NO771623L - Fremgangsm}te for fremstilling av forbindelser mot angiotensin-tilknyttet hypertensjon - Google Patents

Description

Angiotensin II er et kraftig vasokonstriktormiddel

som er antatt å være det viktigste forårsakende middel i etiologien ved renovaskulær hypertensjon.

Angiotensin II dannes fra angiotensin I ved innvirkning av et angiotensinomdannende enzym. Angiotensin I er et

biologisk inert dekapeptid som avdeles fra blodproteinet angiotensinogen ved innvirkning av enzymet renin (Oparil et al.

New England J. Of Med., 291, 389-457 (1974)). Angiotensinogen

og renin er også biologisk inerte.

Angiotensinomdannende enzymer er også ansvarlige for inaktiveringen av bradykinin, et vasodilatormiddel som medvirker ved reguleringen av nyrefunksjonen (Erdos, Circulation Research 36, 247 (1975)).

Midler som inhiberer angiotensinomdannende enzymer kan derfor motvirke pressoreffekten av angiotensin I siden denne bare skyldes omdannelse av angiotensin I til angiotensin II. Disse midler kan brukes terapeutisk ved behandling av forskjellige former av renovaskulær og ondartet hypertensjon så vel som andre former av angiotensinavhengig hypertensjon (Gavras et al.,

New England J. of Med. 291, 817 (1974)).

Ifølge Oparil et al., ovenfor, spiller angiotensin II én viktig rolle ved å vedlikeholde sirkulerende homeostase hos dyr med natrium-mangel, men hos et normalt dyr med normalt salt-inntak behøves ikke angiotensin II for akut't vedlikehold av blodtrykket. I forskjellige tilstander som berører rénin-angiotensin-systemet, senker akutt administrasjon av en inhibitor av et angiotensin-omdannende enzym eller et angiotensin II-blokkerende middel blodtrykket og forårsaker en stigning i plasmarenin-aktiviteten.

Visse merkaptoacyl-aminosyrer er omtalt i litteraturen. US-patent 3.246.025, 12 april, 1966 omtaler merkaptopropionylglycin-derivater som er anvendbare for å styrke leverfunksjonen og som motgift mot slike gifter som kvikksølv- og organoarsen-forbindelser. Se ogsåBRD off.skrift 2.349.707. US-patent 3.897.480, 29, juli 1957 omtaler N-(a-merkaptoacyl)aminosyrer som

er anvendbare for profylakse og terapi ved behandling av métaboliske forstyrrelser, diabetes eller hepatitt. US-patent 3.857.951, 31 desember 1974, omtaler bruken av 2-merkaptopropionylglycin og dets alkalimetallsalter. ved behandling av luftveisykdommer.

Det er omtalt at 2-merkaptopropionylglycin, kjent som et leverbeskyttehde middei, ga nedsatt blodtrykk ved intravenøs injeksjon til bedøvede, normotensive rotter (Schulze, Arzneim;

Forsch. 22,<1>433 (1972)), en upålitelig modell (Schwarts,

Methods in Pharmacology, Vol. 1, 125 (19 71); Berger, Selected Ph armacological Testing Methods, vol. 3, 171, 194 (1968))\mens andre har rapportert at det ikke er noen merkbar virkning på blodtrykket, osv., (Fujimura et al., Nippon Yakurigaku Zasshi 60, 278-92 (1964)). Se også Ripa, Proe. Int. Symp. Thiola, Osaka, Japan 1970, s. 226-230, som rapporterte at a-merkaptopropionyl-glycih øker angiotensinogen- og senker renin-blodnivåer hos. normotensive rottér ved en tilbakematende, homeostatisk mekanisme.

Det er nå funnet at visse merkaptoacyl-aminosyrer er inhibitorer for angiotensinomdannende enzymer og at de reduserer eller lindrer angiotensinavhengig hypertensjon når de administreres til pattedyrarter med høyt blodtrykk.

Foreliggende oppfinnelse gjelder fremgangsmåte for fremstilling av visse forbindelser. En inhibitor mot angiotensin-omdannende enzymer fra den gruppe av forbindelser som har formelen:

eller et salt derav, kan administreres til pattedyr med høyt blodtrykk.

R^er hydrogen, lavere alkyl, fenyl-lavere alkylen, hydroksy-lavere alkylen, amino-lavere alkylen, guariidino-lavere alkylen, imidazolyl-lavere alkylen, ihdolyl-lavere alkylen, merkapto-lavere alkylen, lavere alkylmerkapto-lavere alkylen, karbamoyl-lavere alkylen eller karboksy-lavere alkyl.

