NO770529L

NO770529L - Fremgangsm}te og anordning for stabling av blad i beholdere

Info

Publication number: NO770529L
Application number: NO770529A
Authority: NO
Inventors: John M Buday; Lawrence B Holmes; Veljko Milenkovic; Bernard Stevens
Original assignee: Gard Inc
Priority date: 1976-02-18
Filing date: 1977-02-17
Publication date: 1977-08-19
Also published as: ZA77885B; DK68477A; JPS52123074A; NL7701792A; SE7701688L; BE851633A; IT1083172B; CA1054551A; FR2341508A1; US4161092A; DE2707195A1; FI770532A

Description

Fremgangsmåte og anordning for

stabling av blad og lignende i

beholdere.

Foreliggende oppfinnelse angår generelt systemer for håndtering av strømmer av innbyrdes overlappende blad, ark, .foldere og lignende, i det følgende for korthets skyld bare be-nevnt "blad" (leaflets). Spesielt angår oppfinnelsen systemer og fremgangsmåter for stabling av slike blad i beholdere på kontinuerlig måte.

Trykket materiale i form av blad av ovennevnte art håndteres vanligvis i overlappstrømmer (shingled streams), dvs. strømmer hvor enkelte blad overlapper hverandre over en.vesentlig del av bladlengde.n. Det er kjent apparater for stabling av bladene 1 en overlappstrøm, se f.eks. US patenter nr. 1 545 910, 2 177 460 og 3 502 321, som alle viser stabling av blad på horisontal måte. Vertikal stabling av blad er illustrert i US patenter nr. 2 853 298, 2 856 189, 3 420 149 og 3 445 107. Stabling av blad i overlapp-strømmer til skråstilte stabler er illustrert i US patenter nr. 3 653 656 og 3 822 793. Ingen av disse patenter viser imidlertid stabling av blad ned i beholdere på en ubrutt måte.

Det typiske system for håndtering, av overførin-gen av stabler fra én beholder til en annen er illustrert i US patent nr. 3 6.82 329-hvor midlertidig lagring utføres ved å skifte fra én beholder til en annen. Et slikt system arbeider nødvendig-vis sent og har dessuten en komplisert konstruksjon og driftsmåte.

Foreliggende oppfinnelse tilveiebringer forbedrede systemer for håndtering -av strømmer, av overlappende blad på

en mer økonomisk, enkel og hurtig måte.

Foreliggende oppfinnelse tar sikte på å tilveiebringe et system for å stable blad av ensartet lengde og bredde i beholdere, med bladene anordnet vesentlig normalt på beholdernes bunn, idet systemet omfatter en stablé-transportør innbefattende

.samvirkende gripebelter for fremføring av bladene i en overlapp-strøm, idet stable-transportøren har en inngangsende for opptagel-

se av blad fra et forråd og en leveringsende for å føre strømmen av overlappende blad fra stable-transportøren, og en beholder-transportør anordnet nær stable-transportøren for å føre beholderne på kontinuerlig måte forbi leveringsenden til. stable-tran-sportøren, idet leveringsenden er orientert vesentlig normalt til bunnen av en beholder på beholder-transportøren og strekker seg nedover til den tilhørende beholder og avsluttes i kort avstand fra dennes bunn, hvorved leveringsenden tjener til å føre strøm-men av overlappende blad inn i de respektive beholdere for stabling av bladene i disse.

Foreliggende oppfinnelse tilveiebringer også en fremgangsmåte for stabling av blad av ensartet lengde og bredde i' beholdere, idet bladene er anordnet vesentlig normalt på beholdernes bunn, tilveiebringelse av en kontinuerlig linje av beholdere som beveges i en forutbestemt retning, avledning av strømmen av overlappende blad slik at bladene orienteres vesentlig normalt på bunnen til en beholdere, innføring av strømmen av overlappende blad ned i en beholder under bevegelse av en beholder i forhold til strømmen av overlappende blad med en hastighet som er tilpasset stablingen av bladene i beholderen, og hurtig overføring av strømmen av overlappende blad nær beholderne fra bakre del av en nylig fylt beholder til fremre del av den neste tomme beholder, hvorved strømmen- av overlappende blad føres inn i suksessive beholdere for stabling av bladene i disse uten avbrudd.

Oppfinnelsen vil bedre forstås, både når det gjelder dens oppbygning og virkemåte, samt ytterligere trekk og fordeler ved denne, ut fra følgende nærmere beskrivelse av fore-trukne utføringsformer av oppfinnelsen i sammenheng med tegningen, hvor: Figur 1 er et perspektivriss av en blad-håndte-ringsmaskin utformet i henhold til prinsippene'ved foreliggende oppfinnelse, hvilken maskin utnytter de forbedrede beholdere og bladhåndteringsfremgangsmåter ifølge foreliggende oppfinnelse. Figur 2 er en skjematisk illustrasjon av en typisk strøm av overlappende blad slik den utnyttes i foreliggende oppfinnelse. Figur 3A og 3B betraktet under ett illustrerer skjematisk konstruksjonen og virkemåten til de forskjellige tran-sportør- og styresystemer som utgjør, en del av blad-håndt.erings-maskinen på figur 1. Figur 4 er et forenklet og skjematisk perspektivriss av transportørsysternene som inngår i mekanismen for dannelse av mellomrom, hvilken mekanisme utgjør.en del av maskinen på figur 1. Figur 5 er et delriss i større målestokk av leveringsenden på stable-transportøren og viser denne i forhold til beholderne under .stableoperasjonen. Figur 6 er et delriss i vertikalsnitt langs linjen 6-6 på figur 5. Figur 7 er et delvis grunnriss hvor visse partier er fjernet langs linjen 7-7 på figur 5. Figur 8 er et koplingsskjerna som viser den pneumatiske krets som anvendes for styring av skifteoperasjonen for stable-transportørens leveringsende vist på tegningens figur 5 til 7. Figur 9 er et delvis skjematisk riss som. viser en annen utføringsform av en avledningsmekanisme for en overlapp-strøm, utført i henhold til foreliggende oppfinnelses prinsipper, idet delene er vist i sine avledningsstillinger. Figur 10 er et riss lik figur 9 og illustrerer delene i deres ikke-avledende stillinger. Figur 11 er et perspektivriss av en første form av en beholder som er konstruert for anvendelse med en stable-mekanisme ifølge foreliggende oppfinnelse. Figur 12 er et skjematisk delriss som illustrerer stabling av beholderne på figur 11. Figur 13 er et perspektivriss av en annen utfø-ringsform av beholder konstruert for anvendelse med stablemeka-nismen ifølge foreliggende oppfinnelse. Figur 14 er et perspektivriss som illustrerer det ytre bunnparti til beholderen på figur 13. Figur 15 er et perspektivriss som ytterligere illustrerer konstruksjonen av beholderen på figur 13 og 14.

På tegningens figur 1 er illustrert en maskin 100 for håndtering av strømmer av overlappende blad, idet maskinen 100 mer bestemt er en utføringsform av apparatet og fremgangs-måten for fremføring av strømmer av overlappende blad, stabling av strømmer av overlappende blad, dannelse av mellomrom i strøm-mer av overlappende blad og avvising eller borttrekking av eksem-plarer av blad fra strømmer av slike, alt i henhold til prinsippene ved foreliggende oppfinnelse. Maskinen 100 innbefatter en hoved-ramme 101 hensiktsmessig opplagret i vertikal stilling på et antall ben 102. En bakplate 103 er anordnet på hvilken er montert en rekke av transportørdelene som skal beskrives nærmere i det følgende. Bakplaten 103 er avstivet, ved 104 på hovedrammen 101. Som vist er en rekke deksler anordnet over systemets bevegelige deler, innbefattende øvre og nedre innføringsdeksler 105 og 106, øvre, mellomliggende og nedre utføringsdeksler henholdsvis 107, 108 og 109, en øvre dekkplate 110 med et par håndtak 111, en nedre dekkplate 115 med et par håndtak 116 og en frontplate 120. Montert på rammen nær det mellomliggende utføringsdekslet 109 er en styreplate 125 på hvilken er montert de forskjellige håndbe-tjente styreorganer for maskinen 100.

Et transportørsystem generelt angitt ved tallet 130 for tomme beholdere er anordnet for å føre tomme beholdere fra høyre på figur 1 mot venstre og spesielt til en stablestasjon ved stable-transportørens leveringsende 315 like under styreplaten 125. Transportørsystemet 13 0 innbefatter en ramme 131 som bæres av et antall ben 132 og har et par motstående føringer 134 hvis motstående kanter er innbyrdes adskilt ved en avstand som er noe større enn bredden til en beholder som skal transporteres ved hjelp av systemet 130. Montert på rammen 131 er et endeløst transportør-belte 135 som er opplagret og drives ved høyre ende ved. hjelp av en drivrull 136 og i sin andre- ende er opplagret ved hjelp av en bærerull 137 (se også figur 3A og 3B). En drivmotor 138 er anordnet for transportørbeltet 135 og har et transmisjonssystem 139 som driftsmessig forbinder motorens 138 utgangsaksel med drivrullen 136, slik at transportørbeltet 135 drives på kontinuerlig måte med jevn forutbestemt hastighet. For å sikre positivt inngrep mellom transportørbeltet 130 og beholderne som er anordnet på dette er et antall medbringerstenger 140 (se figur 3A og 3B) anordnet med pas-sende innbyrdes avstand slik at beholderne én om gangen fremføres i en sammenhengende linje.

De fylte beholdere kommer ut fra venstre ende av transportørsystemet 130 og beveges over på en vippbar rulletran-sportør-seksjon 145 (se figur 1, 3A og 3B). Rulletransportør-sek-sjonen 145 innbefatter.en ramme 146 som er dreibart opplagret ved 147 slik at den kan beveges mellom den med héltrukken linje viste stilling og den med stiplet linje viste stilling på tegningen, idet rammen 146 har en hensiktsmessig vektfordeling slik at den be finner seg i den med heltrukken linje viste stilling for opptagelse av fylte beholdere, idet den vippbare rulletransportør-seksjon 145 vipper til den med stiplet linje viste stilling på grunn av vekten av de fylte beholdere. Et antall ruller 148 er montert på rammen 14 6 for å lette bevegelsen til de fylte beholdere langs rammen og en stoppinnretning 14 9 er anordnet (se figur" 3A) for å begrense bevegelsen til den fylte beholder til venstre på figur 3A.

