NO760978L - - Google Patents

Description

Vibrasjonsreduserende system for en fluidumtrykkmaskin.

Foreliggende oppfinnelse vedrører et system for redusering av vibrasjonen til en ensylinder-fluidumtrykkmaskin. Ut-trykket maskin er her valgt for blant annet 'å innbefatte motorer., pumper og kompressorer.

Ensylindermaskiner med frem- og tilbakegående stempel benyttes 1 stor utstrekning i-kompressor- og maskinindustrien på grunn av de lave kostnader, lav vekt, pålitelighet og stor anvendbarhet.. En hovedulempe ved slike maskiner er vibrasjonen. Vibrasjonen i en ensylindermaskin skyldes vibrasjonskrefter som virker på maskinhuset. Disse'vibrasjonskrefter er: 1. Rotasjonstreghetskrefter i veiven og de deler som roterer med den;~- 2. 'Resiproserende- treghetskrefter i stemplet og de deler som beveger seg frem og tilbake med det; 3- Treghets-dreiemomehter i de resiproserende.deler; 4. Treghets-drelemomenter som skyldes pendelbevegelsen til ..stempelstangen; 5- Dreiemomentvariasjoner som skyldes, varierende gass- trykk som virker på stemplet.. En billig-løsning på vibrasjonsproblemet vil gjøre en- sylindermaskinen til en ideell kommersiell mekanisme. Det har vært satset mye på forsøk og eksperimenter for å løse dette problem. For å eliminere vibrasjonen er det nødvendig å ta hensyn til samtlige fem vibrasjonskilder. De tiltak man'hittil har konsentrert seg om vedrører de'ovennevnte første tre vibrasjonskilder: 1. Rotasjonstreghetskrefter kan elimineres helt ved å

bruke roterende motvekter;

2. Det er mulig å eliminere de resiproserende treghetskrefter ved bruk av utligningsmekanismer eller ekvivalente gir- systemer, med tilhørende^ øknader i .kostnader og vekt, og redusering av pålitelighet og enkelhet i konstruksjonen;

3» Eliminering av de resiproserende treghetskrefter be-tyr en eliminasjon .-av de treghetsdreiemomenter . som de resiproserende delene gir.

Med unntagelse av den mulige bruk av roterende'tannhjul, er det ikke kjent noen løsning 'for eliminering av treghetsdreiemomenter som skyldes.stempelstangens pendelbevegelse. Det dreiemoment som skyldes stempelstangens svingebevegelse er imidlertid lite og'; blir vanligvis sett bort fra. Tilbake blir da vibrasjonsdreiemomenter som skyldes gasstrykkforskjeller. Den eneste kjente løsning på dette er bruk av flersylinderarrangemen-ter, som'imidlertid bare reduserer gassdreiemomentfluktuasjoner på bekostning av lavkostnad og enkelhet...

En alternativ løsning til de iboende vibrasjonsproble-mer i en enkel sylinder-fluidumtrykkmaskin er å tillate maskinen å vibrere i rommet og å forsøke å minimalisere.overføringen, av vibrasjonskreftene til fundamentet. Uheldigvis vil slike syste-mer medføre at maskinens drivaksel kan 'bevege seg i samtlige tre plan, hvilket gjør kraftoverføringen til eller fra akselen vanskelig. Det foreligger her mange forslag til løsning, men ingen har hittil funnet en praktisk og billig løsning på dette problem..

Hensikten med foreliggende oppfinnelse er .på en enkel, billig og praktisk måte effektivt å redusere den vibrasjon, som

■ av en ensylinder-fluidumtrykkmaskin overføres til maskinfunda-méntet eller -huset, og samtidig på en pålitelig måte kunne over-, føre kraft til eller^ fra maskinen. De.tte oppnår man ved at man eliminerer visse- vibrasjonskrefter og monterer maskinen på en slik måte at de resterende,vibrasjonskrefter ikke overføres til fundamentet eller huset. Samtidig tillater maskinens montering en pålitelig overføring av kraft' til. eller framaskinen uten vibras jonsoverføring.

