NO750162L

NO750162L -

Info

Publication number: NO750162L
Application number: NO750162A
Authority: NO
Inventors: T P C Breuers; A T Heijnen; Soest H J J Van; T Knoops
Original assignee: Oce Van Der Grinten Nv
Priority date: 1974-01-21
Filing date: 1975-01-20
Publication date: 1975-08-18
Also published as: DK139261C; JPS50109000A; DK139261B; ES433960A1; GB1486166A; AT348854B; DE2502297C2; JPS597618B2; FR2258336A1; CH592525A5; ATA43375A; DE2502297A1; SE7500601L; IT1027323B; FR2258336B1; BE824598A; SE399863B; AU7696774A; DK14875A

Description

Oppfinnelsen angår en anordning for assortert samling av ark, omfattende et antall opptaksrom for ark, en transportinnretning før transport av ark som skal samles langs en bane langs hvilken opptaksrommene er anordnet og styreorganer som selektivt bringes inn i arkenes bevegelsesbane for å transportere et ark til det tilhørende opptaksrom.

En slik anordning er kjent fra U.S.-patentskrift nr.

3 467 371- Ved denne kjente anordning er styreorganene utformet som hovedsakelig små triangulære plater som er festet på en aksel som er roterbar mellom to stilligger. Når aksen befinner segvi den ene stilling rager de små triangulære plater med en del inn i bevegelsesbanen for arkene, og dette bevirker at arket styres ut av bevegelsesbanen og inn i et opptaksrom ved hjelp av en rulle. For at transporten av arket fra bevegelsesbanen til opptaksrommet skal være pålitelig er det nødvendig at styreorganene oggopptaksrommene er nøyaktig plassert i forhold til hverandre. Videre er konstruksjoneneav styreorganene og de tilhørende ruller meget komplisert og derfor ikke helt tilfreds-stillende.

Hensikten med oppfinnelsen er å tilveiebringe en anordning av den innledningsvis nevnte art hvor disse ulemper er unngått.

Dette oppnås ifølge oppfinnelsen ved at hvert opptaksrom er forsynt med et styreorgan som danner en enhet med dette, slik at hvert opptaksrom kan beveges mellom to stillinger, en første stilling i hvilken styreorgan rager ut i arkenes bevegelsesbane, og en andre stilling i hvilken styreorgane befinner seg utenfor arkenes bevegelsesbane.

Ved anordning av styreorganene og opptaksrommene som

en kinematisk enhet, blir konstruksjonen i høy grad forenkelt fordi;

de ikke Denger er nødvendig å sørge for ai? styreorganene og opptaksrommene må plasseres nøyaktig i forhold til hverandre.

Ved den kjente anordning er opptaksrommene anordnet horisontalt og over hverandre i grupper med et begrenset antall opptaksrom, idet hver gruppes opptaksrom har sin egen transportbane som samvirker med en felles transportbane. Dette gjør konstruksjonen meget komplisert og upålitelig slik at det er vanskelig å opprettholde anordningen.

En hensikt med oppfinnelsen er derfor å tilveiebringe

en enklere konstruksjon enn den kjente anordning.

Dette oppnåssidJØlge oppfinnelsen ved at transportinnretningen har form aXr en endeløs bane med en stigende cel og en fallende del, og at opptaksrommene angående de to grupper i hvilke optaksromm-ene ligger i det minste delvis over hverandre og den ene gruppe er anordnet langs den stigende del av banene og den andre gruppe er anordnet blangs den fallende del av banen. Ved at transportinnretningen er et feikes organ for begge grupper av opptaksrom blir konstruksjonen vesentlig forenklet.

Fortrinnsvis omfiatter transportbanen en sugekasse i hvilken det opprettholdes et undertrykk, og et antall innbyrdes parallelle endeiøse bånd som beveger seg rundt sugekassen, slik at i det minste de deler av banene hvor opptaksrommene er anordnet og i mellom rommet mellom endeveggene i sugekassen, er det anordnet åpningen.

Ifølge et ytterligere trekk ved oppfinnelsen er det anordnet en arkvendeinnretning i transportbanen i høyde med overgangen fra den stigende del til den fallende del. På denne måte sikres at arkene alltid avlegges i et opptaksrom med samme side vendende opp uten hensyn til om opptaksrommet danner en del al/ den første gruppe eller den annen gruppe.

Vanligvis samvirker sorteringsanordninger med et kopieringsmaskin, f.eEcs. en Qlekt.rofot.ografisk, kopieringsmaskin hvor kopie: av samme original kan fremstilles hurtåg og med en bestemt konstant frekvens i det en skifting fra en original til en annen finner sted i et tidsrom som er lenger enn: tidsrommet mellom fremstillingen av to etter hverandre følgende kopier av samme original.

I sorteringsanordninger ifølge det nevnte patentskrift blir hver kopi av samme ordiggnal transportert ticblforskjellige opptaksrom eller aMe kopier enten det er samme original eller ikke, transportert til samme opptaksrom.

Ikke desto mindre er det under bestemte forhold øn-skelig å samle alle kopiene fra amme original i samme opptaksrom, men kopier av andre originaler i andre opptaksrom.

En hensikt med oppfinnelsen er derfor å tilveiebringe en sorteringsanordning hvor arkene som skal sorteres innføres i tur og orden på em bevegelsesbane og to efter hverandre følgende ark som til-hører samme gruppe hvis en forhåndsbestemt kort tid forløper mellom inn-førången av arkene i bevegelsesbanen., og to efter hverandre følgende ark tilhørereen annen gruppe og representerer den første ark i disse grupper hvis lengre tid enn den forhåndsbestemte tid forløper mellom innføringen av disse ark i bevegelsesbanen, og hvor den ovenfor nevnte sorteringsmåte kan anvendes.

Dette oppnås ifølge oppfinnelsen ved en velgeinnretning for valg mellom tp sorteringsmåter, en første hvor alle ark av samme gruppe transporteres til samme opptaksrom og hver gruppe ark transporteres til hvert sitt opptaksrom, og en andre hvor n-te ark i hver gruppe transporteres til krirert n-te opptaksrom idet endring fra hvert opptaksrom til det neste ved den første måte bevirkes av en lengre tid mellom siste ark i en grippe og det første ark i neste gruppe.

På denne måte sikres at styreinnretningen for sorterings-innretningen er meget uavhengig av kopieringsapparatet som det samarb-eider med, i det den elektriske forbindelse mellom begge apparater kan begrenses, slik at det er mulig med mere fleksibel anvendelse av sort-eringsapparatet.

Andre trekk og fordeler ved oppfinnelsen vil fremgå av kravene 13-30.

Oppfinnelsen skal nedenfor forklares nærmere under henp-visning til tegningene. Fig. 1 viser et oppriss av en anordning ifølge oppfinnelsen.

Fig. 2 viser i perspektiv anordningen på fig. 1.

Fig. 3 viser et snitt langs linjen III-III på fig. 1. Fig. 4 våser et snitt langs linjen IV-IV på fig. 3« Figæ 5 viser et oppriss av en sugeplate i transportinnretningen for arkene. Figæ 6 viser en del av- et sideriss av opptaksrom og deres opphengnmng ved anordningen. Fig. 7 viser et grunnriss av en styrekam for bevegelsen av opptaksrommene.

Fig. 8 viser et sideriss av styrekammen på fig. 7-

Fig. 9 viser i perspektiv en del av opphengningsinn-retningen for opptaksrommet.

Fig. 10 viser opphengningen av to opptaksrom.

Fig. 11 viser en modifisert utførelse av opphengningen av opptaksrommene sammenlignet med fig. 6. Fig. 12 viser et koplingsskjerna for styring av trinnmotorene i anordningen ifølge oppfinnelsen. Fig. 13 viser et koplingsskjerna for signalgeneratoren som leverer signalet "kopi". Fig. 14 viser et koplingsskjerna. for signalgeneratoren som leverei? signalene "DOORSRT" og "RESET". Fig. 15 viser et koplingsskjema for signalgeneratoren som leverer signalet "EINDST". Fig. 16 viser et koplingsskjema for signalgeneratoren som leverer signalene A og B. Fig. 717 viser et koplingsskjerna for signalgeneratoren som leverer signalet MMV. Fig. 18 viser et koplingsskjerna for signalgeneratoren som leverer signalet PRT. Fig. 19 viser et koplingsskjerna for den elektriske styreinnretning. Fig. 20 viser et skjema for signalverdiene i forhold til tiden for sorteringsmåten A.

Fig. 21 viser på samme måte signalverdiene i forhold

til tiden for sorteringsmåten B.

Fig. 22 viser på samme måte signalverdiene i forhold til tiden for sorteringsmåten B kombinert med samling. Fig. 23a viser på samme måte signalverdiene i forhold til tiden for sorteringsmåten B hvor 15 kopier er fremstilt av den før-ste original. Fig. 23b og c viser på samme måte signalverdiene i forhold til tiden under tilbakestilling av sorteringsanordningen.

Sorteringsanordningen ifølge utførelseseksempelet på fig. 1 og 2, består hovedsaklig av en anordning 10 for transport av ark f.eks. kopier til to sorteringsbokser 11 og 12 som er anordnet på hver sin side av transportinnretningen 10 i hvilken opptaksrom er anordnet idet det hele består av transportinnretningen 010 og to sorteringsbokser 11 og 12 som er båret av en bæredel 20.

Sorteringsanordningen kan anvendes i samvirke med et kopieringsapparat f.eks. et elektrofotografisk kppieringsapparat som beskrevet i hollandsk patentsøknad nr.' 7205491 og 7214704,men også som

en særskilt enhet.

Bæredelen 20 består av en vertikal rektangulær profil

21 som hviler på en ramme 23 som består av tre horisontale profiler 24, 25 og 26 som er forsynt med svingbare hjul 27328 og 29. Mot den øvre del av profilen 21 er anordnet en forbindelsesdel 22 som, f.eks. består av en U-formet profil 30 som er festet til profilen 21 med sitt steg og hvis åpne side er forbundet med en plate 100 ved sveising,hvilken plate 100 danner en del av rammen for transportinnretningen 10. I de åpne ender av U-profilen 30 er anbragt plater 31.

Transportinnretningen 10 (Jse også fig. 3 og 4) består

av en ramme som er dannet av platen 100 som danner bakveggen, to side-vegger 101 og 102 i hvis bakkanter er skruehull 140 ved hjelp av hvilke sideveggene 101 og 102 er forbundet med bakveggen 100 og en front-plate 103 av metall er bøyet i U-form og. festet via flensene til sideveggene 101 og 102. På forsiden er sideveggene 101 og 102 forlenget ved hjelp av to plater 104 og 105 som er bøyet i L-form og på hvilke frontveggen 106 av transportinnretningen 10 er festet, og frontveggen 106 er forsynt med betjeningspanel 107. Videre er det anordnet en dekk-plate 108, en topplate 109 og en bunnplate 110 mellom, frontveggen og bakveggen 100 resp. 103.

Platene 101,102,109 og 110 danner et hulrom 120 som i et tverrsnitt har parallellepipedisk form og som sideveis er dekket av platene 100' og 103 idet det i deres hjørner er roterbart lagret ruller 111,112,113,114 i lageret i platene 100 og 103. Videre er en remskive 116. festet på den bakre ende av en aksel 105 for rullen 114 hvilken remskive via en rem 117 er. forbundet med en remskive 118 som er festet på akselen av en elektromotor 119 som er anordnet i hulrommet 120. Rundt rullene 111,112,113 og 114 er anordnet et antall forholdsvis smale endeløse bånd 121,f.eks. seks stykker som strekker, seg på en del av utsiden av rommet 120 og praktisk talt over utsiden av platene 101, 109 og 102 og for den resterende del i rommet 120 og langs innersiden av platen 110.

Hulrommet 120 danner sugekassen og har et undertrykk under anordningens drift idet det er sørget for at minst mulig luft kan strømme inn i forbindelsene mellom platene som danner hulrommet 120 Som det fremgår av fig. 4 er den øvre ende av platen 101 bøyet rektang-ulært likesom den venstre ende av platen 109 idet høyden av skjærings-punktet for disse to ender er forsynt med et lukkeorgan 122 f.eks. be-

stående av en skumgummistrimmel.

Et lukkeorgan 123 er altså anordnet i høyde med den bøyigjte høyre ende av platen 109 og den øvre bøyde kant av platen 102. De nedre kanter aTV'platen 101 resp. 102 er også bøyet og strekker seg delvis bak rullene 114 resp. 113, mens bunnflaten 110 er bøyet i den høyre ende og strekker seg nesten til høyden av den nedre ende av platen 102, slik at det mellom disse bare er en smal sliss for passering av bånd 121.

I platene 101,102 og 109 er anordnet et antall spor-lignende åpnigger 124 som vist på platen 102 på fig. 5>nemlig i flukt med mellomrommene mellom båndene 121. Videre er det anordnet glide-plater 125 på platene 101 og 102 bak båndene for å gjøre friksjonen på båndene 121 over platene 101,109 og 102 så liten som mulig.

I hulerommet 120 er anordnet to ventilatorer 126 og 127

■ viss blåseåpninger ender utenfor hulrommet 120 og som kan opprettholde et viss undertrykk i hulrommet 120 slik at luftstrømmen er rettet innover i sporene 104.

På hver ende av aksen 115 for rullen 114 er en plate 128 roterbar, .og disse plater er forbundet med hverandfe ved hjelp av en plate 129Pli hvilken er festet to braketter 130 i hvilke en akse 131 er.roterbar lagret, og på :&ksen 131 er festet en rull 132 med et antall spor mens de i rullen 114 i høyde med mellomrommene mellom båmdene 121 også "er anordnet spor. Rundt de to ruller 114 og 132 er anordnet et antall endeløse remmer 133- I den frie ende av i det minste en av platene 128 er anordnet en skrue 134 som kan skrus inn mot rammeplaten 100, slik at rullen 132 kan festes i forskjellige stillinge i forhold til rulåene 114 ved dreining rundt aksen 115»

Videre er en styreplate 135 festet mellom rammeplatene 100 og 103 lå motsatt side av platen 109 og på utsiden av båndene 121. Anordningen arbeider som følger. Når motoren 119 kopples inn drives båndene 121 så vei som remmene 133 via rullen 114 mens ventilatorene 126' og 127 kopplés inn på undertrekk dannes i hulerommet 120. Når så et arka fæeks. en kopi, leveres til transportinnretningen som skjematisk antydet med pilen A, vil arket til å begynne med tas med aveet remmene 133 og deretter suges mot båndene 121 ved hjelp av undertryk-ket i rommet 120.

Arket transporteres videre på båndene 121 og med unn-. tagelse av noen tilfeller som skal forklares nærmere nedenfor bøyes arket i høyde med rullen 111 og platen 135 og styres over platen 109. I høyde med rullen 112 løsner arket fra båndene fordi det her ikke er noen sugevirkning og arket opptas av verideinnretningen som skåå beskrives nærmere nedenfor. Når arket forlater vendeinnretningen suges det på ny imot båndene 121 og føres ned langs platen 102 og inntil det i høyde med den nedre kant av platen 102 fjernes, fra båndet slik det skal beskrives nærmere nedenfor.