Når rulletransportør-seksjonen 145 vipper nedover til den med stiplet linje viste stilling fremføres den fylte beholder på transportørseksjonen til en utførings-transportør 150 som er anordnet under transportørsystemet 130. Transportøren 150 innbefatter en ramme 151 som understøtter et antall ruller 155 som virker til å føre de -fylte beholdere under påvirkning av tyngde-kraften nedover på figur 1 og figur 3A og 3B fra venstre til høyre i.retning av pilene i figur 3A og 3B.

På figur 2 er skjematisk illustrert en overlapp-strøm 160 som omfatter enkeltblad 161, 162 etc. De forskjellige blad er i alt vesentlig identiske og har ensartet lengde og bredde, og normalt påtrykt tekst eller, figurer. Hvert blad kan bestå av et enkelt stykke papir, eller det kan omfatte to eller flere folder. Bladene er vist i en sammenhengende overlappstrøm 160, dvs. påfølgende blad i strømmen overlapper hverandre over det meste av bladlengden, idet bladlengden-er definert ved avstanden i strømmens 160 bevegelsesretning. Betraktes to påfølgende blad ligger det fremre eller førende blad øverst og dekker'hele det etterfølgende blad unntatt et parti helt forrest på dette. For å lette henvisningen betegnes den øvre side i figur 2 i det følgen-de som strømmens 160 bakside, mens den nedre side på figur 2 betegnes som strømmens 160 forside eller førende side. Maskinen på figur 1 virker til å frembringe en stabel 167 av bladene i en beholder (se figur 1).

For at fordelene ved maskinen ifølge, figur 1 skat"' kunne realiseres fullt ut er detønskelig å anvende beholdere av spesiell konstruksjon i forbindelse med maskinen, idet en fore-trukken utføringsform av slik beholder er beholderen 170 som er best vist på tegningens figur 11 og 12. Beholderen 170 er fortrinnsvis utformet i ett stykke og av en syntetisk organisk plast-harpiks, idet et hensiktsmessig plastmateriale er polyetylen-har-piks. Som vist innbefatter beholderen 170 en stort sett rektangu lær bunnvegg 171 som bærer et par motstående sidevegger 17 2 og et par motstående endevegger 173, idet alle de nevnte vegger er enhetlig (integrally) forbundet med hverandre i hjørnepartiene der de møtes. Sideveggene 172 skråner svakt oppad og utad bort fra hverandre mot sine øvre kanter, og endeveggende 17 3 skråner likeledes oppad og utad bort fra hverandre mot sine øvre kanter

(se også figur 3B). De øvre kanter på de forskjellige vegger bærer en rand eller flens 174 som strekker seg utover og er anordnet vesentlig parallelt med bunnveggen 171. Hver av endeveggene 173 er forsynt med en stort sett rektangulær slisse 175, idet sidekantene 176 til slissen 175 er parallelle i slissens nedre partier og divergerer utover ved slissens øvre partier og er an-bragt i avstand fra nærmestliggende hjørne ved tilstøtende side-vegg 172.. Slissens 175 bunnkant 177 er anordnet vesentlig parallelt med bunnveggen 171 i kort avstand over denne, slik at de partier av den illustrerte endevegg 173 som gjenstår er tilstrekkeli-ge til å holde den tilstøtende ende av en stabel 167 av blad. Videre er der på sideveggenes 172 ytre overflater like under flensen 174 anordnet utadvendende ribber 178, idet seks slike ribber 178 er vist i illustrasjonsøyemed. Den skrånende utforming av veggene 172 og 173 tillater stabling av beholderne 170 når de ikke er i bruk, slik at man sparer plass. For å hindre at beholderne 170 fastlåses eller fastkiles i hverandre er beholderne 170 slik byg-get og anordnet at ribbene 178 på den øvre beholder ligger an mot flensen 174 på den umiddelbart underliggende beholder, idet denne konstruksjon sikrer enkel uttrekning av beholderne 170 fra hverandre uten f.astkiling mellom de avskrådde overflater til de forskjellige vegger 172 og 173.

Utformingen av slissene 175 samt materialet i beholderens 170 konstruksjon gjør beholderen 170 noe bøyelig i sideretningen, dvs. i en retning vesentlig vinkelrett på sideveggene 172. Dette bevirker at når fylte beholdere 170 er plasert ved siden av hverandre på en pall eller lignende, for videre tran-sport og lagring, og trykkes 'mot hverandre i en sideretning, vil den ovenfor beskrevne bøyelighet bevirke at hver av beholder-sideveggene 172 beveges mot hverandre inntil de er i det' vesentlige parallelle (ikke lenger skråner), og konforme med sidene til bladstabelen 167 i beholderen. Dersom beholderne 170 plaseres på en pall med bunnene nedadvendt,,vil sideveggenes beskrevne bøyelig-het virke til å holde bladstablene 167 i en tilstand hvor bladenes kanter, ligger riktig innrettet. Når et annet lag av beholdere 170 plaseres på toppen av det første lag av beholdere 170 på en pall, vil den beskrevne bøyelighet også sikre at bunnveggene 171 til de øvre.beholdere 170 hviler på flensene 174 til de underliggende beholdere 170, og ikke på bladstabelen 167 i beholderen.

En annen mulig fremgangsmåte for stabling av fulle beholdere 170 på en pall er å legge beholderne 170 på én av deres sidevegger 172. Hver beholder 170 som ligger på toppen plaseres i retning motsatt av beholderen 170 under den (flensen 170 til den øvre beholder 17 0 hviler på det som normalt er bunnen av den underliggende beholder 170, og vice versa). I dette arrangement vil vekten av den fulle øvre beholder 170 være tilstrekkelig til å deformere sideveggene 172 t.il den underliggende beholder 170 slik at veggene blir parallelle. Videre er de utstikkende ribber 178 på beholdernes 170 sidevegger 172 slik formet at de danner en innbyrdes låsforbindelse som holder beholderne 17 0 innrettet,

og hindrer de overliggende beholdere 170 fra å forskyves i forhold til de underliggende beholdere 170.

På tegningens figur 13 til 15 er illustrert en beholder 18 0 for éngangsbruk, som er fremstilt av sponkartong eller annet egnet billig materiale. Beholderen 180 er tildannet av et enkelt flatt kartongark, og kan før oppbr. ettingen lagres i den flate tilstand. Beholderne 180 tildannes før anvendelse i maskinen 100 ved anvendelse av en vanlig fremgangsmåte for tildanning av bokser, for å tilveiebringe den oppbrettede beholder 180 illustrert på figur 13 og 14. Mer bestemt omfatter beholderen 180 fire enhetlig forbundne paneler som først formes til rørform og bibeholdes i denne form. ved hjelp av et klebebånd 181, idet de fire paneler danner to motstående sidevegger 182 og to motstående endevegger 183. Som illustrert i figur 15 er én av kantene på hver av de fire paneler som danner veggene 182 og-183 forsynt med en flik, idet sideveggene 182 er forsynt med bunnsidefliker 186

og endeveggene 183 er forsynt med bunnendefliker 187. Under til-danffingen av beholderen 180 brettes flikene 186 og 187 innover som antydet ved pilene i figur 15, idet endeflikene 187 brettes inn først og sideflikene 186 brettes inn til slutt og festes på plass ved hjelp av en klebebånd-strimmel 188 (se figur 14). Endeveggene 183 er hver forsynt med en slisse 185 som'er utformet likt med den ovenfor beskrevneSlisse 175.

Under henvisning til figur 3A, 3B og 4 skal de forskjellige transportørsystemene som inngår i blad-håndterings-maskinen 100 på figur 1 beskrives nærmere. Strømmene av overlappende blad kommer fra en trykkeripresse eller annet forråd, på en tilførselstransportør 50 (se figur 3A) understøttet på ruller 51.

I praksis kan flere parallelle overlappstrømmer fremføres ved siden av hverandre bort fra trykkeripressen eller annet forråd.

Hver overlappstrøm i maskinen 100 blir i hovedtrekkene fremført ved hjelp av samvirkende gripebeltepar som løper med den nødven-dige hastighet og understøtter overlappstrømmen på dennes motsat-te side, dvs. både baksiden 165 og den fremre eller førende side 166 er i berøring med et samvirkende gripebelte eller gripebelter for å føre overlappstrømmen 160 som nødvendig. For enkelhets skyld vil en enkelt overlappstrøm bli brukt for å illustrere oppfinnelsen, og selv om to med innbyrdes avstand anordnede par gripebelter vanligvis danner inngrep med hver overlappstrøm 160, vil for enkelhets skyld i illustrasjonen og beskrivelsen bare ett enkelt par gripebelter bli beskrevet nærmere, bortsett fra der hvor to samvirkende sett gripebelter er nødvendig.

Overlappstrømmen 16.0 fra tilførselstransportøren 50 fremføres gjennom inngangsenden til en innføringstransportør 200 (se figur 3A). Innføringstransportøren 200 er i hovedsaken montert på bakplaten 103 og innbefatter et øvre gripebelte 201 og et nedre gripebelte 205. En drivrull 202 understøtter og driver det øvre gripebelte 201 og en drivrull 206 understøtter og driver det nedre gripebelte 205. Styreruller 203 og 207 er anordnet der det er nødvendig. Det skal forstås at én av drivrullene 202 og 206 drives av en mekanisme (ikke vist), idet en illustrerende be-vegelseshastighet for gripebeltene 201 og 205 er 45 cm pr. sekund. Visse partier av det øvre og nedre gripebelte 201 og 205 er anordnet tett inntil hverandre slik at de danner en første transpor-tør-seksjon 208 nær inntil tilførselstransportøren 50 og en oppad-skrånende andre transportør-seksjon 209. Transportør-seksjonene 208 og 209 virker til å føre en strøm av overlappende blad fra tilførselstransportøren 50 til inngangsenden på en mellomrom-dannende mekanisme 210 som skal beskrives nærmere i det følgende.

Overlappstrømmen 160 føres deretter gjennom en mellomrom-dannende mekanisme 210 og fra den mellomrom-dahnende mekanisme 210 til en overføringstransportør 280 og fra overfø-ringstransportøren 280 til en stabletransportør 300. Detaljene ved konstruksjonen og virkemåten til den mellomrom-dannende meka nisme 210 og overføringstransportøren 280 skal beskrives nærmere i det følgende.

Under henvisning til figur 3B og 5 til 7 skal apparatet for å stable bladene i overlappstrømmen 160 i beholderne 170 på en kontinuerlig og ubrutt måte beskrives i det føl--gende. Stable-transportøren 300 innbefatter et øvre gripebelte 301 som er understøttet av en drivrull 302 (se figur 3B) og et antall bæreruller 303, og utskiftbare leveringsruller 340 og 345.

