NO750659L - - Google Patents

Description

■ ^FrofagaagssEåte for tidi5iaulti^i©k<3*øve!rf^r±sM?av eat*».43

Den foreliggende oppfinnelse angår en fremgangsmåte for tidsmultipleks-overføring av data hvor der pr. tidsmultipleksramme blir overført ialt N inf ormas jonsbi ts og S systembits. Dessuten tjener systembitene til systemegne funksjoner. Eksempelvis kan der som systembits overføres synkroniseringsbits og/eller<p>aritetsbits. Informasjonsbitene kan også betegnes som nyttebits.

Til grunn for den foreliggende oppfinnelse ligger den opp-gave å angi en fremgangsmåte hvormed der muliggjøres en tidsmultipleksramme-innfasning av de mottatte informasjonsbite selv i tilfellet av at der ikke foreligger bitsynkronisme mellom tid3-muitiplekssystemet og overføringsstrekningen. Ennvidere bevirker oppfinnelsen at der i tidsmultiplekssystemet funksjonelt innlemmes en feilkorrigerings-innretning.

Ifølge oppfinnelsen danner et første antall av |_JL^_Sl_sy?.tem-_J bits sammen med de N informasjonsbits en sammenhengende blokk,

og et annet antall av Sl systembits består av tombits uten in-formasjonsbelegning. Por tidsmultipleksramme-synkroniseringen benyttes dessuten høyst p - Sl systembits, og med disse S - Sl sys-~j terabits bevirkes plassidentifikasjon av blokken og/éller synkro-nisering av en feilkorreksjons-innretning.

I det følgende vil utførelseseksempler på oppfinnelsen bli beskrevet under henvisning til fig. 1-5, hvor like elementer som er vist på flere figurer, er betegnet med samme henvisningsta11.

Fig. 1 viser et dataoverføringssystem.

Fig. 2 er et diagram som viser tidsbeliggehheten av de overførte synkroniseringsbite og informasjonsbit3. Fig. 3 viser et utførelseseksempel på en synkroniseringsinnretning på mottagersiden. Fig. 4 viser et sendeanlegg i et dataoverføringssystem med en feilkorreksjons-innretning.

Flg. 5 viser et mottageranlegg i et dataoverføringssystem

med feilkorreksjons-innretning.

Fig. 1 viser datakildene DQ1,. DQ2, DQ3, eksempelvis fjem-skriverabonnenter, fjernskriverforraidlin<g>er<,>hullbåndlesere, hullkortlesefe. Som datakilder kan prinsippielt alle databehandlingsanlegg benyttes, inklusive spesielle dataoverførlngssystemer hvis romutstrekning er uvesentlig i sammenheng med den foreliggende oppfinnelse. For enkelhets skyld er bare tre datakilder inntegnet, mens der i praksis vil kunne forekomme hundrevis av slike datakilder. M\Altipleksinnretnlngen på sendesiden består av kanalenhetene KSI, KS2, KS3,laultiplekseren M og synkroniserings innretningen SSY. De data som kommer fra datakildene, mellom-lagres i kanalenhetene før der foretas en innfasning av de enkelte bits. Multiplekseren M forbinder i kronologisk rekkefølge utgangene fra kanalenhetene med sender-synkroniseringsinnretningen SSY. Når der f.eks. er anordnet 240 datakilder og tilsvarende kanalenheter, kan tidsmultipleksraarme-innfasningeh utføres slik at der for hver tidsmultipleksramme for det første settes opp en ledende forbindelse av en kanalenhet med synkroniseringsinnretningen SSY, og der så overføres en og en bit.

Fig. 2 viser skjematisk det signal A som avgis av synkroniseringsinnretningen SSY under varigheten av en første multipleks-rarame MR1 og en påfølgende annen multipleksramme MR2. Under de to multipleksrammer MR1 og MR2 inneholder signalet A flere infor-mas jonsbits IB1, IB2, flere synkroniseringsbiter SB1, SB2 og en eller flere tombits henholdsvis LB1, LB2. F.eks. kan en og en tombit være tilordnet hver 12. synkroniseringsbit og hver 240. informasjonsbit. De tombitene LBl, LB2 inneholder ingen infor-masjon, men utgjør pauser mellom informasjonsbitene IB1 i en første multipleksramme MR1 og de påfølgende synkroniseringsbits SD2 i den annen multipleksramme MR2 . Da dataene [" såvel 1 på sendesiden som på mottagersiden vanligvis overføres i en på forhånd gitt bitramme, utgjør varigheten av pausen mellom iri-formasjonsbitene IB1 og de påfølgende synkroniseringsbiter SB1 varigheten av enten en eller flere bits. Når dataene på sendesiden og mottagersiden ikke overføres i hver sin isokrone bitramme, kan tidsmellomrommet mellom informasjonsbitene IB1 og synkroniseringsbitene SB2 være en vilkårlig analog størrelse.

