NO167349B - Kommunikasjons-system. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører lokalnett-systemer for bruk i forbindelse med datamaskin- og kontorautomatiserings-systemer, og angår mer spesielt arrangementer for å definere tidsluker på det felles kommunkiasjonsmedium som blir drevet på tidsdelt multipleks-basis.

Et typisk eksempel på tidsdelte multipleks-systemer er

vist i GB patent 1.314.810. I slike systemer er det et felles medium for kommunikasjon og hver abonnentstasjon som er forbundet med dette, inneholder sitt eget styre- og taktsystem.

En krystallstyrt oscillator oppviser vanligvis drift i størrel-sesorden 1 til 10, som ved en overføringsbit-hastighet i størrelsesorden 5,12 M biter pr. sekund gir en drift på 1 bit for hver sjette ramme. Systemtakt-generatoren er anordet for å dividere ned bithastighets-oscillatoren for å frembringe tidsluker for det felles medium og rammer for stasjonen. Multiplekssystemet som brukes i et slikt lokalnett krever at tidslukene pakkes så tett sammen som forsinkelsen mellom de mest adskilte abonnentstasjonene tillater, for effektivt å

bruke det felles medium.

Et ytterligere eksempel på systemer som drives på basis av tidsdelt multipleksing, vises i US patent nr. 3,641,274. I

dette patentet beskrives et kommunikasjonssystem for satelitter. Satelittstasjonen er i bane i rommet, og bevegelsen av stasjonen gir variasjon i overføringstiden mellom bakkestasjonene på

jorda. Dette bevirker gjensidige forstyrrelser av informasjonen ved satelittstasjonen, og gjør informasjonen uforståelig. Når slike systemer benyttes som telefonsentral, resulterer feil eller forstyrrelser i informasjonen i feilaktig oppstilling av forbindelse, støy eller krysstale. Derfor foreligger det et behov for å tilveiebringe bedre synkronisering når det gjelder overføring av informasjon, for å overvinne disse uheldige effektene.

Det er et formål med foreliggende oppfinnelse å oppfylle kravene ovenfor.

I samsvar med oppfinnelsen er det tilveiebrakt et kommunikasjonssystem som omfatter et felles kommunikasjonsmedium og et flertall abonnent-grensesnittenheter som hver er forbundet med det felles medium, og hver grensesnittenhet omfatter en data-overføringsanordning for overføring av informasjonssignaler til mediet og en datamottagningsanordning for mottagning av informasjonssignaler fra mediet, idet kommunikasjonsmediet er innrettet

til å arbeide på tidsdelt multipleks-basis, hvor hver tidsluke omfatter en aktiv periode for overføring av en dataskur av

informasjonssignaler og en transittperiode, og hver grensesnittenhet omfatter interne tidsstyringsanordninger innrettet til å frembringe taktsignaler på tidsdelt multipleks-basis, idet hver tidsluke omfatter en aktiv periode og en transittperiode, og

hver grensesnittenhet omfatter en anordning for overvåkning av tidsstyringen av trafikkskurer på kommunikasjonsmediet og en anordning for å innstille de interne tidsstyringsanordninger i grensesnittenheten slik at tidsluke-tidsstyringssyklusen i grensesnittenheten tilsvarer den for datasignalene på kommunikasjonsmediet, og systemet kjennetegnes spesielt ved at de interne tidsstyringsanordningene for en grensesnittenhet er innrettet for å generere en tidslukemarkør ved midtpunktet for transittperioden for hver intern tidsluke, og at anordningen for overvåkning er innrettet for å generere en tidslukemarkør som angår kommunikasjonsmediets tidsluker.

Datasignalene som kan omfatte tale, kan ha enhver kjent form, slik som digitale signaler i Manchester-kode eller en analogt eller digitalt modulert bærebølge, noen ganger omtalt som bredbåndet, og mediet kan være en elektrisk kabel, optiske fibre eller elektromagnetisk, ultrasonisk eller infrarød kringkasting med passende systemkonstruksjon.