På hver side av transportinnretningen ii'0'a.er anordnet den venstreSDKfcéæingsboks 11 på motsatt séde av pååten 101 og den høyre sorteringsboks 112 pl motsatt side av platen 102. Den venstre sorteringsboks 11 består av en ramme bes.tående av to vertikale L-formede profiler 200 og 201 av hvilke den øvre og den nedre ende er forbundet med hverandre ved hjelp av 3?-formede profiler 102,103 som i foreliggende tilfelle er sammenbygget av to E-formede profiler som er skeiset mot hverandre.. Minkelrett på planet som bestemmes av profilene 200,201,202 og 203 er påsveiset to L-formede profiler 204 og 205 mot den T-firmede profil 202 og L-formede profiler 206 og 207 mot den T-formede prof i3>12.03 • Profilene 204 og 206 resp. 205 og 207 er igjen forbundet med hverandre ved vertikale L-formede profiler 208,209 mens profilene 204 og 206 resp. 205 og 207 er forbundet med hverandre ved horisontale L-formede profiler 21o og 211. Mot de frie ender av profilene 204 opptil omfattende 207 er festet en beskyttelsespiate 212 som er bøyet U-form.

Rammen for sorteringsboksén 11 er hengselforbundet med forbåndelseskonstruksjonen 22. I den hensikt er to braketter 213 festet på flensplatene av- profilen 30 og ■ bærerhyejr en hengsålbolt 214 mens det i den bakre ende a\ r profilene 202 og 203 er anordnet huller i blvilke hengselboltene 214 passer inn. I arbeidstilstand av anordningen etrrammen for sorteringsboksén 11 i en stilling nemlig den luk-kede stilling, hvor det plan som bestemmes av profilene 200,201,202 og 203 ligger parallellt med platen 201, idet låseorgan (ikke vist) er anordnet for å låse sorteringsboksén idoenne stilling. På fig. 3 kan sorteringsboksén lllsvinges med urviseren for å få tilgang for å korrigere feil vedtransporten av afekene.

I sorteringsboksén 11 er anordnet et antall horisontale opp&aksrom 215 som er bevegelig hovedsakelig horisontalplanet mellom to stillinger. Hvert opptaksrom best<å>a? av en profil som er bøyet i U-form med bunnplate 216, en vertikal frontvegg 217 og en vertikal bakvegg

218. Bunnplaten 216 har hovedsakelig rektangulært<gform og på siden

to utsparinger 219 og 220 som letter fjerningen av sorterte ark.

Por forsterkning er det anordnet profiler 121 i bunnplaten vinkelrett på front- og bakveggen 217 resp. 218 mens det mellom profilene 121 og parallelt med disse er anordnet avlange åpninger 222, hvis■formål skal beksrives nærmere nedenfor.

Mot den vertikale frontvegg 217 er anordnet en avskraper "223 som består av en U-formet 224 med hvilken avskraperen 223 er festet på den vertikale frontvegg 217. En av benene av profilen 124 er forlenget på den annen side av steget i full lengde av avskraperen 223, med en flens 225 i lengden av avskraperen er anordnet kniver 226 i en viss innbyrdes avstand og gdisse består-hovedsakelig av små plater som er dannet, vinkelrett på profilen i form av skjelvinklede triangler hvis ene side. faller- sammen med steget av profilen 2.24. På den venstre so.rteringsboks er det frie hjørnet av knivene 226 rettet nedover.

Mot hver ende av avskraperen 223 er festet en liten tre-kantet plate 227, f.eks. kan platen 127 danne en del av avskraperen 223, eller at platen 127 er festet på avskraperen 223 på en eller annen kjent måte.

På den side av hver plate 227 som vender bort fra avskraperen 223 er det anordnet en stift 228 ved hjelp av hvilken opptaksrommet kan hengselforbindes med rammen i sorteringsboksén slik det skal. forklares nærmere nedenfor.

Over den vertikale bakre ende 218 av opptaksrommet 215 er også festet en U-formet profil 229 som er kortere enn avskraperen 223 i. foreliggende tilfelle.- På den frie side av profilen 229er anordnet to triangelformede braketter 2 30 og i den forlengede del av profilens ben, hvilke braketter vender mot'hverandre og er forsynt med . utsparinger som i hvilke akseende for små.ruller 231 kan lagres. Disse små ruller 231 samvirker med en kamskive ved hjelp av hvilke opptaksrommene 215 kan beveges mellom to stillinger slik det skal beskrives nærmere nedenfor.

I nærheten av hver ende av profilene 229 på den side som' vender bort fra opptaksrommet, er anordnet en brakett 232, slik at de to braketter 232 på samme profil 229 har plan som er rettet mot hverandre. På hver av disse plan er anordnet en tapp 233 ved hjelp av hvilken opptaksrommet 215 kan hengselforbindes med rammen i sorteringsboksén 11.

Ved denne utførelse av opptaksrommet 215 er selve opptaksrommet fremstilt av metall f.eks. aluminium men avskraperen 223 og

profilen 229 består av plast.

Opptaksrommet 215 og profilene 223 og 229 kan også utformes som en enhet av metall men ifølge en annen utførelse kan opptaksrommet 215 og profilene 223 og 229 fremstilt som en enhet i plast. I dette tilfelle danner profilene 223 og 229 en enhet med de vertikale kanter 217 og 218.

Som allerede nevnte er opptaksrommene 215 forsynt med avåange spor 222 som for de forskjellige opptaksrom 215 i sorteringsboksén ligger over hverandre. Gjennom hvert par spor 222 som ligger over hverandre er anordnet en stang 280 som strekker seg i nesten hele høyden av sorteringsboksén. Prinsipielt kan atangen være glatt men som vist på fig. 1 og 6 anvendes stenger som har sagtenner på den side som vender mot platen 101 slik at de minste deler faller sammen med bunnplaten 216 i opptaksrommene 215. Den øvre ende av stengene 280 er forbundet med hverandre ved hjejhp av en stang 28l som fritt viler på profilene 204 og 205, slik at enheten som består av stengene 280 og stangen 28l lett kan forskyves i vertikal retning i forhold til kantene 217 og 218. De nedre ender av stengene 280 kan også være forbundet med hverandre ved hjelp av en forholdsvis tykk stang 282 slik at stengene ikke så lett kan forskyves. Under drift blir stengene 280 innstilt på sådannmåte at avstanden mellom stengene 280 og forkanten 217 er noe større enn lengden av arkene som skal opptas i opptaksrommene. Ved hjelp av stengene 280 oppnås at den forreste kant av arkene som er lagt ned i opptaksrommet 215 ligger i flukt med hverandre og ikke på kryss og tvers av hverandre.

Por ååbære opptaksrommene i hengsletform i sorterings-båkseni, anvendes eit lefid 240 spm vist på fig. 9. Leddet 240 består av en avlang del 24l som er forsynt med et asilaiiigt spor 242 som strekker seg i den nedre del a"w leddet. I dan øvre ende av leddet er det anordnet en bøssing 243 med en sentral boring 244. I den andre ende av leddet er anordnet en renneformet del 245 hvis kanter tilnærmet ligger i flukt med den nedre ende av sporet 242 og har halvsirkelform.

Fra den nedre del av bøssingen 243 strekker det seg

en flens 246 og nedover i høyde med den nedre ende av sporet 242 og de øvre'kanter av den renne-lignende del 245. I flensene av profilene 200,201,208 og 209 som står vinkelrett på platen 101 er anordnet et antall huller som ligger over hverandre og igjen på innbyrdes avstand. I disse huller er festettapper kvis utragende del vender innover og mot hverandre nær profilene 200 og 201 og utover og bort fra hverandre

nær profilene 208 og 209. På de utragende deler av tappene er anbragt et ledd 240 boringen 244 slik at leddet 240 kara svinge om tappen like mot profilens flens. Hullene i flensen er slik at fire huller lijgger i et plam. Den renneformede 245 på fire ledd ligger i plan med tappene 228 og 233 på etoopptak&BDm og for å tekte en tapp inn i den renneformede del må flensen 246 bøyes sideveis. Når flensen 246 frigis vil den ligge over tappen 228 og 233 slik at denne ikke plutse-lig kan komme løs fra leddet 240.

På denne måte er femten opptaksrom anordnet i den venstre sorteringsboks og de ligger alle horisontalt over hverandre, idet avskraperen for hvert opptaksrom ligger overfor platen 101 og knivene ligger overfor mellomrommene mellom båndene 121.

Ved dem svingbare opphengning av opptaksrommene og at det ikke er noen ytre krefter våcll opptaksrommene innta en hvilestilling nemlig den laveste stilling i dette tilfelle, hvor kantene av avskraperknivene 226 ligger i avstand fra båndene.

I rommet mellom platen 212 og profilene 229'på opptaksrommet 215 er anordnet en vefctikal aksel 250 som i den nedre ende er roterbar lagret i en tverrforbindelse mellom profilene. 206 og 207 og med sin øvre ende er roterbar lagret i tverrforbindelsen mellom profilene 208 og 2Q9.

Den øvre ende av akselen 250 er forbundet med drivaks-■elen på en elektromotor, f.eks. entrinnmotor. På akselen 250 er anordnet et antall styrekammer 251 som vist på fig. 7 og .8.

Hver kamskive 251 består av en bø.ssing 252 mensen se-ntralboring 253 ved hjelp av hvilken kamskiven anbringes på akselen 250. På bøssingen er anordnet selve kammen 25^ som kan ha en profil som vist på fig. 7 dvs. som bare strekker seg over tilnærmet halvparten av en sirkel til endene 255 på boringen 253 ligger eksentrisk i sirke-len.

På oversiden av hver bøssing 252 er anordnet en tapp 256 og i den nedre ende av hver bøssing er en motsvarende sylindrisk utsparing 257 med tilnærmet samme diameter som tappen 256..

Tappen 256 og utsparingen 257 ligger forskutt en vinkel på f. eks. 15°. Kammen 251 er anbragt på akselen 25'P på sådan måte at hver utsparing 257 i hjy:er kant opptar tappen 256 på denntilgrensende kant slik at to etter hverandre følgende kammer er forskjøvet en vinkel på 15°. Dimensjonene av bøssingerie 252 er slik at kamskivene 25^ ligger overfor de små ruller 231. I flukt med det nederste opptaksrom er det imidlertid ikke anordnet noen kam men f.eks. bare hylsen slik det skal forklares nærmereriredenfor.

De forskjellige dimensjoner er valgt slik at ved en rotasjon av akselen 250 i den retning som er vist med pilen B på fig. 3 vil en kamskive førstekomme i kontakt med den tilhørende lille rulle 231 med delen 255 med minst diameter. Efter ytterligere rotasjon av kamskiven vil denne ligge anmot rulien slik at opptaksrommet beveges i retningaav platen 101. Når delen av kammen 25^ med størst diameter ligger an mot rullen' 231 vil opptaksrommet være forskøvet så langt inn i retning av platen 101 at kanten av avskrapekniven rager inn mellom båndene 221.

Figur 11 viser en annen utførelse av opphengningen av opptaksrommene 215. Her er både den vertikale frontvegg 217 og den vertikale bakvegg 218 forsynt mede en plate 275 med et nedre horis-sontalt plan 276.. En rulle 277 er fritt roterbart lagæfet i hver plate 275 slik at den kan samvirke med planet 276 på platen 275 som tilhøirer det nærmest overliggende opptaksrom. I enden av bakveggen 218 er og-så festet fjærer 278 viss ender er forbundet med profilene 208 og 209 slik at opptaksrommene alltid trekkes mot venstre ppå fig. 11.

Virkeåren av transportinnretningen 10 sammen med den venstre sorteringsboks er som følger. Når sorteringen starter dreies kamakselen 250 slik at det nederste opptaksrom 215 forskyves så langt som mulig i retning av platen 101. Som allerede nevnt kan ikke den nederste opptaksrom forsyves og derfor kan som vist på fig. 4 dette anordnes fast. Når så via remmene 133 og båndene 110, et ark transporteres vil dette løsne, fra båndene 121 ved kanten av avskraperknivene 226 på det nederste opptaksrom som rager mt mellom båndene 121 og viss styres av båndet og ledes inn i det nederste opptaksrom. Hvis det følgende ark skal avlegges i det nest nederste opptaksrom dreies aksen 250 en vinkel på f.eks. 15° med det resultat at kamskiven for den nest nederste opptaksrom ikke lenger samvirker med den tilhørende rulle og vender tilbake til hvilestillingen idet kantene av avskraperknivene ligger i avstand fra båndene mens den nest nederste oppåaks-rom fcaskyves så langfetsom mulig i retning av platen 101 ved hjelp av sin kam, slik at kantene av avskraperknivene 226 rager inn mellom båndene 121, slik at et ark som transporteres av transportinnretningen . 10 avledes og føres inn i det nest nederste opptaksrom. Hvis de.t etter-følgende ark skal avlegges i opptaksrom nr. 3 nedenfra dreies akselen 250 igjen 15°9også videre.

Når det på et bestemt tidspunkt er nødvendig å legge av et etterfølgende ark i den nederste opptaksrom dreies akselen 250 så meget at utgangsstillingen igjen nås og det hele kan starte på ny.

Av fig. 1 fremgår at 16 opptaksrom er anordnet i den venstre sorteringsboks! i det det nederste opptaksrom ikke er forsynt med avskraper men det øvre opptaksrom ikke virker som sådant men bare tjener til å gjøre det mulig å transportere et ark til den nest nederste opptaksrom. Det samme gjelder hvis opptaksrommene er slik som våst på fig. 11.

Hvis flere enn 15 opptaksrom er nødveridigskan sorterings

boksen 12 til høyre anvendes.

Sorteringsboksén 12 skiller seg bare lite fra sorteringsboksén 11 slik det skal beskrives nærmere nedenfor.

Driften av transportinnretningen 10 er allerede beskrevet slik at når et ark når opp i høyde med rullen 112 transporteres det videre av arkvendeinnretningen. Dette er nødvendig fordi ellers ville arkene ligge med den gale side§opp i opptaksrommene i sorteringsboksén 12..

Arkvendeinnretningen 260 består av et styreorgan 261 som danner en vinkel på f.eks. 50^ med horisontalplanet og kan bestå av en tynn metallplate eller en rift, Dette styreorgan 26l er festet på profilen 202 i sorteringsboksén 12 og hviler på topplaten 262 av sorteringsboksén 12.

Dimensjonene av platen er større enn den største dimen-sjon av et ark som skal sorteres.

Driften av vendeinnretningen 360 er som følger. Når et ark har nådd i høyde med rullen 212 kan det ikke lenger følge den meget skarpe bøy som båndene gjør på dette sted og transporteres pra-ktisktalt horisontalt inntil de.ts forreste kant støter an mot styreorganet 26l. Her vil den forreste kant stares oppover og arket vil skyves videre oppover langs styreorganet. Dette fortsetter inntil den bakre ende også kommer fri fra rullen 112 hvorved arket som følge av bevegelsen og tyngden bringes noe videre på styreorganet og vml komme til ro på dette. Deretter glir arket ned langs styreorganet 26l inntil kanten som før.<var bakre kant suges inn gjennom åpningene i platen 102 og igjen tas med av båndene 121 og transporteres på lignende måte som tidligere langs platen 101.