I samsvar med oppfinnelsen elimineres rotasjonstreghetskrefter ved bruk av motvekter, mens de'resiproserende treg^hetskrefter forblir ubalansert. De resiproserende treghetskrefter har en tendens til å gi en resiproserende vibrasjon av maskinen i sylinderaksens retning. Maskinen er imidlertid isolert fra sitt fundament eller sin opplagring ved at den er montert med et fjærbelastet leddsystem som tillater en bevegelse av rna- skinen i forhold til opplagringen i- en retning hovedsakelig i sylinderaksen, samtidig som man hindrer bevegelser .i en tverr-retning. Kraftoverføringen skjer på en enkel måte ved hjelp av en remdr.ift, med en remskive montert på maskinens veivaksel og en remskive montert på en andre aksel som er- dreibart opplagret

i fundamentet. Selv om leddsystemet hvormed maskinen er'montert på fundamentet, tillater bevegelse av maskinen i sylinderaksens retning, vil man ikke få noen endring i senteravstanden mellom remskivene, og remdriften vil derfor ikke påvirkes av maskinbevegelsen..Amplituden til maskinbevegelsen bestemmes av forholdet:

og er relativt 'liten; For en kjedesagmotor er-eksempelvis motor-bevegelsen i sylinderaksens retning av størrelsesordenen 0,8 mm. Ved å velge et relativt langt ledd kan buebevegelsen til leddets ■bevegelige ende .tilnærmes til en rettlinjet bevegelse. Fordelaktig ligger maskinens massesentrum (når stemplet befinner seg midt i sin slaglengde) omtrent i veivakselens akse. Med en s.lik lokalisering av massesenteret vil dreiemomentvariasjoner bevirke at maskinen roterer om veivaksellagrene, uten å ■tilveiebringe noen ekstra vibrasjonsbelastninger. En-lokalisering av massesenteret på den nevnte akse kan oppnås ved tilsvarende dimensjonering av maskinen, ved tilsvarende plassering av noe'., av standardutstyret, f.eks. tenningssystemet, eller ved tilføy-ing av ballast. Torsjonsopplagringer egner seg til å hindre at maskinens torsjonsvibrasjoner overføres til fundamentet eller opplagring.

Leddsystemet- hvormed maskinen er montert på fundamentet, presses til en nøytral stilling (under belastning) hvor et plan. som defineres av veivakselens akse og aksen til den aksel som er dreibart montert i fundamentet, står omtrent i rett vinkel på sylinderaksen. Denne' pressing til den nøytrale stilling kan hensiktsmessig tilveiebringes ved å konstruere leddsystemet av fjær-ledd som i den ene enden er forbundet, med maskinen og i den andre enden er forbundet med opplagringen. Maskinens vibrasjonsbevegel-se i en retning av sylinderaksen tillates da som følge av at' led dene gir etter. Det kreves således ingen-ekstra fjæranordninger for å bringe systemet tilbake til nøytral .stilling. Fordelaktig er leddene anordnet slik at man får et parallellogram-leddsystem for maskinens opplagring.

Konstruksjonen i samsvar med foreliggende oppfinnelse

gir således en enkel og billig praktisk løsning på .overføringen

av kraft til eller fra maskinens veivaksel, samtidig- som man på

en effektiv måte isolerer maskinfundamentet eller -huset fra", maskinvibrasjoner. Ved kraftoverføringen til eller fra.maskinen

■ kan mån på en hensiktsmessig måte oppnå en ønsket hastighets-reduksjon eller -økning ved valg av remskivediameter.

Det nye vibrasjonsreduserende system egner seg for mange bruksområder og som eksempler skal nevnes: 1. Kjedesager og andre manuelt håndterte kraftdrevne verktøy; 2. Ensylinde.r-kompressore.r for biler og andre luftkon-disjoneringssystemer, kjølesystemer etc; 3. Gressklippere, eksempelvis kjørbare gressklippere i form av såkalte minitraktorer, sneskutere, havetraktorer og

andre mindre kjøretøy og redskaper'. ■

Generelt sett er det nye vibrasjonsreduksjonssystem an-vendbart over alt der hvor man benytter ensylindermaskiner, f.

eks. motorer eller kompressorer.