Et nedre gripebelte 321 er anordnet, for samvirke med det øvre gripebelte 301, idet det nedre gripebelte 321 understøttes av en drivrull 322 og et antall bæreruller 323. Drivrullene 302 og 322 drives av en drivmekanisme som skal forklares nærmere i det føl-gende og typisk virker til å.drive gripebeltene 301 og 321 med én hastighet på 45 cm pr. sekund. Visse partier av gripebeltene 301

og 321 er anordnet nær inntil hverandre for å danne blad-transpor-tørseksjoner, idet en første slik seksjon 305 mottar overlappstrømmer 160 fra overføringstransportøren 280 og fører overlappstrømmen 160 via transportør-seksjonene 306, 307 og 308 til en vertikalt anordnet transportør-seksjon 310. Det skal bemerkes at gripebeltet 301 har et par motstående partier som strekker seg nedover under den nederste styrerullen 323 for å danne en leveringsende 315 for stable-transportøren 300, idet leveringsenden 315 strekker seg ned i en beholder 170 som er anordnet på beholdertransportøren 130.

I forbindelse med tegningens figur 5 til 7 skal

i det følgende ytterligere detaljer ved konstruksjonen og virkemåten, til leveringsenden 315 beskrives nærmere sammen med konstruksjonen og virkemåten til en skiftemekanisme 330 for hurtig skifting av leveringsenden 315 fra en nylig- fylt beholder 170 til den neste tomme beholder.170. Skiftemekanismen 330 er montert på en bunn 33l og innbefatter en dobbeltvirkende luftmotor 332 forsynt med en sylinder 333, et stempel 334 og en stempelstang 335 som er forbundet med stemplet 334 og strekker.seg fra sylinderen 333.

Den ytre- ende av stempelstangen 335 er ved en kopling 337 forbundet medlen ramme 336 som bærer leveringsrullene 340 og 345. Mer bestemt er der på rammen 336 anordnet en arm 341 som strekker seg nedover fra rammen slik det best er vist på figur 6, og i sin nedre ende bærer armen paret med leveringsruller 34 5. Leveringsrullene 340 er montert direkte på rammen 336 (se figur 7) og samvirker med leveringsrullene 345 for å styre gripebeltet 301 i dets leveringsende. 315.

En forskyvbar rull 350 som har en slik lengde-messig utstrekning at den kan samvirke med begge leveringsrullene 340 (se figur 7) samvirker med leveringsrullene 340 for å styre én strøm av overlappende blad inn i den tilhørende beholder 170. Rullen 350 er montert på en arm 351 som er dreibart opplagret ved 352, idet armen 351 bærer en fjær 353 som kontinuerlig tvinger rullen 350 mot den tilstøtende overflate på den forbipasserende overlappstrøm 160.

Av figur 6 vil en se at leveringsrullene 345 strekker seg godt inn i den tilhørende beholder. 170, men kan like-vel passere gjennom slissen 175 i beholderens ender 173, og man vil se at leveringsrullene 340 er anordnet over flensene 174 til de tilhørende beholdere 170.

Stillingene til leveringsrullene 340 og 345 kan hurtig skiftes slik at en overlappstrøm 160 kan avledes fra en nylig fylt beholder 170 til den neste tomme beholder 170, idet slik skifteoperasjon styres av et pneumatisk styresystem 360 som best. er illustrert i tegningens figur 8. Systemet 360 innbefatter en lufttilførsel 361 som tilfører luft gjennom en slange 363 til en trykkminsker 362. Utløpet fra trykkminskeren 362 er tilkoplet en slange 364 som forbinder begge med en treveis-pilotventil 365 og en første treveis-styreventil 366. Styreventilen 366 er ved hjelp av en slange 368 forbundet med luftsylinderen 333 i luftmo-torene 332 på den ene side av stemplet 334. Luftsylinderen 333 på den andre side av stemplet 334 er ved hjelp av en slange 369 tilkoplet en annen treveis-styreventil 367. En annen inngang- til styreventilen 367 er fra lufttilførselen 361 via slangen 363. Ut-løpet fra styreventilen 367 er ved hjelp av en slange 371 tilkoplet et utstrømnings-styreorgan 370. Treveis-pilotventilen 365 og de to treveis-styreventiler 366 og 367 er videre innbyrdes meka-nisk forbundet som vist ved 372.

Den således beskrevne stabletransportør 300 virker til å bringe en strøm 160 av overlappende blad eller lignende stoirt sett horisontalt langs transportør-seks jonen 305 med baksiden 165 øverst og fremsiden 166 underst og i en retning bort fra tilførselstransportøren 50,.og til deretter å endre bevegelsesretningen slik at overlappstrømmen 160 i transportør-seksjonen 310 beveges stort sett vertikalt med fremsiden 166 anordnet mot tilførselstransportøren 50 og baksiden 165 anordnet bort fra til-førsel strånsportøren 50. Det nedre gripebeltet 321 ender over le veringsrullene 340, for å danne en leveringsende 315 for det øvre gripebelte 301 understøttet vesentlig av leveringsrullene 340 og 34 5. Med andre ord strekker leveringsenden 315 til det øvre gripebelte 301 seg nedover forbi det nederste parti av det nedre gripebelte 321 og inn i den nærmeste beholder .170 og ender like over nedre kant 177 på tilhørende slisse 175. Det nedre gripebelte 321 ender videre ved et punkt i avstand fra bunnen til en beholder 170 anordnet.under beltet i en avstand noe større enn lengden til.et blad i en overlappstrøm 160. Dette innebærer.at såsnart fremre kant på et blad nesten når bunnen i beholderen 170 gripes bladet ikke lenger mellom de to belter. Én av bladets overflater er understøttet av det parti av stabelen 167 som allerede er dannet i beholderen 170 med fremkanten hvilende på beholderens 170 bunn, og den andre bladoverflate understøttet av par-tiet til det øvre gripebelte 301 som er understøttet av leverings-, rullene 340 og 345, idet dette parti av gripebeltet 301 tvinger bladet til å fullføre sin bevegelse, og virker også til å hindre bladet fra å velte over og gli langs beholderbunnveggen.171.

Idet stabelen 167 dannes i beholderen 170 under fylling av denne føres alle de tomme påfølgende beholdere i retning som vist med pil på figur 3B, dvs. fra høyre mot venstre og mot tilførselstransportøren 50. Hastigheten i beholdernes bevegelse er tilpasset den hastighet med hvilken bladene samles i beholderen 170, dvs. den hastighet ved hvilken stabelen 167 dannes. Således vil "bunnen" i stabelen, som hviler mot beholderens. 170 frie vertikale ende bevege seg, mens det punkt ved hvilket stabelen 167 dannes forblir fiksert i rommet. På denne måte tilføres bladene kontinuerlig og på ubrutt måte inn i beholderen 170 anordnet under leveringsenden. 315 slik at beholderen 170 fullstendig fylles med blad fra overlappstrømmen 160. Det skal forståes at slissen 175 i beholderens 170 endepårtier er nødvendige for-at leveringsenden 315 skal kunne passere gjennom disse ved .avsluttende fylling av en beholder 170.

Når én av beholderne 17 0 er fylt må en ny stabel 167 påbegynnes i den neste tomme beholder 170 i linjen. Den minste avstand mellom enden av en stabel 167. og begynnelsen på den neste stabel 167 er lik avstanden mellom beholderne 170 pluss tyk-kelsen av de to beholder-endevegger 173 pluss de to flensenes 174 lengdeutstrekning. Denne avstand representerer et mellomrom i dannelsen av stablene 167. Ettersom det er ønskelig å fremføre bladene på ubrutt.måte ned i beholderne 170 er det nødvendig å tilveiebringe en liten men hurtig forskyvning mellom leveringsenden 315 og beholderne 170. Slik relativ forskyvning kunne opp-nås ved å bevege enten leveringsenden 315 eller beholderene 170. Organer for forskyvning av leveringsenden 315 er beskrevet i det følgende.

Av figur 3B og 5 til. 7 vil det fremgå at der er anordnet en luft-pilotventil eller bryter 355 med. en svingarm 356 for anlegg mot flensen 174 til dens bakre beholder 170, dvs. beholderen 170 like bak beholderen 170 som nettopp er blitt fylt på transportøren 130. På figur 5.antyder den brutte linje stillingene til leveringsrullene 340 og 345 når ladingen av blad ned i beholderen 170 anordnet til venstre avsluttes. I henhold til foreliggende oppfinnelse er det nødvendig hurtig å forskyve rullene 340 og 345 fra de med brutt linje viste stillinger til de med heltrukken linje viste stillinger på figur 5 for å skifte eller avlede overlappstrømmen fra den vestre beholder 17.0 til den høyre beholder 170, dvs. fra den nettopp fylte beholder 170 til den neste tomme beholder 170. Den tid det tar for å utføre skifteoperasjonen avfølés av armen 356 som ligger an mot bakveggen 17 3 til beholderen 170 slik at bryteren 355 aktiveres. Bryteren 355 . er tilkoplet (ved hjelp av en ikke vist krets) treveis-pilotventilen 365 slik at denne aktiveres. Aktivering av ventilen 365 aktiverer i sin tur ventilene 366 og 367 slik at der frembringes en hurtig bevegelse av stempelstangen 335 til luftmotoren 332 mot høyre i figur 5, fulgt av en sakte returbevegelse for stempelstangen 335 mot venstre. Den plutselige bevegelse til stempelstangen 335 bevirker en tilsvarende hurtig bevegelse av leveringsrullene 340 og 345 fra de méd brutt linje viste stillinger på figur 5 til de med heltrukken linje viste stillinger, fulgt av en sakte returbevegelse for leveringsrullene 340 og 345 til de med brutt linje viste stillinger.

Denne bevegelse av leveringsrullene 340 og 345 bevirker en tilsvarende bevegelse av de partier av overlappstrøm-men 160 som styres av rullene. For å sikre at overlappstrømmen 160 følger denne bevegelse, er den førnevnte fjærbelastede rull 350 anordnet. Dersom overlappstrømmen 160 er sammenhengende og ikke omfatter noen diskontinuitet, vil den ovenfor beskrevne virkemåte til leveringsrullene 340 og 345 og beltepartiene 301 som fø-res av rullene, virke til å deformere overlappstrømmen 160 til høyre over enden av beholderen 17 0.til venstre, dvs. den nettopp fylte beholder. Bladene i overlappstrømmen 160 hvis fremkanter allerede befinner seg under toppflensen 174 til beholderen 170

som fylles må fullføre sin bevegelse inn i de nesten fylte beholdere 170. Deformasjonen av overlappstrømmen 160 virker imidler-

tid til å spre ut det neste bladet, idet dets. fremre kant viker bort fra overlappstrømmen 160 i en grad som er tilstrekkelig til at bladet kan entre den neste tomme beholder 170. Såsnart dette ene blad entrer inn i den neste tomme beholder 170 vil det styre alle påfølgende blad i overlappstrømmen 160 langs samme bane.

