NO783885L - Fremgangsmaate ved fremstilling av skumsproeytestoeping - Google Patents

Description

Fremgangsmåte ved skumsprøytestøping

Oppfinnelsen angår en forbedret fremgangsmåte ved skum-sprøytestøping .

Sprøytestøping av skummede plastartikler blir vanligvis utført ved innsprøytning av en smeltet blanding av plaststoffer og et esemiddel i en form som har en bevegelig vegg slik at hulrommet i formen kan forøkes efter at materialet er innsprøytet for å tillate skumning og ekspansjon av det innsprøytede materi-ale. Flere fremgangsmåter ved slik skumsprøytestøping er angitt i US patent nr. 3.058.161 fra 16.oktober 1962 tilhørende Beyer et al, og US patent nr. 3.801.689 fra 2.april 1974 tilhørende Kyritsis et al. Ved fremgangsmåten ifølge Beyer et al's patent ble den skumbare blanding innsprøytet i en ekspanderbar form,

og plastmateriale nærmest veggene i formen størknet, hvorved der ble dannet et tykt ikke-skummet sjikt før formen ble ekspandert for skumningen av indre deler av plasten i formen.

Ved fremgangsmåten ifølge Kyritsis et al's patent frem-stilles en blanding av plastmateriale og et kjemisk esemiddel ved en temperatur som er lavere enn skumningstemperaturen, og blandingen innsprøytes med stor hastighet gjennom en passasje med stor motstand for å oppvarme denne til skumningstemperatur og fylle formen med uskummet plastmateriale inneholdende skum-ningsmiddel ved innsprøytningsperioden før der ble utviklet gassbobler fra esemidlet. Ved denne fremgangsmåte blir det kjemiske esemiddel i harpiksen tilgrensende formveggene ikke akti-vert ved kjøleeffekt av formveggene, og der dannes et tynt uskummet sjikt, og formen blir ekspandert direkte ved fyllingen av formen.

Ved slike fremgangsmåter er det blitt foreslått å unn-

gå vanskelighetene ved at stygge overflatearealer utvikles ved ekspansjonslinjen hvorefter overflatedeler beveges for å ekspan-

dere i formen, ved anvendelse av en spesiell form som er vist i US patent nr. '3.596.318 tilhørende Kyritsis. I denne form ble overflatedelen som er bevegbar for ekspansjon, ført inn i formens hulrom ved tiden for innsprøytningen, og for å øke formens hulrom, ble denne beveget ut slik at dens kantdeler passer nøy-aktig sammen med kantdeler av en annen del av formen, hvorved det ble frembragt støpegjenstander med en støpelinje av formen i den plastiske overflate ved forbindelsen mellom overflatedelen og den annen formdel.

Det er også blitt foreslått i britisk patent 1.169.394, publisert 4.november 1969, å forhindre for tidlig skumning av en smeltet blanding av plaster og et esemiddel ved å øke trykket i den lukkede form med luft før innsprøytningen av blandingen i formen. Når blandingen innsprøytes, forhindrer en overtrykksventil oppbygning av et høyt ukontrollerbart trykk, mens det gjenværende trykk blir oppr ettholdt for å sikre en myk, skinnende overflate av det støpte produkt. Imidlertid ble det funnet at

enkel påsetning av trykk ved denne spesielle form som nevnt ovenfor, forårsaket utilfredsstillende overflate og støpelinjer.

Det er en hensikt med foreliggende oppfinnelse å komme frem til en fremgangsmåte for skumsprkytestøping av ved varme mykbare polymere harpikser med utmerkede overflateegenskaper fri for stygge støpeforbindelser eller støpelinjer og med en fin indre cellestruktur.

I tillegg til dette og i overensstemmelse med et trekk ved foreliggende oppfinnelse blir et esemiddel i uskummet tilstand innsprøytet i en under gasstrykk stående ekspanderbar form som har en formdel bevegbar for ekspansjon for å bringe dens overflate til å passe nøyaktig med overflaten av en annen formdel, gasstrykket oppheves, og formen økes i en kontrollert tidsperiode for å danne en fin støpelinje og tillate skumning av blandingen i full overensstemmelse med formoverflaten.