Oppfinnelsen skal beskrives nærmere under henvisning

til tegningene hvor

Fig. 1 viser et delvis gjennomskåret sideriss av en kjedesag som.drives av en ensylinder-forbrenningsmotor, med et vibrasjonsreduksjonssystem ifølge oppfinnelsen,

Fig. 2 viser et snitt hovedsakelig .etter linjen 2-2

1fig.' 1,

Fig. 3 viser et snitt hovedsakelig etter linjen 3-3

i fig. 1,

Fig. 4 viser et snitt hovedsakelig etter linjen 4-4

i fig. y,

Fig. 5 viser et perspektivriss av maskinen og dens montering, og Fig.. 6 viser et aksialsnitt gjennorn maskinen, for klar-gjøring av hvordan de roterende deler utbalanseres.

Et vibrasjonsreduserende system i samsvar med oppfinnelsen er vist på tegningene i forbindelse med en kjedesag hvis krafthode 1 driver en sagkjede 2. Sagkjedet løper på et sagsverd 3 som er festet til-krafthodet. Kraften tilveiebringes av en ensylinder-forbrenningsmotor 4 som er montert i et hus- 5- Huset danner både .opplagring og deksel for maskinen. Huset 5 innbefatter en brennstofftank 6, en oljetank 7, et rom for et luftfilter 8, og et luftkammer 9 for en forgasser som tilfører en brennstoff-luftblanding t,il motoren. Huset har et fronthåndtak 10 og et bakre håndtak 11 som tjener til å holde og håndtere kjedesagen.. Håndtakene er fastgjort til huset. Det bakre'håndtak 11 er forsynt med en avtrekker 12 hvormed man kan styre brennstofftil-.førselen til motoren og derved også motorhastigheten, og en av-. trekkerlås 13-. Huset innbefatter videre et rom 14 for en starter 15 som kan betjenes ved hjelp av e.t håndtak 16.

En opplagringsbrakett 18 er montert på den ene side'av. huset ved hjelp av fire vibrasjonsisolatorer 19- Hver av vibra-sjonsisolatorene innbefatter en bolt 20 som går gjennom et hull i opplagringsbraketten 18 og inn i et legeme av gummi eller .et annet egnet elastometmateriale.21 som er. innlagt i en begerformet utsparing 22 i huset 5- Sagsverdet 3 er montert på braketten 18 ved hjelp av .to bolter 23 som også holder et drivhusdeksel 24 på plass. Vibr.asjonsisolatorene 19 gir en god opplagring av braketten 18 og sagsverdet 3 slik at operatøren har full kontroll, over sagsverdet ved bruk av kjedesagen, samtidig som vibrasjon som oppstår i sagsverdet isoleres fra huset 5 og derfor også fra håndtakene 10 og 11 som benyttes for holding og bruk av kjedesagen

Motoren 4 er en ensyllnder-totaktsmotor hvis sylindere er'betegnet med 25 og hvis veivhus er betegnet med 26. Et stempel 27 beveger seg frem og .tilbake i sylinderen 25 og er ved hjelp av en stempelstang -28 tilknyttet en veivaksel 29 som er dreibart opplagret i veivhusef 26 ved hjelp av egnede lagre. Veivakselen strekker seg ut fra veivhusets motliggende, sider.

En rotor 30, som virker som svinghjul og også som kjølevifte for motoren, er montert på den ene enden av veivakselen, mens veivakselens- 'andre ende er tilknyttet starteren 15. Rotoren bærer også en permahentmagnet 31 som samvirker med en tenningsenhet 32. Denne tenningsenhet er ved.hjelp av en isolert ledning 33 tilknyttet en tennplugg 34 i sylindérhodet. En støydemper 35 er tilknyttet motorens utblåsningsport ved hjelp av et eksosrør 36.