Slik styring er en følge-av den overlappende oppbygning av strøm-men 160. Idet den nye stabel 167.dannes i den nye beholder 170 tilbakeføres leveringsrullene 340 og 345 og tilhørende parti av gripebeltet- 301 sakte under påvirkning av det pneumatiske styresystem 360 til de opprinnelige stillinger slik at de er klare til å utføre den neste forskyvningsoperasjon når dette kreves.

Et vellykket resultat av den ovenfor beskrevne fremgangsmåte for å skifte eller avlede overlappstrømmen 160 fra den nylig fylte beholder til den neste tomme beholder,, vil avhen-

ge av egenskapene til de blad som håndteres, dvs. deres størrelse, tykkelse, papirets konsistens, antall eventuelle bretter, etc. En har.funnet at visse typer blad ikke egner seg for å avledes i over-lappstrømmer ved hjelp av ovennevnte apparat og fremgangsmåte. For slike blad er det derfor nødvendig å danne et mellomrom i overlapp-strømmen 160 for å innlede en ny stabel. Blad som befinner seg-forut for mellomrommet vil føres inn i beholderen'170 som nettopp blir fylt, og blad som ankommer etter mellomrommet vil avledes til den neste tomme beholder 170. Slike systemer vil kreve den oven-

for beskrevne forskyvbare leveringsende 315, idet avledingen finner sted mens mellomrommet befinner seg ved leveringsenden 315, dvs. avleding av overlappstrømmen 160 innledes ved det øyeblikk hvor mellomrommet i overlappstrømmen har nådd frem i nærheten av toppflensen 174 til beholderne 170.

En foretrukket utførelse av en mellomrom-dannende mekanisme 210 er illustrert i figur 3A og 4. Som vist innbefatter mekanismen 210 et øvre inngangs-gripebelte 211 og et nedre inngangs-gripebelte 231 som samvirker for opptagelse av en strøm av overlappende blad 160 fra innføringstransportøren 200, og spesielt fra dennes andre transportør-seksjon 209. Det øvre gripebelte 211 er understøttet og drives av en drivrull 212 og er understøttet av et antall stasjonære bæreruller 213, og er også forsynt med en strekkrull 214 for å opprettholde ønsket drivstrekk i beltet. Videre er der anordnet en ramme 220 for den mellomrom-dannende mekanisme som bærer et antall aksler for bevegelse med denne, idet rammen kan forskyves fra den stilling som er vist i figur 3A oppover og mot ■ høyre, idet en typisk mulig forskyvningsavstand for. rammen 220 er 45 cm og er skjematisk illustrert i figur 4 ved linjen 225, dvs.

■bakre ende - av rammen 220 kan forskyves fra den vertikale linje ved linjens 225 venstre ende til den vertikale linje ved høyre ende av 225, idet rammen 220 hensiktsmessig er montert på bakplaten 103 for opptagelse av slik forskyvning. De forskyvbare aksler som er montert på rammen 220 strekker seg gjennom hensiktsmessige føring-spor i bakplaten 103 og spesielt gjennom føringspor 221, 222, 223 og 2 24.

Mer bestemt er der anordnet en bevegelig aksel 216 som er montert på rammen 220 forskyvbart med denne og strekker seg gjennom føringsporet 222 og bærer en bevegelig førings-rull 217 som danner inngrep med det øvre gripebelte 211.. En annen beveglig aksel 218 som også er montert på rammen 220 strekker seg gjennom .føringsporet 221 og bærer en bevegelig føringsrull 219 som danner inngrep med det øvre gripebelte 211 (se figur 4). Det nedre inngangs-gripebelte 231 er opplagret og drives ved hjelp av en drivrull 232 og er også opplagret over en vesentlig del av sin lengde ved hjelp av stasjonære bæreruller 233. En strekkrull 234 er videre anordnet for å holde gripebeltet.231 med ønsket drivstrekk. Andre partier av gripebeltet 231 er opplagret ved hjelp av en føringsrull 237 på en bevegelig aksel 236 som er montert på og bæres av rammen 220 og strekker seg gjennom føringsporet 224. En annen bevegelig føringsrull 239 er. anordnet for gripebeltet 231, idet rullen 239 er opplagret på en bevegelig aksel 238 som bæres av rammen 220 og strekker seg gjennom føringsporet 223..

Den mellomrom-dannende mekanisme 210 innbefatter videre to med innbyrdes avstand anordnede hurtige øvre gripebelter 241_-og to med innbyrdes avstand anordnede hurtige nedre gripebelter 251. Gripebeltene 241 er opplagret og drives av drivru.ller 242, et antall stasjonære bæreruller 243 og er videre forsynt med hensiktsmessige strekkruller 244 for ønsket drivstrekk i beltet. Gripebeltet 241 styres også av bevegelige føringsruller 247 som er montert på en bevegelig aksel 24 6 som er anordnet i føringsporet 222 , og bevegelige f ør ingsruller 249 som er Tnonte.rt på den ovenfor beskrevne bevegelige aksel 218. Gripebeltene 251 er opplagret og drives av drivruller 252, er understøttet av stasjonære bæreruller 253 og danner videre inngrep med strekkruller 254 som opprett-holder ønsket drivstrekk i beltet. Gripebeltene 251 danner også inngrep med føringsruller 2 57 som er montert på den ovennevnte bevegelige aksel 236, og føringsruller 259 som er montert på en bevegelig aksel 258 som bæres av rammen 220 og kan danne inngrep med føringsporet 223.

Ved drift av den mellomrom-dannende mekanisme 210 er inngangs-gripebeltene 211 og 231 anordnet nær hverandre i en transportør-seksjon 215 som opptar overlappstrømmen 160 fra innfø-ringstransportøren 200. Gripebeletene 211 og 231 drives først med en. lavere hastighet f. eks. 4 5 cm pr. sekund. De hurtige gripebelter 241 og 251 drives med en høyere hastighet, f.eks. en hastighet på 90 cm pr. sekund, sammenlignet med hastigheten tii gripebeltene 211 og 221. Løperullene montert på rammen 220 virker til å ad-skille gripebeltene med høy hastighet fra gripebeltene med lav hastighet slik at bare ett sett belter til enhver tid. danner inngrep med et parti av overlappstrømmen 160. Mer bestemt frakopler løperullene 217 og 219 for det øvre sakteløpende gripebelte 231

de sakteløpende gripebelter 211 og 231 fra overlappstrømmen 160 før de siste gripebelter. 241 og 2.51 ligger an mot overlappstrøm-men 160. Nærmere forklart fører løperullene 247 og 24 9 det øvre hurtige, gripebelte 241 til anlegg mot overlappstrømmen 160 ned-strøms i forhold.til strømmens anleggsparti mot det sakteløpende gripebelte 211, og likeledes bevirker løperullene 257 og 259 at det nedre hurtige gripebelte 2 51 danner inngrep med overlappstrøm-men 160 nedstrøms i forhold til det punkt hvor det sakteløpende gripebelte 231 danner inngrep med overlappstrømmen 160. Ved den hurtige transportør-seksjon 245 danner de hurtige gripebelter 241 og 2 51 inngrep med og driver overlappstrømmen 160 med en hastig-; het vesentlig dobbelt så stor som hastigheten med hvilken overlapp-strømmen 160 ble fremført ved den sakteløpende transportør-seksjon 215-ved hjelp av gripebeltene 211 og 231. • Ved hjelp av dette arrangement gripes det parti av overlappstrømmen 160 som ligger fremfor rammen 220 samt løperullene på rammen, bare mellom de nedre sakteløpende. belter, og det parti av overlappstrømmen 160 som har passert rammen 220 gripes bare mellom de hurtige belter 241 og 251. Ettersom hvert blad i overlappstrømmen 160 passerer rammen 220 forandres dets fremføringshastighet fra sakte, til hur-

tig. Overlappsgraden for påfølgende blad i overlappstrømmen. 160 er noe mindre i det hurtige område enn i det sakteløpende område. Grepet, dvs. avstanden mellom føringskantene til påfølgende blad, øker proporsjonalt med hastighetsøkingen.

Så lenge.rammen 220 holdes i fiksert stilling i forhold til maskinrammen 101 forblir overlappstrømmen'som kommer ut fra de hurtige gripebelter 241 og 251 kontinuerlig og ubrutt. Alle bladene- i overlappstrømmen 160 som befinner seg oppstrøms i forhold til rammen 220 beveger seg sakte og alle bladene i over-, lappstrømmen 16.0 nedstrøms i forhold til rammen 220 beveger seg hurtig. For å danne et mellomrom i overlappstrømmen 160 beveges nå rammen 220 fremover mot høyre med en hastighet som er større enn hastigheten til de sakteløpende gripebelter 211 og 231, men mindre enn hastigheten til de hurtigere gripebelter 241 og 251. Alle de sakteløpende blader, dvs. oppstrøms i forhold til rammen 220 i detøyeblikk denne begynte å bevegé seg vil forbli sakte-løpende sålenge rammen 220 beveger seg, fordi det punkt ved hvilket et blad kunne ha endret hastighet beveges fremover hurtigere enn bladet selv. De sakteløpende blad kan ikke ta igjen rammen 220 hvor de kunne haøket hastighet. Omvendt vil de blad i over-lappstrømmen 160 som har passert rammen 220 og allerede beveges hurtigere, beveges bort fra rammen 220 hurtigere enn den hastighet med hvilken rammen 220 følger etter.. De hurtigere blad vil således bibeholde sin høyere hastighet. Sålenge rammen 220 beveger seg med en hastighet som er større enn hastigheten til de sakteløpende gripebelter 211 og 231 og saktere enn hastigheten til de hurtige gripebelter 241 og 251, vil det neste sakteløpende blad bibeholde sin lave hastighet og det siste blad i linjen foran rammen 220 vil bibeholde sin høyere hastighet hvilket fører til en relativ forskyvning mellom.de to blad. Såsnart denne forskyvning har overskredet størrelsen av det. opprinnelige bladoverlapp, er der dannet et mellomrom i overlappstrømmen. Såsnart mellomrommet er dannet kan rammen 220 stoppes i fremre stilling. Mellomrommet vil-ikke lenger vokse ettersom bladene bak mellomrommet vil passere rammen 220 og oppnå samme hastighet som bladene nedstrøms i forhold til rammen 220. Resultatet er at dette konstante mellomrom vil opprettholdes langs bladstrømmen.