Der henvises til tegninger som danner en del av foreliggende oppfinnelse og i hvilke mellomrom mellom relativt beveg-bare deler av apparatet er overdrevet for tydeliggjøring,og i hvilke størrelsen og relative proposjoner av overflateform og støpelinjer i de støpte gjenstander er betydelig overdrevet.

Fig. 1 viser en skjematisk skisse, delvis i snitt, av

en skruetype-innsprøytningsplastikator og form,

Fig. 2 er en oversiktsskisse i forstørret skala, delvis i snitt, og viser forholdet mellom deler av formen og anordnin-ger for påsetning av trykk til formen, Fig. 3 er en idealisert grafisk fremstilling som vi*SEr ef-fekten ved en trykkstøpeform og en trykkløs støpeform med hensyn til boblevekst i en innsprøytet skumbar blanding, Fig. 4 er en oversiktsskisse, delvis i snitt, som viser tilstanden av en skumbar blanding i en ekspandert form umiddelbart efter innsprøytningen, Fig. 5 er en oversiktsskisse sammenlignbar med fig. 4 og viser den skumbare blandings tilstand når formen er delvis ekspandert, Fig. 6 er en skisse sammenlignbar med fig. 4 og 5 og . viser den skumbare blandings tilstand i formen når formen er helt ekspandert, Fig. 7 er én skisse sammenlignbar med fig. 4 - 7 og vi ser formen i helt ekspandert stilling, og viser de tette støpe-linjer som oppnåes ved fremgangsmåten ifølge foreliggende oppfin nelse, og Fig. 8 er en skisse sammenlignbar méd fig. 7 og viser det skumbare materiales tilstand når fremgangsmåten ifølge foreliggende oppfinnelse ikke er fulgt.

Foreliggende oppfinnelse foreskriver spesielle trykk-og tidskontrollenheter for å løse det spesielle' problem for opp-nåelse av en fremragende overflate av støpte artikler av syntetiske polymere harpikser ved anvendelse av en gass-trykkpåvirke-lig ekspanderbar støpeform som har en formoverflatedel som er bevegbar og passer nøyaktig til en annen formoverflatedel for ekspandering av hulrommet i formen. Ved fremgangsmåten ble et kjemisk esemiddel og en syntetisk polymerharpiks plastisert under betingelser som motvirker skumning, og innsprøytet i det vesentlige i uskummet tilstand inn i en form inneholdende gass ved et relativt høyt trykk som opprettholdes på samme høyde under innsprøytningen.

Det er spesielt viktig at gassen utledes umiddelbart efter at formen er fylt, og at, som forklart nedenfor, den beveg-bare formdel bringes til bevegelse for å forstørre formens hulrom for ekspansjon av blandingen direkte efter utløpet av den forutbestemte korte tidsperiode é"fter at trykkgassen er frigjort.

En apparatanordning (se fig. 1 og 2) som kan anvendes ved utførelse av foreliggende oppfinnelse, kan omfatte en plastikator av typen ekstruder 10 med en utløpsdyse forbundet med en innløpskanal eller innløpstrakt 14 som er ført gjennom en stasjo-nær støpeformdel 16. En utløpsventil 16 i dysepassasjen 20 er holdt lukket for å opprettholde trykk i plastikatoren med unnta-gelse av i tiden ved innsprøytningen av den plastifiserte blanding i støpeformen 22. En annen støpeformdel som passer nøyak-tig til den stasjonære formdel 16 for å danne støpeformens hulrom, har en ytre del 26 som danner en del av formoverfalten, og en indre del 28 som ytterligere danner en del av formoverflaten, har en ytre kant 30 i glidbar forbinelse med den indre kant 32

av den ytre del 26. Når støpeformen er lukket, og ved redusert volum, stikker de indre deler gjennom den ytre del 26 inn i formens hulrom 34, og den ytre del 26 påvirkes ved hjelp av fjæren 36 slik at den presses mot den stasjonære formdel 16. Tetningselementer som kan omfatte 0-ringer, er anbragt mellom kantdeler