Motvekter 37 på veivakselen' 29 utbalanserer veivakselen slik at man helt eliminerer rotasjonstreghetskreftene til veivakselen, og de deler som roterer sammen med den..Imidlertid ut-balanSer.es bare rotas j onskref tene. De resiproserende treghetskrefter til stemplet og de deler som beveger seg sammen med stemplet forblir helt ubalansert og det tilveiebringes derfor en resiproserende bevegelse av motoren i sylinderaksens retning. Motoren er utført slik at dens massesentrum - når stemplet befinner seg midt på sin slaglengde - er. lokalisert omtrent i veivakselens akse. Dette oppnås ved tilsvarende' dimensjonering av motordelene og ved plassering av tilbehør så som tenningsenheten 32 på veivhuset, diametralt overfor motorsylinderen. Om nødven-dig kan også egnet ballast tilføres for å oppnå den ønskede balanse. Som følge av at massesenteret befinner seg omtrent i veivakselens akse vil dreiemomentvariasjbner bevirke at.motoren roterer om, veivaksellagrene uten at dette gir ekstra vibrasjonsbelastninger.

I samsvar med oppfinnelsen er motoren 4 montert slik i huset 5 at huset isoleres fra motorens, torsjonsvibrasjon og også fra de resiproserende treghetskrefter som skyldes den resiproserende bevegelse av stemplet og 'tilhørende deler. 'Motoren er mon-.tert på en slik måte at'den kan bevege seg i en retning som hovedsakelig svarer til sylinderaksens retning, samtidig som tverr-, bevegelser hindres..Som vist i utførelseseksemplet innbefatter motoropplagringen torsjonsvibrasjonsisolatorer som er konsentriske med motorens veivaksel, og leddanordninger som i den ene enden er forbundet med motoren og i den andre enden er forbundet

■ med huset. Det er også sørget for anordninger som presser motoren til en nøytral stilling, i hvilken sylinderaksen står omtrent i rett vinkel på leddmekanismen. Disse anordninger er hensiktsmessig integrert til leddmekanismen ved at det benyttes

. bladfjærer som ledd.

Leddmekanismen 40 som benyttes.ved opplagring av motoren, består i utførelseseksemplet av en øvre torsjonsopplagring 4l, en nedre- torsjonsopplagring 4'2 og forbindelsesledd 43- Ut-trykkene "øvre" og "nedre" i forbindelse med torsjonsopplagringene benyttes her bare under henvisning til tegningene og er'

ikke ment å begrense orienteringen av motoren eller opplagrings-systemet. Det foretrekkes å benytte opplagringer av elastomert materiale, selv om man naturligvis kan benytte andre typer tor-.

sjonsopplagringer, f.eks. med mekaniske fjærer. I utførelsesek-semplet er den øvre torsjonsopplagring 4l utført med indre ringer 44 som omgir og er festet til sylindriske opplagrings.deler'

■45- Disse opplagringsdeler rager ut fra hver sin side av veiv-.huset, konsentrisk med veivakselen. Opplagringsdelene kan om .så ønskes tjene som de indre deler i torsjonsopplagringen, slik at man eventuelt kan utelate bruk av separate'ringer 44. De indre deler i torsjonsopplagringen er omgitt, av ytre. deler 46,

■med en mellomliggende ring 47 av gummi eller et annet alastomert ■ • materiale. Denne ring er på egnet måte forbundet"med de indre og ytre deler i opplagringen. De ytre deler' 46 er i utførelses-eksemplet utført med hovedsakelig rektangulær form,' med to rette. sider og to konvekst krummede sider.

De nedre torsjonsopplagringer 42 er utført med indre ringer 48 som er fastgjort til huset 5 (på motliggende sider av brennstofftanken 6) ved.hjelp av skruer 49*og en ytre del 50 som omgir den indre del 48, med en ring 51 av gummi eller et annet elastomert materiale anordnet mellom de respektive indre

og ytre deler og forbundet med disse, .f.eks. med fastklebing.