I et gitt tverrsnitt gjennom overlappstrømmen 160 tilhører de ved bunnen beliggende blader den fremre del av strømmen, og de ved toppen beliggende blader tilhører den påføl- g.ende del av strømmen, idet dette er en følge av overlapp-tilstan-den (shingling). På grunn av denne tilstand for bladene i over-lappstrømmen må avslutningspunktet til det sakteløpende nedre belte 231 være oppstrøms i forhold til avslutningspunktet til det sakteløpende øvre gripebelte 211. Likeledes må det innledende anleggspunkt for det nedre hurtige gripebelte 251 ligge oppstrøms i forhold til det innledende anleggspunkt for det hurtige øvre gripebelte 2.41.

Når dannelsen av mellomrommet i overlappstrømmen 160 er fullført, må rammen 220 som bærer de bevegelige løperuller tilbakeføres til sin bakre eller venstre stilling klar for å danne det neste mellomrom. Under rammens 220 tilbakeføring vil over-lapptettheten midlertidig økes. Av denne grunn tilbakeføres rammen 220 ved en sakte bevegelse, slik at endringen i.tetthet er liten, idet de ekstra blad som finnes i strømmens tettere parti kompenserer for de manglende blad i mellomrom-området. Når mellomrommet har nådd leveringsenden 315 på stable-transportøren 300

kan overlappstrømmen 160 lettere avledes fra den nettopp fylte beholder 170 til den neste tomme beholder 170, men i det tilfelle hvor overlappstrømmen er sammenhengende. Nærmere forklart finner skiftingen fra den ene beholder til den neste sted under mellomrom-dannelsen i overlappstrømmen 160. Der er anordnet en fotocelle 295 med en samvirkende lyskilde 296 ved transportør-seksjo-nen 310 for å avføle mellomrommet i overlappstrømmen 160, hvoretter, en styrekrets (ikke vist) virker til å aktivere det pneumatiske styresystem 360 for å frembringe hurtig forskyvning av rullene 340 og 345 og den tilhørende seksjon av gripebeltet 301.

Drivkraften for drift av de forskjellige beskrevne-.transportør-systemer som utgjør en del-av maskinen 100 tilveiebringes av en transportør-drivmotor 260 (se figur 3A og 3B) som er utstyrt med en utveksling 261 som driver et utgangs-kjedehjul 262. En hoved-drivkjede 263 står i inngrep med driv-kjedehjulet 262 og står også i inngrep med drevne kjedehjul 264 og 265 som henholdsvis driver drivrullene 287 og 322. En annen drivkjede 266 drives ved hjelp av kjedehjulet 264 og driver i sin tur kjede-, hjul 267, 268 og 269, idet disse kjedehjul i sin tur driver drivruller henholdsvis 252, 242 og 282. En annen drivkjede 271 drives av kjedehjulet 268 og driver i sin tur kjedehjul 272 og 273 som i sin tur driver drivruller henholdsvis 232 og 212. En.ytterligere drivkjede 275 drives av kjedehjulet 265 og driver igjen

kjedehjul 27 6 som driver drivrull 302.

En overførings-transportør 280 er anordnet mellom utløpsenden til den mellomrom-dannende mekanisme 210 og inngangsenden til stable-transportøren 300, som best vist i figur 3A og 3B. Overførings-transportøren 280 innbefatter et øvre gripebelte 281 og et nedre gripebelte 286 som samvirker for å utgjøre til-støtende partier som danner en transportør-seksjon 285. Det øvre gripebelte 281 drives av drivrullen 282 og understøttes ytterligere av.forskjellige bæreruller 283'. Det nedre gripebelte 286 drives av en drivrull 287 og er ytterligere understøttet av et antall bæreruller 288.

Det er ofteønskelig under drift av maskinen 100 å avlede et parti av strømmen av overlappende blad for uttagelse av et eksemplar for inspeksjon, eller til å avlede hele strømmen dersom der er en feil. Overlappstrømmen 160 kan avledes til den side ved hvilken bladenes fremre eller førende endekant er beliggende, dvs. frem- eller toppsiden 165 som illustrert, ved å deformere overlappstrømmen 160 slik at fremre kant på ett. av bladene spriker oppover og således adskilles fra. strømmen. Det blad som avviker fra overlappstrømmen 1'60 kan så føres inn i en oppadrettet grenbane. På grunn av det overlappende arrangement vil alle de etterfølgende blad derved føres av det foregående blad slik at de følger samme bane. En avledingsstasjon 400 er anordnet i mellomrommet i det øvre gripebelte mellom overførings-transportørens 280 øvre gripebelte 281 og stabletransportørens 300 øvre gripebelte 301. Ved avledingstasjonen 400 er en pal 405 montert på en aksel 406 slik at den kan dreies mellom den med stiplet linje viste stilling anordnet under tilstøtende parti av gripebeltet 286 ved avledingsstasjonen 400 og den øvre, med heltrukken linje viste stilling hvor den virker til å avlede overlappstrømmen 160 ut fra dens normale bane og bort fra det nedre gripebelte. 286.

Strømmen 160 av overlappende blad fra avledingssta-sjctnen 400 føres til en avledings-transportør 410 innbefattende et øvre gripebelte 411 og et nedre gripebelte 421. Det øvre gripebelte 411 er opplagret og drevet ved hjelp av en drivrull 412 og er ytterligere understøttet av et antall bæreruller 413. Det nedre gripebelte 421 er opplagret og drevet ved hjelp av en drivrull 422 og er ytterligere understøttet av et antall bæreruller 423. Drivrullene 412 og 422 drives ved hjelp av en meka-

nisme (ikke vist) slik at de arbeider med en hastighet som er vesentlig den samme som- hastigheten til overførings-transportøren 280. Overlappstrømmen 160 klemmes mellom gripebeltene 411 og 421 langs en transportørseksjon 415 som fører fra avledingsstasjonen 400 til en lagerbinge 425,. og spesielt inn i dennes inngangstrakt 426. Operatøren kan trekke ut ett eller flere bladprøver. fra vingen 425 for inspeksjon, og alternativt kan hele strømmen avledes inn i vingen 4 25 dersom det skulle være en feil ved den.

Når overlappstrømmen 160 først er avledet inn i av-■ledings-transportøren 410 kan den ikke tilbakeføres til sin opprinnelige bane som fører til stable-transportøren 300 uten at der dannes et mellomrom i overlappstrømmen 160, enten ved eller opp-strøms i forhold til avledingsstasjonen 400. Dersom således.av-ledingsstas jonen 400 benyttes for å trekke ut en liten prøve av blader fra overlappstrømmen 160 må den mellomrom-dannende mekanisme 210 først påvirkes av operatøren når han ønsker en prøve. En fotocelle 290 og en tilhørende lyskilde 291 anordnet en viss avstand oppstrøms fra avledingsstasjonen 400 avføler fremkomsten av mellomrommet og dreier ved hjelp av en styremekanisme (ikke vist) palen 405 fra den med stiplet linje antydede stilling til den med heltrukken linje antydede stilling for å innlede avleding. Såsnart mellomrommet i overlappstrømmen 160 når avledingsstasjonen 400 tilbakeføres pålen 405 til sin opprinnelige med stiplet linje viste stilling, og overlappstrømmens retning tilbakeføres til den normale bane/ dvs. den rettes igjen mot stabletransportø-ren 300. Følgen av denne operasjon er at bare et begrenset antall blad avledes for prøving.

For å bestemme antall blad som uttrekkes fra over-lappstrømmen 160 er en første tellebryter 430 anordnet ved inn-førings-transportøren 200, og en andre tellebryter 431 er anordnet ved stable-transportørens 300 inngangsende, slik at forskjel-.len i opptalt antall ved henholdsvis tellebryteren 430 og 431 an-gir antall blad som er trukket ut.

På figur 9 og 10 er vist en innretning som kombinerer både strømavledings-funksjonen og den mellomrom-dannende funksjon, dvs. innretningen virker til å avlede overlappstrømmen til avvis-ningsbanen, og danner deretter et mellomrom i overlappstrømmen som er nødvendig for å tilbakeføre overlappstrømmen til dens normale bane. Det øvre gripebelte 281 til overførings-transportøren 280 er anordnet i avstand fra det øvre gripebelte 301 til stable- transportøren 300 for å tilveiebringe en avledingsstasjon 500. Montert nær avledningsstasjonen 500 er en opptaksarm 501 som er montert på en sving-drivaksel 502. Armen 501 er vesentlig formet som en L hvis korte ben bærer et utspringende føringslinjal 503 som i den i figur 9 viste stilling kan benyttes for å rette en avledet strøm bort fra stable-transportøren 3 00. Ved avle-dingsstas jonen 500 er også anordnet en pal 505 montert på en svingaksel 506 .som, når den er i den i figur 9 viste stilling av-leder overlappstrømmen fra dens bane og over på føringslinjalen 503.

Strømmen som avledes av palen 505 og føringslinjalen 503 ledes til en avledingstransportør 510 onnbefattende et øvre gripebelte 511 og et nedre gripebelte 521. Det øvre gripebelte 511 er opplagret på og drives av en drivrull 512 på akselen 502 og er også forsynt med et antall bæreruller 513. Det nedre gripebelte 521 drives også av drivrullen 512 via det øvre gripebelte 511 og er ytterligere understøttet av et antall bæreruller 523. Det øvre gripebelte 511 og det nedre gripebelte 521 samvirker for å danne en transportør-seksjon 515 som tar overlappstrømmen 160 fra føringslinjalen 503 oppover til lagerbingens inngangstrakt 526.

Dersom det ikke erønskelig å trekke ut noen eksem-plarer fra strømmen fra overførings-transportøren 280 til stable-transportøren 300, dreies opptaksarmen 501 og de på denne monter-te deler fra stillingen vist i figur 9 til stillingen vist .i figur 10, hvor føringslinjalen 503 befinner seg i vesentlig avstand fra bladstrømmen. Den beskrevne omdreining av armen 501 styres av en luftmotor 530 hvis ene ende på dreibar måte er festet til maskinrammen ved hjelp av en brakett 531. Motoren 530 innbefatter en sylinder 532 med et stempel (ikke vist) forbundet med en stempelstang 533 som er dreibart forbundet ved hjelp av et ledd 534 til en svingtapp 535 .på armen 501. Ved utstrekning av luftmotoren til den i figur 9 viste stilling kan armen 501 og de på denne anordnede deler dreies til opptaksstill ingen, eller luftmotoren 530 kan alternativt beveges til den i figur 10 viste stilling, hvor opptaksarmen 501 og de på denne anordnede deler er i en ikke-avledende stilling.