Det er hensiktsmessig å tilmSle denne varighet så kort som mulig. Vanligvis er det nok å innføye en eneste blank bit LB2 mellom informasjonsbitene LBl og synkroniseringsbitene SB2.

Signalet A tilføres overføringsinnretningen SU på fig. 1 og overføres deretter til mottager-overføringsinnretningen SU via

overføringsstrekningen ST. Som sender- og mottageroverførings-innretninger henholdsvis SU og EU og tilsvarende overførings-strekninger ST forutsettes i og for seg kjente overføringsinnret-ninger, som ikke vil bli omtalt nærmere. Utgangen fra raottager-overføringsinnretningen EU er tilsluttet mottager-multipleksinn-retningen, som består av mottager-synkroniseringsinnretningen

ESY, mottager-demultiplekseren DM og mottager-kanalenhetene KEI, KE2, KE3. På fig. 2 er skjematisk vist det signal B som synkro-niser ingsinnretningen ESY avgir til demultiplekseren DM. For hver multipleksramme MR3 eller MR4 inneholder signalet B bare informasjonsbitene henholdsvis IB1 og IB2, som følger etter hverandre uten mellomrom. Utgangene fra demultiplekseren DM er koblet til hver sin av kanalenhetene KEI, KE2 og KE3, som igjen bevirker en mellomlagring av dataene før disse ledes videre til de tilsvarende datautgangs-enheter henholdsvis DS1, DS2 og DS3. Datautgangs-enhetene kan f.eks. igjen utgjøres av fjernskriverabonnenter, fjernskriverformidlinger, hullbåndstansere, hullkortstansere. Prinsippielt kunne det også tenkes at der som utgangsenheter var anordnet enkelte databehandlingsanlegg og ytterligere overførings-systemer, hvis romutstrekning er uten betydning i sammenheng med den foreliggende oppfinnelse.

Fig. 3 viser mer utførlig den også på,fig. 1 skjematisk viste mottager-synkroniseringsinnretning ESY, som består av porten Gl, skiftregisteret SR, logikkoblingen LOG og styretrinnet ST. Signalet A føres i serieform inn i skiftregisteret SR, slik at hver synkroniseringsbit SB1 lagres i en egenj celle i skiftregisteret SR. Det synkroniseringsord som dannes av de enkelte synkroniseringsbits, overføres i parallell til logikk-koblingen LOG, som avgir signalet C bare når det riktige synkroniseringsord tilføres logikkoblingen. Med signalet C styres dels porten Gl slik at signalet A og dermed informasjonsbitene IB1 tilføres demultiplekseren DM, og dels startes styretrinnet ST med signalet C. Styretrinnet innvirker da slik på demultiplekseren DM at denne inntar alle sine koblingsstillinger etter tur. De fra porten Gl avgitte informasjonsbits blir så i kronologisk rekkefølge ';tilført kanalenhetene KEI, KE2, KE3 på fig. 1 via midtkontakten i demultiplekseren DM.

Varigheten p av den pause, mellom inf ormas jonsbitene IB1 og synkroniseringsbitene SB2 som er vist på,;,fig. 2, kan ovenfor en min imaIvarighet være vilkårlig; ' Åv Hensyn til effektiviteten av in-formasjonsoverføringen gjøres pausen i alminnelighet så kort som mulig.

Ved rammevarighet T og en varighet p av pausen på sendesiden

ér den minimale varighet bestemt ved at

hvor uttrykket -j— er det relative avvik av hastigheten på overføringsstrekningen fra det for det utsendte signal. Derved oppnås at der heller ikke på mottagersiden oppstår noen over-lapping av informasjonsbitene IBl og IB2.