De interne tidsstyringsanordninger er innrettet for å frembringe en tidslukemarkør som nominelt inntreffer ved midtpunktet av transittiden for hver tidsluke. Regulering av tidslukemarkøren inntreffer vanligvis i samsvar med følgende:

Dette arrangementet tilveiebringer nesten samtidig opptreden av tidslukemarkører ved alle grensesnitt-enheter uansett om de er opptatt eller fri, ved at hver enhet overvåker taktinnstillingen av trafikkskurer på hovedveien og regulerer den interne taktmar-kør for tidsluken til å opptre i tiden mellom dataskurer av eksisterende trafikk (dvs. i transittperioden for hver tidsluke).

For å romme lange kontinuerlige skurer med data ved maksimum linjehastighet som opptar mange tidsluker, er det nødvendig å ha et arrangement hvorved anordningen for tidslukemarkøren ikke blir forfalsket. De ovennevnte regler oppnår dette ved å foreta korrek-sjoner i avhengighet av diskrete skurer avgrenset av gap, som kontinuerlige data ikke vil ha.

En stasjon som har til hensikt å sende en lang skur med kontinuerlige data ved full linjehastighet, må begrense frekvens-en og lengden av slike skurer for ikke å ødelegge talekanaler u-nødvendig ettersom disse vil forkaste talesamplene i perioden for den lange skuren. Datakanaler må lagre sine data inntil deres kanal igjen er tilgjengelig.

Om nødvendig kan stasjonen med den lange skuren kringkaste

en melding i sin første tidsluke for å varsle multipleksede stasjoner om at deres tidsluke vil bli "tatt", men dette er ikke viktig for synkroniserings-formålene.

Oppfinnelsen vil forstås lettere ut fra den følgende be-skrivelse av en utførelsesform som bør leses i forbindelse med

de vedføyde tegninger, der:

figur 1 viser systemet ifølge en utførelsesform av oppfinnelsen i blokkform. Figur 2 viser antydede pakkekonstruksjoner for utførelsen av systemet. Figur 3 viser et blokkskjerna for en grensesnittenhet ved en talestasjon. Figur 4 viser diagrammer over bølgeformer i trimmingspro-sedyren. Figur 5 viser bølgeformdiagrammer over startposisjoneringen av tidslukene. Figur 6 viser logikken og bølgeformene for tidslukesynkroni-seringen, figur 7 viser hvordan et felles multimediumsystem kan reali-seres . Utførelsesformen av oppfinnelsen bruker et kommunikasjonsmedium i form av en koaksialkabel COCM som er avsluttet med sin karakteristiske impedans CIA og CIB ved hver ende. Til kommunikasjonsmediet er koblet et antall grensesnitt-enheter I/FA, I/FB, I/FC, I/FD, I/FE, I/FF, L/FG og I/FX som tilpasser de forskjellige abonnent-terminaler i lokalnettet til koaksialkabelen i kommunikasjons-me diet. Kommunikasjons-mediet blir drevet på en tidsdelt multipleksbasis med 32 dupleks-kanaler som arbeider ved en nominell bit-hastighet på 5 Mb/s. Hver kanal kan bestå av en "sendeluke" og en "returluke". Alternativt kan hele tidsluken brukes avvekslende i "senderetningen" og "retur-retningen" ved å bruke oppbygningen på figur 2. En linje med tekst kan inneholdes i en simpleks-tidsluke på 448 biter. De terminaler som er koblet til systemet, vil selvsagt variere i avhengighet av systemkravene. Mikroprosessor-baserte terminaler, slik som MPT, kan vanligvis kobles til mediet i likhet med datalagrings-utstyr MTE. Likeledes sørger digitale telefoner DTA og DTB for talekommunikasjon i tillegg til håndteringen av datamaskin-baserte data. I tillegg kan utpekte stasjoner for spesielle formål være tilveiebragt for (i) digitale telefon-konferanser, (ii) nummerslåing ved hjelp av kortkode, (iii) ekstern tilkob-ling til offentlige eller private kommunikasjonsnett ETE, (iv) taleopptegning, (v) avregningsformål og (vi) protokoll-omformings-stasjoner. Databehandlings-stasjonene kan omfatte (i) ordprosessorer, (ii) aksessenheter for et hoveddatamaskin-system, (iii) linjeskrivere, (iv) faksimileutstyr FE, (v) akustiske koblere for dataoverføring over det offentlige tele-fonnett og (vi) databaser DBE med masselagere.