En annen konstruktiv forskjell mellom venstre og høyre sorteririgsboké. ligggr i anbringelsen av avskraperen som riktignok er identisk for de to sorteringsbokser, men i den høyre sorteringsboks er kantene rettet oppover som vist på fig. 10.

Dette resulterer i at når et opptaksrom er forskjøvet helt inn i retning av platen 102, vil arkene avlegges i dette opptaksrom og ikke i det nærmest underliggende opptaksrom som i den venstre sorteringsboks.

Videre mangler det øverste opptaksrom i den høyre sorteringsboks. fordi det laveste opptaksrom befinner seg i fast stilling hvor avskraperknivene strekker seg inn mellom transportbåndene'121 slik at alle arkene som ikke er avsatt før avsettes i dette opptaksrom.

På betjeningspanelet 107 er det fire brytere 181,182, I83sl84 hvorav den øvre bryter er hovedbryter for anordningen.

I anordningen kan arkene sorteres etter to systemer eller sorteringsmåter og et ekstra trekk utgjøres ved den såkalte oppsamling.

Ved den første måte kalt A blir hver kopi av samme original transportert til samme opptaksrom f.eks. hver kopi av den første original i det. første opptaksrom, hver kopi av den andre original i det andre opptaksrom osv. Følgelig må kamakselen bare dreies 15° for at det neste opptaksrom skal bringes i mottakerstilling når originalen skiftes. Sorteringsanordningen arbeider på denne måte A hvis bryteren 182 er betjent.

Ifølge den andre sorteringsmåte B vil n kopier av en original leveres til de første n opptaksrom, mens n kopier av hver følgende original likeledes overføres til de samme første n opptaksrom og dette fortsetter inntil bryteren 184 betjenes. Følgelig må kamakselen her dreies 15°. for hver kopi og vende tilbake til utgangsstillingen etter n kopier. Sorteringsanordningen arbeider på måten B når bryteren 183 betjenes.

Efter å ha transportert kopiene av det første sett originaler i samsvar med måten A eller B f.eks. i de første n opptaksrom er det mulig å foreta en forskyvning av betjening av bryteren 184

slik at opptaksrommet n+e anvendes som første opptaksrom for de etter-følgende kopier.

Dette er særlig fordelaktig i det tilfelle at kopier av det første sett originaler er sortert ifølge måten B og de etterfølgende kopier av det andre sett originaler skal sorteres i samsvar med samme måten og det ikke er nødvendig å fjerne kopiene av det første set-originaler fra opptaksrommene som allerede er sortert.

I den følgende beskrivelse av styresystemet for sorteringsanordningen ants det at denne har 30 opptaksrom, d/s. 15 i venstee sorteringsboks og 15 å høyre sorteringsboks. Videre at hver kamaksel drives av en trinnmotor med 15° vinkel, for hvert trinn.' Denne trinnmotor har 6 roter- og 8 statorviklinger, hvor h/ært par

av dåametralt motstående statorviklingerrer forbundet i serie. Når staborviklingene energiseres i riktig rekkefølge vil rotoren dreie seg en vinkel på 15° for hver energiseringspuls. Det er derfor nød-vendig å betjene hvert par statorviklinger for seg og i riktig rekke-følge.

IttjLlfelle at tossorteringsbokser er det unødvendig at begge trinnmoto±?ene energiseres på samme tid'. En sorteringsanordning med to sorteringsbokser og dermed to trinnmotoi?er, er det derfor nød-vendig at åtte par statorviklinger energiseres i riktig øyeblikk og i riktig rekkefølge, dvs. hvert par statorviklinger har sin egen dåfergi-seringskrets.

På fig. 12 er statorviklingene i den venstre trinnmotor betegnet301A, 301B, 301C og 301D og statorvikliøgene i den høyre trinnmotor betegner 302A, 302B, 302C og 302D.

En klemme for hver vikling er forbundet f.eks med klemmen + -40V av en likestrømskilde mens den andre klemme for hver vikling er forbundet med energiseringskretsen som' når. en vikling skal energiseres tilveiebringe forbindelse mellom den andre klemme av viklingen og 0 volt klemmen på likestrømskilden.

Hver energåseringskrets omfatter en første transistor 303 som i foreliggende tilfelle er en npn- transistor hvis emitter

er forbundet med klemmen 0V og kollektoren er forbundet meddden resp. vikling 301 eller 302. Basisen i transistoren 303 er via en motstand 304 forbundet méd kollektoren i en andre transistor 305 hvis emitter

er forbundet med klemmen +5V på likestrømskilden og basisen i den andre transistor på den ene side er forblindet- via en motsand 306 med klemmen +5V og på den annen side via en motstand 307 med utgangen av en styreinnretning eller omformer 308.

På denne måte er hver energiseringskrets forbundet med vær sin utgang av omformeren 308. Som det skal beskrives nærmere neden for er hver utgangsspenning eller signal fra omformeren høy, dvs. +5V i hviletilstand eller hvis ingen vikling skal energiseres hvilket i det følgende skal betraktes som utgangssignal 1. På den måte blir viklingene 301A, 301B, 301C, 301D, 302A, 302B, 302C og 302D i tur og orden forbundet med utgangene A,BiC,D,E,F,G og H i omformeren 308.

Hvis en av viklingene f.eks. viklingen 301A skal energiseres, må signalnivået på vedkommende utgang omformes,.i dette tilfelle utgangen 308A må være 0, dvs. spenningen på denne utgang er 0V, Hvorledes og når dette skjer skal beskrives nærmere nedenfor. Betjening av enersgiseringskretsen skal beskrives med viklingen 301A, men er den samme for de andre viklinger.

Når utgangen 308A i omformeren 308 blir 0 vil spenningen på basisen i transistoren 305A som opprinnelig var + 5V, avta til en lavere verdi, slik at transistoren 305A vil bli ledende slik at spenningen på basisen i transistoren 303A som tidligere var 0 vil øke til en verdi som gjør at transistoren 303A blir ledende og viklingen 301A forbindes med klemmen 0V på likestrømskilden og derved energiseres slik at trinnmotoren dreier ett trinn eller 15°•

Oppgaven for styrekretsen for de. forskjellige energi-seringskretser, er å kombinere et signal SM<g>om indikerer hvilken av trinnmotorene som skal energiseres og et signal SM-puls som sørger for energiseringen av trinnmotoren, og omforme denne kombinasjon til et signal 0 i en av utgangene fra utformeren 308.

Derfor er styrekretsen i dette tilfellet omformeren 30 8 en del som har*to innganger og åtte utganger dvs. utgangene 308A

til og med 308H. En av inngangene dvs. inngangen 309 er. forbundet med en signalgenerator for signalet Sm hvilket signal er "0" hvis den venstre trinnmotor skal anvendes og "l" hvis den høyre trinnmotor skal anvendes. Den andre inngang 310 er forbundet med en signalgenerator for signalet SM-puls, hvilket signal endres fra "1" til "0"' hver gang en vikling i en trinnmotor skal energiseres. Signalgeneratorene for signalet SM SM-puls skal beskrives nærmere nedenfor.

Styrekretsen omfatter omformeren 308, en teller 311 og en monostabil multivibrator' 312. Den monostabile multivibrator 312 kan være utfbrmet som en integrert krets og pulsbredden kan bestemmes av RC-verdien som kan være enclden av den integrerte krets.. Klemmene 2 og 3 på den integrerte krets er forbundet via en motstand med klemmen +5V'av likespenningskilden mens klemmene 14,15 og 16 er forbundet med en RC-krets som bestemmer pulsbredden som frembringes på klemmen 4 hvis signalet på klemmen 1 endres fra 1 £;-il 0. Klemmen 1 svarer til inngangen 312A og denne er forbundet med inngangen 310, slik at hver gang signalet SM-puls endres fra 1 til 0, vil signalet på klemmen 4 tilsvarende utgangen 312B bli midlertidig 0 idet pulsbredden bestemmes av den ytre RC-krets.

Telleren 311 ved denne utførelse er utformet som en in&Bgrert krets hvis klemmer 12 og 5 er forbundet med hverandre, slik at de danner en dUetal ringteller med 4 bits, svarendeetil antallet viklingspar i hver trinnmotor.

Telleren 311 er dannet av to flippflopp kretser hvor Ql- inngangen i den første flippflopp krets er forbundet med T- inngangen i den andre flippflopp krets." Videre er JKS- inngangene i hver flippflopp krets via en motstand forbundet med klemmen + 5V i likestrømskilden slik at et signal "1" opptrer på inngangene. På denne måte sikres at hver gang signalet på T- innangennpå den første flippflopp krets endres fra 1 til 0, bli signalet i utgangen Ql ve-ndt (utgangen Q2 anvendes ikke). Hvis signalet Ql opprinnelig l£#r 1 blir det 0, idet signalet på T- inngangen i den andre flippflopp krets endres fra 1 til 0 og derved vender utgangssignalet Q3. (Q4 utgangen anvendes ikke). T- inngangen i den første flippflopp krets svarer til ingangen 311A men utgangen Ql og Q3 svarer til utgangene 311B resp. 311C. Inngangen 311A er forbundet med ingangen 310 som er forbundet med signalgeneratoren med signalet SM- puls.

Hvis man går ut fra at utgangssignalet 3HB og 311C

er 1 vil følgende situasjoner opptre i tur og orden hver gang inngangssignalet 311A endres fra 1 til 0, hvor n er nummeret på de tids-punkter da inngangssignalet 311A er endret fra 1 til 0.

De.t skal bemerkes at endring -fra 0 til 1 av inngangssignalet 3HA ikke har noen innvirkning på utgangssignalene 311B og 3HC.

I foreliggende tilfelle er omformeren 308 en inMgrert ksets og har. form av en binær- desimal dekoder som her anvenåé.s på en spesiell måte.

Omformeren har 4 inngangecrsvarende til klemmene 15,14, 13 og 12 og 8 utganger Q0,Q1,Q2,Q3,Q4,Q5,Q6. og Q7 svarende til klemmene 1,2,3,4,5,6,7,ny. Inngangene 1^., I2, 1^, og'Ig svarer til innp gangene 308 N, 308M, 308K og 308L mens utgangen Q0 til og méd Q7 svarer til utgangen 308A til og med g08H.

Punks jons tabbe lOien for omformeren er som følger:

Som allerede er nevnte er utgangene 308A til og med 308H forbundet med de respekti.ve vikliggene i trinnmotorene og hvis et utgangs signal blir 0 -blir vedkommende vikling energisert. Inngangen 308L.er forbundet med utgangen 312B i den monostaMle multivibrator 312, og som det fremgår av funksjonstabellen kan ingen av utgangene 308A til 308H bli 0 så lenge utgangas fra den monostabile multivibrator 312 er 1, dvs. så lenge signalet SM- puls på inngangen 310 ikke endres fra 1 til 0. Bå snart signalet SM- puls endres fra 1 til 0 blir utgangen 312 spor B midlertidig 0 og en av utgangene 308A til 308H kan bli 0 avhengig av det andre inngangssignal 308K,308M og 308N.

Inngangen 308K er forbundet med inngangen 3®9 som er forbundet med signalgeneratoren for signalet SM som er 0 hvis venstre . trinnmotor skal anvendes og er 1 hvis høyre trinnmotor skal anvendes. Av funksjonstabellen fremgår det at hvis inngangssignalet 308L er 0 og inngangssignalet 308K er 0, kan bare utgangssignalet 308A til 3Cr8"B""bli 0 og derfor vil bare viklingene bli den venstre trinnmotor i bli energisert, men hvis inngangssignalet 308L er 0 og inngangssignalet 308K erll, vil bare utgangssignalene 308E til 308A bii 0 ' og derfoi fil bare viklingene i den høyre trinnmotor bli energisert... Hvilken av viklingene i gruppene 308A til 308D eller 308E til 308H som energiseres er avhengig av inngangssignalene 308M og 308N som er forbundet med utgangene 311B og 3HC i telleren 311.

Hvis funksjonstabellen for omformeren 308 og tellren 311 kombineres er det klart at når signalet SM er 0 og deajfor også innjgangssignalet 308K er 0 og når signalet SM- puls for første gang eldres fra 1 til 0 vil utgangssignalet 308A. Ved den andre endring av signalet SM -puls fra 1 til 0, vil utgangssignalet 308B bli 0S etc. Det samme er tilfelle for den høyre trinnmotor hvis signalet SM er 1. Det skal bemerkes at i forbindelsen mellom inngangen 309 og inngangen 308A er det anordne<1>t en forsinkelsesinnretning 313 som f.eks. en RC-krets slik attendringer av signalene SM overføres forsinket til inngangen 308K.

Nedenfor skal beskrives hvorledes de forskjellige signaler som er viktig for den spesielle styrekrets frembringes og hvilket en mening dé har.

På profilen 203 er det anordnet en lyskilde som vist

på fig. 4 og på undersiden av profilen 202 er det anordnet en fotomotstand 291 som påvirkes av lyset fra lyskilden 291. Flensen 225

på opptaksrommet er forsy^fct med en utsparing 292 som t-lst på figs?3, slik at lysbanen mellom lyskilden 290 og fotomotstanden 291 ikke avp brytes av oppfeåksrommet i noen stilling av dette.

Lysbaraen mellom lyskilden 290 og fotemofesanden 291 kan avbrytes av en kopi som overføres til et opptaksrom i den venstre sorteringsboks. Samme konstruksjon gjelder for den høyre sorteringsboks hvor det er anordnet en lyskilde 293 og en fotomotstand 294

idet lysbanen melchom disse elementer bare avbrytes nåi?enkkopi over-føres til et av opptaksrommene i den høyre sorteringsboks. Hver fotomotstand 291 og 294 er forbundet i serie med en motstand 321 resp. 3:22 og danner derved en spenningsdeler mellom 0 og 5E som vist på fig. 13j hvorved spenningen på basisen-i enttransistor 32| resp. 324 styres. Transistorene 323 og 324 er av: npn - typpen og deres emitre er forbundet med klemmen +5V av likespenningskilden.

Disse sett kopiark skål overføres til opptaksrommene

.i den venstre sorteringsboks vil dette midlertidig avbryte lysbanen mellom lyskilden 290 og f otomotstanden 291 slik at motstanden øker d> fotomotstanden 291 og også spenningenpå basisen i transistoren 323 øker slik at denne blir ledende. Nåoa et kopi er fullstendig overført til dette opptaksrom vil lysstrålen fra. kilden 290 igjen nå fotomotstanden 291 og derved avtar motstanden i denne og også spenningen

på basis i transistoren slik at transistoren 323 blir snerret igjen. Det samme gjelder for et kopiark som overføres til et opptaksrom

i den høy-e sorteringsbokå idet lysstrålen som normalt påvirker foto-

motstanden 294 avbrytes slik at transistoren 324 blir ledende under avbrytelsen.