For å bringe overlappstrømmen 160 fra overførings-transportørens 280 utgangsehde til stable-transportørens 300 inn-garigsende, er der. anordnet .en andre overf ør ings-transportør 550 som innbefatter et perforert belte 531 som understøttes og drives av en.drivrull 552 og ytterligere understøttes av bæreruller 553. Det øvre strekk 555 av beltet 551 spenner over avstanden mellom transportørene 280 og 300 for å styre overlappstrømmen mellom disse. Videre er der anordnet, en griperull 540 langs det -øvre strekk 555,som ligger an mot den øvre overflate på overlappstrøm-men 160 når deléne er i de i figur 10 viste stillinger. Griperullen 540 er montert på en brakett 541 som er dreibart opplagret på maskinrammen f.eks. ved 54 2 og er-forbundet med opptaksarmen 501 ved et ledd 545, idet den ene ende av leddet 545 ved en svingtapp 546 er forbundet med armen 501 og leddets 545 andre en-de ved en svingtapp 547 er forbundet med braketten 541. Ved hjelp av denne konstruksjon beveges griperullen 540 automatisk til driftstilling idet opptaksarmen 501 dreies til den i figur ■ 10 viste stilling, og dreies likeledes automatisk til en stilling bort fra transportørstrekket 555 når opptaksarmen 501 dreies til avledingsstillingene vist i figur 9. For å bidra videre til å holde overlappstrømmen 160 langs det øvre beltestrekk 555 er en vakuumkasse 560 anordnet under nevnte beltestrekk og virker gjennom det perforerte beltet 5.51.

For å innlede avleding av ovejrlappstrømmen 160 ved bruk av innretningen vist på figur 9 og 10, dreies opptaksarmen 501 til den i figur 9 viste stilling og samtidig tilbaketrekkes griperullen 540 og tappen 505 dreies til avledingsstillingen vist i figur.9. Dette bevirker at overlappstrømmen 160 deformeres slik at den førende kant på et innkommende blad spriker ut oppover og avledes av linjalen 503 som fører det avledede blad og derpå følgende blad inn i avledingstransportøren 510. Avledings-transportøren 510 virker til å føre den avledede overlappstrøm til inngangstrakten 526 på en lagerbinge.

Når delene er i den i figur 9 viste stilling er det punkt ved hvilket gripevirkningen til transportør-seksjonen 28 5 avsluttes og gripevirkningen til gripebeltene på avledings-tran-sportøren 510 innledes, i det minste lik og noe større enn lengden--av et blad. Når således et blad-er grepet av avledings-transportøren 510 er det ikke lenger grepet av den innkommende transportør-seksjon 285. Det neste blad som følger er fremdeles grepet av overførings-tranportør-seksjonen 285. Hvis i dette øyeblikk opptaksarmen 501 hurtig svinges ut av den i figur 9 viste stilling og til. den i figur 10 viste stilling vil den bære med seg det førstnevnte blad og alle forutgående. Det blad som fremdeles gripes av overførings-transportør-seksjonen 285 vil bli igjen. Under opptaksarmens 501 bevegelse vil noen av de gjenstå-ende blad komme ut av grepet til overførings-transportør-seksjonen 285. De blad som imidlertid ikke trekkes av opptaksarmen 501 og avledings-transportøren 510 på denne, vil holdes av.vakuumet fra vakuumkammeret 560. Dersom et blad hurtig trekkes fremover vil det bevirke at et større areal på det neste blad frilegges for påvirkning av vakuumkammeret 560 gjennom det perforerte belte 551. .Gripebeltene 511 og 521 i avledingstransportøren 510 beveger seg fortrinnsvis med større hastighet, enn gripebeltene til transportørene 280, 300 og 550, og fortrinnsvis med den dobbelte hastighet, f.eks. 90 cm pr. sekund når transportørene 280, 300 og 550 arbeider ved 45 cm pr. sekund. Den hurtige svingebe-vegelse til armen 501 sammen med den omstendighet at gripebeltene 511 og 521 løper hurtigere enn beltene til de andre transportører, vil bevirke at der dannes et mellomrom mellom det siste blad som trekkes og det neste blad i linjen. Samtidig som armen 501 svinges fra den i figur S viste stilling til den i figur 10 viste stilling svinges griperullen 540 til den i figur 10 viste stilling, hvorved den påfølgende strøm trykkes flatt mot vakuumbeltet 551. På denne måte bibeholdes den normale strømningsbane til overlapp-strømmen 160 fra overførings-transportøren 280 over overførings- ■ transportøren 550 til stable-transportørens 300 inngangsende.

Den avledende og mellomrom-dannende mekanisme på figur 9 og 10 i kombinasjon med en overførings-transportør og en stable-transportør, muliggjør tre forskjellige arbeidsmåter for det resulterende system. Hvis bladenes fysiske egenskaper er slik at der ikke trengs noe mellomrom i strømmen for å skifte strømmen fra den nettopp fylte beholder 170 til den neste tomme beholder 170, så kan systemet- drives på en første måte hvor skiftingen fra den ene beholder 170 til den neste utføres ved å deformere over-lappstrømmen 160 og vike ut et blad inn i den neste tomme beholder 170, hvorved systemet kan arbeide uten en mellomrom-dannende mekariisme slik som den som er angitt ved tallet 210.. Dersom på den annen side, et mellomrom i overlappstrømmen 160 er påkrevet for skifting, kan mekanismen vist på figur 9 og 10 benyttes istedenfor den mellomrom-dannende mekanisme 210, hvorved dette system kan arbeide på en andre måte. For å kunne arbeide på denne andre måte må en liten prøve av bladene tas ut hver gang .før overlapp-strømmen 160 skiftes fra den nettopp fylte beholder 170 til den neste tomme beholder 170. Denne avvisning-og avledingsmekanisme er enklere enn den mellomrom-dannende mekanisme 210, idet den eneste ulempe ved den andre arbeidsmåte er at noen få blad tapes under skiftingen fra én beholder til den neste. Endelig, dersom . bladene har en slik beskaffenhet at overlappstrømmen 160 ikke kan deformeres eller spres ut hverken ved beholderne eller ved av-ledingsstas jonen 500, må både mellomrom-danneren 210 på figur 3A og 4 og avledingsmekanismen på figur 9 og 10 benyttes i serie, slik at der fremskaffes en tredje arbeidsmåte. Det mellomrom som dannes ved hjelp av mekanismen 210 bidrar til å starte avledings-aksjonen ved avledingsstasjonen 500, og mekanismen ved avledings-stasj.onen 500 skaper det nødvendige mellomrom for at overlapp-strømmen kan tilbakeføres til den normale- bane.

I figur 1, 3A og 3B er der vist et beholder-transport-system hvor de tomme beholdere føres i mbtstrøm til den innkomne strøm av overlappende blad og retningen til de fylte beholdere 17 0 vendes om slik at de føres fra maskinen 100.i samme retning som blad-overlappstrømmen 160. Det skal forstås at fylte beholdere, istedenfor ved hjelp av den illustrerte sVingetransportør 145, også kan føres bort ved hjelp av et transportør-system som ven-der bevegelsesbanen over 90° eller 180° fra inngangsretningen til de tomme beholdere 170. I enda en utføringsform av maskinen .kan strømmen av innkomne blad, tomme beholdere og fylte beholdere, alle foregå i samme retning. For å oppnå dette utføres en 180<O>,s vridning i transportør-seksjonen 310 (se figur 3B) slik at overlappstrømmen 160 dreies gjennom 180° om sin lengdeakse.

Den vridde seksjon består av to vridde gripebelter som opptar

• overlappstrømmen. Resultatet er at strømmens bakside 165 som opprinnelig var øverst beveges til bunnen og vice versa ved hjelp av vridningsseksjonen. Den vridde strøm føres så til beholderne 170 med baksiden 165 anordnet til venstre på figur 3B (istedenfor til høyre som før), og følgelig vil retningen for stabeldannelse være motsatt av det i figur 3B illustrerte. Føl-gelig vil bevegelsesretningen til beholderne 17 0 som fylles nå foregå fra venstre mot høyre istedenfor fra høyre mot venstre som tidligere.. Følgélig vil alle de omfattede strømmer beveges i samme retning, dvs. fra venstre til høyre, innbefattende blad-overlappstrømmen 160, linjen med tomme beholder 170 og linjen med fylte beholdere 170.'

Claims

1.. System.for å stable blad av ensartet lengde og bredde i beholdere, med bladene anordnet vesentlig normalt på beholdernes bunn, karakterisert ved kombinasjonen av en ståble-transportør innbefattende samvirkende gripebelter for å føre bladene i en overlappstrøm, hvilken stable-transportør har en inngangsende for opptagelse av blad fra. et forråd og en leveringsende for å føre blad-overlappstrø mmen fra stable-transportøren, og en beholder-transportør anordnet nær stable-transportøren for å føre beholdere på kontinuerlig måte forbi stable-transportørens leveringsende, idet leveringsenden er orientert vesentlig normalt til bunnen på en beholder' på beholder-transportøren og strekker seg nedover i den tilhø rende beholder og ender en kort avstand fra dennes bunn, hvorved leveringsenden virker til å føre blad-over-lappstrømmen inn i de tilhørende beholdere for stabling av blad i disse.

2. System som angitt i krav 1, karakterisert ved at beholder-transportøren arbeider ved en hastighet lik den hastighet med hvilken en stabel dannes i en beholder på transportøren.

3. System som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at stable-transportøren fører overlappstrø mmen i en første retning med de bakerste blad øverst, og beholder-tran-sportøren fører beholderne i motsatt retning av nevnte første retning.

4. System som.angitt i et av de foregående krav, karakterisert ved at beholderne for opptagelse av blad har på linje innrettede slisser i sine endepartier, og at systemet innbefatter en mekanisme for å skifte stable-transpor-tørens leveringsende fra bakre del av de nettopp fylte beholdere til fremre del av den neste tomme beholder og gjennom de på linje innrettede slisser i beholderne, hvorved leveringsenden virker til å føre blad-overlappstrømmen inn i suksessive' beholdere for å stable bladene i disse uten avbrudd.

5. System som angitt i et av kravene 1 til 4, karakterisert ved at gripebeltet ved leveringsenden anordnet mot den stabel som dannes i beholderen avsluttes over bunnen av beholderen i en avstand minst lik lengden av et blad.

6. System som angitt i krav 4 og 5, karakterisert ved en fø lgerull for inngrep med den frilagte side av overlappstrømmen og for fjærende å tvinge overlappstrømmen mot det andre gripebelte under skiftingen av leveringsenden mellom beholderne.