Hvert utstyr som er forbundet med lokalnettet er tilpasset ved hjelp av sin egen utpekte grenssnitt-enhet som kan være spesialisert for utstyret sett.fra nettet, ved bruken av et diskret adressenummer for utstyret. Imidlertid kan konsentra-torer for like eller blandede terminaltyper dele spesielle grensesnitt.

Som nevnt tidligere blir kommunikasjons-mediet drevet på tidsdelt multipleks-basis og et typisk parametersett for mediet er vist nedenfor:

Figur 2 viser en antydet oppbygning av to pakketyper som ville passe inn i tidsrammen. Disse pakkene er en adresseringspakke og en trafikkpakke (datapakke). Adresseringspakken vil bli brukt til å sette opp en kanal i TDM-rammen; trafikkpakken vil så bli sendt inntil transaksjonen er fullstendig. Ved å bruke de foreslåtte parametere er den maksimale datahastighet som kan overføres i en tidsluke pr. ramme, 150 Kbit/s.

Tidsluker vil bli anordnet for å passe den trafikk som føres av systemet, i tilfelle av et system som fører tale og data er det hensiktsmessig å velge en dupleks-tidsluke som sørger for en gruppe med talesampler (oktetter) i begge retninger.

Denne samme tidsluken kan brukes på et antall måter til å føre data på simpleks-, dupleks- eller avspørring-basis.

For å oppnå større gjennommatning kan tale håndteres på den velkjente TASI-basis hvor en simpleks-tidsluke bare blir grepet under en taleskur.

Kommunikasjonsmediet kan være en koaksial-kabel der det brukes linjekoding av Manchester-kode-typen og startetiketten i hver luke kan brukes til å tilveiebringe bit-fase-synkronisering.

Datastasjonene (grensesnitt-enhetene) tilpasser som nevnt tidligere utstyret til kommunikasjonsmediet. Figur 3 viser

et blokkskjema over en talestasjon.

Tidsluke-prosessoren TSP må utføre funksjonene med å opp-rettholde tidsluke-synkroniseringen, oppnå lukeaksess ved kon-flikt når dette beordres, og mottagelse og overføring av pakker etter behov. Tidsluke-prosessoren vil være under styring av stasjonens mikroprosessor. Den vil ha tilstrekkelig kapasitet til å sende i en tidsluke pr. ramme, men må lytte i hver tidsluke, sammenligne stasjonsadressen med pakkea^ressen og avbryte mikroprosessoren når de stemmer overens.

System-mikroprosessoren SP utfører funksjonene med status-overvåkning, realiserer stasjonsfacilitetene og utfører forskjellige administrative funksjoner slik som selvtesting og samtaleopptegning.

Kontrolltoner har vært den tradisjonelle metode til å på-kalle brukeren og til å frembringe informasjon vedrørende syst-emets status. Hvis disse fremdeles er nødvendige, må de gene-reres inne i stasjonene, f. eks. ved å bruke mikroprosessorens regnekraft til å laste tonemønsteret inn i mottagerbuffere for omforming til audio ved hjelp av CODEC (kodings/dekodings-kretsen). Hvis en passende fremvisningsanordning er inkludert i telefonen, så er behovet for kontrolltoner redusert.