De ytre deler 50 har samme s.tørrelse og form som de ytre deler 46 i de øvre torsjonsopplagringene.

Leddene 43. er utført som bladfjærer som strekker seg mellom de øvre og nedre torsjonsopplagringer, idet de er festet til disses rette- sider ved hjelp av skruer 52. De to ledd som forbinder et torsjonsopplagringspar er anordnet parallelt nied hverandre og med like avstander fra senterne til de. respektive torsjonsopplagringer. De øvre og nedre torsjonsopplagringer danner sammen med leddene 43 et parallellogramleddsystem som tillater en bevegelse av maskinen i sylinderens aksialretning, uten vinkelbevegelse.

Kraftuttaket fra motoren skjer ved hjelp av en remskive 55 som er montert på veivakselen 29 mellom veivhuset 26 og starteren 1.5- En rem 56" er lagt rundt remskiven 55 og rundt en andre remskive 57 montert på en akselstump 58. Denne akselstump er dreibart montert i braketten l8 ved hjelp av lagre' 59. I utførel-se.seksemplet er det benyttet en tannrem som gir en positiv rem-drift. Man kan naturligvis benytte andre belte- eller remdrifter etter ønske og behov. Veivakselen 29 og akselstumpen 28 kan naturligvis også drivforbindes på andre måter med hverandre, f.-'

eks., ved hjelp av tannhjul. Akselstumpen 58 er konsentrisk med

den nedre torsjonsopplagring 42. En bevegelse av motoren som tillatt av leddmekanismen vil ikke gi noen endring i. senterav-stande'n mellom remskivene.-Sagkjedet 2 drives av et kjedehjul 60. Dette er dreibart opplagret på akselen 58 og er sammenkoblet med akselen ved hjelp av en sentrifugalkobling 6l som er montert på akselens 58 ytre ende. Denne sentrifugalkobling virker når motorens has-tighet overskrider en valgt kritisk verdi.

På grunn av deres iboende ettergivenhet vil bladfjærene 40. ikke bare tjene som ledd i parallellogramleddmekanismen som

tjener..til opplagring av motoren, men vil også tjene som fjærer . som virker til å presse motoren til en valgt nøytral stilling. Motorens orientering i forhold til leddmekanismen og fjærkonstan-ten, som gjør seg gjeldende ved pressvirkningen, velges slik at når motoren arbeider under normal belastning vil aksen til motorsylinderen stå omtrent vinkelrett 'på et plan gjennom.aksene til .veivakselen 29 og akselen 58. Ved en slik utførelse vil aksielle ristelseskrefter som oppstår ved den frem- og tilbake-gåande bevegelse av stemplet og de deler som beveger seg sammen med dette, ikke overføres til huset. Pjærkonstanten i bladfjærene 43 velges" slik at motoren relativt fritt kan bevege seg i sylinderaksens retning. Som tidligere nevnt er imidlertid ampli-tuden til denne bevegelsen i praksis meget liten, og ligger'i størrelsesorden f.eks. 0,7 mm. Huset er også isolert fra tor-sjonsvibrasj.oh ved hjelp' av' deru-øvre • torsjonsopplagring som mu-liggjør en styrt vinkelbevegelse av motoren om veivakselens akse i samsvar med variasjoner i dreiemomentet. Da motorens massesentrum omtrent 'faller sammen .med veivakselens akse "og derfor, også med aksen til den øvre torsjonsopplagring, vil en .slik vinkelbevegelse av motoren ikke gi noen ekstra vibrasjonsbelastninger på systemet. ,

Med vibrasjonsreduksjonssystemet ifølge oppfinnelsen vil kraftoverføringen ikke lenger være et problem. Da akselstumpen 58 hvorpå kjededrivhjulet 60 er dreibart montert, er det

opplagret på samme brakett 18 som sagsverdet 3 er festet til, vil-aksen til kjedéhjulet 60 være fast i forhold til sagsverdet.