1*2R-j og R^er alle hydrogen, lavere alkyl eller fenyl-lavere alkylen. ;Rg er hydrogen, lavere alkanoyl, benzoyl eller ; ; n er~0, 1 eller 2. ;Stjernene angir asymmetrisentre. ;Forbindelser med formel I og salter derav hvor n er 0, ;R^er hydroksy-lavere alkylen, hydroksyfenyl-lavere alkylen, amino-lavere alkylen, guanidino-lavere alkylen, imidazolyl-lavere alkylen, indoly1-lavere alkylen, merkapto-lavere alkylen, lavere alkylmerkapto-lavere alkylen, kårbamoyl-lavere alkylen, eller karboksy-lavere alkyl; og R2, R-j, R^ og R,, hver har den betydning som er angitt ovenfor, forbindelser med formel I og salter derav hvor n er 1; R^er lavere alkyl, fenyl-lavere alkylen, hydroksy-lavere alkylen, hydroksyfenyl-lavere alkylen, amino-la<y>ere alkylen, guanidino-lavere alkylen, imidazolyl-lavere alkylen, indolyl-lavere alkylen, merkapto-lavere alkylen, lavere alkylmerkapto-lavere alkylen, karbamoyl-lavere alkylen, eller karboksy-lavere alkyl;R2ogR^begge er hydrogen, lavere alkyl eller fenyl-lavere alkylen;R^er hydrogen; og R,- har den ovenfor angitte betydning og forbindelser med formel I og salter derav, hvor n er 2 og R^,. R2>R3»R^og R,, alle har den betydning som er angitt ovenfor, er nye forbindelser. Medlemmer i de gjenværende grupper er kjente. ;Foreliggende oppfinnelse gjelder fremgangsmåte for fremstilling av forbindelser for reduksjon eller lindring av renin-angiotensinavhengig høyt blodtrykk hos pattedyr, sOm f.eks. rotter, hunder osv. Slike renin-angiotensinavhengige typer av hypertensjon omfatter eksempelvis renovaskulær hypertensjon og ondartet hypertensjon. Foreliggende oppfinnelse gjelder derfor fremgangsmåte for fremstilling av de nye forbindelser med formel I som er beskrevet ovenfor for lindring eller lettelse av renin-angiotensin-avhengig hypertensjon. Forbindelsene kan administreres til det pattedyr som lider av renin-angiotensin-avhengig hypertensjon, idet en effektiv mengde av en inhibitor mot angiotensinomdannende enzym fra den gruppe som består' av ;forbindelser med formel I, gis dyrene. ;De lavere alkylgiruppene er lineære eller forgrenede hydrokarbonradikaler med opp til 7 karbonatomer, som f.eks. metyl, etyl, propyl, isopropyl, butyl, isobutyl, t-butyl, pentyl, isopentyl, heksyl, heptyl og lignende. De lavere alkylen-gruppene er av samme slag. De C^-C^-lavere alkyl- og lavere alkylen-gruppene og spesielt de C^-C^-lavere alkyl- og lavere alkylengruppene er foretrukket. De. fenyl-lavere alkylengruppene omfatter slike lavere alkylengrupper som har en fenylgruppe bundet til alkylengruppen. Benzyl og fenetyl er spesielt foretrukket, mest spesielt den førstnevnte. De lavere alkanoyl-gruppene er acylradikalene til lavere fettsyrer som f.eks. acetyl, propionyl, butyryl og lignende. C^-C^-medlemmene er foretrukket. ;Forbindelser i den gruppe som er representert med formel I som er oppnådd fra eller omfatter strukturen til amino-syrene alanin, leuciri, fenylalanin, arginin, sarkosin, sérin, asparagin, lysin, glutamin, histidin, tryptofan, cystein, metionin, treonin, tyrosin, valin eller aspartinsyre er-foretrukket, spesielt arginin, alanin, fenylalanin og leucin. ;Rg er fortrinnsvis hydrogen. ;Eksperimentelle forsøk viser at Na<->(3-merkapto-2-metylpropanoyl) -L-arginin, Na-.(3-merkaptopropanoyl) -L-arginin,. N-(3-merkaptopropanoyl)-L-fenylalanin og N-(3-merkaptopropanoyl-L-leucin er de kraftigst virkende medlemmer av gruppen og de utgjør en spesielt foretrukket gruppe og spesielt foretrukne utførelsesformer. ;Forbindelsene med formel I danner også salter med forskjellige uorganiske og organiske baser hvis fremstilling også omfattes av oppfinnelsen. Slike salter omfatter ammoniumsalter, alkalimetallsalter som f.eks. natrium- og kaliumsalter, jordalkalimetallsalter som f.eks. kalsium- og magnesiumsalter, salter med organiske baser, f.eks. dicykloheksylamin-, benztin->hydrabamin- og N-metyl-D-glukamin-salter. ;Forbindelsene fremstilt ifølge oppfinnelsen har en, to eller tre asymmetriske karbonatomer dersom R^, R^og R^. er annet enn hydrogen. Disse karbonatomer er merket med en stjerne i formel I. Forbindelsene forekommer derfor i diastereo.isomere former eller i racemiske blandinger derav. Fremstilling av alle disse forbindelser omfattes av oppfinnelsen. ;Det er funnet at for å oppnå en signifikant grad av biologisk aktivitet må det asymmetriske karbonatomet som bærer R^-residuet være av L-konfigurasjon, en steréospesifisitet som ikke fremgår av tidligere rapporterte anvendelser av merkapto-acylaminosyrer. Fremstilling av disse forbindelser ér derfor foretrukket. ;Inhiberingen av det angiotensinomdannende enzym ved ;hjelp av forbindelser med formel I kan måles in vitro med.isolerte angiotensinomdannende enzymer fra kaninlunger ved å følge den fremgangsmåte som er beskrevet av Cushman og Cheung (Biochem. Pharmacol., 20, 1637 (1971)), og med forsøk på en avskåret, ;glatt muskel (E. 0'Keefe et al., Federation Proe. 31, 511 (1972)) ,. hvor disse forbindelser har vist seg å være kraftige inhibitorer av den sammentrekkende aktiviteten av angiotensin I og potensiatorer av den sammentrekkende aktiviteten av bradykinin. ;Ved å administrere en blanding inneholdende en eller en kombinasjon av inhibitorer av angiotensin-omdannende enzymer eller et fysiologisk akseptabelt salt derav til det hypértensive pattedyr som lider av angiotensinavhengig hypertensjon, innvirker denne på renin -» angiotensin I -* angiotensin II-sekvensen og tilstanden reduseres eller lindres.

En enkelt dose, eller fortrinnsvis to til fire oppdelté, daglige doser, i en mengde av ca. 1 til 1000 mg pr. kg pr. dag, fortrinnsvis ca. 10 til 500 mg pr. kg pr. dag og spesielt 30

til 300 mg pr. kg pr. dag er passende for å redusere angiotensin-avhengig forhøyet blodtrykk. Dyremodellforsøkene som er beskrevet av S. L. Engel, T.R. Schaefer, M.H. Waugh og R. Rubin, Proe. Soc. Exp. Biol. Med. 143, 483 (1973) utgjør en verdifull guide. Blandingen administreres fortrinnsvis oralt, men parenterale ruter som f.eks. subkutan, intramuskulær, intravenøs eller intraperitoneal administrering kan også anvendes.

Forbindelsene med formel I kan fremstilles ved hjelp av flere alternative fremgangsmåter. En tiosyre med formelen:

hvor Rg er lavere alkyl eller fenyl, kan omsettes med en akrylsyre med formelen: for å oppnå produktet med formel: og denne syre kobles til aminosyren med formelen: og gir et produkt med formelen: som kan omdannes til produktet

ved ammonolyse.