Tidsluke-prosessoren TSP er ansvarlig for genereringen av en tidslukemarkør som definerer hver tidsluke for grensesnitt-enheten. Det skal gjentas at systemet arbeider med en fordelt synkroniserings-prosess som betyr at:

(1) Der er ingen hovedtakt-generator.

(2) Hver grensesnitt-terminal har en krystallstyrt taktgenerator, men små frekvensvariasjoner fra den nominelle får terminal-taktgeneratorene til å drive fra hverandre; noen er raske og noen er langsomme. (3) På grunn av forplantningsforsinkelse blir en dataskur på 100 us som sendes av en av grensesnitt-terminalene, mottatt til forskjellige tider ved alle andre grensesnitt-terminaler. (4) For å synkronisere er det nødvendig at hver grensesnitt-terminal regulerer sin taktgenerator slik at den innrettes i tid med begynnelsen eller slutten av den datapakke den observerer. (5) Hver terminal driver mellom opptatte luker og blir synkronisert ved hjelp av senderen som bruker den neste opptatte luke.

Innretting

Formålet med enhver innretnings-algorytme er å justere taktgeneratoren for hver grensesnitt-terminal slik at gjentatt justering av alle taktgeneratorer vil bli resultatet i alle terminaler slik at synkronisering opprettholdes på en stabil måte. Figur 4 illustrerer innrettings-prosedyren. Hvis den datapakke som observeres av en terminal ligger mellom to tids-lukemarkører, så er denne terminal synkronisert og ingen justering er nødvendig. En terminal er langsom hvis starten av de mottatte data inntreffer tidligere enn terminalens tidsluke-markør. For å gjeninnrette terminalens taktgenerator med de mottatte data, blir taktgeneratoren stilt frem. Hvis slutten av en pakke blir mottatt senere enn tidslukemarkøren, så er terminalen rask og dens klokke skal forsinkes. Figur 5 viser tidsforholdet mellom dataskurer i tilstøtende tidskanaler, men fra stasjoner ved motsatte ender av en hoved-vei. Tidsluken omfatter en aktiv periode for data eller tale eller konfliktløsning, fulgt av en transittperiode i hvilken dataene når den motsatte ende av hovedveien.

Tidslukemarkørene opptrer ideelt samtidig i begge stasjoner og for mellomliggende stasjoner er der en toleranse som når maksimum ved midtpunktet.

Denne nesten samtidige opptreden av tidslukemarkører blir opprettholdt ved alle stasjoner uansett om de er opptatt eller ledige, idet takten av trafikkskurer på hovedveien observeres og taktinnstillingen av deres tidslukemarkør justeres til å inntreffe i tiden mellom dataskurer med eksisterende trafikk.

Det kan således sees at alle stasjoner er forberedt til å sende trafikk med korrekt tidsinnstilling.

Ved totalt fravær av trafikk eller når systemet startes, vil den første stasjonen som sender, innrette de andre umiddel-bart.

Det skal oppsummeres at de enkle regler for justering eller regulering av tidslukemarkøren er som følger:

Bruk av tidslukemarkører

Tidslukemarkørene indikerer til stasjonskretsen:

(1) i tilfelle av en etablert multipleks-samtale, når over-føring av data eller opptattsignal skal starte, i forbindelsen med det korrekte kanalsignal fra rammemarkøren. (2) I tilfelle av søking etter en ledig tidsluke, begynnelsen av nullsignalets periode etter hvilken tidsluken blir betraktet som ledig.