40 av den ytre del 26 og kantdeler 42 av den stasjonære formdel 16, hvorved det også er anbragt tetningselementer mellom sidekanter 44 av den ytre del 26 og sidedeler 46 av den indre del 28

for å danne gasstette forbindelser.

Ved ekspansjon blir den indre del 28 trukket tilbake

en bestemt lengde for å trekke bort utstikkende deler og øke volumet av formens hulrom 34 og for å bringe kantdeler av formoverflate 48 av den indre del 28 til å passe nøyaktig sammen med nær-liggende deler av formoverflate 50 av den ytre del 26. Fjæren 36 opprettholder den ytre del 26 i tettende forbindelse med den stasjonære formdel 16 under og efter denne bevegelse inntil formen blir åpnet for uttagning av den støpte artikkel.

Gass for trykkøkning av formen leveres fra en ledning 52 forbundet med en kanal 54 til formen. Relativt høyt gasstrykk, vanligvis omtrent 15 kg/cm eller høyere, må anvendes for å forhindre for tidlig skumning av den skumbare blanding av syntetiske polymere harpikser og esemiddel ledes gjennom ledningen 52 før innsprøytningen av blandingen. En overtrykksventil 5 6 er forbundet med en gassutløpskanal 58 og formventil 59 for å tillate kontrollert utledning av gass under innsprøytningen for å forhindre uønsket temperaturøkning ved hurtig kompresjon av gass i formens hulrom 34, og en gassutløpsventil 60 er også forbundet med kana-len 58 for å redusere gasstrykket til atmosfærisk trykk når inn-sprøytningen er utført. Gasser slike som nitrogen eller luft,

og som ikke angriper materialet i støpeformen eller støpegjen-standen, kan anvendes for trykkøkningen.

Alle ved oppvarmning mykbare materialer av organiske polymere harpikser som vanligvis anvendes ved sprøytestøpning av skummede artikler, kan anvendes ved foreliggende fremgangsmåte. Dvs. at hvilke som helst blandinger av polymere harpikser som er stabile ved en temperatur som må anvendes for å bringe disse i flytende form ved en viskositet som er anvendelig ved sprøyte-støpning, og som kan overføres i fast form efter støpning og av-kjøling, kan skumsprøytestøpes ved foreliggende fremgangsmåte. Slike harpikser er polyethylen, polypropylen, ethylenpropylen-copolymerer, ethylenvinylacetat, copolymerer, polystyren innbe-fattet "kompakt" polystyren, polyamid, polyacetal, Polycarbona-ter, vinylklorkdpolymerer, copolymerer av vinylklorid med andre • monomerer som styren, polyurethaner, harpikser slike som ethyl-cellulose, copolymerer av acrylonitril med andre monomerer slike som styren, polyurethaner, naturgummi, syntetiske polymergummier som sådanne, copolymerer av butadien og styren, terpolymerer av butadien, styren og acrylonitriler, polyestre, polyfenylenoxider, "ett trinns" fenolharpiks og epoxyharpikser og andre materialer.