Signalet som leveres av transistoren 323 så vel som signalet som leveres av transistoren 324 anvendæs som inngangssignaler for en Schmitt-trigger ved omvendt utgang. Inngangen i Schmitt-triggeren blir midlertidig en hver gang en kopi overføres til en av opptaksrommene enten i den venstre sorteringsboks eller i den høyre sorteringsboks og dette signal omformes av Schmitt-triggeren til en omvendt puls med rette flanker. Utgangssignalet fra Schmitt-triggeren 325 tilføres inngangen i en purtkrets 326 med en inngang slik at signalet igjen vendes. I hvilestilling vil derfor utgangssignalet fra inverterenn326 være 0 men hver gang en kopi overføres til en av opptaksrommene vil utgangssignalet fra inverteren 326 midlertidig bli 1 (posifeiv puls med rette flanker). Utgangssignalet fra inverteren 326 svarer til signalet "kopi".

Via en motstand 327 vil utganssignalet fra Schmitt-triggeren 325 også forbundet med basisen i en transistor 328 hvilken motstand via en kondensator 329 også er forbundet med klemmen +5V av likespenningskilden. Kollektoren i transistoren 328 er også forbundet med klemmen +5V mens eemitteren er forbundet med en krets som skåå beskrives nærmere nedenfor men som hvis transistoren 328 blir sperret kopler ut kopieringsapparatet som samvirker med sorteringsanordningen.

I hvilestilling, dvs. nåi?ingen kopier overføres til opptaksrommene er begge elektrodene å kondensatoren 329 påtrykt spenningen +5V. Følgelig er transistoren 328 ledende. Normalt vil pulsbredden av utgangssignalet fra Schmitt-triggeren 325 være så liten- at RC- Kretsen som dannes av motstanden 327 og kondensatoren 329 ikke har noen virkning. Hvis imidlertid et kopiark avbryter lysbanen mellom lyskilden 390 eller 393 og en av fotomotstandene 391 eller 394 i lengre tid, forde de er fastklemt, vil spenningen i utgangen av Schmitt-triggeren 325 være 0 i lengre tid slik at konvensatoren 329 vil bli ladet via motstanden 327 slik at spenningen for basisen i transistoren 328 afrtar og transistoren blir sperret. Derved, vil ytterligere transport av ark i sorteringsanordningen bli avbrutt, dvs. ved utkopling av kopieringsapparatet som samvirker med sorteringsanordningen.

Signalene DOORSRT og RESET frembringes både av betjen-ings bryteren 184 med første signal ved kort betjening dvs. ikke lenger enn ett sekund av bryteren 184, det andre signal ved betjening ilengre tid enn ett sekund av bryteren 384. En av de kontakter som brytes i trilbakestillings stillingen av bryteren 184, se fig. 14, er forbundet med klemmen OV av likespenningskilden og den andre kontakt er forbundet med klemmen + 5V via en første motstand 331 og en andre motstand 332. Inngangen i Schmitt-trigger 333 er forbundet med forbin-delsesledningan mellom motstandene 331 og 332, ved utgangssignalet fra denne trigger svarer tio signalet DOORSRT.

Utgangssignalet av Schmitt-triggeren 333 er også forbundet med inngangen i'en inverter 334 hvis utgangssignal-derfor svarer til signalet DOORSRT.

Virkemåten er som følger: I tilbakestilt tilstand er inngangen i Schmitt-triggeren 333 en og derfor er utgangssignalet null. Ved å slutte bryteren 184 vil spenningen på inngangen avåa til 0 slik at det frembringes en positiv puls på utgangen med en pulsbredde som er avhengig av den tid bryteren 184 er sluttet. Demne puls er signalet DOORSRT og invertert signalet DOORSRT .

Utgangen fra Schmitt-triggeren 333 er forbundet med

en elektrode i kondensatoren 337 via en motsfeand 336 hvis andre elektrode er forbundet med klemmen +5V i likestrømskilden. Dessuten er utgangen fra Schmitt-triggeren også forbundet med basisen i en tras-sistor 338 hvis kollektor er forbundet med klemmen + 5V og ermitteren med signalledningen med signalet RESET. Som det fremgå av den følgende beskrivelse er signalet RESET bare anvendt som invertert signal og derfor er ermigteren i transistoren 338 forbundet med inngangne i en inverter 339 hvis utgangssignal sfrarer til signalet RESET..

I tilbakestilt stillimg er bryteren 184 brutt og utgangssignalet fra Schmitt-triggeren er o, slik at kondensatoren 337

er ladet. Så snart bryteren 184 sluttes vil utgangssignalet fra Schmittcfriggeren bli 1 og kondensatoren 337 starter utladning via motstanden 336 slik at spenningne på baååsen i transistoren 338 øker. Htøls bryteren 184 brytes, igjen meget hurtig er kondensatorn ikke tilstrekkelig utladet til å gjøre transistoren 338 ledende. Hvis bryteren imidlertid sluttes i lengre tid vil spenningen på basisen i transistoren 338 øke vesentlig, slik at denne blir ledende, dvs. eémitter signalet blir 1 eller utganssignalet fra inverteren 339 blir 0 dvs.

RESET.

Hver kamaksel som styrer bevegelsen av opptaksrommene er koplet med en trinnmotor og er forsynt med en utsparing som i en bestemt stilling av styrekammen påvirker en iikroblender. Den bestemte stilling av den venstre kamaksel velges slik at i denne stilling vil et kopiark som transporteres i sorteringsanordningen mottas av det nederste opptaksrom i den venstre sorteringsboks, dvs. den nederste opptaksrom beveges helt til høyre. I den høyre sorteringsboks velges stillingen slik at det øverste opptaksrom beveges helt til venstre.

Den venstre kamaksel samvirker med mikrovenderen 44l med en vendekontakt som er forbundet med klemmen OV av likespenningskilden og to kontakter 341A og 341B. Konfeaktern 341A er forbundet med inngangen 3&6S i en RS-flippflopp krets 346 via en motstand 342

og med klemmen + 5V via. en motstand 343. Kontakten 341B er forbundet med inngangen 346R i flippflopp kretsen 346 via en motstand 344 og med klemmen + 5V izia enamotstand 345. Flippflopp k°etsen 346 er på kjent måte dannet av to NAND-pprtkretser 347 og 348 med to innganger h/gr, idet utgangen fra NAND- portkretsen 347 er forbundet med den ene inngang i NAND- portkretsén 348 og omvendt. Utgangssignalet 346Q fra flippflopp kretsen 346 blir en viss inngangssignalet 346R hUr 0 og forblir en inntil inngangssignalet 346S fra flippflopp kretsen 346 blir o, hvorved utgangssignalet 346Q blir 0.

Så lenge som utsparingen i kamakselen ikke samvirker med mikuovenderen 341 er kontakten 341B sluttet, og inngangssignalet 346R fra flippflopp kretsen 346 er lav eler null og innganssignalet 346S errhøy eller en. Så snart utsparingen i kamakselen samvirker med inikrovenderen 34l, dvs. den venstre kamaksel er i endeposisjon, blir ingangssignalet 346S for flippflopp kretsen 346 later eller null mens inngangssignalet 346R blir høyd eler en. Så lenge den venstre kamakeel ikke er i eideposisjon, vil utgangssignalet 346Q fra flippflopp kretsen 346 væfe en. Så snart den venstre kamakselen når endeposisjonen vil utgangssignalet 346Q fra flippflopp kretsen'3§6 bli null og forblir i null inntil den venstre kamaksel forlater denne endepo-sisj on.

Den høyre kamaksel samvirker med en mikrovender • 351 med en vendekontakt og to faste kontakter 351A og 351B, idet kontakten 351B er sluttet når utsparingen i kamakselen ikke samvirker med mikrovenderen 351•

Videre er mikrovenderen 351 - i likhet med mikrovenderen 341 forbundet med en RS- flippflopp krets 356 via motstander 352, 353, 354 og 355j hvilken flippflopp krets om&tter to NAND- portkretser 357s358 med hver to innganger, bortsett fra at kontaktern 351A er forbundet med innggngen 356S og kontaktern 351B er forbundet med inngangen 356R i flippflopp kretsen 356. Dette betyr at utgangssignalet 356Q fra flippflopp kretsen 356 er 1 mår den høyre kamakkel befinner seg i endeposisjon og er 0 når den høyre kamaksel ikke befinner seg i endeposisjon.

Utgangen 356Q fra flippflépp kretsen 356 er forbundet med den ene inngang i NAND- portkrets 361 med to innganger hvor den-andre inngang er. forbundet med signalgeneratoren. for signalet SM.

Som allerede nevnt er signalet SM null når den venstre trinnmotor er energisert og en når den høyre trinnmotor er energisert. Derfor vil utgangssignalet fra spor NAND- portkretsen 361 være null bare når d?n høyre trinnmotor er energisert og den Køyre kamaksel befinner seg i endeposisjon.

Utgangen 346Q fra flippflopp kretsen 346 er forbundet med den ene inngang i en NAND- portkrets 362 med to innganger av hvilke den andre inngang er forbundet med utgangen i NAND- portkretsen 361. Utgangen fra NAND- portkretsen 362 er forbundet medcféden ene elektrode i en feiondensator, hvis andre elektrode er forbundet med en Schmitt-trigger 364 og via en motstand 365 med klemmen 6V i likespenningskilden-

Virkemåten er som følger: Man går utfcfra den situasjon at utgangssignalet NAND- portkretsen 362 er 1 og blir 0, inngangssignalet på Schmitt-triggeren 364 blir en skaip negatito"puls som ikke har noen virkning. Utgangssignalet av Schmitt-triggeren 364 forblir en. Hvis utgangssignalet blir 1 igjen blir inngangssignalet på Schmmtt-triggeren 364 en positiv skarp puls som omformes av Schmitt-triggeren til en rektangulær negativ puls. Dette signal er signalet

EINDST

Av det foregående fremgår at det er viktig å vite mår utgangssignalet fra NAND- portkretsen 362 endres fra 0 til 1. Hvisd?n venstre trinnmotor er energisert er signalet SM null og derfor er utgangssignalet fra BffAND- portkretsen 361 en, selv om utgangssignalet 356Q fra flippflopp kretsen' er 0 eler'1. Så lenge den venstre kamaksel ikke befinner seg i endeposisjon! er utgangssignalet 346Q fra flippflopp kretsen 346 en, og derfor er utgangssignalet fra

NAND- portkretsen 362 null. Når den venstre kamaksel når endeposisjonen, blir utgangssignalet 346Q fra flippflopp kretsen 346 -null og derfor blir utgangssignalet fra NAND- portkretsen 362 en.

Hvis den høyre trinnmotor blir energisert, er signalet SM 0 og som det vil fremgå als; det følgende er utgangssignalet 346Q fra flippflopp kretsen 346 en fordi den venstre kamaksel ikke befinner seg i endeposisjon på dette tidspunkt og kan ikke dreies lenger. Så lenge den høyre kamaksel ikke befinner seg i endeposisjon er utgangssignalet 356Q fra flippflopp kretsen 356 null og derfor er utgangssignalet fra NAND- portkretsen 361 en og utgangssignalet fra NAND-portkretsen 362 null. Når den høyre kamaksel mår endeposisjonen, blir utgangssignalet 356Q en slik at utgangssignalet fra NAND- portkretsen 361 blir null og utgangssignalet. fra NANDeportkretsen 362 blir en. Det skal bemerkes at signalet EINDST bare frembringes i det øyeblikk den venstre eller høyre kamaksel når sin endeposisjon og ikke holdes i denne endeposisjon efter at kamakselen har nådd den.

Bryteren 183 (sorteringsmåte B) og 182 (sorteringsmåte A) er mekanisk forbundet med hverandre på en slik måte at ved slutning av bryteren 183 brytes bryteren l82.og omvendt. Kontaktenn 182B i bryteren 183 (se fig. 16) er forbundet med klemmen OV mens den andre kontakt I83C er forbundet med klemmen +5V via motstander 171 og 172 og med en Schmitt-trigger 373 via motstanden 371. Kontaktene i bryteren 183 er sluttet tøfcis bryteren betjenes dvs. hvis sorteringsmåtem B velges, og brutt hvis bryteren 184 ikke er betjent, dvs. hvås sorteringsmåten A er valgt.

Hvis sorteringsmåten A velges er inngangenssignale på Schmitt-triggeren +5V eller 1 og derfor er utgangssignalet 0 svarende til signalet B, identisk med signalet A. Hvis sorteringsmåten B velges er kontaktene i bryteren 183 sluttet og derfor vil spenningen på inngangen til Schmitt-triggeren 373 minsker og blir 0 slik at utgangssignalet blir.lå svarende til signalet B som er identisk med signalet

'I.

Signalet B veBdes av NAND- portkretsen 374 som har en inngang og en utgang og svarer til signalet A. Signalet A og UCOPIE" er kombinert til et signal MMV ved hjelp av en krets som er vist på fig. 17. Hovedkomponenten i generatoren som leverer signalet MMV består av en monostabil multivibrator 376.

Inngangene 376A og 376B svarer til klemmene 8 og 9 en int-egrert krets og er forbundet med klemmen OV på likespenningskilden, mens inngarig*a£;4376C svarer til klemmen 10 og er forbundet med generatoren for signalet "COPIE" (se fig. 13) og inngangen 376Dssvarer til

klemmen 11 er £'<f>drbundet med generatoren med så&gnalet A svarende til sorteringsmåten A (se fig. 16). Hvis sorteringsmåte B velges er inngangssignalet 376D alltid 0 slik at også utgangssignalet 376-G fra mu-ltivibratoren også alltid er 0.

Hvis sorteringsmåten A velges er inngangssignalet 376

D alltid 1 slik at hver gang et signaleCOPIE opptrer på inngangen 376c, blii?utgangssignalet 376G en rektangulær puls. Den innebyggede RC- krets som er forbundet med inngangene 376E og 376P i den monostabile multivibrator er nå valgt slik at visÉr signalene COPIE gjentas med tilstrekkelig frekvens, vil utgangssignalet 376D ikke bli 0 idet øyeblikk det neste signal COPIE opptre, dvs. så lange signalene COPIE frembringes med tilstrekkelig, frékvens på inngangen 376C forblir utgangssignalet 376G 1.

Den ytre RC- krets er anordnet i det apparat som mater arkene som skal sorteres og i tilfelle av et kopieringsapparatå bestemmes den av kopieringshastigheten, dvs. antall kopier av samme original som frembringes pr. minutt. I tilfelle av f.eks. et kopieringsapparat med en kopieringshastighet på 60 kopier pr. minutt viEhlmultivibratoren for hvert signal COPIE frembringe en puls som varer en bitt lenger enn ett sekund.

Av det foregående fremgår at ved å velge sorteringsmåten B blir utgangssignalet 376G alltid 0 mens ved valg av sorteringsmåten A, er utgangssignalet 376G 1 så lenge kopier av samme original til-føres sorteringsanordningen. Utgangssignalet 376G er signalet MMV.

Det siste ytre signal som er nødvendig for drigt av sorteringsanordningen er signalet PRT eller det inverterte signal PRT. Hovedkomponenten i generatoren for signalet PRT er en monmstavil mu-ltivibrafor 381 (se fig. 18) hvis inngangen i 38IA og 38IB svarer til klemmene 3 og 4 så er forbundet med utgangen fra generatoren for signalet A.