Stillingen til akselen 58 påvirkes ikke av vibrasjonsbevegelser

i motoren. Avstanden mellom senterne til remskivene 55 og 57 vil i hovedsaken forbli konstant. Kraftuttaket medfører den for-

del at man ved egnet valg av remskiver eller andredrivanordnin-ger mellom de to aksler kan oppnå den ønskede redusering eller øking (av hastighetsforholdet.

Oppfinnelsen løser således på en effektiv måte de mot-stridende problemer som man har ved isolering av motorvibrasjo-nen i forhold til opplagringen, med samtidig behov for egnet

kraftoverføring....

I utførelseseksemplet på tegningene har man et "stasjo-nært" system som innbefatter huset, med brennstoff- og oljebe-holdere og forgasserkammer, håndtak, akselstump og sagsverd, og dette system er isolert fra et "vibrerende" .system.som innbefatter selve motoren, herunder rotor og starter og tilbehør, så som for eksempel tenningsenheten som er montert på motoren. Dess-uten er deler så som sagsverdet, sagkjedet, kjedehjul og opplagringen for sagsverdet isolert fra huset og håndtakene slik.at vibrasjon fra sagkjedet og kjedehjulet ikke overføres til opera-tøren.

Oppfinnelsen er foran beskrevet i forbindelse med en motorsag, men anvendelsesområdet for oppfinnelsen er naturligvis ikke begrenset til dette. Som tidligere nevnt kan oppfinnel-. sen med fordel også anvendes .f.eks. for pumper og kompressorer. Oppfinnelsen er heller ikke'begrenset til konstruksjonsdetaljer som er vist i.utførelseseksemplet. F.eks. kan sentrifugalkoblin-■ gen anordnes på motorens veivaksel istedenfor på akselstumpen. Andre modifikasjoner kan også tenkes.

Claims (14)

1. "Vibrasjonsreduserende system for en .fluidumtrykk-maskin

innbefattende en sylinder, et veivhus, et stempel som kan bevege seg frem og tilbake i sylinderen, en roterende drivaksel i veivhuset og en anordning som forbinder drivakselen og stemplet for koordinert rotasjon av drivakselen og frem- og tilbakegående bevegelse av stemplet, karakterisert ved at systemet i kombinasjon med den nevnte maskin, en anordning for rotas jonsutbalansering av drivakselen og deler som dreier seg med denne, en opplagringsanordning for .maskinen, og vibrasjonsisole-rende anordninger for montering av maskinen på opplagringsanordningen, hvilken monteringsanordning innbefatter parallellogram-leddmekanismer hvormed maskinen monteres på opplagringsanordning gen for bevegelse i forhold til opplagringen i en retning hoved sakelig i sylinderaksen, og fjæranordninger som virker mellom opplagringsanordningen og maskinen for å presse maskinen til en sentral nøytral stilling i forhold til opplagr ingsanor.dnin-• i ■ gen, idet en andre aksel er dreibart montert i opplagringsan-. ordningen slik at den har en sideveis- avstand' fra og er anordnet parallelt med drivakselen i maskinen og-er rotasjonsforbun- . det med drivakselen slik at man' får en kraftoverføring mellom akselene med stort sett en unngåelse av vibrasjonsoverføringer, hvilken maskin når den er i nøytral stilling, er lokalisert slik at et plan gjennom de nevnte aksler forløper hovedsakelig i rett vinkel ,på sylinderaksen, og- monteringsanordningene holder den avstand mellom de nevnte aksler i det vesentlige konstant.

2. Vibrasjonsreduksjonssystem ifølge krav 1,, karakterisert ved at maskinens massesentrum når' stemplet er i sin midtre stilling er anordnet omtrent i drivakselens akse.

3« Vibras j onsreduserende system ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at resiproserende treghetskrefter i stemplet og deler som beveger seg med dette forblir i hovedsaken ubalansert.

