i første stilling. Kontaktene Al lukkes så-

ledes for å magnetisere tilbakedriftsreleet RL/R over kontaktene B2 og bryteren S6 og samtidig går kontaktene A2 og A3 tilbake i første stilling. Fordi bryteren S2A

er i annen stilling blir ikke den alternative holdekret-

sen som det tidligere ble henvist til, opprettet, og idet releet RL/A blir avmagnetisert er kontaktene A3 i første stilling slik at releene RL/B og RL/C avmagneti-

seres. For å hindre at releet RL/A magnetiseres igjen når kontaktene B2 går tilbake L annen stilling, går Lkke samleskinnen K som releet RL/A får strøm fra inn på uttaksstedet, og kontaktene A 4 danner en holdekrets for å

holde dette rele magnetisert når vognen går inn på uttaksstedet inntil bryteren S3 påvirkes når vognen når uttaksenden av sporet.

6. (iv) Vognen beveger seg nå ut av uttaksstedet inntil den er under pallen på nest siste lagerplass SA, hvorpå bryte-

ren S2A kobles over i første stilling og bryteren S2B

lukkes. Omkoblingen av bryteren S2A avskjærer tilførse-

len til tilbakedriftsreleet RL/R og vognen stopper. Luk-

kingen av bryteren S2B gjør kretsen til pumperaotori'eleet RL/P fullstendig og løftestemplet løftes som beskrevet

under 1. (i) for å løfte pallen på den nest siste lager-

plass SA, vognen går tilbake til uttaksstedet med pallen som i 1. (i), senker pallen på uttaksstedet som i 2.

(ii) og tilslutt går vognen tilbake fra uttaksstedet som i 2. (iii) som vist ved i) i figur 2. 6. (v) a Dersom det ikke er flere paller på sporet, vil vognen deretter gå tilbake til tilførselsstedet og bringes til ro som i 3- (i) • 6. (v) b Dersom det er flere paller på sporet, fortsetter vognen å bevege seg mot tilførselsstedet til den er under en ny palle slik at bryteren S2A blir koblet over i første stilling og bryteren S2B blir lukket og forløpet beskrevet under 6. (iv) gjentas med det unntak at vognen blir stoppet på nest siste lagerplass av påvirkningen av bryteren Sl som beskrevet under 4 foran. Vognen fortsetter således å flytte alle pallene en og en ad gangen mot uttaksstedet, og når alle er plassert i en rekke som strekker seg fra uttaksstedet går vognen tilbake til tilførselsstedet som vist ved j) i figur 2. 6. (v) c Dersom pallen på uttaksstedet blir tatt bort mens vognen holder på å flytte pallene en og en som beskrevet i 6. (v) b, vil forløpet 6. (ii) c settes i virksomhet igjen når bryteren S7 lukkes på grunn av at pallen på uttaksstedet tas bort. Vognen vil følgelig gå tilbake til uttaksstedet etter å ha plassert pallen som den bærer i den enden av rekken som vender bort fra uttaksstedet og fortsetter så med å fylle uttaksstedet igjen og på nytt å flytte etter alUe de gjenstående pallene en og en ad gangen.

Av den forangående beskrivelse vil det sees at systemet virker hel-automatisk.

Et typisk system kan være planlagt for å bære 1 m lange paller og lagersporet kan strekke seg over 100 m, slik at opptil 100 paller kan lagres. En typisk forflytningshastighet på vognen er 100 m/min, slik at det vil ta vognen maksimalt to minutter å bringe en palle fra tilførselsstedet til uttaksstedet og gå tilbake til tilførselsstedet. Det ville således ta ca. 5-6 minutter å flytte en pallerekke frem en plass når uttaksstedet blir gjo"st tomt. Dersom det er sannsynlig at pallene kommer til tilførselsstedet i en hastighet som overskrider en pr. 5 eller 6 minutter, vil det være mulig å plassere en Mpalledetektor-bryter,, på tilf ørselsstedet for å kalle vognen tilbake for å tømme tilførselsstedet under forutset-ning av at uttaksstedet er belagt. Dette kunne oppnås med en samle-skinne til som bringer et relé til å tilsidesette fremdriftsre-léet, men som selv er i stand til å bli tilsidesatt av reléet PJj/A.