Inngangen 38IC svarer til klemmen 5 i den i integrerte krets og er forbundet med klemmen +5V via en motstand 382 og med klemmen OV via normalt sluttede kontakter i bryteren 386 i kopieringsapparatet som er koplet med sorteringsanordningen. Derfor vil inngangssignalet 38IC normalt være 0. Så lenge sorteringsmåten A er valgt vil utgangssignalet 38ID på klemmen 1 i muitivibratoren være l,hva en inngangssignalet 38IC er. Utgangen 38ID er forbundet med en kondensator 383 som også er forbundet med inngangen i en Schmitt-trigger 384 med en invertert utgang og via en motstand 385 er forbundet med klemmen OV. Så lenge utgangssignalet 38ID er er utgangssignalet

fra Schmitt-triggeren 384 også 1. Hvis sorteringsmåten B velges og )etjeningsknappen i kopieringsapparatet er betjent, er kontaktene i bryteren 386 brutt og inngangssingnalet 38IC er 1, slik at utgangssignalet

i

3'8lD midlertidig blir 0 (pulsbredden er styrt av deri ytre RC-kets).

Så snart utgangssignalet 38lD igjen blir 1 opptrer en positiv puls

på inngangas av Schmitt-triggeren, og utgangssignalet fra denne blir midlertidig 0 (se også fig.. 15).

Utgangssignalet fra Schmitt-triggeren er signalet PRT, det vil si signafet er høyt eller 1 så lenge bryteren i kopieringsapparatet er betjent, og blir midlertidig lav eller 0 hvis sorteringsmåten B velges og når bryteren 386 betjenes.

Utgangen fra Schmitt-triggeren 384 er forbundet med en inverter eler NAND- portkrets 387 hvis utgangs signal, ftøflges svarer til signalet PRT.

De ovenfor beskrevne generatorer for signalene COPIES, DOORSRT, RESSffi,PRT eller PRT, EINDST,B,A, og MMV leverer de ytre signaler som anevndes i styrekretsen slik det nå skal beskrives nærmere nedenfor.

Styrekretsen på fig. 19 er i virkeligheten bygget opp av et antall ågnalgeneratorer som kan bestå NAND- portkretser for frem-bringelse av signalene SMA, SMB,SM-PULS, TP eller TP, TIST, 8GH, RTL, NS, 15ST og BO,, av flippflapp kretser for signalene Q10,SM,Q12,Q13J

eg RST, av en oscillator med signalet OSC, av en teller for signalene Q1,Q3,Q5 og Q7, av en lagringsinnretning for signalene Q2,Q4,Q6 og Q8 av ensammenligningsinnretning for signalet VGL. Disse signalgeneratorene skalteskrives nærmere nedenfor.

Oscillatoren 391 er dannet av en Schmitt-trigger 392 med to innganger og en invertert utgang. Inngangen 392b i Schmitt-triggeren er forbundet med jord via en kondensator 393j og med utgangen via et potenåiometer 394, hvilken utgang er forbundet med klemmen +5V i likespenningskilden via en motstand 395.

Oscillatoren virker på følgende måte: Så lenge inngangssignalet 392a i Schmitt-triggeren 392 som er forbundet måd generatoren for signalet BC, er 0 er utgangssiganlet fra Schmitt-triggeren 392 høyd eller 1, slik at kondensatoren 393 lades og innangssignalet 392b blir høyt eler 1.

Så snart sågnalet BO blir 1, vil utgangssignalet fra Schmitt-triggeren 392 være 0 slik at kondensatoren 393 utlades hvorefter innganssignalet 392b blir 0, men utgangssignalet blir 1 igjen og kondensatoren 39 3 lades igjen og inngangssignalet 392b blir 1 igjen. Ved innstilling av potensiometeret kan pulsbredden for oscillatoren styres.

Så snart signalet BO blir 0 igjen vil oscillatoren bli sperret. Oscillatoren frembringer signalet OSC.

I utførelseseksempelet er telleren 401 dannet av en integrert krets som i virkeligheten består av fire T-flippflopp kretser hvis utgang Ql er forbundet med innangen T2 slik at en binær teller cteanes med 16 posisjoner.

Da T-innganen er en invertert inngang, reagerer telleren på den fallende flanke av en puls. Telleren kan aktiviseres og tilbakestilles ved hjelp av inngangene S2 og S4 som er forbundet med hverandre i. foreliggende tilfelle. Så lenge inngangssignalene S2 og S4 er 0, er tekleren 401 i stand til å telle pulser men så snart inngangssignalene S2 og S4 blir 1, tilbakestilles telleren og blokkeres inntil disse signaler igjen blir 0.

Funksjonstabellen er følgende:

Puls Nr.. Q1Q5Q^Q70 0 0 0 0 1 1 0 0'0 2 0 10 0 3 110 0 4 0 0 1 0 • • • • • 8 0 0 0 1 12 0 0 1 1 13 1 0 1 1 14 0 1 1 .1 15 1111

Inngangen S2 og S4 er forbundet med generatoren for signalet RTL, mens innangen Tl er forbundet med generatoren for signalet TP.

I utførelseseksempelet dannes lag^ingsinnretningen 402

av en integrert krets som består av fire flippflopp kretser tvis innganger D1,D2,D3 og D4 er forbundet med utgangene Q1,Q3,Q5 > og Q7 i telleren.

Inngangene Tl og T2 i telleren er forbundet med generato-en for signalet RGH.

Virkemåten er slik at så lengeninngangssignalene Tl og T2 er 1, svarer signalet i utgangen Q2n+1 i lagringsinnretningen 402 til det inverterte utgangssignal Q2n fra telleren. Dette opprettholdes også efter at inngangssignalene Tl og T2 er blitt 0 og utgangssignalet Q2n+1 fra lagringsinnretningen 402 opptar igjen informasjon fra telleren 401 idet øyeblikk inngangssignalen Tl og T2 blir 1 igjen.

Hvis telleren tilbakestilles i dette øyeblikk blir også lagringsinnretningen tilbakestilt.

I utførelseseksemplet er sammenligningsunderretningen 403 dannet av fire portkretser 404, 405, 406 og 407 hver meddto inn ganger av hsrilke inngangene 4o4A,405A,406A og 407A er forbundet med vær sin utgang Q1,Q3,Q5 og Q7 i telleren 401 og inngangen 404b, 405b, 406b og 407b er fornundet med utgangene Q2,Q4,Q6 og Q8 i lagringsinnretningen 402. Utgangene fra portkretsene 404,405,406 og 407 er forbundet med de fire innganger i en NAND-pprtKrets 408. Utgangssignalet fra hver portkrets 404 til 407 er 1 hvis to inngangssignaler er forskjellige, dvs. et inngangssignale er 1 og det andre er 0, og 0 hvis de to inngangssignaler er like enten begge 1 eller begge 0.

Da utgangssignalet fra NAND- portkretsen 408 bare er

0 hvis de fire innangssignaler er 1, vil utgangssignalet bare bli 0 hvis utgangssignaletie QL,Q3,Q5 og Q7 svarer til utgangssignalene Q2, Q4,Q6 og Q8. I en hver annen situasjon vil utgangssignalet fra NAND-portkretseh 408 være 1. Utgangssignalet fra NAND- portkretsen 408 svarer til signalet VGL.

Utgangene Ql,Q3aQ5 og Q7 fra telleren 401 er forbundet med de respektive innganger i en NAND- portkretsen 409 med fire innganger. Utgangssignalet fra NAND- portkretsen 409 erl så lenge utgangssig-nalefae fra telleren 401 svarer til ett tall under femtennog blir .0 så snart hvert utgangssignal Q1,Q3»Q§og Q7 blir 0, dvs. det binære antall femten foreligger. Utgangssignalet fra NAND- portkretsen 409 svarer til signalet 15ST.

Utgangene Q3,Q5,Q7 fra telleren 401 er forbundet med de respektive tre innganger i en NAND- portkretsed 410 med fire innganger, idet den fjerde inngang er forbundet med generatoren for signalet SM. Så lenge den venstre trinnmotor er energisert er signalet SM 0 slik at utgangssignalet fra portkretsen 410 er 1. Så snart den høyre trinnmotor energiseres og utgangssignalene Q3aQ5og Q7 fra telleren 401 danner det binære tall 14, blir utgangssignalet fra portkretsen 410 o. Utgangssignalet fra portkretsen 410 svarer til siganlet 14ST.

De tre innganger i en NAND- portkrets 411 er forbundet med generatoren for signalet 14ST, med generatoren for signalet MMV resp. med generatoren for signalet A. Utgangssignalet fra NAND-portkretsen 4ll er bare 0 hvis inngangssignalene er 1, dvs. hvis sorteringsmåten A er valgt og signalet MMV er 1, hvilket skjer så lenge kopier transporteres til sorteringsanordningen og disse kopier ikke transporteres til det siste opptaksrom. Utgangssignalet. fra NAND-portkretsen 411 svarer til signalet SMA.

De tre innganger i en NAND-portkretsen 412 er forbundet med generatoren for signalet COPIE, til generatoren for signalet B resp. med generatoren for signalet 14ST. Utgangssignalet. fra NAND-portkretsen 412 er bare 0 hvis de tre inngangssignaler er 1, dvs. hvis en kopi transporteres til sorteringsanordningen,sorteringsmåten B er valgt og at kopien ikke transporteres til det siste opptaksrom. Utgangssignalet fra NAND-portkretsen 412 svarer til signalet SMB.

De tre innganger i NAND-portkretsen 413 er forbundet med utgangen fra NAND-portkretsen 411 som leverer signalet SMA, med utgangen fra NAND-portkretsen 412 som. frembringer signalet SMB resp. med utgangen, fra oscillatoren som frembringer signalet OSC.

Da A er lik B, er en av signalene SMA eller SMB 1.

I tilfelle oscillatoren ikke er i drift er signalet OSC også 1. Portkretsen 413 reagerer da bare på signalet SMA hvis sorteringsmåten B er valgt og bare på. signalet SMB hvis sorteringsmåten A er valgt.

Da oscillatoren bare er i drift i det øyeblikk da det ikke transporteres kopier til sorteringsanordningen, og derfor signa-leene SMA og SMB begge er 1, reagerer portkretsen 413 bare på signalet fra oscillatoren. Utgangssignalet. fra portkretsen 413 svarer til sig-, naiet SM- puls.

De tre innganger i en NAND-portkrets 4l4 er forbundet med utgangen fra NAND-portkretsen 413 som leverer signalet SM-puls, med utgangen fra NAND-portkretsen 409 som frembringer signalet 15ST(resp. med utgangen Q12 fra flippflopp.kretsen 423. Signalet SM-puls er bare invertert av NAND-portkretsen 414 hvis de to,andre inngangssignaler er 1, dvs. signalet SM-puls er blokkert hvis telleren 401 har nådd tallet 15 eller hvis signalet PRT ikke er etterfulgt av et signal EINDST.

Utgangssignalet fra portkretsen 4l4 svarer til signalet TP.Utgangen fra portkretsen 4l4 er forbundet med inngangen i en inverter 415 hvis utgangssignal svarer til sigalet TP, hvilket signal anvendes som inngangssignal til telleren 401.

RS-flippflopp krets som anvendes består av to NAND-portkretser som hver har to innganger av hvilket den ene inngang i den første portkrets er forbundet med utgangen i den andre portksets og omvendt. Inngangssignalene på de to NAND- portkretser kan ikke være 0 på samme tid fordi informasjonene i den ene utgang går tapt når begge utgangssignaler blir 1. I tilbakestilt tilstand er inngangssignalene på flippflopp kretsene normalt 1.

I tilfelle en flippflopp krets er.dannet av to NAND-portkretser med to innganger byejF, vil uføgangssignalet fra den første NAND- portkrets være 1 og utgangssignalet fra den andre portkrets være o, hvis innganssignalet på dftB frie inngang i den første portkrets midlertidig er 0 og denne situasjon vil opprettholdes inntil inngangssignalet på den frie inngang i den andr"e portkrets blir 0 hvorefter den omvendte tilstand opptrer. I tilfelle en portkrets eller begge portkretser Båar mere enn en fri inngang vil utgangssignalet fra en portkrets være 1 hvis en av dens frie innganger er 0, og 0 hvs en av de frie imnnganger i den andre portkrets er 0.

I styrekretsen er det fem RS- flippflopp kretser av denne art. Flippflopp kretsen 4l6. er dannet av to NAND- portketser 417 og 4l8 med hves? to innganger. Inngangen 4l7a i portkretsen 417 er forbundet med utgangen i NAND- portkretsen 419 hvis inngang 419a er forbundet med generatoren for signalet SM. Dette signalet er 0 hvis den venstre trinnmotor er energisert og 1 hvis den høyre trinnmotor er energisert. IHnngangen 4l9b i portkretsen'419 er forbundet med generatoren for signalet DOORSRT.

Utgangssignalet fra NAND- portkretsen 419 er 0 hvis innganssignalet 4l9a og 4l9b begge er 1, dvs. hv&i den høyre trinnmotor er energisert og signalet DOORSRT opptrer. I ale andre situasjonen?er utgangssiganlet fra NAND- portkretsen 419 1. Dette betyr at utgangssignalet Q10 fra flippflopp kretsen 4l6 blir 0 hvis den høyre trinnmotor er energisert og signalet DOORSRT opptrer.

Inngangen 4l8b i portkretsen 418 er forbundet med generatoren for signalet RESET.

Virkemåten av flippflopp kretsen 4l6 er som følger. Det startes med den situasjon hvor sorteringsanordningen er fullstendig tilbakestillet, dvs. signalet RESET er midlertidig 0 og utgangssignalet Q10 derfor er 1. Så lenge den vendtre trinnmotor er energisert, dvss den høyre sorteringsboks ikke er i bruk, fordi' utgangssignalet Q10 1 selv om variasjonsbryteren er betjent eller ikke.

Nå]? den høyre sorteringsboks anvendes og derfor signa let SM er 1, kan flippflopp kretsen 416 bli tilbakestilt ved hjslp av signalet DOORSRT slik at utgangssignalet Q10 bli 0 inntil signalet RESET midlertidig blir 0 igjen. Tilbakestilling av flippflopp kretsen 4l6 oppnås ved hjejBp av signalet RESET, som frembringes veddat varia-sjonsbyyteren betjenes i lengre tid. Undee innstillinga av flippflopp Sretsen 4l6. frembringes første signalet DOODRSRT slik at i tilfelle av den høyre trinnmotor er energisert tilbakestilles flippflopp kretsen 4l6 slik at signalet Q10 blir 0 og derefter frembringes signalet RESET slik at signalet Q10 blir 1 igjen uavhengig av hva inngangssignalet 4l7a på portkretsen 417 er.