I en alternativ fremgangsmåte kobles aminosyren med formel V med en halogenalkansyre med formelen: hvor X er et halogenatom, fortrinnsvis klor eller brom, ved hjelp av en av de kjente metodene hvor syren VIII aktiveres, før reaksjonen med aminosyren V, omfattende dannelsen av et blandet anhydrid, symmetrisk anhydrid, syrekiorid, aktiv ester eller lignende. Produktet av denne reaksjon er en forbindelse med formelen: Dette produkt underkastes en omplasseringsreaksjon med anionet av en tiosyre med formel II slik at det oppnås en forbindelse med formel VI.

Når R,., i formel I er

er dette produkt en dimeir med formelen:

som fremstilles ved oksydasjon av en forbindelse med formel VII med.en alkoholisk jodløsning. Dette produkt kan også oppnås ved å.behandle halogenforbindelsen med formel IX med natriumdisulfid.

Forbindelsene med formel I anvendes for å lindre angidtensin-tilknyttet hypertensjon ved å sette det sammen til et preparat som f.eks. en tablett, kapsel eller eliksir for oral administrering. Sterile løsninger eller suspensjoner kan brukes for pårenteral administrering. Omtrent 10 til 500 mg av en forbindelse eller blanding av forbindelser med formel I eller fysiologisk akseptable salter derav sammenblandes med en fysiologisk akseptabel bærer, bindemiddel, konserveringsmiddel stabiliseringsmiddel, smaksstoff, osv. i en enhetsdoseringsform slik det er vanlig i akseptert farmasøytisk praksis. Mengden aktiv substans i preparatet er slik at doseringen blir slik,som det er angitt ovenfor.

Illustrerende for tilsetningsmidlene som kan.innblandes i tabletter, kapsler og lignende ér følgende: et bindemiddel som f.eks. tragant, akasiegummi, maisstivelse eller gelatin;

et bindemiddel som f.eks. dikalsiumfosfat; et desintegrerings-middel som f.eks. mais-stivelse, potetstivelse, alginsyre og lignende; et smøremiddel som f.eks. magnesiumstearat; et søtningsmiddel som f.eks. sukrose, laktose eller sakkarin; et smaksstoff som f.eks. peppermynteolje, vintergrønnolje eller kirsebær. Når enhetsdoseringsformen er en kapsel kan den i tillegg til materialer av ovennevnte type inneholde en flytende bærer som f.eks. en fet olje. Forskjellige andre materialer kan foreligge som belegg eller for på annen måte å øke den farma-søytiske eleganse hos produktet. Tabletter kan eksempelvis be-legges med skjellakk, sukker eller lignende. En sirup eller eliksir kan inneholde den aktive forbindelsen, sukrose som søtningsmiddel, metyl- og propylparabener som konserveringsmidler, et farvestoff og et smaksstoff som f.eks. kirsebær- eller appelsinsmak.

Sterile preparater for injeksjon kan sammensettes ifølge konvensjonell farmasøytisk praksis ved å oppløse eller suspendere den aktive substansen i en konvensjonell bærer som f.eks. vann for injeksjon, en naturlig forekommende vegetabilsk olje som f.eks. sesamolje, kokosnøttolje, peanøttolje, bomullsfrøolje,

osv; eller et syntetisk fett som bærer, slik som etyloleat eller lignende. Buffere, konserveringsmidler, antioksydanter og lignende kan innblandes efter behov.

Følgendé eksempler illustrerer oppfinnelsen.

Temperaturer angis i Celsius-grader.

Eksempel 1

N-( 3- benzoyltiopropanoyl)- L- alanin

L-alanin (4,45 g) oppløses i vandig IN natriumhydroksyd (50 ml) og løsningen avkjøles.i isbad med omrøring. 2N natriumhydroksyd (27 ml) og 3-brompropionylklorid (8,5 g) tilsettes i denne rekkefølge og blandingen fjernes fra isbadet og omrøres ved romtemperatur i tre og en halv time. En blanding av tiobenzoesyre (7,5 g) og kaliumkarbonat (4>8 g) i vann (50 ml) tilsettes og blandingen omrøres ved romtemperatur over natten. Efter sur-gjøring med konsentrert saltsyre ekstraheres den vandige løsningen med etylacetat og den organiske fase vaskes med vann, tørres og konsentreres til tørrhet. Residuet (14,9 g), krystalliseres fra eter for å gi 7,1 g N-(3-benzoyltiopropanoyl)-L-alanin, sm.p. 99-100°.

Eksempel 2

, N-( 3- merkaptopropanoyl)- L- alanin

N-(3-benzoyltiopropanoyl)-L-alanin (4>2 g) oppløses i en blanding av vann (7,5 ml) og konsentrert ammoniumhydroksyd (6 ml). Efter en times forløp fortynnes blandingen med vann, filtreres og filtratet ekstraheres med etylacetat. Den vandige fasen surgjøres med konsentrert saltsyre og ekstraheres med etylacetat. Den organiske fasen vaskes med vann, tørres og konsentreres til tørrhet i vakuum. Residuet krystalliseres fra etylacetat-heksan for å gi 1,87 g N-(3-merkaptopropanoyl)-L-alanin, sm.p. 79-81°.

Eksempel 3

N- ( 3- benzoyltiopropanoyl)- L- leucin

Ved å anvende L-leucin (6,55 g) istedenfor L-alanin i fremgangsmåten fra eksempel 1 oppnås .16,7 g rått N-(3-benzoyltiopropanoyl)-L-leucin. Dette materiale oppløses i en blanding av etylacetat (200 ml) og dicykloheksylamin. Det krystallinske saltet avfiltreres og tørres. Utbytte 19,5 g, sm.p. 178-180°.

Dette dicykloheksylammoniumsaltet behandles med en blanding av etylacetat (200 ml) og 10%ig, vandig kaliumbisulfat (50 ml).

Den organiske fasen tørres over magnesiumsulfat, konsentreres : til tørrhet i vakuum og residuet krystalliserte fra etylacetat-heksan for å gi 8,8 g rent N-(3-benzoyltiopropanoyl)-L-leucin, sm.p. 99-101°.

Eksempel 4

N-( 3- merkaptopropanoyl)- L- leucin

Ved å anvende N-(3-benzoyltiopropanoyl)-L-leucin (6,46 g) istedenfor N-(3-benzoyltiopropanoyl)-L-alanin i fremgangsmåten fra eksempel 2 oppnås 2,75 g N-(3-merkaptopropanoyl)-L-leucin, sm.p. 13.1-132°. Dette materiale omkrystalliseres fra acetonitril.