7. System som angitt i krav 4., 5 eller 6, karakterisert ved at skiftemekanismen hurtig skifter leveringsenden fra bakre del av den nettopp fylte beholder til.fremre del av den neste tomme beholder og deretter sakte returnerer leveringsenden til dens opprinnelige stilling.

8. System som angitt i et av kravene 4 til 7, karakterisert ved en avføl ingsmekanisme anordnet nær beholder-transportøren for avfø ling av fullfø relsen av stablingen av blad i én beholder for å påvirke skiftemekanismen, hvorved leveringsenden virker til å føre overlappstrømmen inn i suksessive beholdere for å stable blad i disse uten avbrudd.

9... System som angitt i krav 8, karakterisert ved at avfølingsmekanismen innbefatter en mikrobryter som danner inngrep med en beholder på beholder-transportøren opp-strø ms i forhold til beholderen i hvilken bladene stables.

10. System som ang.itt i et av av de foregående krav 4 til 9, karakterisert ved at de samvirkende gripebelter innbefatter et første samvirkende sett av gripebelter for å føre blad i en sammenhengende overlappstrøm og langs en forutbestemt bane ved en første forutbestemt hastighet, et andre samvirkende sett gripebelter for å føre blad i en sammenhengende overlappstrø m langs nevnte forutbestemte bane nedstrøms i forhold til det første sett av gripebelter og ved en andre og hurtigere forutbestemt.hastighet, et mellomrom-dannende element på hvilket er montert et første sett ruller som danner inngrep med nevnte første sett gripebelter for å avlede dem bort fra den forutbestemte' bane, og på hvilket er montert- et andre sett ruller som danner inngrep med det andre sett gripebelter for å avlede dem inn i den forutbestemte bane ved et punkt langs den forutbestemte bane i en avstand fra det første sett ruller som er minst lik lengden av et blad, en første mekanisme for å skifte det mellomrom-dannende element langs den forutbestemte bane ved en tredje hastighet som ligger mellom den første og andre hastighet for å danne et mellomrom i overlappstrø mmen, idet stable-transportøren innbefatter et tred je samvirkende sett gripebelter for å føre bladene i en overlapp-strøm og innbefatter en inngangsende for mottagelse av blad fra det mellomrom-dannende element og en leveringsende, en andre mekanisme for å skifte leveringsenden hurtig fra bakre del av den nettopp fylte beholder til fremre del av den neste tomme beholder og gjennom de på linje inrettede slisser i beholderne, og en kon-trollmekanisme for den første og andre skiftemekanisme for å bevirke at det mellomrom-dannende element frembringer i den konti-nuerlige overlappstrø m et mellomrom som vil nå frem til leveringsenden når skiftemekanismen for leveringsenden påvirkes, hvorved leveringsenden virker til å føre blad-overlappstrømmen inn i suksessive beholdere slik at bladene stables i disse uten avbrudd.

11. System som angitt i krav 10, karakterisert ved at' den andre forutbestemte hastighet er tilnærmet den dobbelte av den første forutbestemte hastighet..

12. System som angitt i krav 10 eller 11, karakterisert ved at den første mekanisme bevirker en sakte tilbakeføring av det mellomromdannende element til dets opprinnelige stilling etter at et mellomrom er dannet i overlappstrø mmen.

13. System som angitt i krav 10, 11 eller 12, karakterisert ved at gripebeltet i det første sett gripebelter som ligger an mot overlappstrø mmens fremside avsluttes først, og at gripebeltet til det andre sett. gripebelter som ligger an mot overlappstrømmens fremside danner inngrep med over-lappstrømmen først.

14. System som angitt i et av.kravene 10 til 13, karakterisert ved at styremekanismen innbefatter en avfø lingsmekanisme anordnet nær leveringsenden for avfø lirig av tilstedeværelsen av et mellomrom i overlappstrømmen for å påvirke den andxe mekanisme.

15. System som angitt i et. av kravene 1 til 9, karakterisert ved at de samvirkende gripebelter. omfatter et første samvirkende sett gripebelter for å føre bladene i en overlappstrø m, idet ett av■gripebeltene i det første sett er anordnet i to seksjoner med innbyrdes avstand for å danne en av-ledingsstas jon mellom inngangsenden og leveringsenden, en avle-dings-transportør hvis inngangsende er anordnet nær avledningsstasjonen og innbefatter et andre samvirkende sett gripebelter for å føre bl.ad i. en overlappstrø m, og en avledningsmekanisme som er montert nær avledningsstasjonen og i en første tilstand virker til å-' føre bladstrømmen til leveringsenden og i en andre tilstand virker til å avlede bladstrø mmen til avledings-transportøren og fra leveringsenden.

16. System som angitt i krav 15, karakterisert ved at gripebeltet som ligger an mot overlappstrømmens fremside ved avledningsstasjonen er perforert, og at der er anordnet en vakuumkasse som samvirker med det perforerte belte for å holde overlappstrømmen mot det perforerte belte.

17. System som angitt i krav 15 eller 16, karakterisert ved at utgangsendene til de første sett gripebelter ved avledingsstasjonen ender ved et punkt som ligger i avstand fra inngangsendene til de andre belter, som er minste lik lengden av et blad i overlappstrømmen.

18. System som angitt i et av kravene 10 til 14, karakterisert ' ved at ett av gripebeltene i det tredje samvirkende sett gripebelter er anordnet i to innbyrdes adskilte seksjoner for å danne en avledingsstasjon langs stable-transpor-tøren mellom inngangsenden og leveringsenden, en avledings-tran-sportør hvis inngangsende .ligger nær avledingsstasjonen og innbefatter et fjerde samvirkende sett gripebelter for å føre blader i en overlappstrø m, en avledingsmekanisme som ligger nær avledingsstasjonen og i en første tilstand virker til å føre bladstrømmen til leveringsenden og i en andre tilstand virker til å avlede bladstrømmen til åvledings-transportøren og fra leveringsenden, og en styremekanisme for avledningsmekanismen for å bevirke at det mellomrom-dannende element frembringer i sin sammenhengende over-lappstrøm et mellomrom som vil nå frem til avledingsstasjonen idet avledingsmekanismen skiftes fra den andre tilstand til den første tilstand.

19. System som angitt i krav 18, karakterisert ved at den første mekanisme bevirker en sakte tilbakefø- .ring av det mellomrom-dannende element til dets opprinnelige stilling etter dannelse av et mellomrom i overlappstrømmen.

20. System som- angitt i krav 18 eller 19, karakterisert ved at gripebeltet i det første sett gripebelter som ligger an mot overlappstrø mmens fremside ender først, og at . gripebeltet i det andre sett gripebelter som ligger an mot over-lappstrømmens fremside danner inngrep med overlappstrømmen først..

21..System som angitt i et av kravene 15 til 20, karakterisert ved at avledingsstasjonen er anordnet på overlappstrømmens bakside.

22. System som angitt i et av kravene 15 til 21, karakterisert ved at avledingsmekanismen er en pal for anlegg mot overlappstrømmens fremside.

23. System som angitt i et av kravene 15 til 22, karakterisert ved at avledings-transportøren er svingbart montert nær avledingsstasjonen, at systemet innbefatter organer for å svinge avledings-transportø ren mellom en første stilling hvor dens inngangsende ligger i avstand fra avledingsstasjonen og en andre stilling hvor dens inngangsende er anordnet ved avledingsstasjonen, idet avledingsmekanismen i sin første tilstand når avledings-transportø ren er svingt til sin første stilling virker til å føre overlappstrø mmen til leveringsenden og i sin andre stilling virker til å avlede overlappstrømmen til av-ledings-transportøren fra leveringsenden.

24. System som angitt i krav 23, karakterisert ved en griperull som er forbundet med avledingsmekanismen og som virker når avledingstransportø ren er i sin første stilling for anlegg mot overlappstrømmens bakside, og skiftes bort fra overlappstrømmen når avledingstransportøren er i sin andre stilling.

25. System som angitt i ét av kravene 18 til 24, karakterisert ved at gripebeltet som ligger an' mot overlappstrømmens fremside ved'avledingsstasjonen er perforert,.' og at en vakuumkasse er anordnet for å samvirke med det perforerte belte for å holde overlappstrø mmen mot det perforerte belte.

26. System som angitt i et av kravene 15 til 25, karakterisert ved at utløpsendene til det første sett gripebelter ved avledingsstasjonen ender i en avstand fra inngangsendene til det andre beltet, som er minst lik lengden av, et blad i overlappstrømmen.

27. System som angitt i et av de foregående krav, karakterisert ved at beholder-transportøren er en innfør ings-beholder-transportør,. og at systemet innbefatter en utførings-beholder-transportø r som også er anordnet nær stable-transportøren for å føre de fylte beholdere bort fra leverings enden, idet utførings-beholder-transportøren innbefatter en seksjon som er svingbart montert slik at den kan vippe ned når den mottar en fylt.beholder slik at bevegelsesretningen til de fylte beholdere vendes i forhold til bevegelsesretningen til de tomme beholdere, hvorved utførings-beholder-transportøren virker til å levere de fylte beholdere i en retning motstrøms av de-tomme be-holderes fremfø ringsretning.

28. System som angitt i et av de foregående krav, karakterisert ved at stable-transportørens inngangsende ér innrettet for å fremføre overlappstrømmen langs en forutbestemt bane og at leveringsenden endrer den forutbestemte bane og dreier.overlappstrømmen 180° om sin akse, og at beholder-tran-sportøren fører beholderne forbi stable-transportørens leveringsende i samme generelle retning som inngangsenden fremfø rer blad-overlappstrø mmen.

29. Anordning for å danne et mellomrom i en sammenhengende strøm overlappende blad av ensartet lengde og bredde, karakterisert ved et første samvirkende sett gripebelter for å føre bladene i en sammenhengende overlappstrø m og langs en forutbestemt bane ved en forutbestemt hastighet, et andre samvirkende sett gripebelter for å føre bladene i en sammenhengende overlappstrøm langs den forutbestemte bane nedstrøms i forhold til det første sett gripebelter og med en andre.og hurtigere forutbestemt hastighet, et mellomrom-dannende element på hvilket er montert et første sett ruller som danner inngrep med det første sett gripebelter for å avlede dem bort fra den forutbestemte bane, og på.hvilket er montert et andre sett ruller som danner inngrep med det andre sett gripebelter for å avlede dem inn i den forutbestemte bane ved et punkt langs den forutbestemte bane i en avstand fra det første sett ruller som er minst lik.lengden av et blad, og en drivmekanisme for å skifte det mellomrom-dannende element langs den forutbestemte bane ved en tredje hastighet som ligger mellom den første og den andre hastighet, for å danne et mellomrom i blad-overlappstrømmen.