Flippflopp kretsen 420 er dannet'av to NANDp portkretser-421 og 522 tøsr med tre innganger. Utgangen Qll fra flippflopp kretsen 420 er dannet av utgangen i portkseetsen 420 hvis inngang 421a og 421b danner innstillingsinnggngene. Inngangan 421a er forbundet med utgangen Q10 i flippflopp kretsen 416 slik at flippflopp kretsen 20 innstilles via.et innganssignal hvis flippflopp kretsen 4l6 er tilbakestilt. Inngangen 421b er forbundet med utgangen fra NAND- portkretsen 409 som frembringers signalet 15ST,mens flippflopp kretsen 420 innstilles via denne ingang hvis signalet 15ST blir 0. Inngangen 422b i portkretsen 422 er forbundet med generatoren for signaelt PRT, slik at flippflopp kretsen 420 tilbakestilles på denne inngang hvis betjeningsknappen i kopieringsapparatet som er koplet med sorteringsamordningen betjenes. Inngangen 422c er forbundet med utgangen Ql4 i flippflopp kretsen 429 som frembringer siganlet RST, slik at flippflopp kretsen 420 tilbakestilles på denne inngang hvis flippflopp kretsen 429 er innstilt. Utgangssignalet Qll fra flippflopp kretsen 420 svarer til signalet SM eller med andre ord i innstillingsposisjon energiseres den høyre trinnmotor og i tilbakestillingsposisjon energiseres den venstre trinnmotor.

Flippflopp krtsen 423 er dannet av to NAND- portkretser 424 og 42$ hver med to innganger. Utgang:^Q12 i flippflopp kretsen 42 3 er dannet av utgangen ffa NAND- portkretsen 425 hvis inngang 425b er innstillingsinngangen. Inngangen 425b er forbundet med generatoren for signalet EINEST, idet flippflopp kretsen 423 er innstilt hvås dette signal midlertidåg bir 0.

Inngangen 424a i portkretsen 424 er tilbakestillingsinn-gangen og er forbundet med generatoren for signalet PRT, slik at flippflopp kretsen 423 tilbakestilles hver gang betjeningskanappen di kopieringsapparatet som er koplet med sorteringsanordningen betjenes.

Flippflopp kretsen 426 er dannet av to NAND- portkretser 427 og S28nv^r med to innganger. Utgangne Q13 i flippflépp kretsen 42$ svarer til utgangne av NAND- portkretsen 428 hvis inngang 428b dannee innstillingsinnggngen som er forbundet med utgangen fra sammenligningsinnretnin gen. BPlippflopp kretsen 426 er innstilt hver gang signal VGL midlertidig blir- 0, eller med andre ord hver gang det binære tall i telleren svarer til det binære tall i lagringsinnretningen.

Inngangen 427a i portkretsen 427 er tilbakestillingsinn-gangen i flippflopp kretsen 426 er forbundet med generatoren for ,signalet PRT, idet flippfloppkkretsen 426 tilbakestilles hver gang betjenings-knappem i kopieringsapparatet som er koplet med sorteringsanordningen betjenes.

Flippflopp kretsen 429 er dannet av to NAND- portkretser 430 og 431 av hvilke portkretsen 430 har to innanger og portkretsen 431 har tre innganger. Utgangen Ql4 fra flippflopp kretsen 429 svarer til utgangen, fra NAND- portkretsen 430 hvis innang 430a er tilbakestillings-inngangen. Denne inngang 430a er forbundet med generatoren for signalet ElNDST, og flippflopp kretsen 429 tilbakestilles hver gang signalet EINDST blir 0. Inngangen 431b i Ijprtkretsen 431 er forbundet med utgangen fra NAND- portkætsen 432 som ffembringerrsignaletHSfS, og flippflopp kretsen 429 innstilles på denne inngnag hver gang signalet NS bli 0, dvs. hver gang det binære tall i lagringsinnretning 402 sv.arer til 0 og signalet PRT blir 1 hvilket svarer tijbl betjening av den allerede nevnte betjeningsbryter på kopieringsapparatet. Inngangen 431c i NAND-portkretsen 431 er forbundet med generatoren for signalet RESET, og flippflopp kretean 429 innstilles på cenne inngang hvis signgalet RESET blir 0. Utgangssignalet Ql4 fra flippflopp kretsen 429 svarer til RST.

Utgangene Q2,Q4,Q6 og Q8 i lagringsinnretningen 402 er forbundet med de fire innganger NAND- portkretsen 432 som har fem innganger hvor den femte inngagg er forbundet med generatoren fdr signalet PRT. Så lenge signalet PRT er00, er utgangssignal* fra NAND- portkretr5n sen 432 en. Hvis signalet PRT blir 1 som følger av betjening av betjeningsknappen på kopieringsapparatet, og signalene Q2,Q4,Q6 og Q8 svarer til det binære tall 0, teilsutgangssignaået fra NAND- portkretsen 43.2 være 0. 'Utgangssignalet fra NAND- portkretsen 432 svarer til NS.

De tre innganger i en NAND- portkrets 433 er forbundet med utgangen fra NAND- portkretsen 409 som frembringer sognalsb 15ST,

med utgangen fra flippflopp kretsen 429 som frembringens ignaiiefctRST resp. med utgangen fra flippflopp kretsen 426 som frembringe? signalet

Q13. Utgangssignalet. fra NAND-portkretsen 433 er bare 0 hvis de tre inngnagssignaler er 1, dvs. telleren 402 inneholder et binært tall under 15, flippfloppkretsen 429 er tilbakestilt hvilket betyr at sig-, naiet EINDST foreligger og flippfloppkretsen 426 er innstilt hvilket betyr at det binære tall i telleren svarer til det binære tall i lagringsinnretningen. Utgangssignalet NAND-portkretsen 433 svarer til signalet BO.

De to innganger i NAND-portkretsen 434 er forbundet med generatoren, for signalet DOORSRT og med utgangen fra flippflopp kretsen 429 som leverer signalet RST. Utgangssignalet NAND-portkfeetsen 434 . er bare 0 hvis de to inngangssignaler er 1, dvs. variasjonsbryteren ikke er betjent og, flippflopp kretsen 429 er tilbakestilt hvilket betyr at signalet EINDST foreligger. Utgangssignalet NAND-portkretsen 434 svarer til signalet RGH.

Da den forreste eller bakerste flanke av dette signalet anvendes, er det viktig å vite når signalet RGH endres fra 0 til 1. Hvis man går ut fra den ovenfor nevnte situasjon hender dette hvis signalet DOORSRT frembringes eller hvis signalet RESET, frembringes eller signalet NS frembringes.

De tre innganger i en NAND-portkrets 435 er forbundet med utgangen fra. flippflopp kretsen 429 som frembringer signalet REST, med generatoren som leverer signalet EINDST resp. med generatoren som leverer signalet PRT.Utgangssignalet fra NAND-portkretsen 435 er bare 0 hvis de tre inngangssigaler er 1, dvs. hvis flippfloppkretsen 429 er tilbakestilt hvilket betyr at signalet EINDST er. 'frembragt, at signalet, EINDS1]? ikke eller ikke lenger er 0 og betjeningsknappen er betjent. Utgangssignalet fra NAND-portkretsen 435 svarer til signalet RTL.

Til forklaring av virkemåten av styreinnretningen på fig. 19 skal det vises til fig. 20 til 23 hvor endringen fra 1 til 0 eller omvendt for hvert signal som er riktig for styrekretsen på fig. 19 j er. vist som funksjon av tiden og som funksjon av de tre signaler. På venstre side av hver av fig. 20 til 23 finnes betegnelsene for de enkelte signalér av hvilket de syv første er de ytre signaler for styreinnretningene på fig. 19. På fig. 20 til 23 varierer de ytre signalfunksjoner som antydet med en vertikal linje og arten av disse funksjoner er angitt oventil.

Det skal bemerkes at den horisontale akse ikke er noen reell tidsakse men bare en tilnærmelse, og denne er avbrutt for å indikere et ubestemt tidsforløp.

På fig. 20 er sorteringsmåten A valgt. Man går ut fra den situasjon hvor sorteringsanordningeos befinner seg i 0 posåsjon, dvs. kamakselen fer den venstre sorteringsboks befinner seg i endeposisjon, elter i en posisjon hvor den første kopi overJøres fil det første opptaksrom, og telleren 401, lagringsinnretningen 402 og telleren 311 er innstillet på det binære talllO. I styreinnretningen på fig. 19 har signåOiet de. verdier som er vist på fig. 20- i første kogiinne nemlig NA RESET. Hvordaandenne situasjon oppnås skal beskrives nedenfor.

Ved betjening av betjeningsknappen på kopieringsapparatet som er koplet med sorteringsanorctingen skjer ingen endring av signalet fordi ved valg av sorteringsmåten A er signalet PRT blokkert. Så snart den. førsfee kppi ankommer taL sorteringsanordningen og avlegges i det første opptaksrom i dem venstre sorteringsboks, frembringes signalet COPIE. Dette signalet frembringer et signalemed større pulsbredde, det. vil si signalet MMV hvorved utgangssignalet fra portkretsen 411 blir 0 og utgangssignlaet fra portkretsen 413 blir 1 og utgangssignalet fra portkretsen 4l4 blir 0. Hvis flere enneen kopi av samme original frembringes, vil den andre kopi være i sorteringsannor-dningen og frembringe et signal COPIE før signalet MMV er enctøret til 0. Derved vil signalet MMV bli forlenget slik at tilstanden som opptrer etter opptreden av det første signal COPIE opprettholdes, dvs. signalet MMV er 0, signalet SM- puls er- 1, signalet SMA er 0 og signalet TP.er 0.

På figse. 20 er antatt at tre kopier av same original er fremstilt. Efter frembringelsen av signalet COPIE for den tredje og siste kopi, endres signalet MMV fra 1 til 0 efter en bestemt tid hvorefter signalet SMA blir 1, signalet SM- puls blir 0 og signalet TP blir 1. Endringen til 0 av signalet SM- puls bevirker at trinnmotoren mates- frem ett trinn eller med andre ord at det neste kopi vil bli overført til det andre opptaksrom. Endring til en av signalet TP bevirker at utgangssignalet Ql fra telleren 401 endres til 1. Da det binære tall i telleren 401 nå er forskjellig fra det trhæré tall i lagrings innretningen 402, blir utgangssignalet fra sammenligningsinnretningen 1. Når derefter den andre original aarhWringes i kopieringsma-skinen som er koplet med sorteringsanordningen og betjeningsknappen betjenes, vil ikke noe endres inntil den føisfce kopi når sorterings-annordningen og frembrigen COPIE. Dette bevirker den samme endring av signalene som for den første original, dvs. signalet MMV blir 1, signalet SMA blir 0, signalet SM- puls blir 1 og signalet TP blir 0.

Efter at den siste kopi av den andre original er av-gitt til sorteringsanordningen blir de ovenfor nevnte signaler innver-tert og som følge derav vil trinnmotoren mates frem ett trinn og i telleren 401 innstilles det binære tall 2. Ved neste original gjentas for-løpet ovenfor idet trinnmotoren mates frem ett trinn og telleren 401

adderer 1. Dette fortsetter på samme måte inntil 15 originaler er kopiert. Når den siste kopi av den femtende original er avlagt i det femtende og siste opptaksrom i den venstre sorteringsboks og etter at signalet MMV er blitt 0, vifl» tallet 15 opptre i telleren 401 hvorved utggngssignalet fra portkretsen 409 blir 0. Bom følge herav vil utgangssignalet fra portkretsen 433 eler signalet BO bli 1 fordi oscillatoren settes i virksomhet.

Oscillatore pulsene OSC overføres til den venstre trinnmotor via portkretsen 413 slik at den venstre kamakkel dreier noen trinn for å frigjøre transportbanen for de etterfølggndde kopier. Da utgangen fra portkretsen 409 er forbundet med en av inngangene i portkretsen 421 i flippflopp kretsen'420, blir utgangssignalet Qll fra denne flippflopp krets 1 eller med andre ord signalet SM blir 1. Da en forsinkelsesinnrenning er innført i forbindelsen mellom utgangen Qll fra flippflopp kretsen 420 og dekoderen 308, blir den høyre trinnmotor energisert efter at den venstre trinnmotor er matet frem enda noen trinn.

På samme tid som signalet 15ST blir 0, blokkeres portkretsen 4l4 slik at oscillator pulsen ikke overføres til telleren 401. Den høyre trinnmotor vil nå begynne å arbeide og vil dreie kamakselen til den høyre sorteringsboks inntil den når dn posisjon hvor den nesge kopi overføres til første opptaksrom i des høyre sorteringsboks, eller såkalt endeposisjon for den høyre kamaksel. Derved frembringes, signalet EINDST slik at utgangssignalet fra portkretsen 435 blir 1, hvilket tilbakestiller telleren 401 og utgangssignalet fra sammenligningsinnrejhningen blir 0 og utgaggasignalet fra portkretsen 409 blir 1 slik at utgangssignalet fra portkretsen 433 blir 0 og oscillatoren blokkerer og portkretsen 4l4 åpnes. Når nå kopier av en sekstende original overføres til sorteringsanordningen, vil driften være den samme som beskrevet ovenfor med hensyn til den første og andfe original. En spesiell situasjon opptrer hvis det fortsetter inntil den niogisyvende original hvilket svarer til den fjortende original i den høyre sorteringsboks.

Efter overføringsav den sfete kopie av den tyvendeorigina. er signalet MMV blitt 0 og telleren 411 har tellet tallet fjorten og signalt SM er lå utgangssignalet fra portkretsen 410 er o slik at portkretsen 411 så vel som portkretsen $12 er blokkert, og som følge derav er det ikke'mulig å frembringe et signaleSM- puls. Alle kopier fra en ytterligere original vil nå bli overført til det siste og femtende opptaksrom i den høyre sorteringsboks.

På fig. 1 er styrekretsen på fig. 19 innstilt for sorteringsmåte B. Det gås også ut. fra den situasjon at sorterinsanord-ningen er fullstendig tilbakestilt, dvs. at kamakselen for den venstre sorteringsboks er i endeposisjon eller med andre ord at den posisjon hvor den neste kopi vi&' bli overført til det første opptaksrom og telleren 401, lagringsinnretningen 402 så vel som telleren 311 er innstilt på det binære tall 0.

På fig. 19 har- signalene de verdier som er angitt på fig 21 i høyre kolonne "NA RESET". Hvorledes denne situasjon oppnås skal beskrives nærmere nedenfor.

Ved betjendng av betjeningsknappen vil signalet PRT frembringes fordi sorteringsmåten B er valgt. Som føTgederav vil utgangen Q12 fra flippflopp kretsen 423 bli 0 og utgangen fra portkretsen 432 blir også 0 fordi lagringsinnretningen er innstilt p|^det binære tall 0 og derfor er dens fire utgangssignaler 1. Utgangssignalet Q13 blir ikke 0. fordi utgangssigaalet fra sammenligningsinnetningen er 0 på dette tidspunkt. Da signalet NS blir""-0 blir også signalet RST o slik at signalet BO blir 1 og oscillatoren starter. Som følge herav vil den venstre trinnmotxbr startes. Men signalene SM- puls overføres ikke til telleren 401, fordi portkretsen 4l4 er blokkert fordi signalet Q12 er 0..Så snart den venstre kamaksel har nådd endeposisjonen frembringes signalet EINDST slik at flippflopp kretsen 429 tilbakestilles, og derefter blir sigralet RST 1 igjen og oscillatoren stopper og flippflopp kretsen 423 tilbakestilles slik at signalet Q12 blir 1 og åpner portkretsen 4l4. Dette skjer alt sammen innenfor den tid som er nødvendig for å fremstille den første kopi, slik at noe signale. COPIE ennå ikke er frembragt. Derefter vil den første kopi bli over-ført til det første opptaksrom og ett signaleSopie frembringes og da sorteringsmåten B ejjt?valgt, blir sdgnalet SMB 0 mens signalet SM- puls blir 1 og signalet TP blir 0. Så snart den første kopi er fullstendig anbragt i opptaksrommet inverteres de nevnte signaler slik at trinnmotoren mater frem ett trinn og telleren 401 innstilles på den binære

verdi 1.