Eksempel 5

N- ( 3- benzoyltiopropanoyl)- L- fenylalanin

Ved å anvende L-fenylalanin (8,25 g) istedenfor L-alanin i fremgangsmåten fra eksempel 1 oppnås 18,8 g rått N-(3-benzoyltiopropanoyl) -L-f enylalanin. Dette materiale krystalliseres fra acetonitril for å gi 11,1 g produkt, sm.p. 123-124°.

E ksempel 6

N-( 3- merkaptopropanoyl)- L- fenylalanin

N-(3-benzoyltiopropanoyl)-L-fenylalanin (1,78 g) oppløses i en blanding av vann (20 ml) og IN natriumhydrOksyd (5,5 ml). Til denne løsning tilsettes konsentrert ammoniumhydroksyd (20 ml) fulgt av vann (20 ml). Efter tre timers forløp ekstraheres reaksjonsblandingen med etylacetat, surgjøres med konsentrert saltsyre og ekstraheres igjen med etylacetat. Den andre etyl-acetatekstrakten vaskes med vann, tørres over magnesiumsulfat og konsentreres til tørrhet i vakuum. Residuet kromatograferes på en silikagelkolonne med en blanding av benzen-eddiksyre for å

gi 0,47 g N-(3-merkaptopropanoyl)-L-fenylalanin, sm.p. 106-107°.

Eksempel 7

Na-( 3- benzoyltiopropanoyl)- L- arginin

L-arginin (8,7 g) oppløses i vandig IN natriumhydroksyd (50 ml) og løsningen avkjøles i isbad med omrøring.' 2N natriumhydroksyd (25 ml) og 3-brompropionylklorid (8,5 g) tilsettes i denne rekkefølge og blandingen fjernes fra isbadet og omrøres ved romtemperatur i 2 timer. En blanding av tiobenzoesyre (7,5 g) og kaliumkarbonat (2,4 g) i vann (10 ml) tilsettes og blandingen omrøres over natten ved romtemperatur..Ionebeksler-harpiks (polystyrensulfonsyreharpiks "Dowex 50" (Mikes, Laboratory Handbook of Chromatographic Methods, Van Nostrand, 1961, side 256).) (100 ml) tilsettes og suspensjonen påføres på en kolonne av samme harpiks (300 ml). Efter vekkvasking av sure materialer med vann elueres Na<->(3-benzoyltiopropanoyl)-L-arginin med en buffer av pyridin-eddiksyre-vann, pH 6,5. De fraksjoner som inneholder det ønskede materiale samles, konsentreres til tørrhet og residuet utgnis med eter for å gi 7 g, sm.p. 345° (spaltn.).

Eksempel 8

Na-( 3- merkaptopropanoyl)- L- arginin

Na-(3-benzoyltiopropanoyl)-L-arginin) (1 g) oppløses med kraftig omrøring i en blanding av vann (5 ml) og konsentrert ammoniakk (5 ml). Efter 1 times forløp ekstraheres løsningen med etylacetat og konsentreres til tørrhet i vakuum. Residuet kromatograferes på en kolonne med "DEAE Sephadex" (ariion-vekslerharpiks oppnådd fra dekstran (Mikes, se ovenfor, side 328))

(85 ml) med en buffer av 0,005M ammoniumbikarbonat. De fraksjoner som inneholder Na-(3-merkaptopropanoyl)-L-arginin (som angitt ved positiv tiol- og Sakaguchi-reaksjon) samles og lyofiliseres for å fjerne ammoniumbikarbonat, utbytte 200 mg, sm.p. 2 30° (begynner spaltning ved 200°).

Eksempel 9

N-( 3- benzoyltiopropanoyl) sarkosin

Ved å anvende sarkosin (4,45 g) istedenfor L-alanin i fremgangsmåten fra eksempel 1 oppnås 7,9 g N-(3-benzoyltio-propano<y>l) sarkosin, sm.p. 139-140°.

Eksempel 10

N-( 3- merkaptopropanoyl) sarkosin

Ved å anvende N-(3-benzoyltiopropanoyl)sarkosin (2,8 g) istedenfor N-(3-benzoyltiopropanoyl)-L-alanin i fremgangsmåten fra eksempel 2 oppnås 1,65 g rått N-(3-merkaptopropanoyl)-sarkosin. Dette materiale omdannes til dicykloheksylammoniumsaltet (2,7 g), sm.p. 157-158° og det rensede saltet omdannes til den frie syren ved fordeling mellom etylacetat og I0%ig kaliumbisulfat.

Eksempel 11

N- ( 3- merkaptopropanoyl) - L- serin

Ved å anvende L-serin istedenfor L-alanin i fremgangsmåten fra eksempel 1, og så behandle produktet ved hjelp av fremgangsmåten fra eksempel 2 oppnås N-(3-benzoyltiopropanoyl)-L-serin og N-(3-merkaptopropanoyl)-L-serin.

Eksempel 12

N-( 3- merkaptopropanoyl)- L- asparagin

Ved å anvende L-asparagin istedenfor L-alanin i fremgangsmåten fra eksempel 1, og så. behandle produktet ved. hjelp av fremgangsmåten fra eksempel 2 oppnås N-(3-benzoyltiopropanoyl)-L-åsparagin og N-(3-merkaptopropanoyl)-L-asparagin.

Eksempel 13

Na-( 3- merkaptopropanoyl)— L- lysin .

Ved å anvende N -tert-bUtyloksykarbonyl-L-lysin (R. Schwyzer og W. Rittel, Heiv. Chim. Acta\44, 159 (1961)) istedenfor L-alanin i fremgangsmåten fra eksempel 1, og så behandle produktet ved hjelp av fremgangsmåten fra eksempel 2 oppnås .Na-(3-benzoyltiopropanoyl)-N£-tert-butyloksykarbonyl-L-lysin og N Cl -(3-merkaptopropanoyl)-N E-tert-butyloksykarbonyl-L-lysin.

Ved å behandle dette materiale med trifluoreddiksyre ved romtemperatur i 15 minutter oppnås Na<->(3-benzoyltiopropanoyl)-L-lysin og Na<->(3-merkaptopropanoyl)-L-lysin.