Foreliggende fremgangsmåte anvender kjemiske esemidler, dvs. midler som utvikler gass ved en kjemisk spaltning eller om-setning, heller enn fordampning av en væske som en kilde for gass- • dannelse på grunn av de store trykk som da utvikles. Kjemiske esemidler må tilpasses kjemiske og fysikalske data for polymere harpikser som skal skummés i henhold til kjente prinsipper. Temperaturområde for skumming er det ved hvilket viskositet av smeltet harpiks er tilstrekkelig høyt til at frigjort gass holdes tilbake, men ikke så høyt at ekspansjonen utilbørlig begrenses. Esemidler som spaltes ved lave temperaturer, må anvendes ved polymere materialer med lave arbeidstemperaturer, siden slike midler kan nå skum ningstemperaturen i plastikatoren og utvikle uønskede mengder av gass som kan føre til grove celler og dårlige overflateegenskaper dersom disse anvendes sammen med polymere materialer som trenger høye temperaturer ved bearbeidingen. Motsatt, dersom høy-temperaturesemidler anvendes sammen med lavtemperaturpolyme-rer, vil dette gi uskummet eller utilstrekkelig . skummede produkter. ,Anvendelige esemidler omfatter følgende med spaltningstemperatu-ren i luft angitt i parenteser: P,p-oxybis(benzensulfonylhydra-zin) (157 - 160°C), azodicarbonamid (196 - 199°C), p-toluensulf-onylsemicarbozid (235 - 238°C, trihydrazinotriazin (264°C), "AZO-CW"-hydrizinderivat (210°C og modifisert trihydrazinotriazin fra Fisons, England, i styrenacrylonitrilcopolymerer (249°C).

Plastifisering av blanding av harpiks og esemiddel ut-føres ved innvirkning av skruen 62 i sylinderen 64 til ekstrude-ren 10 for å øke temperaturen av blandingen og bringe den i smeltet form. Temperaturen som oppnåes i plastikatoren holdes ved en verdi slik at temperaturen av materialet i sylinderen 64 til ekstruderen,-pluss en eventuell temperaturøkning ved friksjon ved føring av materialet gjennom dysepassasjen 20 og innløpskana-len eller innløpstrakten 14, er slik at materialet innføres i støpeformens hulrom ved skumningstemperatur. Som anvendt her, angir betegnelsen "skumningstemperaturen" det på forhånd fastlagte temperaturområde for en spesiell blanding av organiske polymere harpikser og esemiddel ved hvilket skumningsprosessen vil gi en skumstruktur som har en ønsket eller foretrukken form. Dersom skumning finner sted før den fastlagte skumningstemperatur, vil cellene,ved det sted hvor disse ble innført i formen, bli for store (og kan briste), og den støpte gjenstand vil få en ujevn cellestørrelse, indre tomrom og dårlig overflatefinish. Dersom skumningen finner sted under den fastlagte skumningstemperatur, vil dette føre til ufullstendig formfylling og utilstrekkelig eller ufullstendig skumning.

For å unngå skumning ved de frie harpiksoverflater når gass er nærværende i harpiksen når den innsprøytes i formen eller gass utvikles før formen er fylt, må der anvendes et. relativt høyt gasstrykk over 10 kg/cm, og foretrukket minst 15 kg/.em i.i formen under innsprøytningen. Dette høye gasstrykk holder også gassen utviklet fra esemidlet, i oppløsning i harpiksen og redu- serer sannsynligvis hastigheten med hvilken gassboblene vokser i forhold til hastigheten hv veksten ved atmosfærisk trykk. Som vist på fig. 3 vil diameteren av boblene i en skumbar blanding uttatt fra en plastikator 10 til en form 22 ved atmosfærisk trykk trolig øke langs kurven "a", mens diameteren av boblene i en skumbar blanding uttatt fra en plastikator til en form 22 under gasstrykk vil (som vist i kurven "b"), ved utløpet av en tidsperiode på bare 2 sekunder, bare ha nådd diameteren ved hvilken boblene begynte å vokse ifølge kurve "a".

En annen faktor som kan forårsake utvikling'^v~eksp"an55ons-kraft oppstår når skumsprøytningsprosessen omfatter innsprøytning av en smeltet blanding inneholdende uspaltet esemiddel ved høy hastighet gjennom en trang passasje for utvikling av varme for å bringe blandingen til skumningstemperaturen. Ved dette tilfelle er induksjonstiden for spaltning av esemidlet en faktor, men denne kan betydelig motvirkes ved kjernedannelse av partikler fra esemidlet.