Den neste kopi transporteres fcil det andre opptaksrom. Da telleren 401 er innstilt på tallet 1 er tallet i telleren 401 forskjellig fra talet i lagringsinnretningen 402 slik at signalet VGL blir 1. Ved transportennav den andre kopi til det. andre Icopptaksrom gjentas forløpet og telleren viser 2 og signalet VGL forblir uendret. Dette gjentas inntil den femtende kppi hvis så mange kopier skal fremstilles, hvorefter telleren innstin.es på det binære tall femten slik at siganlet 15ST blir 0 og signalet BO blir 1 og oscillatoren starter. Samtidig som oscillatoren starter blokkeres portkretsen 4l4 fordi signalet 15ST er blitt 0 og sigralet SM blir 1 fordi inngangssignalet 421b i flippflopp kretsen 420 båir 1. Da signalet SM overføres med forsinkelse v i di omformeren 308 vil de første oscillator pulser over-føres til trinnmotoren for den venstre kamaksel slik at denne fremdel-es vichlmates frem noen trinn og stoppe i uvirksom posisjon idet øyeblikk den høyre trinnmotor er■energiseres, fordi signalet SM er blitt 1 og motoren dreies ett antall trinn inntil den høyre kamaksel har nådddendeposisjonen. Ved nådd endeposisjon frembringes signalet EINDST slik at utgangssignalet fra portkretsen 435 blir 1 og telleren 401 blir tilbakestilt. Derefter blir signalet 15ST i gjen 1 og oscillatoren stopper. Den sekstende kopi vil nå bli overført til det første opptaksrom i denhøyre sorteringsboks. Etter at den tyvende kopi er overført til det tyvende opptaksrom, hvis så mange kopier skal fremstiles, når telleren 401 tallet 14 og fordi den hø^re trinnmotor er energisert er signalet SM 1 slik at signalet 14ST blir 0 og blokkerer portkretsene 411 og 412. Den tredevte kopi blir ikke desto mindre overført til det tredevte opptaksrom, men den høyre kamaksel kan ikke dréåes ytterligere fordi signalet SMB alltid forblir 1. Alle de etterfølgende kopier vil bli overført til oet tredevte opptaksrom.

Når en ny original anbringes i kopieringsapparatet og betjeningsknappen betjenes må det antas at de syv kopier av den første original er fremstilt,•opptrer den situasjon som foreligger på fig. 21 nemlig "kopier 2.original". Ved betjening av betjeningsknappen fremstilles signalet PRT igjen slik at signalet SM blir 0, signalet Q12 blir p og portkretsen 414 blokkeres, signalet Q13 blir 0 fordi signalet VGL er 1 og signalet RST blir 0 fordi signalet NS er blitt 0.

Signalet BO blir 1 og oscillatoren startes. Pulsene fra oscillatoren overføres til den venstre trinnmotor men ikke til telleren 401. Samtidig blir telleren 401 tilbakestilt via portkretsen 435 av signalet PRT, men endringen av signalet RST til 0 forårsaker at utgangssignalene fra lagringsinnretningen anvendes som utgangssignaler for telleren 401, dvs. at lagringsinnretningen tilbakestiltes.

En venstre kamaksel fortsetter å dreie inntil den når endeposisjonen og frembringer signalet EINDST, slik at signalet RST . via flippflopp kretsen 429 blir 1 igjen og signalet Q12 via flippfloppkretsen .423 også blir 1, slik at pojEtkretsen 4l4 åpnes. Samtidig vil signalet EINDST frembringe signalene PRT og RST til portkretsen 435.

Nå er. sorteringsanordmingen igjen i den situasjon hvor den neste kopi vil bli overføfct til det første opptaksrom i den venstre sorteringsboks. Det. gølfeende forløp er da identisk med det som er beskrevet for sortering av kopier av den første original.

Fig. 22 viser styreinnretning på fig. 19 i tilfelle av sorteringsmåten B og av syv kopier er fremstilt av et bestemt antall originaler og er sortert i samsvar med sorteringsmåten B, hvorefter endringsknappen betjenes for å fremstille fem kappier av et neste sett originaler og sorterer disse i henhold til ysjsobteningsmåten B. Ved tetjening av endringsknappen frembringes signalet DOORSRT slik at signalet RGH blir 1 og lagringsinnretningen 402 registrerer situasjonen i telleren 401 og signalet VGL blir 0. Signalene har da de verdier som er vist til venstre på fig. 22 under "kopier første original".

Når betjeningsknappen på kopieringsapparatet betjenes frembringes signalet PRT slik at signalet RTL blir 1, signalet Q12 blir 0 og signalet Q13 blir 0 fordi utgangssignalet fra sammenligningsinnretningen er 1. Da lagringsinnretningenn402 ikke er tilbakestilt blir signalet NS ikke 0. Da signalet- Q12 blir 0 blékkereesportkretsen 414 mens oscillatoren starter fordi utgangssignalet Q13 er 0 og pulsene fra oscillatoren overføres til den venstre trinnmotor men ikke til telleren 401.

Den venstre kamaksel fortsetter å 'dreie inntil den når endeposisjonen og i oetøyeblikk frembringes signalet EINDST 'mens utgangssignalet Q12 blir 1 igjen og portkretsen 4l4 åpnes. Oscillatoren fortsetter og dens pulser overføres nå til trinnmotoren så vel som til telleren 401.

Så snart telleren 401 når det tall som svarer til tallet i lagringsinnretningen 402, blir signalet VGL 0 slik at signalet Q13 blir 1 igjen og oscillatoren stppper. Da lagringsinnretningen er innstillet til taltet syv som nevnt ovenfor, vil telleren også nå tallet syv og trinnmotoren dreies inntil den posisjon i hvilken den neste kopi vil bli overført til det åttende opptaksrom. Det skal bemerkes at alt dette sfe&er før den første kopi har forlatt kopieringsapparatet. Når den første kopi er transportert til det åttende opptaksrom er forløpet identisk med det som er beskrevet under henvisning til fig.

21 med den forskjell at telleren starter tellingen fra syM og ikke

ffa 0. Når den andre original er anbragt i kopieringsapparatet forblir forløpet tilnærmet identisk med det som er beskrevet under henvisning til fig. 21 med den forskjell at trinnmotoren dreier inntil den posisjon hvor kopien er overført til det åttende opptaksrom.

Her fortsetter altså sorteringen», efter at f. eks. syv kopier er fremstilt av det første sett originaler. I tilfelle at flere enn femten kopier er femstilt av det første sett originaler blir forløpet noe forskjellig fordi ved fortsatt sorteringsblir signalet SM 1 og hvis nå signatet DOORSRT frembringes vil utgangssignalet fra portkretsen 419 bli 0 slik at signalet Q10 også blir 0 og signalet Qll forbli? 1 uavhengig av hva utgangssignalene 422b og 422c fra flippflopp kretsen 420 er.

Et spesielt tilfelle opptre^rogså når fenien kopier er fremstilt av den første original og sorteringsmåten B ervalgt pg den andre original anbringes i kopieringsapparatet. I dette tilfelle er forløpet som forklart, under henvisnigg til fig. 19 og skjematisk vist på fig. 23a. Da femten kopier er fremstilt av den første originaleer signalet SM blitt 1 og telteren har tilbakestilt (se fig. 21 for den femtende kopi). Når nå betjeningsknappen betjenes blir signalet Q12 0 slik at portkretsen 4l4 blokkeres, signalet NS blir 0 slik at signalet RST blir 0 og signalet SM blir 0. Den venstre trinnmotor. blir

så energisert igjen og fordi denvenstre kamaksel er stoppet i en ubestemt stilling, startes oscillatoren og den venstre kamaksel dreies inntil endeposisjonen er hådd. På denne måte nås den samme situasjon som beskrevet under henvisning til fig. 21 under "kopier 2. original".

Bfter at den første og andre kopi er avlevert er forløpet ikke på noen måte forskjellig fra forløpet som er beskrevet under henvisning til

fig. 21.

På fig. 23b og 23c er vist et tilfelte at sorteringsann-ordningan er tilbakestilt, idet fig. 23b viser tilfelle tøor de syv første opptaksrom er anvendt og fig. 23c det tilfellerhvor de første 21 opptaksrom er anvendt.

Det er her uvesentlig om disse situasjoner oppnås vdd sorteringsmåten A elter B.

I tilfelle de sysr første oppptaksrom er anvendt vil signalene ha verdier som vist på fig. 23b. Ved betjening av tilbake-stillingsknappen startes fremstillingen av signalet DOORSRT. Derved blir utgangssignalet fra portkretsen 434 1 mens signalet DOORSRT ikke påvirker utgangssignalet fra portkretsen 419 fordi signalet SM er 0. Ved at utgangssignalet fra portkretsen 434 blir 1, overføres verdien i lagringsinnretningen 402 til telleren 401. Derefter frembringes signalet RESET slik at utgangssignalet fra flippflopp kretsen 429 blir 0, dvs. utgangssignalet fra portkretsen 434 forblir 1 og utgangs signalet fra portkretsen 435 blir 1 slik at telleren 401 tilbakestille og lagringsinnretningen 402 lagrer tilstanden i telleren.

Samtidig blir utgangssignalet fra portkretsen 433 1 slik at oscillatoren starter og pulsene overføres til den venstre trinnmotor via portkretsen 413 og til telleren 401 via portkretsene 4l4 og 415, idet telleren forblir uvirksom. Den venstre trinnmotor fortsetter å dreie inntil Kamakselen nål? endestillingen. I det øyeblikk tilbakestilles flippflopp kretsen 429 slik at signalet RST blir 1 igjen og gjør utgangssignalene fra pofctkretsene 434, 435 og 433

o igjen og stopper oscillatoren. Meå samtidig tilbakestilling av telleren og lagringsinnretningen, blir'utgangssfenalet fra sammenlig-■ningsinnretningen'igjen 0.

I tilfelle hvor en og tyve chpptaksrom er anvendt, . som vist på fig. 23c er forløpet prinsipielt identisk med den forskjell at utgangssignalet fra flippflopp kretsen 429 endres til 0 og tilbakestiller flippflopp kretsen 416 ved at signalet SM blir 0.

Så snart signalet RESET er frembragt, dvs. før oscillatoren har startet, energiseres den venstre trinnmotor igjen. Fra det foregående er det klaat at alltid den situasjonen oppnås som repneenterer startposisjonen på fig. 20.

I tilfellesav enogtøyve opptaksrom frembringes til og begynne med signalet DOOBSRT som allerede nevnt. Da på dette tidspunkt signalet SM er 1 og denhøyre trinnmotor derfor er energisert, vil utgangssignalet fra portkretsen 419 bli 0 og også utgangssigralet fra flippflopp kretsen 4l6 bli 0. Når så signalet RESET frembringes, blir utgangssignalet fra flippflopp kretsen 4l6 1 igjen. På dette tidspunkt kan flippflopp kretsen 420 tilbakestilles igjen dvs. signalet SM kan bli 0.

Det er klart at oppfinneren ikke er begrenset til den beskrevne utførélseseksempel men afHainge-modifikasjoner kan foretas uten å komme ut over oppfinnelsens ramme. Således kan opptaksrommene være utformet på en annen måte så vel som vendemekanmsmen 260. Videre er det mulig å kople flere sorteringsanordninger fæeks. ved også å anordne det nederste opptaksrom i den høyre sorteringsboks' på bevegelig måte og ved anordning av en transportmekanisme under denne og til denne mekanisme kan det igjen anordnes en sorteringsanordning av samme type.

Videre er det ikke nødvendig at opptaksrommene er anordnet horisontalt. Særlig kan opptaksrommene anordnes i en vinkel forhold til horisontalplanet slik at avskraperene og transportinnretningen for arkene befinner seg nær det øvre punkt. Også andre anordn-inger er mulig innenfor oppfinnelsens ramme.

Videre er cetmulig å modifisere signalgeneratorene faseks. generatoren for signalet EINDST. Ved en arnen utførelse av denne gene-rator kan det på hver kam være anordnet en reflekterende flate i stedet for det ovenfor ne<y>nte•utsparing og en lyskilde og en fototransistor

■kan anbringes overfor kamakselen slik at hver gang kamakselen nåi?sitt endeposisjon vil lys fra lyskilden reflektere på fototransistoren som da blir ledende. Dette signal kan fæeka;.. ved hjelp av en Schmitt-trigger modifiseres til et signal EINDST.

I tillegg hertil skal bemerkes på fig. 15 er signalet SM som inngangssignaletil portkretsen 361 ikke nødvendig fordi det er alltid bare en kamaksel kam, dreies, slik at hvis signalet EINDST frembringer må dette signal frembringes ved hjelp av den lamaksel som i øyeblikket er i drift.

En modifisert utførelse kan signalet DOORSRT og RESET frembringes ved hjelp av to forskjellige brytere og ikke ved hjslp av en bryter som beskrevet under henvbning til fig.- 14.

Videre er det mulig å forbinde en av/på - bryter i sorteringsanordningen med en krets slik at et signal RESET frembringes hver gang anordningen koples inn. Dette kan være den eneste måte for ti-lbakestilling av anordningen.

Sluttelig er det også mulig å anordne eneéåSrer flere utvendige brytere som når de betjener kan bringe anordningen til å hoppe over et opptaksrom, f.eks. aktivere trinnmotoren til å hoppe over et trinn. En slik krets kan være identisk med den krets som inneholder elementene 32]., 323, og 325 på fig. 13, idet f otomotstanden 291 erstat-tes med en bryter.

Utgangssignalet fra portkretsen 325 kane ..betegnes som et sfenal STAP som kan anvendes som et fjerde inngangssgnal på portkretsen 431 på fig. 19.

Claims

1. Anordning for assortert samling avark, omfattende et antall opptaksrom for ark, en transportinnretning for transport av ark •som skal samles langs ei bane langs hvilken opptaksrommene er anordnet og styreorgager som selektivt bringes inn i arkenes bevegelsesbane for å transportere et ark til det tilhørende opptaksrom, kaaakteri-sert.ved at hvert opptaksrom er forsynt med et styreorgan som danner en enhet med dette, slik at hvert opptaksrom kan beveges mellom to stillinger, enfførste stilling i hvilken styreorganet rager ut i arkenes bevegelsesbane, eg en andre stilling i hvilken styreorganet befinner seg utenfor arkenes bevegelsesbane.

2. Anordning ifølge krav 1, karakterisert ved at når et opptaksrom befinner seg i den første stilling blir arket avlagt i det foregående opptaksrom sett i arkets bevegelsesbane.