Dersom pausen mellom informasjonsbitene IBl og synkroniseringsbitene SB2 er et helt multiplum av signalelementer, så omfatter denne pause minst ett signalelement og dermed minst en bit ved et binært signal. Dette er i de fleste tilfeller tilstrekkelig. Er f.eks. rammelengden T lik varigheten av 250 bits,,så tillater

en pausebit på sendersiden en relativ hastighetsutligning på

som er større enn de fastlagte hastighetstoleranser for syn-kroniseringssystemer. Ved en bit pauselengde på sendesiden kan pauselengden på mottagersiden utgjøre enten 0 eller 1 bit eller 2 bits. Fig. 4 viser et sendeanlegg i et dataoverføringssystem. Foruten de allerede i forbindelse med fig. 1 omtalte innretninger er der anordnet en feilkorreksjonsinnretning FECS og en skritt-taktgenerator STS. Sender-overføringsinnretningen SU avgir et taktsignal til sender-synkroniseringsenheten SSY. Synkroniseringsinnretningen SSY avgir et rammetaktsignal til multiplekseren M og til feilkorreksjonsinnretningen FECS. Fig. 5 viser et mottageranlegg i et dataoverføringssystem. Foruten de i forbindelse med fig. 1 beskrevne innretninger omfatter dette en mottager-feilkorreksjonsinnretning FECE og en mottager-skritttaktgenerator STE. Mottager-overføringsinnretningen EU avgir et skrittaktsignal til mottager-synkroniseringsinnretningen ESY, som på sin side avgir en rammetakt til feilkorreksjonsinnretningen FECE og demultiplekseren DM.

Claims (6)

1. Fremgangsmåte til tidsmultipleks-overføring av data, hvor der pr. tidsmultipleksramme overføres ialt N informasjonsbits og S systembits, karakterisert ved at et første antall, ay S - Sl systembits (SB) sammen med N informasjonsbits

(IB) danner en sammenhengende blokk, at et ånnet antall av Sl systembits består av tombits uten informasjonsinnhold, at der for tidsmultipleksramme-synkrbniseringen benyttes høyst S -:f SO?./systembits, og at der med disse S-Sl systembits bevirkes plassidentifikasjon av blokken og/eller synkronisering,av en. feilkorreksjons-innretning. -v-^v'; ■. 2. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert -'i-ved at de overflødige bits S - Sl som benyttes til rammesynkroni-seringen, danner et sammenhengende synkroniseringsord (SB) som er ■' <//' plasert foran de N informasjonsbits, og at plassidentifikasjonen av synkroniseringsordet benyttes til hastighetsutjevning i den samlede bitstrøm når der ikke foreligger noen streng bitsynkronisme mellom multiplekssysternet og overføringsstrekningen, idet antallet av tombits i tilfellet endres.

3. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at der bare benyttes én tombit (fig. 2).

4. Fremgangsmåte som angitt i krav 2, karakterisert ved at de mottatte data (A) i serieform tilføres et skiftregister (SR) som i det minste inneholder like mange lagerceller som synkroniseringsbits (SB) som der overføres pr. tidsmultipleksramme, at skiftregisteret (SR) er forbundet i parallell med en logikkobling (LOG) som bare avgir et styresignal (T) når der i skiftregisteret er lagret et synkroniseringsord, at der med styresignalet (C) dels åpnes en port (Gl), hvorpå de mottatte inf ormas jonsbits (IB) tilføres ., en mottager-multiplekskobler (EM) i en mottager-multipleksinnretning, dels startes et styretrinn (ST) som i kronologisk rekkefølge inn-stiller de enkelte koblingsstillinger av mottager-multiplekskobleren (EM) (fig. 3) .

5. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert , ved at de fra en multiplekser (M) avgitte data på sendesiden tilføres en sender-overføringsinnretning (SU) via en feilkorreksjonsinnretning (FECS) og via en sender-synkroniseringsinnretning (SSY), og at der fra sender-synkroniseringsinnretningen (SSY) avgis et rammetaktsignal til multiplekseren (M) og feilkorreksjonsinnretningen (FECS) (fig. 4).

6. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at de signaler som mottas med en på mottagersiden anordnet overføringsinnretning (EU), tilføres en ,på mottagersiden anordnet demultiplekser (DM) via en på mottagersiden anordnet synkroniseringsinnretning (ESY) og en på mottagersiden anordnet feilkorrek sjonsinnretning (FECÉ), og at fra mottager-synkroniseririgsinnret-ningen (ESY) avgis et rammetaktsignal til demultiplekseren (DM) og mottagerfeilkorreksjonsinnretningen (FECE) (fig. 5).