Eksempel 14

Na-( 3- merkaptopropanoyl)- L- histidin

Ved å anvende L-histidin istedenfor L-alanin i fremgangsmåten fra eksempel 1, og så behandle produktet ved hjelp av fremgangsmåten fra eksempel 2.oppnås Na-(3-benzoyltio-propanoylj-L-histidin og Na-(3-merkaptopropanoyl)-L-histidin.

Eksempel 15

N-( 3- merkaptopropanoyl) glyein

Ved å anvende glycin istedenfor L-alanin i fremgangsmåten fra eksempel 1, og så behandle produktet ved hjelp av fremgangsmåten fra eksempel 2 oppnås N-(3-benzoyltiopropanoyT)-glycin og N-(3-merkaptopropanoyl)glycin.

Eksempel 16

N-( 3- merkaptopropanoyl)- L- tryptofan

Ved å anvende L-tryptofan istedenfor L-alanin i fremgangsmåten fra eksempel 1, og så behandle produktet ved hjelp av fremgangsmåten fra.eksempel 2 oppnås N-(3-benzoyltiopropanoyl)-L-tryptofan og N-(3-merkaptopropanoyl)-L-tryptofan.

Eksempel 17

N-( 3- merkaptopropanoyl)- L- cystein

Ved å anvende L-cystein istedenfor L-alanin i fremgangsmåten fra eksempel 1, og så behandle produktet ved hjelp av fremgangsmåten fra eksempel .2 oppnås N-(3-benzoyltiopropanoyl)-L-cystein og N-(3-merkaptopropanoyl)-L-cystein.

Eksempel 18

N-( 3- merkaptopropanoyl)- L- metionin

Ved å anvende. L-metionin istedenfor L-alanin i fremgangsmåten fra eksempel 1, og behandle produktet ved hjelp av fremgangsmåten fra eksempel 2 oppnås N-(3-benzoyltiopropanoyl)-L-metionin og N-(3-merkaptopropanoyl)-L-metionin..

Eksempel 19

N-( 3- merkaptopropanoyl)- N- metyl- L- leucin

Ved å anvende N-metyl-L-leucin istedenfor L-alanin i fremgangsmåten fra eksempel 1, og behandle produktet ved hjelp av fremgangsmåten fra eksempel 2 oppnås N-(3-benzoyltiopropanoyl)-N-metyl-L-leucin og N-(3-merkaptopropanoyl)-N-metyl-L-leucin.

Eksempel 20

Na-( 3- acetyltio- 2- metylpropanoyl)- L- arginin

L-arginin (2,61 g) oppløses i en blanding av natriumkårbonat (3,2„g) og vann (30 ml) og løsningen avkjøles i et isbad. 3-acetyltio-2-metylpropanoylklorid (2,7 g) tilsettes og reaksjonsblandingen omrøres ved romtemperatur i 1,5 timer. Ionevekslerharpiks ("AG 50 W") 50 ml tilsettes og suspensjonen .påføres på en kolonne med samme harpiks (80 ml). Efter vasking med vann elueres Na<->(3-acetyltio-2-metylpropanoyl)-L-arginin med en pyridin-eddiksyrebuffer med pH 6,5, løsningsmidlet fjernes i vakuum, residuet oppløses i metanol og utfelles med eter for å gi 3,86 g Na-(3-acetyltio-2-metylpropanoyl)-L-arginin, sm.p. 133°.

Eksempel 21

Na-( 3- merkapto- 2- metylpropanoyl)- L- arginin

Na-(3-acet<y>ltio-2-met<y>lpropanoyl)-L-arginin (1 g) opp-løses i en blanding av vann (5 ml) og konsentrert ammoniakk (5 ml). Efter en times forløp ved romtemperatur konsentreres løsningen til 3 ml i vakuum (ingen varme) og ionevekslerharpiks "AG-50 W" tilsettes inntil pH ca. 4., Suspensjonen påføres på en kolonne med samme harpiks og Na<->(3-merkapto-2-metylpropanoyl)-L-arginin elueres méd pyridin-acetat-buffer med pH 6,5. Løsningsmidlet fjernes i vakuum og residuet frysetørres,

utbytte 0,86 g, sm.p. 100°.

Eksempel 22

N-( 3- acetyltio- 2- metylpropanoyl)- L- valin

L-valin (88 g) og natriumkårbonat (40 g) oppløses i vann (1 1) og løsningen avkjøles i et isbad med kraftig omrøring. 3-acetyltio-2-metylpropanoylklorid (135 g) og en løsning av natriumkårbonat (120 g) i 500 ml vann tilsettes i fem like porsjoner i løpet av en 15 minutters periode. Efter 1,5 timers forløp ekstraheres reaksjonsblandingen med etylacetat, den vandige fasen surgjøres med konsentrert saltsyre og ekstraheres med etylacetat. Den organiske fase vaskes med vann, tørres over magnesiumsulfat og konsentreres til tørrhet for å gi 190 g N-(3-acetyltio-2-metylpropanoy1)-L-valin.

Eksempel 23

N-( 3- merkapto- 2- metylpropanoyl)- L- valin

N-(3-acetyltio-2-metylpropanoyl)-L-valin (20 g) oppløses i en blanding av vann (46. ml) og konsentrert ammoniakk (31 ml) . Efter 1 time ved romtemperatur ekstraheres reaksjonsblandingen med etylacetat, den vandige fasen surgjøres med konsentrert saltsyre og ekstraheres med etylacetat. Den organiske fase tørres over magnesiumsulfat og konsentreres til tørrhet i vakuum for å gi 19 g N-(3-merkapto-2-metylpropanoyl)-L-valin.

Eksempel 24

N-( 3- merkapto- 2- metylpropanoyl)- L- fenylalanin

Ved å anvende L-fenylalanin istedenfor L-valin i fremgangsmåten fra eksempel 22, og så behandle produktet ved hjelp av fremgangsmåten fra eksempel 23 oppnås N-(3-acetyltio-2-metyl-, propanoyl)-L-fenylalanin og N-(3-merkapto-2-metylpropanoyl)-L-fenylalanin. ,

Eksempel 25

N-( 3- merkapto- 2- metylpropanoyl)- L- treonin

Ved å anvende L-treonin istedenfor L-valin i fremgangsmåten fra, eksempel 22, og så behandle produktet ved hjelp av fremgangsmåten fra eksempel 23 oppnås N-(3-acetyltio-2-metylpropanoyl)-L-treonin og N-(3-merkapto-2-metylpropanoyl)-L-treonin.