30. Anordning som angitt i krav 29, karakterisert ved at den andre . forutbestemte hastighet er det dobbelte av den første forutbestemte hastighet.

31. Anordning som angitt i krav. 29 eller 30, karakterisert ved at. drivmekanismen bevirker en sakte tilbakefø- ring av det mellomrom-dannende element til dets opprinnelige stilling etter dannelsen av et mellomrom i overlappstrø mmen.

32. Anordning som angitt i krav 29, 30 eller 31, karakterisert ved at gripebeltet til det første sett gripebelter som ligger an mot fremsiden til overlappstrø mmen ender først, og at gripebeltet til det andre sett gripebelter som ligger an mot fremkanten til overlappstrømmen danner inngrep med overlappstrømmen først.

33. Anordning for å avlede en strøm av overlappende blad av ensartet lengde og bredde, karakterisert ved en hoved-transportør innbefattende et første sett gripebelter for å føre bladene i en overlappstrøm, idet ett av gripebeltene i det første sett er adskilt i to seksjoner for å danne en avle-dingsstas jon mellom hoved-transportø rens ender,- en avledings-tran-sportør som er dreibart montert nær avledingsstasjonen og innbefatter et andre sett samvirkende gripebelter for å føre bladene i en overlappstrøm, organer for å dreie avledings-transportøren mellom en første stilling hvor dens inngangsende ligger i avstand fra avledingsstasjonen og'en andre stilling hvor dens inngangsende er anordnet.ved avledingsstasjonen, og en avledingsmekanisme som er montert nær avledingsstasjonen og i en første tilstand når av-ledingsstas jonen er dreiet til sin første stilling virker til å fremføre overlappstrø mmen forbi avledingsstasjonen og til hoved-transportørens utløpsende, og i en andre tilstand når avledings-transportøren er dreiet til sin andre stilling virker til å avlede overlappstrømmen til avledings-transportøren".

34.. Anordning som angitt i krav 33, karakterisert ved at avledingsstasjonen er anordnet på overlappstrøm-mens bakside.

35. Anordning som angitt i krav 33 eller 34, karakterisert ved at avledingsmekanismen er en pal for anlegg mot overlappstrømmens fremside for å avlede den til avledings-transportøren.

36. Anordning som angitt i et av kravene 33 til 35, karakter i' sert ved at gripebeltet som ligger an mot overlappstrømmens fremside ved avledingsstasjonen er perforert, og at der er anordnet en vakuumkasse for samvirke med det perforerte belte slik at overlappstrømmen holdes mot det perforerte belte.

37. Anordning som angitt i et av kravene 33 til 36, karakterisert ved at utgangsenden til det første sett gripebelter ved avledingsstasjonen ender ved et punkt i en avstand fra det. andre beltets inngangsende som er minst lik lengden av et blad i overlappstrø mmen.

38. Anordning som angitt i et av kravene 33 til 37, karakterisert ved en gripérull som er forbundet med avledingsmekanismen og som, når avledings-transportø ren er i sin første stilling, virker til å ligge an mot overlappstrø mmens bakside og til å skiftes bort fra overlappstrømmen når avledings-transportøren er i sin andre stilling.

39. Beholder for anvendelse i et system innbefattende en stable-transportø r med en leveringsende for å stable blad av ensartet lengde og bredde i beholderen, karakterisert ved at beholderen har en .stort sett rektangulær bunn- og fire opp-rettstående vegger som omgir bunnen og strekker seg fra denne i samme retning og er innbyrdes forbundet ved sine kanter og ender ved en øvre kant, og at beholderens mo'tstående endevegger har ut-sparinger gjennom hvilke leveringsenden til den tilhørende stable-transportør kan føres.

40. Beholder som angitt i krav 39, karakterisert ved at utsparingene har rektangulær form og at deres motstående sidekanter er beliggende i avstand fra nærmestliggende vegghjørner, og at deres nedre ende er beliggende i avstand- fra bunnen, hvorved tilveiebringes understøttelse for den tilstøtende ende av bladstabelen.

41. Beholder som angitt i krav 39 eller 40, karakterisert ved at beholderens bunn og vegger er fremstilt av plast, idet motstående vegger divergerer oppover og bort fra hverandre i forhold til bunnen og er fleksible.

42. Beholder som angitt i krav 39, 40 eller 41, karakterisert ved at den øvre kant har en utadragende flens.

43. Beholder som angitt i et av kravene 39 til 42, karakterisert ved at der på de lengste veggers ut-side er anordnet ribber nær veggenes øvre kanter for å begrense plastbeholdernes innbyrdes innskyvingsdybde i stablene.

44. En nedslagsbeholder for anvendelse i et system inn befattende en stable-transportø r med en leveringsende for å stable blad av ensartet lengde og bredde i beholderen, karakterisert ved fire i ett stykke utformede og innbyrdes forbundne paneler som kan brettes for å danne et par motstående sidevegger og et par motstående endevegger, idet panelene på én av sine frie kanter har fliker som kan brettes for å danne en rektangulær bunn for beholderen, idet de andre frie kanter'til panelene som danner de motstående endevegger er utformet med utspa-ringer gjennom hvilke kan føres leveringsenden til den tilhørende stable-transportør.

45. Beholder som angitt i krav 44, karakterisert ved at utsparingene har stort sett rektangulær form og at deres motstående sider er beliggende i avstand fra forbindel-sene med de .motstående sidevegger og at de nedre kanter er anordnet, i avstand fra bunnen.

46. Fremgangsmåte for å stable blad av ensartet lengde og bredde i beholdere, med bladene anordnet vesentlig normalt til beholdernes bunn, karakterisert ved etablering av en strøm av overlappende blad, frembringelse av en sammenhengende linje av beholdere som beveges i en forutbestemt retning, avledning av strømmen av overlappende blad slik at bladene i strømmen orienteres vesentlig normalt til. bunnen i en beholder, fremføring av strømmen av overlappende blad ned i en beholder mens beholderen beveges i forhold til overlappstrømmen med en hastighet tilpasset stabling av bladene i beholderen, og hurtig skifting av overlappstrø mmen nær beholderne fra bakre del av en nylig fylt beholder til fremre del av den neste tomme beholder, hvorved over-lappstrømmen innfø res i suksessive beholdere for stabling av blad i disse uten avbrudd.

47. Fremgangsmåte som angitt i krav 46, karakterisert ved at overlappstrømmen har et bakre blad øverst og at overlappstrø mmen beveges i retning motsatt den forutbestemte rétn-ing av beholder lin j en .

48. Fremgangsmåte som angitt i krav 46, karakterisert ved at overlappstrømmen har et bakre blad øverst og i begynnelsen beveges i samme retning som den forutbestemte retning til linjen av beholdere, og videre omfatter.180° dreining av overlappstrømmen om dens lengdeakse før den innføres i en beholder.

49. Fremgangsmåte som angitt i krav 46, 47 eller 48, karakterisert ved at overlappstrømmen innrettes til å beveges langs en første forutbestemt bane i en første forutbestemt retning, at overlappstrømmen periodisk avledes ut av den første forutbestemte bane i retning av dens bakside for uttrekning av prøver fra strømmen hvoretter overlappstrømmen tilbakeføres til den første forutbestemte bane, idet den sammenhengende" linje av beholdere beveges i en andre forutbestemt retning, avledning av overlappstrømmen i en andre forutbestemt bane hvor bladene i over-lappstrømmen er orientert vesentlig normalt til bunnen, i en beholder som beveges i den andre forutbestemte retning, og fremfø ring av overlappstrømmen med langs den andre forutbestemte bane og inn i en beholder.

50. Fremgangsmåte som angitt i krav 45, karakterisert ved at vakuum tilsettes overlappstrømmen etter uttrekning av en prøve fra denne, for å tilbakeføre overlappstrømmen til den første forutbestemte bane.

51. Fremgangsmåte som angitt i krav 49 eller 50, karakterisert ved periodisk avleding av den andre overlappstrø m ut av den første forutbestemte bane i retning av dens bakside for uttrekning av prøver fra strømmen og deretter tilbakeføring av den andre overlappstrø m til den første forutbestemte bane, frembringelse av en sammenhengende linje beholdere som beveges i en andre forutbestemt retning, idet den andre over-lappstrøm føres nedover langs den andre forutbestemte bane og inn i en beholder.

52. Fremgangsmåte for stabling av blad av ensartet lengde og bredde i beholdere, med bladene anordnet vesentlig normalt til beholdernes bunn, karakterisert ved etablering av en første overlappstrø m som beveges langs en forutbestemt bane med en første forutbestemt hastighet, etablering av en andre over-lappstrø m som beveges langs den forutbestemte bane med en andre og hurtigere forutbestemt hastighet, bevegelse av bladene fra den første overlappstrø m til den andre overlappstrøm med en tredje hastighet som ligger mellom den første og andre hastighet for å danne et mellomrom i den andre overlappstrøm, frembringelse av en sammenhengende linje beholdere som beveges i en forutbestemt retning, avledning av den andre overlappstrø m slik at bladene i strømmen orienteres vesentlig normalt til bunnen av en beholder, fremfø ring av den andre overlappstrø m i en beholder mens beholde ren beveges i forhold til tilstøtende parti av den.andre overlapp-strøm med en hastighet tilpasset stabling av bladene i beholderen> og hurtig skifting av den andre overlappstrøm når mellomrommet er nær beholderne, fra bakre del av en nylig fylt beholder til fremre del av den neste tomme beholder, hvorved strømmen av overlappende blad føres inn i suksessive beholdere slik at bladene stables i disse uten avbrudd.

53. Fremgangsmåte som angitt i krav 49 til 52, karakterisert ved at den andre foutbestemte hastighet.er det dobbelte av den første forutbestemte hastighet.-

54. Fremgangsmåte for dannelse av et mellomrom i en sammenhengende strøm overlappende blad av ensartet lengde og bredde, karakterisert ved etablering av en første over-lappstrøm som beveges langs en forutbestemt bane med en første forutbestemt hastighet, etablering av en andre overlappstrøm som beveges langs den forutbestemte bane med en andre og hurtigere forutbestemt hastighet, og bevegelse av bladene fra den første over-lappstrøm til den andre overlappstrøm ved en tredje hastighet som ligger mellom den første og andre hastighet for å danne et mellomrom i den andre overlappstrøm.

55. Fremgangsmåte som angitt i krav 54, karakterisert ved at den andre hastighet er det dobbelte av den første hastighet..