3. Anordning ifølge krav 1, karakterisert ved at når et opptaksrom befinner seg i den første stilling, avlegges arket i dette opptaksrom. •

4. Anordning ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at den andre stilling afr opptaksrommet er den eneste stabile stilling i området av opptaksrommets bevegelse.

5. Anordning ifølge krav 4, k.aaakterisert ved at hvert opptaksrom er forsynt med hjal som ruller på et plan som danner en enhet med et tilgrensende opptaksrom.

6. Anordning ifølge krav 4, kar gkktt e r i s e r t ved at hvert opptaksrom er forbundet méd en samme ved hjelp av ledd av hvilket den ene del er hengselforbundet med opptaksrommet og den andre del av hengselforbundet mdd rammen.

7. Anordning ifølge et av de foregående krav, hvor opptaksrommene er anordnet tilnærmet horisontalt, karakterisert ved at transportinnretningen har form av en endeløs bane med en stigende del og.en falende cel, og at opptaksrommene er anordnet i to grup per i fetøilke opptaksrommene ligger i det minste delvis over hverandre, og den ene gruppe er anordnet langs den stigende del av banen og den andre gruppe ver anordnet langs den fallende del av banen.

'8. Anordning ifølge krav 7, karakterisert ve d at transportbanen består av en vertikalt stigande del, en hovedsakelig horisontal del, en vertikalt fallende del og en hovedsakelig horisontal returdel.

9. Anordning ifølge krav 7 eller 8, karakte rii s-e r t ved at transportbanen omfatter en sugekasse i hvilken det opprettholdes et undertrykk og et antall innbyrdes parallelle endeløse bånd som beveger seg rundt sugekassen, slik at i det minste i de deler av kanen hvo-flr opptaksrommene er anordnet og i mellomrommet. mellom endeveggenéei sugekasaen, er anordnet åpninger.

10. Anadning ifølge krav 7-9j karakterisert ved at transportbanen i høyde med overgangen fra den stigende del til den fallende del har en arkvendeinnretning.

11. Anordning ifølge krav 10, karakterisert ved at transportbanen mellom overgangsdelen og den fallende cfel har en skarp bøy hvor et styreorgan er anordnet i forlengelse av overgangsdelen, hviHet styreorgang er skrått i forhold til horisontalplanet, og at i høyde med den skaifcpe bøy utøves ingen sugekraft på det ferans-porter&ée ark.

12. Anordning ifølge et av de foregående krav, hvor arkene mates inn i tur og orden '.på transportbanen og to efterhverandre følgende ark tilhører samme gruppe hvis en forhåndsbestemt kort tid. forløper mellom innføringen av arkene i banen, og to ef terhvarandre følgende ark tilhører forskjellige grupper og danner det siste resp. første ark i vedkommende grupper 'iSgSfis. en lengere tid enn den nevnte forutbestemte tid forløper mellom innføringen av arkene i banen, karkteri-sert ved en velgeinnretning for valg mellom to sorteringsmåfeer, en første hvor alle ark av samme gruppe transporteres til samme opptaksrom og hver gruppe ark transporteres til hvert sitt opptaksrom, og en an'å¥e .hvor hvert n-te ark i hver gruppe transporteres til hvert n-te opptaksrom, idet endringsfra ett opptaksrom til det neste ved den før-ste måtebevirkes av en lengre tid emllom siste ark i én gruppe og det første ark i neste gruppe.

13» Anordning ifølge krav 12, karakterisert ved at styreorganene styres av en trinnmotor som ved hvert trinn bringer ett styreorgan til uvirksom stilling og neste styreorgan til virksom stilling, at det er anordnet en første signalgenerator som er styrt av en bryter for valg av sorteringsmåte og som har to utganger, av hvilke den første leverer et signaå hvis den første sorteringsmåte er valgt, og den andre leverer et signal hvis den andre sorteringsmåte er valgt, at det er anordnet en andre sgnalgenerator hvis utgang leverer en signalpuls hver gang et ark transporteres til et av opptaksrommene, afcfe det er anordnet en tredje sgnalgenerator som er forbundet med den første utgang fra den første signalgenerator og med utgangen ffa den andre signalgenerator og hvis utgang leverer en signalpuls hver gang den andre signalgenerator leverer enssignalpuls og hvis intet signal leveres av den føa?ste utgang fra den første signalgenerator, hviHet signalpuls har lengre varighet enn. den tid som forløper mellom innføringen av to efterhverandre følgende ark i samme gruppe, men kortere enn tiden som forløper mellom innføringen av det siste ark i én gruppe og det. første ark i den meste gruppen, at det er anordnet en fjerde signalgenerator som er foybundet med den andre utgang fra den første signalgenerator og med utgangen fra den andre signalgenerator, og hvis utgang leverer en signalpuls hver gang et signal leveres av den andfe utgang fra den første signalgenerator og en signalpuls leveres av utgangen fra den andre signalgenerator, at det er anordnet en femte signalgenerator som er forbundet med den første utgang fra den første signalgenerator og red utgangen fra den tedje signalgenerator, og Jaivis utgang leverer en signalpuls, hvis et signal leveres fra den første utgang fra den første signalgenerator og en signalpuls leveres av utgangen fra den tredje signalgenerator, cg at utgangen fra den tredje signalgenerator er forbundet med trinnmotoren på sådan måte at denne mates frem ett trinn for hver signalpuls fra én av de to utganger.

14. Anordning ifølge krav 13, karakterisert ved en teller hvis énngang er forbundet med utgangen fra den fjerde og femte signalgenerator og teller signalpulsene i enaav disse utganger, hvilken tellers ut gange ser le verer signaler hvis forskjellige kombi-nasjoner representerer tall som er lik rekkenummeret til det opptaksrom som mottok oet siste ark.

15. Anordning ifølge krav 14, karakterisert ved at et antall utganger fra telleren er forbundet med en sjette signalgerarator hvis utgagg leverer et signal hvis kombinasjonen av signaler fra tellerens utganger svarer til det tall som er lik rekkenum-m? et for dét siste opptaksrom minus en, og at den sjette signalgenerators utganger forbundet med fjerde og femte signalgenerator som blokkeres hvis det leveres et signal fra den sjette signalgenerators utgang.

16\ . Anordriing ifølge krav 14 eller 15, karakterisert ved at telleren er en ringfeller.

17. Anordning ifølge et av kravene 14-16, k a r a k t e ri-isert ved at det er anordnet en syvende signalgenerator som er forbundet med en tUbakestillingsretning for tilbakebestilling av an ordningen til utgangsstilling, og hvis utgang leverer en signalpuls ved start av tilbakestillingsinnretningen, at det er anordnet en åttende sjgnalgenérator hvis utgaøg leverer en signalpuls på det tidspunkt da styreorganet som tilhører det første opptaksrom bringes inn i transportbanen for arkene, og at det er anordnet en niende signalgenerator som er forbundet med en a <y> utgangene fra den første signalgenerator, og teris utgang leverer en signalpuls hvis signalene som svarer til den andre sorteringsmåte frembringes av den føste signalgenerator og en signalpuls leveres som indikerer at en ny gruppe ark vill bli ført inn i anordningen, idet utgangene fra disae signalgeneratorer er forbundet med tellerens tilbakestillingsinngangis$;ik at den tilbakestilles til null hvis en av utgangene leverer en signalpuls.

18. Anordning ifølge krav 17, kar alk terisert ved at' signalpulsen som indikerer at en ny gruppe ark vil bli inn-ført, leveres ve*d betjening av en startbryter i et kopieringsapparat som samvirker med anordningen.

19. Anordning ifølge krav 17, kar akktt e r i s' e r t vee d at signalpulsen som indikerer at en ny gruppe ark vil bli inn-ført, leveres-sefter forløpet av en tid som er lengre enn den tid som forløper mellom innføringen av to efterhverandre følgende ark i samme gruppe.

20. Anordning ifølge et av kravene 17-19, karakterisert ved at' det er anordnet en tiende og én ellevte signalgenerator med hver to innganger og hvis utgang leverer et signal hvis et signal eller en signalpuls opptrer på den første inngang, hvilket utgangsssignallopprettholdes inntil et signal eller en signalpuls opp-trerrpå den andre inngang, at den første innga^ g-i" den tiende signal generator er forbundet med utgangen fra den niende signalgenerator, at den første inng&ig; i cen ellevte signalgeneratoii? er forbundet med utgangen fra den syvende signalgenerator, at den andre sinngang i den tiende og ellevte signalgenerator er forbundet med utgangen fra den åttende signalgenerator, og at den oscillator har en styreinngang og en utgang som leverer et første konstant signal hvs dens inngang ikke mottar styresignal, og frembringer signalpulser så lenge styreinngang-en mofeter et styresiganl, hvilket styreinngang er forbundet med utgangen fra den tiende og ellevte signalgenerator og oscillatorens utgang er forbundet med trinnmotoren og iraa^/tellerens inngang.

21. Anordning ifølge krav 20, karakterisert ved at utgangen fra den fjerde og femte signalgenerator og fra oscil latoren er forbundet med tellerens inngang via et koplingselement med en stjrejrnngang, hvilket koplingselement overfører signalpulsen som leveres av signalgeneratoreså lenge intet signal mottas av sig-nalinnangen som er forbundet med utgangen fra den tiende signalgenerator.

22. Anordning ifølge et av kravene 12-21, hvor opptaksrommene ef delt i en første og en andre gruppe, og Mfor styreorganene som tilhører den første gruppe er styrt av en første trinnmotor, og styreorganene som tilhører den andre gruppe er styrt av en andre trinnmotor, karakterisert vedatdeto trinnmotorer er forbundet med utgangen fra den fjerde og femte siganglgerierator og med oscillatoren via en velger som styres av en signalgenerator som indikerer hvilken gruppe opptaksrom som anvendes.

23. Anordning ifølge krav 22, kara kttee r i s e r t ved at det er anordnet en tolvte signalgenerator som er forbundet med tellerens utgagger og n~'vis utgang leverer et signal hvis kombi- nasjomen av signalene fra tellerens utganger svarer til et tall som er lik rekkenummeret i den første gruppe, at det er anordnet en tellende signalgenerator red to inngaggetrhvis utgang leverer et signal hvis den første inngang mottar et signal eller en signalpuls, hvilket signal leveres inntil et signal eller en signalpuls opptrer på den andre inngang som er forbundet med utgangen fra den ellevte og den niende signalgenerator, og den første inngang er forbundet med utgangen fra den trettende signalgenerator, og at utgaggen ff a den trettende signalgenerator er forbundet med oscillatorens styreinngang, med kopli-ngselementets styreinngang og måd velgeren for trmnnmotorene, idet trinnmotoren for den første gruppe opptaksrom energiseres når inte.tt signal leveres og trinnmotorenefor den andre gruppe opptaksrom energiseres hvis et signal leveres.

24. Anordning ifølge krav 23, hvor hver trinnmotor er forsynt med et antall energiseringsviklinger som raå energiseres efter hverandre i riktig rekkefølge for å dreie motoren i efterhverandre følgende trinn, karakterisert ved at viklingene i den første trinnmotor er forbundet med en første gruppe utganger i velgeren, og viklingene i den andfe trinnmotor er forbundet med en andre 'gruppe utganger fra velgeren, at utgangene fra dån trettende signalgenerator er forbundet med en første inngang i velgeren slik at encågnalpuls bare kan leveres fra en av utgangene av den første gruppen hvis intet signal mottas i den første inngang, og en signalpuls kan bare leveres fra en av utgangene i den andre gruppe hvis et signal mottas i den første inngang, at utgangene fra den fjerde signalgene rator, fra den femte signalgenerator og fra oscillatoren er forbundet med inngangen i en andre binær teller og med en andre inngagg i velg- - eren, slik at en signalpuls bare^kan leveres en av velgerens utganger .huia is et signal moltas i den andre.inngang, cg at utgangene fra den andre biniære teller er ff?dr'bundet med velgerens respektive innganger:§. og signalene fra den andre teller omformes til en sdgialpuls som til-føres en av viklingene i en av trimnmotorene avhengig av signalene som mottas i daa første og andre inngang i velgeren.

2'5. Anordning ifølge krav 24, karakterisert ved at utgangene fra dari fjerde og femte signalgenerator og fra oscillatoren er. forbundet med velgeren via et signalpulsforlengelses-éLement.

26. Anordning ifølge' krav 24 eller 25, hvor hver trinnmotor er forsynt med fire viklinger, karakterisert ved at velgeren er utformet som binær-til-desLmalomformer tilvis desimal-utgagger er forbundet med viklingene til fra talet null til og med syv. ■

27. Anordning ifølge krav 12, kar akktt e r i s e r t ved en tilbakestillingsinnretning omtattende en kkpplingsinnretning ved hjelp av hvilken anordningen kan tilbakestilles til utgangsstilling hvorved det første opptaksrom som enda ikke er anvendt, er det første opptaksrom i den ef ter f ølgende sorteringsoperas j on.

28. Anordning ifølge krav 27 og et av kravene 13-21, karakterisert " ved at det er anrodnet en fjortende signalgenerator som er forbundet med kopjhingsinnretningen og som ved betjening av denne leverer en signalpuls, at det er anordnet en la- . gringsinnretning som er forbundet med utgangene fra den første teller og som har en tilbakestillingsinngangeog lager signalkombinasjonen fra telleren hvis et signal tilføres tilbakestil]jh gsinngangen som er forbundet med den syvende og fjortende signalgenerator, at det er anordnet eriisammanligningsinnretning som er forbundet med utgangene fra den første teller og fra lagrings innretningen, og feis utgang leverer et signal så lenge signalkombinasjonen i tellerens utganger svarer til signalkombinasjonen i lagringsinnretningens utganger, aog"at det er anordnet en femtende signalgenerator som er forbundet med sammen-lignings innretningens utgang og med utgangen fra den niende signalgenerator, idet det i utgangen fra den femtende signalgenerator leveres eb signal hivis utgangen fra sammenligningsinnretningen leverer et signal som opphører hvis utgangen fra den niende signalgenerator leverer en signalpuls, og utgangen fra den femtende signalgenerator er forbundet med oscillatorens inngang.

29. Anordning ifølge krav 28, karakterisert ved at cet er anordnet en sekstende signalgenerator som er forbundet med lagringsinnretningens innganger og med utgangen fra den niende signalgenerator, og hvis utgang leverer en signalpuls hvis kombinasjonen av utgangssignalene fra lagringsinnetningen svarer til tallet null, og utgangen fra den niende signalgenerator leverer en signalpuls, cg at utgangen fra den sekstende signalgenerator er forbundet med den første utgang fra den ellevte signalgenerator.

30. Anordning ifølge et av kravene 22-29, karakterisert ved at det er anordnet et syttende signalgenerator med to innganger, hvis utgang leverer et signal hvis et signal eller en signalpuls er eller har vært tilført denfførste inngang, hvilket signal opprettholdes inntil et signal eller en signalpuls tilføres den andre inngang, hvilen første inngang er forbundet med utgangen fra den syvende signalgenerator cg den andre inngang er forbundet med en signal-gena° ator som kombinerer signalene fra dem taettende og fjortende signalgenerator og leverer en signalpuls hivis begge signalgeneratorer leverer et signal eller en signalpuls.