Eksempel 2 6

N-( 3- merkapto- 2- metylpropanoyl)- L- glutamin

Ved å anvende L-glutamin istedenfor L-valin i fremgangsmåten fra eksempel 22, og så behandle produktet ved hjelp av fremgangsmåten fra eksempel 23 oppnås N-(3-acetyltio-2-metylpropanoyl)-L-glutamin og N-(3-merkapto-2-metylpropanoyl)-L-glutamin.

Eksempel 27

Na-( 3- merkapto- 2- metylpropanoy1)- L- lysin

Ved å anvende N -tert-butyloksykarbonyl-L-lysin istedenfor L-valin i fremgangsmåten fra eksempel 22, og så behandle produktet ved hjelp av fremgangsmåten fra eksempel 23 oppnås N Ct -(3-acetyltio-2-metylpropanpyl)-N<£->tert-butyloksykarbonyl-L-lysin og N Ct -(3-merkapto-2-metylpropanoyl)-N £-tert-butyloksykarbonyl-L-lysin. Ved å behandle disse produkter med tirifluoreddiksyre ved romtemperatur i 15 minutter oppnås Na<->(3-acetyltio-2-metylpropanoyl)-L-lysin og Na<->(3-mérkaptO-2-metylpropanoy1)-L-lysin.

Eksempel 28

N-( 3- merkapt6- 2- metylpropanoyl)- L- tyrosin

Ved å anvende L-tyrosin istedenfor L-valin i fremgangsmåten fra eksempel 22, og så behandle produktet ved hjelp av fremgangsmåten fra eksempel 23 oppnås N-(3-acetyltio-2-metyl-proparioyl)-L-tyrosin og N-(3-merkapto-2-metylpropanoyl)-L-tyrosin.

Eksempel 29

N-( 3- merk apto- 2- metylpropanoy1)- L- tryptofan

Ved å anvende L-tryptofan istedenfor L-valin i fremgangsmåten fra eksempel 22, og så behandle produktet ved hjelp av fremgangsmåten fira eksempel 23 oppnås N- (3-acetyltio-2-metylpropanoyl)-L-tryptofan og N-(3-merkapto-2-metylpropanoyl)-L-tryptofan.

Eksempel 30

N-( 3- merkapto- 2- metylpropanoy1)- L- metionin

Ved å anvende L-metionin istedenfor L-valin i fremgangsmåten fra eksempel 22, og så behandle produktet ved hjelp av fremgangsmåten fra eksempel 23 oppnås N-(3-acetyltio-2-metylpropanoyl)-L-metionin og N-(3-merkapto-2-metylpropanoyl)-L-metionin.

Eksempel 31

N- ( 3- merkapto- 2- metylpropanoyl) - N- metyl- L- f enylalanin

Ved å anvende N-metyl-L-fenylalanin istedenfor L-valin i fremgangsmåten fra eksempel 22, og så behandle produktet ved hjelp av fremgangsmåten fra eksempel 23 oppnås N-(3-acetyltio-.2-metylpropanoyl)-N-metyl-L-fenylalanin og N-(3-merkapto-2-metylpropanoy1)-N-metyl-L-fenylalanin.

Eksempel 32

3- acetyltio- 2- benzylpropansyreklorid

2-benzylakrylsyre (8,1 g) og tioleddiksyre (5,3 g) blandes og oppvarmes på dampbad i 1 time. Efter avkjøling til romtemperatur tilsettes tionylklorid (9,75 g) og blandingen, oppbevares over natten ved romtemperatur. Overskudd tionylklorid fjernes i vakuum og residuet destilleres for å oppnå 3-acetyltio-2-benzylpropansyreklorid kp.Q 120-122°.

Eksempel 33

Na-( 3- acetyltio- 2- benzylpropanoyl)- L- arginin

Ved å anvende 3-acetyltio-2-benzylpropansyreklorid istedenfor 3-acetyltio-2-metylpropansyreklorid i fremgangsmåten fra eksempel 20 oppnås Na<->(3-acetyltio-2-benzylpropanoyl)-.

L-arginin, sm.p. 253-295°.

Eksempel 34

Na-( 3- merkapto- 2- benzylpropanoyl)- L- arginin

Ved å anvende Na<->(3-acetyltio-2-benzylpropanoyl)-L-arginin istedenfor Na<->(3-acetyltio-2-metylpropanoyl)-L-arginin i fremgangsmåten fra eksempel 21 oppnås Na<->(3-merkapto-2-benzyl-propanoyl)-L-arginin, sm.p. 135°

E ksempler 35 - 48

Ved å anvende aminosyren i kolonne I istedenfor L-alanin og kloracetylklorid istedenfor 3-brompropionylklorid i fremgangsmåten fra eksempel 1, og så behandle produktet ved hjelp av fremgangsmåten fra eksempel 22, oppnås forbindelsene i kolonne II:

Eksempel 49

N- 2- merkaptoacetyl- L- lysin

Ved å behandle Na<->2-merkaptoacetyl-Ne<->boc-L-lysin med trifluoreddiksyre ved romtemperatur i 15 minutter oppnås Na-2-merkaptoacetyl-L-lysin.

Eksempel 50

Na- 2- merkaptoacetyl- L- arginin

Ved å anvende kloracetylklorid istedenfor 3-brompropionylklorid i fremgangsmåten fra eksempel 7, og behandle produktet med fremgangsmåten fra eksempel 8 oppnås Na-2-benzoyl-tioacetyl-L-arginin og Na-2-merkaptoacetyl-L-arginin.

Eksempler 51- 64

Ved å anvende aminosyren i kolonne I istedenfor L-alanin og 2-brompropionylkl.orid istedenfor 3-brompropionylklorid i fremgangsmåten.fra eksempel 1, og så behandle produktet ved hjelp av fremgangsmåten fra eksempel 2 oppnås forbindelsene i kolonne II:

Eksempel 65

Na- 2- merkaptopropanoyl- L- lysin

Ved å o behandle N (X -2-merkaptopropanoyl-N £-boc-L-lysin med trifluoreddiksyre ved romtemperatur i 15 minutter oppnås Na-2-merkaptopropanoyl-L-lysin.