Figur 6 viser i blokkform det utstyr som er nødvendig i tidslukeprosessoren TSP på figur 3. Utstyret krever en trafikk-detektor TD som er anordnet til å frembringe bølgeform A som indikerer en opptatt tidsluke. De prikkede linjene som er kalt ATS på bølgeform A indikerer virkningen av tilstøtende tidsluker hvis de er opptatt. Den trafikk som er tilstede på bølgeform A blir tilført en logisk blokk LB som er delt i to seksjoner ansvarlig for sen deteksjon LD og tidlig deteksjon ED. Til den logiske blokken LB blir også en bølgeform som indikerer den lokale tidsluke, matet fra taktgeneratoren TG i den lokale grensesnittenhet. Den lokale tidsluke er skissert i bølgeform B. I virkeligheten er tre versjoner av bølgeform B vist på figur 6 som BN, BL og BE for å indikere de tre tilstander som kan opptre (dvs. normal lokal tidsluke BN, sen lokal tidsluke BL og tidlig lokal tidsluke BE), i tillegg til null trafikk og kontinuerlig trafikk.

Taktgeneratoren TG i den lokale grensesnitt-enheten består av en krystallstyrt oscillator som arbeider ved f.eks. 5,12 M Hz og driver en delekrets TS DIV som dividerer med 512 for å generere tidsluker på 100 us. Delekretsen TS DIV driver en delekrets FDIV som dividerer ved 32 og som brukes til å generere bølge-form C for å definere den tidsdelte multipleksrammen på 3,2 millisekunder. Denne telleren kan brukes til å identifisere den tidsluke som er blitt grepet av denne grensesnittenheten når den er opptatt. Telleren FDIV blir styrt slik at a) den kan telle tidsluker når grensesnittenheten søker etter eller bruker en tidsluke og (b) den blir tilbakestilt hvis enheten søker en tidsluke og taper konflikten eller tidsluken er opptatt. Den logikk som brukes i det sene LD og tidlige ED deteksjons-utstyret, vil være realisert som en del av en integrert krets-brikke selv om den også kan bestå av standardlogikk eller pro-gramvare på en mikroprosessor. Når den sene detektoren opererer (dvs. bølgeform BL) blir det frembragt et signal på leder TSL for å drive telleren i TS DIV til null, ettersom den lokale tidsluke er blitt bedømt som sen i forhold til tidsluken på kommunikasjons-mediet. Når den tidlige detektoren ED opererer (dvs. bølgeform BE), frembringer den et signal på leder TSE for å tilbakestille TS DIV-telleren til null hvis og når trafikk-detektoren detekterer fravær av trafikk.

Ovenfor er det antydet hvordan det felles medium kan operere på tidsdelt multipleks-basis, noe som er meget viktig for innretninger som må operere på en synkron måte,(f.eks. tale). Imidlertid er det nødvendig for et lokalnett å være anordnet for å tillate andre driftsmåter. En slik driftsmåte medfører såkalt "systemgripning". Systemgripning krever at en lang kontinuerlig dataskur ved maksimal linjehastighet som opptar mange tidsluker, kan overføres.

Mens korrigering av synkronisering avhenger av diskrete tidslukelengder med trafikkskurer, blir den tidligere takt opprettholdt under kontinuerlig null-trafikk eller systemgripnings-trafikk med en drift som skyldes krystallvariasjoner på omkring en bit på seks rammer.

Ved gjenopptagelse av normal luketrafikk, blir denne drift-en korrigert øyeblikkelig.

Under en enkelt rammes tap vil talestasjoner måtte innføre 3,2 millisekunder med taushet i deres audiobane, noe som høyst medfører at brukeren legger merke til et enkelt klikk. Tapet av aksess til en ramme er normalt enda mindre alvorlig for data-stasjoner siden den trafikk de fører, ganske enkelt vil bli opp-holdt 3,2 millisekunder ekstra.

Den maksimale datahastighet som kan overføres over det felles medium ved å bruke en tidsluke pr. ramme, er 150 Kbit/s.

Dette betyr at ved de normale datakretshastigheter (opptil

9,6 Kbit/s) vil systemet operere inneffektivt hvis en tidsluke permanent var tilordnet en datakrets for varigheten av over-føringen. Man kan se at det er kapasitet for multipleksing av flere datakretser inn i en tidsluke. Dette vil gi en dobbel fordel siden t-idsluken kan brukes mer effektivt og omkostningene pr. port for flere dataforbindélser kan reduseres.