Dersom mengden som før,.3 gjennom er meget for stor til å

bli formålstjenlig behandlet til enhver tid selv med slike modifikasjoner, vil det være mulig å dele systemet opp i to eller flere systemer i serie med et kontinuerlig spor. Således kan et slikt spor som vist i omriss i figur 8, bære to vogner, av hvilken den første (IT) går mellom tilførselsstedet FS og et mellomliggende sted IS, og den andre (2T) går mellom det mellomliggende stedet IS og uttaksstedet DS. På denne måte kan to paller flyttes samtidig.

For å hindre at de vognene kolliderer, kan systemet være slik styrt at den annen vogn 2T bare kan gå inn på det mellomliggende sted når en palle befinner seg der, fordi den første vognen da er forhindret fra å komme til. Begge delene av lagersystemet og deres vogner og styreinnretninger kan være identiske med det som er beskrevet foran, og, av bekvemmelighet, vil brytere etc. som er tilknyttet den første del bli gitt prefisk 1 og de som er tilknyttet den annen del vil bli gitt prefisk 2. En ekstra bryter 2S9 som blir påvirket av pallene og som bringer et stopperelement til å løftes på den første lagerplass 2SZ i det andre lagersystem når det mellomliggende stedet er tomt, kreves på dette sted. Dette stopperelement er plassert for å samarbeide med bryterens 2S5 føler 2E5 på vogn nummer to, med det formål å stoppe denne på denne lagerplass når det ikke befinner seg noen palle på det mellomliggende sted. Den første vognen IT arbeider normalt og dens bryter 1S3 blir påvirket av en passende stopperinnretning på det mellomliggende sted. Så snart denne vogn setter av en palle på denne plass, går den tilbake og stopperelementet på lagerplass 2SZ blir senket for å la den annen komme til det mellomliggende sted IS når den første vogn forlater det eller etterat den har forlatt det dersom den annen vogn er i virksomhet på det tidspunkt. Den annen vogn 2T kan således ikke gå forbi det mellomliggende sted IS mot tilførselsstedet FS, og den første vogn kan aldri gå forbi det mellomliggende sted IS mot uttaksstedet DS. Begge deler av systemet virker nøyaktig som beskrevet foran med unntak av at den annen vogn går "hjem" til plass 2SZ istedetfor til sitt tilførselssted som omfatter det mellomliggende stedet, det siste er samtidig uttakssted for den første del av systemet.

Ethvert antall mellomliggende steder kan tas i bruk med en tilsvarende økning i antall vogner, idet det kreves en ekstra vogn for hvert ekstra mellomliggende sted. I tillegg til å gi et system som bare er for lagring, vil et slikt flerdelt system kunne benyt-tes til å overføre og å lagre gjenstandene mellom de forskjellige trinn i et flertrinns produksjonsforløp, idet trinnene i produk-sjonsforløpet "blir utført på de mellomliggende stedene. I dette tilfelle måtte stopperinnretningen på første lagerplass på den neste del av systemet (for eksempel plass 2SZ) ikke bare løftes når det tilgrensende mellomliggende sted var tomt, men også når en palle var der og trinnet i vedkommende produksjonsforløp ble utført.

En videre modifikasjon som kan bli gjort dersom det ønskes,

er å benytte et par vogner hvorav den ene går fra tilførselsstedet og inn i lagerplassene og bare tjener til å overføre paller fra til-f ørslesstedet, til den første ledige lagerplass, og den andre tjener til å frakte paller fra lagerplassene til uttaksstedet og også flytte pallene etter en og en ad gangen når uttaksstedet blir gjort tomt. Eor å forhindre enhver kollisjon mellom de to vogner kan styrekretsen oppbygges .slik at den bare slipper den andre vognen inn på lagerplassene når det i det minste er en palle tilstede på disse plasser.

Det er en fordel at alle disse modifikasjoner eller varia-sjoner av systemet er i samsvar med oppfinnelsen som beskrives i de følgende påstander, da de alle har til formål å lagre paller (i den vide forstand som er definert foran) og alle benytter kjøreinn-retninger som bærer pallene fra et tilførselssted (som i enkelte modifikasjoner kan være et mellomliggende sted) og et uttakssted (som noen ganger også kan være et mellomliggende sted eller, som i den modifikasjon som ble beskrevet til slutt, kan være nest siste lagerplass). Det er meningen at alle plassene langs sporet er lagerplasser for så vidt som paller kan lagres på dem, men de to ende-plassene har em tilleggsfunksjon, idet de tillater tilførsel av en palle til systemet og uttak av en palle fra det.