Eksempel 66

Na- 2- merkaptopropanoyl- L- arginin

Ved å anvende 2-brompropionylklorid istedenfor 3-brompropionylklorid i fremgangsmåten fra eksempel 7 og så behandle produktet ved hjelp av fremgangsmåten fra eksempel 8 oppnås Na<->2-benzoyltiopropanoyl-L-arginin og Na<->2-merkaptopropanoyl-L-arginin.

Eksempel 67

Na- 4- merkaptobutanoyl- L- arginin

Ved å anvende 4-klorbutyrylklorid istedenfor 3-brompropionylklorid i fremgangsmåten fra eksempel 7, og så behandle produktet ved hjelp av fremgangsmåten fra eksempel 8 oppnås Na<->4-benzoyltiobutanoyl-L-arginin og Na<->4-merkaptobutanoyl-L-arginin..

De racemiske former av sluttproduktene i hvert av de foregående eksempler fremstilles ved å anvende DL-formen av ut-gangs- aminosyren istedenfor L-formen.

På lignende måte fremstilles D-formen av sluttproduktene i hvert av de foregående eksempler ved å anvende D-

formen av start-aminosyren istedenfor L-formen.

Eksempel 6 8

ci ct'

N , N -[ ditio- 3, 3'- bis( 2- metylpropanoyl)]- bis- L- arginin

Na<->(3-merkapto-2-metylpropånoyl)-L-arginin oppløses i vann og pH justeres til 7 med IN natriumhydroksyd. En 0,5M jodløsning i 95%ig etanol tilsettes dråpevis mens pH holdes mellom 6 og 7 ved forsiktig tilsetning av IN natriumhydroksyd.

Når det dannes en permanent gulfarvé (5 minutter) stanses tilsetningen av jodløsning og farven fjernes ved tilsetning av natriumtiosulfat og løsningen konsentreres til 1/10 av original-volumet i vakuum. Den resulterende løsning påføres på en

CX (X '

kolonne med ionevekslerharpiksen "Dowex 50" og N ,N -[ditio-3,3<1->bis(2-metylpropanoyl)]-bis-L-arginin elueres med pyridin-acetat-buffer, pH 6,5.

Eksempel 69

N^ N' - [ ditio- 3, 3'- bis( 2- metylpropanoy1)]- bis- L- valin

N-(3-merkapto-2-métylpropanoyl)-L-valin oppløses i vann og pH justeres til 7 med IN natriumhydroksyd. En 0,5M jod-løsning i 95%ig etanol tilsettes dråpevis mens pH holdes mellom 6 og 7 ved forsiktig tilsetning av IN natriumhydroksyd., Når en permanent gulfarvé oppnås (5 minutter), avbrytes tilsetningen av jod og den gule farven fjernes med natriumtiosulfåt. Den vandige, alkoholiske løsningen surgjøres med IN saltsyre og N,N'-[ditio-3,3'-bis(2-metylpropanoyl)]-bis-L-valin ekstraheres

med etylacetat.

Eksempel 70

N-( 3- merkaptopropanoyl)- N- behzylglycin

Ved å anvende N-benzylglycin istedenfor L-alanin i fremgangsmåten fra eksempel 1, og så behandle produktet ved hjelp av fremgangsmåten fra eksempel 2 oppnås N-(3-benzoyltiopropanoyl)-N-benzylglycin og N-(3-merkaptopropanoyl)-N-benzylglycin.

i

E ksempel 71

N-( 3- merkaptopropanoyl)- N- benzyl- L- leucin

Ved å anvende N-benzyl-L-leucin istedenfor L-alanin

i fremgangsmåten fra eksempel 1, og så behandle produktet ved hjelp av fremgangsmåten fra eksempel 2 oppnås N-(3-benzoyltiopropanoyl) -N-benzyl-L- leucin og N-(3-merkaptopropanoyl)-N-benzyl-L-leucin.

Eksempel 72

N-( 3- merkaptopropanoyl)- L- aspartinsyre

Ved å anvende L-aspartinsyre istedenfor L-alanin i fremgangsmåten fra.eksempel 1, og behandle produktet ved hjelp

av fremgangsmåten fra eksempel 2 oppnås N-(3-benzoyltiopropanoyl)-. L-aspartinsyre og N-(3-merkaptopropanoyl)-L-aspartinsyre.

Eksempel 73

Selv om omdannelsen av angiotensin I til angiotensin II ved angiotensin-omdannende enzymer antagelig er den viktigste reaksjonen i patologien ved hypertensjon, bestemmes aktiviteten av det isolerte enzym mere hensiktsmessig og nøyaktig ved å måle dets spaltningshastighet av et enklere peptidsubstrat, hippuryi-L-histidyl-L-leucin. For bestemmelse av I^Q-verdier (konsentrasjoner av forbindelser uttrykt i yg/ml som gir en 50%ig inhibering av et angiotensin-omdannende enzym) tilsettes forskjellige konsentrasjoner av hver forbindelse til 13 x 100 mm rør sammen med følgende bestanddeler i de angitte slutt-konsentrasjoner i et sluttvolum på 0,25 ml: 100 mM kaliumfosfat-buffer, pH 8,3; 300 mM natriumklorid; 5 mM hippuryl-L-histidyl-L-leucin; og 5 millienheter av angiotensinomdannende enzym fra kaninlunger. Kontrolløsninger uten noen inhibitor (100% aktivitet) og slike som er surgjort før tilsetningen av enzymet (0% aktivitet) la<g>es på lignende måte. Alle enzymatiske reaksjoner startes ved

tilsetning rav enzymkomponenten; rørene inkuberes i 30 minutter ved 37°C, og reaksjonene avsluttes ved tilsetning av 0,25 ml IN HC1. Den hippursyre•som dannes ved innvirkning av det angiotensinomdannende enzym på hippuryl-L-histidyI-L-leucin ekstraheres med etylacetat, fordampes til tørrhet, gjenoppløses i vann og mengden bestemmes fra dens absorpsjon ved 22 8 nm. Prosentuell inhibering ved hver konsentrasjon av forbindelse

beregnes ved sammenligning med 0%- og 100%-aktivitets-kontrollene. Konsentrasjonene av representative forbindelser fremstilt ifølge oppfinnelsen som inhiberer aktiviteten til angiotensin-omdannende enzymer med 50% vises i følgende tabell:

Eksempel 74

Fremgangsmåten for bestemmelse av inhiberihgen av angiotensin I-omdannende enzym i avskåret marsvin-mellomtarm utføres som følger: Forskjellige konsentrasjoner av forbindelsen tilsettes til et bad med avskårne marsvin-mellomtarmer i Krebs-løsning ved 37°, luftet med en blanding av 95% 02- 5% C02. Efter 2 minutter tilsettes angiotensin I (25 ng/ml) og de isotoniske konsentrasjoner måles. Konsentrasjonen av representative forbindelser fremstilt ifølge oppfinnelsen (i yg/ml) som inhiberer den kontraherende aktiviteten til angiotensin I med 50% (IC5Q) vises i følgende tabell:

Eksempel 75

Representative forbindelser fremstilt ifølge oppfinnelsen administreres oralt tii ubedøvede hannrotter av

Sprague-Dawley-stammen, som veide ca. 200 g, fulgt av en injeksjon av 0,31 yg/kg angiotensin I. Følgende tabell indikerer graden av oppnådd inhibering.

Eksempel 76

Hannrotter av CF Nelson-stammen bedøves med eter og hver venstre nyrearterie presses delvis sammen med en sølvklemme (i.d. 0,22 mm). Den høyre nyre og nyrearterie får være intakt. Denne, modell som vanligvis kalles "2-nyre Goldblatt nyre-hypertensive rotte", er antatt å være typisk for renin-angioterisin-tilknyttet hypertensjon (Gavras et al., Science 188, 1316 (1975)). Underlivsaortaene kannuleres 5 uker efter sammen-klemming av den venstre nyrearterien. En uke efter kannulering avleses middelblodtrykket og hjertehastigheten direkte i

4-8 timer i løpet av hvilken tid rottene doseres oralt hver

24. time i to påfølgende dager med 300 mg av forbindelsen fra

eksempel 51. Følgende tabell viser senkning av blodtrykket hos to forskjellige rotter på den andre doseringsdagen.

Når samme dose administreres oralt til en normotensiv rotte observeres ingen signifikant effekt på blodtrykket.

Claims (9)

1. Fremgangsmåte for fremstilling av fysiologisk aktive forbindelser med formelen:

eller et salt derav, hvor n er 0, 1 eller 2; og når n er 2, er hydroksy-:lavere-alkylen, hydroksyfenyl-lavere-alkylen, åmino-lavere-alkylen, guanidino-Tavere-alkylen, imidazolyl-lavere-alkylen, indolyl-lavere-alkylen, merkapto-lavere-alkylen, lavere-alkyl-merkapto-lavere alkylen, karbamoy1-1avere-alkylen eller karboksy-lavere-alkyl; R2, R^og R^er hver hydrogen, lavere alkyl eller fenyl-lavere alkylen; og er hydrogen, lavere-alkanoyl, benzoyl eller

og når n er 1, er R^laveré alkyl, fenyl-lavere-alkylen, hydroksy-lavere-alkylen, hydroksyfenyl-lavere-alkylen, amino-lavere-alkylen, guanidino-lavere-alkylen, imidazolyl-lavere-alkylen, indolyl-lavere-alkylen, merkapto-lavere-alkylen, lavere-alkyImerkapto-lavere-alkylen, karbamoyl-lavere-alkylen, eller karboksy-lavere-alkyl; R2og R^er hver hydrogen, lavere alkyl eller fenyl-lavere-alkylen; R^er hydrogen; og R,- er som tidligere definert; og når n er 0, er R^ hydroksy-lavere-alkylen, hydroksyfenyl- lavere-alkylen, amino-lavere-alkylen,- guanidino-lavere-alkylen, imidazolyl-lavere-alkylen, indolyl-lavere-alkylen, merkapto-lavere-alkylen, lavere-alkylmerkapto-lavere-alkylen, karbamoyl-lavere-alkylen eller karboksy-lavere-alkyl; og R^er begge hydrogen, lavére alkyl eller fenyl-lavere-alkylen; R4er hydrogen; og Rg er som tidligere definert;karakterisert vedat en forbindelse med formelen:

hvor X er halogen, omsettes med anionet av en tiosyre med formelen RgCOSH hvor Rg er lavere alkyl eller fenyl, slik at det dannes et produkt hvor R^er lavere alkanoyl eller benzoyl som så kan omdannes, til et produkt hvor R^ er hydrogen ved ammonolyse, hvilket i sin tur kan omdannes til et produkt hvor R5er:

ved oksydasjon med en alkoholisk jodløsning; eller når n er 1 og R^er hydrogen, omsettes en forbindelse med formelen:

hvor Rg er som tidligere definert, med en aminosyre med formelen:

slik at det dannes et produkt hvor R^er lavere alkanoyl eller benzoyl, og nevnte produkt underkastes ammonolyse slik at det dannes et produkt hvor R^er hydrogen, og nevnte produkt oksyderes med en alkoholisk jodløsning slik at det dannes et produkt hvor R5er:

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert vedat det anvendes forbindelser hvor er guanidino-lavere-alkylen, amino-lavere-alkylen, fenyl-lavere-alkylen eller lavere-alkyl;R2og Rg begge er hydrogen, og R^ er hydrogen, lavere-alkyl eller fenyl-lavere-alkylen.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1, k a r a k t e~r i s e r t ved at det anvendes forbindelser hvor R^er guanidinopropyl, aminopropyl, aminob.utyl, fenylmetyl eller isobutyl og R2, R^, R 4 og Rg hver har samme betydning som i krav 2.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 1,karakterisert vedat det anvendes forbindelser hvor R^er fenylmetyl og R^er hydrogen.

5. Fremgangsmåte ifølge krav 1,karakterisertvedat det anvendes forbindelser hvor R^er isobutyl og R^er hydrogen.

6. Fremgangsmåte ifølge krav 1,karakterisert vedat det anvendes forbindelser hvor R^er guanidinopropyl og R^ er hydrogen.

7. Fremgangsmåte ifølge krav.1, karakterisert vedat det anvendes forbindelser hvor Rg er

8. Fremgangsmåte ifølge krav 7,karakterisert vedat er guanidinopropyl.

9. Fremgangsmåte ifølge krav 7,karakterisert vedat er isopropyl.