4' . Vibrasjonsreduserende system ifølge et av kravene 1' - 3, karakterisert ved at parallellogramleddmekanismen' innbefatter flere bladfjærer som .i .den ene enden er forbundet, med maskinen og i- den andre enden er forbundet med opplagringsanordningen, hvilke bladfjærer utgjør den nevnte presse-anordning.

5- Vibrasjonsredu.ksj'onssystem ifølge et av kravene 1-4,. karakterisert ved at anordningen som rotasjons-forbinder akslene med .hverandre innbefatter remskiver på akslene' og tilhørende rem eller remmer lagt om remskivene.

6.. Vibrasjonsreduksjonssystem ifølge et av kravene 1 - 5, k a'r.a k t- e r i s e -r t ved. at monter ingsanordningen videre innbefatter torsjonsopplagringer som er konsentriske med drivakselen, bæres av leddmekanismene og, bevirker en opplagring av maskinen med styrt svingebevegelse om drivakselens akse.

7- Vibrasjonsreduksjonssystem ifølge krav 6, karakterisert ved . at monteringsanordningen videre innbefatter en andre torsjonsopplagring som er montert på opplagringsanordningen konsentrisk med den andre aksel, idet leddmekanismene forbinder;den andre torsjonsopplagring med den nevnte første torsjonsopplagring.

8. Vibrasjonsreduksjonssystem ifølge .krav 7, karakterisert ved - at. leddmekanismene innbefatter bladfjærer som forbinder de nevnte andre torsjonsopplagringer med de nevnte første torsjonsopplagringer, idet ettergivenheten i bladfjærene gir den nevnte pressvirkning.

9.. Vibras jonsreduksjonssystern ifølge et..-.av kravene 6-8, karakterisert ved at hver av torsjonsopplagringene innbefatter konsentriske indre og ytre deler og en ring av elastomert. materiale lagt mellom de nevnte indre og ytre deler og fastbundet til hver av disse deler.

10. Vibrasjonsreduksjonssystem. ifølge et av kravene 1 - 5>karakterisert ved at veivhuset på motliggende sider er forsynt med bæredeler som er' konsentriske' med drivakselens akse, og ved at monteringsanordningen videre innbefatter monteringsdeler som bæres av leddmekanismene 'og understøtter maskinen ved hjelp av bæredelene, med vibrasjonsdempeanordninger anordnet mellom monteringsdelene og bæredelene i veivhuset, for derved å muliggjøre en elastisk styrt vinkéibevegelse av maskinen om drivakselens akse, hvorved man demper bort maskinens tor-sjonsvibras jon-..

11. Vibrasjonsreduksjonssystem ifølge krav 10, karakterisert ved at leddmekanismene innbefatter et par hovedsakelig parallelle bladfjærer som bærer monteringsdelene, idet bladfjærene i hvert par i den.ene enden er forbundet med de respektive monteringsdeler på hver sin side av drivakselens akse, og i de andre ender er forbundne med lageranordningen.

12. Kjedesag innbefattende et hus med en lageranordnlng, håndtak festet -til huset for manuell holding og håndtering av kjedésagen, og en motor montert i huset ved hjelp av et vibrasjonsreduksjonssystem ifølge et av kravene 1 - 11, idet et sagsverd er montert på bæreano.rdningen og et sagkjede som løper på sagsverdet, drives av et kjedehjul montert på den nevnte andre aksel som er dreibart, montert i bæredelen..

13- - Kjedesag ifølge krav 12, karakterisert ' ved' at bæredelen innbefatter et bæreorgan som er vibrasjonsisolert fra huset, idet den nevnte andre aksel og sagsverdet er montert på bæreorganet, hvorved huset er vibrasjonsisolert fra-motoren og også fra sagsverdet og kjededrivhjulet.

14. Kjedesag'.ifølge krav..12 eller 13, karakterisert ved at en brennstofftank for motoren er utført i ett med huset og er forbundet med motoren ved hjelp av en flek-sibel forbindelse.