Enten denne forklaring vedrørende virkningen av gasstrykk ved forsenet bobleutvikling er korrekt eller ikke, vil utviklingen av ekspansjonskraft ved bobleutvikling forsenes ved opprettholdelse av gasstrykk i formen, og utledning av gass fra formen umiddelbart efterat formen er fylt er viktig for å bringe gassboblene til å vokse og for å utvikle ekspansjonskraft så hurtig som mulig og gjøre det mulig å presse ut eventuell gass mellom harpiksen og formoverflåtene 48 og 50 av de ytre og indre formdeler eller formoverflaten 66 av den stasjonære formdel.

Bestemmelse av tidspunktet for ekspansjon av formen efter formfyllingen og frigivelse av gasstrykket er en viktig faktor ved foreliggende fremgangsmåte. Bevegelse av støpeformens overflate 48 av den indre formdel 28 i forhold til formoverflate 50 av den ytre formdel 26 for utvidelse av formens hulrom blir fortrinnsvis utført straks efter en kontrollert tidsperiode for oppbygning av ekspansjonskraft, som blir forhindret ved gasstrykket i formen, til et nivå som vil presse alt plastmateriale i formen til kontakt med den bevegelige formoverflate 48. Vanligvis er denne tidsperiode i størrelsesorden på omtrent 3 sekunder, men høyere eller lavere viskositet av den smeltede harpiks kan medføre små avvikelser fra denne tid. Viktigheten av bestemmelse av denne tidsperiode kan lettere forståes ved henvisning til fig. 4-7. Som vist i fia. 4, før ekspansjonen, er harpiksen overalt i kontakt med formoverflåtene 48, 50 og 66 hvor den blir kjølt oq får et mvkt halvfast si ikte eller hud av fortvkket, delvis qelert harpiks.Fiq. 5 viser den beveaeliqe indre formdel 28 i en mellomstilling ved ekspansjon av formen, og illustrerer at det kjølte overflatemateriale 67 dannet ved sidekanten 30 av formdelen 68 forblir i sin opprinnelige form når sidekanten 30 skyves inn, men at overflatesjiktet 69 som er dannet ved kantdeler 68 av den bevegelige formoverflate 48 er blitt dratt tilbake efter en kurve. Fig. 6 viser en fullt ekspandert form med piler som viser virkningen av skumningstrykket i harpiksmaterialet ved strekning av overflatesjiktet 69 og pressing av det mot sjiktde-len 67. For å oppnå tette støpelinjer 70 som vist i fig. 7, må sjiktet 69 i disse kantdeler være tilstrekkelig mykt og fleksi-belt, og ekspansjonskraften må være tilstrekkelig til å strekke overflatesjiktet tilbake til kontakt med overflaten 48 av den beveqeliqe indre formdel 28 oq presse det tett til sjiktet 67 som er dannet vå sidekanten 30 av den indre formdel 28 for å frembringe en fin støpelinje 70. Ekspansjon av formen før ut-løpet av den nødvendige tidsperiode for å tillate oppbygningen en ekspansjonskraft gir en irregulær og ufullstendig lukket stø-pelinje 70A og uønskede synker i overflaten av de støpte artikler som vist i fig. 8. Svikt ved ekspansjon av formen straks efter slutten av denne tidsperiode forårsaker en bølget overflate og brede støpelinjer i de støpte gjenstander.

Dersom:den skumbare blanding holdes ved en høyere temperatur, vil skumtrykket utvikles raskere, og materialet mot formen bli mykt. Men det vil være større tendens til for tidlig skumning, muligens alt i sylinderen, grovere celler vil opp-stå i det indre, lengere avkjølingstider før uttagning med stør-re tendens til utvikling av synkemerker. Lavere viskositet på grunn av for høy temperatur kan - forårsake ujevn celledannelse og diffusjon av gass til de ytre overflater med tap av glans og utvikling av synkemerker.