I denne forbindelse kan innretningen for tilførsel og uttak på tilførselsstedet henholdsvis uttaksstedet ta enhver hensiktsmes-sig form. Tilførsel og uttak kan således bli oppnådd ved hjelp av en lav løftepalle eller løftestativ ("stillage truck") dersom systemet bare har spor i gulvhøyde. Dersom systemet inneholder spor som er anordnet i søyler som i figur 1, kan en gaffelløfter benyt-tes. I begge tilfeller kan rullebånd eller andre transportører be-nyttes alternativt.

Der hvor systemet omfatter flere sporrekker og -søyler som vist i fig. 1, kan tilførselsstedene og uttaksstedene bli felles betjent av hver sin håndteringsinnretning som omfatter en løftbar plattform som danner en forlengelse av sporet og som kan stilles på høyde med hvilken som helst av tilførsels- eller uttaksstedene som ij.j.n.1' soningen skal betjen , Deiene løftbare plattform kan bære en vogn, i alminnelighet lik de som blir benyttet i lagersystemet, som kan gå inn på det tilførselssted eller uttakssted som er be-stemt for det og sette av henholdsvis ta bort en palle. Hver hånd-te ringsinnretning kan være flyttbar slik at den kan overføre vognen sin mellom lagersystemet og passende endesteder på enten en tilførselstransportør eller en uttakstransportør.

Claims (15)

1. Kraftdrevet lagersystem som omfatter et langstrakt horisontalt spor (10) som strekker seg mellom og inn i et tilførselssted og et uttakssted (FS, DS), en transportanordning (T) som er bevegelig langs sporet, en bæreanordning (18) for paller (15) som gir et flertall lagerplasser (SA...SZ) anordnet i en rekke over og stort sett parallelt med sporet, karakterisert ved at det omfatter en i og for seg kjent automatisk palleløfter (50) på transportanordningen, som på en kjent måte kan beveges mellom en første, løftet stilling hvori den tilsvarende palle er løftet opp fra trasnportanordningen og en andre, senket stilling hvori transportanordningen kan bevege seg fritt under pallene på bæreanordningen, samt en styreanordning (70) for å styre bevegelsen av transportanordningen (T) langs sporet (10) og å styre palleløfteren (50) for det første slik at transportanordningen (T) automatisk gjennomløper en første rekke operasjoner og beveger pallene (15) som i rekkefølge tilføres tilførselsstedet (FS) en ad gangen mot uttaksstedet (DS) og plasserer pallene (15) på bæreanordningen (18) direkte i en rekke som strekker seg fra uttaksstedet (DS) og inn på etter hverandre følgende lagerplasser (SA...SZ) og for det andre slik at transportanordningen (T) automatisk gjennomløper en andre rekke operasjoner og beveger en palle (15) på den nest siste lagerplass (SA) inn på uttaksstedet (DS) og alle andre paller (15) på bæreanordningen (18) en ad gangen mot uttaksstedet (DS) for å gjenopprette pallrekken.

2. Lagersystem i samsvar med krav 1,karakterisert ved at transportanordningen omfatter et enkelt kjøretøy (T) og at styreanordningen (70) bringer kjøretøyet til å gjennomløpe den første eller andre serie operasjoner selektivt.

3. Lagersystem i samsvar med krav 2,karakterisert ved at. styreanordningen (70) bringer kjøretøyet (T) til ro på et utvalgt sted (FS) dersom alle pallene (15) på bæreanordningen (18) ér plassert i nevnte rekke.

4. Lagersystem i samsvar mdd krav 2 eller 3>karakterisert ved at styreanordningen (70) bringer kjøretøyet (T) til ro på et utvalgt sted (FS) dersom ingen paller befinner seg på bæreanordningen (18).

5. lagersystem i samsvar med krav 3 eller 4, karakterisert ved at et eller begge de nevnte utvalgte steder er til-førselsstedet (FS).