Når man tar i betraktning overføringen av større data-blokker, f.eks. programmer fra fleksiplater, over det felles medium, så er datahastighets-kapasiteten velegnet for dette.

Et program på 64 Kbit ville bli overført på under 4 sekunder, et grafiks bilde med 512 x 256 punkter kunne overføres til en skjerm på under 1 sekund.

Det er imidlertid mulig å føre data langs det felles medium hurtigere enn 150 Kbit/s; de kan sendes ved hastigheter opp til skurdatahastigheten på 5 Mbit/s.

Datastasjonene for høy hastighet kan f.eks. være utstyrt med kapasitet til å gripe opptil 5 tidsluker i en ramme, i avhengighet av den nødvendige datahastighet og antall tomme tidsluker .

Systemer med flere hovedveier, figur 7.

Et antall hovedveier kan være forbundet med portstasjoner mellom hvert par som tilveiebringer flerkanal overføring av tids-lukeforskyvning mellom dem.

Dette øker sterkt trafikk- og terminalkapasiteten til systemet .

Den fysiske lokalisering av terminalene i et system kan være anordnet for å passe til omstendighetene. F.eks. kan det være tilveiebragt sende- og returledninger med stor forsterkning mellom for å overvinne dempning når det felles medium er på

et ledd med optiske fibre. Alternativt kan det være tilveiebragt en felles forsterker med lange ledere inn og ut til stasjonen.

Claims (13)

1. Kommunikasjonssystem omfattende et felles kommunikasjonsmedium (COCM) og et flertall abonnent-grensesnittenheter (I/FA-I/FX) som er forbundet med det felles kommunikasjonsmedium (COCM) og hver grensesnittenhet (I/FA-I/FX) omfatter en dataoverføringsanordning (TX) for overføring av informasjonssignaler til kommunikasjonsmediet (COCM) og en datamottakings-anordning (RX) for mottaking av informasjonssignaler fra kommunikasjonsmediet (COCM), idet kommunikasjonsmediet (COCM) er innrettet til å overføre informasjon på tidsdelt multipleks-basis hvor hver tidsluke omfatter en aktiv periode for overføring av en skur av informasjonssignaler og en transittperiode, og hver grensesnittenhet (I/FA-I/FX) omfatter interne tidsstyringsanordninger (TG, TS DIV, FDIV) innrettet til å frembringe taktsignaler på tidsdelt multipleks-basis, og hver tidsluke omfatter en aktiv periode og en transittperiode, og hver grensesnittenhet (I/FA-I/FX) omfatter en anordning (TD) for overvåkning av tidsstyringen av trafikkskurer på kommunikasjons-mediet (COCM) og en anordning (LB) for å innstille de interne tidsstyringsanordninger (TG, TS DIV, FDIV) i grensesnittenheten (I/FA-I/FX) slik at tidsluke-tidsstyringssyklusen i grensesnitt-enheten (I/FA-I/FX) tilsvarer den for datasignalene på kommunikasjonsmediet (COCM), karakterisert ved at de interne tidsstyringsanordningene (TG, TS DIV, FDIV) i en grensesnittenhet (I/FA-I/FX) er innrettet for å generere en tidslukemarkør ved midtpunktet for transittperioden for hver intern tidsluke, og at anordningen (TD) for overvåkning er innrettet for å generere en tidslukemarkør som angår kommunikasjonsmediets tidsluker.

2. Kommunikasjonssystem ifølge krav 1, karakterisert ved at de interne tidsstyringsanordningene omfatter en kilde for taktpulser (TG) som driver en tidsluke-taktinnretning (TS DIV) og en ramme-taktinnretning (FDIV), og ved at innstillingen av disse innretningene styres ved hjelp av en detekteringsanordning (LB) som er følsom for en forutbestemt uoverensstemmelse mellom tidslukemarkørene.