Dersom den skumbare blanding holdes ved for lav temperatur, vil det ikke være tid nok til at ekspansjonskraften av blandingen kan trykke denne mot formoverflåtene når formen ekspanderes, og blandingen vil fremdeles være myk og fleksibel efter avkjølingen på formoverflatene for lukning av støpelinjen.

En økning av tilsetningen av esemiddel kan også øke hastigheten av utviklingen av den nødvendige ekspansjonskraft, men kan forårsake andre problemer som efterskumning.

Kontroll av fremgangsmåten ved støpningen omfatter der-for (A) bestemmelse av temperatur ved hvilken (1) en spesiell skumbar blanding innsprøytes i formen i området som gir ønsket cellestruktur og utmerket overflate, og at (2) der er en brukbar tidsperiode efter fullført innsprøytning og borttagning av trykk i formen mellom utviklingen av relevant ekspansjonstrykk på den ene side, og overdrevet stivning av materialet på den annen si-de, og at (B) ekspansjon av formen straks utføres efter utløpet av den bestemte tidsperiode slik at den nødvendige ekspansjonskraft og overflatemykhet vil oppnåes til den grad som er ønsket for å oppnå den nødvendige lukning av støpelinjer og sikring av at harpiksen kommer i kontakt med formens overflate nær forbindelsen mellom den bevegelige formoverflate og formoverflaten til hvilke den er beveget i nøyaktig pasning.

De følgende eksempler er gitt for å lette forståelsen

av oppfinnelsen, og det er innforstått at oppfinnelsen ikke er begrenset til spesielle materialer, fremgangsmåtetrekk eller betingelser som er gitt i eksemplene.

Eksempel 1

Der ble tillaget en skumstøpeblanding av 70 vektdeler vanlig anvendt polystyren med et "Vicat Softening Point" på 97°C og en "Melt Flow Index" efter ASTM Method 01233 på 8,5 g/10 min., 30 vektdeler "high impact" podet copolymer av styren og gummi med en "Melt Flow Index" på 3,0 g/10 min., 0,3 % azodicarbonamid som esemiddel og 0,05 % sinkstearat. Blanding ble plastisert i en innsprøytningsstøpeekstruder av skrutypen med dyse, temperaturen av ventil og sylinderes fremre del var 190°C, sylinderens senter-temperatur var 180°C og temperaturen på den bakre del av sylinderen var 170°C, og ble innsprøytet ved sprøytetrykk på

1000 kg/cm ved maksimal innsprøytningshastighet i en form som vist i fig. 2 og under nitrogentrykk.

Støpeformens temperatur var 20°C ved innsprøytningen,

og nitrogentrykket i formen var 15 kg/cm 2 ved begynnelsen av inn-innsprøytningen. Fyllingen av formen drev gass ut gjennom over-

trykksventilen som opprettholdt trykket på .omtrent 15 kg/cm 2 inntil formen var fylt

Da innsprøytningen var fullført", sørget en begrensnings-.bryter for å åpne gassutløpsventilen slik at gasstrykket i formen minsket til atmosfæretrykk når formen var fylt. Ved samme tid som utløpsventilen ble åpnet, ble en tidsmekanisme startet slik at efter en tid av 3 sekunder ble støpeformdelen satt i bevegelse for å øke volumet av hulrommet i støpeformen slik at materialet i formen kunne ekspanderes. Avstanden mellom de motsatt ret-tede overflater av støpeformdelene var 7 mm før støpningen, og bevegelsen av støpeformdelen ved ekspansjon var 6 mm.

Støpefprmen ble åpnet efter en herdningstid av 120 sekunder, og, efter uttak, ble den støpte gjenstand funnet å ha en jevn, blank overflate fri for stø og bobler. Støpelinjene var godt lukket, og ingen synkemerker kunne oppdages.