6. Lagersystem i samsvar med et av kravene 2 til 5? k a r a k - serisert ved at kjøretøyet (T) er drevet av en motor (M) som er montert på dette idet styreanordningen (70) også er montert på dette idet styreanordningen (70) også er montert på kjøre-tøyet.

7. Lagersysten i samsvar med krav 6,karakterisert ved at det på en i og for seg kjent måte inneholder følere (EI-ES) som er tilknyttet styreanordningen (70) og plassert slik på kjøretøyet at de samarbeider med utvendige betjeningsorganer (80, 90) og paller (15) på bæreanordningen (18) for å påvirke styreanordningen som derved bringer kjøretøyet til å gjennomløpe den før-ste og den andre rekke operasjoner.

8. Lagersystem i samsvar med krav 7, karakte ri ser!; ved at ytterligere følere (E7> E8) er plassert på bæreanordningen (18) for å oppdage nærværet av en palle (15) på uttaksstedet (DS) og på den nest siste lagerplass (SA), idet disse følere (E7-E8) er plassert slik at de påvirker styreanordningen (70) som derved avbryter den første eller andre rekke operasjoner når en palle (15) blir fjernet fra uttaksstedet (DS), forutsatt at der er en palle (15) på den nest siste lagerplass og bringe den andre se-rien operasjoner igang eller igang igjen.

9. Lagersystem i samsvar med krav 8,karakterisert ved at følerne på kjøretøyet (T) omfatter en første føler (El) som er anordnet slik at den oppdager en hindring mens kjøretøyet (T) beveger seg mot uttaksstedet (DS) og påviker styreanordningen (70) som derved bringer kjøretøyet (T) til å stoppe og å bevege seg mot tilførselsstedet (FS), idet løfteanordningen (5), dersom den befinner seg i sin første stilling, samtidig beveges over i sin annen stilling.

10. lagersystem i samsvar med krav 9, karakterisert ved at den første føler (El) er plassert slik på løfteanordnin-gen (50) at den kan påvirkes bare når denne er i sin første stilling, og oppdage en palle (15) som hviler på bæreanordningen (18).

11. Lagersystem i samsvar med krav 9 eller 10, karakterisert ved at følerne dessuten omfatter en første ende-føler (E3) på kjøretøyet (T), som er innrettet til å samarbeide med en tilsvarende stopper (80) på uttaksstedet (DS) og påvirke styreanordningen (70) som derved bringer kjøretøyet (T) til å stoppe på uttaksstedet (DS) og bevege seg mot tilførselsstedet (FS), idet løfteanordningen (50), dersom den befinner seg i sin første stilling, samtidig beveges over i sin annen stilling.

12. Lagersystem i samsvar med et av kravene 9 til .11, karakterisert ved at følerne dessuten omfatter en andre føler (E2) som er anordnet slik at den oppdager en palle (15) som hviler på bæreanordningen (18) over kjøretøyet (T).

13. Lagersystem i samsvar med krav .12, karakterisert ved at den andre føler (E2) er plassert på kjøretøyets (T) oppbygning (20), og at utløsning av den andre føler (E2)- ved møte med en palle (15) mens kjøretøyet beveger seg mot tilførselsstedet (FS) påvirker styreanordningen (70) som derved bringer kjøretøyet til å stoppe og skifte retning for å bevege seg mot uttaksstedet (DS), idet løfteanordningen (50) samtidig blir beveget over i sin første stilling for å løfte pallen (15) fra bæreanordningen (18).

14. Lagersystem i samsvar med et av kravene 9 til 13, karakterisert ved at følerne dessuten omfatter en andre endeføler (E5) på kjøretøyet (T), som er innrettet til å samarbeide med en tilsvarende stopper (90) på tilførselsstedet (FS), slik at den blir utløst når kjøretøyet (T) går inn på tilførsels stedet og påvirker styreanordningen (70) som derved bringer kjø-retøyet til å stoppe.

15. Lagersystem i samsvar med et av kravene 8 til 14, karakterisert ved at de ytterligere følere (E7, E8) gir et signal når uttaksstedet (DS) er tomt og den nest siste lagerplass (SA) er belagt, idet dette signal tilføres styreanordningen (70) over et overføringsorgan (K).