3. Kommunikasjonssystem ifølge krav 2, karakterisert ved at detekteringsanordningen (LB) er innrettet til å stille tidsluke-taktinnretningen (TS DIV) til null når tidslukemarkøren på det felles kommunikasjonsmediet (COCM) opptrer i løpet av den aktive periode på grensesnittenhetens interne taktsyklus.

4. Kommunukasjonssystem ifølge krav 3, karakterisert ved at detekteringsanordningen (LB) er innrettet for å stille tidsluke-taktinnretningen (TS DIV) til null ved starten av en aktiv periode dersom tidslukemarkøren for den interne taktsyklus skulle opptre i den første halvdel av den aktive periode på kommunikasjonsmediet (COCM).

5. Kommunikasjonssystem ifølge krav 3, karakterisert ved at detekteringsanordningen (LB) er innrettet til å stille tidsluke-taktinnretningen (TS DIV) til null ved slutten av en aktiv periode dersom tidslukemarkøren for den interne taktsyklus skulle opptre i den siste halvdel av den aktive periode på kommunikasjonsmediet (COCM).

6. Kommunikasjonssystem ifølge ett av de foregående krav, karakterisert ved at hver grensesnittenhet (I/FA-I/FX) omfatter (i) en tidslukeprosessor (TSP) som omfatter (a) anordningen (TD) for overvåkning av tidsstyringen av trafikkskurer, (b) de interne tidsstyringsanordninger (TG, TS DIV, FDIV) og detekteringsanordningen (LB) , (ii) en meldingsbuffer (RAM) som utgjør et lager for informasjonssignaler som skal føres til og mottas fra kommunikasjonsmediet (COCM), og (iii) en systemprosessor (SP) som tilpasser tidslukeprosessoren (TSP) og meldingsbufferen (RAM) til abonnentutstyret (A,B) som er tilkoplet grensesnittenheten (I/FA-I/FX).

7. Kommunikasjonssystem ifølge krav 6, karakterisert ved at grensesnittenheten (I/FA-I/FX) er mikroprosessorstyrt.

8. Kommunikasjonssystem ifølge krav 7, karakterisert ved at det felles kommunikasjonsmedium (COCM) utgjør et lokalnett som innbefatter både databe-handlingsutstyr (MPT, MTE, FE, ETE, DBE) og talekommunikasjons-utstyr (DTA, DTB).

9. Kommunikasjonssystem ifølge krav 8, karakterisert ved at hver tidsluke på kommunikasjonsmediet (COCM) omfatter en sendeperiode og en returperiode.

10. Kommunikasjonssystem ifølge krav 9, karakterisert ved at en grensesnittenhet er innrettet for å generere en adresseringspakke ved innledningen av en korreksjon på det felles kommunikasjonsmedium (COCM), hvilken adresseringspakke definerer adressen til den eller hver andre utstyrs-grensesnittenhet (I/FA-I/FX) som en kommunikasjons-korreksjon er nødvendig for.

11. Kommunikasjonssystem ifølge krav 10, karakterisert ved at identiteten av den andre utstyrs-grensesnittenhet (I/FA-I/FX) påtrykkes i sendeperioden.

12. Kommunikasjonssystem ifølge krav 11, karakterisert ved at en trafikkpakke påtrykkes på samme kanal i hver ramme av mediets (COCM) tidsdelte multipleks-syklus under en dupleks-kommunikasjonsutveksling ved anvendelse av kommunikasjonsmediet (COCM).

13. Kommunikasjonssystem ifølge krav 12, karakterisert ved at den tidsdelte multipleks-basis for det felles kommunikasjonsmedium (COCM) kan avbrytes for å tillate overføring av en lang, kontinuerlig dataskur ved maksimal overføringshastighet for kommunikasjonsmediet, og ved at hver grensesnittenhet (I/FA-I/FX) omfatter en anordning (RAM) for å akkumulere dens trafikkpakker under avbruddsperioden.