Eksempel 2

Fremgangsmåten ifølge eksempel 1 ble gjentatt med unnta-gelse av at gassutløpsventilen ikke ble åpnet inntil like før . ekspansjonen av støpeformen. Ved dette tilfelle ble ikke støpe-linjene fylt, og hadde en profil som vist i fig. 8. I tillegg kunne synkemerker finnes.

Eksempel' 3

Fremgangsmåten ifølge eksempel 1 ble gjentatt med unn-tagelse av at støpeformens hulrom ble ekspandert hurtig, dvs. ett sekund efter at formen var gjort trykkløs. I dette tilfelle hadde de støpte gjenstander uønskede fordypninger i overflaten i nærheten av den bevegelige formdel, og støpelinjene var irregu-lære.

Claims (3)

1. Fremgangsmåte ved skumsprøytestøpning omfattende fremstilling av en smeltet blanding av ved varme smeltbare syntetiske polymere harpikser og en komponent som spaltes kjemisk ved varmepåvirkning ved dannelse av gass som esemiddel, innsprøyt-ning ved dannelse av gass som esemiddel, innsprøytning av den nevnte blanding inn i hulrommet av en støpeform under slike betingelser at formen fylles med blandingen ved skumningstemperatur, nevnte form omfatter en første del som trenger inn i formens hulrom ved innsprøytningen og har en overflatedel og sidekanter, nevnte sidekanter har deler som strekker seg inn i formens hulrom og som er i glidende kontakt med sidekanter av andre formdeler for å danne en tett forbindelse, nevnte første formdel er bevegelig slik at nevnte overflatedeler bringes til å passe nøyaktig til en formoverflatedel av den nevnte annen formdel for å øke volumet av formens hulrom, bevegelse av den første formdel for å øke volumet av formens hulrom for å bevirke skumning av blandingen og størkne blandingen, karakterisert ved forbedringen som omfatter lukning av formen, innføring av gass til formens hulrom for å oppnå et gasstrykk på minst omtrent 10 kg/cm for å forhindre skumning av den smeltede blanding inn i formen under slike betingelser som fyller formens hulrom med blandingen i det vesentlige i uskummet tilstand, utledning av gass fra nevnte hulrom under nevnte innsprøytning ved en hastighet som forhindrer brenning av nevnte harpiks ved økning av temperaturen ved gasskompresjon, men ikke,å minske trykket under nevnte skumningstrykk, minskning av gasstrykket i det vesentlige til atmosfæretrykk i det vesentlige straks efter at nevnte form-hulrom er fylt og derefter bevege nevnte første formdel for å øke volumet av formens hulrom under tidsintervallet i hvilket A, en fortykket harpiks ved sidedeler av den fremstikkende formoverflatedel tilgrensende forbindelsen mellom formdelene forblir myk, deformerbar og utvidelig ved ekspansjonskraften av esemidlet, og B, ekspansjonskraften av nevnte esemiddel har nådd en verdi for å tvinge nevnte harpiks mot den bevegelige vegg og utvide deLer av den fortykkede harpiks til nevnte sidedeler av nevnte be-/ egelige formoverflate tilgrensende nevnte forbindesle mellom Eormdeler i nærhet av avkjølt harpiks som er avkjølt på nevnte sidekanter for å danne smale støpelinjer.

2. Fremgangsmåte ved skumsprøytestøpning ifølge krav 1, karakterisert ved at gasstrykket i formens hulrom holdes på i det minste omtrent 15 kg/cm før og under inn-sprøytning, og at tidsperioden ved hvilken nevnte formoverflate bringes til bevegelse for å øke formens hulrom er omtrent 3 sekunder.

3. Fremgangsmåte ved skumsprøytestøpning ifølge krav 1, karakterisert ved at blandingen av harpiks og esemiddel holdes under skumningstemperatur før innsprøytning og strømningsmotstanden i passasjen til formen forårsaker tilvekst av varme for å øke blnadingens temperatur til skumningstemperatur når den innfø res i formens hulrom.